Stortinget - Møte mandag den 13. mai 2024

Dato: 13.05.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 273 L (2023–2024), jf. Prop. 42 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [16:20:25]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven mv. (påvirkning fra fremmed etterretning) (Innst. 273 L (2023–2024), jf. Prop. 42 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Alfred Jens Bjørlo får ordet for saksordfører Ingvild Wetrhus Thorsvik.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Representanten Thorsvik er blitt forhindra frå å møte, så eg skal halde dette innlegget i hennar stad. Først av alt: På vegner av saksordføraren vil eg takke for arbeidet i komiteen ved behandlinga av denne proposisjonen, der det blir føreslått endringar i straffelova, straffeprosesslova og politilova.

Det blir bl.a. føreslått innført eit nytt straffebod der det skal vere straffbart å bidra på vegner av eller etter avtale med ein framand etterretningsaktør i verksemd som har til føremål å påverke avgjerder eller den allmenne meiningsdanninga når verksemda kan skade betydelege samfunnsinteresser. Straffa blir føreslått sett til bot eller fengsel i inntil tre år. Det blir òg føreslått eit eige straffebod om grove lovbrot, der strafferamma er fengsel i inntil ti år. Vidare blir det i proposisjonen føreslått endringar i straffeprosesslova som vil opne for bruk av skjulte tvangsmiddel for å etterforske brot på straffeboda og bruk av tvangsmiddel for å avverje og førebyggje grove lovbrot.

Det blei gjennomført munnleg høyring i saka 27. februar, der Advokatforeningen, Noregs institusjon for menneskerettar, NIM, Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening møtte. Desse høyringsinstansane har òg gjeve skriftlege høyringsinnspel til saka. Det blei i både den munnlege og den skriftlege høyringa sett fram ei rekkje innvendingar mot lovforslaget.

Eg legg til grunn at partia sjølve gjer greie for sitt syn i saka, og går med det over til Venstre sitt syn på denne proposisjonen.

Venstre deler regjeringa si uro for trugsmålet som framand etterretning sin illegitime påverknad på norske borgarar utgjer, og vi er samde i at det er viktig at demokratiske avgjerder og prosessar må kunne skje utan illegitim påverknad frå framande statar. Vi må ta på alvor at framandstatlege påverkingsoperasjonar i ytste konsekvens kan destabilisere heile det fundamentet liberale demokrati er bygde på, verdiar som vi òg er menneskerettsleg forplikta til å beskytte. Venstre er likevel av den oppfatninga at dette forslaget som her er fremja, går for langt og i verste fall vil kunne true ytringsfridomen og demokratiet, som er nettopp dei verdiane vi søkjer å beskytte.

Eg synest NIM i sitt høyringsinnspel har treft blink i beskrivinga av forslaget ved å vise til det dilemmaet som EMD har kalla faren for å «destroy democracy under the cloak of defending it». Det er nettopp det vi står i fare for å gjere ved å innføre heimlar som er så lite klare og så innskrenka som desse, ikkje minst når det er for eit straffebod som kan ha nedkjølande effekt, altså medføre at folk vegrar seg for å ytre seg og seie kva dei meiner.

Både ytringsfridomskommisjonen, forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen har anbefalt å leggje vekt på tiltak som styrkjer og bevarer befolkninga si motstandsdyktigheit mot desinformasjon og påverkingsoperasjonar. Alle kommisjonane har framheva at tiltaka som blir sette i verk, ikkje må gå på kostnad av verdiane ein prøver å beskytte. Her meiner vi heimelen i dette framlegget er for vid og uklår, og vi må ta på alvor det tunge høyringsinstansar seier når dei gjev uttrykk for uro over at denne lovgjevinga kan innskrenke ytringsfridomen og ha ein nedkjølande effekt på legitime ytringar.

NIM har kome med heilt konkrete innspel til korleis heimelen kan forbetrast. Ei av forbetringane som NIM føreslår, er at berre fordekt verksemd skal rammast. Ei anna er å beskrive kva som ikkje er straffbart, slik at det blir lettare å sjå kva regelen er meint å ramme og ikkje. Eit tredje forbetringsforslag frå NIM er å vurdere oppsplitting i fleire reglar framfor éin kortfatta og omfattande regel.

Venstre meiner lovframlegget bør sendast tilbake til regjeringa, og at desse forbetringsframlegga bør vurderast.

Med forslaget får PST òg ein utvida tilgang til å nytte skjulte tvangsmiddel. Det er utan tvil ei markant utviding av tilgangen til å ta i bruk skjulte tvangsmiddel at dei no skal brukast til førebyggjande og avverjande føremål. NIM påpeikar i sitt høyringssvar at PST sin utvida tilgang til skjulte tvangsmiddel primært blir drøfta som eit isolert spørsmål om inngrep i privatlivet, men at det i proposisjonen manglar ei vurdering av om denne effekten tilseier ytterlegare avgrensingar. Det meiner Venstre burde ha blitt vurdert grundigare.

Eg vil nytte denne anledninga til å understreke kor viktig det er at vi arbeider med å styrkje motstandsdyktigheita mot framandstatlege påverkingsoperasjonar på fleire måtar enn i straffesporet. Noko av det viktigaste vi kan gjere, er å styrkje samfunnet og den enkelte si evne til å vurdere, sortere og handtere flaumen av tilgjengeleg informasjon, for som ytringsfridomskommisjonen skriv:

«En godt utdannet befolkning (…) – det man kan kalle beredte borgere – er den beste beskyttelsen mot desinformasjon.»

Med det tek eg opp Venstres framlegg i saka.

Presidenten []: Representanten Alfred Jens Bjørlo har tatt opp de forslagene han refererte til.

Odd Harald Hovland (A) []: Påverkingsoperasjonar frå framande trusselaktørar er alvorlege og kan bidra til å undergrave den demokratiske meiningsutvekslinga. Trass i at påverkingsoperasjonar ikkje er eit nytt fenomen, kan framsteg innanfor teknologi, som kunstig intelligens, gjere det både lettare å generere og at det som vert spreidd, vert meir truverdig.

Når me no vil vedta endringar i straffeloven, straffeprosessloven og politiloven for å styrkje det stafferettslege vernet mot utanlandsk påverkingsverksemd, reiser det viktige spørsmål om balansen mellom tryggleik og fridom i eit liberalt demokrati.

Føremålet med endringane er å gje Politiets tryggingsteneste nødvendige verktøy for å førebyggje og etterforske skadeleg innflytelse frå utanlandsk etterretning. Behovet for slike tiltak meiner me er uomtvisteleg. Samtidig er det viktig å ivareta grunnleggjande prinsipp som ytringsfridom og rettstryggleik. Det er nettopp desse berande prinsippa og verdiane i eit liberalt demokrati me vil forsvare med desse lovendringane. Dei utanlandske aktørane som driv påverking, ønskjer å ramme verdiane våre, bryte ned tillit, polarisere og destabilisere demokratiet og rettsstaten.

Det er ingen tvil om at Noreg, som alle andre moderne demokrati, står overfor truslar frå utanlandske aktørar som ønskjer å påverke samfunnet vårt på ulike måtar. Desse truslane kan omfatte alt frå desinformasjonskampanjar og hacking til direkte innsyn i sensitive institusjonar. I eit stadig meir digitalisert og globalisert samfunn vert sårbarheitene våre tydelegare, og behovet for effektiv beskyttelse av nasjonale interesser vert meir presserande. Endringar i lovgjevinga som gjev PST auka handlingsrom for å motverke slike truslar, er difor som sagt nødvendige.

Samtidig er det viktig å erkjenne dei potensielle dilemmaa som følgjer av slike tiltak. I eit liberalt demokrati verdset me grunnleggjande rettar som ytringsfridom og rettstryggleik. Lovgjeving på dette området må difor vegast nøye opp mot behovet for tryggleik.

For å balansere behovet for effektiv beskyttelse mot utanlandsk påverkingsverksemd med omsynet til demokratiske prinsipp er det viktig at endringane i lovgjevinga er tydelege og forståelege, og at dei er proporsjonale og nødvendige sett i høve til trusselbiletet.

I tillegg er det sjølvsagt vesentleg at det finst etablerte, effektive mekanismar for tilsyn og ansvarleggjering av myndigheitene. Det har me i Noreg gjennom EOS-utvalet, ved domstolskontroll og ikkje minst ved ei fri og uavhengig presse.

Det må leggjast vekt på å oppretthalde openheit og offentleg debatt rundt desse tiltaka. I eit ope demokrati er det avgjerande at borgarane har moglegheit til å forstå og utfordre handlingane til myndigheitene, og at vedtaksprosessane er gjennomsiktige og demokratisk forankra.

Til sjuande og sist handlar det om å finne den rette balansen mellom tryggleik og fridom. Medan trusselen frå utanlandske påverkingsverksemder krev handling, må me samtidig vere årvakne og ikkje ofre dei grunnleggjande verdiane som samfunnet vårt er bygd på. Endringane i lovgjevinga må ein difor sjå som del av ein breiare diskusjon om korleis me best kan beskytte demokratiet vårt i ei stadig meir kompleks og utfordrande verd. Det krev ei kontinuerleg avveging mellom ulike omsyn og ei bevisstheit om dei moralske og politiske dilemmaa me står overfor. Dette er noko me bør ta med oss når me skal behandle tema som beredskap og motstandskraft i befolkninga i forbindelse med stortingsmeldinga om totalberedskap.

Med dette forslaget meiner eg at me ivaretek desse omsyna og finn den rette balansen. Innvendingane frå høyringane i Stortinget er i stor grad vurderte i proposisjonen og i merknadene våre som me òg har ført i saka.

Eg vil spesielt vise til at dei straffeboda ein har føreslått, har ei anna utforming enn forslaget som vart sendt på høyring den 12. mai 2021. Den utforminga ein har føreslått, gjer at føresegna får eit klarare og meir avgrensa bruksområde og imøtekjem etter mi oppfatning langt på veg dei innvendingane som vart sette fram under høyringa.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Sveinung Stensland (H) []: I denne saken er Høyre helt på linje med regjeringspartiene, og vi stiller oss bak argumentene fra foregående taler.

Det kan være flere grunner til at utenlandske aktører vil påvirke et demokratisk valg. Det kan være fordi de vil forsøke å påvirke utfallet, eller fordi en utenlandsk aktør mener noen partier eller regjeringskonstellasjoner gagner dem mer enn andre. Noen vil gjerne skape splid i samfunnet eller mistillit til institusjoner og systemer, og en kan ville styrke eller svekke partier som i enkeltsaker er av interesse for trusselaktører. Dette er ting vi ser skje i flere vestlige land om dagen. Å skape usikkerhet om valgresultatet er kanskje et mål i seg selv for et regime som ikke er demokratisk anlagt, men å påvirke valg er bare én av måtene en kan drive påvirkningsarbeid på.

Norge har til nå manglet effektive virkemidler for å hindre påvirkningsaksjoner, selv om både PST og E-tjenesten har advart mot dette flere ganger. Påvirkningsaksjoner har ikke vært ulovlig. Det kommer på plass nå. Det har ikke vært straffebelagt om en fremmed stat driver påvirkning mot norske politiske prosesser. Derfor har det vært vanskelig for politiet å forebygge og etterforske dette. Sikkerhetstjenesten har rett og slett ikke hatt juridiske verktøy til å etterforske og drive etterretning hvis andre stater driver med påvirkningsoperasjoner i Norge.

De andre nordiske landene har sånne lovhjemler, og allerede i 2021 ble det sendt ut forslag til lovgivning. Dette er nå fremmet i en noe endret form, men det er stort sett sånn det ble foreslått tilbake i 2021. PST vil nå få hjemmel til å etterforske skadelig påvirkningsvirksomhet fra utenlandsk etterretning. Det er gjort grundige vurderinger av hvordan disse truslene fra fremmede stater best kan bli møtt, samtidig som hensynet til ytringsfrihet og personvern er ivaretatt. Dette er godt beskrevet i proposisjonen.

Det finnes nok eksempler på aktivitet fra fremmed etterretning i Norge, og aktiviteten er dessverre tiltakende. Jeg ser flere her i salen som har oppdaget hva det vil si at utenlandske aktører prøver å hacke seg inn på deres egen mailkonto – så dette er noe som skjer rundt oss hver dag.

NATOs analysesenter StratCom i Riga følger mønstrene for russisk propaganda tett, og de har publisert en rekke rapporter om russisk bruk av tradisjonelle og sosiale medier, inkludert rapporten Russlands fotavtrykk i det nordisk-baltiske informasjonsmiljøet. I 2018-rapporten får vi se hva som er de russiske narrativene om Norge, fortellinger som blir plantet i media og offentligheten både hjemme og ute. Det er f.eks. at flyktninger er et problem her, og at islam splitter og destabiliserer. At Russland er en forsvarspolitisk trussel mot Norge, blir latterliggjort, og kritikken mot norsk barnevern får stor omtale. Norge utenfor EU er også en god rollemodell for Storbritannias brexit. Vi ser dessverre at sånne aksjoner er i ferd med å bli helt vanlige, og det er vanskelig for folk å skille mellom hva som er reelle nyheter, og hva som er noe som er konstruert. I en annen StratCom-rapport, som heter Vasking av informasjon i den nordisk-baltiske regionen, blir det avslørt hvordan nyheter blir hvitvasket, vridd og forfalsket. I vår tid får dette en uunngåelig spredning i sosiale medier, og konklusjonene kan leses som dystre: Norge regnes som et høyt prioritert mål for vridd informasjon fra Kreml og Kreml-aktører.

Disse russiske teknikkene styrker først og fremst hjemlandets eget bilde av hva som er galt i Vesten, men nyhetsbiten har også et internasjonalt publikum gjennom nettstedet og tv-stasjonen RT, tidligere Russia Today, og den engelske versjonen av nettavisen Sputnik News. Begge er eid av den russiske staten. Når anonyme nettkontoer bruker sosiale medier til å forsterke spredningen, stenger ikke grensene for påfyll til eksempelvis høyreradikal nettdebatt i Europa eller sinte anonyme nettdebattanter her hjemme.

Høyre er fornøyd med at regjeringen har fulgt opp lovforslagene som ble sendt på høring for en del år siden. Vi har også etterlyst dem ved flere anledninger. Det er bra at dette nå kommer på plass, og jeg vil gi honnør til regjeringen for at dette er fremmet i en proposisjon som vi mener er balansert og ivaretar Norges interesser på en god måte.

Else Marie Rødby (Sp) []: Over flere år har PST og Etterretningstjenesten trukket fram påvirkningsoperasjoner utført av autoritære stater som en alvorlig trussel mot Norge. Vi står i en tid hvor de temaene denne saken handler om, har fått økt aktualitet. Behovet for å kunne fange opp aktivitet som har vesentlig betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, er viktigere enn på mange år, og vi vet at sånne påvirkningsoperasjoner stort sett skjer digitalt og i det skjulte. Som samfunn og som rettsstat må vi ha nødvendige verktøy til å håndtere disse utfordringene, slik som – men ikke bare – med disse lovendringene vi behandler i dag.

Som forrige taler var inne på, har dette lovforslaget vært underlagt en ganske lang og grundig lovprosess, som startet med regjeringen Solberg. Etter både nye høringsrunder og endringer har vi det som nå ligger i den framlagte proposisjonen, en proposisjon som skal balansere hensynet til effektiv bekjempelse av skadelige påvirkninger på den ene siden og samfunnets rett til og behov for frie ytringer og personvern på den andre.

Jeg tror det er viktig å anerkjenne at dette forslaget reiser krevende dilemmaer. Hadde det vært lett, hadde vi ikke hatt debatt. Høringsinnspillene både til regjeringen og til komiteens behandling her på Stortinget har også vært viktige og er i hovedsak – mener vi – imøtekommet og innarbeidet i forslagene som ligger til behandling i dag. Forslag til endringer i straffeloven på dette området er det bra at det blir debatt av. Det å ta problemstillingene opp i lyset, vurdere dem og debattere dem, selv om man kommer til ulike konklusjoner, er nettopp noe av det som kjennetegner et åpent og liberalt demokrati.

Et viktig tema som har vært gjenstand for diskusjon i denne saken, er faren for en nedkjølingseffekt, og at lovforslaget gjør det så krevende å definere hva som er innenfor og utenfor, at det legger en demper på retten til og behovet for å ytre seg. Det man selvfølgelig også må være bevisst på når man snakker om nedkjølingseffekten, er totaliteten av rammen som legges gjennom lover og regler. Etter Senterpartiets syn ivaretar lovendringene en god balanse mellom nødvendige hensyn, gjennom så presise og klare bestemmelser som mulig for nettopp å unngå unødvendige inngrep i ytringsfriheten.

La meg derfor understreke at lovforslaget er avgrenset til å rette seg mot personer som opptrer på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør og bidrar i etterretningsvirksomhet som kan skade betydelige samfunnsinteresser. Dette er en viktig presisering og gir derfor etter vårt syn ikke grunnlag for å frykte at personer som driver med helt legitim informasjonsutveksling, blir rammet og straffeforfulgt. Som representanten Hovland var inne på, er det nettopp gjennom innstillingen understreket at det ikke er tvil om at medievirksomhet, akademisk virksomhet og alminnelig politisk og diplomatisk virksomhet ikke omfattes av lovforslaget, så lenge den som ytrer seg, ikke opptrer på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør. Hva som er å regne som fremmed etterretningsaktør, er også nærmere definert og rammet inn.

Noe av det som kanskje er mest bekymringsfullt i den tiden vi står i, er enkeltpersoners plass i det digitale og skjulte terrenget som påvirkningsoperasjoner foregår i. Evnen til å skille mellom hva som er ekte, og hva som er målrettet feilinformasjon fra aktører som ikke vil oss vel, er ujevnt fordelt i befolkningen. Fremmede staters påvirkningsvirksomhet kan utfordre og i verste fall undergrave den høye tilliten vi har mellom folk i Norge, mellom folk og myndigheter, og tilliten til pressen. Vi har sett at denne typen påvirkning kan påvirke og forstyrre grunnleggende demokratiske prosesser, som også andre har vært inne på, f.eks. valg. Det er alvorlig, og det er i ytterste konsekvens det vi beskytter oss mot ved å ramme inn påvirkningsvirksomhet gjennom strafferettslige bestemmelser, som man gjør i dette forslaget.

Motstandskraften mot påvirkning, desinformasjon og kaos i en befolkning reguleres ikke først og fremst gjennom straffeloven, men gjennom motinformasjon, åpen debatt og en opplyst og bevisst befolkning som har kunnskap til å skille mellom det falske og det som er rett.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er ingen tvil om at hybrid krigføring som involverer påvirkning for å oppnå politiske eller andre strategiske mål, er en trussel, og det er en rekke eksempler på det. Den tyske forfatteren og journalisten Hubert Seipel mottok 600 000 euro fra selskaper med tilknytning til en oligark nær Putin for å skrive to bøker som framstår sympatiske til den russiske presidenten. Franske og tyske youtubere og influensere fikk tilbud om penger fra et PR-byrå i Storbritannia med russiske forbindelser for å spre desinformasjon om Pfizer-vaksinen. Tsjekkisk og belgisk etterretning avslørte i slutten av mars 2024 at russiske interesser har drevet propagandavirksomhet gjennom å bruke nettstedet Voice of Europe, forkledd som en avis, til å spre russiskvennlige narrativer. Avsløringen har ført til at tsjekkiske myndigheter har sanksjonert den Putin-vennlige oligarken Viktor Medvedtsjuk for å ha drevet en russisk påvirkningskampanje gjennom bruk av Voice of Europe.

Spørsmålet er ikke om man anerkjenner denne trusselen, men hvordan man møter denne trusselen. Å trygge befolkningen er en kjerneoppgave for oss folkevalgte, men noe vi har sett de siste årene, er at vi stadig pusher grensene for hvilket overvåkningstrykk vi har i samfunnet. PNR-direktivet og ny hjemmel til PST om bruk av åpent tilgjengelig informasjon har begge flyttet terskelen for legitim overvåkning, og nå skal man styrke arbeidet mot skadelig påvirkningsvirksomhet fra utenlandsk etterretning. Det er ingen tvil om at hensikten er god, men på samme måte som at å ta for mye medisin kan skade pasienten vil for mye overvåkning og reguleringer og begrensninger kunne skade demokratiet.

SVs bekymring er den samme som den til Norges institusjon for menneskerettigheter, som skrev i sitt høringssvar:

«Påvirkning iscenesatt av utenlandske sikkerhetstjenester kan utfordre fri meningsdannelse og informasjonsfrihet i samfunnet. I disse situasjonene er det andre lands styresmakter som foretar handlinger som kan representere en trussel mot ytringsfriheten og våre demokratiske tradisjoner og institusjoner. Norske styresmakter plikter å beskytte oss mot denne trusselen.»

Dette forslaget går imidlertid svært langt i å gi hjemler til norske styresmakter som også vil kunne true ytringsfriheten og demokratiet. Dette er en kritikk som også ble fremmet av Advokatforeningen og Norsk Presseforbund. Lovforslaget er for uklart og bør ikke vedtas i sin nåværende formulering. I sitt høringsinnspill til departementet trakk NIM fram dilemmaet som Den europeiske menneskerettighetsdomstol har kalt faren for å «destroy democracy under the cloak of defending it». Dette er et perspektiv også ytringsfrihetskommisjonen har poengtert.

Hva er vår viktigste skanse mot fremmed påvirkning? Både ytringsfrihetskommisjonen, forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen har anbefalt å vektlegge tiltak som styrker og bevarer befolkningens motstandsdyktighet mot desinformasjon og påvirkningsoperasjoner, men samtlige kommisjoner framhever at tiltakene som igangsettes, ikke må gå på bekostning av verdiene en forsøker å beskytte. Kritisk tenkning, en stat som gjør seg fortjent til en høy grad av tillit, et offentlig ordskifte der alle kan delta, og en skole som sikrer at alle lærer kildekritikk og kritisk tenkning, er det viktigste vi kan ha for å sikre samfunnet.

Ytringsfrihetskommisjonen er tydelig på at det er umulig å regulere seg bort fra innslag av usannheter og feilinformasjon i offentligheten. De skriver:

«En godt utdannet befolkning som forholder seg kritisk og selvstendig til informasjonen den konsumerer, det man kan kalle beredte borgere, er den beste beskyttelsen mot desinformasjon.»

Det regjeringen foreslår, med støtte fra Høyre, er et forslag som er for vidt, for uklart, og som burde sendes tilbake. Når høringen var tydelig på at tunge fagmiljøer er kritiske til utformingen, bør man lytte til det, sånn at vi ikke nettopp risikerer å skade det demokratiet vi ønsker å forsvare.

Presidenten []: Av hensyn til referentene vil jeg minne representanten om at det skal gå tydelig fram når et sitat starter, og når et sitat slutter.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er glad for at et bredt flertall på Stortinget slutter seg til de foreslåtte lovendringene. De handler om å beskytte oss mot fremmede staters påvirkning, en påvirkning som skjer på stadig nye måter, og derfor er det også viktig å sikre at lovverket vårt tar høyde for dette. Det handler i bunn og grunn om å beskytte demokratiet vårt, beskytte oss mot desinformasjon og sørge for at de som utfører slike handlinger, kan straffes.

Både PST og Etterretningstjenesten har over flere år trukket fram autoritære staters påvirkningsoperasjoner som en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet og andre grunnleggende samfunnsinteresser. Fremmed etterretning og deres medhjelpere kan f.eks. spre desinformasjon eller videoer som er manipulert med kunstig intelligens. Formålet kan være å påvirke valg, skape økt polarisering eller svekke folks tillit til pressen, offentlige myndigheter eller andre viktige samfunnsinstitusjoner.

Folk i Norge er godt rustet til å stå imot forsøk på påvirkning i dag, men det er ikke noe vi kan ta for gitt i framtiden. Regjeringen vil jobbe langs flere spor for å beskytte samfunnet mot skadelig fremmedstatlig påvirkning. Når påvirkningsoperasjoner tar en så alvorlig form at betydelige samfunnsinteresser står på spill, er det – ved siden av andre tiltak – behov for et strafferettslig vern. Dette er bakgrunnen for at regjeringen har foreslått nye bestemmelser i straffeloven rettet mot påvirkning fra fremmed etterretning.

For regjeringen har det vært viktig å utforme så treffsikre bestemmelser som mulig for ikke å legge unødvendige eller uforholdsmessige begrensninger på den enkeltes rett til å ytre seg. Straffebestemmelsene regjeringen foreslår, er derfor klarere og mer avgrenset enn forslaget Solberg-regjeringen sendte på høring. Helt konkret vil de foreslåtte bestemmelsene gjøre det straffbart å bidra på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør i virksomhet som har til formål å påvirke beslutninger eller den allmenne meningsdannelsen. Forutsetningen er at virksomheten kan skade betydelige samfunnsinteresser. De foreslåtte vilkårene innebærer bl.a. at enhver som ikke opptrer på vegne av eller etter avtale med en fremmed etterretningsaktør, fritt kan videreformidle informasjon eller synspunkter som stammer fra en slik aktør.

Påvirkningsoperasjonene skjer stort sett digitalt og i det skjulte. Hvis PST skal ha mulighet til å beskytte oss mot samfunnsskadelig påvirkningsvirksomhet, må de ha en mulighet til å bruke skjulte tvangsmidler. Regjeringen har derfor foreslått at PST skal kunne bruke skjulte tvangsmidler for å etterforske brudd på de foreslåtte straffebestemmelsene og for å avverge eller forebygge grove overtredelser.

Det er krevende avveininger som skal gjøres, men det er også gjort grundige vurderinger etter høringen. Jeg mener vi nå får et godt innrammet straffebud som klart rammer inn de straffbare handlingene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Ministeren var fra talerstolen tydelig på at det var gjort endringer i dette forslaget nettopp for å innarbeide en del av kritikken som var i det opprinnelige forslaget. Da justiskomiteen behandlet dette på Stortinget, kom det likevel mye kritikk fra fagmiljøene – fra Advokatforeningen, fra Norges institusjon for menneskerettigheter, fra Norsk Presseforbund. Mener ministeren og regjeringen at denne kritikken er grunnløs?

Statsråd Emilie Mehl []: Først synes jeg det er riktig å si at det ikke er til å legge skjul på at det er krevende å utforme treffsikre straffebestemmelser som skal ramme påvirkningsvirksomhet, og samtidig unngå at det blir en for stor kostnad opp mot ytringsfriheten. Derfor la regjeringen fram et forslag som er bearbeidet etter den første høringen, og hvor vi har lagt opp til betydelige innramminger. Så ser jeg at det har kommet innspill i den høringen som Stortinget har gjennomført. Vi mener at vi langt på vei har ivaretatt en del av de innspillene i proposisjonsarbeidet. Jeg er glad for at de ulike fagmiljøene ytrer seg, og det har vært viktig for oss å jobbe godt med denne saken også før vi la fram proposisjonen.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg refererte fra talerstolen til at man har utvidet en rekke hjemler etter forslag fra regjeringen, riktignok hjemler SV har stemt imot. En kritikk vi har fremmet når det har vært nye hjemler til PST, PNR-direktivet eller det vi behandler i dag, er at man behandler dette stykkevis og delt og ikke ser på totaliteten av overvåkningstrykket man legger på befolkningen. Dette er ikke en bekymring kun SV har hatt. Det er en bekymring også ytringsfrihetskommisjonen har hatt – nettopp det at det behandles stykkevis og delt, at man ikke har sett på totaliteten av overvåkning og regulering av denne type handlinger. Er det en bekymring ministeren også deler med ytringsfrihetskommisjonen, at man nå lager et så stort trykk, som kan ha en nedkjølende effekt på ytringsfriheten man ønsker å bevare og forsvare?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg mener det er noe av denne kritikken som er grunnen til at vi gjorde innstramminger i proposisjonen som ble lagt fram, kontra det som ble sendt ut på høring. Nettopp fordi bl.a. en mulig nedkjølingseffekt på ytringsfriheten ble problematisert, så vil det alltid være sånn. Vi har gitt PST også andre typer nye hjemler i løpet av vår tid i regjering med Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Jeg mener det har vært viktig av hensyn til de forventningene samfunnet har til hva PST skal kunne utføre av oppgaver, hva de skal kunne beskytte oss mot. Så er det noe som hele tiden må balanseres opp mot hvor sterke inngrep vi ønsker at vi skal kunne gjøre i vårt frie og åpne samfunn. Dette er en vanskelig avveining og kommer alltid til å være det. Det er jo bra, for det gjør at vi må ta de rundene med refleksjon i hvert enkelt tilfelle.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se tirsdag 14. mai