Stortinget - Møte fredag den 15. mars 2024

Dato: 15.03.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 218 S (2023–2024), jf. Dokument 8:31 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:01:50]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om en ny handlingsplan mot antisemittisme (Innst. 218 S (2023–2024), jf. Dokument 8:31 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Tobias Drevland Lund (R) [] (ordfører for saken): La meg starte med å takke resten av komiteen og komitéråden for samarbeidet ved behandlingen av denne saken. Jeg vil også takke forslagsstillerne i Kristelig Folkeparti for å løfte et svært viktig forslag, om en ny handlingsplan mot antisemittisme. I representantforslaget fremmes det ni forslag som forslagsstillerne mener kan være med på å bidra til å bekjempe antisemittisme.

En samlet komité er helt enig med forslagsstillerne i at det er viktig å bekjempe antisemittisme. Komiteen viser i merknadene til befolkningsundersøkelsen til Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter – HL-senteret – hvor det dessverre kommer fram at det i den norske befolkningen er 4,7 pst. som i 2022 viste motvilje mot jøder. Videre var det i HL-senterets befolkningsundersøkelse fra 2022 9,3 pst. av den norske befolkningen som har det som kan betegnes som utpregede fordommer mot jøder. Komiteen tar derfor på det sterkeste avstand fra all antisemittisme og mener videre at alle mennesker skal kunne få leve et fritt og trygt liv i Norge, helt uavhengig av hvem man er.

Komiteen har avholdt muntlig høring i saken. Under behandlingen av saken ble det fremmet fire mindretallsforslag – tre fra Høyre og Rødt og ett fra Høyre. Komiteens tilråding her i dag fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV og Rødt. Jeg legger til grunn at de øvrige partiene vil redegjøre mer for sitt syn under debatten. Jeg vil nå gå over til å ta for meg Rødts syn.

Antisemittisme har en mørk, lang og grusom historie i både Norge og Europa, og samfunnet har et særlig ansvar for å bekjempe antisemittisme mot den jødiske befolkningen. Det bor om lag 1 500 mennesker i Norge som er jøder, og som en liten minoritetsgruppe har de et særlig krav på beskyttelse og vern fra storsamfunnet. Bekjempelse av antisemittisme inngår i den antirasistiske kampen Rødt og flere står for, og vi har flere forslag her i dag, som å sikre at politiet prioriterer arbeid mot antisemittisme, sikre at politiet får økt kompetanse på antisemittisme, og et forslag der vi ber regjeringen trappe opp satsingen på Dembra, herunder Dembra i lærerutdanningene. Det vi foreslår, er i tråd med forslaget fra Kristelig Folkeparti og helt konkret politikk i kampen mot antisemittisme, men den kampen må tas hver eneste dag. Det er en kontinuerlig kamp vi må fortsette å ta.

Hovedforslaget fra Kristelig Folkeparti er et forslag om å lage en ny handlingsplan mot antisemittisme. Under behandlingen støttet vi først ikke dette, men vi har kommet til den konklusjonen at vi likevel kommer til å støtte forslaget, på tross av at vi vet regjeringen jobber med en handlingsplan. Vi har ingen tid å miste.

Når det gjelder de øvrige forslagene fra Kristelig Folkeparti, skriver vi i merknadene grunnene til at vi ikke går med på dem. En del av dem har veldig gode intensjoner, men er likevel svært inngripende. For eksempel er det inngripende overfor den akademiske friheten å pålegge Universitetet i Oslo å opprette et jødisk professorat. Det kan godt være en god idé, men vi vil likevel ikke gå inn i det forslaget.

Uansett: Kampen mot antisemittisme er viktig, og alle i denne salen har et ansvar for å fortsette den kampen. Med det tar jeg opp forslagene Rødt er en del av.

Presidenten []: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt opp de forslagene han refererte til.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Vi har alle vært vitne til en alarmerende økning av antisemittiske hendelser og ytringer. Derfor er det vår plikt som ansvarlige myndigheter å gjøre det vi kan for å bekjempe dette hatet, med alle de demokratiske midlene vi har til rådighet.

Regjeringen Solberg la fram en handlingsplan mot antisemittisme i 2021 som ble videreført ut 2023. De løpende tiltakene er fortsatt i kraft, men regjeringen Støre har ikke lagt fram en ny handlingsplan. Høyre støtter derfor forslaget fra Kristelig Folkeparti om å utarbeide en ny og oppdatert handlingsplan for å møte utfordringene knyttet til antisemittisme.

Høyre er glad for at regjeringens evaluering av handlingsplanen viser at arbeidet mot antisemittisme har hatt effekt, men det er tydelig at vi må fortsette å være proaktive i kampen mot antisemittisme. Høyre er imidlertid bekymret over regjeringens tidsbruk i arbeidet med ny handlingsplan. Med tanke på at regjeringen allerede høsten 2021 var klar over at den gjeldende handlingsplanen ville utløpe i 2023, mener vi at arbeidet med en ny plan burde ha blitt startet tidligere. Høyre oppfordrer derfor regjeringen til å intensivere innsatsen og prioritere utviklingen av en ny handlingsplan mot antisemittisme.

Høyre mener også at bevissthet om antisemittisme bør ha en naturlig plass i undervisningen av elevene våre. Vi vil derfor ha økt grad av fokus på Dembra-programmet, som gir skolene mulighet til å arbeide helhetlig med forebygging av gruppefiendtlighet. Dette arbeidet bør ikke begrenses til læreplanen, men være en integrert del av lærerutdanningen for å sikre at lærerne er rustet til å håndtere disse utfordringene på en effektiv måte.

Vi må sammen ta kampen mot antisemittismen på alvor og arbeide mot et samfunn fritt for hat og diskriminering, og jeg vil også takke Kristelig Folkeparti for å ha tatt opp denne viktige saken. Når vi ikke støtter de andre forslagene fra Kristelig Folkeparti, er det med samme begrunnelse som representanten fra Rødt: Vi mener det er en inngripen overfor det akademiske miljø, og noe de selv må ta. At politiet både skal øke sin kompetanse og ikke minst intensivere innsatsen mot hatkriminalitet, støtter vi imidlertid absolutt.

Med det tar jeg opp forslaget Høyre har alene.

Presidenten []: Representanten Anne Kristine Linnestad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Fordommer, motvilje eller hat mot enkelte befolkningsgrupper, enten det skyldes religion, etnisk opprinnelse, utseende eller annet, hører ikke noensteds hjemme.

Jøder har en spesiell historie som gruppe, med forfølgelse og forsøk på utryddelse. Når HL-senteret, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, har undersøkelser som viser at nesten 5 pst. av befolkningen har motvilje mot jøder og 9,3 pst. har utpregede fordommer, er det noe hele kommunalkomiteen tar sterkt avstand fra. Vi må ta alt av rasisme, hets, hatefulle ytringer og diskriminering på største alvor.

Representantforslaget etterspør og foreslår en ny handlingsplan mot antisemittisme. Dessverre er det behov for en handlingsplan.

Jeg er glad for å lese i svarbrevet fra statsråden at hatkriminalitet er blant de prioriterte sakstypene i straffesaksbehandlingen, og at Riksadvokaten påpekte dette i et rundskriv i 2023. At det utøves straffbare handlinger motivert av faktorer som hudfarge, nasjonalitet, religion eller livssyn, seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller funksjonsevne, gjør meg vondt. Det viser hvor viktig og nødvendig forebyggende arbeid er.

Selv om vi som samfunn har mye arbeid igjen med å bekjempe hatkriminalitet og antisemittisme, vil jeg trekke fram at i statsbudsjettet for 2024 økte bevilgningene til Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og Det jødiske samfunn i Trondheim med 3 mill. kr. Tilskuddet har en viktig målsetting, nemlig å bidra til å motvirke antisemittisme, støtte opp om synlig jødisk kultur, identitet og samfunnsliv i Norge og synliggjøre jødisk kultur overfor skoleungdom. Det er en viktig styrking av dette arbeidet.

I desember i fjor underskrev regjeringspartiene sammen med de aller fleste partiene et opprop mot antisemittisme som ble avsluttet slik:

«Det er ikke jødenes ansvar alene å bekjempe antisemittisme, fordommer og rasisme. Det er vårt felles ansvar.»

Ettersom regjeringen er i gang med arbeidet med en ny handlingsplan mot antisemittisme, kommer ikke regjeringspartiene til å stemme for forslagene som fremmes i denne saken. Vi vil også stemme imot de løse forslagene.

Erlend Wiborg (FrP) []: I kjølvannet av Hamas’ brutale terrorangrep mot Israel 7. oktober har antisemittismen vokst ytterligere i styrke, både som ideologi og handlinger, i Norge og i andre deler av verden. Det er ekstra bekymringsverdig for de få jødene som bor i Norge. Den jødiske befolkningen er på kun om lag 1 500 mennesker.

Politiet i Oslo har måttet øke sikkerheten rundt jødiske samlingspunkt i Oslo. Trusler, sjikane og diskriminering rettet mot jøder har eskalert. Vi ser hat under demonstrasjoner, i mediene og på sosiale medieplattformer. Antisemittiske holdninger har blitt uttrykt gjennom trakassering, skjending av symboler, hatefulle rop og også vold. Videre er det nedslående å merke seg at prominente enkeltpersoner og organisasjoner på den propalestinske siden ikke har vist noen sympati for ofrene for Hamas-terrorismen.

Inntil i år eksisterte det en handlingsplan mot antisemittisme, og vi venter spent på resultatene av denne planen. Handlingsplaner løser imidlertid ikke alt; konkrete tiltak og handlinger er avgjørende. For Fremskrittspartiet er det viktig med økt kunnskap og undervisning blant lærere og elever om antisemittisme. Det kan bidra til å forhindre ytterligere eskalering av dette store samfunnsproblemet. På grunn av økningen i antisemittisme er det i tillegg avgjørende at politiet får økt kompetanse på området.

Fremskrittspartiet har fremmet et eget representantforslag om å styrke kampen mot antisemittisme, og det vil bli behandlet ved en senere anledning i Stortinget. Forslaget tar sikte på at alle norske skoleelever besøker konsentrasjonsleirer i løpet av skolegangen. Det tas også sikte på å gjennomføre overvåking og kartlegging av antisemittisme i moskeer og i andre arenaer som påvirker spesielt muslimers holdninger til jøder. Videre bør moskeer og andre aktører som sprer antisemittistiske holdninger, fratas statsstøtten.

Det er viktig at innbyggerne skal føle sikkerhet og trygghet. Derfor er det viktig at vi treffer tiltak som bidrar til å bekjempe antisemittismens ondskap.

Når det gjelder votering, kommer Fremskrittspartiet til å støtte følgende forslag: nr. 1–2, 4–7 og 9.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Konspirasjonsteoriar og hangen til å leggje skulda på ein minoritet og umenneskeleggjere og diskriminere ei gruppe er dessverre noko menneske har gjort mange gonger opp gjennom historia. I krisetider er det ekstra stor fare for at slike idear spreier seg, fordi trongen til å finne nokon å skulde på er stor.

Europa har dessverre ei lang historie med antisemittisme. Det blei i si tid gjeve ut bøker og danna organisasjonar og parti som dyrka konspirasjonsteoriar og forteljingar om at jødane i all hemmelegheit prøvde å få verdsherredøme. Det førte til slutt til nazistane si systematiske likvidering av millionar av jødar.

SV meiner terrorangrepet utført av Hamas og Israels brot på folkeretten i Gaza dei siste månadene må etterforskast og dei ansvarlege stillast for internasjonal rett. Ingen i det mosaiske trussamfunnet eller personar med palestinske røter i Noreg kan stillast til ansvar for dei overgrepa staten Israel eller Hamas har gjort seg skuldige i dei siste månadene. Vi må snakke sant om det som skjer, og plassere hendingane i tid og geografi, men motverke hets og trakassering, som dessverre både jødar og palestinarar opplever som følgje av den pågåande krigen og terrorhandlingane i Midtausten.

Det er behov for ein ekstra innsats for å motverke hets mot minoritetar no. I denne situasjonen er det viktig å gjere ein ekstra innsats i skulen og i den offentlege samtalen med å klargjere kva som er greitt og ikkje greitt i ein politisk kamp. Difor forhandla vi inn meir midlar i budsjettet for 2024 til å kjempe mot antisemittisme, med støtte til det mosaiske trussamfunnet.

Ved ein inkurie blei ikkje SV med på forslaget i innstillinga om å be regjeringa trappe opp satsinga på Dembra, inklusiv Dembra i lærarutdanninga. Dette er eit viktig verktøy i kampen for å løfte dei universelle menneskerettane og kjempe mot diskriminering og hets av minoritetar. SV skal altså stemme for forslag nr. 1 i denne saka.

Å ta avstand mot alle overtramp er viktig, også når politikarar med etnisk norsk bakgrunn hiv seg på bølgja av hets og trakassering i grove termar. Vi meiner det er viktig å følgje ekstra godt med på alle som opplever hets som følgje av aktuelle, pågåande saker med stor politisk merksemd. Difor ser vi fram til oppfølginga av rapporten om felles innsats mot ekstremisme og betre vilkår for det førebyggjande arbeidet, og tiltaka som skal setjast i verk for å motverke all diskriminering og hatefull framferd i Noreg.

SV støttar ikkje dei lause forslaga i saka.

Ola Elvestuen (V) []: Fordommer og negative holdninger overfor jøder er, som undersøkelser viser, vedvarende i Norge. Fra Venstres side mener vi helt klart at vi trenger en handlingsplan mot antisemittisme. Vi var også med og tok initiativ til den forrige handlingsplanen, som nå er utløpt. Selv om regjeringen er i gang med en ny handlingsplan, er det å beklage at den ikke er på plass. Nå tar vi de neste stegene.

I den situasjonen vi er i nå, er det vel ingen tvil om at jødiske nordmenn merker og opplever et økende press og mer antisemittisme enn tidligere. Vi har hatt noen episoder som er sjokkerende. Den 19. desember ble det sprayet en graffiti på T-banestasjonen på Furuset, hvor det sto «Hitler started it, we finished it». Det er bilder som sjokkerer. Det ble veldig fort malt over, men holdningen er der fortsatt, og det må reageres på.

Det var også en episode under demonstrasjonene 8. mars, hvor en gruppe demonstranter, også mange jøder, med godkjente paroler skulle markere den seksuelle volden mot jøder og israelere 7. oktober. De fikk ikke delta i demonstrasjonene og ble hindret fra det av vaktene som var der. Det var altså en tydelig begrensning av deres ytringsfrihet. Det var paroler som var godkjent.

Vi kjenner alle til – det er påfallende, og det er jo en grunn til det – at det ved synagogen i Bergstien til enhver tid er nødvendig med sikkerhetstiltak, og politiet er til stede. Vi vet også fra samtaler med jødiske nordmenn at uroen er der, sterkere enn det den har vært før. De undersøker både bil og annet før de bruker det. Det er ikke sikkert hvor reelt det er, men vi må ta på alvor den uroen og den bekymringen. Det bunner i antisemittistiske holdninger som vi vet er der. Det understreker behovet for en ny handlingsplan med konkrete tiltak for å bekjempe dette.

Venstre slutter seg til forslagene nr. 1–4.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Først vil jeg takke for gode innlegg og en god debatt i saken. Jeg er glad for at det er så bred tilslutning. Det tar en selvfølgelig langt på vei som en selvfølge, men jeg synes det har vært gode innlegg.

Det blir sagt at den som ikke kjenner sin historie, er dømt til å gjenta den, og kunnskap er ekstremt viktig også på dette feltet. I dag er det kontinuerlig døgnbemanning og politibeskyttelse utenfor synagogen her i Oslo, og det blir sagt at hele sju av ti norske jøder holder sin religiøse tilhørighet skjult av frykt for negative reaksjoner.

Jeg synes representanten Kjerstad hadde et viktig poeng, og det er at dette ikke er noe som har skjedd bare på grunn av at det har vært stor oppmerksomhet rundt Israel–Palestina-konflikten akkurat nå. Antisemittisme er noe som opp gjennom historien har slått til med dramatiske konsekvenser. Selv om den er i søkelyset nå – og antisemittismen øker, det er det ingen tvil om – er f.eks. sionismen eller opprettelsen av Israel ikke årsaken til antisemittismen, men snarere konsekvensen av århundrer med forfølgelse av jøder.

Jeg la merke til en undersøkelse som var i USA blant studenter i 20-årene. Den er ikke nødvendigvis representativ for Norge, men én av fem studenter, altså noen som en i utgangspunktet tenker bør ha mer kunnskap, svarte at holocaust er en myte – én av fem studenter. At sånne tanker får lov å vokse fram, er helt uholdbart. Derfor må vi som samfunn slå hardt ned på det.

Det Mosaiske Trossamfund melder om at norske jøder opplever en økning i negative hendelser. Det er alt fra at hjulene på barnevogna blir skåret opp, til at noen ringer på døra om natten, trusler mot elever osv. Det skaper en enorm frykt. Som sagt skjuler de også sin identitet. Det illustrerer en forfølgelse av en minoritet i Norge, og vi har feilet hvis en gruppe mennesker frykter negative sosiale sanksjoner.

Når vi har jobbet med representantforslaget, har det vært med utgangspunkt i den evalueringen som har vært. Først må jeg si at vi var veldig skuffet da vi så forslaget til statsbudsjett for inneværende år, der en ikke ville videreføre handlingsplanen. Det var med en annen statsråd, så jeg vil med en gang si at jeg er veldig glad for at den nye statsråden har varslet at en jobber med en ny handlingsplan, og for at vi deler synet på behovet for det. Da vi jobbet med evalueringen foretatt av Proba samfunnsanalyse, var den heldigvis evaluert til å ha gitt god nytte – tiltakene har vært virkningsfulle.

Jeg har ikke tid til å gå inn på de ulike tiltakene, men jeg vil spesielt trekke fram Jødiske veivisere, som for øvrig fikk Sønstebyprisen i år, som jeg synes var veldig flott. Det er modig ungdom som reiser rundt og forteller om hvordan det er å være jøde, og menneskemøtene bygger ned disse fordommene. Også det at det i dag blir flertall for forslaget om Dembra, om å styrke det i lærerutdanningen, mener jeg er ekstremt viktig for nettopp å løfte kunnskapen.

Med det tar jeg opp de forslagene vi har fremmet.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Da har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Erling Sande []: I dag skal Stortinget handsame eit forslag om å få ein ny handlingsplan mot antisemittisme.

Allereie 4. november i fjor varsla eg at regjeringa ville leggje fram ein ny handlingsplan mot antisemittisme. Vi er i gang med det arbeidet og har m.a. dialog med den jødiske minoriteten om forslag til tiltak i planen.

Regjeringa ønskjer å nå breitt ut med tiltak. Kva som er dei mest hensiktsmessige tiltaka for å styrkje kampen mot antisemittisme, må vurderast opp mot den noverande situasjonen. Fram til ein ny handlingsplan er på plass, vidarefører vi dei løpande tiltaka i dagens handlingsplan.

Negative haldningar til jødar og jødedom var etablert i Noreg lenge før det fanst jødar i landet. Frå utestenginga av jødane i Grunnlova av 1814 til holocaust og dei ufattelege konsekvensane folkemordet fekk for ei lita gruppe nordmenn, har historia lært oss kva konsekvensar antisemittiske haldningar kan få.

Etter Hamas sitt angrep på Israel 7. oktober 2023 og den etterfølgjande krigen har vi sett ei oppblomstring av antisemittisme her i Noreg. Omfanget av hatefulle ytringar og handlingar har auka kraftig. Det gjeld òg elles i Europa. Dessverre møter mange jødiske nordmenn i dag antisemittiske haldningar og handlingar i kvardagen. Ein sånn situasjon kan vi ikkje akseptere i landet vårt.

Vi treng definitivt ein ny handlingsplan mot antisemittisme, og vi har allereie i statsbudsjettet for 2024 styrkt dei jødiske samfunna i Oslo og Trondheim med til saman om lag 4 mill. kr. Vi treng òg andre tiltak.

Eg vil understreke at det ikkje er jødane sitt ansvar å kjempe mot antisemittisme. Det er vårt felles ansvar. Difor treng vi tiltak på fleire område.

Eg vil avslutte innlegget mitt med å understreke at regjeringa følgjer med på utviklinga både nasjonalt og internasjonalt, og at vi har styrkt fleire ordningar for å motverke polarisering og hets i kjølvatnet av krigen i Gaza. Mellom anna er det løyvd 2 mill. kr til samarbeidsrådet for trus- og livssynssamfunn for styrkt dialogarbeid.

Det er ingen tvil om at det er naudsynt med ein vedvarande innsats mot antisemittisme. Det er eit arbeid som regjeringa tek på største alvor.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg vil starte med å takke statsråden for et godt innlegg.

Det er forslag her i dag om å sikre at politiet prioriterer arbeid mot antisemittisme, og å sikre at politiet får økt kompetanse om antisemittisme, men det ser ut som de forslagene blir nedstemt. Jeg lurer likevel på hvordan statsråden som har ansvar for den jødiske minoriteten i Norge, tenker å følge opp et slikt arbeid. Rødt mener at det kommer til å være viktig at politiet prioriterer det arbeidet, i hvert fall når vi ser at antisemittismen øker – det meldes om et økt antall tilfeller av det. Da vil jeg høre statsrådens tanker om at de forslagene blir nedstemt.

Statsråd Erling Sande []: Det er eit mål for regjeringa at hatkriminalitet får naudsynt prioritet i alle politidistrikt, på linje med anna alvorleg og integritetskrenkjande kriminalitet. Politiets innsats, kompetanse og merksemd på hatkriminalitet er styrkt, òg dei seinare åra. Både førebygging, avdekking og straffeforfølging er viktig i innsatsen mot hatkriminalitet.

I 2021 kom det ei ytterlegare satsing på kompetanseheving gjennom etableringa av eit nasjonalt kompetansemiljø, og politiet blei tildelt 7 mill. kr til føremålet. Kompetansemiljøet blei styrkt ytterlegare med 5 mill. kr i 2024. Den problemstillinga som representanten løftar fram, er altså noko vi er opptekne av og jobbar med heilt konkret.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil også starte med å takke for et godt innlegg fra statsråden. Jeg er glad for at han tar det så på alvor. Som jeg var inne på i mitt innlegg – statsråden sa det vel selv også – er ikke dette noe som er vokst fram de siste månedene, det er noe som dessverre har vært der i århundrer, riktignok med ulik intensitet og oppslutning.

Jeg må benytte anledningen til å spørre om hvorfor regjeringa valgte ikke å forlenge handlingsplanen, når en vet at dette er noe som har vært der over tid, og som dessverre ikke har blitt nedkjempet. Tiltakene hadde god effekt. Regjeringas utgangspunkt var at en ønsket å avslutte handlingsplanen, men jeg mener den gir en veldig mye bedre kraftsamling for å bekjempe antisemittismen.

Statsråd Erling Sande []: Regjeringa sitt standpunkt gjorde eg tydeleg greie for, og vi varsla også før jul at vi ønskte ein ny handlingsplan mot antisemittisme. Bakteppet for dette er nettopp den situasjonen vi står i. Eg vil understreke at dei tiltaka som er i den gjeldande handlingsplanen, blir vidareførte. Det er ikkje slik at vi trappar ned innsatsen på dette området, men vi startar og er godt i gang med arbeidet med ein ny plan, òg i dialog med det jødiske samfunnet i Noreg.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det var riktignok sånn at statsbudsjettet varslet at en ikke skulle forlenge handlingsplanen, men at noen av tiltakene skulle fortsette. Som jeg sa i mitt innlegg, er jeg glad for at statsråden har den offensive tilnærmingen, men vi har behov for å forsterke tiltakene: se på det som har fungert og forsterke det, og eventuelt gjøre andre tiltak hvis det ikke har fungert godt nok. Jeg er veldig glad for at statsråden også sier at han ønsker dialog med Det Mosaiske Trossamfund, som har særskilt kompetanse på feltet og ser hvor det er størst utfordringer.

Jeg vil også inn på politiet, for noe som har overrasket meg etter å ha jobbet med justissektoren over lang tid, gjelder hatkriminalitet. I mange former går det rett på identiteten, hvem man er – uavhengig av antisemittismen, men også spesielt det, siden det er det vi diskuterer her. Man ser at det kan være offentlige Facebook-statuser, det kan være demonstrasjoner, som vi har sett i høst, med veldig tydelige antisemittiske tilrop om f.eks. folkemord, som politiet ikke reagerer på. Jeg tror det handler litt om kunnskap om hva det er. Hva tenker statsråden må gjøres for å sikre at kunnskapen er til stede hos politiet?

Statsråd Erling Sande []: No gjorde eg i svar på spørsmålet frå representanten Drevland Lund litt greie for den satsinga som har skjedd innanfor politiet på dette området. I handlingsplanen for politiet sitt arbeid mellom 2022 og 2025 er det lagt særleg vekt på tiltak som rettar seg mot ulike minoritetar. Min påstand vil vere at det blir jobba ganske aktivt med dette. Eg er heilt einig med representanten i at det er eit viktig arbeid, så det skal eg frå min posisjon også følgje med på at blir følgt opp rundt om i ulike etatar som er viktige for å motverke antisemittisme.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg skal ikke forlenge dagens debatt unødig.

De siste årene har vi sett en betydelig økning i antisemittisme i Europa. Det er ikke bare i Norge. Vi ser det i Frankrike, vi ser det i Storbritannia. Mengden antisemittisme i Storbritannia har økt med flere hundre ganger hvis man sammenligner 2023 med 2022.

Det vi hører i våre gater her i Norge, er at det med taktfast rytme ropes slagord som i beste fall kan være antisemittisme, om ikke verre. Om det er på norsk eller arabisk, spiller ingen rolle: Budskapet er det samme. Jeg kommer tilbake til et par av de slagordene senere.

Senest tidligere i denne uken opplevde jøder i 8. mars-toget å få antisemittiske slagord ropt opp i ansiktet. Det som kom fram under Debatten her om dagen, er at vedkommende som har ropt disse slagordene, ikke forstår hva de medfører, hva de innebærer. Når man roper «From the river to the sea, Palestine shall be free», vet man også at det ikke akkurat er en invitasjon til jødene til å bo i Midtøsten. Det er man fullstendig klar over.

Jeg skal legge godviljen til og si at det handler om uvitenhet, men hadde lignende slagord blitt ropt om andre minoriteter, hadde nok politiet stått der, og anmeldelsene ville ha blitt tatt imot med åpne armer – uavhengig av om man er politiker eller ei.

Jeg skal ta for meg ett av disse slagordene som har blitt ropt i våre gater, senest forleden dag. «Khaybar Khaybar ya yahud! Jaish Muhammed soufa ya’oud!» Det kan virke helt uskyldig; det er veldig fin rytme, og veldig taktfast kan man rope det også, og det har blitt ropt. Selv småbarn har stått og ropt det utenfor denne salen.

Khaybar er et område i Saudi-Arabia der det bodde en betydelig mengde jøder for flere hundre år siden. «Jaish Muhammed» betyr Muhammeds hær, og «soufa ya’oud» betyr at den skal returnere. Det oppsto en uenighet mellom jødene i denne oasen og Muhammed. Muhammeds hær omringet oasen og slaktet ned jødene. Hadde dette blitt ropt om hvilken som helst annen minoritet – hvilken som helst annen – hadde politiet mottatt anmeldelsen og tatt saken til domstolene. Det ser vi ikke med jødene. Det er sikkert også derfor de må ha politibeskyttelse utenfor Det Mosaiske Trossamfund i Bergstien.

1 500 mennesker bor det i dette landet som er jøder. De føler seg ikke trygge. De føler seg truet, og det forstår jeg godt når sånne slagord ropes og ingen gjør noe med det.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se tirsdag 19. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel