Stortinget - Møte mandag den 13. mai 2024

Dato: 13.05.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 275 L (2023–2024), jf. Prop. 45 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [16:51:54]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven og vaktvirksomhetsloven (virkeområde mv.) (Innst. 275 L (2023–2024), jf. Prop. 45 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Første taler er Helge André Njåstad, som får ordet for saksordfører Tor André Johnsen.

Helge André Njåstad (FrP) [] (leiar i komiteen): Saksordførar Tor André Johnsen var forhindra frå å koma i dag, så eg skal forsøkja å gjera kort greie for innstillinga.

Det er, som proposisjonen beskriv, to lovendringar som er føreslått. Den fyrste, som ein samla komité støttar, er å ta inn i politilova «barnets beste», på same måte som gjeldande praksis er i dag både i barnekonvensjonen og anna. Det er ei sjølvsagd sak at det beste for barnet skal bli ivareteke, og at det blir teke inn i lova. For eigen del vil eg gjerne leggja til at det beste for barnet kan vera så mangt, og etter å ha besøkt ein del politidistrikt og vore med på patrulje ser eg tydeleg at det beste for barnet òg kan vera grensesetjing. Det betyr ikkje berre at ein skal vera hyggeleg og grei med barna i alle samanhengar. Av og til treng ein òg eit myndig politi som kan setja barna på plass og bidra til at dei blir utsette for grensesetjing.

Den andre lova som blir føreslått her, har skapt meir debatt, både i høyringa og i komiteen. Det gjeld vaktverksemdslova, der regjeringa føreslår at ein skal skilja mellom personell, kva utdanning vektarar og andre personar som handterer gods, skal ha. Der viser både høyringa og forslaget frå komiteen at ein ikkje ønskjer å gå for den lovendringa som regjeringa føreslår. Eit fleirtal i komiteen, frå Framstegspartiet, Høgre, Venstre og SV, har òg merknader som grunngjev dette på ein utfyllande måte, men ein samla komité står bak innstillinga om å senda saka tilbake til regjeringa.

Odd Harald Hovland (A) []: Eg har faktisk ein bakgrunn frå politiet, så eg må berre understreke at det beste for barnet alltid har lege framme i pannebrasken hos dei fleste politifolka.

Det er absolutt bra at me no får eit nytt ledd i politilova som tydeleggjer plikta politiet har til å ta særlege omsyn i møtet med barn, og det er ei god tilføying av fleire grunnar. For det første understrekar det ansvaret politiet har for å ivareta det beste for barnet som eit grunnleggjande omsyn i alle situasjonar der barn er involverte – uavhengig av om handlingane til politiet gjeld dei direkte eller ikkje. Dette er i tråd med bl.a. FNs barnekonvensjon.

Vidare vil det vere med og hjelpe politiet med å utvikle og implementere retningslinjer og praksis der ein sikrar at dette omsynet faktisk vert ivareteke i alle samanhengar. Det er avgjerande for å sikre barna tryggleik og trivsel i samfunnet. Tilføyinga vil elles òg vere med og auke bevisstheita og kunnskapen blant politifolk om korleis dei best kan handtere situasjonar der barn er involverte, og det vil dermed forbetre kvaliteten på politiet sine tenester.

Når det gjeld vaktverksemdslova, er dette eit lovforslag som viser at eit forslag godt kan innehalde gjennomtenkte element og ha til hensikt å løyse eit reelt problem, men så ser vi at det kan oppstå nye argument og perspektiv under høyringsprosessen i Stortinget. Det har skjedd i denne saka, og det viser at sjølv om eit lovforslag kan ha eit solid innhald og vere godt forankra fagleg og juridisk – og det er tilfellet i denne saka – så er ei høyring i Stortinget ei reell høyring, og me lyttar til høyringsinstansane. Med bakgrunn i det som kom fram i høyringa, er komiteen samla om at den delen av proposisjonen skal sendast tilbake.

Sandra Borch (Sp) []: Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag til endring i bl.a. politiloven § 6. Der foreslås det et nytt ledd som tydeliggjør at politiet skal ta særlige hensyn i møte med barn. Som gruppe er barn sårbare i møte med politiet, og selv om politiet tar særlige hensyn til barn i dag, står ikke det eksplisitt i politiloven, og det er bra at regjeringen har fremmet forslag om å tydeliggjøre det i lovverket.

Det følger av Grunnloven og menneskerettighetsloven at barnas beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger som berører unger. Som maktutøver er det viktig at politiet både er bevisst på og har kunnskap om unger i ulike situasjoner der de møter dem. Den foreslåtte tilføyelsen innebærer synliggjøring og ikke minst en tydeliggjøring i politiets særlov. Barn er viktige i alle møter med myndighetene, og særlig da med politiet. Lovendringen innebærer at hensynet til barnets beste eksplisitt vil inngå i politilovens bestemmelser.

Som representanten før meg synliggjorde, behandles det i dag også et lovforslag om vaktvirksomhet. Så registrerer vi at det i komiteen er etterspurt en del spørsmål etter høringen. Vi følger flertallet i den saken, om at vi sender den tilbake til regjeringen, selv om vi mener at saken kunne vært behandlet i dag.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er i hovedsak to forslag vi behandler i denne saken. Det første forslaget, som er meget godt, omhandler forslag til et nytt ledd i politiloven § 6 som tydeliggjør at barns beste skal tas i betraktning som et grunnleggende hensyn ved alle politiets handlinger og avgjørelser som berører barn. Dette forslaget støtter selvfølgelig SV.

Det andre forslaget kan man ikke si var like klokt. Det handler om å senke kravet til kompetanse for dem som gjennomfører sikkerhetskontroll i norsk sivil luftfart. I forslaget prøver man å sette opp et skille mellom personkontroll og annen kontroll på flyplass og mener at man ikke trenger vekterkompetanse om man gjennomfører annen kontroll enn personkontroll. Dette forslaget tar ikke høyde for at det kan oppstå situasjoner som krever personhåndtering. Dette er situasjoner som kan oppstå hvor som helst på en flyplass, og som må håndteres av personer med kompetanse innenfor konflikthåndtering, kommunikasjon og kulturforståelse, noe vektere har spisskompetanse på. Forslaget ble sterkt kritisert av Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel i høringen som justiskomiteen hadde. Det fikk kritikk både for innholdet og for prosessen.

Derfor er det positivt at en samlet komité nå stiller seg bak SVs forslag om å sende dette tilbake til regjeringen. Dersom man skulle komme med et nytt forslag, må også de berørte partene involveres, sånn at det ikke får negative følger for yrkesgrupper som jobber på lufthavner.

Jeg er glad for at Stortinget i dag viser at det er ingen skam å snu. Man kan lage forslag på bedre måter, og her har man lyttet til fagmiljøet. Det viser rett og slett at Stortingets arbeid fungerer rimelig godt.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg får stille meg bak den unisone summingen som går. Det er klart det med barns beste er en selvfølgelighet, men at vi får det inn i politiloven, er bare på sin plass – uten at det ligger noen antydninger om at barns beste ikke har vært realiteten inntil nå.

Når det gjelder den andre endringen i vaktvirksomhetsloven, var det unisont fra alle hold at verken prosessene eller det som ble foreslått, egentlig holdt mål. Selv om det kan være gode grunner for å gjennomføre en sånn lovendring, virker det som om det er en jobb som ikke er gjort hundre prosent ferdig. Derfor sender vi den i retur. Det er noen ganske gode flertallsmerknader som jeg håper statsråden tar med seg tilbake til Gullhaug torg, så får vi se hva de gjør med den saken videre.

Vi skal alltid være skeptiske når næringsinteresser er imot en lovendring, men i sum ble det litt mye fra forskjellige hold her, som gjorde at Høyre valgte å stemme imot denne lovendringen og sende den tilbake til regjeringen.

Statsråd Emilie Mehl []: Det er bra at en samlet justiskomité støtter forslaget om endring i politiloven. Jeg registrerer at komiteen ikke støtter forslaget om endringer i vaktvirksomhetsloven, så jeg skal ta dem i rekkefølge.

Regjeringen foreslår en endring i politiloven § 6, som tydeliggjør at barns beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle politiets tjenestehandlinger som berører barn. Prinsippet om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, følger allerede av Grunnloven og menneskerettsloven, og lovendringen medfører derfor ikke noen realitetsendring. Den er allikevel viktig fordi politiet møter barn i en rekke forskjellige og krevende situasjoner som krever ulike former for inngripen. Målet er at lovfestingen i politiets egen særlov vil bidra til at prinsippet og behovet for å vurdere hensynet til barn blir enda bedre kjent i politiet, altså en pedagogisk effekt som bidrar til å bedre og sikre ivaretakelse av barns rettigheter i møte med politiet – selv om jeg er sikker på at dette er noe som er langt framme hos politifolk også i dag, som bl.a. representanten Hovland var inne på.

Regjeringen foreslår også å endre vaktvirksomhetsloven, slik at loven kun skal gjelde sikkerhetskontroller i sivil norsk luftfart som omfatter personkontroll. Dette forslaget har vært på alminnelig høring. Den foreslåtte endringen vil ikke ha noen innvirkning på sikkerhetsnivået ved norske flyplasser. Alt sikkerhetspersonell på norske flyplasser vil fortsatt ha opplæring etter det felleseuropeiske security-regelverket, slik sikkerhetspersonell på flyplasser i EU- og EØS-området for øvrig har. Security-regelverket gir bl.a. kompetanse innen kommunikasjon, konflikthåndtering og kulturforståelse, og det stemmer derfor ikke at det kun er vektere som har denne kompetansen. Heller ikke Danmark eller Sverige har krav til utdanning av sikkerhetspersonell utover det som følger av det felleseuropeiske security-regelverket. Luftfartstilsynet vurderer dette som tilstrekkelig også for å trygge norske flyplasser.

Avslutningsvis er det viktig for meg å presisere at den foreslåtte endringen ikke betyr at noen mister jobben, men at det ved nyansettelser ikke vil være krav om vekterutdanning for personer som utfører slik sikkerhetskontroll, altså uten personkontroll. Dersom en søker har vekterutdanning, vil vedkommende naturligvis like fullt kunne ansettes i stillingen hvis vedkommende oppfyller kravene i security-regelverket.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se tirsdag 14. mai