Stortinget - Møte tirsdag den 14. mai 2024

Dato: 14.05.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 296 S (2023–2024), jf. Dokument 8:108 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [13:17:21]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Freddy André Øvstegård og Kirsti Bergstø om å begrense innleie i helse- og omsorgssektoren (Innst. 296 S (2023–2024), jf. Dokument 8:108 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tor Inge Eidesen (Sp) []: Saken gjelder spørsmålet om å begrense innleie i helse- og omsorgssektoren. Forslaget går ut på å fjerne unntaket i arbeidsmiljøloven som åpner for tidsbegrenset innleie av helsepersonell. Helsepersonell kan leies inn fra bemanningsforetak etter to paragrafer i arbeidsmiljøloven. Her er det også åpning for at departementet i forskrift kan gi regler om tidsavgrenset innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten. En slik regel er gitt i forskrift om innleie fra bemanningsforetak. I § 3 a står det:

«Innleie fra bemanningsforetak er tillatt uavhengig av vilkårene i arbeidsmiljøloven § 14-12 når det gjelder: a. Innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester.»

Det er altså dette unntaket som foreslås fjernet.

Virksomheter innen helse og omsorg kan på samme måte som alle andre virksomheter bruke vikarbyråer for å leie inn arbeidsfolk til konkrete vikariater. Denne muligheten er ikke oppe til behandling nå. For innleie etter § 14-12 (2) er det ingen særregler for helsepersonell. I henhold til denne paragrafen kan virksomheten som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett, etter arbeidstvistloven inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie med tillitsvalgte, som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder – en skikkelig munnfull der. Det betyr at innleie fortsatt ville være mulig selv om unntaket skulle bli opphevet.

Den gode norske arbeidslivsmodellen bygger på prinsippet om direkte ansettelser mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det å ha nok personell med riktig kompetanse er helt avgjørende for å kunne levere gode helsetjenester i hele landet, og det er viktig å ha rammer som stimulerer til løpende kompetanseheving og opplæring i virksomhetene. På denne bakgrunn er det særlig viktig å ha et velorganisert arbeidsliv i helse- og omsorgssektoren.

Komiteen foreslår i sin tilråding at representantforslaget ikke vedtas. Ansatte i faste stillinger direkte i topartsforhold skaper forutsigbarhet og trygge rammer for både den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har sammen i regjering tatt grep for å stramme inn i innleiereglene. Det må ikke bli sånn at det utvikler seg et alternativt arbeidsmarked der bruken av innleid arbeidskraft tar over og skviser ut ansatte i ordinære topartsforhold. Vi mener at trygg og forutsigbar arbeidshverdag er nødvendig for å beholde og rekruttere ansatte i det offentlige helsevesenet. Det er viktig at vi på den ene siden har klare regler og på den andre siden er offensive i forhold til rekruttering. Derfor fremmer Arbeiderpartiet og Senterpartiet forslag om å utrede fjerning av unntaket for helsesektoren i regelverket for innleie.

Jeg tar dermed opp forslaget Senterpartiet er med på.

Presidenten []: Da har representanten Tor Inge Eidesen tatt opp forslaget han refererte til.

Bjørnar Skjæran (A) []: Innleie har gjennom det siste tiåret fått en altfor stor plass i norsk arbeidsliv. Alle vet at det er helt nødvendig å håndtere sesong- og arbeidstopper i flere sektorer, og at mange virksomheter har bruk for vikarer i ulike sammenhenger, men utviklingen under høyreregjeringen utfordrer den norske arbeidslivsmodellen på flere områder, og det har derfor vært helt nødvendig å ta et oppgjør med det. Høyre og Fremskrittspartiet bekrefter ikke overraskende i dag at deres tro på innleie som en måte å bygge samfunnet på, står ved lag.

For Arbeiderpartiet er det grunnleggende at ansatte i hele og faste stillinger i et direkte topartsforhold er det som skaper forutsigbarhet og trygge rammer, både for den enkelte arbeidstaker og for arbeidsgiver, og dermed også for samfunnet og velferdstjenestene våre. Arbeiderpartiet mener at en trygg og forutsigbar arbeidshverdag er nødvendig for å beholde og rekruttere ansatte i det offentlige helsevesenet. For å sikre et sterkt og godt offentlig helsevesen er det derfor avgjørende for oss at vi fortsetter å forsterke utviklingen fra innleie til hele, faste stillinger. Regjeringen har gitt klare føringer for arbeidet i spesialisthelsetjenesten, og vi ser allerede resultater. Alle sykehusene hadde en reduksjon i innleie fra 2022 til 2023, med størst reduksjon i Helse nord, på over 10 pst.

I budsjettvedtaket for statsbudsjettet for i år ble det satt av midler til et rekrutteringstilskudd til Helse nord, med mål om å rekruttere, stabilisere personellsituasjonen og begrense bruken av innleie. Jeg vil benytte denne anledningen til å berømme SV for at de bidro så sterkt til denne løsningen. Samtidig vil jeg understreke at dette grepet må få virke.

Arbeiderpartiet vil fortsette arbeidet med å ta ned innleie i helsesektoren, men vi kan ikke være med på å gjøre det på en måte som setter tilbudet til pasienter i fare. Det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet, og det tar noe tid å rydde etter åtte år med en politikk som trekker i feil retning.

Helseministeren er krystallklar på at han og regjeringen gjør alt de kan for å få ned ventetidene i sykehusene. Dette arbeidet må Stortinget støtte opp om, og derfor har vi fremmet forslag i denne saken, sammen med Senterpartiet.

Anna Molberg (H) []: Da regjeringen fikk igjennom sine innstramminger i innleiereglene i fjor, var det noen få utvalgte grupper som trakk et lettelsens sukk. Det var bl.a. de som forsøker å få kabalen i norsk helsevesen til å gå opp. Helsepersonell fikk nemlig unntak fra de nye innstrammingene, og regjeringen begrunnet unntaket for helsepersonell med at innleie i noen tilfeller er nødvendig for å sikre forsvarlig drift.

Regjeringen sa også at det er avgjørende at virksomheter innen helse og omsorg har tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Særlig i distriktene mente regjeringen at det er vanskelig å rekruttere helsepersonell for direkte ansettelse, og behovet for innleie kan også oppstå raskt, f.eks. ved utbrudd av sykdommer og større ulykker. Vi skal ikke lenger tilbake enn til pandemien da vi så behovet for å ha mulighet til å skaffe helsepersonell på kort varsel, og det er velkjent i helsesektoren at man er avhengig av utenlandsk arbeidskraft for å kunne bemanne sykehusene i helgene. Videre er det flere som også jobber frivillig deltid, som supplerer inntekten sin med å ta vakter når det passer inn i den såkalte tidsklemma. Det gir en fleksibilitet som faktisk ikke er så vanskelig å forstå at noen ønsker.

Men det viktigste hensynet for et unntak i helsesektoren er uten tvil statens og kommunenes lovbestemte ansvar for å tilby en forsvarlig helsetjeneste. Dette var fremdeles begrunnelsen til regjeringen da SV fremmet forslag om å fjerne unntaket for helsepersonell. I sitt svarbrev, som komiteen mottok for noen uker siden, skriver statsråden at det er avgjørende for helsesektoren å ha tilgang på personell som kan utføre helsetjenestene, og at mangel på kvalifisert personell i verste fall kan få konsekvenser for liv og helse.

Høyre har som kjent vært motstander av innleieinnstrammingene til regjeringen, men når regjeringen heldigvis har sett at det har vært nødvendig med et unntak for helsepersonell, er vi også selvsagt helt enig i begrunnelsene. Problemet nå er at regjeringspartiene på Stortinget ser ut til å gå bort fra sin egen regjerings begrunnelse for helseunntaket. Plutselig foreslår Senterpartiet og Arbeiderpartiet langt på vei å komme forslagsstillerne i møte. De foreslår nemlig å utrede en fjerning av unntaket for helsesektoren i regelverket for innleie.

Ingen er uenig i at det må være et mål å sikre flere heltidsansatte i helsesektoren, og at det er i ferd med å bli et stort problem at vi mangler arbeidskraften, men i det hele tatt å vurdere å strupe tilgangen på sårt tiltrengt arbeidskraft i en sektor som skal sikre liv og helse, er med respekt å melde uansvarlig gitt den situasjonen vi står i. For Høyre er det helt åpenbart at vi må bruke andre metoder for å øke bemanningen, framfor ideologiske grep.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): Noe av det aller viktigste vi kan gjøre for å bidra til en enda bedre og tryggere helse- og omsorgstjeneste, er å satse på dem som jobber der – hele, faste stillinger, direkte ansettelsesforhold og bedre grunnbemanning. Det er det vi trenger for å klare å både rekruttere og beholde helsepersonell, noe vi har et massivt behov for framover.

Da er det alvorlig at vi de siste årene har hatt en innleieboom i helsesektoren. I 2022 leide helseforetakene inn helse- og omsorgspersonell for drøyt 1,4 mrd. kr. Det er nesten en tredobling fra 2012, ifølge en rapport fra Fafo. Vi ser det samme i kommunene. En undersøkelse fra Sykepleierforbundet anslår at norske kommuner brukte i overkant av 2,6 mrd. kr på helsevikarer i 2022. Det er verken bra for tryggheten i helsetjenestene, for fellesskapets budsjetter eller for tryggheten i arbeidsmiljøet til de ansatte.

Derfor har SV hele veien støttet Fagforbundets og Sykepleierforbundets tydelige syn om at de innleiereglene vi nå har fått for andre sektorer, også må gjelde her. Mette Nord fra Fagforbundet hadde helt rett da hun sa at det ikke blir flere helsearbeidere i Norge bare fordi noen av dem ansettes i et bemanningsbyrå. Det særegne unntaket i loven som åpner for mer innleie i helsesektoren, er altså en unødvendig blankofullmakt til mer innleie i en viktig tjeneste. Helse og omsorg kan som alle andre virksomheter bruke vikarbyrå for å leie inn arbeidsfolk til konkrete vikariater, og de kan utover det, som alle andre sektorer, inngå avtale med tillitsvalgt i fagforening med innstillingsrett om tidsbegrenset innleie. Derfor ser ikke vi noen grunn til å ha egne unntak for denne tjenesten. Det kan fint løses i lovverket ellers, og derfor har SV foreslått å fjerne denne særregelen.

Vi ser at regjeringspartiene ønsker å utrede det samme, med sikte på å redusere bruken av innleie. Det er vi glad for. Selv mener vi at saken allerede er godt utredet. Da lovendringene ble gjort sist, var bl.a. fagorganisasjonene tydelig på at dette var unødvendig, og at Stortinget dermed burde gjort vedtak om å fjerne unntaket nå. Det er imidlertid svært positivt at regjeringspartiene delvis følger oss her. Derfor støtter SV deres forslag sekundært. Jeg tar opp SV og Rødts forslag og kommer til å følge regjeringens utredning tett.

Presidenten []: Da har representanten Freddy André Øvstegård tatt opp det forslaget han refererte til.

Mímir Kristjánsson (R) []: Når man hører høyresiden snakke om bemanningsbyråer, er det nesten som å se på en tryllekunstner som tryller ting fram fra en flosshatt, bortsett fra at det ikke er duer og kaniner som kommer ut, det er helsefagarbeidere og sykepleiere som dukker opp på magisk vis. Realiteten er, akkurat som representanten Øvstegård var inne på, at det blir ikke en eneste ekstra helsefagarbeider eller sykepleier i Norge bare fordi de blir ansatt i et bemanningsbyrå i stedet. Vi har de folkene vi har, og vi har en stor jobb å gjøre med å beholde dem i helsevesenet og rekruttere flere i framtiden, men det blir altså ikke på magisk vis flere fagfolk bare fordi man organiserer innleie gjennom bemanningsbyråer. Det er akkurat de samme fagfolkene som kunne ha vært ansatt gjennom oppbemanninger i det offentlige helsevesenet, som i stedet må finne seg i å bli leid inn.

Ikke bare det: Hvis innleien brer om seg innenfor denne sektoren og denne sektoren alene, vil det skade mulighetene til rekruttering framover, for da vil det bli færre hele og faste stillinger. Vi kjenner til dette fra alle bransjer der bemanningsbyråene har slått seg opp. Det undergraver behovet for hele og faste stillinger, og det brer om seg hele tiden fordi det blir en hvilepute for kommunene og sykehusene å hente inn folk.

Det snakkes også om at man ikke tar sjansen på å kvitte seg med bemanningsbyråene, og at det kan være et enormt problem for sykehusene og pasientene, og det høres veldig alvorlig ut. Hvis man da ser på hvem det er som anbefaler å stramme inn, er det Fagforbundet, LO, Norsk Sykepleierforbund, Unio og YS: Alle som jobber i denne sektoren, vil stramme inn på dette. Tror man virkelig at norske sykepleiere, norske helsefagarbeidere, ikke bryr seg om pasientene – at de bare rir ideologiske kjepphester? Nei, selvfølgelig ikke, det er jo de som har kjennskap til hvor behovene er.

Etter at vi fikk de veldig gode innstrammingene for innleie som denne regjeringen har innført, og som de skal ha honnør for å ha innført etter press fra bl.a. Rødt og særlig fagbevegelsen, synes jeg det av og til har vært vanskelig å forklare byggefirmaer hvorfor staten og kommunene skal slippe unna, hvorfor innleie skal være bedre i det offentlige – hvorfor det er greit når det er det offentlige som bruker Adecco, Manpower eller andre bemanningsbyråer, mens en stakkars byggmester ikke får lov. Jeg tror at av hensyn til legitimiteten til de innleiereglene vi har vedtatt, bør innleieforbudet utvides, og vi bør tette de hullene som ennå er der, og det største av dem er altså på helsefeltet.

Jeg er glad for at regjeringen ønsker å utrede dette spørsmålet, og jeg skulle gjerne ha sett at vi bare kunne vedta dette her og nå. Vi i Rødt kommer iallfall til å stemme subsidiært for den utredningen, for å se på hvordan vi kan gjøre flere innstramminger her.

Statsråd Tonje Brenna []: Norge har fantastiske ansatte i våre helse- og omsorgstjenester: sykepleiere, leger, helsefagarbeidere, portører og andre yrkesgrupper som hver eneste dag går på jobb og bidrar til trygghet, lapper sammen, opererer og tar vare på alle oss som trenger det. For regjeringen er det et mål at alle de skal ha en fast og hel stilling, direkte i topartsforhold. Faste og direkte ansettelser skaper forutsigbarhet og trygghet for den enkelte arbeidstaker og kan bidra til at det investeres i de ansattes kompetanse. Dette var bakgrunnen for at regjeringen strammet inn innleiereglene. Da ble det likevel gjort et avgrenset unntak for innleie av helsepersonell som var begrunnet i statens og kommunenes ansvar for å sikre lovpålagte plikter om forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten.

Tall fra Statistisk sentralbyrå og bemanningsbransjen i NHO Service og handel viser at det har vært en økning i andelen utleie til helse og omsorg over flere år. Innen helseforetakene ser vi derimot en positiv utvikling. Helseforetakene har fått i oppdrag å foreta en kritisk gjennomgang av behovet for innleie med sikte på å redusere omfanget. Dette arbeidet begynner å gi resultater. Helse nord har f.eks. redusert innleieandelen med ca. 11 pst. i 2023 sammenlignet med 2022.

Etter min mening er det avgjørende at virksomheter innen helse- og omsorgstjenesten har tilgang til tilstrekkelig helsepersonell med de faglige kvalifikasjoner som er nødvendig for å utføre tjenesten, noe som bidro til at det ble gitt et unntak i sin tid. Samtidig er det et mål at helsepersonell skal ansettes i hele og faste stillinger, direkte i topartsforhold. Etter mitt syn er det uheldig at staten og kommunene bruker milliarder på innleie av helsepersonell som kunne vært ansatt direkte. Det er også oppsiktsvekkende at bemanningsforetak i enkelte tilfeller rekrutterer helsepersonell fra statlig og kommunal helsetjeneste for deretter å leie dem ut til de samme virksomhetene. En slik konkurranse om arbeidskraft det allerede er mangel på, er ikke ønskelig i det offentlige helsevesenet.

Departementet følger nøye med på utviklingen og har nå satt i gang et arbeid for å utrede eventuelle tiltak for å få ned innleieandelen. Departementet har bl.a. avholdt møter med de aktuelle partene i arbeidslivet for å få belyst utfordringene og partenes syn på eventuelle løsninger. Vi er også i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet, som opplyser at helseforetakenes arbeid med å redusere omfanget av innleie begynner å gi resultater. Faste og hele stillinger skal være hovedregelen i det norske helsevesenet, og regjeringens mål er at forsvarlig drift skal kunne sikres med så lav innleieandel som mulig.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Anna Molberg (H) []: Det er bred enighet om at vi ønsker oss mer heltid i helsesektoren, men behovet for arbeidskraft i sektoren er akutt, og hensynet til forsvarlig drift var begrunnelsen til regjeringen for å avvise SVs forslag, som vi behandler her i dag. Hva er det regjeringen har innsett på kort tid som begrunner at man likevel skal bruke tid og ressurser på å utrede en fjerning av unntaket fra innleiebegrensningene for helsepersonell?

Statsråd Tonje Brenna []: Det at vi bruker penger på den måten vi gjør i dag, det at vi flytter ansatte fra ett ansettelsesforhold til et annet, med de følgene det har både for den enkelte og for pengebruken, er et problem for alle oss som er opptatt av en god helsetjeneste.

Jeg mener at det er et mål at vi bruker pengene våre bedre enn i dag, at vi forvalter våre ansatte bedre enn i dag, og at vi klarer å behandle pasientene våre på en god måte også i fortsettelsen. Det er hele begrunnelsen for behovet for at dette utredes, for målet må jo være at helsetjenesten vår både er et godt og trygt sted å jobbe og ikke minst et godt og trygt sted å få behandling.

Jeg la merke til at representanten sa at det var uansvarlig å gå for vedtaket hvor vi sier at vi skal utrede hvordan disse tingene kan ses i sammenheng. Jeg mener tvert imot at det er uansvarlig å la være å utrede hvordan dette kan ses i sammenheng, for målet må være en trygg og god helse- og omsorgstjeneste, hvor det også er trygt og godt å være arbeidstaker.

Anna Molberg (H) []: Takk for svaret. Det er heller ingen tvil om at det også er en utfordring for helseforetakene å få kabalen med arbeidstidene til å gå opp. I 2015 fikk Høyre gjennomslag for endringer i arbeidsmiljøloven som tillater 12,5-timersvakter. Dette stemte Arbeiderpartiet riktignok imot, men resultatet av dette er at flere og flere helseforetak nå faktisk løser turnusfloken og får mer heltid. I stedet for å stramme inn på innleie bør vel målet vårt være å få til en arbeidstid som minimerer innleie.

Er statsråden åpen for å se nærmere på flere grep rundt arbeidstidsbestemmelsene i helsesektoren for kanskje å løse problemene vi alle er enige om at vi har?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg følger ikke Høyres resonnement knyttet til at det er automatikk i at helse- og omsorgstjenesten blir tryggere av at folk går lengre vakter. Tvert imot er dette ganske krevende yrker som krever mye av den som er til stede på jobb, både fysisk og psykisk, og vi er helt avhengige av helsepersonell som er tilstrekkelig uthvilt til å ta på seg de vaktene som allerede finnes.

Jeg mener også at vi ikke må lure oss selv til å tro at problematikken knyttet til heltids- og deltidsarbeid, særlig for dem som har det ufrivillig, handler om hvor lange vaktene er. Det er fullt mulig innenfor dagens regelverk å løse kabalen bedre ved å sørge for at flere får jobbe heltid. Ikke minst er det også fullt mulig å utlyse flere heltidsstillinger. Nå styrer Høyre veldig mange flere kommuner enn for bare et par år siden. Jeg håper Høyre også der er like opptatt av at flere får jobbe heltid, og gjennom den makten de har lokalt, bidrar til at flere heltidsstillinger utlyses i helse- og omsorgstjenesten.

Anna Molberg (H) []: Vaktene på 12,5 timer er høyst frivillige og fordrer også at de ansatte har mer fritid. Til og med statsministeren trakk i sin nyttårstale fram at dette var positivt for de helseforetakene det gjelder.

Helseministeren lovet i går også en markant reduksjon i ventetiden for helsehjelp i år og neste år. For å få ned ventetidene tror jeg vi alle er enige om at det er en forutsetning å ha folk på jobb. Nå som regjeringen vil utrede å fjerne unntaket for innleie av helsepersonell, kan man jo spørre seg om helseministeren og arbeids- og inkluderingsministeren egentlig har snakket sammen. For at helseministeren skal nå sitt mål om kortere ventetider i helsesektoren, bør regjeringen kanskje droppe å sende signaler om at det nå kanskje blir vanskeligere å få tak i folk til helsesektoren. Er statsråden enig i at det kan bli vanskelig å få ned helsekøene i år og neste år dersom det blir vesentlig vanskeligere å få tak i arbeidskraft gjennom innleie?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg må si jeg synes det er en litt underlig slutning at det finnes veldig mye mer helsepersonell å få tak i hvis de absolutt ikke er fast ansatt i et helseforetak eller i en institusjon som gir helse- og omsorgstjenester. Tvert imot er jeg helt overbevist om at stabil og god tilgang til arbeidskraft er noe av nøkkelen for å gi en god helse- og omsorgstjeneste, enten det er på kommunalt nivå eller det er i våre sykehus.

Så mener jeg at vedtaket om at vi skal utrede videre hvordan dette kan gjøres med hensyn til pasientens beste, fornuftig pengebruk og den enkelte arbeidstakers muligheter for en hel, fast stilling, i seg selv understreker hvor godt helse- og omsorgsministeren og undertegnede snakker sammen. Det er nettopp de behovene helsetjenestene og den enkelte arbeidstaker har, som her skal fusjoneres og fungere bedre sammen. Det er ikke fornuftig pengebruk å leie inn på den måten vi gjør i dag. Det tror jeg heller ikke Høyre mener. Da må vi rydde opp i det til beste for både pasientene våre og arbeidstakerne.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Takk til statsråden for at hun er tydelig på at målet er å ta ned bruken av innleie.

Jeg viser til svarbrevet til komiteen. I begrunnelsen for unntaket og ellers viser regjeringen til behovet for å kunne leie inn personell for å opprettholde ansvarlig drift. Det jeg lurer på da, er hvorfor ikke loven slik den gjelder for andre sektorer, også vil være god nok for helse. Man kan, helt uavhengig av dette unntaket, bruke vikarbyråer til konkrete vikariater. I tillegg kan man, hvis man får det samme regelverket som andre sektorer, inngå avtale med tillitsvalgt om tidsbegrenset innleie.

Jeg tenker at en akkurat i denne sektoren, i en så velorganisert sektor som helsevesenet er, med høy organisasjonsgrad og ikke minst ansatte som er vanvittig opptatt av forsvarlighet, kunne klare å løse det. Jeg lurer på om statsråden er enig i de refleksjonene og i at det gjør det mulig å begrense innleien i denne sektoren.

Statsråd Tonje Brenna []: Det er fint at representanten tenker det, men regjeringens ansvar er å sørge for at vi har en god og trygg helsetjeneste for både pasientene og de som jobber der. Derfor mener jeg at det forslaget som i dag får flertall, er både pragmatisk og fornuftig, av hensyn til de som trenger å få hjelp i helsetjenesten, og de som jobber der.

Jeg er ikke villig til å risikere at vi får mindre god behandling fordi vi spontant bestemmer oss for å endre loven. Jeg mener det er riktig å gå veien om en utredning. Det er mulig – det er jeg overbevist om – å forene disse to hensynene: behovet for helsetjenesten til å ha tilgang på nok personell til enhver tid og det at den enkelte kan være ansatt i en hel og fast stilling. Derfor mener jeg at det er riktig å utrede hvordan dette kan løses på en god måte, til beste for oss alle.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det var for så vidt et litt motstridende svar fra statsråden, hvor hun peker på at det både er mulig å kombinere de to hensynene og å sikre en bemanningssituasjon som ikke er helt avhengig av innleie. Mitt spørsmål tilbake til statsråden da er vel egentlig ganske enkelt, og jeg tenker at det oppsummerer hele denne debatten. Er statsråden enig med Mette Nord i at det ikke blir mer helsepersonell av at de jobber i et bemanningsbyrå?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er statsråden enig i.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg er for så vidt enig med statsråden i at det hadde vært uklokt å vedta noe helt spontant, men dette ble jo diskutert da innleiereglene, innleiebestemmelsene kom som proposisjon fra regjeringen. Det var på høringsrunde da. Og det er ikke bare Rødt og SV som mener at dette er forsvarlig eller mulig å gjøre, det mener også alle de store arbeidstakerorganisasjonene innenfor helsefeltet. Sykepleierforbundet, Fagforbundet, LO, alle på arbeidstakersiden det er relevant å lytte til, er helt sikre på at dette lar seg gjøre.

Da er spørsmålet mitt: Hva er det som gjør at statsråden har behov for ytterligere utredninger, når man allerede har hatt dette på høring og fått så tydelige og gode anbefalinger fra dem som jobber innenfor sektoren?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er veldig glad for at arbeidstakerorganisasjonene i helse- og omsorgssektoren er så tydelige, for vi er helt avhengig av at de opplever at de skal forholde seg til et regelverk som også tjener dem, rett og slett fordi vi er avhengig av å rekruttere mer helsepersonell framover. Men jeg er ikke villig til å risikere at vi ikke er sikre på at dette går i hop, både at den enkelte pasient får den hjelpen hun eller han trenger, og at dette sikrer gode arbeidsforhold for den enkelte arbeidstaker, for de henger sammen, både på kort og på lang sikt, dersom vi skal få tak i det helsepersonellet vi trenger, også over tid.

Derfor mener jeg at det som ser ut til å få flertall i dag, er fornuftig: at vi utreder videre hvordan disse to tingene kan henge godt sammen, og sikrer at vi sørger for at det i framtiden også kan være mulig å jobbe i en hel, fast stilling i vår felles helsetjeneste.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tove Elise Madland (A) []: For regjeringa er tilsette i heile og faste stillingar ein hovudregel, og det er avgjerande for å ha eit trygt og godt arbeidsliv – eit arbeidsliv der ein kjenner tryggleik og også kjenner at det er føreseieleg. Det gjev trygge tilsette, som igjen gjer ein betre jobb.

Me har i dag og i lang tid hatt utfordringar med å rekruttera nok personell. Det viser helsepersonellkommisjonen heilt tydeleg. Dette veit eg litt om sjølv. Eg har sjølv i mange år som helsepersonell sett kor utfordrande det kan vera å rekruttera nok folk, og ikkje minst òg no når eg reiser rundt som stortingsrepresentant og ser dei utfordringane mange av kommunane og sjukehusa våre står overfor.

Eg ser med bekymring på auka bruk av innleige frå bemanningsbyrå til helse- og omsorgstenesta. Det er uheldig at sjukehus og kommunar bruker milliardar på innleige av helsepersonell som kunne vore fast tilsett. Når me likevel har eit unntak, er det for å sikra dei felles sjukehusa og kommunane våre, som har eit lovpålagt ansvar for å tilby forsvarlege helse- og omsorgstenester. Det er heilt avgjerande at helsetenesta vår har tilgang til kvalifisert helsepersonell. Alt anna vil gå ut over pasientsikkerheita.

Eg er glad for at departement og regjering følgjer nøye med på utviklinga, og me ser faktisk ei positiv utvikling. Dessverre er det enno kommunar som opplever å lysa ut stillingar, og ein får ingen å tilsetja i dei. Så det å kunna rekruttera, behalda og utdanna meir helsepersonell er heilt avgjerande i dag og i morgon. Det vil alltid vera første prioritet.

Seher Aydar (R) []: Ansatte i sykehusene har lenge ropt varsku om høy arbeidsbelastning. I stedet for å ta tak i den verste krisen dekker sykehusene og kommunene opp hullene i vaktboka med folk fra kommersielle vikarbyråer. Det er kortsiktig, koster fellesskapet mye penger, og det hjelper egentlig ingen ting.

Utgifter til innleie øker hvert år, og det er ikke bare en økonomisk utfordring. Høy andel innleie innebærer også en byrde for arbeidsmiljøet i form av at de faste må ta mer ansvar i tillegg til at de må drive kontinuerlig opplæringsarbeid. Når helse- og omsorgssektoren bemanner med minimumsbemanning, fører det til overtidsbruk, høy grad av innleie og stor belastning på de ansatte. Det er meningsløst å budsjettere og planlegge med minimumsbemanning for så å la millionene renne ut til bemanningsbyråene når de helt forventede hullene i bemanningen oppstår. Det er penger vi heller kunne brukt til å ruste opp bemanningen, slik at vi tåler litt fravær. Vi kan også bygge opp egne bemanningsenheter med vikarer som kjenner arbeidsplassen, som ikke har en timespris som inkluderer en solid avanse til eierne av bemanningsbyråene. Vi trenger å bruke alle pengene på hardt arbeidende helsearbeidere, ikke til eiere av kommersielle byråer.

Bemanningsbyråene må ut av byggeplassene, men de må også ut av helsevesenet vårt. Unntaket fra innleiebestemmelsene for helse- og omsorgstjenestene var et feilsteg. Det var også derfor fagbevegelsen advarte mot unntaket.

La det være klart, og jeg håper Høyre hører godt etter: Bemanningsbyråene lager ikke leger, de lager ikke sykepleiere. De rekrutterer de folkene vi trenger selv, og de selger dem dyrt tilbake til oss i fellesskapet. Vi må ta et oppgjør med en bemanningspolitikk som gjør at pengestrømmen til kommersielle vikarbyråer øker og øker. Det er penger som kunne vært brukt til, og som må bli brukt til, å styrke grunnbemanningen, få belastningen ned og sikre at helsevesenet vårt har ansvaret for å bemanne selv. Det er gjennom gode arbeidsvilkår og å gjøre jobbene i det offentlige helsevesenet til attraktive arbeidsplasser at vi kan gjøre noe med rekrutteringsproblemene. Det er ikke gjennom å fortsette å øse penger ut til bemanningsbyråene at det går.

Kampen for bedre arbeidsforhold i helsetjenestene er den viktigste jobben vi har foran oss, hvis vi skal ha et godt offentlig helsevesen også i framtiden. Det er egentlig det denne saken handler om. Hva slags arbeidsliv og hva slags helsevesen skal vi ha? Vi må ha et helsevesen der det er trygt å jobbe, der de som faktisk er utdannet som helsefagarbeidere, sykepleiere og leger, ønsker å jobbe også i framtiden.

Tor Inge Eidesen (Sp) []: Den norske arbeidslivsmodellen er noe vi alle er stolt av. Faste stillinger direkte i et topartsforhold, et velorganisert arbeidsliv både på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden, er noe vi alle løfter fram som et viktig konkurransefortrinn for den norske modellen. Likevel registrerer jeg med en viss undring at Høyre bevisst eller ubevisst prøver å bryte ned denne modellen gjennom unntak og dårlig regulering, f.eks. av bemanningsbransjen.

Innleid arbeidskraft havner fort i en situasjon der tilknytningen til organisasjonslivet og arbeidslivet på den egentlige arbeidsplassen blir fjernet. En trygg og forutsigbar arbeidshverdag er nødvendig for å beholde og rekruttere ansatte i det offentlige helsevesenet. Bedre oppgavedeling mellom helsefagarbeidere og sykepleiere og en styrket rekruttering av sykepleiere er spesielt viktig og må ses på med særlig oppmerksomhet.

Personalpolitikken i det offentlige må styrkes. Stedlig ledelse som gir ansvar og myndighet til sine fagfolk, slik at det blir en inspirerende arbeidsdag hvor en over tid kan stå i en krevende jobb, er viktig. Arbeidsvilkår, ledelse, utviklingsmuligheter og grunnbemanning er eksempler på forhold som må bedres for å styrke rekrutteringen. Derfor er det avgjørende for å sikre et sterkt og godt offentlig helsevesen at vi fortsetter å forsterke utviklingen fra innleie til hele, faste ansettelser.

Det hevdes ofte at bemanningsbransjen bidrar til å sikre rekrutteringen. Dette er faktisk ikke helt sant. Vi ser stadig mer aggressiv rekrutteringspolitikk der ansatte i det offentlige headhuntes fra sine stillinger til istedenfor å jobbe i bemanningsforetak. Dette sikrer på ingen måte ny rekruttering. En ser også tilfeller der spesialister i tillegg til sin jobb i det offentlige tilbyr sine tjenester til samlebåndsbehandling hos private helsetilbydere. En stram politikk når det gjelder bemanningsbransjen, er derfor helt nødvendig. En innstramming i unntaket for innleie i helsesektoren kan først skje etter at positive tiltak for økt rekruttering til kommuner og helseforetak settes i verk. Men vi må fortsette med å forsterke utviklingen fra innleie til flere faste ansettelser. Jeg mener regjeringen bør stramme ytterligere inn på innleie i helsetjenesten.

Jeg må nok en gang presisere at en opphevelse av unntaket ikke betyr at en ikke kan bruke innleie, hovedregelen i §14-12 (2) gir altså den anledningen.

Jeg er glad for at SV og Rødt varsler subsidiær støtte til forslagene fra regjeringspartiene. Jeg vil minne om at fleksibilitet i arbeidslivet er en del av den norske modellen gjennom at det er god, åpen og ærlig dialog mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten.

Bjørnar Skjæran (A) []: Det har vært ganske så interessant å følge Høyre i debatten om innleie. På den ene siden hevder man at det er bred tverrpolitisk enighet om at faste og hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, mens man på den andre siden fortsetter det systematiske og åpenbart ideologisk funderte arbeidet med det stikk motsatte.

I sin regjeringstid åpnet man for en generell adgang til midlertidig ansettelse. Det er ikke å arbeide systematisk for å få faste, hele stillinger som hovedregel. Nå velger man ikke bare å stemme imot et forslag om å se på hvordan man kan sette den retningen enda tydeligere innenfor helsesektoren. Man velger faktisk også å kalle forslaget uansvarlig. Det som er uansvarlig, som jeg ser det, er å presse fram en utvikling der nødvendig kompetanse og helsepersonell får en kostnad som er det doble, for ikke å si det tredobbelte av det det behøver å være i trygge og gode rammer.

Vi så også da pandemien traff Norge, hva som skjedde da utenlandsk arbeidskraft, som representerer en ganske høy andel av den innleien vi har i helsevesenet, ikke lenger var tilgjengelig. Det verste eksemplet var en kommune som sto uten sykepleiere i møte med pandemien. Jeg tror at i et sånt perspektiv er det ganske så ansvarlig, det forslaget som ligger an til å bli vedtatt her i dag.

Vi i Arbeiderpartiet kommer til å fortsette vårt systematiske arbeid med å legge til rette for at faste og hele stillinger er hovedregelen i norsk arbeidsliv, og det kunne ha vært interessant om Høyre hadde tatt seg bryet i denne salen med å legge på bordet i alle fall et par konkrete initiativ og grep som de har tatt for å bidra til det de omtaler som en bred tverrpolitisk enighet om at det skal være hovedregelen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel