Stortinget - Møte tirsdag den 19. mars 2024

Dato: 19.03.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Svein Harberg overtok her presidentplassen.

Presidenten []: Da er Stortinget klar til å gå til votering.

Vi starter med å votere over sakene fra fredag den 15. mars 2024, dagsorden nr. 60.

Votering i sak nr. 1, debattert 15. mars 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentanten Erlend Wiborg om lovhjemmel til å hindre etablering og drift av integreringshemmende virksomhet (Innst. 225 S (2023–2024), jf. Dokument 8:22 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1, fredag 15. mars

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre

  • forslag nr. 2, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre at kommunene gis en klar lovhjemmel til å stanse virksomheter og fritidsaktiviteter rettet mot barn og unge som anses å ha en klart integreringshemmende effekt.»

Voteringstavlene viste at 83 representanter hadde stemt mot forslaget fra Fremskrittspartiet og 13 representanter hadde stemt for.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.16)

Birgit Oline Kjerstad (SV) (frå salen): President! Stemma mi blei ikkje tald med.

Presidenten: For å være helt sikker tar vi voteringen en gang til.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovforslag som oppfølging av vedtak 498 (14. april 2020) innen utgangen av 2024.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 61 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.18)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:22 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentanten Erlend Wiborg om lovhjemmel til å hindre etablering og drift av integreringshemmende virksomhet – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 83 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.48)

Votering i sak nr. 2, debattert 15. mars 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Ola Elvestuen, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Grunde Almeland om bekjempelse av transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge (Innst. 226 S (2023–2024), jf. Dokument 8:30 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2, fredag 15. mars

Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Erlend Wiborg på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 6, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 6, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette i gang tiltak og utarbeide en handlingsplan for å bekjempe transnasjonal undertrykkelse av eritreere i Norge.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 86 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.32)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen granske søknadene om oppholdstillatelse til eritreere i Norge og trekke tilbake oppholdstillatelsen til dem som støtter det eritreiske regimet.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes tilbakekallelsessaker av statsborgerskap gitt til personer som har kommet til Norge fra Eritrea, men støtter det eritreiske regimet.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.50)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse av diasporamiljøer i Norge.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge omfanget av transnasjonal undertrykkelse av diasporamiljøer i Norge og iverksette tiltak for bekjempelse av dette på bakgrunn av en slik kartlegging.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 80 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å stoppe pengeoverføringer fra Norge til eritreiske myndigheter og organisasjoner som kontrolleres av disse.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 58 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.28)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen følge opp Proba-rapport 2020-3 «Press og kontroll – en studie av økonomisk, ideologisk eller religiøst press med utspring i opprinnelsesland, rettet mot personer med innvandrerbakgrunn i Norge» og Proba-rapport 2023-10 «Transnasjonal undertrykking – begrepsavklaring og sektoransvar» og iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge, for eksempel gjennom en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 77 mot 20 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.55)

Votering i sak nr. 3, debattert 15. mars 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om en ny handlingsplan mot antisemittisme (Innst. 218 S (2023–2024), jf. Dokument 8:31 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3, fredag 15. mars

Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Høyre og Rødt

  • forslag nr. 4, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre

  • forslagene nr. 5–10, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 10, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et professorat i jødiske studier ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.»

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 2 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at jødisk liv og kultur tematiseres i læreplanen for barneskolen, for eksempel gjennom kulturinnslag.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.52)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–7 og 9, fra Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke bevilgningen til ordningen Jødiske veivisere i regi av Det Mosaiske Trossamfund i revidert nasjonalbudsjett 2024.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke bevilgningen til Dembra i lærerutdanningen i revidert nasjonalbudsjett 2024, slik at kunnskap om antisemittisme når ut til alle lærerstudenter. Økningen skal ikke gå ut over Dembras øvrige arbeid.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre antisemittisme til et eget tema i læreplanen i skolen, slik at alle elever får undervisning om antisemittisme.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det etableres eksplisitte føringer og kriterier for formidlingsaktivitet i utlysning og tildeling av forskningsmidler når det gjelder antisemittisme og jødedom. Føringene må omfatte formidling av forskningsfunn til yrkesgrupper som lærere, politi, journalister mv.»

Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 82 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny handlingsplan mot antisemittisme.»

Fremskrittspartiet, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 54 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.33)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet prioriterer hatkriminalitet, herunder antisemittisme.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Rødt ble med 67 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at politiet får økt kompetanse på antisemittisme.»

Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Rødt ble med 54 mot 45 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen trappe opp satsingen på Dembra, herunder Dembra i lærerutdanningene.»

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Rødt ble vedtatt med 51 mot 48 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.35)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:31 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om en ny handlingsplan mot antisemittisme – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 83 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.07)

Votering i sak nr. 4, debattert 15. mars 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Kristine Linnestad, Mudassar Kapur, Mari Holm Lønseth og Liv Kari Eskeland om tiltak for lavere gebyrer innen vann- og avløpssektoren (Innst. 227 S (2023–2024), jf. Dokument 8:35 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4, fredag 15. mars

Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–5, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt

  • forslag nr. 6, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 6, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning og forslag til en vannreform med mål om mer effektiv organisering, mindre vannlekkasje og lavere gebyrer for brukere, med inspirasjon fra Danmarks vannreform fra 2007.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 58 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.47)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:35 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Kristine Linnestad, Mudassar Kapur, Mari Holm Lønseth og Liv Kari Eskeland om tiltak for lavere gebyrer innen vann- og avløpssektoren – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslagene nr. 1–5, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av hvordan selvkost som finansieringsmodell for vann- og avløpssektoren fungerer, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024 med en insentivordning for å motivere til regional organisering etter modellen som ble anbefalt i Mulighetsstudien for VA-sektoren med samfunnsøkonomiske analyser som ble lagt fram våren 2022.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen revidere forskrift om beregning av samlet selvkost for kommunale og fylkeskommunale gebyrer (selvkostforskriften) med mål om å forlenge perioden for når fremtidig overskudd må tilbakeføres eller underskudd kan fremføres.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forlenge maksimal avskrivningstid på renseanlegg, pumpestasjoner, høydebasseng og ledningsnett i forskrift om økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner mv.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med kommuneproposisjonen 2025 vurdere konsekvensene av å gi kommunene mulighet til å velge mellom å bruke kalkylerente eller reell rente i budsjetteringen av investeringer på selvkostområdet.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt ble innstillingen vedtatt med 55 mot 44 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.37)

Votering i sak nr. 5, debattert 15. mars 2024

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Linda Hofstad Helleland, Nikolai Astrup, Anne Kristine Linnestad, Margret Hagerup, Sveinung Stensland og Svein Harberg om Norges neste steg for kunstig intelligens (Innst. 228 S (2023–2024), jf. Dokument 8:46 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5, fredag 15. mars

Presidenten: Under debatten er det satt fram 19 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–7, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 8, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 9–14, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre og Rødt

  • forslagene nr. 15–19, fra Anne Kristine Linnestad på vegne av Høyre

Det voteres over forslagene nr. 16 og 19, fra Høyre.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere arenaer der næringslivet selv får anledning til å komme med råd og anbefalinger om å utnytte data internt i industrier og dele på tvers av dem.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et råd for kunstig intelligens som skal være et rådgivende og frittstående organ for å følge med på utviklingen av kunstig intelligens, gi råd i prinsipielle spørsmål rundt teknologien og veilede om ansvarlig bruk av den.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre ble med 74 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.25)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15, 17 og 18, fra Høyre.

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for regulatoriske sandkasser innenfor digitale teknologier som kunstig intelligens og opprette en egen regulatorisk sandkasse for helseteknologi.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvor egnet EUs Artificial Intelligence Act er for å ivareta norske interesser, hvilke utfordringer som vil møtes ved implementeringen av forordningen dersom den anses EØS-relevant, og hvordan Norge raskest mulig kan innføre forordningen når den er vedtatt.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for å sikre at Norge får mest mulig igjen for deltakelsen i Digital Europe.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre ble med 72 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.43)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Høyre og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede godkjenningsmetoder for systemer med kunstig intelligens som har potensielt svært alvorlige konsekvenser ved feil i anvendelsen, men som likevel kan ha særskilt stor samfunnsnytte.»

Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Rødt ble med 68 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.02)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9 og 11–14, fra Høyre og Rødt.

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en digital lovvask, der det kartlegges hvilke deler av lovverket som er utydelige i møte med ny teknologi som kunstig intelligens. Kartleggingen bør ha særlig fokus på åpenhet og innsyn, rettssikkerhet, personvern og forbrukerrettigheter. Resultatet fra kartleggingen skal gjøres kjent for Stortinget.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen jobbe tett med EU slik at Norges interesser ivaretas best mulig i utformingen av standardisering for høyrisikosystemer med kunstig intelligens etter definisjonen til EU.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak for å sikre tilstrekkelig samarbeid mellom tilsynsorganer i møte med kunstig intelligens.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen som sikrer læringsgevinster, konstruktiv og kritisk bruk av teknologien og et tydelig skille mellom når kunstig intelligens kan og ikke kan brukes i undervisningen.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at sikkerhetsmyndighetene tilgjengeliggjør cybersikkerhetsopplæring til små og mellomstore virksomheter.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Rødt ble med 67 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et nordisk toppmøte om kunstig intelligens.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti ble med 63 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.43)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–7, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig bredde- og spisskompetanse innenfor digitale teknologier som kunstig intelligens i møte med kommende kompetansebehov.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke etter- og videreutdanningen og mulighetene for kompetanseheving innenfor utvikling og bruk av kunstig intelligens.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid med å styrke kompetanseverifiseringen for realkompetanse og mikrosertifisering.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ringvirkningsanalyse for datasenterindustrien og dens effekter på verdiskaping, bærekraft og grønn omstilling i tradisjonell industri.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen løfte samarbeid om nordiskspråklige modeller for generativ kunstig intelligens i Nordisk ministerråd.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede felleskommunale innkjøpsordninger for avanserte digitale teknologier som kunstig intelligens etter modell av danske KOMBIT.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en NOU om konsekvensene generativ kunstig intelligens har for opphavsrett, media, kultur, demokrati og den offentlige samtalen og mulige tiltak for å møte disse konsekvensene.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 59 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.04)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:46 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Linda Hofstad Helleland, Nikolai Astrup, Anne Kristine Linnestad, Margret Hagerup, Sveinung Stensland og Svein Harberg om Norges neste steg for kunstig intelligens – vedtas ikke.

Presidenten: Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 65 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.40)

Votering i sak nr. 6, debattert 15. mars 2024

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Sofie Marhaug, Tobias Drevland Lund og Geir Jørgensen om å forlenge permitteringsperioden og holde byggeaktiviteten oppe for å beholde fagarbeidere i byggenæringen (Innst. 221 S (2023–2024), jf. Dokument 8:59 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 6, fredag 15. mars

Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Gisle Meininger Saudland på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 2–6, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslagene nr. 2–4, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å øke dagpengeperioden til 52 uker i en 18-måneders periode.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at de som er permitterte, må kunne delta på kompetansehevende tiltak med en gang de blir permitterte.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som styrker Husbanken, for å sikre at det blir bygget et tilstrekkelig antall nye boliger de neste årene.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.22)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som de neste årene øker vedlikehold og rehabilitering av den offentlige eiendomsmassen, samt trappe opp satsingen på energieffektivisering.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltakspakke for rask oppgradering av boliger og næringsbygg. Pakken bør inneholde høyere støttebeløp til tiltak som vindusutskifting og etterisolering av yttervegger.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 80 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for økt aktivitet i byggenæringen ved å igangsette vedlikeholds-, renovasjons- og nybyggprosjekter i offentlig sektor.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 72 mot 27 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.01)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen innen fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2024 gjøre en analyse av utviklingen i byggebransjen for å kartlegge hvilke tiltak som kan være nødvendige for å øke aktiviteten i næringen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 7, debattert 15. mars 2024

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Abid Raja, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Freddy André Øvstegård, Grete Wold og Kathy Lie om å styrke tolketjenesten (Innst. 192 S (2023–2024), jf. Dokument 8:61 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 7, fredag 15. mars

Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslag nr. 4, fra Dagfinn Henrik Olsen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 5 og 6, fra Ola Elvestuen på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 5, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre endringer i organiseringen av tolketjenesten for tegnspråklige med formål å flytte tolketjenesten ut av Nav hjelpemidler eller helt ut av Nav til andre hensiktsmessige organiseringer med utgangspunkt i Veikart til en ny nasjonal tolketjeneste.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 92 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen likestille tegnspråktolker med andre språktolker, herunder at frilanstolker får satser tilsvarende sin kompetanse med utgangpunkt i satsene i Nasjonalt tolkeregister.»

Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble med 79 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.18)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at frilanstolkers honorarer også følger tolkenes kompetanse og erfaring.»

Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendig styrking av tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde for å sikre en effektiv og faglig kompetent tolketjeneste som fortsatt er finansiert under folketrygdloven, herunder å sikre et tilstrekkelig myndighetsnivå innenfor Nav Hjelpemidler og tilrettelegging for å sørge for at tolketjenesten leverer rett tolk til rett tid enten det gjelder tegnspråktolking, skrivetolking eller tolk-ledsaging for døvblinde etter folketrygdloven.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen likestille tegnspråktolker, skrivetolker og tolk-ledsagere, uavhengig om de er ansatt i Nav eller er frilans, med tanke på lønns- og arbeidsbetingelser.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 83 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:61 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Abid Raja, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Freddy André Øvstegård, Grete Wold og Kathy Lie om å styrke tolketjenesten – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig finansiering over statsbudsjettet, slik at retten til tegnspråktolker, skrivetolker og tolk-ledsagere sikres i tråd med intensjonen i folketrygdloven.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble innstillingen vedtatt med 77 mot 21 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.19)

Presidenten: Stortinget går da videre til å votere over sakene nr. 1–6 samt sak nr. 12 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 19. mars 2024

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Kunstnarkår (Innst. 217 S (2023–2024), jf. Meld. St. 22 (2022–2023))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Tage Pettersen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslag nr. 2, fra Kathy Lie på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslag nr. 3, fra Tage Pettersen på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Kathy Lie på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslag nr. 6, fra Silje Hjemdal på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 7–10, fra Kathy Lie på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 7–10, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kunstnerstipender utbetalt fra offentlige aktører, utbetales som lønn med fulle sosiale rettigheter.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning der kunstnerstipend reguleres slik at de minimum får samme økning som rammen i lønnsoppgjøret i staten. Statlige kunstnerstipend skal alltid være minst 50 pst. av medianårsinntekten.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastslå et mål om å øke antall kunstnerstipendhjemler med 100 i året over de neste fire årene.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i dialog med Kulturtanken og fylkeskommunene se på hvordan det kan innføres en tariffavtale for Den kulturelle skolesekken i alle fylker og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en gjennomgang av ordningen med statlige stipend og garantiinntekter til kunstnere med sikte på en utfasing av ordningen.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.36)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre videreføring av Musikeralliansen.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en god utvikling for de samiske stipendene, på lik linje med de øvrige kunstnerstipendene.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 81 mot 18 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.56)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd slik at avtale om midlertidig ansettelse kan inngås med kunstnerisk personell og ledere innenfor kulturområdet i forbindelse med utførelse av kunstnerisk arbeid.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 80 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette en spesialisert Nav-enhet med spisskompetanse på kombinasjonsinntekter og de spesifikke utfordringene i kunstnerøkonomien.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 58 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang av hvordan arbeidsmiljøloven samsvarer med kulturfeltets behov og hvilke konsekvenser som følger av regjeringens innstramminger i loven.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre ble med 58 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.03)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen videreføre dagens ordning der endelig beslutning om kvotefordeling av stipendhjemlene tilknyttet Statens kunstnerstipend, tas av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 63 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.24)

Videre var innstilt:

II

Meld. St. 22 (2022–2023) om Kunstnarkår – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 2, debattert 19. mars 2024

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Endringer i pengespilloven mv. (DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill som ikke har tillatelse i Norge) (Innst. 212 L (2023–2024), jf. Prop. 6 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Grunde Almeland satt fram et forslag på vegne av Venstre.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i pengespilloven mv. (DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill som ikke har tillatelse i Norge)

I

Lov 21. juni 2013 nr. 97 om endringer i medieeierskapsloven oppheves.

II

I lov 18. desember 2020 nr. 153 om økonomisk støtte til mediene oppheves § 9.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Videre var innstilt:

III

I lov 18. mars 2022 nr. 12 om pengespill gjøres følgende endringer:

Ny § 32 a skal lyde:
§ 32 a. Pålegg om DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill uten tillatelse

Dersom et nettsted tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet uten tillatelse etter § 4, kan Lotteritilsynet pålegge internettilbydere å gjennomføre DNS-blokkering av nettstedet. Pålegget kan fastsette innholdet i og formen på landingssiden som driftes av internettilbydere.

Det kan bare gis pålegg etter første ledd dersom hensynene som taler for å gi pålegg, veier tyngre enn ulempene pålegget vil medføre. Ved vurderingen skal interessene som tilsier DNS-blokkering, avveies mot interessene til internettilbydere pålegget retter seg mot, og til innehaveren av nettstedet, hensynet til informasjons- og ytringsfriheten og andre berørte interesser.

Dersom grunnlaget for et pålegg etter første ledd ikke lenger er til stede, skal Lotteritilsynet oppheve pålegget dersom innehaveren av nettstedet krever det.

Departementet kan gi forskrift om pålegg om og gjennomføringen av DNS-blokkering.

§ 33 første ledd skal lyde:

Lotteritilsynet kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre at pålegg etter §§ 26, 32, 32 a og 35 andre ledd blir oppfylt.

IV

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 61 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.34)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 62 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.58)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Det voteres over forslag nr. 1, fra Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering, samt at Datatilsynets bekymringer knyttet til personvern og informasjonsfrihet blir tillagt særlig vekt og svart ut i den endelige forskriften.»

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Høyre har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Venstre ble vedtatt med 53 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.42)

Votering i sak nr. 3, debattert 19. mars 2024

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein og Kirsti Bergstø om mulighet for utestengelse av Israel fra Eurovision Song Contest (Innst. 224 S (2023–2024), jf. Dokument 8:83 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:83 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Ingrid Fiskaa, Marian Hussein og Kirsti Bergstø om mulighet for utestengelse av Israel fra Eurovision Song Contest – vedtas ikke.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 4, debattert 19. mars 2024

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås og Marian Hussein om forutsigbarhet for frivilligheten (Innst. 219 S (2023–2024), jf. Dokument 8:55 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kathy Lie på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Venstre

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Silje Hjemdal på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett for 2024 med forslag om å gjøre ordningen for merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner regelstyrt og med løpende søknadsfrist og utbetaling av kompensasjon gjennom året.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en rask høringsprosess om regelstyring av momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner, med mål om at regelstyring innføres i statsbudsjettet for 2025. Stortinget ber regjeringen følge opp øvrige justeringer av ordningen, herunder oppfølging av EY-rapporten, i en separat prosess.»

Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige endringer i momsregelverket og foreslå regelstyrt momskompensasjon for frivilligheten i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 78 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:55 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås og Marian Hussein om forutsigbarhet for frivilligheten – vert ikkje vedteke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 67 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.09)

Votering i sak nr. 5, debattert 19. mars 2024

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i kontantstøtteloven og folketrygdloven (justering av kontantstøtteperioden og forlenging av foreldrepengeperioden ved 80 prosent dekning) (Innst. 237 L (2023–2024), jf. Prop. 43 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Silje Hjemdal på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Silje Hjemdal på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med sak om endring av kontantstøtteordningen slik at den strammes inn og knyttes til forutgående arbeidsinntekt.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for å gi studenter tilgang til kontantstøtte, herunder hvilke kriterier som skal ligge til grunn for en slik eventuell tilgang.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 13 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.53)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«III skal lyde:

1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Endringene i folketrygdloven gjelder for barn der fødselen eller omsorgovertakelsen skjer på ikrafttredelsesdatoen eller senere. Endringene i kontantstøtteloven gjelder for tilfeller der stønadsperioden begynner å løpe etter ikrafttredelsesdatoen.

2. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble med 58 mot 41 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i kontantstøtteloven og folketrygdloven (justering av kontantstøtteperioden og forlengelse av foreldrepengeperioden ved 80 prosent dekning)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 14-9 første til fjerde ledd lyde:

Ved fødsel er stønadsperioden 245 stønadsdager (49 uker) med full sats eller 306 stønadsdager (61 uker og 1 dag) med redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er 230 stønadsdager (46 uker) med full sats eller 291 stønadsdager (58 uker og 1 dag) med redusert sats.

Ved adopsjon er stønadsperioden 230 stønadsdager (46 uker) med full sats eller 291 (58 uker og 1 dag) med redusert sats.

Full sats betyr at foreldrepenger utbetales med 100 pst. av beregningsgrunnlaget. Redusert sats betyr at foreldrepenger utbetales med 80 pst. av beregningsgrunnlaget. Stønadsmottaker velger sats ved stønadsperiodens begynnelse, og valget gjelder for hele stønadsperioden. Dersom begge foreldrene mottar foreldrepenger, må de velge samme sats.

Ved tvillingfødsler, eller hvis to barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 85 stønadsdager (17 uker) dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir utvidelsen 106 stønadsdager (21 uker og 1 dag). Ved fødsler av tre eller flere barn, eller hvis tre eller flere barn blir adoptert samtidig, blir stønadsperioden utvidet med 230 stønadsdager (46 uker) dersom full sats er valgt. Dersom redusert sats er valgt, blir utvidelsen 288 stønadsdager (57 uker og 3 dager). Bestemmelsene i § 14-10 første og sjette ledd gjelder tilsvarende.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Videre var innstilt:

II

I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd skal lyde:

Kontantstøtte ytes for barn mellom 13 og 19 måneder som er bosatt i riket, og som ikke eller bare delvis gjør bruk av barnehageplass som det ytes offentlig driftstilskudd for, jf. § 7 tredje ledd.

§ 8 første ledd skal lyde:

Kontantstøtte ytes fra og med kalendermåneden retten til kontantstøtte inntrer, til og med kalendermåneden retten til kontantstøtte faller bort. Kontantstøtte ytes likevel ikke lenger enn til og med kalendermåneden barnet fyller 19 måneder.

§ 10 tredje ledd skal lyde:

Uavhengig av aldersgrensen i § 2 første ledd, kan kontantstøtte for adopterte barn utbetales i syv måneder, forutsatt at barnet er under opplæringspliktig alder og heller ikke har startet grunnskoleopplæring, jf. opplæringslova § 2-1.

§ 19 første punktum skal lyde:

Overføring av informasjon fra kommunale registre til Arbeids- og velferdsetaten, jf. barnehageloven § 10, skjer hver måned.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 79 mot 17 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.00)

Videre var innstilt:

III

  • 1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. Endringene i folketrygdloven gjelder barn der fødselen eller omsorgsovertakelsen skjer på ikrafttredelsesdatoen eller senere.

  • 2. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 61 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.21)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6, debattert 19. mars 2024

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Lov om informasjonstilgang m.m. for utvalget som skal granske utenlandsadopsjoner til Norge (Innst. 230 L (2023–2024), jf. Prop. 46 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om informasjonstilgang m.m. for utvalget som skal granske utenlandsadopsjoner til Norge

§ 1 Lovens formål

Loven skal sikre at utvalget som skal granske utenlandsadopsjoner til Norge, oppnevnt av Kongen i statsråd 20. juni 2023, får tilgang til nødvendige opplysninger for å få utført sitt arbeid i henhold til mandatet, og gi utvalget adgang til å behandle disse opplysningene.

§ 2 Opplysninger til utvalget

Enhver kan uten hinder av taushetsplikt gi utvalget opplysninger som er nødvendige for utvalgets arbeid.

Utvalget kan ikke pålegge noen å gi opplysninger.

Utvalget kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger fra Folkeregisteret når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter mandatet.

§ 3 Taushetsplikt

Medlemmene i utvalget og enhver som utfører tjeneste eller arbeid for utvalget, har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 til 13 g. Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 gjelder ikke.

Når personer nevnt i første ledd mottar opplysninger etter § 2 første ledd som er undergitt strengere regler om taushetsplikt enn det som følger av forvaltningsloven, skal de strengere reglene gjelde. Det samme gjelder etter at materialet har blitt overlevert til arkivdepot.

§ 4 Behandling av personopplysninger

Utvalget kan behandle personopplysninger som er nødvendige for formålet med utvalgets arbeid, uten samtykke fra dem opplysningene gjelder. Dette gjelder også personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10.

Retten til innsyn etter personvernforordningen artikkel 15 gjelder ikke dersom det vil kreve en uforholdsmessig stor innsats å gi innsyn.

Utvalget er behandlingsansvarlig frem til det har avsluttet sitt arbeid.

§ 5 Forbud mot bruk av opplysninger i senere straffesaker, sivile saker eller tilsynssaker

Opplysninger som utvalget har mottatt i medhold av § 2, kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak eller sivil sak, eller som dokumentasjon i tilsynssaker som kan gi grunnlag for reaksjoner mot enkeltpersoner.

§ 6 Ikrafttredelse og opphør

Loven trer i kraft straks.

§§ 2 og 4 oppheves når utvalget har avsluttet sitt arbeid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.