Stortinget - Møte tirsdag den 11. juni 2024

Dato: 11.06.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 412 S (2023–2024), jf. Meld. St. 15 (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 22 [14:18:05]

Innstilling fra justiskomiteen om Felles verdier – felles ansvar – Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet (Innst. 412 S (2023–2024), jf. Meld. St. 15 (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Helge André Njåstad (FrP) [] (leiar i komiteen og ordførar for saka): Eg vil starta med å takka komiteen for godt samarbeid om denne viktige saka, og alle som har stilt på høyring og gjeve oss nyttige og gode innspel. Det er eit veldig dagsaktuelt tema – dessverre, får ein seia. Eg trur mange i landet har sett dokumentaren Den sorte svane på NRK og dansk tv. Ser ein den eller les Meld. St. 15 for 2023–2024, er det skremmande både lesing og sjåing. Dei viser eit bilde av kriminalitet som blir verre og verre, med en underverd med store beløp i sving, som er egna til å skremma og bekymra oss alle.

Eg er glad for at det er eit ganske samla politisk miljø i Noreg som anerkjenner alvoret og viktigheita av å setja dette på dagsordenen og setja inn tiltak for å kjempa mot denne typen kriminalitet. Me ser at våre naboland tek grep. Danmark har daglege krisemøte og føreslår tiltak for å kjempa mot denne typen kriminalitet, og me veit at vårt andre naboland, Sverige, har gjort grep relativt nyleg.

Det er interessant å snakka med ulike aktørar som har bidratt i denne saka, f.eks. banken Nordea, som opererer i heile Norden, som kunne melda om at dei like etter at Sverige stramma inn, såg at det var ein nedgang i svindel i Sverige og ein tilsvarande auke i Noreg berre dei siste månadene. Det viser at desse kriminelle nettverka flytter seg dit dei føler det er minst risiko for å bli tekne, og til det landet som har minst kraftfulle tiltak mot aktiviteten.

Det registrerte me òg i høyringa der DNB var til stades, og me ser at dei private bankane ønskjer å gjera ein jobb for å kjempa mot denne kriminaliteten. Dei gjer ein fantastisk jobb for sine kundar med å avdekkja ei rekkje forsøk. Dei fortel òg at dei har betre kontakt med bankar i våre naboland, og at det er større openheit og samarbeid mellom politiet og bankane i andre land enn i Noreg. Det er noko eg vil oppfordra vår regjering til: å ta i bruk alle gode krefter for å kjempa mot denne typen kriminalitet – og gjerne bruka banksektoren, som tidleg kan avdekkja. Ein kan utveksla meir informasjon og samarbeida tettare med bankane.

Me veit at denne typen bedrageri, som det skjer meir og meir av, først og fremst rammar dei eldre i samfunnet. Det er skremmande å gå inn og sjå på statistikken over bedrageri som rammar eldre. Me i Framstegspartiet har gjort det, og me ser at frå 2004 til 2023 har eldre over 80 år som har vorte utsette for denne type kriminalitet, stige med 1 282 pst. Det er eit ganske alvorleg tal. Det rammar dei mest sårbare av oss – kanskje dei som har minst kompetanse på å vera kritisk til kva ein blir utsett for i elektronisk svindel.

Når me ser statistikken over kva summar det dreiar seg om, viser han at dette er eit stort samfunnsproblem som må løftast endå høgare på dagsordenen. Difor er det bra at det er ein komité som er veldig tydeleg, og at ein møter dette på ein offensiv måte tverrpolitisk.

Det er ei rekkje ting som ligg i innstillinga. Styrking av politiet er viktig. Komiteen har samla seg om at ein treng meir langtidsplanlegging i politiet. Det er eit fantastisk viktig tiltak for å kunna setja politiet i stand. I innstillinga ligg det ei rekkje forslag om å ha oversikt over eigedom, både transaksjonar og kven som reelt sett eig eigedom i Noreg. Mediebildet dei siste dagane viser at me har for liten oversikt over kven som eig norsk eigedom, og det ligg føre ei rekkje forslag som eg håpar blir følgde opp raskt, sånn at me får ein betre kontroll.

Frå regjeringa ligg det eit ønske om å inndra utbytte meir systematisk og betre enn det ein har gjort. Det er eit initiativ som òg den førre regjeringa hadde på agendaen, og som no forhåpentlegvis blir følgt opp, sånn at me kan gjera det mindre attraktivt å driva den forma for kriminalitet som ein driv med.

Heilt til slutt: Framstegspartiet vil signalisera at me vil stemma for forslag nr. 2, frå Høgre, i denne saka. I tillegg tek eg opp dei forslaga som Framstegspartiet er med på, og håpar at dette feltet får den merksemda det treng vidare òg, sånn at me ikkje framstår som det mest attraktive landet i Norden å driva svindel i, men at me set i verk tiltak som er så kraftfulle at kriminelle ser at Noreg responderer tøft og hardt.

Presidenten []: Representanten Helge André Njåstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Odd Harald Hovland (A) []: Stortingsmeldinga me behandlar, heiter Felles verdier – felles ansvar, og det er ganske beskrivande. Meldinga varslar styrkt innsats for førebygging og kamp mot økonomisk kriminalitet. Det er tilfredsstillande å oppleve at komiteen langt på veg er samla om det vesentlege i meldinga, og at ein anerkjenner at dei tiltaka som er varsla i meldinga, vert opplevde som kraftfulle.

Dette er ein kriminalitet som i stor grad rammar fellesverdiane våre. Manglande tiltak overfor denne typen lovbrot kan eksempelvis føre til svekt skattemoral og på sikt undergrave den velferdsstaten me er kjende med. Kriminalitet som korrupsjon hindrar økonomisk utvikling og inneber auka kostnader for myndigheiter og næringsliv, uriktig bruk av offentlege ressursar og risiko for uriktige avgjerder frå myndigheitene si side. Sjølv om mykje av denne kriminaliteten skjer skjult og ikkje alltid rammar individ direkte, vil eg spesielt understreke at økonomisk kriminalitet også rammar enkeltmenneske. Arbeidslivskriminalitet og nettbedrageri mot eldre er eksempel på økonomisk kriminalitet som rammar sårbare enkeltindivid.

Meldinga peiker på at organiserte kriminelle er involverte i økonomisk kriminalitet i større grad enn tidlegare, og at grensene mellom den reine økonomiske kriminaliteten og annan profittmotivert kriminalitet vert mindre tydelege. Dette er ei alvorleg utvikling. Det betyr ikkje berre mindre tydelege grenser, men at kriminaliteten på dette feltet framstår meir samanvoven enn før. Eg er heilt einig i det som står i meldinga, om at konsekvensane av manglande oppfølging kan vere store økonomiske tap for enkeltpersonar, bedrifter og samfunnet og tap av tillit og tryggleik.

Eg vil spesielt nemne at når det gjeld arbeidslivskriminalitet, som regjeringa også prioriterer høgt, vart det lagt fram ein handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i oktober 2022. I denne meldinga vert det vist til innleiinga i den planen. Der vert det framheva at det er nær samanheng mellom sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og andre former for økonomisk kriminalitet, som bedrageri, trygdebedrageri, konkurskriminalitet, unndraging av skattar og avgifter, rekneskapskriminalitet og verdipapirkriminalitet. Det er difor veldig bra at meldinga inneheld ei lang rekkje tiltak som både vil ha ein førebyggjande effekt og styrkje politi, påtalemyndigheit og tilsynsetatar i kampen mot økonomisk kriminalitet. Eg vil trekkje fram nokre av dei aktuelle områda.

I arbeidet med meldinga er det avdekt at ei hovudutfordring i kampen mot økonomisk kriminalitet er kapasitet og kompetanse i politiet. Meldinga inneheld difor ulike tiltak for å forbetre dette. Eg er veldig fornøgd med at styrking av politiets verktøy og ressursar til etterforsking av økonomisk kriminalitet, både i Økokrim og i distrikta, er sentralt i meldinga.

Vidare inneheld meldinga tiltak som er meinte å betre moglegheitene politiet har til å gjennomføre effektive og meir konsentrerte heleri- og kvitvaskingsetterforskingar, og då særleg i saker forbundne med organisert kriminalitet. Regjeringa ønskjer at politiet og påtalemyndigheita skal kunne etterforske slike saker raskare, slik at ein òg får handtert fleire saker. Då er det viktig å få moglegheit til å identifisere og sikre verdiar på eit tidleg tidspunkt, noko som vil gjere det mindre lønsamt å vere kriminell. Dette vil igjen bidra til å førebyggje ny kriminalitet, både gjennom avskrekking og ved å strupe finansieringa av nye kriminelle handlingar.

Me meiner at både rapporteringspliktige etter kvitvaskingsloven og myndigheitene må få meir ut av informasjonen som vert send til Økokrim. Korleis me skal sørgje for meir og betre bruk av denne finansielle etterretninga, er eit viktig tema i meldinga. Reglane om sivilrettsleg inndraging skal supplere eksisterande føresegner i straffeloven om inndraging og vert eit nytt og kraftfullt verktøy i kampen mot profittmotivert kriminalitet. Ein tek sikte på at nye reglar vert vedtekne og trer i kraft i denne stortingsperioden.

Avslutningsvis er det to andre einigheiter i komiteen som har kome til undervegs i behandlinga av denne meldinga. For det første er komiteen einig om å be regjeringa setje ned eit nytt politirolleutval. Førre gong me hadde eit slikt utval som la fram si innstilling, var i 1981. Då var eg russ, og det var fem år før eg gjekk ut av Politihøgskolen. Det er ikkje farleg å vere einig i at me treng eit nytt politirolleutval. Det vert bra.

I tillegg vil me at regjeringa skal leggje til rette for fleirårige planar for politiet og kome tilbake til det i statsbudsjettet for neste år. Det er bra at me gjev politiet moglegheita til å planleggje litt meir på lang sikt.

Sveinung Stensland (H) []: Økonomisk kriminalitet er et felt som er i vekst, dessverre, og det er også med på å undergrave hele vår velferdsmodell og det tillitssamfunnet som Norge er. Derfor er det bra at regjeringen fremmer denne stortingsmeldingen og vi får denne debatten.

Det har vært en god høring. De to foregående talere har redegjort godt for det som kom inn der. Jeg vil utdype et par ting litt ekstra.

Det ene er det som kommer fram om samordning mellom det å rapportere mistenkelige transaksjoner opp mot den kapasiteten Økokrim faktisk har til å følge det opp. Det er noe som er omtalt både i meldingen og i merknader. Jeg vil be regjeringen følge nøye med på det, at det ikke blir en informasjonsoverload som vi ikke har kapasitet til å følge opp i det som skal etterforskes.

Det andre er alle diskusjonene som vi har hatt rundt eiendomsregisteret. Det er sånn i dag at kjøper du en moped, er du nødt til å registrere den. Kjører du rundt på en moped som ikke er registrert, er det ulovlig, mens eiendom som jo er en betydelig mer verdifull ting, er det ikke registreringsplikt på. Derfor er det gledelig at vi er enige om at det er noe som må på plass.

Samtidig var det også en stor debatt om personer og virksomheter fra land som vi ikke har et godt sikkerhetssamarbeid med, og som kjøper eiendom i strategisk viktige områder. Det er gledelig å se at komiteen er enig i en innstramming der. I det hele virker det som at et samlet storting ønsker en innstramming på flere viktige områder.

Fra Høyres side har vi vært opptatt av kontanter og kontanthåndtering. Vi ønsker å fjerne tusenlappen, som Økokrim sier at er kriminelle penger. Vi vil også ha en bedre registrering, en forhåndsklareringsordning for utførsel av store kontantverdier. Dessverre får vi ikke flertall for alt, men jeg noterer at når Fremskrittspartiet går inn for forslag nr. 2, så blir det gjerne flertall for det, som gjelder for en sikrere fakturaordning.

Ellers ble dette en litt sånn rar sak. Det kom inn innspill fra alle mulige kanter, og det er jo sånn at gode ideer ofte har mange fedre og mødre, men jeg har iallfall stått her før og agitert, vil jeg si, både for en langtidsplan for politiet og for et politirolleutvalg. Jeg noterer at gledelig nok er det nå plutselig et flertall for det, så det er en gledens dag. Jeg tror at de som skal ha størst takk for at det skjer, er gode folk i politiet som har jobbet for det. Samtlige fagorganisasjoner og POD, noterer jeg, tar imot dette med åpne armer. Jeg var sågar i møte med en statssekretær som var glad for dette vedtaket. Nå er alle glade for dette, så jeg håper at dette kommer på plass.

Det viktige nå er at vi får en god prosess rundt denne langtidsplanen, og da kan vi kanskje lære litt av debatten som nettopp er ferdig, om langtidsplanen for Forsvaret, der et samstemt storting var for en meget offensiv langtidsplan for Forsvaret.

Det som blir viktig nå, er å lage gode rammer for en type langtidsplan. Det er ikke så mange hilsener på veien fra innstillingen her, men jeg mener at her må POD få et særskilt ansvar for å arbeide det fram. Det må være en god dialog med alle involverte, sånn at vi kan få på plass en langtidsplan for politiet som gir forutsigbarhet, og at man slipper å ha mismatch mellom antall utdannede og de ledige stillingene vi har, som gjør at utdannet personell går uten jobb, og alle de tingene der. Det er ikke alltid bare spørsmål om bevilgninger. Det er også et spørsmål om planlegging.

Min kollega fra Arbeiderpartiet var inne på politirolleutvalg. Jeg er ikke helt enig i at det ikke har vært utredet en politirolle underveis, men et helhetlig utvalgsarbeid har det ikke vært på veldig lang tid. Det var jo en del arbeid med dette i forbindelse med politireformen, og det har vært en løpende dialog om hva politiet skal være. De debattene kommer vi til å ha også i framtiden. Men et utvalg som ser på dette i en sammenheng, er vi nå enige om at vi vil ha.

Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er med på.

Masud Gharahkhani hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Sveinung Stensland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Else Marie Rødby (Sp) []: Konsekvensene av økonomisk kriminalitet bæres av hele samfunnet: av enkeltpersoner, av næringsdrivende og av myndighetene. Begrepet «økonomisk kriminalitet» favner bredt, fra korrupsjon, nettsvindel og fiskerikriminalitet til skatteunndragelser og hvitvasking. Fordi utfordringsbildet er så bredt, må tiltakene være mange, og politiet og påtalemyndigheten kan ikke løse oppgaven alene. Vi må jobbe både fra den forebyggende og preventive enden til straffeforfølgelse og iretteføring av alvorlige lovbrudd.

Meldingen har grundig omtale av en rekke temaer, herunder hvitvasking og pengesporetterforskning. Selv om antallet meldinger om mistenkelige transaksjoner har økt, er antallet saker om hvitvasking etter straffeloven fortsatt lavt. Dette kan bety at det er et ubenyttet potensial i økt bruk av straffelovens bestemmelser, eller det kan bety at det er behov for å endre bestemmelsene som sådan. Her vet vi ikke nok om årsakene, og det må vi få klarhet i for å kunne sette inn rette tiltak.

Meldingen innebærer flere tiltak som går ut på å få mer kunnskap for å kunne utrede gode tiltak for framtiden. Det må ikke være noen tvil om at det ikke skal lønne seg å drive med kriminalitet. Det høres ut som et veldig banalt og enkelt utgangspunkt, men det er samtidig helt grunnleggende. For mange lønner det seg nå å hente inntekter og utbytte gjennom kriminelle handlinger framfor gjennom ærlig arbeid. Dette utfordrer helt grunnleggende verdier i samfunnet vårt, og vi må finne både insentivene og konsekvensene som gjør det minst mulig attraktivt å operere utenfor lovens grenser for å få økonomisk vinning. Derfor er innføring av sivilrettslig inndragning viktig. Det å gi myndighetene mulighet til å ta beslag i eiendeler uten å gå gjennom en strafferettslig prosess, med et lavere beviskrav enn i straffesaker, vil senke terskelen for når man kan ta kriminelt utbytte fra kriminelle – som jo må være målet: å ta mest mulig av det kriminelle skaffer seg på ulovlig vis.

I meldingen pekes det også på at det i en rekke nyere styringsdokumenter innenfor politi og påtalemyndighet gis uttrykk for at inndragning må prioriteres og styrkes. Disse signalene er basert på at det inndras for lite i forhold til det som beregninger viser er omfanget av svart økonomi. Det pekes også på at altfor få rettskraftige inndragningskrav faktisk blir innbetalt. Med andre ord må også de inndragningsmulighetene vi har, forbedres. I den forbindelse vil jeg peke på rapporten som er utarbeidet av Politihøgskolen, som viste flere urovekkende funn, f.eks. at det ikke finnes noen statistisk forbedring for ilagte inndragningskrav fra 2014 og fram til i dag, og at under halvparten av de spurte opplever at straffesaker med inndragningspotensial blir fulgt opp. Vi har altså et viktig verktøy som blir for lite brukt. Det har vi ikke råd til framover i kampen mot økonomisk kriminalitet.

I behandlingen av denne saken har en enstemmig komité i tillegg forslag som gjelder politiet, nærmere bestemt politirolleutvalg og flerårige økonomiske planer for politiet, som flere allerede har vært inne på. Jeg har lyst til å si noe om det siste. Arbeidet med mer langsiktig styring av økonomien i politiet er allerede igangsatt, både da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram for ca. en måned siden, og forut for det, da regjeringen satte ned en arbeidsgruppe i vinter med oppdrag om å utarbeide en områdegjennomgang. Det er jo ingen tvil om at den økonomiske situasjonen i politiet er – og over mange år har vært – krevende. De siste ti årene har politibudsjettet økt med flere milliarder, samtidig som politiet fortsatt rapporterer om en krevende budsjettsituasjon, og samtidig som det fortsatt framstår som svært krevende å få til styrkninger, f.eks. i førstelinjen.

Det er ingen tvil om at mer langsiktig og helhetlig styring av politiets økonomi er nødvendig, og det har også regjeringen jobbet mot. Men sånn som Senterpartiet ser det, er det helt nødvendig med et grundig forarbeid for å bidra til en felles forståelse av situasjonen i politiet. En flerårig plan må ta opp i seg de langsiktige linjene, men den må også ruste oss for det som kan oppstå plutselig. Hvis noen hadde innført en langsiktig plan for politiet i 2019, da vi ikke visste om verken pandemien eller krigen i Ukraina som lå rett rundt hjørnet, ville den planen rustet politiet godt nok for 2024, bare fem år senere?

Når det er sagt, tror jeg vi alle har mottatt innspill om flerårige planer for politiet og jobbet med det litt fra hver vår kant, sikkert med ulike løsninger og ikke minst med ulike syn på hvordan dette skal gjøres klokt i praksis. Der deler jeg representantens Stenslands syn på at de rammene som skal legges rundt, og den oppgaven det er å legge disse flerårige planene for politiet, er en stor oppgave hvor vi alle bør delta konstruktivt.

Å lykkes i arbeidet mot økonomisk kriminalitet handler ikke bare om å forhindre økonomiske tap. Det handler om å beskytte våre felles verdier.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg er veldig glad for at regjeringen har lagt fram denne stortingsmeldingen, for skal vi bekjempe økonomisk kriminalitet, må det målrettet innsats til. Økonomisk kriminalitet er et økende problem for samfunnet. Politimyndighetene i Sverige har estimert at utbytte fra bedrageri og svindel utført av svenske kriminelle nettverk var omtrent 6 mrd. kr i 2022. Utbytte fra narkotikaomsetning var estimert til 2 mrd. kr samme år. Altså står den økonomiske kriminaliteten til kriminelle nettverk for tre ganger så store summer som det narkotikahandelen gjør. Dette illustrerer hvordan kriminelle nettverk utvikler seg, og at økonomisk kriminalitet er en helt essensiell del av kriminelle nettverks virke. Hvis vi virkelig skal få knust gjengene, er det gjennom den økonomiske kriminaliteten man gjør det.

TV 2 avslørte denne våren hvordan russere med bånd til Putins regime eier hytter med fri sikt ned til den militære flystasjonen på Bardufoss. Dagens Næringsliv kunne i 2022 avsløre at minst 9 686 eiendommer i Norge har eiere skjult i skatteparadiser. Dette er en uakseptabel situasjon. Det er merkelig at en må registrere om en har en liten moped, eller hvilken bil en kjører rundt i, men at en kan eie eiendom i Norge til mangfoldige millioner av kroner, ha store verdier plassert i det, uten at det trenger å registreres. Derfor er det bra at man er tydelig på at tinglysning er viktig for å få bedre oversikt, men at tinglysning i seg selv ikke vil gi helt tilstrekkelig oversikt over hvem som reelt sett eier en eiendom. Derfor mener flertallet at tinglysningsplikt bør kombineres med andre tiltak. Obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom vil gjerne være egnet til å oppnå målet om å styrke den nasjonale kontrollen med eiendom. I dag er det flere etater som har ansvaret for ulike registre, sånn at opplysningene er spredd hos Kartverket, Brønnøysundregistrene, skatteetaten og kommunene. Flertallet viser tydelig i merknadene at både Kartverket og skatteetaten tidligere har tatt til orde for å samle all eierinformasjon i et komplett eierregister.

Så peker vi i komiteen også på noe som har vært viktig for SV. Det er at blankoskjøter er problematiske og bør forbys, fordi sånne skjøter undertegnes av selger, mens feltet for kjøper står tomt. Dermed er eier skjult, og kjøpet blir ikke tinglyst. På den måten kan en eiendom gå fra hånd til hånd uten at det blir synlig i offentlige registre. I sin temarapport om blankoskjøter fra januar 2023 vurderer Økokrim det som sannsynlig at blankoskjøter misbrukes i hvitvasking. Økokrim mener også at det er en fare for at blankoskjøter kan misbrukes til terrorfinansiering. Det er altså en svært alvorlig situasjon, der et flertall i komiteen nå er tydelig på at disse reglene må strammes inn.

Det har blitt løftet fram av flere partier på Stortinget tidligere, og i høringen var Politiets Fellesforbund, tillitsvalgte og fagorganiserte fra politiet veldig tydelige på behovet for et politirolleutvalg. Derfor var det viktig for SV å løfte det inn i denne saken. Nå er det nærmere 50 år siden sist det ble satt ned et politirolleutvalg. Vi må tilbake til tiden da Diana Ross toppet hitlistene, Elvis Presley levde og en bærbar datamaskin var en fjern drøm. Det har skjedd mye siden da, og derfor er det bra at vi nå skal få et utvalg som ser på hvordan politirollen skal utvikle seg og tilpasses det samfunnet vi lever i.

Det er bra for å styrke den demokratiske debatten også om hva politiet skal være. Derfor er jeg glad for at vi får flertall for en langtidsplan for politiet. Det betyr ikke at alle vi her på Stortinget kommer til å være enige om hvordan en sånn langtidsplan kommer til å se ut. Vi har mange ganger diskutert hvordan vi kan gjøre politiet i Norge best mulig i stand til å bekjempe kriminaliteten i samfunnet, og det er ærlige uenigheter. Men det vi er enige om, er at vi må diskutere det mer, at vi må ha større debatter rundt dette temaet, med en litt mer langsiktig horisont. Derfor er jeg glad for at en samlet komité stiller seg bak det, at vi får en større og mer åpen debatt om hvordan politiets rolle skal være, og hvordan den skal utvikle seg over tid. Det er positivt. Det er også en rekke forslag som ikke får flertall i dag – som jeg hadde håpet hadde vært mulig – som ville strammet til enda mer. Det er ikke for sent å snu.

Med det tar jeg opp de forslagene SV har sammen med Venstre.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Økonomisk kriminalitet er et stort samfunnsproblem, og bekjempelse av økonomisk kriminalitet må derfor også løses av fellesskapet gjennom en målrettet innsats. Den økonomiske kriminaliteten unndrar fellesskapet for enorme verdier, faktisk flere titalls milliarder kroner hvert eneste år som kunne blitt brukt på vår alles felles velferd.

Flere har den siste tiden sett den danske dokumentaren på NRK, Den sorte svane. Der kommer det fram avsløringer om omfattende økonomisk kriminalitet og hvitvasking, og det fører nå til innskjerpelse av lover og regler i Danmark.

Vi kan ikke hvile på laurbærene og tenke at det ikke kan skje her i Norge. Derfor er det viktig å sikre at politiet har nok ressurser og er organisert på en måte som gjør dem i stand til å gjøre sin del for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Det er viktig å sikre at andre kontrolletater er tilstrekkelig finansiert, at de også har ressursene de trenger til å gjøre sin del av jobben. Samspillet og samarbeidet mellom de ulike etatene som arbeider for å bekjempe økonomisk kriminalitet, må også styrkes, for når Økokrim, skatteetaten eller tolletaten er underfinansiert, taper vi alle sammen i kampen mot økonomisk kriminalitet.

Jeg er veldig glad for at vi vedtar to veldig viktige ting her. Det ene er opprettelsen av et nytt politirolleutvalg med en bedre politisk forankring av hva politiets rolle er og skal være framover, hvilke oppgaver politiet skal ha, og hvilke de ikke skal ha. Det andre er å legge til rette for flerårige planer for politiet, rett og slett en langtidsplan for politiet. Disse to tingene har lenge vært etterspurt av politiet selv, deres fagforeninger og ikke minst de tillitsvalgte som har jobbet for dette.

Det har gått nesten et halvt århundre siden politirolleutvalget ble nedsatt, og mye har skjedd siden den gang. Både det norske samfunnet og verdenssamfunnet har vært gjennom store endringer som tilsier at det er på tide med et nytt politirolleutvalg som kan stake ut veien for politiets rolle i de kommende årene.

Det er også nødvendig utfra behovet for en helhetlig og langsiktig utvikling av politiet at vi får en langtidsplan basert på politidirektørens faglige råd, lignende det Stortinget har vedtatt for Forsvaret. Det er et viktig gjennomslag for politiet, og jeg er veldig glad for at et samlet storting stiller seg bak de vedtakene som vi i dag gjør.

Til slutt vil jeg komme med en stemmeforklaring. Rødt støtter alle mindretallsforslagene og støtter også alle forslagene i komiteens tilråding.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Politiet er samfunnets førstelinje i håndheving av rettsstaten og demokratiet. Venstre vil støtte politiet i denne rollen og gi dem et klart og forankret mandat. Det er på tide å nedsette et utvalg som ser på hvilket politi vi skal ha i Norge i årene som kommer, hvilke oppgaver det er hensiktsmessig at de gjør, og også hvilke oppgaver de eventuelt skal fritas fra.

Politiet er også en enormt viktig del av beredskapen. Både forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen peker på behovet for en betydelig styrking av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. For å evne å prioritere den langsiktige styrkingen som er nødvendig, bør det lages flerårige planer. Det gjelder også de ordinære politioppgavene, hvor det i mange tilfeller vil være behov for å jobbe mer langsiktig.

Derfor er vi veldig glad for at justiskomiteen har samlet seg bak forslagene om å nedsette et nytt politirolleutvalg og innføre en langtidsplan for politiet. Det er viktig for å sikre både en forutsigbar og en trygg håndhevelse av rettsstaten.

I høringen var Politiets Fellesforbund tydelig:

«Det er knapt noen tiltak i meldingen som vil medføre effekt eller forbedre situasjonen. Stort sett handler tiltakene om å utrede, vurdere, følge opp og videreføre.»

Derfor er jeg veldig, veldig glad for at Venstre har fått flertall for fem av våre helt konkrete forslag for å imøtegå noen av de justis- og sikkerhetspolitiske utfordringene vi står overfor, slik at problembeskrivelsene i meldingen i større grad faktisk følges opp.

Forslagene Venstre får flertall for i dag, er forslag som vil være med på å styrke kontrollen med eierskap av fast eiendom i Norge. Det er nemlig helt åpenbart et behov for å bedre kontrollen med kjøp og salg av eiendom i Norge, noe både TV 2, Dagens Næringsliv og VG har belyst i flere av sine saker de siste månedene. Økt eierskapskontroll handler både om å bekjempe den økonomiske kriminaliteten og om å trygge Norge mot at utenlandske aktører benytter eiendommer i sin etterretningsvirksomhet mot Norge.

I dag får Venstre flertall for at regjeringen må komme med et forslag om å innføre obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom. Både Kartverket og skatteetaten har tidligere tatt til orde for å samle all eierinformasjon i et komplett eierregister. På Venstres initiativ blir det endelig en realitet.

Kunnskap om hvem som eier en eiendom, er også en nødvendig forutsetning for etterlevelse av sanksjonsregelverket, som nå er høyaktuelt som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom vil sette politiet i stand til å finne reelle eiere uten langvarige og kompliserte etterforskninger. Venstre sørger i dag også for at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et forslag om å innføre forbud mot såkalte blankoskjøter, hvor det vurderes et unntak for utbyggingsprosjekter. Dette er et forslag Økokrim har tatt til orde for.

Venstre får flertall for å utrede en plikt til å søke tillatelse til kjøp av visse eiendommer og om det bør være begrensninger i hvem som kan kjøpe eiendom nær viktige militære installasjoner.

Venstre sørger også for en utredning av om eiendomsmeklere bør gis tilgang til offentlige databaser, som folkeregisteret, og rett til å utveksle informasjon med banker om mistenkelige forhold. Dette er enormt viktig, for, som Eiendom Norge skriver i sitt høringsinnspill:

«Det nye sikkerhetssituasjonen i verden etter invasjonen av Ukraina har gjort regelverket rundt økonomisk kriminalitet i bolig- og eiendomsmarkedet i Norge mye viktigere. Eiendomshandel er utenriks- og sikkerhetspolitikk i praksis.»

De forslagene Venstre er med på, er allerede tatt opp, men jeg ønsker å varsle at Venstre også går inn i mindretallsforslag nr. 1, fra Høyre.

Presidenten []: Stortinget avbryter debatten i sak nr. 22 for å gå til votering.

Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.

Presidenten []: Da er første taler statsråd Emilie Mehl.

Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg si at jeg er stolt av at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har lagt fram en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, noe som er et svært viktig tema i dag – og kommer til å være det i lang tid framover. Stortingsmeldingen vil danne grunnlaget for arbeidet som gjøres de neste årene med å bekjempe denne formen for kriminalitet, som kan være samfunnsskadelig og nedbrytende. Samarbeid er nøkkelen til å lykkes når vi skal bekjempe økonomisk kriminalitet. Derfor har meldingen fått navnet Felles verdier – felles ansvar.

Et effektivt vern mot økonomisk kriminalitet forutsetter at vi anser forebygging og bekjempelse som et felles samfunnsansvar. Både kontrolletater, næringsliv, sivilt samfunn, media og privatpersoner har viktige roller. Stortingsmeldingen inneholder tiltak for å oppnå et tettere samarbeid mellom myndighetene og privat sektor på feltet, og vi vil se nærmere på muligheten for å utveksle mer informasjon mellom det offentlige og det private. Vi må også utnytte de mulighetene som ligger i teknologi, f.eks. for å kunne utnytte finansiell etterretning mer effektivt.

Meldingen har også en viktig side til organisert kriminalitet. Mange er blitt rystet av det man kan se i dokumentaren «Den sorte svane», som er fra Danmark, men som er laget i samarbeid med NRK. Organiserte kriminelle grupper begår ulike former for økonomisk kriminalitet, men også andre former for kriminalitet, som integritetskrenkelse, narkotikakriminalitet og ikke minst brutal vold. Vi ser at en sterkere innsats mot de kriminelle gruppene, og ikke minst en forbedring i arbeidet med å frata dem kriminelt utbytte, er absolutt nødvendig.

Bevilgningen vi har lagt fram i revidert nasjonalbudsjett legger også opp til en solid styrking av politiet – og en gjengpakke – der vi trapper opp kampen mot at de kriminelle nettverkene skal få økt fotfeste i Norge.

Arbeidet med å lage nye regler om sivilrettslig inndragning, altså inndragning utenfor straffesak og med lavere beviskrav, er også godt i gang. Etter planen skal vi sende det på høring i løpet av året. Det er et svært viktig tiltak, for vi må slå kloa i mer av det kriminelle utbyttet, enten det er penger eller verdisaker, slik at det ikke skal lønne seg å drive med kriminalitet.

I revidert nasjonalbudsjett varsler regjeringen at den også vil legge til rette for mer langsiktig og helhetlig styring av politiet. Et viktig prosjekt for Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering er å få bedre kontroll med økonomistyringen i politiet og å sørge at budsjettmidlene som bevilges fra Stortinget, kommer ut der de er ment. Det har vært en utfordring over mange år at politiets ressurser er knappe, og det er en ekstra viktig utfordring å ta tak i nå som politiet treffes av veldig mange store samfunnsutfordringer samtidig.

Forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet er en prioritert oppgave for regjeringen. Jeg er glad for at det er bred politisk enighet om tiltakene i stortingsmeldingen, og sammen med andre berørte departementer kommer vi til å igangsette oppfølging av meldingen fra Justisdepartementet raskt.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Helge André Njåstad (FrP) []: Statsråden sa innleiingsvis at samarbeid er nøkkelen. Eg veit ikkje om statsråden høyrde mitt innlegg, men eg sa at bankane gjerne ønskjer å samarbeida meir med norsk politi for å kjempa mot denne typen kriminalitet, og dei kan melda om at dei har eit tettare samarbeid med politiet i Sverige, f.eks., både på utveksling av informasjon og samarbeid elles.

Mitt spørsmål er då: Kva tankar gjer statsråden seg om dei signala frå bankane, og vil ho leggja til rette for at òg norske bankar skal kunna samarbeida med norsk politi, like godt som dei samarbeider med svensk politi?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg tror absolutt at det er både behov for og rom for å styrke det samarbeidet enda mer. Jeg har også selv vært i flere møter med banknæringen, og jeg vil først og fremst si at jeg setter pris på at de er såpass på i disse spørsmålene, for vi er også helt avhengig av næringen selv for å lykkes med både å avdekke og å bekjempe denne kriminaliteten. Så er det viktig å samarbeide med Finansdepartementet, som har et ansvar her, og det er også viktig for oss å styrke de delene av justissektoren som skal samarbeide, f.eks. Økokrim eller andre, sånn at vi legger til rette for at det er både kapasitet og mulighet til å gjøre det. Det er positivt.

Når det gjelder konkret det å se på hva man gjør i andre land: Vi har et godt samarbeid også med andre land, og det er også spilt inn til Justisdepartementet for å se nærmere på om det er ting man lykkes med å gjøre overfor banknæringen i f.eks. Sverige, som man i dag ikke har mulighet til i Norge.

Helge André Njåstad (FrP) []: Til forandring er svara litt meir at ein følgjer opp dei tinga eg spør om, så då dristar eg meg til å stilla eit anna spørsmål òg.

Ein samla komité anerkjenner behov for meir langtidsplanlegging i politisektoren, noko som dei tillitsvalde har jobba fram, og som eg er veldig glad for at Stortinget i morgon vil vedta å gjera ei bestilling på. Då er mitt spørsmål: Korleis tenkjer statsråden å følgja opp det dei neste månadene? Kan ho seia noko om korleis ein kjem tilbake til Stortinget, og kva tankar ein gjer seg for å få til ein litt større debatt? Me såg jo kor mange representantar som heldt innlegg i saka om langtidsplanen for forsvaret, mens me registrerer at det berre er justiskomiteen som no held innlegg om dette feltet. Korleis legg ein opp til at ein kan få ein breiare debatt i framtida, med eit litt lengre perspektiv?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg setter pris på engasjementet fra en samlet komité om en mer langsiktig styring av politiet. Det er noe Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering varslet at vi ville gjøre da vi la fram revidert nasjonalbudsjett 15. mai, og der har vi også sagt at vi i første omgang vil komme tilbake i statsbudsjettproposisjonen for 2025 med en nærmere beskrivelse av det. Det er særlig viktig. Vi har jobbet med langsiktigheten og økonomistyringen i politiet over tid. Vi har gjennomført en områdegjennomgang som tar for seg hvordan styringen av politiet har vært siden 2019. Der pekes det på flere grep som vi bør se nærmere på for å ha bedre oversikt over hvordan ressursene som bevilges fra Stortinget, etter forslag fra regjeringen, brukes i politiet, sånn at vi kan få mest mulig effekt og mer langsiktighet ut av hvordan vi styrer politiet.

Sveinung Stensland (H) []: Takk for en god stortingsmelding og en veldig fin runde i Stortinget rundt dette. Det er jo flertall for bl.a. en langtidsplan, og for ca. et halvt år siden sto vi her og diskuterte langtidsplanen. Da sa statsråden noe sånt som at statsråden ikke skjønte helt hva Høyre ville med denne langtidsplanen. Jeg lurer egentlig på om statsråden nå skjønner hva Stortinget vil med denne langtidsplanen, ettersom vi nå har et enstemmig vedtak som også regjeringspartiene står bak, og kanskje hun kan fortelle litt om hvordan hun har tenkt å gå i gang med det arbeidet, for dette skal jo leveres allerede i løpet av høsten.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg tror det er bred enighet om behovet for mer langsiktighet i styringen av politiet. Det er også, som nevnt, varslet av regjeringen senest i revidert nasjonalbudsjett 15. mai. Vi har også gjennomført en områdegjennomgang for nettopp å gå inn i hvordan politiet styres, og om det er ting vi kan gjøre for å få bedre forutsigbarhet, mer langsiktighet og bedre utnyttelse av ressursene – i tillegg til de debattene vi selvfølgelig har om hvor mye ressurser politiet skal ha.

Det er viktig for meg at en flerårig plan faktisk svarer på de utfordringene politiet står i, og det er et større stykke arbeid som må gjøres. Vi følger nå opp områdegjennomgangen. Vi tar med oss innspillene fra Stortinget, og vi kommer tilbake i budsjettproposisjonen for 2025 med nærmere omtale av det.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg tror alle ser fram til det. Jeg håper også at man tar med seg partene, som det heter, som jo har en stor del av æren for at vi faktisk har kommet så langt i denne saken, og også POD. Signalene som de gir, er at man er veldig klar for å gå inn i dette arbeidet.

I siste svar og i svaret til min kollega fra Fremskrittspartiet nevnte statsråden en områdegjennomgang for politietaten. Jeg har sett litt på dette, og noe av det som står, er at man har litt for mye detaljstyring av politiet. Jeg lurer på hvordan det samsvarer med de store endringene i politiet de siste to årene, nemlig opprettelse av nye passkontorer og nye politikontorer rundt om i landet – uten at politiet er spesielt fornøyd med at det skjer. Er ikke det en form for detaljstyring som denne områdegjennomgangen peker på er feil, og at politiet må få lov til å styre mer selv hvordan de bruker ressursene de har fått bevilget?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er noen åpenbare dilemmaer som kommer fram i områdegjennomgangen. Et av de fremste eksemplene som løftes fram når det gjelder detaljstyring, eller for mye styring på innsatsfaktorer, er målet om to politifolk per tusen innbyggere. Det er noe Høyre utfordret meg på senest i forrige uke, om jeg vil slå fast på nytt at vi skal ha det, samtidig som jeg akkurat har mottatt en områdegjennomgang som oppfordrer til ikke å ha den typen mål. Det er noe av utfordringen som foreligger: både å svare på de funnene som kommer fram der, om at man bør styre mer på effekt og mindre på innsatsfaktorer som f.eks. politifolk eller tjenestesteder, og det at hvor mange politifolk vi har, og hvor politiet skal være til stede, er viktig for folk og noe vi ikke kommer utenom i en politisk debatt om dette. Det er noe av grunnen til at det er viktig å ta seg god tid når man først skal legge fram en mer langsiktig plan for politiet.

Sveinung Stensland (H) []: Denne saken handler mest om økonomisk kriminalitet, og noe av det som er et viktig middel i denne type kriminalitet, er kontanter. For kort tid siden vedtok vi en lovendring om retten til å bruke kontanter, der Høyre mente at det bl.a. var for dårlige unntaksordninger, så vi stemte mot den. I denne innstillingen er det forslag om forhåndsdeklarering ved utførsel av store kontantsummer. Vi har også et forslag som går på å forby tusenlappen, inspirert av Økokrim, som regjeringspartiene stemmer imot. Nå er vel det med deklarering omtalt i meldingen, men er statsråden med på at dette med utførsel av kontanter og bruk av tusenlapper, som noen omtaler som de kriminelles valuta, er en utfordring? Og vil statsråden gå nærmere inn i problemstillingen, etter innspill fra Økokrim, med store volum – bokstavelig talt – av tusenlapper, noe som gjør at kriminalitetens økonomi blir smurt?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er ingen tvil om at kontanter er noe som både brukes og kan utnyttes av kriminelle. Det er bl.a. grunnen til at vi da vi styrket forbrukernes rett til å betale med kontanter – kontanter er viktig i beredskap og som betalingsmiddel i samfunnet, og mange kan ikke bruke digitale løsninger – satte en verdigrense for uttak og annet for å begrense muligheten for å omsette kontanter illegalt eller bruke dem til hvitvasking. Dette med utførsel er en utfordring, som jeg vet at også finanssektoren er oppmerksom på, der det er gjort flere tiltak de siste årene.

Så må vi komme tilbake til om det eventuelt skal gjøres endringer med tanke på tusenlappen. Regjeringen har ikke gått inn for det nå.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: I dag er det en veldig stor dag – det er en gledens dag fordi det er flertall for en rekke forslag som gjør denne stortingsmeldingen betydelig bedre. Den blir mer konkret, den blir mer forpliktende, og den målretter bedre innsatsen mot økonomisk kriminalitet.

Det er en rekke flertall i Stortinget her i dag, og SV er glad for å være en del av det. Med så mange flertall kan man nesten driste seg til å kalle det at vi nå har en flertallsfest på Stortinget. For å utvide denne flertallsfesten kommer SV også til å stille seg bak forslag nr. 1, om forhåndsdeklarasjon. Dette er et forslag som Økokrim har anbefalt, og som vil gjøre det lettere å få kontroll over kontantflyten inn og ut av landet.

Så vil jeg igjen gratulere spesielt de fagorganiserte og tillitsvalgte i politiet og deres organisasjoner for å ha fått gjennomslag for et viktig krav, som er et politirolleutvalg og en langtidsplan for politiet.

Som flere har sagt på denne talerstolen: Hvis vi sammenligner justisdebattene med den debatten som var om langtidsplanen for Forsvaret, er det klart at engasjementet for justispolitikken i Stortinget og i samfunnet ikke tilsvarer hvor viktig dette området er. Jeg håper dette er forslag som kan bidra til at vi diskuterer det mer. Vi kommer til å være uenig i de sakene, men det kommer til å være bra å få en større demokratisk interesse med tanke på hvordan vi utvikler politiet i Norge for å løse de utfordringene vi står i. Det å ha en lengre horisont når det gjelder hvordan politiet skal møte de utfordringene, blir veldig bra. Da er det gledelig at vi får til en flertallsfest i Stortinget.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.

Votering, se onsdag 12. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel