Stortinget - Møte tirsdag den 14. mai 2024

Dato: 14.05.2024
President: Morten Wold

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Statsråd Emilie Mehl overbrakte 4 kgl. proposisjoner (se under Referat).

Presidenten []: Stortinget går da til votering og voterer først over resterende saker fra tirsdag 7. mai, dagsorden nr. 77.

Votering i sak nr. 9, debattert 7. mai 2024

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om å sikre at norsk kommersielt skogbruk bidrar til å nå målene i naturavtalen (Innst. 288 S (2023–2024), jf. Dokument 8:97 S (2023– 2024))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 7. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem ti forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne

  • forslagene nr. 4–9, fra Rasmus Hansson på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

  • forslag nr. 10, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 10, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste et forbud mot hogst og andre skogbrukstiltak i hekketiden i skog med høy tetthet av hekkende fugl.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 91 mot 9 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–9, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen revidere forskrift om berekraftig skogbruk med mål om at forskriften på selvstendig grunnlag stiller alle nødvendige hovedkrav til miljøhensyn som forventes av skogbruket, og at forskriften eksplisitt legger til rette for straffeforfølgelse av grove brudd.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste et forbud mot hogst i hekketiden.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å ta inn en generell meldeplikt for hogst i skogbrukslova § 11.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en endring i skogbrukslova § 11 som gjør det uttrykkelig at alle kommuner står fritt til å innføre meldeplikt på hogst og andre skogbruktstiltak på de arealer og for de formål kommunen selv ønsker.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at skogarealer eid av Statskog SF som er aktuelle for vern, skal vernes vederlagsfritt.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere utbyttet fra Statskog SF i år der selskapet verner nytt skogareal.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.52)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:97 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Une Bastholm og Lan Marie Nguyen Berg om å sikre at norsk kommersielt skogbruk bidrar til å nå målene i naturavtalen – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1–3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om å gjøre kommersiell skogsdrift i Norge til en aktiv bidragsyter for å oppfylle forpliktelsene i naturavtalen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i samråd med skognæringen, gjennomgå Norsk PEFC Skogstandard for å sikre at standardene samlet sikrer bevaring og oppbygging av naturmangfold i skog som drives kommersielt.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå tilskuddsordningene under verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket og Landbrukets utviklingsfond (LUF), med mål om å fase ut subsidier til skogbruk som bidrar til svekket naturtilstand i produksjonsskog, herunder tilskudd til drift i vanskelig terreng, tilskudd til skogsbilveier, tilskudd til tettere planting og tilskudd til gjødsling.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 83 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.28)

Votering i sak nr. 10, debattert 7. mai 2024

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om elektroniske tillitstjenester (adgang til innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret) (Innst. 282 L (2023–2024), jf. Prop. 52 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 7. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i lov om elektroniske tillitstjenester (adgang til innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret)

I

I lov 15. juni 2018 nr. 44 om gjennomføring av EUs forordning om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked skal ny § 1 a lyde:

§ 1 a. Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret

Utstedere av elektroniske identitetsbevis kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven.

Departementet gir forskrift om hvilke opplysninger som kan innhentes.

II

Loven trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 11, debattert 7. mai 2024

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i utdanningsstøtteloven (beregning av rente på utdanningslån under utdanningen for særlige ordninger mv.) (Innst. 283 L (2023–2024), jf. Prop. 58 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 11, tirsdag 7. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i utdanningsstøtteloven (beregning av rente på utdanningslån under utdanningen for særlige ordninger mv.)

I

I lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte gjøres følgende endringer:

§ 9 skal lyde:

Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen)regner renter av lånet når utdanningen er avsluttet eller avbrutt eller når låntakeren ikke lenger mottar støtte fra Lånekassen. For særlige ordninger kan Lånekassen regne renter av utdanningslånet fra utbetalingstidspunktet, dersom det er fastsatt av Stortinget.

Lånekassen regner renter etter regler fastsatt av Stortinget. Departementet gir utfyllende forskrifter om fastsettelse og belastning av renter, og om rentebelastning for særlige ordninger etter første ledd andre punktum.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 82 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.32)

Videre var innstilt:

§ 10 tredje ledd skal lyde:

Gjelden kan ettergis, helt eller delvis, etter rammer fastsatt av Stortinget, blant annet når låntaker er bosatt i og utøver et yrke i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms eller andre bestemte deler av landet.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 91 mot 3 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.29)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 87 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.48)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 12, debattert 7. mai 2024

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i fagskoleloven (institusjonsakkreditering for fagskoler mv.) (Innst. 290 L (2023–2024), jf. Prop. 64 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 12, tirsdag 7. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kari-Anne Jønnes på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre

  • forslag nr. 2, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å knytte studiepoeng i høyere yrkesfaglig utdanning opp mot European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS).»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.29)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag om finansiering av eit nasjonalt studentombod så raskt som mogleg, seinast i forslag til statsbudsjett for 2025.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre ble med 54 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.05)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i fagskoleloven (institusjonsakkreditering for fagskoler mv.)

I

I lov 8. juni 2018 nr. 28 om høyere yrkesfaglig utdanning gjøres følgende endringer:

§ 2 nytt andre ledd skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om unntak fra og nødvendige tilpasninger til lovens regler for enkelte institusjoner som tilbyr fagskoleutdanning.

§ 4 a første ledd tredje punktum skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om vilkår for å opprette utdanning som i innhold og omfang tilsvarer mellom to og tre års utdanning på fulltid.

§ 5 skal lyde:
§ 5 Akkreditering og kvalitetssikring

Akkreditering er et vedtak basert på en faglig vurdering av om en fagskole eller en fagskoleutdanning oppfyller vilkår gitt i eller med hjemmel i denne loven. Akkreditering er et vilkår for å kunne tilby fagskoleutdanning. Akkreditert fagskoleutdanning skal være i samsvar med Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. NOKUT kan akkreditere utdanninger, fagområder og institusjoner.

Fagskoler som får akkreditering for fagområde, har fullmakt til selv å opprette og endre fagskoleutdanninger innenfor disse fagområdene.

Fagskoler som får institusjonsakkreditering, har fullmakt til selv å opprette og endre fagskoleutdanninger på alle fagområder.

Dersom NOKUT avviser eller avslår en søknad om akkreditering, kan NOKUT i særskilte tilfeller bestemme at fagskolen mister retten til å få behandlet søknader om akkreditering i inntil to år.

Fagskoler skal ha tilfredsstillende interne systemer for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i disse systemene.

Departementet gir forskrift om

  • a. vilkår for akkreditering av fagskoleutdanning

  • b. vilkår for akkreditering av fagområde

  • c. vilkår for institusjonsakkreditering

  • d. krav til kvalitetssikringssystemer og kvalitetsarbeid.

Ny § 5 a skal lyde:
§ 5 a Tilsynsmyndighet og fagskolenes ansvar ved tilsyn

NOKUT skal føre tilsyn med fagskolers kvalitetsarbeid og med at fagskoler oppfyller vilkårene for akkreditering.

Fagskoler skal legge til rette for at NOKUT skal kunne utføre tilsyn. NOKUT kan kreve nødvendige og relevante opplysninger og redegjørelser for å kunne utføre tilsyn.

Fagskolens styre skal iverksette tiltak for å sikre at de berørte studentene ved en fagskoleutdanning som blir nedlagt etter tilsyn, får gjennomført påbegynt utdanning på en tilfredsstillende måte. Tiltakene skal være godkjent av NOKUT.

Departementet kan gi forskrift om NOKUTs tilsyn.

Ny § 5 b skal lyde:
§ 5 b Tilsyn med kvalitetsarbeid

Ved tilsyn med fagskolens kvalitetsarbeid kan NOKUT pålegge fagskolen å rette opp forhold innen en gitt frist dersom kvalitetsarbeidet ikke er tilfredsstillende.

Dersom forholdene fortsatt ikke er tilfredsstillende etter fristens utløp, kan NOKUT etter nytt tilsyn vedta at fagskolen ikke får behandlet nye søknader om akkreditering. NOKUT kan også trekke tilbake institusjonsakkrediteringen eller akkreditering av berørte fagområder og fagskoleutdanninger.

Fagskolen kan kreve et nytt tilsyn med kvalitetsarbeidet ett år etter at vedtaket etter andre ledd ble fattet. Dersom NOKUT i tilsynet kommer til at forholdene er tilfredsstillende, får fagskolen tilbake akkrediteringene og kan igjen få behandlet søknad om akkreditering.

Ny § 5 c skal lyde:
§ 5 c Tilsyn med akkreditering

Ved tilsyn med om vilkårene for akkreditering er oppfylt, kan NOKUT pålegge fagskolen å rette mangelfulle forhold innen en gitt frist. For fagskoler med fagområde- eller institusjonsakkreditering kan NOKUT samtidig vedta at akkrediteringen midlertidig trekkes tilbake.

Dersom fristen for å rette forholdene er utløpt og vilkårene fortsatt ikke er oppfylt, kan NOKUT etter nytt tilsyn trekke tilbake akkrediteringen. Dersom NOKUT vurderer at det er uforholdsmessig å trekke tilbake akkrediteringen, kan NOKUT i stedet vedta at fagskolen ikke får behandlet søknader om akkreditering i inntil ett år.

Dersom en fagskole fratas en akkreditering etter denne paragrafen, kan NOKUT i særskilte tilfeller vedta at fagskolen ikke får behandlet nye søknader om akkreditering i inntil to år.

§ 7 nytt tredje ledd skal lyde:

Den som har søkt om godkjenning ved å bruke falske vitnemål, andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falske institusjoner, skal få dokumentene inndratt og skal ikke få godkjent utdanningen. Det kan gis en karantenetid i inntil ett år. En godkjenning som er gitt på grunnlag av dokumenter som nevnt i første punktum, skal annulleres. Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av departementet, jf. § 20 femte ledd, er klageinstans.

Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd.

§ 14 a første ledd skal lyde:

Fagskolestudenter skal ha tilgang til et nasjonalt studentombud.

§ 15 nytt sjette ledd skal lyde:

En student har rett til å varsle om kritikkverdige forhold ved fagskolen. Gjengjeldelse mot studenten som varsler, er forbudt.

Nåværende sjette ledd blir nytt sjuende ledd.

§ 16 overskriften skal lyde:
§ 16 Opptaksgrunnlag
§ 16 tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at fagskolene i særskilte tilfeller kan gi dispensasjon fra kravet om fullført og bestått videregående opplæring ved opptak til en utdanning dersom søkerne har de nødvendige faglige forutsetningene for den aktuelle utdanningen.

§ 16 a tredje ledd skal lyde:

Den som har søkt opptak til utdanning etter § 16 ved bruk av falske vitnemål eller andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt av falske institusjoner, skal få dokumentene inndratt og skal ikke gis opptak til utdanning ved fagskolen i inntil ett år. Et opptak som er gitt på grunnlag av dokumenter som nevnt i første punktum, skal annulleres.Vedtak om inndragning og vedtak om karantenetid ved en fagskole skal treffes av styret selv eller institusjonens klagenemnd med to tredjedels flertall. Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av departementet, jf. § 20 femte ledd, er klageinstans.

Ny § 16 b skal lyde:
§ 16 b Gjennomføring av opptak

Departementet kan gi forskrift om en nasjonal samordning av opptaket til utdanninger ved fagskoler, og om nasjonale opptaksregler, blant annet om opptaksgrunnlag, rangering av søkerne og klagebehandling.

Den nasjonale opptakstjenesten kan behandle personopplysninger om en søker når det er nødvendig for å behandle en søknad om opptak. Personopplysninger som er nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, kan behandles dersom den registrerte har gitt opplysningene eller tillatelse til å innhente dem.

Departementet kan gi forskrift om behandlingen av personopplysninger ved gjennomføring av opptak, blant annet om formålet med behandlingen, om behandlingsansvar, om hvilke personopplysninger som kan behandles, om bruk av automatiserte avgjørelser, og om adgangen til innhenting, viderebehandling, utlevering og tilgang til personopplysninger.

§ 17 andre ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir andre ledd.

Ny § 17 a skal lyde:
§ 17 a Studiepoeng

Studiepoeng er en betegnelse på læringsutbytte og normert studietid. Det gis 60 studiepoeng for læringsutbytte oppnådd på bakgrunn av tilsvarende ett års bestått fagskoleutdanning på heltid. Ett års fagskoleutdanning på heltid tilsvarer normalt ti måneder.

Dersom fagskoleutdanningen er inndelt i emner, skal hvert emne tildeles studiepoeng etter den relative vekten det har i arbeidsbelastning for studentene og læringsutbytte innenfor utdanningen. Studiepoeng skal brukes ved vurdering av godskriving av utdanning mellom fagskoler og i karakterutskrifter for gjennomførte emner fra fagskoleutdanning.

Antallet oppnådde studiepoeng skal fremgå av vitnemål og annen dokumentasjon for fullført fagskoleutdanning.

§ 26 første ledd skal lyde:

Fagskolen skal gjennom hele utdanningen gjøre en løpende skikkethetsvurdering av alle studenter som er omfattet av kravet om slik vurdering. Fagskolen fastsetter i forskrift hvilke utdanninger som er omfattet av skikkethetsvurdering. En skikkethetsvurdering skal vise om en student har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve et yrke.

§ 26 femte ledd skal lyde:

Departementet gir forskrift om skikkethetsvurdering, blant annet om kriterier for vurderingen, saksbehandlingen og skikkethetsnemnd.

§ 28 første og andre ledd skal lyde:

En gravid student har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før fastsatt termindato og seks uker etter fødsel. Barnets andre forelder har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdatoen er innenfor to uker etter fødselen. Departementet kan gi forskrift om rett til utsatt eksamen på grunn av fødsel.

En student som får barn under utdanningen, har rett til permisjon fra utdanningen under svangerskapet og til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt status som student ved fagskolen og har rett til å gjenoppta utdanningen på samme nivå som før permisjonen. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 og § 12-7 gjelder så langt de passer.

Nåværende andre og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.

Ny § 28 a skal lyde:
§ 28 a Permisjon fra utdanning

Studenter har rett til permisjon fra utdanningen når de er i tjeneste etter forsvarsloven § 17, når de har verv i studentpolitiske eller folkevalgte organer, og når det foreligger andre særlige grunner. Studentene skal få permisjon så lenge behovet tilsier det, og behovet må kunne dokumenteres.

I permisjonsperioden har studenten fortsatt studierett og rett til å gå opp til eksamen ved fagskolen.

Fagskolene kan gi forskrift om permisjon.

§ 37 første ledd skal lyde:

Departementet kan ilegge private fagskoler overtredelsesgebyr dersom fagskolen eller noen som opptrer på vegne av fagskolen, forsettlig eller uaktsomt overtrer regler som er fastsatt i eller med hjemmel i denne loven.

Ny § 39 a skal lyde:
§ 39 a Fagskolenes behandling av personopplysninger

Fagskolene kan behandle personopplysninger om søkere og studenter når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter denne loven. Fagskolene kan behandle personopplysninger som er nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, dersom det er nødvendig for å behandle saker etter §§ 25 og 26 eller den registrerte har gitt opplysningene eller tillatelse til å innhente dem.

Departementet kan gi forskrift om fagskolenes behandling av personopplysninger, blant annet om formålet med behandlingen, hvilke personopplysninger som kan behandles, bruk av automatiserte avgjørelser og om innhenting, viderebehandling, utlevering og tilgang til personopplysninger.

II

I lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler § 17-4 nr. 3 skal fagskoleloven § 4 b tredje og nytt fjerde ledd lyde:

NOKUT er faglig uavhengig i følgende oppgaver:

  • a. akkreditering av institusjoner, fagområder og fagskoleutdanninger

  • b. tilsyn med akkrediterte institusjoner, fagområder og fagskoleutdanninger

  • c. evalueringer for å vurdere kvaliteten i høyere yrkesfaglig utdanning.

Departementet kan fastsette forskrift om saksbehandlingsregler for NOKUTs virksomhet.

III

Lovens del I gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de ulike bestemmelsene skal begynne å gjelde til ulik tid.

Lovens del II begynner å gjelde straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Stortinget voterer så over sakene på gårsdagens kart, dagsorden nr. 79.

Votering i sak nr. 1, debattert 13. mai 2024

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Wold og Bård Hoksrud om å stanse videre innføring av Helseplattformen og vurdere andre alternativer der den er tatt i bruk (Innst. 274 S (2023–2024), jf. Dokument 8:52 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1, mandag 13. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem ti forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslag nr. 2, fra Tone Wilhelmsen Trøen på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslagene nr. 3–6, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus

  • forslagene nr. 7 og 8, fra Olaug Vervik Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti

  • forslagene nr. 9 og 10, fra Grunde Almeland på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen starte prosessen med å vurdere å heve kontrakten med Epic.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 71 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.30)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3, 4 og 6, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stanse videre utrulling av Helseplattformen.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen instruere Helse Midt-Norge RHF om å raskt vurdere midlertidige alternativer til Helseplattformen.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en alternativ løsning til Helseplattformen.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus ble med 68 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre tilstrekkelig med midler og ressurser til opplæring og involvering når nye sykehus eller kommuner i Helse Midt-Norge RHF tar i bruk Helseplattformen.»

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 93 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.09)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Helseplattformen ikke innføres på flere sykehus i Helse Midt-Norge RHF før feil og mangler avdekket ved innføringen på St. Olavs hospital HF er rettet.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 89 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.29)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen revidert nasjonalbudsjett for 2024 på egnet måte informere Stortinget om status og veien videre for Helseplattformen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 75 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte og med hjemmel i Grunnloven § 75 f oversende kontrakten, med fullt innsyn, mellom Helse Midt-Norge RHF og leverandør av Helseplattformen, Epic, til Stortinget.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 72 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte oversende kontrakten, med fullt innsyn, mellom Helse Midt-Norge RHF og leverandør av Helseplattformen, Epic, til Stortinget.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 87 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen til Stortinget, og egnet måte, informere Stortinget om status og veien videre for Helseplattformen.»

Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 58 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:52 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Morten Wold og Bård Hoksrud om å stanse videre innføring av Helseplattformen og vurdere andre alternativer der den er tatt i bruk – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 67 mot 31 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.31)

Votering i sak nr. 2, debattert 13. mai 2024

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, Olaug Vervik Bollestad, Sandra Bruflot, Kjell Ingolf Ropstad, Erna Solberg og Ingvild Wetrhus Thorsvik om å sikre valgfrihet og kvalitet i rusbehandling (Innst. 269 S (2023–2024), jf. Dokument 8:82 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2, mandag 13. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Bård Hoksrud på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslag nr. 2, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslag nr. 3, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i lovverket angående samtykkekompetanse innenfor rusbehandling.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest utvide antall døgnplasser innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 75 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke ettervernet i rusomsorgen gjennom samarbeid med private og ideelle aktører, sosiale entreprenører og kommunene slik at flere får mulighet til arbeidstrening og annen aktivitet etter rusbehandling og rehabilitering.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 58 mot 42 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.42)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest utvikles en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 61 mot 24 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.59)

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 61 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.17)

Videre var innstilt:

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at det igangsettes følgeforskning i forbindelse med videreutviklingen av tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og integrert ettervern.

Presidenten: Pasientfokus har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at 87 representanter hadde stemt for innstillingen og 1 representant hadde stemt mot.

(Voteringsutskrift 15.17.53)

Presidenten: Da noen ikke har fått avgitt stemme, tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 96 mot 2 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.04)

Videre var innstilt:

IV

Stortinget ber regjeringen stanse nedbyggingen av døgnplasser innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

V

Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig faglig gjennomgang av det samlede behandlingstilbudet i tverrfaglig spesialisert rusbehandling og legge frem en framskrivning av behovet for dag- og døgnbehandling frem mot 2040.

VI

Stortinget ber regjeringen sikre at personer med rusmiddelavhengighet får tilbud om behandlingstilbud av lang nok varighet.

VII

Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter med rusmiddelavhengighet har mulighet til å velge medikamentfrie og/eller recoverybaserte behandlingstilbud.

VIII

Stortinget ber regjeringen sikre at det finnes egne behandlingstilbud for kvinnelige pasienter med rusmiddelavhengighet.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at 50 representanter hadde stemt for innstillingen og 50 representanter hadde stemt imot.

Presidenten: Da har vi stemmelikhet. Er det noen som har trykket feil? Vi tar voteringen på nytt.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 54 mot 46 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.04)

Votering i sak nr. 3, debattert 13. mai 2024

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ane Breivik, Abid Raja, Grunde Almeland, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri Melby, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om å gi flere mulighet til å få barn (Innst. 284 S (2023–2024), jf. Dokument 8:87 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3, mandag 13. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Olaug Vervik Bollestad på vegne av Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslagene nr. 2–5, fra Ingvild Wetrhus Thorsvik på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 4, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede regulering av ikke-kommersiell surrogati i Norge.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 82 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.42)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 3 og 5, fra Venstre.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å tillate samtidig egg- og sæddonasjon for enslige og par.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå tilbudet av infertilitetsbehandling for å sikre at det er reelt, likeverdig og tilgjengelig.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå det juridiske vernet av barn født av surrogatmor i utlandet, med formål om å styrke barns rettigheter.»

Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 75 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som kan bidra til å innskrenke muligheten nordmenn har for å benytte seg av surrogatitjenester i utlandet, og videreføre det nasjonale forbudet mot surrogati.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.19)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:87 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ane Breivik, Abid Raja, Grunde Almeland, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri Melby, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om å gi flere mulighet til å få barn – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 84 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.52)

Votering i sak nr. 4, debattert 13. mai 2024

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, André N. Skjelstad, Bård Hoksrud, Bengt Rune Strifeldt og Irene Ojala om å følge opp Stortingets og regjeringens føringer om spesialisthelsetjenestene i Alta og stoppe nedbyggingen av dagkirurgi-tilbudet ved Klinikk Alta (Innst. 287 S (2023–2024), jf. Dokument 8:94 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4, mandag 13. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus

  • forslag nr. 2, fra Olaug Vervik Bollestad på vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus

  • forslag nr. 3, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at anbefalingene i rapporten «Utredning og etablering av økt operasjonskapasitet ved Klinikk Alta» følges opp.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus ble med 78 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at dagkirurgiaktiviteten ved Klinikk Alta videreføres uten nedbygging eller overflytting av kirurgi til Hammerfest og Kirkenes sykehus.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Rødt og Pasientfokus ble med 77 mot 23 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en planmessig oppbygging av tjenestetilbudet ved klinikk Alta, samt sikre videreføring av øre-nese-hals dagkirurgi og tannbehandling i narkose.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 84 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.17)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:94 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, André N. Skjelstad, Bård Hoksrud, Bengt Rune Strifeldt og Irene Ojala om å følge opp Stortingets og regjeringens føringer om spesialisthelsetjenestene i Alta og stoppe nedbyggingen av dagkirurgi-tilbudet ved Klinikk Alta – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 66 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.53)

Votering i sak nr. 5, debattert 13. mai 2024

Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2024 og fisket etter avtalane i 2022 og 2023 (Innst. 285 S (2023–2024), jf. Meld. St. 10 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5, mandag 13. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 10 (2023–2024) – Noregs fiskeriavtalar for 2024 og fisket etter avtalane i 2022 og 2023 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteen innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Sak nr. 6 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 7, debattert 13. mai 2024

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven mv. (påvirkning fra fremmed etterretning) (Innst. 273 L (2023–2024), jf. Prop. 42 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 7, mandag 13. mai

Presidenten: Under debatten har Alfred Jens Bjørlo satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Prop. 42 L (2023–2024) Endringer i straffeloven mv. (påvirkning fra fremmed etterretning) sendes tilbake til regjeringen.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 67 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.41)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i straffeloven mv. (påvirkning fra fremmed etterretning)

I

I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:

I kapittel 17 skal ny § 130 lyde:

§ 130. Påvirkning fra fremmed etterretning

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør bidrar i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen, når virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser.

Ny § 130 a skal lyde:
§ 130 a. Grov påvirkning fra fremmed etterretning

Grov overtredelse av § 130 straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på

  1. overtredelsens karakter og omfang,

  2. om gjerningspersonen i kraft av sin stilling nyter en særlig tillit,

  3. om overtredelsen av andre grunner er særlig samfunnsskadelig, og

  4. om gjerningspersonen har skaffet seg selv eller andre en betydelig vinning.

II

Lov 22. mai 1981 nr. 23 om embedsed etter Grunnloven § 21 oppheves.

III

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:

§ 200 a første ledd skal lyde:

Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, § 128 første punktum, §§ 129, 130, 136, 136 a, 136 b, 145, 146, 231, 254, 257, 311, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231, eller 340 jf. 231 eller av lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 108 femte ledd, kan retten ved kjennelse beslutte at ransaking kan settes i verk uten underretning til den mistenkte eller andre.

§ 202 a andre ledd første punktum bokstav b skal lyde:

  • b. som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, § 128 første punktum, §§ 129, 130,136, 136 a, 231, 254, 257, 311, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231 eller 340 jf. 231 eller av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5 eller av lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 108 femte ledd.

§ 202 b første ledd første punktum skal lyde:

Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, § 128 første punktum, §§ 130, 146, 198 eller 254, kan påtalemyndigheten beslutte at teknisk peileutstyr plasseres på kjøretøy, gods eller andre gjenstander for å klarlegge hvor den mistenkte eller gjenstandene befinner seg (teknisk sporing).

§ 202 c første ledd innledningen skal lyde:

Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, § 128 første punktum, §§ 129, 130, 136, 136 a, 136 b, 145, 146 eller 254, eller som rammes av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5, kan retten ved kjennelse gi politiet tillatelse til å

§ 210 b første ledd første punktum skal lyde:

Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, eller 130, kan retten ved kjennelse pålegge den som i fremtiden vil få besittelse av en ting som antas å ha betydning som bevis, å utlevere tingen til politiet straks den mottas.

§ 216 a første ledd bokstav b skal lyde:

  • b. som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, § 128 første punktum, §§ 129, 130, 136, 136 a, 136 b, 145, 146, 231, 254, 257, 311, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231, eller 340 jf. 231, eller av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5 eller av lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 108 femte ledd.

§ 216 b første ledd første punktum bokstav b skal lyde:

  • b. som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, § 128 første punktum, §§130, 146, 198, 231, 254, 266, 306, 311, 332 jf. 231, 335 jf. 231, 337 jf. 231, eller 340 jf. 231.

§ 216 o første ledd bokstav b skal lyde:

  • b. som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 127 jf. 123, § 128 første punktum, §§ 129, 130, 136, 136 a, 136 b, 232, 254, 257, 311, 333, 337 jf. 231, eller 340 jf. 231, eller av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5 eller av lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her § 108 femte ledd.

§ 222 d andre ledd bokstav a skal lyde:

  • a. straffeloven §§ 111, 113, 115, 117, 119, 120 a, 121, 123, 125, 126, 127, § 128 første punktum, §§ 129, 130 a, 133, 135, 136, 136 a, 142 eller 145,

§ 222 d tredje ledd tredje punktum skal lyde:

Politiets sikkerhetstjeneste kan bare gis tillatelse til å romavlytte, jf. § 216 m, når det er grunn til å tro at noen kommer til å begå en handling som rammes av straffeloven §§ 121, 123, 125, 126, 130 a, 131, 133, 134 eller 142, eller av §§ 251, 254, 256, 263, 273 eller 275 og som retter seg mot medlemmer av Kongehuset, Stortinget, regjeringen, Høyesterett eller representanter for tilsvarende organer i andre stater.

IV

I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 17 d første ledd bokstav b lyde:

  • b. straffeloven §§ 121 til 126 eller § 130 a,

V

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning skal § 3-10 første punktum lyde:

Taushetsplikten etter § 3-1 er ikke til hinder for at opplysninger gis til avdødes ektefelle, samboer og arving, jf. arveloven § 2 første og tredje ledd, når vedkommende kan vise til et saklig behov for innsyn, eller til den som har fullmakt som nevnt i arveloven § 92 første til tredje ledd.

VI

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 66 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.05)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 66 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.25)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 13. mai 2024

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven og vaktvirksomhetsloven (virkeområde mv.) (Innst. 275 L (2023–2024), jf. Prop. 45 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 8, mandag 13. mai

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i politiloven

I

I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 6 nytt femte ledd lyde:

Når tjenestehandlingen berører eller skjer overfor eller i nærvær av barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med nytt forslag til endringer i vaktvirksomhetsloven § 2. I arbeidet med et nytt forslag må berørte parter involveres, med hensikt å unngå negative følger for yrkesgrupper som jobber på lufthavner.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 9, debattert 13. mai 2024

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen, Morten Wold, Bård Hoksrud, Silje Hjemdal og Himanshu Gulati om umiddelbar økning i finansieringen av politiet (Innst. 270 S (2023-2024), jf. Dokument 8:80 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 9, mandag 13. mai

Presidenten: Under debatten har Helge André Njåstad satt frem to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at politistudenter som fullfører utdannelsen på Politihøgskolen, er garantert jobb som politibetjent etter endt utdannelse.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 fremme forslag om å øke politiets budsjettramme med inntil 1,15 mrd. kroner, hvorav 150 mill. kroner øremerkes til bekjempelse av ungdoms- og gjengkriminalitet.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:80 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Tor André Johnsen, Morten Wold, Bård Hoksrud, Silje Hjemdal og Himanshu Gulati om umiddelbar økning i finansieringen av politiet – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 83 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.42)

Votering i sak nr. 10, debattert 13. mai 2024

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Bruflot, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Tage Pettersen, Erna Solberg og Mari Holm Lønseth om å nedsette en æreskriminalitetskommisjon (Innst. 271 S (2023–2024), jf. Dokument 8:81 S (2023– 2024))

Debatt i sak nr. 10, mandag 13. mai

Presidenten: Under debatten er det satt frem fem forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Ingunn Foss på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslagene nr. 2–5, fra Andreas Sjalg Unneland på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne kontantstøtten og erstatte den med en ventestøtte som skal gi erstatning til de som mangler barnehageplass etter at barnet har fylt ett år.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 82 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.31)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 3 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp evalueringen av bruken av risikoverktøy i politiet med tiltak som sikrer at samtlige politidistrikter tar i bruk PATRIARK.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bekjempe sosial kontroll og æreskultur ved å utvide ordningen med minoritetsrådgivere, styrke den flerkulturelle kompetansen i det offentlige, styrke innsatsen mot omskjæring og tvangsekteskap samt styrke kvinneorganisasjoner som arbeider for inkludering av kvinner i jobb og samfunn.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen satse på levekårsutsatte områder som trenger bedre bomiljø og levekår. Groruddalssatsingen og øvrige områdesatsinger er gode eksempler som må videreføres og utvides til andre byer, bydeler og tettsteder hvor det er behov.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 83 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.48)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:81 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sandra Bruflot, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Tage Pettersen, Erna Solberg og Mari Holm Lønseth om å nedsette en æreskriminalitetskommisjon – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en æreskriminalitetskommisjon.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble innstillingen vedtatt med 63 mot 36 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.21)

Votering i sak nr. 11, debattert 13. mai 2024

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri Melby, Ane Breivik og Abid Raja om opprettelse av psykiatrigrupper i flere politidistrikter (Innst. 268 S (2023–2024), jf. Dokument 8:86 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 11, mandag 13. mai

Presidenten: Under debatten har Andreas Sjalg Unneland satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette psykiatrigrupper i flere politidistrikt, etter modell fra Oslo politidistrikt.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:86 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri Melby, Ane Breivik og Abid Raja om opprettelse av psykiatrigrupper i flere politidistrikter – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble innstillingen vedtatt med 81 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.03)

Presidenten: Stortinget voterer så over sakene nr. 1–9 samt sak nr. 11 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 14. mai 2024

Presidenten: Sak nr. 1 er andre gangs behandling av lov og gjelder lovvedtak 58.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed godkjent ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 2, debattert 14. mai 2024

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 157/2022 av 29. april 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/1239 om opprettelse av et europeisk miljø for rapportering fra skip (Innst. 299 S (2023–2024), jf. Prop. 49 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 157/2022 av 29. april 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/1239 om opprettelse av et europeisk miljø for rapportering fra skip.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 3, debattert 14. mai 2024

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Ane Breivik, Guri Melby, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om en langtidsplan for Norges digitale infrastruktur (Innst. 297 S (2023–2024), jf. Dokument 8:93 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Mona Fagerås satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest starte arbeidet med en langtidsplan for den digitale infrastrukturen, etter modell fra tilsvarende planer fra f.eks. samferdsel, forsvar eller forskning. Planen bør inneholde langsiktige mål for utbygging og utvikling av den digitale infrastrukturen, tydelige politiske prioriteringer og målrettede offentlige virkemidler for å sikre at langsiktige mål og delmål/milepæler nås.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:93 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Ane Breivik, Guri Melby, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om en langtidsplan for Norges digitale infrastruktur – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble innstillingen vedtatt med 81 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.31)

Votering i sak nr. 4, debattert 14. mai 2024

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentanten Grete Wold om trygge barnehager og skoler (Innst. 310 S (2023–2024), jf. Dokument 8:133 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem fire forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Abid Raja på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre

  • forslag nr. 4, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen vårsesjonen 2025 opprette en nasjonal organisasjon for de fylkesvise mobbeombudene, i samråd med ombudene og berørte direktorater.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utforme en opptrappingsplan om å styrke laget rundt eleven og komme tilbake til Stortinget innen utgangen av vårsesjonen 2025.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.19)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:133 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentanten Grete Wold om trygge barnehager og skoler – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 1 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en stortingsmelding om et trygt skolemiljø og legge den frem for Stortinget innen utgangen av vårsesjonen 2025.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke lovverket for barnehagebarn, som sikrer at barnehagebarn får en lovfestet rett til et trygt og godt barnehagemiljø, og som lovfester en håndhevingsordning som gjør at foreldre kan bringe saken inn for Statsforvalteren.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble innstillingen vedtatt med 82 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.48)

Votering i sak nr. 5, debattert 14. mai 2024

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt og Tobias Drevland Lund om å føre økonomisk tilsyn med kommersielle barnehagekjeder på konsernnivå (Innst. 311 S (2023–2024), jf. Dokument 8:138 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Grete Wold satt frem to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig sikre at Udir kan føre økonomisk tilsyn med private barnehagers morselskaper.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig sørge for at det sikres og prioriteres ressurser til å føre økonomisk tilsyn med barnehagekonserner som har skilt ut og solgt eiendommer til utenlandske eiere.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:138 (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hege Bae Nyholt og Tobias Drevland Lund om å føre økonomisk tilsyn med kommersielle barnehagekjeder på konsernnivå – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 86 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.31.30)

Votering i sak nr. 6, debattert 14. mai 2024

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold og Mona Fagerås om å styrke yrkesfagopplæringen (Innst. 312 S (2023–2024), jf. Dokument 8:132 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem 15 forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Himanshu Gulati på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Himanshu Gulati på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslagene nr. 3–8, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 9, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslagene nr. 10–12, fra Grete Wold på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 13–15, fra Abid Raja på vegne av Venstre

Det voteres over forslagene nr. 10–12, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en etter- og videreutdanningsstrategi for yrkesfaglærere på fagskolene, slik at alle faglærere får en rett til etter- og videreutdanning uten egenandel.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskriften til faget yrkesfaglig fordypning (YFF) slik at årstimetallet i faget tildeles faglærer, for å sikre at faglærer kan ta ansvar for det faglige innholdet og koordinering av opplæringen samt for oppfølging av elevene og underveis- og sluttvurdering i faget.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere et forskriftsfestet krav til relevant kompetanse for faglærere i faget yrkesfaglig fordypning (YFF), på linje med øvrige fag i videregående opplæring, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen forskriftsfeste at skolen og faglæreren er ansvarlig for opplæringen til elevene i faget yrkesfaglig fordypning (YFF).»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 81 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.35)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13–15, fra Venstre.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i den varslede gjennomgangen av YFF-faget gjøres en konkret vurdering av behovet for en ressursnorm, og vurdere i hvilken grad årstimetallet som tildeles faglærer er tilstrekkelig for å kunne gi god kvalitet i oppfølgingen av elevene.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede gjennomgangen av YFF-faget vurdere tiltak for å sørge for at veileder i virksomheter der elevene gjennomfører sin utplassering, har tilstrekkelig tid og ressurser til å følge opp elevene, for eksempel gjennom tilskuddsordninger eller ordninger for frikjøp av veileder fra ordinære arbeidsoppgaver.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede gjennomgangen av YFF-faget vurdere tiltak som legger til rette for kompetanseheving for veiledere i virksomheter som har elever i praksis som en del av faget yrkesfaglig fordypning (YFF).»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 82 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.54)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 7, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram et forslag om endring av opplæringslova hvor yrkesfagelever sikres en reell rett til læreplass, og hvor fylkeskommunen er pliktig til å starte opp et løp for å få elevene ut i lære fra starten av tredje skoleår dersom de ikke allerede har fått en læreplass.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal ressursnorm for yrkesfaglig opplæring gjeldende fra skoleåret 2025–2026, hvor det maksimalt er tolv elever per lærer på yrkesfag.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.12)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–6 og 8, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå reglene for merkeordningen «godkjent lærebedrift» og utrede hvordan seriøsitetskravene til ordningen kan heves.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå kompetansekrav til veileder i lærebedriften for å sikre at lærlinger får et godt faglig opplæringstilbud i lære, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede et krav om bruk av lærlinger i offentlig sektor etter modell av forskriften om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskriften til faget yrkesfaglig fordypning (YFF) slik at forskriften tydeligere definerer skolens og arbeidslivets plikter og ansvar i opplæringen, styrker ivaretakelsen av elevenes rettigheter og bygger opp om fagets intensjon i samråd med partene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke de fylkesvise yrkesopplæringsnemndenes rolle, slik at fordelingen av elev- og lærlingplasser i større grad fastsettes ut fra framtidens og samfunnets behov.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 71 mot 28 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre systematiske piloter på andre modeller enn to år i skole etterfulgt av to års læretid i bedrift (2+2-modellen) i yrkesfag, slik at flere elever som ønsker det, kan få mer tid i bedrift tidligere i utdanningsløpet.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 68 mot 31 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.06)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:132 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold og Mona Fagerås om å styrke yrkesfagopplæringen – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 85 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.31)

Presidenten: Sak nr. 7 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 8, debattert 14. mai 2024

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (rammer for overtredelsesgebyr) (Innst. 295 L (2023–2024), jf. Prop. 76 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt frem fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 4, fra Dagfinn Henrik Olsen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 5, fra Mímir Kristjánsson på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 5, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at Arbeidstilsynet kan gi overtredelsesgebyr til ledende personer i en virksomhet som har begått grove brudd på arbeidsmiljøloven.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 95 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.35.04)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Arbeidstilsynet skal gi pålegg om å utbetale korrekt lønn til virksomheter som blir ilagt overtredelsesgebyr, og som har underbetalt sine ansatte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Arbeidstilsynet rutinemessig skal anmelde arbeidslivskriminalitet av grov karakter og utarbeide tydelige retningslinjer for hvilke typer saker som skal anmeldes.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å legge konsernomsetning som et alternativt grunnlag for beregning av gebyrrammen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.35.25)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i arbeidsmiljøloven mv. (rammer for overtredelsesgebyr)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. skal § 18-10 første ledd tredje og nytt fjerde punktum lyde:

Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen og kan utgjøre inntil 50 ganger grunnbeløpet i folketrygden eller fire prosent av virksomhetens årsomsetning. Det høyeste beløpet utgjør den øvre rammen.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. skal § 18-10 første ledd tredje og nytt fjerde punktum lyde:

Overtredelsesgebyret tilfaller statskassen og kan utgjøre inntil 30 ganger grunnbeløpet i folketrygden.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 84 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.35.55)

Videre var innstilt:

II

I lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester skal § 25 andre ledd andre punktum lyde:

Ved vurderingen av om det foreligger utleie, gjelder arbeidsmiljøloven § 14-12 fjerde ledd tilsvarende.

III

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 85 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.11)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 87 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.28)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 14. mai 2024

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Freddy André Øvstegård og Kirsti Bergstø om å begrense innleie i helse- og omsorgssektoren (Innst. 296 S (2023–2024), jf. Dokument 8:108 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Tor Inge Eidesen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslag nr. 2, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne unntaket i arbeidsmiljøloven som åpner for tidsbegrenset innleie av helsepersonell, slik at man reduserer bruken av innleie og kommersielle vikarbyråer i helsesektoren.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede fjerning av unntaket for helsesektoren i regelverket for innleie, med sikte på å redusere bruken av innleie i helsesektoren, uten å svekke kommunenes og helseforetakenes evne og mulighet til å redusere ventetider og opprettholde en forsvarlig helsetjeneste.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble vedtatt med 61 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.26)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:108 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Freddy André Øvstegård og Kirsti Bergstø om å begrense innleie i helse- og omsorgssektoren – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 84 mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.52)

Forrige kapittel