Stortinget - Møte tirsdag den 19. mars 2024

Dato: 19.03.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [16:02:17]

Initiativdebatt om arbeidet med trafikksikkerhet i lys av ulykkesutviklingen i vegtrafikken (initiativ fra transport- og kommunikasjonskomiteen)

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar i komiteen): I løpet av dei månadane eg har sete i transport- og kommunikasjonskomiteen, har eg reist mykje rundt i landet og møtt mange folk som er opptekne av samferdsel og trygge og gode vegar. Eg har møtt næringsdrivande, eg har møtt lokalpolitikarar, og eg har ikkje minst møtt nokon av dei som har vorte direkte ramma av ulukker på vegane: trafikkskadde, pårørande, etterlatne og dei som representerer naudetatane, som ofte er fyrst på plassen når det har skjedd alvorlege ulukker. Mange av dei har det som sin fulltidsjobb, men mange av dei har det òg som ein deltidsjobb, og er ein del av lokalsamfunnet.

Ein av dei plassane eg har besøkt, er Evje i Agder. Der fekk eg moglegheit til å vere med på ei årleg markering for dei som har mista livet og vorte hardt skadde i trafikken i Agder det siste året. Det var ei veldig sterk markering, med mange av dei som sit igjen, etterlatne og pårørande, men òg mange av dei som har stilt opp og gjort ein innsats for å redde liv og sørgje for at tala ikkje er endå meir dramatiske enn dei tala ein ser. Mange av dei som eksempelvis jobbar som deltidsbrannmannskap – dei har ein annan jobb, men jobbar i tillegg i det lokale brannvesenet – er ofte dei som er fyrst på plassen ved ei alvorleg ulukke. Når dei høyrer at det er ei ulukke som har skjedd i deira lokalsamfunn, veit dei ikkje på det tidspunktet verken kva som møter dei, eller om det er nokon dei kjenner.

Det er ei viktig påminning om det arbeidet vi kvar einaste dag må ha for å fokusere på trafikksikkerheit. Ein del av det rører ved den debatten vi hadde i stad, med omsyn til korleis vi prioriterer midlane når det gjeld både dei største vegane og diskusjonane om firefelts vegar, møtefrie vegar, fokusere på drift og vedlikehald, utbetre viktige strekningar, sørgje for gang- og sykkelvegar og å sikre tryggare forhold for både mjuke trafikantar, dei som køyrer langsmed vegen, og dei som har vegen som sin arbeidsplass.

Det er òg viktig å fokusere på haldningsskapande arbeid. Det er viktig å fokusere på korleis vi kan leggje til rette, kvar på vår kant, alle vi som ferdast på vegen – vi som i ulike samanhengar sit bak rattet, eller òg dei haldningane vi kan bidra med overfor våre næraste og dei vi omgåast. Eg trur trafikksikkerheit og tiltak knytt til det er noko vi aldri kan fokusere for mykje på.

Etter mange år der ein såg ei veldig positiv utvikling med omsyn til talet på drepne og hardt skadde i trafikken, ser ein dessverre at utviklinga dei siste åra har gått i noko motsett retning. Det er grunn til å gå ordentleg inn i dei tala og sjå på korleis ulukkene skjer, kva bakgrunnen er, kva aldersgruppe det gjeld, kva situasjonar det er, kva fellesnemnarar det er knytt til dei ulukkene som skjer, og kva tiltak vi kan bidra med – kvar på vår kant, både lokale myndigheiter, fylka, som sit med ansvar for fylkesvegane, og vi som nasjonale politikarar.

Trafikksikkerheitsarbeidet må vi fokusere på, for det vedkjem folk så veldig i deira kvardag. Det er noko vi frå regjeringa og regjeringspartia si side òg vil fokusere på i Nasjonal transportplan og i den vidare behandlinga i Stortinget.

Tom Einar Karlsen (A) []: De fleste av oss som ferdes langs veien, treffer før eller siden på et lite minnesmerke i veikanten, noen blomster, tente lys, kanskje et bilde – andektig plassert like ved stedet der noens liv brått tok slutt i trafikken. Aller sterkest berører det oss når vi vet at veien der merket står, går forbi en skole.

Siden 1970-tallet har det heldigvis blitt langt færre slike minnesmerker langs veiene våre. Fra en topp på 560 omkomne i trafikken i 1970, har statistikken gått rimelig jevnt og trutt nedover, og 50 år senere var tallet kommet ned i under 100. Det viser at trafikksikkerhetsarbeid gir resultater.

Det er veldig mange gode krefter som skal ha takk for innsatsen. Det har vært jobbet med holdningsskapende arbeid og trafikkopplæring, og vi har hatt en teknologisk utvikling og fått sikrere kjøretøy. Denne jobben har også handlet om å utvikle et veinett som tar ned risikoen i trafikken.

Når vi nå ser at ulykkesstatistikken beveger seg i feil retning, er det en utvikling vi i Arbeiderpartiet tar på det største alvor. Nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken må ligge fast, og vi må derfor sette trafikksikkerhetsarbeidet på dagsordenen igjen og mobilisere til ny innsats.

De siste årene har risikoen for å bli drept eller hardt skadd i trafikken vært nær 90 pst. høyere på fylkesveinettet enn den har vært på riksveinettet. Det tilsier en større innsats på spesielt de veiene. Jeg er derfor glad for at samferdselsministeren allerede har varslet en større satsing på fylkesveier også i den kommende nasjonale transportplanen. Men vi vet at det kommer til å ta tid å få utbedret veinettet ytterligere, og selv om veien blir aldri så bra, vil nok fortsatt den menneskelige faktoren i svært mange tilfeller være avgjørende. Rus, høy fart og generell risikoatferd i trafikken er fortsatt et stort problem, og uoppmerksomhet er nå faktisk en medvirkende årsak i så mye som hver tredje alvorlige trafikkulykke. Mange peker på de skjermene som vi omgir oss med, som en naturlig mistenkt for den forsvunne oppmerksomheten.

Jeg vil derfor avslutte dette innlegget med to oppfordringer. Den første går til alle dem som har noe å bidra med i vårt arbeid for tryggere veier. Vi trenger engasjementet deres nå, og vi trenger et felles krafttak for trafikksikkerhetsarbeidet. Den andre oppfordringen går til alle oss som ferdes i trafikken. Vi må huske på det som samferdselsministeren og veidirektøren nylig har minnet oss om: Å kjøre er det eneste du skal gjøre bak rattet.

Trond Helleland (H) []: Det gjør sterkt inntrykk å være med på minnemarkeringer som f.eks. Trygg Trafikk har. Heldigvis har antall drepte eller hardt skadde i trafikken gått ned, som representanten Karlsen sa, fra 560 drepte i 1970 til 118 drepte i fjor. Bunnen, som vi nådde i 2021, var på 80.

I forbindelse med NTP – det er fortsatt en NTP som gjelder, det høres ut som den nye allerede har kommet – har en samlet komité sagt at målet er å komme ned på 50 drepte i 2030 og 0 i 2050. Da er spørsmålet: Hvordan kommer vi dit? Da må en ha en kunnskapsbasert tilnærming. Vi kan raskt fastslå at fylkesveiene nå er mer usikre. Kanskje er det fordi standarden er lavere. Hvis det er høyere standard på veiene, er sannsynligheten for ulykker mindre. Det beste eksemplet på det som jeg har statistikk på, er strekningen Grimstad–Kristiansand, motorveien der, der en etter 12 års drift kunne fastslå en nedgang i antall ulykker på 82 pst. Det betyr 12 færre drepte og 40 færre hardt skadde i løpet av den 12-årsperioden, altså én i snitt per år. Det er uvurderlig. Så det er klart at veistandard henger sammen med dette, og jamfør forrige debatt om veinormaler har det en veldig stor påvirkning.

Så har også bilen mye å si. Det er ingen tvil om at med den utviklingen vi har hatt de siste årene, med mye mer sikkerhetsutstyr, som airbager og automatisk nedbremsing når en ikke følger med selv, osv., er viktig. Samtidig – og det er der forskningen bør komme sterkere inn, føler jeg – er antall knotter og skjermer å trykke på større enn noen gang. Faren for ikke å følge med er til stede ved at en heller skal justere et eller annet og trykke på noe. Det var litt enklere før, det var stort sett en girspake og en gass og en brems. Nå er det mye annet rart, som skal stilles inn – mye forstyrrende. Jeg vet ikke om det har noe å si, men noen sier at det også kan ha en påvirkning på oppmerksomheten og på hvordan en håndterer situasjonen i trafikken.

Som sagt: kunnskapsbasert tilnærming. Jeg har vært gjennom noen faser i dette med trafikksikkerhetsarbeid. Det var en periode at midtdeler skulle løse alle problemer. Det ble bygd midtdeler, «eggdelere» som rett og slett kuttet beina av motorsyklister, bl.a. Så vi lærer jo – dessverre er det dyrekjøpt lærdom, men vi lærer litt hele tiden.

Det er ingen tvil om at veiens standard har mye å si, og det er heller ingen tvil om at uoppmerksomhet spiller inn – alt fra rett og slett uoppmerksomhet til at du kjører i ruset tilstand, eller at du, som det ble sagt, er opptatt med helt andre ting enn å kjøre, holde deg på veien og ikke gjøre noe annet. Det er åpenbart viktig. Så slagordet å «komme raskt frem og trygt hjem», som i hvert fall vi i Høyre har hatt når vi har lansert våre nasjonale transportplaner, tror jeg bør gjelde oss alle sammen, i hvert fall det å komme trygt hjem. Noen av oss er litt opptatt av at en skal komme raskt hjem også, at standarden skal være god. Når vi får de siste lekkasjene fra NTP, får vi se om det blir noe mer å hente ut der, men det ser ut som om i hvert fall noen prosjekter skal igangsettes.

Møtefri vei, breddeutvidelse og forsterket oppmerking, rumlefelt f.eks., som kom for noen år siden, har hatt mye å si. Det er nyttig å få en påminnelse om at nå er du i ferd med å krysse over i en annen veibane, og det får vi ved rumlefelt. Det er viktig.

Så er det de myke trafikantene. Det har blitt mye mer mikromobilitet. Vi har sparkesykler, vi har andre ting som ruller og går. Jeg har inntrykk av at det som tok helt av, har roet seg litt ned, så det er mulig at en begynner å få mer kontroll på det, og det er bra.

Vi skal jobbe aktivt med trafikksikkerheten. Jeg håper at komiteen kan stå sammen om nullvisjonen, at vi kan jobbe videre etter det vi la opp til også ved forrige korsvei når det gjelder trafikksikkerhet. Så får vi heller krangle om hvor vi skal bygge bredt og fint, og hvor de rød-grønne vil bygge smalt og dårlig.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg vil takke komiteen for at vi kunne få ein sånn debatt, ein debatt om noko som verkeleg opptek vanlege folk i heile Noreg. Det er ein debatt om eit tema som er heilt forferdeleg for dei som vert råka av det, både dei som vert drepne i trafikken, og dei som vert skadde og kanskje får øydelagt livet sitt. Det kan vere veldig krevjande for familiane, og lokalsamfunnet vert òg hardt ramma når det skjer alvorlege ulykker.

Dette er ein debatt som eg håper vi kan få noko ut av. Det var intensjonen til Framstegspartiet. Utgangspunktet er at eg er oppteken av at vi får handling, og eg er oppteken av at det vert resultat.

Dei som kjenner meg, veit at eg er forferdeleg utolmodig, og at eg kan vere meir enn utolmodig for å få til ting. Men det er det som må til for å få gjort noko med vegane, for å få betre vegar og trygge vegar. Vi må faktisk få ting gjort.

Eg er litt skuffa over det som skjer i Stortinget. Eg kom hit til Stortinget etter 20 år i fylkestinget og mange år i kommunestyret. Der er eg van med at ting skjer, at vi gjer vedtak og får dei ut av kommunestyre- og fylkestingsalen og får sett i verk ting. Her er det nesten som å sjå måling tørke – unnskyld uttrykket, president. Det går rett og slett på at det går så seint. Det er fordi vi kanskje i mange samanhengar er mest opptekne av å stemme mot kvarandre i staden for faktisk å stemme for det vi er einige om.

Framstegspartiet har fremja mange framlegg om det som går på trafikktrygging. Midtmerking er nemnt her, men også rumlefelt, kantmerking, underskjener til motorsyklar, som reddar liv, fylkesvegpakke osv. Og så har vi ein konkurranse i Stortinget om å stemme mot kvarandre og stoppe ting og peike på ein NTP. Kan hende er det sånn ein må gjere det, men eg trur folk der ute ikkje forstår kva vi driv med. Eg trur ikkje dei forstår at det går an – at når vi i komiteen eigentleg er einige om at vi må ta nokre kraftfulle grep for å få ned talet på drepne og hardt skadde i trafikken, må vi gjere det gjennom samarbeid.

Vi har faktisk ein moglegheit no i NTP, som skal behandlast i vår – om vi tek oss sjølve litt i nakken, er litt tøffe med kvarandre og seier at no må vi faktisk samarbeide lite grann for å kunne få til kraftfulle tiltak som kan gjere noko med trafikktrygging.

Ja, vi skal diskutere fylkesvegpakken. Det er ikkje tvil om at det er mange dårlege fylkesvegar. Nesten halvparten av ulykkene er på fylkesvegar. Det må vi ha framme i panna. Vi må diskutere meir gang- og sykkelveg, vi må diskutere meir midtmerking og kantmerking, breiddeutviding og sideterreng osv. Det skal vi gjere, men vi må også diskutere at det faktisk er nye, flotte vegar som er trafikktrygge. Når vi ser talet på ulykker frå Mjøsbrua til Oslo, ser vi at det er av dei tryggaste vegane vi har i Noreg. Så kan ein diskutere om det er fornuftig med firefeltsveg og slikt, men ein må ha mange tiltak for å få ned talet på ulykker i trafikken.

Uansett: Når vi har ein sånn debatt, håper eg at vi kan vere einige om at det er ein del grep vi kan gjere. Når vi får neste Dokument 8-forslag, uansett om det kjem frå Venstre, Framstegspartiet, Arbeidarpartiet, Høgre eller kven det måtte vere, og det er fornuftige tiltak som kan gjere noko med trafikktrygginga, håper eg at ein kan leggje litt til side dette spelet som er i Stortinget, og stemme for det og få gjort noko med det. Eit eksempel på eit enkelt tiltak som eg nemnte, er dette med underskjener for å hindre at motorsyklistane mister livet når dei veltar. Det er eigentleg heilt ufatteleg at vi ikkje har klart å gjere eit vedtak for å setje i gang med det.

Eg trur at vi kan gjere mykje, mykje meir viss vi gjer litt meir i lag, legg litt frå oss partipisken og kanskje stemmer for forslag sjølv om dei kjem frå Framstegspartiet. Det er faktisk sånn at det er mange gode forslag frå oss – og også frå andre parti. Vi prøver å sjå heilskapen, og det håper eg at denne debatten kan bidra til at vi i større grad kan gjere i fortsetjinga.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg har lyst til å starte med å takke Fremskrittspartiet for initiativet til denne debatten. Vi må gjøre hva vi kan for å få ned ulykkestallene i trafikken, men dessverre tror jeg at vi har litt forskjellig virkelighetsforståelse for hva som skal til for å få ned tallene.

Det første steget for å få ned ulykkesstatistikken bør ikke være å bygge mer klimafiendtlig og pengeslukende motorvei, men å ta vare på de veiene vi har.

Det er fylkesveinettet som har de største utfordringene, med en ulykkesrisiko som er 80–100 pst. høyere enn på riksveiene, og etterslepet på rassikring og vedlikehold er beregnet til 166 mrd. kr, ifølge NAF. Manglende vedlikehold av veinettet har flere negative konsekvenser. Det øker ulykkesrisikoen og gjør at veiene oftere må stenges, og at veiene forfaller enda raskere. Det er mye å hente på å prioritere fysiske trafikksikkerhetstiltak som midtdelere eller forsterket midtoppmerking på eksisterende veinett samt bedre drift og vedlikehold.

Det er ikke de nye riksveiinvesteringene som redder liv. Transportøkonomisk institutt har regnet ut at de nye riksveiinvesteringene i forrige statsbudsjett til sammen kan ha reddet 1,2 liv. Når 118 liv gikk tapt i trafikken i fjor, er dette dessverre små tall.

Når høyresiden sier at vi må bygge nye motorveier for sikkerhets skyld, får de det til å høres ut som om høy fart og kortere reisetid er det som gjør veien sikker, men det sikreste er å implementere sikkerhetstiltak man vet fungerer.

Det er mange gode grunner til ikke å bygge firefelts motorveier, og jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen. De skaper store inngrep, med store konsekvenser for artsmangfold og klima, og myrområder med høyt karboninnhold bygges ned. Produksjon av stål, betong og asfalt samt drift av anleggsmaskiner vil også resultere i store klimagassutslipp. De enorme utbyggingskostnadene gir mindre penger til vedlikehold, rassikring og utbedring av eksisterende veier.

Vi må prioritere å sikre flere veier, ikke bare noen få, dyre motorveier. De store pengene på vei må vris. Vi kan ikke ha det sånn at det er livsfarlig å kjøre på enkelte norske veistrekninger samtidig som store, klimafiendtlige motorveiprosjekter prioriteres. Dette vil vi i SV fortsette kampen for.

Det er særlig tre trafikksikkerhetstiltak jeg i denne sammenhengen vil trekke fram.

For det første må vi ha en høyere prioritering av trafikksikkerhet. Ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt fra 2022 kan 40 pst. av dødsulykkene i perioden 2017–2020 knyttes til helt bevisste, alvorlige og farlige lovbrudd i trafikken, bl.a. ruskjøring og fartsoverskridelser med beslag av førerkort. Det er behov for en tydeligere forankring av politiets viktige trafikksikkerhetsarbeid i styringslinjen og økte ressurser til utrykningspolitiet.

For det andre trenger vi en mer offensiv fartsgrensepolitikk. Vi ønsker at ulykkesutsatte strekninger med fartsgrense på 80 km/t bør skiltes ned til 70 km/t. Smale firefelts motorveier med fartsgrense på 110 km/t bør skiltes ned til 90 km/t. Samtidig må lavere fartsgrenser følges opp med fysiske hastighetsregulerende tiltak og kontroller for å få ønsket effekt.

For det tredje trenger vi strengere regulering av risikoatferd. For å få på plass «gryteklare» innstramminger som nå er til vurdering, må vi ha et tydeligere forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring, innføre forbud mot varsling av kontroller og innføre skjerpede reaksjoner mot villmannskjøring.

André N. Skjelstad (V) []: Det er debatt, og jeg tror at vettet er rimelig jevnt fordelt, om det er Fremskrittspartiet eller hvem det nå er som fremmer forslag. Jeg tror vi alle er opptatt av at det er ingen ting som utfordrer oss mer enn når vi er på minnemarkeringer eller i en begravelse for noen som har kjørt seg i hjel, som har forsvunnet så altfor tidlig.

I går kveld var jeg en tur til Steinkjer, og jeg kjørte hjem. Det er relativt grei vei deler av strekket på fylkesveien. Deler av den er faktisk fin. Men så klart: Det er et poeng at når veiene smuldrer opp, er det – spesielt for syklister og motorsyklister, men også for oss bilister – en utfordring med tanke på trafikksikkerhet. I dette tilfellet kjørte jeg i 80 km/t, og så fikk jeg en hjort framom meg. Der er det lite refleks på – veldig lite refleks. Det gikk bra. Den sprang framom bilen, men jeg fikk stoppet. Det viser at dette også er et moment vi i større grad er nødt til å tenke på, spesielt på fylkesveiene, for det er en del vilt – mye vilt. Det er klart det utfordrer. Slik bilene er, går den nok alltids over og inn i panseret, men har man for stor fart, kommer den også inn i kupeen, og da er det ikke bare at viltet blir drept – det er ikke sikkert at man redder dem som er inni.

Det er mye som er blitt bra i løpet av de årene jeg har kjørt bil. Jeg har kjørt bil siden 1983. Muligens kjører jeg ikke like mye bil som representanten Frank Sve, men det er ikke nødvendigvis så langt unna. Jeg prater ikke så mye om det, for jeg må uansett bruke den for å komme meg hit og dit.

Det er klart det også er gjort store framskritt. Det må vi ta med. En kan selv huske da en hadde unger – jeg har hatt fire. Det er vesentlig bedre sikring i bilene. Det er imidlertid også slik, som representanten Helleland sa, at det etter hvert er så mange duppeditter som tar mye av vår konsentrasjon. Det er ikke bare mobilen som er en konsentrasjonsbrems for oss bilister. Nei, det er flatskjermer for alt, som en må trykke på, og det piper alle steder hvis en er litt for langt utpå, i hvert fall i nyere biler. Jeg tror fortsatt på gammeldagse ting som vi lærte på skolen for 30 år siden, som refleks for fotgjengere – det er ikke til å komme fra. Det betinger også at vi er nødt til å ha flere fotgjengerfelt.

Som representanten Karlsen sa, er det ikke til å komme fra at veldig mange av ulykkene nå skjer på fylkesveier. De er ikke opplyst. Der er det ikke veilys. Veilys er kanskje det største trafikksikkerhetstiltaket vi har, i tillegg til midtdeler noen plasser. Veilys er virkelig det. Det er klart at møtet mellom bil og trafikant, spesielt når det er en blaut høstkveld, fort er skjebnesvangert.

Jeg tror vi er nødt til å se litt på dette framover. Jeg er ikke villig til å sette klimaløsninger osv. opp mot sikkerhet i trafikken. Det synes jeg blir litt grelt. Vi har ingen å miste.

Det bringer meg inn på noe som kanskje ikke salen er helt enig i, men jeg er for å ha en liberal holdning til dem som ferdes i trafikken også med mopeder, ATV-er, osv. Vi har fått et innslag som heter mopedbiler. Jeg må få lov til å si at hvis vi skal ha mopedbiler, burde vi i hvert fall gjøre som svenskene – at man får kjøre med biler som er sikre nok. I fjor hadde vi en trafikkulykke i mitt nærområde. Det var to jenter – kanskje fokuserte de på hverandre, jeg vet ikke – og for begge var det et uheldig utfall. Her er det ingen sikring. En sitter bortimot som på en sykkel, bare at en har en skjerm framom seg. Dette synes jeg vi burde ha tatt tak i. Skal vi tillate mopedbiler videre, tror jeg vi skulle gjort som svenskene. Der har de EPA-biler som er nedgiret, og som går saktere.

Ingen å miste og nullvisjonen tror jeg vi er enige om alle sammen. Det er bare forskjellige innganger til det.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Trafikksikkerhet er noe av det absolutt viktigste jeg jobber med, og jeg vil gi honnør til Stortinget for at man i dag har tatt initiativ til denne viktige debatten – den alvorlige, men veldig viktige debatten – slik at vi bidrar til å sette trafikksikkerhet ytterligere på dagsordenen. Det tror jeg vi alle er enige om at er riktig å gjøre.

Det er også helt nødvendig når vi ser hvor mange dødsulykker vi faktisk har hatt på de norske veiene. I år har vi allerede nå, den 19. mars, mistet åtte mennesker bare i denne måneden, og den ulykkesutviklingen som vi har sett de siste par årene, er bekymringsfull. Det er en brutal virkelighet når mennesker omkommer i trafikken, og bak enhver dødsulykke er det ikke bare et uerstattelig liv som blir fratatt oss, det står også mange pårørende igjen.

Nullvisjonen har ligget fast siden 2001. Den har bred politisk oppslutning. En visjon om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken, er selvsagt krevende å nå, og slik skal det være. Det skal være noe å strekke seg etter. Gjennom nullvisjonen er vi forpliktet til kontinuerlig å søke å innarbeide forbedringer i trafikksystemene våre.

I den nye nasjonale transportplanen vil vi videreføre nullvisjonen som ett av fem hovedmål. Ambisjonen for trafikksikkerhet på vei opprettholdes, men det som er nytt, er at det blir forsterket gjennom at vi også tallfester et etappemål. Innen 2030 skal det maksimalt være 350 drepte og hardt skadde, hvorav maksimalt 50 drepte. I 2050 er målet at ingen skal omkomme på norske veier.

Samtidig er det som flere har vært inne på: Vi er ute av kurs. Det er bare seks år til 2030, og for å nå det målet er vi nødt til å intensivere innsatsen betydelig. Vi må også ha kraftfulle tiltak fra alle aktørene i det arbeidet, og det må komme raskt.

Politikontroll, håndheving, er av de mest effektive trafikksikkerhetstiltakene vi har. I den nye nasjonale transportplanen vil vi varsle en styrking av den innsatsen. I tillegg vil vi øke bruken av automatisk trafikkontroll, både på punkt og strekning, øke kampanjevirksomheten – det vet vi at virker – for å påvirke atferden til trafikantene, og vi vil prioritere målrettede mindre infrastrukturtiltak på strekninger med særskilte trafikksikkerhetsbehov.

Analyser av dødsulykkene viser at uønsket trafikkatferd som rus, høy fart, uoppmerksomhet og risikoatferd er gjengangerne som årsak til trafikkulykker. I tillegg til målrettet arbeid er kontroll og håndheving helt avgjørende for atferdsendring. Regjeringen vil starte arbeidet med regelverksendringer for å motvirke atferd som setter enkeltpersoner selv og andre i fare. Vi vil skjerpe regelverket for mobilbruk i bil, vi vil vurdere forbud mot tjenester som varsler om kontroll fra politiet og Vegvesenet, og gjøre det enklere å inndra kjøretøy når vi har såkalt villmannskjøring.

Vi har allerede fra regjeringens side gjort en god del grep. Vi har strammet inn regelverket knyttet til elsparkesykkel, noe vi allerede ser gir resultater i ulykkesstatistikken. I fjor fikk tolletaten muligheten til å teste bilister for ruskjøring, og vi har innført nasjonale krav om at alle busser i løyvepliktig transport skal ha en forsterket konstruksjon i fronten for å gi bedre beskyttelse for sjåfør ved frontkollisjon. Vi har også fulgt de sterke faglige anbefalingene om å opprettholde helseattest for eldre bilførere.

I Norge har vi et unikt tverrfaglig samarbeid som går på tvers av flere sektorer, og det har gitt svært gode resultater. Blant annet er vi ledende innen trafikksikkerhet i Europa. Vi har også en faglig forankret nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei som følger opp regjeringens ambisjon på trafikksikkerhetsområdet, og som aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet har forpliktet seg til å gjennomføre. Jeg vil understreke at det er viktig at disse tiltakene prioriteres og gjennomføres, og at vi setter av tilstrekkelige ressurser for å få det til.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi høyrer no frå statsråden at ein skal få endå meir kontroll av bilistane. Ein har no auka bøtesatsane til himmels utan at det har gjeve den heilt store effekten. Men lat no det liggje, vi får sjå kva som kjem i NTP-en, som kjem på fredag.

Framstegspartiet har fremja mykje – enkle tiltak, midtmerking, kantmerking, underskjener osv. – og er vorte nedstemt kvar gong i denne salen. Mitt enkle spørsmål til statsråden er: I framtida, viss vi no fremjar gode, enkle, rimelege trafikktryggingstiltak, vil statsråden sjå på det med positive auge og kanskje også finne på å seie at dette var bra, og seie ja til det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg synes representanten Sve holdt et godt innlegg her tidligere om at man måtte vurdere hverandres forslag med åpne øyne, men representanten falt fort ned i grøfta da jeg presenterte de mest effektive, virkningsfulle trafikksikkerhetstiltakene som finnes. Da karikerte representanten Sve det, så det handler jo om at man må møte hverandre på tvers da, i så fall. Så tror jeg ikke representanten Sve og jeg er uenige om at det finnes mange viktige tiltak som skal gjennomføres, og det gjør Statens vegvesen og Nye veier fortløpende. Det bygges masse ny vei. Vi har nå vært ute med mange ting fra Nasjonal transportplan – og den kommer straks – som viser at det kommer til å bli veldig mye satsing på vei, men ikke minst en tung satsing på drift og vedlikehold og utbedring av veiene våre. Det vil selvfølgelig bidra i riktig retning. Jeg vil likevel advare mot å ha fokus bare på veien, for det er nemlig et veldig sammensatt bilde. Det vet representanten Sve veldig godt, at det er mange arenaer vi må jobbe på samtidig.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg kan vere veldig einig med statsråden i at her er det eit samansett bilde. Det trur eg er riktig, det er mange område. Eg trur også det er viktig å fokusere på mange område. Det er ingen tvil om at skal ein klare å få ned antal drepne og hardt skadde i trafikken, må ein ha eit breitt syn på det, men ein må også setje inn støyten der ein kan gjere noko. Lek taket på huset, må ein tette hola. Det same gjeld også når ein veit at situasjonen på vegane er dårleg og det fører til ulykker – då må ein gjere noko konkret med dei.

Vil ministeren seie noko meir om korleis ein tenkjer når det gjeld dette med streknings-ATK, som ein varslar endå meir av? Vil vi oppleve endå meir av sånne varslingar ute i hutaheiti, der det omtrent ikkje er eit hus – vi ser det nord for Otta f.eks. – eller vil ein ha det meir målretta? Kva er planen til regjeringa rundt desse tiltaka?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg legger til grunn at representanten Sve og undertegnede er enige om at fartsgrenser skal følges. Vi ser at utfordrende atferd og høy hastighet er en sterkt medvirkende årsak til at vi får en del ulykker. Vi vet at dette er en veldig kostnadseffektiv, virkningsfull metode – folk demper farten både før, etter og under – så jeg synes det er litt underlig hvis representanten Sve ikke synes at det er en god idé, men det er mulig at vi egentlig er mer enige enn han gir inntrykk av. Jeg kan selvfølgelig ikke her og nå si hvor disse skal komme, ikke fordi jeg ikke har lyst til å si det, men jeg er selvfølgelig ikke på det detaljnivået.

Mona Fagerås (SV) []: Ministeren bebudet i sitt innlegg at det er noen gryteklare innstramminger som ligger klare, og som vi forhåpentligvis får til denne salen etter hvert, altså om tydeliggjøring av bruken av håndholdt mobiltelefon under kjøring, forbud mot varsling av kontroller og skjerpede reaksjoner mot villmannskjøring. Jeg synes det er veldig bra at ministeren har tatt tak i det.

Så var det et annet moment jeg var inne på i mitt innlegg, og som også Trygg Trafikk er opptatt av, og det er en mer offensiv fartsgrensepolitikk. Det anbefales at man på ulykkesutsatte strekninger setter ned fartsgrensen med f.eks. 10 km/t, fra 80 til 70 km/t, eller fra 110 til 90 km/t, fordi dette vil være et veldig effektivt virkemiddel. Er dette noe ministeren har vurdert?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I forbindelse med den negative utviklingen med antall ulykker som har vært de siste to årene, har vi i mange sammenhenger vært ute og snakket om at det kan være enkelte ulykkesutsatte strekninger der det også er naturlig å se på fartsgrenser, så slike tiltak er vi ikke fremmed for. Imidlertid vil ikke nedsatt fartsgrense som et generelt tiltak være noe regjeringen tar initiativ til.

André N. Skjelstad (V) []: Det var ikke så veldig mye i statsrådens innlegg jeg var uenig i. Jeg tar heller tak i noen av mine spesialiteter, det jeg irriterer meg over som bilist, for å få tryggere trafikk. Det er bl.a. dette med mopedbiler, som jeg er litt opptatt av, og som jeg mener er med på å skape et uforutsigbart trafikkbilde for ganske mange. Vi ser hva som skjer når det eventuelt går galt.

Vi ser at svenskene også har en form for mopedbiler, men de har et helt annet karosseri enn de norske. Kan statsråden tenke seg å vurdere å gjøre noe tiltak når det gjelder sikkerheten rundt mopedbiler?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg kan i hvert fall begynne med å si at det er riktig at de som er førere av mopeder, motorsykler, ATV-er m.m., er mer utsatt i trafikken. De er mer sårbare grupper. Jeg har ikke noe spesifikt å melde om mopedbiler, for de har kommet relativt nylig, og det er ikke et veldig stort omfang av dem i Norge. Vi registrerer likevel det representanten sier, at det kan være noen utfordringer knyttet til det.

Det som er viktig for oss, er å komme i inngrep med de unge som er i trafikken. Det er flere måter man må jobbe på inn mot disse gruppene. Det handler om kampanjer knyttet til atferd. Det handler rett og slett om å gjøre oppmerksom på den risikoen som er knyttet til å være i trafikken, og det handler selvfølgelig også der om det generelle vi gjør hele tiden for å øke trafikksikkerheten.

Når det gjelder akkurat mopedbiler, har ikke jeg konkrete tiltak for det her og nå, men jeg skal love at jeg tar det med meg videre, og så får vi komme tilbake til Stortinget på egnet vis på et eller annet tidspunkt.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Inge Lien (Sp) []: Trygge skulevegar, trygge arbeidsvegar og trygge næringsvegar er ein grunnleggjande føresetnad for at vi sikrar liv og helse. 1970 var eit mørkt rekordår. Då mista 560 menneske livet i trafikken, og 4 552 vart hardt skadde det året. I 2021 var talet redusert til 80 drepne og 569 hardt skadde. Det er framleis altfor mykje. Talet må vere null. Haldningsskapande kampanjar i trafikken er viktig, og at vi utbetrar vegane våre, er viktig, men òg at vi arbeider langsiktig med trafikksikkerheit. Det arbeidet som har skjedd i Stortinget no, er viktig, og at me tek vare på det arbeidet som har spent over skiftande regjeringar.

Vi har ingen liv å miste. At den gode utviklinga har snudd dei siste åra, er urovekkjande og viser at det framleis trengst betydeleg innsats på fleire område for at vi skal klare å fortsetje den gode trenden. Vi må nå nullvisjonen.

Utrykkingspolitiet, UP, har laga ein rapport over statistikk frå 2022, og her ser vi noko om kor innsatsen bør leggjast inn framover. Over halvparten av dødsulykkene kjem av menneskelege feil, som manglande merksemd, feilberekningar frå sjåføren, høg hastigheit eller anna risikoåtferd. Ruskøyring og at ein sovnar bak rattet, utgjorde nesten ein femtedel av dødsulykkene. Rapporten til UP viser at mannfolk utgjer tre av fire dødsfall. Sjåførar som er eldre enn 75 år, utgjer 20 pst. av dei drepne og 3 pst. av trafikantane.

Det er skremmande at dei mjuke trafikantane er så hardt ramma i trafikken. Gåande og syklande utgjorde til saman 20 pst. av dei som omkom i 2022. Senterpartiet er oppteke av å ta i bruk alle verkemiddel som kan sikre både små og store, fotgjengarar, syklistar og bilistar.

Det er nødvendig å reagere kraftig på farleg køyring for å nå målet om null drepne. Det er difor viktig at satsane på dei forenkla førelegga treffer, og det er viktig at vi har eit politi som er til stades i heile landet. Det er òg viktig at vi har kontrollar med vogntog, slik som Statens vegvesen utfører i dag.

Vedlikehald av veg er òg viktig, og då er det viktig at vi aukar rammene til fylkeskommunane, slik at dei er i stand til å ta det.

Eg håpar denne debatten kan vise at Stortinget står samla bak nullvisjonen i trafikken. Det som må til for å lykkast, er langsiktig og målretta arbeid, som vi som storting bør stå samla bak.

Morten Stordalen (FrP) []: La meg først takke komiteen for å være med på å reise denne initiativdebatten i Stortinget om et så viktig tema. De fleste av oss kjenner enten familie, venner eller naboer som har gått bort som følge av uhell i trafikken. Vi kjenner alle setningen «Kjør forsiktig!». Vi vet alle hva det betyr: Vi er glad i deg – det er det vi sier.

Jeg håper dette er starten på at vi kan diskutere og drøfte trafikksikkerhetstiltak i Stortinget med litt hyppigere mellomrom, ikke at det blir sånn «hvem gjorde hva». Vi i Fremskrittspartiet skal strekke oss langt for å være med på gode tiltak. Jeg håper de øvrige partiene også vil imøtekomme det med litt større ydmykhet.

Som representanten Frank Sve sa, var komiteen på tur i Telemark for noen dager siden. Da fikk vi høre om noe jeg har snakket om flere ganger, vært i debatter om, og som det stadig blir sagt at er et godt tiltak. Det er underskinner for MC. Jeg har skrytt av Telemark i Stortinget før, det er et av få fylker som har brukt det. Nå blir det sagt fra Statens vegvesen der nede at markedet er borte, de er for små, for man har ikke gjort det i resten av landet.

Da blir min lille bønn til statsråden at jeg håper at han tar det med seg og sørger for å være med og skape det markedet. Det er et veldig rimelig og effektivt tiltak. Det er godt mulig at det står noe om det i NTP, men markedet er altså borte, for det er ikke brukt – noe som er så rimelig. Det handler ikke om milliarder, det handler bare om noen millioner, og det kan være et av elementene som kan redde liv.

Som flere har sagt, også statsråden – og jeg er helt enig – er det sammensatte årsaker til at disse ulykkene skjer, men det vi kan gjøre noe med, bør vi strekke oss langt for å få til sammen i dette hus. Jeg tror ikke det hjelper noen der ute eller der hjemme om man snakker om motorveier og 110 km/t. Det er ikke der ulykkene fortrinnsvis skjer, det vet vi.

Med dette sender jeg en invitasjon til regjeringspartiene og andre om at vi gjør dette oftere i denne salen. Dette er første gang på alle disse årene jeg er med på å ha en sånn debatt i Stortinget, som kun handler om trafikksikkerhet. Det ønsker jeg velkommen, og jeg håper vi opplever det oftere og med større ydmykhet og respekt, istedenfor å plassere hverandre i en eller annen bås.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Møtet er hevet.