Presidenten [17:34:05 ]: Etter ønske
fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Else Marie Rødby (Sp) [17:34:42 ] (ordfører for saken): Vi
har til behandling Høyres representantforslag om å nedsette en æreskriminalitetskommisjon.
Det har de siste årene dessverre vært en kraftig økning i antall saker
som omhandler æreskriminalitet, og at dette representerer en alvorlig
trussel mot den enkeltes grunnleggende rett til å leve et fritt
og selvstendig liv, er åpenbart.
Det pekes i forslaget på flere utfordringer,
bl.a. at det er hull og svakheter i tjenesteapparatet, sammen med
et generelt kompetansebehov i hjelpetilbudet. Det vises også til
behovet for tilstrekkelige lovhjemler for å kunne straffeforfølge
i disse sakene.
Forslagsstillerne peker på behovet for en kommisjon
som skal kunne gjennomgå saker der motivet for volden er æresrelatert,
med sikte på å avdekke hvorvidt det har forekommet svikt i det offentlige
hjelpeapparatets håndtering av disse sakene, og gi anbefalinger
som kan bidra til å forebygge æresrelatert vold.
Det er ikke flertall for forslaget i komiteen.
Jeg går ut fra at de øvrige partiene selv vil redegjøre for sine merknader
og forslag i saken, så jeg går over til kort å redegjøre for Senterpartiets
syn.
Mange av oss har fulgt mediesakene knyttet
til æresrelatert vold og negativ sosial kontroll som fikk mye oppmerksomhet
tidligere i år. Det gjør sterkt inntrykk å få innblikk i hvordan
det kan være å leve et ufritt liv i Norge, og jeg tror vi er mange
som går rundt og tar for gitt at enhver bestemmer over eget liv,
egne valg og egne handlinger. Det er et inntrykk som ikke er i tråd
med virkeligheten for alle, og det er alvorlig.
Det er derfor positivt at Høyre med dette forslaget bidrar
til å løfte fram temaet. Det er helt klart at både lovregulering
og informasjon om lovverk er viktig for å sikre et nødvendig rettsvern
mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, men også med hensyn
til å fremme helt nødvendige holdningsendringer. Til dette må også følge
at æreskriminalitet er tilstrekkelig regulert i lov, og at vi oppfyller
menneskerettslige forpliktelser på området.
Når forslagsstillerne både nevner behovet for
kompetanse og peker på svakheter i hjelpe- og tjenestesystemet,
er det tilsynelatende sånn her som det også er når det gjelder andre
utfordringer som går på tvers av ansvarsområdene i kanskje særlig
velferdssystemet vårt. Vi har et klart forbedringspotensial i at
etatene i større grad både finner hverandre og vet om hverandre.
Jeg går ut fra at statsråden i sitt innlegg
vil gå nærmere inn på det arbeidet regjeringen gjør på dette området, men
det er altså allerede nedsatt både lovutvalg og to kommisjoner som
til dels overlapper med den foreslåtte æreskriminalitetskommisjonen.
I tillegg er det gjennom vedtak vi gjorde i tilknytning til opptrappingsplanen mot
vold i nære relasjoner og vold mot barn, også flere tiltak på dette
området. Videre er det satt av budsjettmidler til arbeidet mot negativ
sosial kontroll og æresrelatert vold.
Selv om det ikke er flertall for å nedsette
en kommisjon, slik Høyre foreslår, opplever jeg at det er et oppriktig
engasjement i hele komiteen for bekjempelse av æreskriminalitet
– og så har man noe ulik vei mot målet.
Hadia Tajik (A) [17:37:51 ] : Det er eit paradoks at det me
skal diskutera, vert kalla for æreskriminalitet. Det burde jo heita
skamkriminalitet. Det å kontrollera kvinner eller menn, unge eller
vaksne sine sosiale eller seksuelle liv, legg avgrensingar på fridomen
deira på ein måte som er totalt uakseptabel og beint fram skammeleg.
I nokon samanhengar er det òg grov og alvorleg kriminalitet, og
det må verta behandla deretter.
Arbeidarpartiet er heilt einig i at det er
behov for meir kompetanse i hjelpetenestene, for tilstrekkelege lovheimlar
for å kunna straffeforfølgja utøvarar og for meir kunnskap om negativ
sosial kontroll og æresrelatert kriminalitet, sånn forslaget legg
opp til. Det er regjeringa i gang med.
Lovutvalet som vart nedsett av Solberg-regjeringa, fekk
utvida mandat av Støre-regjeringa, og dei leverer før sommaren.
I samband med opptrappingsplanen mot vald i nære relasjonar vart
det òg avsett midlar særskilt til arbeidet mot æresrelatert vald.
Eg vil understreka at delar av arbeidet mot vald i nære relasjonar
generelt, sjølvsagt òg er av stor betyding når det gjeld den kriminaliteten
som er driven av motiv knytt til ære og skam, f.eks. utrullinga
av RISK-modellen til alle politidistrikt, der me startar med tre
politidistrikt allereie no i 2024.
Forslagsstillarane vil heilt konkret at det
skal verta etablert ein æreskriminalitetskommisjon. Eg vil visa
til at det vil verta etablert to nye kommisjonar som begge vil ta
føre seg det forslagsstillarane er opptekne av. Det eine er ein
permanent partnardrapskommisjon, som er varsla i opptrappingsplanen
mot vald i nære relasjonar. Det andre er ein undersøkingskommisjon
for saker som gjeld vald, overgrep og grov omsorgssvikt mot barn
og unge. Eit overordna mål vil vera å sørgja for læring og forbetring
i tenestene, noko som kan bidra til å førebyggja, avverja og avdekkja
partnardrap eller vald mot barn og unge. Då vil ein jobba systematisk
for å sjå arbeidet til fleire sektorar i samanheng.
Æresdimensjonen vil vera ein viktig del av
det dei to nye kommisjonane vil sjå på. Det betyr at kunnskapen forslagsstillarane
etterlyser at må på bordet, vil verta vareteken gjennom arbeidet
til regjeringa.
Ingunn Foss (H) [17:40:36 ] : Det har vært en kraftig økning
i saker som omhandler æreskriminalitet de siste årene, og dette
representerer en alvorlig trussel mot den enkeltes grunnleggende
rett til å leve et fritt og selvstendig liv. Det er hull og svakheter
i systemet og behov for kompetanse i hjelpeapparatet i hele landet.
Alle mennesker skal ha rett til å leve et fritt
og selvstendig liv, uavhengig av legning, bakgrunn og religion. Dessverre
fratas mange denne retten, ofte fra nærmeste familie. Mange utsettes
for alvorlig kriminalitet uten at dette får konsekvenser for voldsutøvere
og lovbrytere.
Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll
og æresrelatert vold gjør en viktig jobb for å forebygge og hjelpe
personer utsatt for negativ sosial kontroll. Antall saker som meldes
inn til teamet, har økt dramatisk. I 2022 var antallet 891, mens
det i 2023 ble meldt inn 1 137 saker. Siden 2015 er saksmengden
nesten tredoblet. Det er usikkerhet rundt årsakene til økningen
– om omfanget har økt, eller om det skyldes at hjelpetilbudet er
blitt bedre kjent.
Det trengs mer kompetanse i tjenesteapparatet
til å håndtere æresvold og negativ sosial kontroll, og det er beklagelig
at regjeringspartiene ikke vil intensivere dette arbeidet, noe som
kan føre til at det ikke blir iverksatt forsterkede tiltak raskt
nok. Det trengs tilstrekkelige lovhjemler for å kunne straffeforfølge
dem som utøver slik vold. Det er også nødvendig å iverksette tiltak
for å ansvarliggjøre miljøer der denne formen for kriminalitet er
mer utbredt.
Høyre mener at det bør nedsettes en kommisjon
etter modell av partnerdrapskommisjonen som kan gjennomgå saker
der gjerningspersonen mistenkes for å ha æresrelaterte motiver.
Hensikten er å avdekke om, i hvilken grad og på hvilken måte det
har forekommet svikt i det offentlige hjelpeapparatet som kunne
ha vært unngått, og gi råd om hva som må til for å kunne forebygge og
hindre at slik kriminalitet skjer.
Utvalget bør i tillegg ha mandat til å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget
om relevant forskning i Norge og internasjonalt, sammenhengen mellom
innvandring, gjengkriminalitet og religiøs ekstremisme, demografiske
identitetsfaktorer som gjerningspersonens statsborgerskap, landbakgrunn,
levekår, bosituasjon, tilknytning til trossamfunn og tilknytning
til arbeidslivet, og risikovurderinger knyttet til private reiser
til enkeltland – også knyttet til barn som blir etterlatt i utlandet
mot sin vilje.
En æreskriminalitetskommisjon er viktig for
å få kunnskap nok til å iverksette målrettede tiltak, og det er skuffende
at flertallet ikke støtter forslaget.
Jeg tar opp forslaget Høyre er en del av.
Presidenten [17:43:06 ]: Representanten
Ingunn Foss har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [17:43:16 ] : Jeg vil starte med
å berømme Høyre for å løfte fram et viktig forslag. Det er viktig
at det arbeides systematisk mot vold, negativ sosial kontroll og
æreskultur. Dette er kriminalitet som begrenser menneskers frihet
og i verste fall ender med drap.
Vi i SV deler intensjonen i Høyres forslag,
men kommer ikke til å stemme for det. Det er fordi det allerede
er startet en rekke prosesser om å oppdatere kunnskapsgrunnlaget,
både i Norge og i Norden, og dette arbeidet inngår også både i den
faste partnerdrapskommisjonen og i arbeidet med en ny handlingsplan.
Så vi mener at det ikke er riktig tiltak å nedsette en egen æreskriminalitetskommisjon.
Jeg personlig er veldig glad i kommisjoner. De gir mye nyttig kunnskap
og oppdatert faktagrunnlag, men det er ikke sånn at vi skal ha kommisjoner
for absolutt alt hele tiden – når vi har mye av den kunnskapen.
Det som mangler her, er ikke kunnskap, det er handling.
SV fremmer en rekke forslag i denne saken,
som nettopp handler om å intensivere handlingen mot æreskultur og
negativ sosial kontroll. Vi mener det også er viktig at vi anerkjenner
og heier på de kreftene som utfordrer disse patriarkalske strukturene,
og setter problemet ytterligere på dagsordenen. Kampen har foregått
lenge, ledet an av stemmer i ulike minoritetsmiljøer og i kvinnebevegelsen,
i Krisesentersekretariatet, i Røde Kors, i Selvhjelp for innvandrere
og flyktninger og i andres arbeid på dette feltet.
Så er det en del arbeid som skjer i politiet
som vi mener bør styrkes, som handler om å forplikte til å følge opp
evalueringen av bruken av risikoverktøy i politiet med tiltak som
sikrer at samtlige politidistrikter tar i bruk PATRIARK-verktøyet.
Vi mener at vi må utvide ordningen med minoritetsrådgivere, styrke
den flerkulturelle kompetansen i det offentlige, styrke innsatsen
mot omskjæring og tvangsekteskap samt styrke kvinneorganisasjoner
som arbeider for inkludering av kvinner i jobb og samfunn.
Vi fremmer fire forslag her i dag. Jeg hadde
håpet at forslagsstillerne bak denne saken, Høyre, hadde støttet SV
i dette. Det er forslag som vil sørge for at vi faktisk styrker
handlingen nå og ikke venter på at en kommisjon skal si hva vi skal
gjøre, når det allerede er prosesser som er startet. Med det tar
jeg opp SV og Venstres forslag.
Presidenten [17:46:16 ]: Da har representanten
Andreas Sjalg Unneland tatt opp de forslagene han refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [17:46:27 ] : Retten til å bestemme
over eige liv er fundamentalt i eit liberalt, moderne samfunn. Fridomen
til å vere seg sjølv og til å velje sin eigen veg er ein sentral
del av det å bli vaksen. Det inneber å kunne velje eigne vener,
utdanningsløp, verdiar og livssyn.
Æreskriminalitet og negativ sosial kontroll
er ein alvorleg trussel mot den enkelte sin grunnleggjande rett til
å leve eit slikt fritt og sjølvstendig liv. Difor er Venstre glad
for dette representantframlegget som har kome frå Høgre. Vi støttar
også framlegget om å be regjeringa setje ned ein æreskriminalitetskommisjon.
I 2022 kom Riksrevisjonen med ein rapport om
styresmaktene sin innsats mot vald i nære relasjonar. I den rapporten
rettar Riksrevisjonen alvorleg kritikk mot styresmaktene sin innsats
mot partnarvald og seier at det utgjer ein risiko for at valdsutsette
ikkje får den hjelpa dei treng. Det er ikkje haldbart. Vi støttar
at det etter modell frå partnardrapsutvalet snarast bør setjast
ned ein æreskriminalitetskommisjon for å avdekkje om i kva grad
og på kva måte det har førekome svikt i det offentlege tenesteapparatet
si handtering av slike saker, og gje tilrådingar som kan bidra til
at framtidige tilfelle blir førebygde og forhindra.
Samtidig ser vi frå Venstre si side ikkje nokon
motsetnad mellom dette representantframlegget frå Høgre om ein æreskriminalitetskommisjon
og det å gå inn og raskt setje i verk strakstiltak, slik representanten
Unneland har gjort greie for i framlegga frå Sosialistisk Venstreparti.
Venstre er medframleggsstillar i komiteen til alle dei framlegga.
Ikkje minst er det viktig at evalueringa av
bruk av risikoverktøy i politiet må følgjast opp. Bruk av risikovurderingsverktøy
i politiet har stor verdi når det gjeld å førebyggje og hindre gjenteken
alvorleg vald i nære relasjonar. Der finst verktøy for dette i politiet
både for æresrelatert vald og for det som har med partnarvald og
familievald å gjere. Men det må meir systematikk inn i korleis desse
verktøya blir brukte. Greier vi systematisk å arbeide med risikovurdering,
vil det kunne redusere risikoen både for skadeleg aggressiv eller
skadeleg seksuell atferd hos barn og unge og for vald og seksuallovbrot hos
vaksne. Venstre meiner at evalueringa av bruk av risikoverktøy må
gjerast, og det må følgjast opp med konkrete tiltak så raskt som
mogleg. Vi støttar også dei andre mindretalsframlegga i saka.
Statsråd Emilie Mehl [17:49:40 ] : Dette representantforslaget
handler om noe som er svært viktig for regjeringen. Negativ sosial
kontroll og æresrelatert vold er utfordringer som krever at vi jobber
bredt og langsiktig på tvers av mange forskjellige departementer
og samfunnsområder.
For å bekjempe dette må vi klare å ta vare
på enkeltindividenes grunnleggende rettigheter til et liv i frihet og
uten vold. Vi må forhindre utenforskap, og vi må sikre likeverdige
offentlige tjenester til hele befolkningen. Da må vi lykkes med
en god integreringspolitikk. Vi må også lykkes med forebygging og
beskyttelse. Det pågår et omfattende arbeid på feltet, og vi planlegger
også for nye innsatser.
Regjeringen har besluttet å legge fram en ny
handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold for
2025–2028 for å styrke innsatsen som videreføring av den eksisterende
handlingsplanen på området.
I forslaget om en æreskriminalitetskommisjon
viser forslagsstillerne til partnerdrapskommisjonen som modell.
Det sies at den foreslåtte kommisjonen bør ha som mandat å gå gjennom
saker der hvor gjerningspersonen mistenkes å ha æresrelaterte motiver,
og også gå inn i saker som f.eks. barnevernet har vært inne i, uten
at det har ført til en straffereaksjon.
Partnerdrapsutvalget anbefalte at det opprettes
en nasjonal permanent kommisjon. Det kunne bidra til at vi kan forhindre
framtidige tilfeller av partnerdrap og forebygge dem før det går
så langt. Det er satt av 10 mill. kr årlig til en permanent partnerdrapskommisjon,
og Statens sivilrettsforvaltning jobber nå med å etablere en slik
kommisjon. Dette er også et viktig prosjekt for regjeringen.
I tillegg er det i Barne- og familiedepartementets budsjett
for 2024 bevilget 10 mill. kr til å starte arbeidet med å etablere
en undersøkelseskommisjon for saker som gjelder vold, overgrep og
grov omsorgssvikt mot barn og unge. Et overordnet mål skal være
å sørge for læring og forbedring i tjenestene. Hovedformålet med
undersøkelseskommisjonen vil være at vi undersøker flere sektorers
arbeid i sammenheng. Erfaringen har vist oss at det er høy risiko
for at det oppstår systemsvikt når flere tjenester og sektorer er
involvert i en og samme sak.
Æresdimensjonen ved partnerdrap og i saker
om vold og overgrep og grov omsorgssvikt mot barn og unge vil åpenbart
være en viktig del av det de to nye kommisjonene vil se på. Selv
om jeg støtter intensjonen bak forslaget, er min vurdering at det
ikke er formålstjenlig med en ytterligere kommisjon, som i noen
grad vil kunne være overlappende til partnerdrapskommisjonen og
undersøkelseskommisjonen som gjelder vold, overgrep og grov omsorgssvikt
mot barn og unge.
Etter min vurdering er dessuten de ulike problemområdene
som er anført i representantforslaget, av så vidt sprikende karakter
at det ikke framstår som hensiktsmessig å knytte dem sammen i en
kommisjon.
Presidenten [17:52:35 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se tirsdag 14. mai