Stortinget - Møte tirsdag den 14. mai 2024

Dato: 14.05.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 310 S (2023–2024), jf. Dokument 8:133 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [10:32:13]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentanten Grete Wold om trygge barnehager og skoler (Innst. 310 S (2023–2024), jf. Dokument 8:133 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Abid Raja (V) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke forslagsstillerne for å ha framsatt forslaget og komiteen for god saksbehandling.

Forslaget dreier seg om å sikre både barn som går i barnehager og på skoler, og de som jobber der, et godt barnehage-, skole- og arbeidsmiljø. Alle barn og unge har rett til et trygt og godt barnehage- og skolemiljø. Ansatte har krav på et trygt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Det gjør denne saken og initiativet forslagstillerne har tatt, viktig. Mobbing er alvorlig for alle involverte og påvirker barn og unges sosiale ferdigheter og evner til å danne trygge relasjoner. Det gjør det viktig å forebygge og følge opp barnehage- og skolemiljøutfordringer.

Vi vet at arbeidet med barnehage- og skolemiljø er viktig for å forebygge risikofaktorer i ansattes arbeidsmiljø, fordi barnehage- og skolemiljøutfordringer også påvirker de ansattes arbeidsmiljø og risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Barn og unge skal heller ikke måtte kjenne på frykt eller være redde for å oppleve mobbing og vold når de er på skolen eller i barnehagen.

Jeg vil nå gå over til å redegjøre for Venstres syn i saken.

Flere utviklingstrekk viser at man ikke har lykkes godt nok i arbeidet med å sikre barn og unge et godt og trygt nok barnehage- og skolemiljø. Selv om barn og unge har krav på et trygt og godt skolemiljø, har det over flere år vært en urovekkende utvikling, der for mange barn og unge forteller at de ikke opplever å ha det nødvendige vernet. Arbeidet med å bekjempe utviklingen er sammensatt. Venstre mener det er behov for mer spisskompetanse for å hjelpe barn, foreldre og ansatte og å håndtere barnehage- og skolemiljøutfordringer når de oppstår, og gi flere verktøy for å forebygge utfordringene.

For å lykkes bedre med forebygging er det viktig at man styrker laget rundt eleven, og en del av dette arbeidet handler om å ha mer spisskompetanse ute på skolene og i barnehagene. Det er ressurskrevende for lærere, barnehagelærere og fagarbeidere å stå alene om å skulle følge opp og løse alvorlige skolemiljøutfordringer. I tillegg mener Venstre at vi må legge bedre til rette for at mer og flere fag og yrkesgrupper kommer ut på skolene. Det krever at skoleeier har ressurser og prioriterer forebyggende arbeid i den enkelte kommune.

Elevrettigheter og retten til et trygt og godt skolemiljø er en viktig del av det å gi barn og unge nødvendig vern og rettssikkerhet i deres hverdag. Det er rettigheter som gradvis har vokst fram, og er i et lengre historisk perspektiv relativt nye. Barn og unge er prisgitt at storsamfunnet ivaretar deres rettigheter. De har ofte og beviselig ikke samme muligheter til å påvirke som oss voksne. Derfor er de rettighetene vi gir barn, ekstra viktige. Det at forslagstillerne foreslår at også barnehagebarn skal få lovfestet sine rettigheter til et trygt og godt barnehagemiljø, mener Venstre er et konkret forslag for å fortsette denne viktige utviklingen der barn og unge høres, sees og får ivaretatt sine grunnleggende rettigheter.

Vi i Venstre støtter selvfølgelig forslaget, og vi ser ingen grunn til at man skal vente med å gi barn de rettighetene og det grunnleggende vernet til de begynner på skolen.

Med det vil jeg ta opp de forslagene som Venstre er en del av.

Presidenten []: Representanten Abid Raja har tatt opp de forslagene han refererte til.

Elise Waagen (A) []: Det er en del bekymringsfulle utviklingstrekk i skolen. Vi ser at viktige skoleresultater har gått nedover, men gjennom Elevundersøkelsen ser vi også at det nå er flere barn som blir mobbet. Vi ser at det er et økende antall saker til statsforvalteren. Det er bekymringsfullt. Det å ha et godt og trygt miljø, både i skolene og i barnehagene, er hele grunnplanken for trivsel, for læring og for trygghet. Det skal være trygt for elevene og for ungene i barnehagen, men det skal også være trygt for de ansatte.

I år prioriterer vi gjennom regjeringen 35 mill. kr til lokale beredskapsteam, og vi utvider Læringsmiljøprosjektet og styrker statsforvalternes arbeid. Det er viktig, for det er viktig å bruke ressursene på det som faktisk virker. Jeg mener at Læringsmiljøprosjektet er noe av det som har vist seg å virke i arbeidet mot mobbing og for å ha et trygt og godt skolemiljø. Det kommer i tillegg til andre viktige tiltak på feltet, som veiledningstilbud, støtte til kompetanseutvikling og en styrket kommuneøkonomi, nettopp for å kunne styrke laget rundt ungene. For det handler til syvende og sist om ungene, om hva slags hverdag de skal ha.

Det er varslet en stortingsmelding, som kommer i løpet av året, om elevene i 5.–10. trinn. Jeg mener det er viktig og riktig at skolemiljø er en viktig del av denne meldingen, for å se læring og læringsmiljø i sammenheng – denne grunnplanken som er så viktig.

Læring, trygghet og trivsel henger sammen. For å lykkes med det er vi helt avhengig av å ha en kommuneøkonomi som styrker dette. Med det er jeg glad for at regjeringen i dag legger fram et forslag til nytt inntektssystem for å ruste kommunene for dette. Regjeringen arbeider også med å styrke kunnskapsgrunnlaget om barns trivsel i barnehagen. Jeg mener det er et viktig arbeid som må følges opp i det videre.

Det å ha et godt miljø i skolene og barnehagene er en høy prioritet for denne regjeringen. Det har man vist gjennom både prioriteringer og igangsatt arbeid. Jeg tror det er mange som skulle ønske seg at tallene så annerledes ut. Dette er et viktig arbeid som vi må holde fanen høyt for, på tvers av regjeringer, for det handler om framtiden til våre unger.

Kari-Anne Jønnes (H) []: En trygg barndom varer hele livet, og det beste vi som samfunn kan bidra med, er å gi alle barn muligheten til å leke og utvikle seg sammen med andre i trygge omgivelser. Våre barnehager er det. Skal man lære noe, må man trives, og den som er opptatt av kvalitet og innhold i skolen, må derfor også være opptatt av trivsel. Det er et viktig tema som løftes fram i forslaget.

Høyre vil skape muligheter for alle, og vi er klokkeklare på at ingen barn skal begrenses av foreldrenes økonomi. Derfor prioriterte regjeringen Solberg gratis kjernetid og billigere barnehage til familier med lav inntekt, noe som er et målrettet og effektivt tiltak for å øke deltakelsen i barnehagen, samtidig som økonomien til dem som trenger det mest, styrkes. Økningen i andelen barn med rett til gratis kjernetid har økt. Solberg-regjeringen fastsatte også en ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og skjerpet pedagognormen. Det har understøttet kvalitetsarbeidet og økt andelen barnehagelærere betraktelig.

Kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd. Det viktigste vi kan gi barn og unge, er derfor en god og trygg barnehage, og en skole hvor elevene er trygge, trives, opplever mestring og lærer det de skal. Mye har gått i riktig retning i skolen. Etter åtte år med Høyre i regjering økte andelen elever som fullførte videregående opplæring, Lærerløftet ga hele 4 800 flere kvalifiserte lærere i norske klasserom, nesten 50 000 lærere fikk tilbud om videreutdanning for å utvide sin faglige og pedagogiske kompetanse, og mange lærere har tatt del i lærerspesialistordningen.

Samtidig er det nå flere bekymringsfulle utviklingstrekk som må tas tak i. Etter pandemien er det færre søkere til lærerutdanning. Fraværet – inklusiv ufrivillig skolefravær – øker, og flere elever ligger nå under kritisk grense i lesing, skriving og regning. De aller fleste elever og ansatte føler trygghet i skolehverdagen, men det er nødvendig å styrke laget rundt eleven, rundt læreren og rundt rektor, slik at læreren kan være sjefen i klasserommet og bruke sin tid på undervisning, og rektor kan være en tydelig pedagogisk leder på sin skole.

God ledelse på alle nivåer legger grunnlaget for trygghet og trivsel. Det er skoleeiers ansvar å sørge for at skolene og skolenes ansatte har muligheter til å oppfylle ambisjonene vi har for norsk skole. Ny opplæringslov trer i kraft i august 2024. Elevers rettigheter er styrket og klargjort i lovverket, samtidig som lærerens muligheter til inngripen er klargjort. Det er bra for norsk skole.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) []: Senterpartiet deler bekymringene som er uttrykt om behovet for et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle våre barn. Likevel er det essensielt at de tiltakene vi iverksetter, er både gjennomtenkte og effektive uten å skape unødvendig byråkrati.

Vi deler synet som er påpekt i komiteens innstilling og i statsrådens svar, om at mens hensikten bak representantforslaget er å prise, bør vår tilnærming være integrert og omfattende. Opprettelse av en egen stortingsmelding om skolemiljø, som foreslått, er ikke nødvendigvis veien å gå. Vi må unngå å fragmentere innsatsen vår og i stedet sikre at alle tiltak for trivsel og læring ses i sammenheng.

Vår tilnærming bør være å styrke og forbedre det som allerede fungerer, f.eks. den varslede stortingsmeldingen om 5.–10. trinn som vil ta opp disse bekymringene ved å integrere lærings- og læringsmiljøtiltak. Dette vil skape en mer sammenhengende strategi for å håndtere både læringsutfordringer og trivselsproblemer.

Det er viktig at vi ser på styrking av det eksisterende lovverket framfor å stadig introdusere nye strukturer. Vi trenger en felles forståelse av systematisk og integrert arbeid i skolen, støttet av godt tverrfaglig samarbeid.

Vår regjering har også prioritert midler til læringsmiljøprosjekter og styrking av beredskapsteam, noe som viser en proaktiv tilnærming til disse utfordringene. Disse tiltakene, sammen med en økning i kommunesektorens frie inntekter, understreker vårt engasjement for å forbedre både skole- og barnehagemiljøene.

Til sist: Vi må erkjenne at mens forslaget om en nasjonal organisasjon for mobbeombudene er godt ment, må vi sikre at det ikke fører til redundans og forsinkelser i behandlingen av skolemiljøsaker. Vi støtter en mer strømlinjeformet tilnærming som sikrer rask og effektiv håndtering av slike saker. Vi må sørge for at ressursene vi bruker, gir maksimal effekt og faktisk bidrar til bedre miljøer for våre barn og unge, uten å legge til nye lag av byråkrati.

Grete Wold (SV) []: I denne saken er samtlige høringsinstanser, politiske partier og statsråden helt enige. Alle deler bekymringen for et økende antall elever som opplever mobbing i skolen.

Selv om de fleste barn og unge har gode erfaringer i skole og barnehage, er det dessverre altfor høye tall – og her vil jo alle tall være for høye, for ett mobbeoffer er ett for mye – og utviklingen synes å gå i feil retning. Så er det ikke bare mobbingen som øker, men bruk av vold mot andre elever og vold mot lærere øker også. Det er også alvorlig. Arbeidstilsynet har avdekket at Skole-Norge svikter i forebyggingen av vold og trusler mot lærere, og tall fra SSB viser at andelen ansatte i skolen som har blitt utsatt for vold, har doblet seg de siste tolv årene. Samlet sett ringer det altså farefullt i alle alarmklokker, og ingen virkemidler eller ideer kan være for små eller for store når dette skal snus.

SV mener at dette er et så stort problem – og trolig også så sammensatt – at man trenger en helthetlig tilnærming, noe en stortingsmelding ville kunne gitt oss. Men det som kanskje er det aller viktigste forslaget i denne saken, er en opptrappingsplan for å styrke laget rundt eleven. Vi vet faktisk ganske mye, og vi har nyere forskning som peker på hva som forebygger, hva som faktisk virker, men det hjelper ikke om vi bare prater om det. Så jobber regjeringen nå med en strategi her, og jeg håper at den kommer før heller enn siden, og at en opptrappingsplan også vil være en direkte konsekvens og en naturlig del av denne.

Til punktet om organisering av mobbeombudene: Vi fremmer dette fordi det har kommet tilbakemeldinger om at både mandat og kvalitet spriker rundt i landet. Det skal ikke være sånn at man får ulik hjelp avhengig av hvor man bor. De som har fått hjelp av disse ombudene, er godt fornøyd. Det sier evalueringen fra 2020, men som Redd Barna skriver i sitt høringsinnspill, er det en stor grad av uforutsigbarhet og uvisshet, slik at flere som jobber i disse ombudene, sier opp stillingene sine, og med det mister vi kompetanse og erfaring.

Det siste av forslagene handler om at barnehagebarn skal ha samme vern og rett til en trygg barnehage som skoleelever har i skolen. Rapporten til Foreldreutvalget for barnehager, «Ett skritt videre», viser tydelig hvorfor barnehageloven må styrkes. Barnehagebarns foreldre trenger muligheten til å bringe saker til en uavhengig instans, som jo statsforvalteren er. Både Redd Barna og Skolelederforbundet støtter dette og understreker at det er klokt at lovgivningen er så lik som mulig for barnehage og skole, og man undrer seg over at dette ikke allerede er på plass.

Avslutningsvis: Disse forslagene kan på ingen måte ses på som en erstatning for tilstrekkelig med kapasitet og kompetanse i skole og barnehage. God forebygging vil alltid være det viktigste. Gode rutiner, kvalifiserte ansatte og laget rundt eleven og læreren, men også rundt lederen, vil være det viktigste tiltaket.

Med det fremmer jeg det forslaget som ikke er tatt opp, og som SV er en del av.

Presidenten []: Da har representanten Grete Wold tatt opp det forslaget hun refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): Jenta tar tak i skjørtekanten og bretter den så godt hun kan under seg. Det er ikke så lett når man har på seg strutteskjørt, men hun gjør alt hun kan for å gjøre seg minst mulig. Sidemannen ser ned på gulvet mellom dem mens hun rynker på brynene og skjærer en grimase, noe som får jenta i strutteskjørt til å krympe seg enda mer. Et «æsj» høres lavt, og jenta i skjørtet gråter stille, mens hun holder på seg selv og skjørtekanten for å ta minst mulig plass i samlingsstunden.

Dette er en sann historie fra en småbarnsavdeling med toåringer. Heldigvis hadde personalet hatt fokus på mobbing og krenkelser, og heldigvis ble situasjonen fanget opp, jenta fikk trøst, og man jobbet aktivt for å både løse opp i mobbingen og støtte begge ungene.

Altfor mange mobbesituasjoner oppfattes ikke, men får utspille seg til stor skade både for den som blir mobbet, og for den som utøver det. Mangel på bemanning i barnehage og skole er nok den viktigste årsaken. Det er vanskelig å være tett nok på – i garderoben, på vei ut av klasserommet, i den litt avsidesliggende delen av skolegården, under trappen i barnehagen – og ikke minst ha muligheten til å følge opp mer enn bare det praktiske under måltidet. Det krever nok ansatte med riktig kompetanse og gode rutiner.

Jeg vil takke forslagsstillerne for at de har løftet en så alvorlig og viktig problemstilling som mobbing i barnehage og skole er. Mobbing er svært alvorlig og skadelig, og det har negative konsekvenser for barn. Det går ut over læring, motivasjon, trivsel, helse og utvikling. Mobbing foregår fra barnehagen og begynner blant de aller minste. Vi vet fra Elevundersøkelsen at stadig flere barn forteller at de mobbes på skolen, og vi vet at en stadig større andel utsettes for eller er vitne til trusler og vold på skolen.

Barn trenger trygghet, barn trenger hjelp, og barn trenger veiledning. For å oppnå det må vi faktisk styrke laget rundt eleven, ikke bare snakke om det. For å oppnå det må vi øke bemanningen, sånn at det er nok ansatte i barnehagen gjennom hele dagen, og at det er tid til å planlegge pedagogisk arbeid, faglig oppdatering og evaluering. Vi folkevalgte må ta på alvor et samfunnsproblem som mobbing og vold er, fordi våre barn har rett på en trygg oppvekst i våre skoler og barnehager. Derfor støtter Rødt også svært mange av SVs forslag.

Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg deler også forslagsstillernes bekymring over utviklingen i skolen og barnehagen. Det er mange piler som peker feil vei: økt uro, nedadgående motivasjon og økt mobbing. Dette er dramatiske tendenser, ikke minst mobbetallene, som vi må ta på alvor. Derfor har også Fremskrittspartiet det siste året fremmet omtrent tolv forslag i Stortinget som tar tak i nettopp disse tingene. Dessverre er nesten alle disse forslagene blitt nedstemt.

Det vi trenger for å bekjempe det vi ser i skolen i dag, er en kombinasjon av konkrete og praktiske tiltak som gjør at lærere og elever skal få trygge og gode arbeids- og læringsmiljøer. Noen av forslagene som vi har fremmet, går ut på økte virkemidler og autoritet til læreren slik at vedkommende faktisk kan være sjef i egen skole. Vi må også ta på alvor at det er noen få elever som i mange klasserom og på mange skoler i dag får lov til å ødelegge for det store flertallet av elever som møter opp for å ha det godt og trygt på skolen. Derfor har vi også foreslått å se til de prosjektene som har lyktes, enten det er f.eks. skoleagentprosjekter her i Oslo, eller det er i Sverige, hvor man har laget egne klassetilbud for de mest utagerende elevene. Vi har også foreslått å se på kapittel 9 a i opplæringsloven, ta på alvor det lærere og tillitsvalgte i organisasjonene sier til oss om at en del av bestemmelsene i 9 a står i veien for å ta tak i disse tingene – samt en rekke andre forslag, uten at jeg skal gjengi alle her.

Dette er en problemstilling vi tar på stort alvor hva gjelder uro både i skolen og i barnehagen, som en del av dette forslaget fra SV går ut på. Jeg vil vise til forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet tidligere, og som jeg mener vi egentlig burde ta stilling til på nytt ved en passende anledning, for hvis ikke vi tør å ta tak i de trendene vi nå ser, vil dette fortsette, det vil ikke løse seg av seg selv.

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Barnehagen og skolen skal være gode og trygge steder å være for både barn og voksne. Jeg støtter representanten i at det er et behov for å sette dette temaet tydelig på dagsordenen. Derfor har regjeringen inneværende år styrket arbeidet for trygge og gode skolemiljø med 35 mill. kr. Dette kom i tillegg til andre viktige tiltak på feltet.

Jeg vil likevel understreke at vi må sikre god sammenheng i og mellom de tiltakene vi utvikler. Dette er avgjørende for at vi skal kunne møte de komplekse utfordringene som vi ser. Vi har over tid utviklet mange ulike virkemidler som skal støtte barn, elever, foreldre, barnehager, skoler og eiere i arbeidet med barnehage- og skolemiljø. Enkelttiltakene er gjerne gode i seg selv, men de inngår i en stor vifte av tiltak og virkemidler som ikke nødvendigvis henger godt nok sammen.

Noe vi derimot vet henger sammen, er trivsel og læring. Det langsiktige, systematiske arbeidet med et trygt og godt skolemiljø skal være en integrert del av den pedagogiske praksisen på hver skole, i hvert klasserom og i opplæring i hvert fag. Derfor vil elevenes skolemiljø være et sentralt tema i stortingsmeldingen om 5.–10. trinn, som regjeringen etter planen vil legge fram for Stortinget senere i år. I meldingen vil regjeringen komme med et forslag til hvordan vi kan få til god og helhetlig innretning på tiltakene på feltet. Dette inkluderer å se nærmere på tiltak som mobbeombudsordningen og laget rundt eleven.

Når det gjelder spørsmålet om det trengs nye regler i barnehageloven, vil jeg understreke at det allerede følger av dagens regler at barnehagene skal jobbe for at alle barn har det trygt og godt i barnehagen. Hvis et barn opplever at det ikke er trygt og godt å være i barnehagen, så skal det gjøres noe med det. Vi har nylig fått evalueringen av barnehagesektorens arbeid med regler om psykososialt barnehagemiljø. Denne evalueringen gir oss viktig kunnskap – kunnskap som jeg tar med meg inn i det helhetlige arbeidet med trygge og gode barnehager og skolemiljø.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Grete Wold (SV) []: Jeg takker først statsråden for et godt innlegg. Det er ikke noen tvil om at statsråden også er opptatt av dette. Det er ikke første gangen, og det blir helt sikkert heller ikke siste gangen, vi diskuterer og setter dette med mobbetall og uheldig utvikling på dagsordenen. Som flere har vært innom, ødelegger det liv.

Så må vi ikke se oss helt blinde på utfordringene, vi må også fokusere litt på hva som fungerer, og hva som faktisk er bra. Det er det vi må øve enda mer på. Statsråden viste til strategien for 5.–10. trinn. Det er veldig gledelig at det der blir nevnt både mobbeombud og dette med laget rundt eleven. Kan statsråden utdype litt og komme så nært en garanti for at vi faktisk får en reell opptrapping av laget rundt eleven, som det er mulig?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg vil at lærere skal få bruke tiden til å være lærere, og vi trenger derfor et sterkere lag rundt både barnet, eleven og læreren. Jeg mener det er viktig å få flere folk med ulik fagkompetanse inn i skole- og barnehagehverdagen. Det står også i Hurdalsplattformen.

Å styrke laget rundt handler om å gi alle gode muligheter til å lære og utvikle seg. Utfordringene barn og unge har med seg inn i skolehverdagen, vet vi at påvirker læring, trygghet og trivsel, uavhengig av om det er skoleutfordringer eller problemer utenfor skolen. Skoleeiere og skoleledere har et ansvar der, og en viktig del av å styrke nettopp skoleeiers ansvar har vært å sørge for god kommuneøkonomi.

Jeg kan ikke allerede nå si hva som kommer i stortingsmeldingen, men den vil berøre dette temaet på en god måte – en god måte som vil få satsinger ute i de enkelte klasserom.

Grete Wold (SV) []: Takk for svar, det var i hvert fall litt nærmere dit antakeligvis vi begge ønsker oss.

Vi har vært inne på dette med hva som virker, og jeg vet jeg har nevnt dette med læringsmiljøteam på Gjøvik for statsråden før. Statsråden kjenner sikkert også til enda flere gode tiltak som settes i gang rundt omkring. Så er det noe med å kunne samle noe av den erfaringen og noe av kunnskapen som er der ute, for verden ser annerledes ut enn det den gjorde for 10, 15 og 20 år siden, og nye erfaringer må også settes i system.

På hvilken måte vil statsråden jobbe med å legge til rette for å stimulere til at man faktisk får delt gode tiltak, og at man får tilstrekkelige ressurser og støtte til de kommunene og skolelederne som faktisk tør å gjøre ting litt utenfor boksen og tør å gjøre seg noen nye erfaringer? Hvordan kan vi samle dette på en best mulig måte?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Regjeringen har allerede styrket arbeidet med å prioritere 35 mill. kr ekstra i 2024-budsjettet til en rekke tiltak.

Tiltak én er 15 mill. kr til nettopp lokale beredskapsteam som skal gi grunnskolene tettere oppfølging av dedikerte ressurspersoner for å sikre raskere og bedre innsats der skolemiljøet ikke er godt nok. I tillegg er det 10 mill. kr til å utvide Læringsmiljøprosjektet med 35 skoler. Det er mange elever. Læringsmiljøprosjektet er et tilbud til barnehager, skoler og kommuner som har slitt lenge med dårlig skolemiljø, og som har behov for veiledning utenfra. Skolene som har deltatt, har gått fra å være over snittet til under snittet i mobbeandel – så det er gode resultater der. Når det gjelder tiltak tre, er det 10 mill. kr som går nettopp til statsforvalternes arbeid med å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø.

Jeg vil understreke viktigheten av å jobbe forebyggende og komme tidlig inn. Det er et fellestrekk som går igjen blant mange av dem som opplever gode resultater av dette arbeidet.

Grete Wold (SV) []: Takk for svar. Det er kanskje så langt vi kommer på akkurat det sporet i dag.

Jeg har lyst til å benytte anledningen til å ta opp det siste forslaget vi har i dag, som jeg ikke registrerte at statsråden var inne på i sitt innlegg, nettopp dette med barnehagebarns rettigheter – på lik linje med skolebarns rettigheter. På hvilken måte vil statsråden sikre at foreldre som har barn i barnehage, også kan få en uavhengig vurdering når det oppstår situasjoner som ikke nødvendigvis er så lette å løse med de to – kall det – partene som oppstår i en sånn situasjon?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Arbeidet med et trygt og godt barnehagemiljø er et prioritert område for regjeringen. Det er viktig, som jeg sa i mitt innlegg, at barnehagene skal jobbe for at alle barn har det trygt og godt i barnehagen, og med at alle ansatte har en plikt til å følge med på hvordan ungene i barnehagen har det. Hvis det ikke oppleves trygt, skal det gjøres noe med.

Vi vil styrke kunnskapsgrunnlaget om barns trivsel i barnehagen og barnehagenes arbeid med å følge opp regelverket om et trygt og godt barnehagemiljø. Vi har nå mottatt rapporten om evalueringen av barnehagesektorens arbeid med det psykososiale barnehagemiljøet, og den gir oss viktig kunnskap som jeg vil ta med meg inn i det videre arbeidet med trygge og gode barnehagemiljøer.

Jeg mener det er viktig at vi gjør en grundig vurdering av den kunnskapen vi har, før vi endrer regelverket for barnehagesektoren. Evalueringen viser at de nye reglene allerede har bidratt positivt til endring i barnehagenes arbeid, men at det fortsatt er mer å gjøre for å støtte barnehagene i arbeidet med regelverket.

Himanshu Gulati (FrP) []: I fjor behandlet Stortinget en ny opplæringslov, som jo er det viktigste dokumentet vi har for Skole-Norge. Der fremmet Fremskrittspartiet et forslag om en handlingsplan mot vold og trusler i skolen. Det ble dessverre nedstemt, også av regjeringspartiene. Når man ser utviklingen som har vært det siste året, med skoler som er stengt ned, alvorlige tilfeller med både kniv og skytevåpen og andre mindre alvorlige, heldigvis, men likevel bekymringsfulle hendelser med vold og trusler i norsk skole, mener statsråden at det forslaget bør tas opp til behandling på nytt?

Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er helt enig med representanten i at det er helt uakseptabelt at lærere eller elever opplever vold i skolen. Skoleeier har plikt til å ivareta elever etter opplæringsloven og lærere og andre ansatte etter arbeidsmiljøloven. Skolene skal være et sted der både elever og ansatte er trygge.

I de siste undersøkelser, medieoppslag og innspill fra flere organisasjoner, og som representanten viste til, er det i Skole-Norge vist en økning i vold og trusler mot ansatte, og det er alvorlig. Jeg har nylig invitert sentrale organisasjoner i skolesektoren til å diskutere sammen hvordan vi best kan jobbe for å løse disse utfordringene hver for oss og ikke minst sammen. Jeg ser fram til den dialogen og at vi sammen kan finne gode tiltak.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel