Presidenten [17:05:08 ]: Etter ynske
frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Helge André Njåstad (FrP) [17:05:31 ] (leiar i komiteen og
ordførar for saka): Denne saka starta med at Sivilombodet, som er
Stortingets eige organ, sendte eit skriv til Stortinget der ein
ønskte å gjera merksam på at dette organet, som er valt av Stortinget
og ikkje er underlagt regjeringa, ikkje har den same formuleringa
i lovverket som underliggjande etatar har, og ein ønskte å bringa
dette i samsvar med det som Sivilombodet i brevet ønskjer å ha òg
for seg. Saka vart vurdert av Harberg-utvalet, og det har vore ei
grundig behandling. Så kom brevet til Stortinget, og det vart sendt
til komiteen vår, som igjen har lagt det fram for kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Den innstillinga som ligg føre her, omfattar
først ein historikk om før ein la det fram for kontroll- og konstitusjonskomiteen,
som kom med tilbakemeldingar som var samrøystes, og så har justiskomiteen
følgt opp i etterkant med ei rekkje forslag. Eg som ordførar for
saka må ta sjølvkritikk på at me frå Framstegspartiets side ikkje
har gått inn i det som er innstillinga. Det står formulert «komiteen»,
men det står at det berre er nokre parti som står bak, og det er
ein feil frå vår side at ikkje me står bak tilrådinga. Me støttar
sjølvsagt at ein får eit lovforslag.
Det som er ueinigheitspunkta, er om Stortinget
skal fremja lova direkte – nokon vil sikkert gjera greie for kvifor
ein føreslår det – eller om ein skal be regjeringa om å fremja ho
på ein vanleg måte, med høyring. Det er mogleg å kunna argumentera
for begge delar, all den tid dette er eit organ som er underlagt
Stortinget. Det er ikkje noko som er meir rett enn noko anna, men
me landar på at me støttar regjeringspartia i å be regjeringa om
å fremja lovforslaget og ha det på høyring, og å senda den lovendringa
tilbake til Stortinget som lovgjevar – meir enn at me tek dette
direkte, som eit mindretal sikkert vil gjera greie for at dei ønskjer
å gjera.
Med det vil Framstegspartiet òg røysta for
innstillinga.
Hadia Tajik (A) [17:08:06 ] : Dette er ei sak som har ei ganske
grundig forhistorie. Eg opplever at det ikkje er noko ueinigheit
mellom partia i substansen, men at ueinigheita berre handlar om
ein skal fatta lovendringar direkte i Stortinget. Det har sjølvsagt
Stortinget anledning til å kunna gjera, og det har òg vore gjort
i nokre samanhengar, men hovudregelen er at eit forslag til lovendringar
vert utgreidd, det vert høyrt, og det vert lagt fram for Stortinget
av regjeringa. Òg i denne saka vil det kunna vera ein nyttig sikkerheitsventil
for å kunna unngå utilsikta konsekvensar.
I brevet frå statsråden til justiskomiteen
er det f.eks. problematisert at lovutkastet i forslaget legg opp
til at det vert gjeve ei føresegn i sivilombodslova, men at det
å regulera bevistilgangen for domstolane gjennom ein regel om rekkjevidda
til teieplikta ikkje harmonerer godt med prosesslovenes system.
I denne saka er dette eit eksempel på noko som det er verdt å sjå
nærare på før ein tek ei endeleg avgjerd.
Eg vil understreka at Arbeidarpartiet ser gode grunnar
til å følgje opp intensjonen i Sivilombodets anbefalingar, og me
ser fram til eit forslag om dette frå regjeringa på eit seinare
tidspunkt.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [17:09:35 ] : Tvisteloven og straffeprosessloven
inneholder regler om bevisførsel og om forhold som er underlagt
lovbestemt taushetsplikt for offentlige tjenestepersoner. Det er
det temaet denne saken handler om. Det har vært en lengre prosess
siden 2018, da Sivilombudet oversendte Stortinget en arbeidsgrupperapport
med forslag om en revidering av den daværende sivilombudsmannsloven.
I rapporten ble det bl.a. foreslått en bestemmelse som innebar en
tilpasning til bestemmelsene i tvisteloven og straffeprosessloven.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen forela arbeidsgrupperapporten
for Statsministerens kontor, som overlot oppfølgingen til Justis-
og beredskapsdepartementet. I sitt svar av 17. desember 2018 opplyste
departementet at de ikke hadde materielle innvendinger mot ovennevnte
forslag. Departementet mente imidlertid at reglene om bevisforbud
av pedagogiske grunner burde inntas i prosessloven.
Harberg-utvalget gikk i Dokument 21 for 2020–2021
inn for å gi tilpasningsregler som passer for Sivilombudet. Sivilombudets
eget syn på forslaget som nå ligger klart, er at det er godt utredet,
og at det ikke er grunnlag for en ny omstendelig prosess i departementet.
Derfor har det vært viktig for SV i denne saken å vise til at når
det gjelder organer underlagt Stortinget som regulerer Sivilombudet
eller Stortingets andre eksterne organer, er det vanlig at de blir
initiert og utredet av Stortinget selv eller av det aktuelle organet.
Når det gjelder forslaget til lovendringer
som Sivilombudet har fremmet med spesialmerknader, har de – som
det framkommer av brevet til Sivilombudet – fått bistand fra professor
emeritus Inge Lorange Backer. Forslagene har tatt utgangspunkt i
Harberg-utvalgets konklusjon om at tilpasningsreglene bør vedtas
gjennom endringer i tvisteloven og straffeprosessloven. For begge lovers
vedkommende er det foreslått at tilpasningsreglene innarbeides gjennom
egne paragrafer.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har merket
seg at statsråden ikke har noen bestemt formening om det er mest
hensiktsmessig at lovendringene fremmes med grunnlag i forslag fra
Stortingets medlemmer, eller om forslaget fremmes av regjeringen.
Derfor har SV og Venstre vist til at justiskomiteen har forelagt
brevet til Justis- og beredskapsdepartementet for vurdering av substans og
lovteknisk utforming, og at Justis- og beredskapsdepartementet ikke
har noen materielle innvendinger mot forslaget og mener det primært
bør inntas i prosessloven.
Dette forslaget er nå fremmet. Det er mulig
for Stortinget å vedta dette og dermed løse opp i et lovarbeid som
har pågått siden 2018. Jeg ser at stortingsflertallet ønsker at
det enda en gang skal innom departementet. Det mener SV ikke er
nødvendig, men ser i hvert fall fram til at dette kommer på plass
når stortingsflertallet er klar for det. Jeg tar med dette opp SVs
forslag i saken.
Presidenten [17:12:39 ]: Representanten
Andreas Sjalg Unneland har teke opp dei forslaga han refererte til.
Sveinung Stensland (H) [17:12:55 ] : Jeg skal ikke gå så mye
inn i sakens faktum, det har vært godt redegjort for allerede.
I komitébehandlingen var det en del frem og
tilbake om hva som var lurest å gjøre her. Vi var vel på det sporet flertallet
er, det som står bak tilrådningen, nemlig at det er naturlig at
et lovforslag blir fremmet av regjeringen og ikke direkte i Stortinget
i en sånn type sak. Det er normalt den beste måten å lage en lov
på.
Ved en inkurie – får vi si, når man har glemt
noe – gikk vi ikke inn for tilrådingen i innstillingen, men jeg
vil gjerne varsle at vi ønsker å stemme for innstillingen i denne
saken når den kommer til votering, med samme begrunnelse som Fremskrittspartiet
og de andre.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [17:13:52 ] : I mars 2023 sendte
Sivilombudet et brev til presidentskapet med en oppfordring om å
følge opp Harberg-utvalgets forslag om å gi tilpasningsregler som
passer for Sivilombudet for bevisførsel om forhold som er underlagt
lovbestemt taushetsplikt. Sivilombudet skriver i brevet:
«Hovedregelen om bevisforbud for opplysninger
underlagt lovbestemt taushetsplikt må åpenbart også gjelde for sivilombudet
og ombudets ansatte. Det samme gjelder regelen om at retten – etter
en avveiing av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens
opplysning – kan bestemme at beviset likevel skal føres.»
Venstre deler dette synet.
Venstre deler også Sivilombudets syn på at
Harberg-utvalgets forslag er godt utredet, og at det er ikke er
behov for en ny og omstendelig prosess i departementet. Det er vanlig
at lovgivning som regulerer Sivilombudet og andre av Stortingets
eksterne organer, blir initiert og utredet av Stortinget selv, eller
av de aktuelle organene.
Forslaget til lovendringer som Sivilombudet
har fremmet, med spesialmerknader, er lagd med bistand fra professor
emeritus Inge Lorange Backer. Ved utarbeidingen av forslaget er
det tatt utgangspunkt i Harberg-utvalgets konklusjon om at tilpasningsreglene
bør vedtas gjennom endringer i tvisteloven og straffeprosessloven.
Som det er blitt nevnt, er forslaget forelagt
Justisdepartementet for vurdering av substans og lovteknisk utforming,
og departementet kommer ikke med noen materielle innvendinger mot
forslaget.
Som Sivilombudet skriver i brevet til presidentskapet,
har det snart gått fem år siden ombudet tok initiativ til de aktuelle
tilpasningsreglene. Selv om bevisforbudet for taushetspliktige opplysninger
sjelden blir satt spissen, er det ønskelig at det foreligger klare
regler for dette hvis det først skjer.
Venstre deler Sivilombudets utålmodighet med
å få på plass tilpasningsregler, og vi ser ikke behov for at allerede
godt utredede lovforslag skal bli gjenstand for enda en høringsrunde.
Statsråd Emilie Mehl [17:16:26 ] : I tråd med det jeg tidligere
har gitt uttrykk for i anledning denne saken, slutter jeg meg til
både Sivilombudets og komiteens syn på behovet for en lovendring
om et bevisforbud for opplysninger som er underlagt taushetsplikt
hos Sivilombudet.
Jeg er enig i at loven bør ivareta at det er
Sivilombudet som skal ha myndighet til å redegjøre for om et bevis med
opplysninger underlagt taushetsplikt hos ombudet likevel kan føres.
Dette vil være det riktige når Sivilombudet er et organ direkte
under Stortinget, som fører kontroll med departementene og forvaltningen
for øvrig.
Departementet vil utrede et lovforslag om et
slikt bevisforbud. Til denne utredningen hører spørsmålet om hvordan
et lovforslag best vil kunne innpasses ut fra utgangspunktet om
at bestemmelsene om bevisforbud i saker for domstolene bør framgå
av prosesslovene. Jeg er glad for at det konkrete lovforslaget etter
en slik utredning vil kunne bli gjenstand for en høring der alle
relevante aktører er tilstrekkelig involvert.
Presidenten [17:17:29 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 28.
Votering, se onsdag 12. juni