Stortinget - Møte tirsdag den 19. mars 2024

Dato: 19.03.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:06:29]

Interpellasjon fra representanten Mona Nilsen til barne- og familieministeren: «Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har anbefalt full midlertidig stans i utenlandsadopsjoner, til den igangsatte granskingen er ferdig. Dette oppleves inngripende for mange som på ulikt vis er involvert. At statsråden derfor har valgt å avvente en slik beslutning, til ytterligere vurderinger er gitt, alternative tiltak er vurdert, samtidig som en gjennomgang av konsekvenser er foretatt, er viktig og bra. Kan statsråden redegjøre for de ulike prosessene som foregår, og hva som gjøres for å sikre forutsigbarhet og trygghet i systemet for utenlandsadopsjoner?»

Talere

Mona Nilsen (A) []: Mange med meg satte stor pris på statsrådens tydelige reaksjoner på avsløringer knyttet til utenlandsadopsjon. Det er bra og faktisk helt nødvendig. At et eksternt toårig utvalg er satt til å granske utenlandsadopsjoner til Norge, er også både tillitvekkende og avgjørende, sånn at vi får gjennomgått det som er det norske systemet. På den måten skal vi forsikre oss om at både rettssikkerhet, menneskerettslige forpliktelser og barns beste ivaretas.

Selv om de sakene som er kommet opp, tilhører eldre tid, er det å ta lærdom av både tidligere og mulige svakheter et åpenbart formål. Og la det være sagt: Bare en mistanke om at en mor eller en far er frarøvet sitt barn, er helt uutholdelig.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har som kjent anbefalt en full midlertidig stans til den igangsatte granskingen er ferdig. Det oppleves, og er, selvsagt inngripende for mange som på ulikt vis er involvert i utenlandsadopsjon. At statsråden derfor har valgt å avvente en slik beslutning til ytterligere vurdering er gitt og alternative tiltak vurdert, samtidig som en gjennomgang av konsekvenser er foretatt, er vesentlig og viktig for mange.

Det er en kjensgjerning at en utenlandsadopsjon for mange barn vil være ensbetydende med en bedre oppvekst – at en slik adopsjon vil kunne være ensbetydende med en overgang fra fattigdom og omsorgssvikt eller -mangel på en institusjon, til et ressurssterkt og motivert hjem med støtte og omsorg.

På den andre siden må vi, så langt det overhodet er mulig, forsikre oss om at vi ikke gjentar feil vi ser fra tidligere tider. At adoptivbarn og deres familier ofte står overfor utfordringer andre familier kanskje ikke har, er en kjensgjerning. At det nå er sørget for en ny kompetansetjeneste hos Bufetat som skal bidra med individuell veiledning, er et godt og etterlengtet tilbud.

Jeg vil også vise til at statsråden har bidratt med flere positive initiativer, som eksempelvis bistand til søk etter biologisk opphav, men også ulike former for foreldrestøtte og samtalestøtte til adopterte over 16 år.

At det er stor uro blant de som har engasjert seg for i framtiden å bli adopsjonsforeldre og interesseorganisasjoner som engasjerer seg i utenlandsadopsjoner, er forståelig. Av hensyn til alle involverte ser jeg derfor fram til at statsråden kan si noe om ferdigstillelse av det arbeidet.

Statsråd Kjersti Toppe []: Det siste året har utanlandsadopsjonar vore mykje i fokus, ikkje utan grunn. Eg er glad for at interpellanten tar opp dette viktige temaet. Fleire andre land har gjennomført gransking av adopsjonssystema sine, og det har vorte avdekt uforsvarleg praksis. Også i Noreg har det kome fram opplysningar om alvorlege forhold.

På denne bakgrunnen har regjeringa sett ned eit uavhengig granskingsutval som skal vurdera om norske styresmakter har hatt god nok kontroll med historiske utanlandsadopsjonar, og om det har skjedd ulovlege eller uetiske adopsjonar til Noreg. Utvalet skal arbeida i to år og har fått eit omfattande mandat. Det er viktig for regjeringa at granskinga vert grundig, og at ein har tillit til ho.

Eg har bedt Bufdir no om også å gjennomgå dei konkrete formidlingsløyva til landa Noreg adopterer frå i dag, slik at vi får oppdatert informasjon om rettssikkerheita ved dagens samarbeid. Bufdir har frist 1. mai på dette arbeidet.

Den tredje prosessen, som kanskje har fått mest merksemd no, er at Bufdir i januar anbefalte ein mellombels stans i alle utanlandsadopsjonar mens den eksterne granskinga held på. Dette er ei vurdering som Bufdir har gjort på eige initiativ, og eg tar anbefalinga frå Bufdir på alvor. Likevel meiner eg at rapporten ikkje opplyser saksfeltet godt nok på enkelte område, og eg har difor bedt Bufdir om snarast mogleg å koma tilbake til departementet med meir informasjon på dei områda vi peiker på, sånn at departementet kan gjera ei forsvarleg vurdering. Ein mellombels stans i all utanlandsadopsjon eller stor grad av utanlandsadopsjonar som er i planane no, vil vera inngripande, og eg er opptatt av at ein får greidd ut kva slags konsekvensar ein stans vil ha.

Vidare er det viktig at det vert vurdert om ein stans er eit nødvendig tiltak. Fleire land har gjennomført granskingar, men ingen andre land har gjort ein stans av det omfanget og den karakteren som Bufdir no har anbefalt i Noreg. Det er bakgrunnen for at departementet har gitt direktoratet eit oppdrag som dei skal koma tilbake med så snart som mogleg, og eg forventar at det vil skje relativt raskt.

Den øvste eller den tydelegaste prioriteringa til norske styresmakter er at adopsjonar skal vera trygge. Dei skal skje i tråd med Haagkonvensjonen av 1993 om vern av barn og internasjonalt samarbeid ved internasjonale adopsjonar. I dag har vi strenge reglar for utanlandsadopsjonar til Noreg. Bufdir har vide rammer for å føra kontroll og tilsyn og opplyser at dei har styrkt kontrollen i 2023. Det er viktig at ein gjer konkrete vurderingar av adopsjonssystemet i Noreg i dag når ein skal vurdera ein mellombels stans.

Ansvaret for adopsjonsfeltet ligg på alle regjeringar som har sete med makta dei siste tiåra. Denne regjeringa har tatt ansvar og fått sett ned ei gransking. Departementet har òg bedt Bufdir om å prioritera opp adopsjonsfeltet. Regjeringa har fått på plass nye etteradopsjonstiltak i 2023. Dette inkluderer ei kompetanseteneste for adopterte og familiane deira, ei teneste for bistand til søk etter biologisk opphav, kurs til adoptivforeldre og samtalestøtte til adopterte over 16 år. Dette er tiltak som eg er opptatt av at vi må få til å fungera på best mogleg måte, og eg har kontakt med adopterte som òg fortel at det framleis er behov for forbetringar.

Til slutt vil eg seia at eg forstår situasjonen og at folk vert urolege over dei ulike prosessane som no skjer på adopsjonsfeltet, men eg vil vera tydeleg på at viktige avgjerder på adopsjonsfeltet må byggja på grundige og forsvarlege vurderingar.

Mona Nilsen (A) []: Jeg takker statsråden for svar og for at statsråden både tar situasjonen på alvor og prioriterer den høyt.

Det er ingen som har tatt til orde mot en gransking av adopsjonsfeltet, men bekymringen vi får fra veldig mange, er at en midlertidig stans skal ta såpass lang tid, og at det kan medføre at utenlandsadopsjonene i praksis blir lagt ned. Det har man sett i Danmark, hvor den siste adopsjonsformidlende foreningen avviklet sitt arbeid. I Sverige utelukker man ikke en stopp i adopsjon parallelt med en gransking.

En midlertidig stans i alle utenlandsadopsjoner vil være svært inngripende. Derfor er det så viktig at det blir gjort en grundig vurdering av grunnlaget for en eventuell stans, alternative tiltak og hvilke konsekvenser en eventuell stans vil ha. Et slikt grunnlag – det må jeg være ærlig og innrømme – skulle jeg gjerne ha sett at Bufdir hadde hatt før de foreslo en midlertidig stans som har en så lang varighet. Derfor er jeg svært fornøyd med at statsråden etterspør disse vurderingene før beslutningen tas, og at man forventer at Bufdir leverer ganske så snart.

Jeg har veldig stor forståelse for at mange tar til orde for at statsråden må ta en snarlig avgjørelse, men vi må heller ikke skynde oss så fort at vi ikke får et godt nok grunnlag å ta en beslutning på. Vi kan spørre oss – og jeg mener vi bør – både nå og i framtiden: Hvis ikke Norge kan gjennomføre trygge adopsjoner, hvem kan gjøre det da? I dag vet vi at det er svært mange barn som risikerer å vokse opp på barnehjem i sitt nåværende hjemland om de ikke blir adoptert til Norge. Det er ikke til barnets beste.

Som jeg nevnte før: Utenlandsadopsjon vil kunne være det som gir barn en overgang fra fattigdom og omsorgssvikt eller -mangel på institusjon, til et ressurssterkt og godt hjem med støtte og omsorg i Norge. Da mener jeg at det gjennom tett dialog og gjensidig samarbeid fra myndighetslandene bør være mulig å ha trygge adopsjonsprosesser, både nå og i framtiden.

Statsråd Kjersti Toppe []: Som interpellanten sa, er målet at ein skal kunna ha trygge adopsjonar i framtida, og ein skal òg læra av eventuelle feil som har skjedd. Det er viktig for å kunna ha tillit til systemet.

Det har vore ulike debattar. No vert det sagt at ingen er mot ei gransking. Det har vore ein diskusjon om gransking og kva signal det ville gi, men slik saka er landa, opplever eg at det no er stor einigheit om at det var rett å setja ned eit granskingsutval. At det vart gjort eksternt, meiner eg er rett.

Det er ein del kritikk som handlar om at det tar for lang tid. Det vil eg gjerne knyta nokre ord til. Da eg jobba med dette mandatet, var eg opptatt av at dette var eit utval som måtte ha tillit, etter alt det som hadde skjedd. Eg fekk veldig tydelege tilbakemeldingar frå dei adopterte sine organisasjonar og frå dei adopterte sjølve om at det var viktigare at det var eit omfattande mandat som gjekk grundig inn, enn at det tok veldig kort tid. Eg vil forsvara at utvalet skal få jobba i to år med det omfattande mandatet dei har. Vi har sagt at dei skal kunna koma med nokre delrapportar før, når det er viktige ting som må fram, eller dei har viktige ting å melda. Det er vi i kontakt med utvalet om.

Det som er situasjonen no, er at det er ei veldig stor uro for anbefalinga frå Bufdir, om ein stopp i utanlandsadopsjonar mens granskingsutvalet gjer sitt arbeid. Eg kan forstå foreldre som er i ein prosess, som kanskje har venta på eit barn i mange år, og at det no vert veldig usikkert kva som skjer. Eg gjer iallfall det eg kan for at dette skal verta avklart snarast mogleg. Eg må venta til eg får tilbakemelding frå Bufdir, og det er veldig høgt prioritert i departementet.

Til slutt har eg lyst til å ta opp éin ting. Vi må hugsa på at det er veldig mange barn som er adopterte i Noreg. Den offentlege debatten som no har vore, veit eg har vore belastande for mange. Eg tenkjer det er viktig at vi får fram god og korrekt informasjon om kva adopsjon er, og kva det skal vera.

Turid Kristensen (H) []: Jeg vil også innlede med å gi statsråden honnør for å vise at hun tar denne situasjonen på alvor. Jeg tror nok vi var mange som ble sjokkert over hvor mye ulovligheter som har foregått, og på hvilken måte de har foregått over mange år. Noen av eksemplene som kom fram i VGs serie om dette, ligger langt tilbake i tid, men det var også tilfeller med korrupsjon i land i dag, noe som gjør at det har vært utrolig viktig at vi har tatt grep om denne situasjonen, og at vi nå skal sørge for at ulovligheter ikke skal kunne foregå i Norge ved adopsjon i framtiden.

Jeg er også helt enig med interpellanten i at det er viktig at vi faktisk avveier en del hensyn. Det er fullstendig uakseptabelt at foreldre i andre land opplever å miste sine barn, blir lurt eller på andre måter opplever at barna blir adoptert til Norge uten at de har frigitt dem for adopsjon. Vi må gjøre absolutt alt vi kan for at det ikke skal skje igjen.

Så er det også hensynet til dem som er adoptert til Norge, og som har fått et langt bedre liv enn det de hadde kunnet få. Det ligger i prinsippene i Haagkonvensjonen og annet at landene først skal forsøke å finne gode løsninger i hjemlandet til barnet, og det er viktig at vi nå påser at dette skjer. Jeg er glad for at det til slutt ble et eksternt utvalg, for det tror jeg har mye å si for tilliten til resultatet som blir lagt fram fra dette utvalget.

Så litt til den situasjonen vi står i nå. Bufdir foretok en utredning og la fram en anbefaling i midten av januar. Umiddelbart tenkte jeg at dette måtte vi bare kaste oss over, men jeg ser det har vært riktig at vi har bedt om noe mer informasjon for å være helt sikre på at det vi nå foretar oss, er riktig. Jeg stilte også statsråden et spørsmål om dette i midten av januar, og signalene vi har fått, også her i dag, er at dette skal gjøres snarest mulig og relativt raskt. Da er det begrepet «relativt» jeg lurer litt på, for nå har det faktisk gått over to måneder. Statsråden sier at hun gjør alt hun kan, og at det vil bli høyt prioritert når hun mottar dette fra Bufdir. Jeg håper at dette «alt hun kan» innebærer at man også purrer på Bufdir og sørger for at dette kommer, for det er en ganske vanskelig situasjon for veldig mange familier.

Statsråden var inne på to av de tingene som bekymrer meg mest, i sitt siste innlegg her. Det ene er familier som kanskje har ventet i tre, fire eller fem år, og som nå lever i uvisse om hva som skal skje. Det andre er den debatten som foregår rundt om i landet vårt nå, og som vi vet rammer dem som allerede er adoptert, og som ytrer at de er glad for at de er det. Det rammer små barn. De mest groteske eksemplene handler om at barn har fått beskjed om at de ikke lenger får lov å være med bestekompisen hjem for å leke fordi foreldrene har stjålet ham fra hjemlandet hans. Derfor mener jeg det er et stort, stort behov for at Bufdir nå kommer med den tilleggsutredningen som statsråden har bedt om, sånn at vi kan få landet dette.

Jeg er en av dem som jeg tror man refererer til når det sies at det har vært litt utålmodighet om at det eksterne granskingsutvalget skulle bruke to år, og jeg har begrunnet det med at det er mange andre land som har gjennomført mye. Og selv om vi ikke er identiske, mener jeg at man kanskje kunne ha innhentet – som jeg håper at man gjør – informasjon for å forkorte denne tiden. Men det er viktig at det blir gjort ordentlig.

Noe det er behov for inntil utvalget leverer, er at det nå kommer på plass risikoreduserende tiltak, sånn at vi kan fortsette med adopsjoner, som andre land tydeligvis har gjort. Jeg synes det ligger et visst signal i, som statsråden var inne på, at ingen andre land har innført stans. Skal vi fortsette med dette, må det på plass en del risikoreduserende tiltak. Man må se på hvilken rolle Bufdir skal ha, hva de eventuelt skal overta av oppgaver, og hvordan man kan sikre denne prosessen videre.

Jeg har også et spørsmål om disse berømte to årene som det eksterne utvalget skal bruke. Det har blitt sagt at det skal ta to år fra det ble opprettet, dvs. til sommeren 2025. Men det har kommet ganske klare signaler, og etter det jeg forstår fra utvalget selv, om at de ikke planlegger å levere før to år etter at de hadde sitt første møte, som overraskende nok – hastesaken dette er – ikke fant sted før i desember 2023. Jeg håper at statsråden i hvert fall kan klargjøre at man står fast ved at den toårsfristen utvalget har fått, løper fra da utvalget ble oppnevnt, og at vi ikke må vente ytterligere et halvt år på avklaringen.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Tusen takk til representanten Mona Nilsen for denne viktige interpellasjonen.

Adopsjon har fortjent fått mye oppmerksomhet den siste tiden gjennom media, de ulike granskingene som foregår i andre land, og nå sist Bufdirs anbefaling om midlertidig stans i adopsjoner til Norge umiddelbart. Jeg er, som statsråden og hele komiteen, veldig opptatt av at adopsjoner skal være trygge. Bare tanken på hvordan det føles å være adoptert og plutselig kjenne på at man kanskje ikke er adoptert lovlig, men tatt fra sine foreldre, er jo nesten ikke til å holde ut. Det er nå mange adopsjonsforeldre som kjenner på uro og frykt over at de muligens har fått et barn ulovlig. Det er veldig forståelig, og det må være veldig vanskelig for dem.

Selv om alt det som nå kommer fram, og som snakkes om, er vondt for de berørte, er det bra at denne saken har blusset opp og fått fokus, for noe annet enn helt trygge og lovlige adopsjoner er ikke akseptabelt. Det er derfor veldig bra at det nå tas tak fra regjeringen.

For det første har statsråden satt ned et uavhengig granskingsutvalg, som vi har hørt om, som skal vurdere om vi har god nok kontroll på utenlandsadopsjonene, og om det har skjedd ulovligheter ved adopsjon. For det andre har statsråden bedt Bufdir om å gjennomgå de konkrete tillatelsene til landene vi adopterer fra. Sist, men ikke minst har statsråden bedt Bufdir avvente det kanskje noe vel overivrige ønsket om å få en midlertidig stans i adopsjoner til Norge mens granskingen pågår. Hun mener at grunnlaget for det grepet ikke er grundig nok vurdert, og vil avvente bedre saksgrunnlag for å bestemme noe slikt, da hun, som vi i Senterpartiet, mener at en midlertidig stans er så inngripende for så mange at det ikke kan tas lett på.

Jeg er veldig glad for at ministeren er så tydelig i sin rolle og forstår godt de utfordringene som adopsjonsfeltet står i. Ikke minst vil midlertidig stans i adopsjoner føre til stor usikkerhet og påkjenning, både emosjonelt og økonomisk, for dem som er i prosess med å adoptere. Adopsjonsorganisasjonene som vi i Norge har gjort oss avhengig av, vil ved midlertidig stans gå en svært usikker framtid i møte. Jeg kan ikke se at det er klokt å ramme disse unødvendig før man vet om de eventuelt gjør noe feil. Hvordan skal vi da framover organisere utenlandsadopsjon?

Sikker, trygg og lovlig utenlandsadopsjon er det vi vil ha, til glede for både barna og foreldrene det gjelder. Jeg vet at alle partier i komiteen er opptatt av at det skal være sånn. Men jeg vil legge til at det som nå har kommet på agendaen, er en problemstilling og en utfordring som også tidligere regjeringer og storting burde ha vært opptatt av. Slik jeg har forstått det, og dette sier jeg med forbehold, har noen av de utfordringene som nå diskuteres, også vært kjent tidligere. Det er veldig synd at de ikke boblet godt nok opp og ble tatt tak i da.

Jeg er også kritisk til at det etter sigende ikke har vært et skikkelig, omfattende og godt samarbeid mellom Bufdir og adopsjonsorganisasjonene. Det burde jo være skikkelig bra, og Bufdir burde jo ha skikkelig god kontroll. Jeg krysser fingre for at det blir bra framover i alle fall, og for at granskingen får på bordet alt det som eventuelt ikke er bra, og som da må ryddes opp i. Inntil det er det fortsatt usikkerhet om det blir en midlertidig stans, og jeg har i den anledning et utdypende spørsmålet til ministeren: Hva tror hun det kan gjøre med hele adopsjonssystemet vårt dersom vi går inn for en midlertidig stans? Hvilke konsekvenser kan det få?

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg vil først og fremst takke interpellanten for å løfte en veldig viktig sak som jeg vet mange har engasjert seg i, ikke minst de menneskene som faktisk har vært utsatt for ulovlig adopsjon, og også de som frykter at de har det.

Mange av disse menneskene har stått ganske alene i kampen, nettopp fordi det er et veldig sensitivt tema å debattere. Det er mange følelser og mye man ikke vet. Jeg kan ikke sette meg inn i den situasjonen, men det jeg synes er bra, er at man etter mange år endelig fokuserer på dette med ulovlig utenlandsadopsjon og de mulige feilene som er begått.

Mediene har avslørt en rekke forhold i flere saker, bl.a. har det vært trukket fram beskyldninger om uregelmessigheter og dokumentforfalskninger, og vi har faktisk vært vitne til salg av barn – menneskehandel. Det er veldig alvorlig. Det har mange andre land tatt fatt i før oss. Det er noe jeg har diskutert med kollegaer i Sør-Korea, i Danmark, i Belgia og i Den interparlamentariske union. Dette er noe som ganske mange etter hvert har blitt opptatt av. Men jeg skal berømme statsråden for at da det var diskusjon om gransking, og jeg og Fremskrittspartiet forlangte at den skulle være ekstern, ble det lyttet til. Det tror jeg vi skal være veldig glade for, for det gir forhåpentligvis en litt annen legitimitet til denne granskingen.

Jeg har lyst til å trekke fram ett menneske, nemlig Uma Feed. Den 17. januar fikk hun Zola-prisen for sin mangeårige kamp mot ulovlig utenlandsadopsjon. Det har kanskje vært litt norsk naivitet i denne debatten, at Norge alltid har de beste systemene og de beste lovene. Jeg tror dette absolutt er tiden for å erkjenne at feil også kan skje i Norge og ramme barn som kommer hit.

Bufdir, som ligger under statsrådens departement, er klar på at man ønsker en midlertidig stans av adopsjoner, nettopp fordi risikoen for ulovligheter er reell. Det sier Hege Nilssen i Bufdir i en pressemelding. Da er jeg litt bekymret for om statsråden i dag egentlig kan garantere at de prosessene som eventuelt vil fortsette å løpe, inntil man tar en sånn beslutning, er sikre. På meg virker det i hvert fall ikke som sikkert at Bufdir kan garantere det, og det uroer meg. Jeg forstår at det er veldig mange mennesker som har ventet lenge, og man kjenner på et veldig stort press, men det er ingen rettighet å adoptere. Vi har et ansvar for å sørge for at menneskerettighetene til disse barna og deres familier ivaretas. Det overgår faktisk alt. Så ja, en sånn type regulering vil absolutt kunne være inngripende, men for meg er det veldig viktig at vi nå er sikre på at prosessene er forsvarlige, og at ingen av de barna som kommer til vårt land i dag, er utsatt for menneskehandel. Om man vokser opp i Norge og har bedre velferdsordninger, er det ikke nødvendigvis sånn at man har det bedre her enn om man vokser opp i familien der man er født. Da må man i hvert fall vite at adopsjonen er lovlig.

Mona Nilsen (A) []: Debatten i dag viser et stort engasjement, også fra oss som sitter i familie- og kulturkomiteen. Jeg har lyst til å si at vi nok må erkjenne at ikke ett tidligere regjeringsparti opp gjennom årene kan klappe seg på brystet og si: Vi har hatt nok fokus på å sikre at vi ikke har hatt ulovlige adopsjoner i Norge. Det viser historiene tilbake i tid. Derfor er det riktig at vi må lære av historien. Vi må gjøre alt vi kan for å unngå sånne hendelser i framtiden.

Debatten om utenlandsadopsjon skaper et stort engasjement. Formidlingsbyråene, adoptivforeldre og organisasjoner har vært, vil jeg si, svært konstruktive i måten de har møtt denne saken på, og det setter jeg stor pris på. Jeg er sikker på at de også vil bidra godt i framtiden.

Derimot skal vi alltid flagge høyt at rettssikkerheten for barn, biologisk familie og adoptivforeldre aldri må gå på akkord med ønsket om en hurtig avklaring. Ett frarøvet barn er ett barn for mye.

Jeg vil avslutte med å takke for en god debatt. Jeg vil avslutte diskusjonen om utenlandsadopsjoner med at vi må evne å holde både hodet klart og hjertet varmt.

Statsråd Kjersti Toppe []: Takk for alle innlegg. Eg skal svara ut ein del av dei konkrete spørsmåla eg har fått.

Når det gjeld kor lang tid det vil ta før ein får ei endeleg avklaring på ein eventuell midlertidig stans i adopsjonar mens den eksterne granskinga går føre seg, kan vi ikkje gjera noko no før vi får det tilbake igjen frå Bufdir. Eg vart spurt om eg purrar på Bufdir. Da kan eg seia: Ja, vi purrar på Bufdir. Samtidig har vi sagt at vi må la dei få gjera den jobben som trengst for at vi skal få eit grundig og reelt svar. Men at mange ventar på ei avklaring, har eg veldig, veldig stor forståing for, og den avklaringa skal eg òg bidra til.

Når det gjeld å sjå til andre land, som representanten Kristensen viser til, står det i mandatet til granskingsutvalet at dei skal sjå til andre land. Samtidig er desse systema forskjellige, så ein kan ikkje automatisk sjå til andre land og tenkja at vi da er ferdige med å gå gjennom dette i Noreg. Men ein skal sjå til andre land.

Når det gjeld risikoreduserande tiltak her og no, mens vi står i dei ulike prosessane, har Bufdir styrkja kontrollen i 2023, og i den tilrådinga vi fekk i januar, er det òg ulike forslag til korleis ein kan gjera risikoreduserande tiltak om ein ikkje mellombels stoppar adopsjonar heilt. Dei forslaga meiner eg uansett kan vera veldig gode å følgja opp vidare, men det skal eg koma tilbake til.

Når det gjeld kor lang tid det eksterne utvalet skal jobba, er det vanleg at den tida dei får, er frå når dei har oppstart, altså ikkje frå da utvalet vart sett ned av Kongen i statsråd. Det er inntil to år, og at dei ikkje kunne starta opp før i desember, har nettopp å gjera med at det vart eit eksternt utval. Vi måtte rekruttera eksternt i sekretariatet, og det tok lengre tid. Men eg trur òg at det var veldig viktig, for først og fremst måtte dette granskingsutvalet ha tillit. Det har vi òg hatt ein debatt om tidlegare. Eg opplever no at iallfall partia på Stortinget er einige om at det er viktig. Eg forstår òg at ein er utolmodig på dette området.

Presidenten []: Debatten i sak nr. 7 er omme.