Stortinget - Møte mandag den 13. mai 2024

Dato: 13.05.2024
President: Svein Harberg

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [15:30:45]

Interpellasjon fra representanten Alfred Jens Bjørlo til næringsministeren: «Eit samla startup-Noreg gjer for tida opprør mot Ap/Sp-regjeringa sitt forslag til ny «exit-skatt» i kombinasjon med stadige skatteskjerpingar som rammar nyskaping og teknologitunge bedrifter, som skjerpa formuesskatt, utbytteskatt og ekstra arbeidsgivaravgift . Kva strakstiltak vil den nye statsråden gjere for at Noreg skal vinne att tilliten som eit attraktivt land å investere i, og for å skalere og bygge nye teknologi- og startup-bedrifter i nødvendig omfang for å fylle verdiskapingsgapet etter oljen?»

Talere

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Takk for ei fin markering frå presidenten av nynorskdagen i går – med utmerkt resultat.

Eg har teke på meg det lysegrøne slipset i dag fordi dette handlar om framtida og trua på framtida og eigentleg dei nye, spennande moglegheitene vi har i ei næringsframtid i Noreg som ser annleis ut enn ho har gjort til no. For ein ting er sikkert: Skal vi spå korleis norsk næringsliv ser ut 20–30 år fram i tid, trur eg ingen av oss greier å spå det heilt nøyaktig, men vi kan vere 100 pst. sikre på at det blir radikalt annleis enn i dag.

Endringane vi skal gjennom i næringsmiljøet i Noreg dei neste 10–20–30 åra, er enorme. Vi kjem til å trenge eit mangfald av nye bedrifter for å erstatte ein olje- og gassektor som kjem til å bli bygd ned. Vi treng mangfaldet, dei mange små og mellomstore, men vi treng også at nokre nye bedrifter blir store, skikkeleg store, og at desse bedriftene, som skal bli store, som skal ta plass i norsk økonomi etter dagens oljegigantbaserte økonomi, vel å bli store i Noreg, ikkje å flytte ut av landet for å kunne gjere det. Vi veit ikkje i dag kven desse selskapa er, eller nøyaktig kva bransje dei er i, men dei vil sannsynlegvis vere teknologitunge og digitale, som nesten alle verdas største selskap er i dag. Det vil vere selskap som blir bygde på ein annan måte, med ein annan logikk, med ein annan type kapitalisering enn det som er den tradisjonelle norske råvarebaserte måten å gjere det på.

Som statsråden heilt sikkert har fått med seg, er det nyleg danna ei foreining for desse nye teknologiselskapa, foreininga NAST, Norwegian Alliance for Startups & Tech. Dei føreslår at Noreg bør ha som mål at digital sektor allereie innan 2030 skal vere den femte største eksportnæringa, med over 100 mrd. kr i eksportverdi, og at han innan 2050 skal vere den største eksportnæringa i Noreg, med over 500 mrd. kr i eksportverdi.

Eg skal ikkje stå her i dag og seie at det er nøyaktig dei måla vi skal gå for, men det er realistisk i den forstand at det finst selskap i desse bransjane i verda i dag som er svære, som tek plass. Ein skal ikkje gå lenger enn til vårt naboland Sverige for å finne dei. Potensialet i desse nye teknologitunge næringane er enormt.

Det er også slik at vi har ei moglegheit. Vi har kapital gjennom oljeformuen vår og det at vi til no har forvalta han ganske godt, og på grunn av det startup-økosystemet som litt i det stille er blitt bygd opp i Noreg dei siste 5–10 åra, kanskje spesielt her i Oslo, i hovudstadregionen, men òg i Bergen, Stavanger, Trondheim og mange andre stader. Det gjev oss noko å byggje vidare på, men då må vi ville det. Då må vi ha ein politikk som faktisk er innretta mot at vi ønskjer at desse nye, store teknologitunge selskapa skal kunne vekse seg store, bli i Noreg og vere ein del av det som ber velferda i framtida. Då må vi ha eit konkurransedyktig skatteregime for skalerbare selskap. Vi må vere eit attraktivt land for dei beste folka, og vi må ha tilgang til kompetent venturekapital i eit heilt anna omfang enn i dag.

Dette er bakteppet, og det er utgangspunktet for min interpellasjon, at heile dette miljøet, det nye næringslivet i Noreg, opplever at vi dei siste to–tre åra har gått motsett veg, at investeringskapasitet forsvinn på grunn av formuesskatt og andre skatteendringar, at norske bedrifter blir selde til utlandet, og at nye bedrifter blir etablerte utanfor Noreg – ikkje av vond vilje, men rett og slett fordi risikoen har blitt for høg til å gjere det i Noreg, og aller mest for dei selskapa med størst vekstpotensial.

På toppen av dei innstrammingane og dei vanskelegare rammevilkåra som jamt og trutt har blitt dei siste to–tre åra, kjem no dette forslaget om den såkalla exit-skatten. Eg har tidlegare sagt at det er som å prøve å behandle beinbrot med Paracet. Denne exit-skatten er rett og slett eit forsøk på å løyse eit problem regjeringa sjølv har skapt: det at formue renn ut av Noreg på grunn av skattepolitikken til regjeringa elles, noko som er spesielt dramatisk fordi det også svekkjer Noregs attraktivitet som stad for investorar, gründerar og innovatørar betydeleg, særleg når vi veit at våre naboland går i motsett retning.

Det er utgangspunktet for denne debatten som eg har utfordra statsråden på, og som eg òg håpar fleire i Stortinget er med på i dag.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Først vil jeg takke for at jeg nok en gang får komme til Stortinget som fersk næringsminister for å snakke om regjeringens politikk for både omstilling og verdiskaping. Til syvende og sist handler dette om hvordan vi skal skape gode lokalsamfunn for alle i hele landet. Så kan man kanskje få inntrykk av det – siden vi har byttet posisjoner litt raskt i denne regjeringen – men jeg har altså ikke blitt finansminister, og jeg legger det til grunn med en gang med tanke på en del av spørsmålene.

Denne regjeringen fører en forutsigbar næringspolitikk, og det ser vi også resultatene av. Norsk økonomi er på rett vei, investeringsnivået i næringslivet er høyt, prisstigningen er på vei ned, og arbeidsledigheten er lav. Det er fremdeles mange som etablerer selskaper, og som vil bli gründere. Denne gode utviklingen skjer samtidig som de siste årene har vist oss at vi lever i en stadig mer uforutsigbar verden. På tross av urolig tider er det ingen grunn til å svartmale situasjonen i Norge, verken for gründere eller for andre. Vi styrer ikke nærings- og gründerpolitikken gjennom strakstiltak, som representanten Bjørlo etterlyser. Når vi utvikler politikken, er det for at den skal kunne stå seg gjennom mange år og danne grunnlag for framtidig velstand. Det gjelder også skattesystemet. Det å tenke langsiktig er også det som bidrar til forutsigbarhet.

Skatteregler må også kunne endres for f.eks. å bidra til mer effektivitet eller et mer omfordelende skattesystem. Selskapsskatten er den viktigste skatten for det brede næringslivet. I Norge ligger den på om lag samme nivå som i våre naboland og snittet for OECD-landene. I Hurdalsplattformen har vi slått fast at selskapsskatten ikke skal øke i regjeringsperioden, og det holder vi fast på.

Vi må i større grad lykkes i å stimulere til nyskaping og vekst i norsk økonomi. Gründere og oppstartsbedrifter er en viktig kilde til fornyelse, og regjeringen vil derfor legge fram den første gründermeldingen noensinne. Jeg ser fram til å komme tilbake til Stortinget og denne salen for å diskutere de gode forslagene vi skal legge fram. Den meldingen vil ta for seg politikkområder og rammevilkår av betydning for gründere, som bl.a. kapitalmarkedet, kompetanse, sosiale ordninger, EU-virkemidler og innretningen av virkemiddelapparatet både for eksisterende og for nye næringer i hele landet. Norge skal være et av verdens beste land å starte og drive bedrift i.

Vi skal også legge fram et veikart for teknologibasert næringsliv. Det arbeidet er vi godt i gang med.

Ved å utfordre det etablerte næringslivet skaper gründere verdier for seg og andre. Regjeringen har styrket oppstartsordningen som skal hjelpe innovative nyetableringer med kapital, kompetanse og nettverk. Et godt og rettferdig skattesystem og gode stabile rammevilkår er også viktig for det. Men vi skal bygge morgendagens næringer på de eksisterende. I tillegg skal vi skape nye arbeidsplasser.

Regjeringen har satset på grønn industri, eksport og markedsadgang for norske varer og tjenester. Handel skaper ikke bare eksportinntekter, men det bidrar også til økt produktivitet og til å flytte våre ressurser dit de kaster mest av seg. Derfor er jeg stolt av handelsavtalen med India. Det er en historisk begivenhet som Norge og norsk næringsliv vil nyte godt av i tiden som kommer.

Norge er og skal fortsatt være et godt sted å skape verdier. Som næringsminister vil jeg bidra til å utvikle en trygg og stabil næringspolitikk til det beste for norsk verdiskaping.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret frå vår nye næringsminister, som har føre seg ei spennande oppgåve med å få ferdig den nye gründermeldinga som er varsla, og som er eit viktig og godt initiativ regjeringa fortener honnør for.

Eg trur at noko statsråden vil merke seg når ho no skal til å setje seg inn i dei veldig mange innspela som er komne frå næringsliv og gründerar frå gründermiljø rundt i heile landet, er at det ikkje går an å seie at det finst ein næringspolitikk her, den næringsministeren er ansvarleg for, og så finst det ein skattepolitikk der, og den er finansministeren ansvarleg for.

Dette er ein heilskap. Dette er ein heilskap, og eg trur det er viktig at statsråden innser det. Eg ser at ho sa i eit intervju med Altinget førre veke, då ho blei konfrontert av Altinget med at ho er del av ei regjering som har fått pes for ein del saker i næringspolitikken:

«Det er mer skattepolitikken enn næringspolitikken. Jeg opplever at næringspolitikken har vært mer fremoverlent og aktiv enn på lang, lang tid.»

Eg trur vi må bli einige om at det er ein grunnleggjande premiss – spesielt for det nye næringslivet ein her snakkar om, som treng å reise kapital, som treng at investorar ønskjer å bruke pengane i Noreg og ikkje i utlandet – at vi er avhengige av å behalde norsk eigarskap, og at vi er avhengige av ein føreseieleg skattepolitikk der ein ikkje stadig blir møtt av overraskingar. Då må vi faktisk vere einige om at skattepolitikk er ein heilt sentral del av næringspolitikken. Sjølv om ho er sitert på at dette er to ulike ting, håper eg statsråden kan stadfeste at skattepolitikken er viktig i næringspolitikken.

Så seier statsråden her at ho ikkje vil kome med strakstiltak, slik eg og Venstre etterlyser. Utfordringa for næringslivet er jo at regjeringa stadig kjem med sine strakstiltak. Ein kjem med brå endringar i formuesskatt og utbyteskatt. Ein kjem med ein heilt uventa kompetanseskatt – ekstra arbeidsgjevaravgift – som kom heilt ut av det blå som eit strakstiltak, som no heldigvis blir fjerna. Ein kom opp med exit-skatten over natta, berre ein månad etter at ein sa: Slapp av, no i 2024 kjem det ingen nye overraskingar.

Eg er veldig einig i det statsråden seier om at det ikkje må kome strakstiltak, men det er nettopp det som er problemet med politikken denne regjeringa har ført til no, og det er det som har skapt utryggleiken som gjer at eit urovekkjande stort tal av dei nye teknologiselskapa våre no vurderer å flytte ut av landet. Ein opplever problem med tilgang på folk, kompetanse og kapital.

Eg ber igjen statsråden utdjupe: Er ho einig i at skattepolitikken er ein sentral del av næringspolitikken og må handterast deretter, også i f.eks. gründermeldinga?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Selv om jeg er ny, er jeg ikke helt grønn, som slipset til representanten Bjørlo. Også jeg skjønner at alt henger sammen med alt, og at også skattepolitikken har betydning for norsk næringsliv. Det er jo helt åpenbart for oss alle sammen.

Det var ikke poenget mitt, og det var heller ikke poenget mitt i intervjuet som representanten viser til. Det er ingen hemmelighet at det har vært diskusjoner rundt skattepolitikken også i næringslivet de siste årene. Hadde ikke jeg som arbeiderpartipolitiker fått det med meg, hadde jeg ikke fulgt særlig godt med. Det var poenget mitt i det intervjuet, så det må man kunne skille på.

Spørsmålet fra representanten var om man kunne komme med strakstiltak. Nå opplever jeg vel at representanten innser at man ikke kan komme med strakstiltak for å gjøre noe med de utfordringene vi står overfor, ikke minst de store omstillingene vi nå skal gjennom.

Det blir spurt om hva vi skal gjøre for å vinne igjen tilliten som et attraktivt land å investere i. Da mener jeg at vi er et attraktivt land å investere i, og vi skal gjøre oss mer attraktive enn vi er i dag. Det er derfor det er viktig at vi diskuterer de ulike virkemidlene vi har, men jeg tenker at vi også utad er tjent med å snakke opp mulighetene norsk næringsliv har og gir også her i Norge.

Det siste den forrige næringsministeren gjorde, var å reise til USA for å bygge bro mellom norsk og amerikansk næringsliv, inkludert startup-miljøet. Noe av det første jeg gjorde som næringsminister, var å reise til Tyskland på en av de viktigste industrimessene i verden. Det gjorde man for å snakke opp det norske næringslivet og mulighetene vi har her, og skape enda flere muligheter. Jeg kommer i hvert fall aldri til å reise rundt og snakke ned mulighetene i Norge.

Vi har alle forutsetninger for å lykkes. Når jeg skal legge fram en ny gründermelding, håper jeg vi kan si at en har enda flere virkemidler for å nå de målene vi har. Vi har en høyt utdannet befolkning med høy kompetanse. Vi har en sammenpresset lønnsstruktur som gjør at norsk kompetanse er god og konkurransedyktig internasjonalt. Vi har også en velferdsstat som gjør at alle som vil satse i Norge, kan føle seg trygge på at de blir tatt vare på uansett hvordan det måtte gå med ideen deres. Har de familie, vet de også at ungene deres får gå gratis på den beste skolen og får tilbud om barnehageplass. Det i seg selv er ganske fine trekk ved landet vi bor i.

Solveig Vitanza (A) []: Jeg er glad representanten fra Venstre setter gründervirksomhet og skatt på dagsordenen i dag.

De ti siste årene har det vært sterk vekst i antall gründere i Norge. Fra 2013 til 2022 vokste antallet etablerere av aksjeselskaper med 36 pst. Det er den sterkeste veksten som har vært, og den sterkeste veksten var også i den yngste aldersgruppen, fra 16 til 24 år.

La meg understreke: Regjeringen er opptatt av å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping. Vi heier på verdiskaperne i både de små og de store bedriftene, de etablerte og de nyoppstartede. Dette har vi også lagt vekt på ved utformingen av forslaget til justeringer ved utflyttingsskatten, som nylig ble lagt fram. Utflyttingsskatten er ikke en ny skatt, og den er verken en gründerskatt eller en skjult form for arveskatt. Det er det viktig for meg å legge vekt på, all den tid opposisjonen bidrar til å skape et skremselsbilde av hva regjeringen er i ferd med å innføre.

Vi må ha fakta på bordet. Derfor er det viktig å understreke: Utflyttingsskatten har eksistert siden 2007. Hovedinnholdet i forslaget til de endringene som nå er lagt fram, er å sette en frist for å betale utflyttingsskatten, og at den skal beregnes av den verdistigningen som har skjedd mens eieren bor i Norge. Vi har ikke foreslått en særskilt skatt for gründere. Utflyttingsskatten likebehandler alle aksjonærer som flytter ut, enten de er gründere eller andre typer investorer, og gjelder bare i de tilfeller hvor verdiøkningen i Norge overstiger 500 000 kr.

Vi må skille klinten fra hveten når vi snakker om rammevilkår for gründere og næringsliv i Norge. Det er også viktig å si at exit-skatten vil ramme ca. 40 mennesker i året. Når det gjelder arbeidsgiveravgiften, som også er nevnt i interpellasjonen, er det viktig å legge vekt på at den har vært en følge av den ekstraordinære situasjonen norsk økonomi har stått i. Jeg er veldig glad for at både finansministeren og næringsministeren har vært tydelige på at den skal fjernes fra 1. januar.

Jeg er enig med næringsministeren: Vi må framsnakke norsk næringsliv og ikke minst nyskaperne, gründerne. Jeg er evig takknemlig for alle gründere som ønsker å satse og bidrar til arbeidsplasser, innovasjon og verdiskaping i Norge. Gründerne spiller en viktig rolle i omstillingen av norsk økonomi. De utfordrer det etablerte næringslivet. De skaper mer konkurranse. De utvikler varer og tjenester som blir viktige i Norge i årene som kommer. Vi er derfor veldig opptatt av at gründerne skal ha gode og stabile rammevilkår i Norge.

For å vise at vi i Arbeiderpartiet satser på oppstartsbedrifter, har regjeringen lovet å legge fram den aller første helhetlige stortingsmeldingen om gründere og oppstartsbedrifter. Vårt mål er at Norge skal være det aller beste landet å starte og drive virksomhet i.

Tina Bru (H) []: Alle er jo enige om at det er riktig å betale skatt når du selger aksjer eller tar ut utbytte, altså når du henter ut penger av selskapet ditt til privat forbruk. En sånn skatt har vi allerede i dag. Femårsregelen de rød-grønne partiene innførte i sin tid, gjorde at hele skatteregningen din til Norge ble slettet hvis du bodde borte i fem år. Den ble fjernet i statsbudsjettet for 2023, og det stemte også Høyre for. Det er riktig. Det betyr at skattekravet ditt til Norge nå er evigvarende, og sånn må det også være. Det som derimot ikke er rimelig, er å betale skatt av penger som ikke er realisert. I motsetning til det representanten Vitanza nettopp sa, er dette en ny skatt. Det er i hvert fall et helt nytt prinsipp at man nå skal skattlegge verdier som ikke er realisert, og da bare for dem som flytter ut av landet. Det er spesielt utfordrende for gründere som kan ha store verdier på papiret låst i bedriftene sine, og som kan ha behov for å flytte når selskapet skal skaleres opp – ikke for å slippe skatt, men for å nå nye markeder.

Det er ikke antallet år man skal ha bodd ute av landet før man blir skattepliktig, som har skapt opprør i gründermiljøet. Det handler om at de som flytter, må betale nesten 40 pst. skatt av urealiserte verdier, mens de som bor i Norge, først må betale skatt når verdiene faktisk realiseres. Det er jo et godt prinsipp.

Dette er veldig uheldig av mange grunner. De neste tiårene skal Norge gjennom store omstillinger. Vi trenger alle kloke hoder og praktiske hender vi kan få tak i. Vi trenger teknologi for å avlaste i helsetjenesten. Vi trenger smarte klimaløsninger for å nå klimamålene våre, og vi trenger innovasjon som hjelper oss til å jobbe både smartere og bedre. Ikke minst trenger vi nye arbeidsplasser og økt verdiskaping inn i en tid hvor inntektene våre fra olje- og gassnæringen gradvis vil avta. Skal vi da klare å sørge for at kommende generasjoner også får oppleve høy velstand og god velferd, må vi legge grunnlaget for fremtidens arbeidsplasser og verdiskaping nå. At Norge har et konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå, er i så måte helt avgjørende. Kapitalen og morgendagens verdiskapere kjenner ingen landegrenser.

Konkurransen om å tiltrekke seg gründere og arbeidskraft vil bare bli tøffere og tøffere, og regjeringens svar på disse store utfordringene har vært å innføre nye skatter over natten – nye midlertidige skatter og avgifter som viser seg ikke å være så midlertidige likevel – og store skatteøkninger både med og uten tilbakevirkende kraft. Det har økt den politiske risikoen i Norge. Da blir det vanskeligere for bedriftene våre å skaffe seg den finansieringen de trenger for å vokse og skape nye arbeidsplasser og verdier, som er helt avgjørende for å kunne betale for velferden vår, både i dag og i morgen.

Vi må klare å skape et samfunn med muligheter for at folk med gode ideer kan etablere seg, vokse og skape verdier som kommer oss alle til gode. Da kan vi ikke ha et skattesystem som direkte motvirker det, og det gjør dette forslaget om en ny exit-skatt, som nå er på høring. Jeg må si at jeg begynner å bli litt lei av å få høre at hver gang vi fra opposisjonens side er ute og kritiserer, problematiserer eller fremhever ting som andre utenfor dette huset har sagt er problematisk med det regjeringen foreslår, blir vi beskyldt for å svartmale. Vi gjør jo ikke det. Det må være mulig å være uenig, peke på uheldige effekter eller komme med våre bekymringer uten at det er å svartmale.

Så har jeg respekt for at næringsministeren ikke er finansministeren, og jeg skjønner også at exit-skatten er et forslag som ligger hos finansministeren. Men den tidligere næringsministeren, Jan Christian Vestre, hadde bl.a. et møte med NAST-miljøet om denne skatten. Sånn som det iallfall ble referert fra bl.a. Anders Mjåset i NAST, kom det der frem at Vestre var nysgjerrig på utfordringene og problemstillingene gründerne trakk opp, at han forsto dem, og at han hadde gitt inntrykk av at han skulle hjelpe til å koble dem med Finansdepartementet og finansministeren for å kunne drøfte dette videre. Spørsmålet er egentlig om den nye statsråden, den nye næringsministeren, har fulgt opp dette, om hun har hatt møter med gründermiljøet om denne bekymringen, og om hun har tenkt å fortsette med å sørge for at det blir en dialog inn mot Finansdepartementet for å belyse noen av disse vanskelige utfordringene med skatten. Én ting er i hvert fall sikkert: Slik dette forslaget ligger nå, håper jeg at det blir kraftig endret før det kommer til Stortinget, og at det aller helst ikke kommer i det hele tatt.

Sveinung Rotevatn (V) []: Både næringsministeren og Arbeidarpartiet sin talsperson her har slått seg på brystet og vore veldig stolte av at regjeringa no skal kome med ei såkalla heilskapleg stortingsmelding om gründerpolitikken. Men viss ho skal vere heilskapleg, må ein nettopp gå ut frå at ein ser på breidda av det som påverkar norske gründerar, og i den oppramsinga av tematikk næringsministeren kom med, nemnde ho ikkje skattepolitikk, så vidt eg høyrde. Ho nemnde mange andre ting – verkemiddelapparatet, sjølvsagt, men ho nemnde ikkje det som påverkar gründerane og næringslivet mest: skattepolitikken. Om næringsministeren er ueinig i at skatt er det som påverkar næringslivet mest, vil det vere interessant å høyre at ho meiner det, men om ho ikkje meiner det, må denne stortingsmeldinga per definisjon ikkje vere ei heilskapleg stortingsmelding, men ei smal ei.

Regjeringa har lagt seg for vane i desse debattane å slå tydeleg fast at dei ikkje har endra selskapsskatten, og den skal dei ikkje endre. Det er liksom svaret på alle bekymringar rundt skatteregimet. Det dei ikkje nemner då, er jo alle skattane dei har endra: formuesskatten, utbyteskatten, rabattordninga i formuesskatten og ekstra arbeidsgjevaravgift. Det er det folk er sure for, for det er det som tappar bedriftene for kapital. Det at ein ikkje har endra selskapsskatten, som rett nok veldig sjeldan vert endra, er ikkje noko svar på kvifor ein har endra alle dei andre skattane.

Når trykken formuesskatten no gjev på dei som eig aksjar i bedrifter, i realiteten er dobla på veldig kort tid, burde ikkje regjeringa vere forbausa over at mange som investerer og tek risikoar i norske bedrifter – ikkje minst oppstartsbedrifter og gründerar – er frustrerte over at regjeringa ikkje ser ut til å forstå at det er eit problem, men tvert imot avviser heile problemstillinga med å vise til at det går bra i norsk økonomi i makro, med høg sysselsetjing osv. Det er to sektorar som no driv norsk økonomi, der det er god vekst. Det er offentleg sektor og oljesektoren, men elles er det mange som har store utfordringar.

Så til exit-skatten, som er ein del av interpellasjonen, og som fleire har vore inne på. Det er heilt rett som representanten Vitanza frå Arbeidarpartiet seier: Det er ingenting nytt med at ein har ein utflyttingsskatt. Det som er nytt, er måten regjeringa no føreslår å endre han på. Dei tek det frå ein modell som likebehandlar folk som vert att i Noreg, og folk som flyttar ut, til å «ulikebehandle» folk som vert att i Noreg, og folk som flyttar ut. Som representanten Tina Bru heilt riktig seier: Dersom du er i Noreg, er det ikkje sånn at staten pålegg deg å realisere verdiar etter tolv år – selje aksjar i bedrifta di for å betale ein skatt. Nei, då skattar du når du faktisk realiserer verdiar. Det er det regjeringa føreslår å endre. No skal ein begynne å setje ein «cut-off-dato» og tvinge folk til å selje aksjane i bedriftene sine på eit bestemt tidspunkt. Det er ikkje likebehandling, som finansministeren peikar på; det er «ulikebehandling».

Representanten Bjørlo, som har løfta denne interpellasjonen, starta med å spørje om regjeringa forsøkjer å løyse eit problem dei sjølve har skapt. Eg må innrømme at eg ikkje skjønar heilt kva problem regjeringa faktisk prøver å løyse, for eg trur alle her er einige om at ein skal skatte når ein realiserer desse verdiane. Kva er det ein løyser med å setje ein tidsfrist for når det skal skje? Kva er fordelen ein får ved det, utover å skape ei kraftig uro – som er med rette – særleg i gründermiljøa? Det handlar om at det med det ein no gjer, vil verte ein stor risiko både å flytte til Noreg for å engasjere seg i investering og jobbe i eit oppstartsselskap og å flytte ut av Noreg seinare. Ein låser seg inne gjennom denne tidsfristen.

Eg håpar at regjeringa no lar denne høyringa vere ei reell høyring – at dei ikkje allereie har bestemt seg fordi SV har fått dette gjennom i eit oppmodingsvedtak i samband med budsjettet, men faktisk lyttar til dei innspela som no kjem inn, både rundt likebehandling i skattesystemet og uroa norske bedrifter no ser i høve til å tiltrekkje seg kapital og kompetanse.

Eg håpar at statsråden, som heilt sikkert skal på talarstolen igjen, både vil gjere greie for om ho meiner at skattepolitikken ikkje er så frykteleg viktig for norsk næringsliv, eller om han faktisk er det, og om han i så fall vil verte ein del av denne heilskaplege stortingsmeldinga for norske gründerar.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg vil takke interpellant Bjørlo for denne interpellasjonen, for den gir meg anledning til å si noe jeg har hatt lyst til å si på denne talerstolen helt siden jeg ble valgt inn.

Interpellanten tar utgangspunkt i at tech-bedrifter og startup-bedrifter skal erstatte inntektene fra den norske oljen, og han er ikke alene om å utnevne en «ny olje». Det er tvert imot svært vanlig at vi i Norge oppdager den nye oljen. Jeg skal lese fra et knippe overskrifter i norske aviser: «Laks er den nye oljen», «IT-bransjen er den nye oljen», «Blåbær er den nye oljen», «Asylmottak er den nye oljen», «Kunnskap er framtidens olje», «Empati er den nye oljen», «Kjærlighet er den nye oljen», «Image er den nye oljen», «Ibsen er den nye oljen», «Reklame er den nye oljen», og «Etter oljen skal vi leve av øl».

Alt dette har stått i en norsk avis fordi noen har proklamert at den nye oljen er på vei. Realiteten er at det er en grov undervurdering av hvor enormt stor betydning oljen har for det norske samfunnet. Det er en grov nedvurdering av hvor mye eksportinntekter og skatteinntekter vi genererer gjennom oljen og det vi gjerne kaller for oljeeventyret.

Det er helt åpenbart at vi må få flere bein å stå på i Norge, men jeg mener at interpellanten har et ensidig syn på hva slags næringsveier det skal være. Norsk Hydro, et selskap som er eldre enn hele det norske oljeeventyret, og som er basert på fornybar kraft, har 36 000 ansatte i verden. Spotify, som sikkert er en av de svenske gigantene interpellanten ser for seg at skal erstatte den norske oljen, har 8 600 ansatte, og de sparket nylig 17 pst. av dem. Likevel er det altså slike selskaper vi skal anstrenge oss for å tiltrekke oss, og ikke slike selskaper som f.eks. Norsk Hydro er.

Sannheten er at den nye oljen i Norge er den gamle oljen. Det er den som var før oljen, og det er den som har vært gjennom oljen også, nemlig at vi lever av naturressursene våre i dette landet – av fjordene våre, av kysten vår, av skogene våre, av mineralene våre. Og så lever vi av kompetanse, som det sies her – av arbeidskraften vår.

Da synes jeg det er merkelig å høre noen mene at en arbeidsgiveravgift på lønninger over 750 000 eller 850 000 kr er en særegen form for kompetanseskatt, som om folk som ikke tjener slike summer, ikke har kompetanse. Jeg synes det er underlig å høre at vi skal ha et skatteregime for å tiltrekke oss de beste folkene, som om Norge skal ut på shopping i verden og hente de beste folkene fra andre land framfor å være selvforsynt med egen arbeidskraft og bruke de folkene som er her i landet, og bruke den fagkompetansen vi har her i Norge, bl.a. gjennom verdens aller beste fagarbeidere.

Når man hører på denne jeremiaden fra høyresiden, høres det ut som om vi bor i en sovjetstat der det er helt klin umulig å bli rik, umulig å starte firma og umulig å drive næringsvirksomhet. Det stemmer ikke overens med virkeligheten. Realiteten er at Norge er et av de landene i verden det er lettest å bli rik i. Norge er et av de landene i verden der det er flest dollarmilliardærer per innbygger, og det er det på tross av at vi har denne ekstremt næringsfiendtlige regjeringen som skremmer alle til Sveits og gudene vet hvor.

Realiteten er at det er tider som aldri før på Oslo Børs. Realiteten er at vi setter ny rekord i antall milliardærer, antall millionformuer og antall investeringer nesten hele tiden. Det går så det griner i det norske næringslivet i stort, og så kommer likevel denne klagesangen.

Jeg er åpen, jeg, og det er Rødt også, for å gjøre helt målrettede tiltak for noen typer selskaper som sliter. For eksempel foreslår Rødt – Rødt altså – hvert eneste år å øke bunnfradraget i formuesskatten, men å øke satsen for dem med de største formuene, slik at milliardærene kan betale mest og de på bunn betale mindre. Det er ingen entusiasme for akkurat det på høyresiden, for det viktigste for høyresiden er å ta vare på dem med de aller største formuene. Derfor blir ikke slik omfordeling innenfor formuesskatten foreslått fra høyre. Det kommer tvert imot fra venstre, slik det gjorde under den forrige rød–grønne regjeringen, og sånn som Rødt foreslår i dag.

Jeg tror at alle som har øyne og ører i dette landet, skjønner at det er mye penger i norsk næringsliv, og jeg tror de aller, aller fleste forstår at det ikke finnes noe grunnlag for den klagesangen som vi nå hører, om at regjeringen nærmest jager gründere og andre med mye penger ut av landet. Det er fortsatt sånn at det er bedre å være rik og frisk i dette landet enn det er å være fattig og syk, og det gjelder både under denne regjeringen og under de foregående.

Olve Grotle (H) []: Først vil eg takke Venstre og Alfred Bjørlo for at exit-skatten – eller gründerskatten om ein vil – no blir teken opp i ein interpellasjon.

Dei neste tiåra skal Noreg gjennom store omstillingar. Vi treng alle kloke hovud og praktiske hender vi kan få. Vi treng teknologi for å avlaste helsetenester og andre ting, vi treng smarte klimaløysingar for å nå klimamåla våre, og vi treng innovasjon som vil hjelpe oss til å arbeide både smartare, betre og meir effektivt. Ikkje minst treng vi nye arbeidsplassar og auka verdiskaping i ei tid då inntektene våre frå olje- og gassnæringa gradvis vil avta. Kanskje blir det ikkje den nye olja vår, men dette – i lag med mange andre næringar – er vi nøydde til å ha om vi skal greie å kompensere for at inntektene frå olje- og gassnæringa faktisk vil avta.

I den omstillinga er det avgjerande å ha gode og attraktive rammevilkår for gründerar i Noreg og for å rekruttere talent frå heile verda til Noreg. Då er ikkje skatt som rammar gründerar hardt, det rette svaret. For å sikre komande generasjonar god velferd må vi difor leggje grunnlaget for framtidas arbeidsplassar og verdiskaping no. Eit konkurransedyktig skatte- og avgiftsnivå er avgjerande. Morgondagens verdiskaparar og kapitalen kjenner nemleg ingen landegrenser, og konkurransen om å tiltrekkje seg gründerar og arbeidskraft vil berre bli tøffare og tøffare.

Etter skattesjokket lova finansminister Trygve Slagsvold Vedum at det ikkje kom nye skatteendringar i 2024. Likevel opnar han no det nye året med å føreslå ein eigen gründerskatt. Forslaget aukar dramatisk risikoen for å etablere startup-selskap i Noreg, både for norske gründerar og for utlendingar som har lyst til å etablere seg her.

Ein gründer i vekstfasen som flyttar for å trekkje utanlandske investorar til seg eller utvide til større marknader, vil med dette forslaget bli tvinga til å betale skatt på urealiserte verdiar om ho ikkje flyttar tilbake til Noreg innan tolv år. Det gjeld heilt uavhengig av om bedrifta går med overskot eller ikkje, og heilt uavhengig av om verdien på bedrifta går ned eller for den del skulle forsvinne heilt.

Det er rett å skattleggje pengar du realiserer. Vi har alt ein exit-skatt i dag som vi nyleg har stramma inn. I fjor vedtok Stortinget å fjerne regelen om at skattekravet blei fjerna etter fem år. No er skattekravet difor evigvarande viss du realiserer gevinstar. Likevel: Det er feil, og urimeleg og uriktig, å skattleggje pengar ein ikkje har realisert. Det gjeld særleg for gründerar som har store verdiar på papiret låst i bedriftene sine, og som kan ha behov for å flytte når selskapet skal skalere opp. Forslaget frå regjeringa er difor ikkje ein exit-skatt, det er – som det er sagt her av fleire – ein gründerskatt.

Høgre har allereie gjort det klart at vi seier nei til regjeringa sin gründerskatt, og blir han innført, lovar vi å fjerne han om vi vinn valet i 2025.

Tuva Moflag (A) []: Exit-skatten er ikke ny. Det som er nytt, er at det settes en tidsfrist for når skatten skal innbetales. Skatteforslaget er dessuten en oppfølging av et anmodningsvedtak og en budsjettenighet med SV. Det er ikke noe annet enn et billig retorisk poeng fra Bjørlo når man sier at denne kom over natten.

Exit-skatten medfører at verdier som skapes i Norge, skal skattlegges i Norge. Skattekravet kan utsettes i tolv år. Det er lenger enn i Tyskland. Problemet med et evigvarende skattekrav kan bli en evigvarende utsettelse av skattekravet. Tolvårsfristen gir både forutsigbarhet og fleksibilitet for dem som skal betale utflyttingsskattene.

Næringslivet har hatt ekstraordinære bidrag de to siste årene. Det fortjener næringslivet en stor takk for. Høyprisbidraget på kraftproduksjon ble avviklet 1. oktober i fjor, og finansministeren har varslet at den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften fases ut 1. januar 2025. Jeg er veldig glad for at vi holder det vi lover i det spørsmålet.

Vi har stått i et økonomisk paradoks de siste par årene. Norsk næringsliv går veldig godt samtidig som folk har hatt problemer med å få endene til å møtes. Nå ser det heldigvis ut som om det går mot lysere tider, for folk i Norge og for bedriftene våre. Vi har et veldig godt utgangspunkt når 150 000 flere har kommet i jobb de siste årene og vi har et næringsliv som har satt investeringsrekorder.

Vi står overfor store samfunnsutfordringer og endringer i årene som ligger foran oss. Demografien blir snudd på hodet. Mens vi i de årene vi har lagt bak oss, har hatt befolkningsvekst blant dem som er i arbeidsfør alder, er det motsatt nå: All befolkningsveksten kommer i befolkningsgruppen over 67 år.

I denne store omstillingen som vi skal gjennom, trenger vi kloke hoder, og vi trenger de kloke hodene i omstillingen av både offentlig sektor og privat sektor. Vi skal skape framtidens næringer, og vi skal sikre velferdsstaten i en ny tid. Da trenger vi en god skole, vi trenger virkemiddelapparatet til næringsministeren, vi trenger høyere utdanning, og vi trenger et skattesystem som gjør at vi kan se verdiskaping og velferd i sammenheng.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for ein god, mangfaldig og interessant debatt.

Først til representanten Kristjánsson, som sikkert fekk det han ønskte, nemleg nokre gode sekund å leggje ut på Instagram. Det lykkast han ganske godt med, men innhaldet elles er ganske tynt når han frå Raudt si side skal vere den store forsvararen av det gamle næringslivet, at det berre er hype å snakke om det nye, for det er det gamle næringslivet vi skal leve av etter oljen. Det er ein floskel vi har høyrt gjentekne gonger.

Ja, kva er då det gamle næringslivet i Noreg? Det er fiskeri, det er mineral, det er reiseliv, det er maritim industri. Det er klart dette er ein del av framtida. Det er klart representanten Kristjánsson har heilt rett i at dette er ein del av det vi skal leve av i Noreg. Kva ønskjer dei seg? Dei ønskjer seg nøyaktig det same som det nye næringslivet: ein skattepolitikk som gjer at ein ikkje blir straffa for å ha eigarskap i Noreg, for å satse og investere i Noreg, og ein open handelspolitikk der vi knyter oss tettare til omverda og ikkje bryt banda til omverda ved eksempelvis å seie opp EØS-avtalen. Med andre ord: Dei vil på alle vesentlege område ha nøyaktig det motsette av kva Raudt og representanten Kristjánsson vil. På det punktet er i alle fall det gamle og det nye næringslivet hundre prosent einige. Dei synest det er gøy å høyre på representanten Kristjánsson, men dei er hundre prosent ueinige i alt han står for. Det er no fair nok.

Så til saka: Det er blitt sagt mykje godt frå mange i debatten om effektane både exit-skatt, formuesskatt og andre ting kan ha på dei som er gründerar og prøver å byggje store bedrifter i Noreg i dag, men det er òg ei anna side ved det som eg ikkje trur vi skal undervurdere, spesielt når det gjeld exit-skatten. Det gjeld dei frå utlandet som ønskjer å kome til Noreg, bu her og vere med på å byggje verdi og byggje selskap her, fordi vi på mange måtar er eit godt samfunn, som statsråden og andre er inne på. For dei utgjer exit-skatten – den nye exit-skatten, slik det no er føreslått frå regjeringa – ein betydeleg fare for innlåsing av verdiar som gjer at Noreg blir eit mindre attraktivt land å kome til enn mange andre land. Det er ei stor utfordring for Noreg. Vi er eit lite land, vi har få folk, og vi treng alle dei flinke folka vi kan få. Denne regjeringa har nettopp gjeve frå oss ein fordel vi hadde, som var at det var gratis for studentar frå land utanfor EU og EØS å ta høgare utdanning. Det var eit fantastisk initiativ for å få folk frå heile verda hit. No er det vekk. No byggjer vi nye hinder som gjer Noreg mindre konkurransedyktig for å få tak i talent, flinke folk og unge folk frå utlandet. Det er uheldig.

Representanten Vitanza seier at exit-skatten eigentleg ikkje er så veldig farleg, for han omfattar berre 40 personar. Det er jo ein fantastisk nyheit. Det er dagens beste nyheit, viss det er rett. Då vil eg utfordre statsråden heilt til slutt, når ho no får ordet for siste gong. Dersom den skatten som berre omfattar 40 personar, no skapar totalt opprør i heile Startup- og Gründer-Noreg, og haugevis med folk sit og planlegg å flytte bedriftene vekk, kanskje det kan vere ein idé å avblåse heile greia i den forma det no er føreslått?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Nå har det vært mye polemikk om man skjønner om skattepolitikk er viktig eller ikke for næringslivet. La meg slå fast at det er det helt åpenbart, så det tenker jeg vi bare kan rydde av veien. Det er vi alle sammen enige om at henger sammen, så det trenger vi ikke å bruke tid på å drive polemikk om.

Så kom det en veldig god nyhet i dag. Det er faktisk selskap som flytter hjem fra Sveits til Norge. Da kan jo ikke Norge være så forferdelig å drive næringsliv i, tenker jeg. Regjeringen og jeg er selvfølgelig opptatt av å ha god dialog med hele næringslivet, inkludert gründerne, også det nyoppstartede NAST. Det er viktig for oss å få oversikt over hva man mener er utfordringer, og hva som burde gjøres bedre. Derfor er det også bra at vi har debatten her i dag. Det er den andre debatten vi har om det på mine første tre uker, og jeg ser fram til mange flere som denne.

Regjeringen jobber hele tiden for å utvikle rammevilkårene for næringslivet, for å legge til rette for størst mulig samlet verdiskaping, noe som også innebærer at all næringsvirksomhet må være både sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig. Det norske virkemiddelapparatet er godt utrustet og bidrar med både kapital, kompetanse og nettverk til gründere og øvrig næringsliv. Vårt mål er at det skal bli enda bedre, og vi skal fortsette å tilpasse virkemiddelapparatet til det som er behovet.

Jeg vil igjen si: Det at vi skal legge fram den første gründermeldingen, ser jeg veldig fram til, for Norge skal fortsatt være et av verdens beste land å starte og drive bedrifter i. I tillegg kommer det veikart for teknologibasert næringsliv. Det er også viktig.

Jeg må også si at mye av det som skjer av innovasjon og nyskaping, skjer i etablert industri – i den industrien og på de arbeidsplassene vi har i dag. Det er ikke sånn at vi i framtiden bare skal leve av én ting. Vi skal leve av mange nye næringer og eksisterende, etablerte næringer som vi allerede har i dag, og det skjer mye nyskaping i næringslivet i Norge.

Jeg ser fram til mange flere debatter. Jeg tenker at på lik linje som opposisjonen kommer til å si ifra der de mener regjeringen tar feil grep, kommer jeg også til å si ifra der jeg mener opposisjonen svartmaler eller bare viser et bilde der ting går dårlig i Norge, for det gjør det ikke. Vi har utfordringer i Norge, vi lever i en ganske utfordrende tid, men det går bra i norsk næringsliv. Det ser man på både eksportrekorder og antallet nye bedrifter som startes opp, og vi har lav ledighet.

Takk for debatten. Jeg ser fram til flere.

Presidenten []: Med det er debatten i sak nr. 6 avsluttet.