Stortinget - Møte mandag den 13. mai 2024

Dato: 13.05.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 284 S (2023–2024), jf. Dokument 8:87 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [14:09:20]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ane Breivik, Abid Raja, Grunde Almeland, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri Melby, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om å gi flere mulighet til å få barn (Innst. 284 S (2023–2024), jf. Dokument 8:87 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa. Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, vil òg få ei taletid på inntil 3 minutt.

Sandra Bruflot (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg få takke komiteen for samarbeidet i saken. Det er avholdt skriftlig høring, og den tidligere statsråden har uttalt seg til komiteen om forslagene.

Forslaget fra Venstre om å gi flere muligheten til å få barn foreslår endringer i bioteknologiloven for å tillate dobbeltdonasjon, en gjennomgang av tilbudet av infertilitetsbehandling, en utredning av ikke-kommersiell surrogati og en gjennomgang av det juridiske vernet av barn født av surrogatmødre i utlandet. Jeg regner med at hvert parti vil redegjøre for sine syn i saken.

For Høyres del er det et poeng at det ble gjort en større endring i bioteknologiloven i 2020, og at den nå skal evalueres. Innen sommeren neste år skal Helsedirektoratet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet kartlegge status og beskrive utviklingstrekk på området, og Bioteknologirådet skal samtidig se på de etiske og samfunnsmessige problemstillingene som reises i lys av den medisinske og teknologiske utviklingen innen bioteknologilovens fagområder. Det skal de gjøre innen 1. mai 2025.

Å være forelder er noe mer og i noen tilfeller noe annet enn å være biologisk opphav til noen. Det tror jeg alle som er bonusforeldre, foreldre til barn man har fått ved hjelp av donasjon, fosterforeldre, adoptivforeldre og biologiske foreldre kan skrive under på.

Det at vi gjennom fertilitetsbehandling, donasjon og litt hjelp kan gjøre at flere opplever å få egne barn, er en god ting. Ikke minst er det en god ting at den offentlige helsetjenesten også har ansvar for assistert befruktning. Men det er ingen tvil om at dette er et område hvor utviklingen har skjedd raskt. For Høyres del vil vi avvente hva Helsedirektoratet og Bioteknologirådet sier når bioteknologiloven skal evalueres, men det er et viktig prinsipp for Høyre at vi legger føre-var-prinsippet til grunn hvis og dersom det skal gjøres endringer.

Med det ønsker jeg en god debatt.

Kamzy Gunaratnam (A) []: Jeg er så utrolig stolt av at Arbeiderpartiet har vært en pådriver for at eggdonasjon skal bli tillatt i Norge, for at assistert befruktning for enslige skal bli tillatt, og for bedre svangerskapsomsorg med bedre fosterdiagnostikk. I forrige uke kunne vi markere at det hadde gått fire år siden Stortinget gjorde disse store, historiske endringene innenfor bioteknologiloven, som har betydd ufattelig mye for norske kvinner og familier. Det fødes faktisk barn takket være disse endringene, og kvinner får god informasjon under svangerskapet. Det skal vi glede oss over.

I likhet med forslagsstillerne er også regjeringspartiene opptatt av god reproduktiv helse og at kvinner og par som trenger medisinsk behandling for å kunne få barn, får forsvarlig og omsorgsfull hjelp i den offentlige helsetjenesten. Mange av disse spørsmålene reguleres gjennom bioteknologiloven. Jeg er derfor glad for at regjeringen har varslet å sette i gang en evaluering av bioteknologiloven. Tidligere statsråd Kjerkol ga i sin tid Helsedirektoratet i oppdrag bl.a. å kartlegge status og beskrive utviklingstrekk på fagområdene loven regulerer. I tillegg har også Bioteknologirådet fått i oppdrag å drøfte de etiske og samfunnsmessige problemstillingene som reises i lys av den medisinske og teknologiske utviklingen innenfor bioteknologilovens fagområder.

Flere av problemstillingene forslagsstillerne løfter fram, blir naturlig å diskutere når disse evalueringene og drøftingene foreligger, herunder også surrogati. Hva gjelder det juridiske vernet av barn født av surrogatmor i utlandet, ser jeg fram til at ny barnelov blir lagt fram av Barne- og familiedepartementet.

Morten Wold (FrP) []: Jeg har ikke tenkt å holde noe langt innlegg om dette forslaget om å gi flere mulighet til å få barn. Jeg skal bare gi en kort stemmeforklaring. Fremskrittspartiet støtter representantforslagets forslag nr. 1, 2 og 4. Når det gjelder forslag nr. 3, viser vi – som det også står i våre merknader – til Fremskrittspartiets partiprogram, hvor alle partiets medlemmer stilles fritt i spørsmål av religiøs og livssynsmessig karakter som ikke entydig dekkes av partiprogrammet.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Familier fylt med kjærlighet, lykke og omsorg kommer i mange forskjellig former. Tiden hvor kun 1950-tallets kjernefamilie var det eneste rette, er heldigvis for lengst forbi.

I dag er barne- og familieministeren ute i VG og er bekymret for lave fødselstall i Norge. Hennes svar på det er å sette ned et utvalg, noe hun selv innrømmer at ikke løser alt. For én ting er å gjøre det mer attraktivt å få barn i Norge. En helt annen ting er at dette hjelper fint lite for dem som allerede synes det virker attraktivt å få barn, men hvor det er helt andre ting som stopper dem fra å realisere drømmen om en familie.

Det vi snakker om i dag, er mennesker som så gjerne vil ha barn, som gjerne vil skape en familie, men som i dag ikke har muligheten. Geir Kvarme, som selv er far til to barn født gjennom surrogati, uttalte tidligere i år til VG:

«Hvis Norge skal være opptatt av at det fødes flere barn, så synes jeg vi skal gi muligheten til de som ønsker det. En livmor har aldri sunget en nattasang. Det er deg som forelder som plastrer sår og er med på fotballtrening. Det er intensjonen du har om å være forelder til et barn som teller mest.»

Ufrivillig barnløshet rammer ett av syv par i Norge. Det er en bekymrende og økende trend, men vi kan faktisk gjøre noe med dette. Teknologiske framskritt muliggjør at de som er ufrivillig barnløse, kan få barn dersom det er politisk vilje til det. Til tross for dette blir altså Venstres forslag stemt ned.

Det finnes mange i Norge i dag som av ulike grunner benytter seg av surrogatmor i utlandet. Det kan typisk være fravær av en livmor i et parforhold, medisinske komplikasjoner eller sykdom. Venstre mener det er på tide å utrede en regulering av ikke-kommersiell surrogati, og at det juridiske vernet av barn født av surrogatmor i utlandet bør gjennomgås for å styrke barns rettigheter.

Det antas i dag at rundt 10 pst. av alle dem som forsøker å bli gravide, i dag vil oppleve fertilitetsproblemer. Ofte ligger medisinske årsaker til grunn for fertilitetsutfordringene. Venstre mener at tilbudet av infertilitetsbehandling bør gjennomgås for å sikre at det er et reelt og likeverdig tilbud.

Ønsket om barn er veldig stort for veldig mange, og jeg synes at vi i større grad burde legge til rette for at flere som ønsker det, kan få barn. Å tillate dette i Norge vil gjøre at færre benytter seg av surrogati i utlandet, og det kan være med på å trygge at alle involverte i prosessen blir ivaretatt når det foregår på norsk jord. I tillegg vil en tillatelse bidra til å normalisere og anerkjenne barn som har kommet til verden ved hjelp av surrogati.

Jeg tar med dette opp Venstres forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Kristelig Folkeparti ønsker et samfunn som gir gode rammer for å få barn, og at alle barn skal ha trygge rammer rundt seg i sin oppvekst. Samtidig mener vi at det er viktig at det er et føre-var-prinsipp som legges til grunn i en verden der teknologisk og medisinsk utvikling går stadig fortere. Særlig innen medisinsk forskning, som kan ha uante konsekvenser for framtiden og etterkommerne, mener vi at et føre-var-prinsipp er viktig.

For oss er det også viktig å legge FNs barnekonvensjon artikkel 7 til grunn, hvor det slås fast at alle barn har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem. Kristelig Folkeparti ønsker dermed ikke å tillate surrogati. Vi mener det er viktig å se på hvor utbredt praksisen er med bruk av surrogati fra utlandet. Det er både biologiske og psykologiske faktorer som bidrar til at det knyttes bånd mellom gravide og fødende kvinner og barnet de bærer fram.

En viktig del av å la folk få de barna de ønsker, handler om at samfunnet gir barnefamilier og par faktisk fleksibilitet som småbarnsforeldre. Det trenger vi mer av, og det tror jeg var noe av det statsråd Toppe prøvde å legge til grunn i intervjuet hun gjorde i VG i dag. Vi trenger mer av det, altså tiltak som gjør det lettere å få unger, og som gir større fleksibilitet.

Jeg klarer ikke å la være å kommentere dette med altruistisk surrogati. Selv om folk ønsker å gjøre det av uselviske årsaker, ikke ut fra egoisme, men for å hjelpe, er det ikke tvil om at mange også føler et press i en sånn situasjon. Det betyr at det ikke er frivillig selv om en opplever og vil si at det er frivillig. Derfor sier Kristelig Folkeparti nei til begge deler, og jeg tar med det opp forslaget vi er med på.

Presidenten []: Då har representanten Olaug Vervik Bollestad teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Jan Christian Vestre []: I likhet med forslagsstillerne er vi alle, tror jeg, opptatt av god og omsorgsfull reproduktiv helse, og at kvinner og par som trenger medisinsk behandling for å kunne få barn, får forsvarlig og omsorgsfull hjelp i den offentlige helsetjenesten.

Bioteknologiloven regulerer vilkårene for behandling med assistert befruktning og donasjon av egg- og sædceller. Dagens forbud mot surrogati er også regulert der.

Regjeringen har som kjent besluttet å sette i gang en bred evaluering av bioteknologiloven. Helse- og omsorgsdepartementet har derfor gitt Helsedirektoratet i oppdrag bl.a. å kartlegge status og beskrive utviklingstrekk på fagområdene som loven regulerer, og som også deler av dette forslaget tar opp i seg. Fristen for dette arbeidet er satt til 15. mai 2025.

Bioteknologirådet har også fått i oppdrag å drøfte de etiske og samfunnsmessige problemstillingene som reises i lys av den medisinske og teknologiske utviklingen innenfor bioteknologilovens fagområder, og fristen er også der 15. mai 2025.

Det er først når disse grundige og også ganske krevende vurderingene foreligger, at jeg mener det er relevant å se nærmere på de konkrete spørsmålene som forslagsstillerne reiser, om både dobbeltdonasjon av kjønnsceller, embryodonasjon og ikke-kommersiell surrogati. Det samme mener jeg gjelder spørsmålet om finansiering av tilbud om assistert befruktning i den offentlige helsetjenesten.

Når det gjelder spørsmålet om det juridiske vernet av barn født av surrogatmor i utlandet, svarer jeg i samråd med barne- og familieministeren.

Barnelovutvalget la i 2020 fram forslag til en ny barnelov. Utvalget hadde i sitt mandat å vurdere hvordan grunnleggende menneskerettslige prinsipper kan komme tydeligere til uttrykk i en ny barnelov. På samme måte som dagens barnelov vil den nye barneloven både gjelde for barn som er født i Norge, og for barn som er født i andre land, inkludert barn som er født av surrogatmødre i utlandet.

Barne- og familiedepartementet arbeider nå med å følge opp forslaget til barnelovutvalget og vil på vanlig måte legge stor vekt på barns menneskerettigheter, herunder forpliktelsene vi har etter barnekonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: I 2008 ba EU-parlamentet medlemslandene om å sikre universell tilgang til behandling av ufrivillig barnløshet. Så er det sånn at det offentlige begrenser støtten til kun tre forsøk på assistert befruktning, og egenandelen er relativt høy, og da favoriseres de med god økonomi. Det skaper også et skille i hvem som kan realisere drømmen om å få et barn, noe Venstre mener ikke er akseptabelt.

Mener statsråden at det er akseptabelt at den enkelte families økonomi i mange tilfeller setter en stopper for å realisere drømmen om et barn?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Jeg mener at noe av det aller viktigste vi kan sikre i vår felles helsetjeneste, er like god tilgang, høy kvalitet, korte ventetider og at det ikke er lommeboken som skal avgjøre hvor godt tilbud man får. Det tror jeg vi kan være enige om. I dag finnes det offentlige tilbud om assistert befruktning i alle helseregionene våre. Det er riktignok bare St. Olavs hospital som tilbyr behandling med donoregg, men både St. Olavs hospital, Sykehuset Telemark og Oslo universitetssykehus tilbyr behandling med donorsæd. Universitetssykehuset Nord-Norge og Haukeland universitetssykehus er nå i en prosess med å innføre dette.

Det er riktig som representanten sier, at det i dag er inntil tre forsøk per barn kvinnen eller paret kan få finansiert gjennom den offentlige helsetjenesten. Etter hva jeg er blitt fortalt, er det relativt vidt hva som regnes som et forsøk, og ved etablering av et nytt parforhold kan Helfo også gi refusjon til tre nye forsøk.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Statsråden var i innlegget sitt inne på at regjeringen ønsker en evaluering av bioteknologiloven, og han viste til at Helsedirektoratet skal kartlegge status og beskrive utviklingstrekk på fagområdet. Bioteknologirådet har fått i oppdrag å drøfte de etiske og samfunnsmessige problemstillingene innen samme frist. Likevel: Enkelte av de forslagene som Venstre i dag fremmer her, bl.a. embryodonasjon og samtidig sæd- og eggdonasjon, har Bioteknologirådet allerede anbefalt. Hvorfor vil da statsråden vente på en ny evaluering av akkurat disse forslagene, når det allerede foreligger en anbefaling?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi ønsker å se dette samlet, under ett. Når det nå er satt i gang to ganske brede og omfattende utredninger både i Helsedirektoratet og i Bioteknologirådet og vi om et års tid får resultatene av dette, mener vi det er mest naturlig å se dette sammen med tanke på hvordan vi skal følge opp forslagene videre. Vi har allerede gjennomført endringer. Norge har på mange måter også vært et foregangsland, og det er jeg glad for, for det er viktig at vi kan hjelpe dem som er ufrivillig barnløse.

Forslagene i sin helhet reiser mange krevende spørsmål som dreier seg om medisinske og teknologiske framskritt og etiske og moralske problemstillinger og dilemmaer, noe vi ikke tar lett på, og som det derfor er viktig at vi behandler på en grundig måte. Da mener vi det er riktig å gjøre det slik, ikke over et enkeltforslag i Stortinget.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se tirsdag 14. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel