Stortinget - Møte fredag den 15. mars 2024

Dato: 15.03.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 228 S (2023–2024), jf. Dokument 8:46 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [11:12:29]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Linda Hofstad Helleland, Nikolai Astrup, Anne Kristine Linnestad, Margret Hagerup, Sveinung Stensland og Svein Harberg om Norges neste steg for kunstig intelligens (Innst. 228 S (2023–2024), jf. Dokument 8:46 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innen den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Rune Støstad (A) [] (ordfører for saken): Aller først: takk til komiteen for samarbeidet med saken.

Kunstig intelligens og ny teknologi gir oss enorme muligheter, samtidig som vi også møter på utfordringer. Dette forslaget løfter flere viktige problemstillinger rundt KI, og det er positivt med et bredt engasjement på tvers av partiene.

Norge er langt framme innenfor digitalisering og kunstig intelligens. Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har Norge allerede tatt det neste steget innenfor kunstig intelligens. Regjeringen har lagt et godt grunnlag for en framtid der teknologi ikke bare skaper muligheter, men også nye jobber og bedre livskvalitet for alle. Vi har et godt utgangspunkt for å håndtere og ta i bruk KI både i offentlig sektor og i næringslivet.

Utvikling og bruk av kunstig intelligens er grenseløs, og det er viktig at Norge har like regler som våre samarbeidspartnere og våre naboland. Når teknologien er grenseoverskridende, må også lovene være det.

Vi skal legge til rette for at vi som samfunn kan utnytte de store mulighetene, samtidig som vi skal beskytte samfunnet mot truslene som den samme teknologien kan representere. Derfor må vi også vurdere om innhold generert av kunstig intelligens bør merkes. Det vet jeg også at vår digitaliseringsminister er opptatt av å få belyst.

Det kommer et nytt KI-lovverk fra EU, og regjeringen er godt forberedt på det nye lovverket. Vårt regelverk er i dag teknologinøytralt, men vi må fortsatt sørge for at det holder tritt med den raske utviklingen, og tette hull der det er nødvendig. Foreløpig er det ikke noe som tilsier at vi må gjøre store endringer i vårt regelverk. Det vil trolig heller ikke være behov for nye regler utover det som kommer fra EU. Men dette følger regjeringen med på hele tiden. Det kan bli krav om etablering av en nasjonal tilsynsstruktur. Digitaliseringsministeren har allerede bedt DFØ vurdere hva som vil være en hensiktsmessig organisering i Norge.

Forslagene i denne saken er allerede ivaretatt av regjeringens arbeid, og det kommer en ny og helhetlig digitaliseringsstrategi som også omhandler KI. Og forslag som allerede er ivaretatt – som vi også hørte i debatten til forrige sak om vann og avløp – er det ingen grunn til å vedta på nytt.

Lykke til med behandlingen av saken.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Solberg-regjeringen la fram Norges første strategi for kunstig intelligens i 2020. Siden den gang har teknologien skutt fart, og vi står i dag overfor både nye muligheter og flere utfordringer. På grunn av den raske teknologiske utviklingen kan det tenkes at vi har lover og regler som ikke lenger er tilpasset utfordringene vi møter.

Utfordringene med KI kan i flere tilfeller ha en etisk eller prinsipiell karakter. Avveiningene som må tas, er mange, og arbeidet bør begynne nå. Høyre foreslår å opprette et frittstående og uavhengig organ som kan rådgi myndighetene i prinsipielle KI-spørsmål og bidra til opplysning og refleksjon rundt mulighetene og begrensningene med teknologien, slik som Bioteknologirådet gjør innenfor bioteknologi.

Kultur og verdier uttrykkes gjennom språk. Det betyr at det språket som benyttes for å lære opp språkmodeller, er viktig. De store internasjonale språkmodellene har så langt blitt lite trent på de nordiske språkene, og enda færre har blitt trent på de samiske språkene. Generative modeller trent på språk og materiale fra Norden, enten det er norsk, samisk, islandsk eller finsk, vil bidra til å ivareta den fellesnordiske kulturarven. Det er derfor viktig å sikre godt samarbeid på tvers i Norden.

For å lykkes med utvikling og bruk av kunstig intelligens er internasjonalt samarbeid avgjørende. I tillegg er det behov for regulering og tilsyn og utvikling av både kompetanse og infrastruktur. Arbeidet som skjer med AI Act i EU, vil gi oss et nytt overordnet europeisk juridisk rammeverk for KI-systemer. EUs KI-forordning vil etter alt å dømme bli ansett som EØS-relevant, men selv om den ikke skulle bli det, har Norge historisk sett implementert de fleste EU-regelverk. Det vil uansett bli vanskelig å stå utenfor med helt andre regler, og det vil svekke den norske konkurranseevnen. Det er derfor viktig at regjeringen er aktiv inn mot arbeidet i EU, og dessverre – kan jeg si – er vi ikke medlem av EU, for det hadde gjort arbeidet mye enklere.

Tilstrekkelig kompetanse må sikres, både blant spesialister og hos befolkningen generelt. Det betyr at mer kunnskap om kunstig intelligens må inn i flere utdanninger. Alt fra jusstudenter til sykepleiere bør ha større mulighet til å velge fag som gir bedre forståelse av algoritmene vi omgir oss med. Blant forslagene som fremmes i dag, er det flere som vil styrke kompetansen om kunstig intelligens. Både Kripos og NSM har rapportert om økt fare for cyberkriminalitet med generativ KI, og behovet for cybersikkerhet er ekstra stort, spesielt for små og mellomstore virksomheter, som ikke har de samme ressursene til å beskytte seg som de større aktørene.

På denne bakgrunn tar jeg opp de forslagene som Høyre er en del av.

Presidenten []: Representanten Anne Kristine Linnestad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kathrine Kleveland (Sp) []: Takk til Høyre for å løfte en slik viktig debatt om Norges neste steg for kunstig intelligens, og tusen takk til departementet og statsråden, som har gitt gode og betryggende svar.

Som statsråden og hennes forgjengere har redegjort for flere ganger, har Norge i dag gode teknologinøytrale reguleringer for kunstig intelligens. Samtidig jobber regjeringen og stortingsflertallet i flere spor for å forbedre Norges neste steg for kunstig intelligens.

Vi satser 1 mrd. kr på KI-forskning. Regjeringen har en hurtigarbeidende arbeidsgruppe for implementering av nytt KI-regelverk fra Europa, og Norge bidrar aktivt inn i Europarådets forhandlinger om en ny KI-konvensjon. Det går også an å jobbe utenfor EU.

Innen utløpet av året skal regjeringen presentere en ny digitaliseringsstrategi. Vi satser på IKT-fag i høyere utdanning, og jeg anser intensjonen bak forslagene til Høyre som godt ivaretatt.

Som jeg tidligere har referert til fra denne talestolen, bringer kunstig intelligens mange muligheter med seg. Samtidig er det mange trusler – som med all ny teknologi. Senest i går var det en sak i NRK der en norsk-amerikansk skuespiller hadde fått stemmen sin gjenskapt og misbrukt til å lese opp beskjeder han ikke hadde samtykket til.

Som digitaliseringsministeren påpekte, er dette allerede ulovlig, men det vitner om at KI som misbrukes, multipliserer evnene til grådige og hensynsløse mennesker. Samtidig må vi heller ikke glemme at KI gir oss gode hjelpemidler og positiv bistand, som vi heller ikke aner konsekvensene av foreløpig. Trondheim kommunene sparer allerede masse på at vaktlister innen helse og omsorg settes opp ved hjelp av KI.

Jeg er teknologioptimist, men all teknologi må rammes inn av fornuftig lovverk til beste for oss alle.

Erlend Wiborg (FrP) []: Utviklingen innen kunstig intelligens vil endre samfunnet markant. Det er viktig å erkjenne at kunstig intelligens og digitalisering påvirker alle samfunnsområder, fra det individuelle liv til næringslivets strukturer. Derfor mener Fremskrittspartiet at norsk næringsliv ikke kan tillates å sakke akterut i denne utviklingen, men heller bør gis muligheten til å delta aktivt i formingen av kunstig intelligens.

Vi har sett hvordan kunstig intelligens har kommet inn i folks liv gjennom tjenester som ChatGPT. Denne tjenesten har også funnet veien inn i skolesektoren, der en betydelig del av unge mennesker benytter den til sitt ukentlige skolearbeid. Det er et tegn på den økende tilstedeværelsen og innflytelsen til kunstig intelligens i vårt dagligliv.

Men selv om det finnes mange fordeler og muligheter med kunstig intelligens, kan verktøyet også misbrukes. Derfor mener Fremskrittspartiet det er avgjørende at menneskerettigheter og personvern er grunnleggende prinsipper i utviklingen, anvendelsen og reguleringen av kunstig intelligens.

Vi må spesielt være oppmerksomme på utfordringene kunstig intelligens kan utgjøre for demokratiet. Teknologien muliggjør produksjon av treffende desinformasjon i stor skala og kan undergrave tilliten til demokratiske institusjoner. På samme tid kan kunstig intelligens også true ytrings- og pressefriheten ved å produsere innhold som kan manipulere offentlig mening.

Fremskrittspartiet mener derfor at reguleringer for kunstig intelligens må skje i samspill med våre allierte. Siden kunstig intelligens ikke kjenner grenser, er det fornuftig at Norge og våre allierte samarbeider om å etablere felles lovverk på dette området.

Kunstig intelligens representerer både enorme muligheter og risikoer for samfunnet vårt. Det er vårt ansvar som folkevalgte å sikre at denne kraftfulle teknologien blir brukt til å fremme det beste i samfunnet, samtidig som vi beskytter våre verdier og institusjoner. Det er viktig å samarbeide for å skape en fremtid der kunstig intelligens tjener menneskeheten på en ansvarlig og rettferdig måte.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Tittelen på representantforslaget frå Høgre er «Norges neste steg for kunstig intelligens». Er det ein ting som er sikkert, er det at denne teknologiutviklinga går med sjumilssteg, og vi må skru opp tempoet i lovarbeidet og prøve å sikre demokratisk kontroll over dette kraftfulle verktøyet. Tek-selskapa oppgjev ikkje kjelder for sin informasjon, og spreiing av feilinformasjon er ein stor fare. For SV er det aller viktigaste – i tillegg til å ta i bruk det positive ved denne teknologien – å ta vare på innbyggjarane, samfunnsinteressene, rettssikkerheita og demokratiet med dette kraftfulle verktøyet.

Onsdag vedtok EU-parlamentet verdas første KI-lov. Lova skal regulere dei store selskapa i høve til å bøteleggje om det blir gjort lovbrot. Lova skal verne samfunnet mot negative konsekvensar av kunstig intelligens som kan true personvernet og demokratiet, og samtidig sørgje for å byggje opp under innovasjon og utvikling av teknologi som kan kome samfunnet til nytte.

I svarbrevet frå statsråden forstår eg det slik at oppretting av nye regulatoriske sandkasser er noko som vil kome uansett, som ei fylgje av prosessen som allereie er i gang. SV støttar nokre av forslaga til Høgre, men dess meir eg arbeider med saka, dess meir ser eg at mykje av det som blir føreslått, heldigvis allereie er godt i gang – i regjeringsapparatet, i Datatilsynet, i Teknologirådet sitt arbeid, i forskarmiljøa ved Universitetet i Oslo og NTNU i Trondheim og i samarbeid med andre land om nytt lovverk. Nasjonalbiblioteket sitt arbeid med språkmodellar på oppdrag av Kunnskapsdepartementet er med på å byggje opp det norske innhaldet. Desse språkmodellane er viktige for at tek-gigantane ikkje skal ta makta over norsk språk – og faktisk dermed samfunnsutviklinga.

Saman med m.a. Høgre ber vi om ei eiga NOU som skal gjere greie for konsekvensane av generativ kunstig intelligens for opphavsrett, media og demokrati, for her er det store utfordringar. Fordi utviklinga går svært fort, meiner SV at det er viktig at staten tek ei rolle med å skaffe oversikt og samle kreftene i dette arbeidet. Vi må sørgje for at vi har nok som tek utdanning, og myndigheitene må koordinere innsatsen, slik at Noreg kan møte utfordringa frå tek-gigantane. Dette må sjølvsagt skje i tett samarbeid med dei fremste forskar- og fagmiljøa, fagrørsla og i samarbeid på tvers mellom departement, fylkeskommunar og KS. Vi må sørgje for at vi ikkje blir lurte eller kastar oss ut i noko som kostar meir enn det smakar, eller som har potensial til å underminere grunnleggjande rettstryggleik og sjølve demokratiet.

Tobias Drevland Lund (R) []: KI har enorm innvirkning på teknologien vår. Fra smarttelefoner til selvkjørende busser, fra språkteknologi til styring av fysiske prosesser – KI er overalt. Oslos første selvkjørende bussrute, linje 35, åpnet i mai 2019 med to selvkjørende busser, og disse elektriske bussene, modellen Arma, har plass til elleve passasjerer og markerte da et spennende skritt inn i framtidens transport. Så neste gang vi bruker en app som forutser hva du vil gjøre, eller ser en selvkjørende bil på veien, husk at det er kunstig intelligens i arbeid.

Dette var ikke mine ord – det var Microsoft Bings KI-verktøy som hjalp meg med manuset. Det viser jo hvor viktig det er at vi tar styringen over utviklingen av kunstig intelligens. KI-teknologi er ikke en problemstilling som vil komme; den er her allerede. Rødt vil på det sterkeste advare mot å overlate styringen av KI til store, privateide, internasjonale teknologigiganter, og for å sikre at denne nye og revolusjonerende teknologien kommer både folk og samfunnet til gode, trengs det både demokratisk kontroll og styring over utviklingen. Rødt mener at det egentlig trengs en helhetlig vurdering gjennom en stortingsmelding om kunstig intelligens som tar for seg alle områder som er relevante, men registrerer at stortingsflertallet så sent som i januar i år avviste dette.

Det var slik at regjeringspartiene avviste stortingsmeldingen fordi man mente at vi i stedet trengte konkret politikkutvikling på konkrete felt hvor det er aktuelt. Rødt ser på flere av disse forslagene som er fremmet her i dag, som et svar på det, og vil derfor egentlig berømme Høyre for å ha fremmet forslagene. Vi er med på hele 13 av dem. Det viser at man, på tross av en del uenighet, har en utålmodighet når det kommer til KI og bruken av KI. Så jeg håper – selv om det ser ut som om ingen av forslagene her i dag kommer til å få flertall – at det er noe vår statsråd kommer til å ta med seg inn i arbeidet videre.

Som KI-verktøyet til Microsoft Bing selv sier: Samlet sett er det positivt at Stortinget tar initiativ til å styrke kompetansen innenfor kunstig intelligens og adresserer relevante problemstillinger. Det er viktig å følge opp disse forslagene med konkrete tiltak for å sikre en bærekraftig og ansvarlig utvikling av teknologien.

Med det viser jeg til de forslagene Rødt er en del av.

Presidenten []: Presidenten er litt usikker på om en burde brukt «sitat» og «sitat slutt» når en bruker andre som en refererer til.

Ola Elvestuen (V) []: Også jeg vil berømme Høyre for å ha tatt opp disse forslagene om kunstig intelligens. Jeg kan si med en gang at Venstre støtter alle de 19 forslagene i saken i dag.

Selv om teknologien bak kunstig intelligens har eksistert i flere år, har det de siste to årene kommet med rakettfart, og det kommer til å representere et paradigmeskifte i hvordan vi henter, produserer, formidler og forholder oss til kunnskap.

Det hersker ikke lenger noen tvil om at maskinlæring og kunstig intelligens vil spille en sentral rolle i framtidens samfunn, og at teknologien vil ha store konsekvenser for både økonomi og arbeidsliv. Vi går inn i en ny generativ æra.

Det er viktig å være nysgjerrig og å være opptatt av hvordan vi skal sørge for å ruste institusjoner og enkeltmennesker til å håndtere det som kommer. Derfor fremmet også Venstre allerede i fjor et forslag der vi ba om mer forskning på kunstig intelligens og mer kunnskap om bruken av kunstig intelligens i samfunnet. Vi ba om å få skalert opp antall studieplasser på områder som er viktig for å forstå kunstig intelligens, å få opp takten for å implementere EUs Artificial Intelligence Act i takt med resten av Europa, å få på plass et algoritmetilsyn, og ikke minst å se på hvordan relevante sider av norsk regelverk skal tolkes og anvendes i lys av bruk av kunstig intelligens – med andre ord en god del av det som Høyre tar initiativ til i forslaget vi behandler her i dag.

Vi må ha en teknologioptimistisk tilnærming. Vi ser positivt på at kunstig intelligens vil kunne spille en viktig rolle for å løse store samfunnsutfordringer i årene som kommer, som energikrise, behovet for grønn omstilling, ressursmangel i helsevesenet og håndtering av det økte antallet eldre, m.m. Samtidig må vi anerkjenne behovet for at teknologien reguleres sånn at man unngår og minimerer eventuelle skadelige effekter. Det kan være diskriminering, overvåking og negative konsekvenser for person- og rettsvern. Det er noe vi også må beskytte oss mot når andre land vil bruke kunstig intelligens for både å påvirke og undergrave vårt demokrati.

For å sikre en trygg, sikker og pålitelig utvikling av kunstig intelligens må det reguleres på en måte som svarer til utfordringene uten å bremse verdiskaping og positiv utvikling. Jeg har tro på at vi skal klare det, men da må vi utvikle robusthet og styrke kunnskapen som trengs for å forstå mulighetene og utfordringene med kunstig intelligens for samfunnet. Det er nødvendig å forsterke forskningen på kunstig intelligens og betydningen og påvirkningen det har i samfunnet. Ikke minst må vi sørge for at det utdannes nok folk med riktig kompetanse, og at fagpersoner får ta del i reguleringen.

Vi må henge oss på de prosessene som er i EU og tilslutte oss dem. Vi trenger også et sterkere nordisk samarbeid. Både Finland, Sverige og Danmark ligger foran oss i å ta i bruk og bruke kunstig intelligens, også for næringsutvikling.

Statsråd Karianne O. Tung []: I dag er tredje gangen på kort tid jeg er i Stortinget for å diskutere kunstig intelligens. Det er et godt tegn at Stortinget er opptatt av hvordan KI påvirker alt fra skole og arbeidsliv til personvern, opphavsrett og ikke minst demokratiet vårt.

Kunstig intelligens har kraft i seg til å være et av de viktigste verktøyene vi har for å løse noen av de største utfordringene. Om vi får maskiner til å gjøre oppgaver som er kjedelige og farlige, vil vi mennesker kunne bruke tid på det som faktisk er viktig. Det er spesielt viktig i en tid da vi kommer til å få mangel på både arbeidsfolk og ressurser. Derfor må bruken av kunstig intelligens opp. Er man usikker på hvordan man skal bruke det, finnes det god veiledning og gode kurs å få fra både Digitaliseringsdirektoratet, Helsedirektoratet, Datatilsynet og Digital Norway, for å nevne noen.

Norge er et av de mest digitaliserte landene i verden. Vi er i en unik posisjon for å lykkes med KI. Vi ligger også godt an. Jeg kan forsikre Stortinget om at regjeringen er opptatt av kunstig intelligens – både de mulighetene teknologien gir, og hvordan vi skal skape trygge rammer for utvikling og bruk. Det har vi heldigvis i stor grad i de lovene vi allerede har. Det viser en gjennomgang av lovverket vårt som er gjort.

Vi må huske på at ingen teknologi er bare bra eller bare dårlig. Det er hvordan vi bruker den, og hvilke prinsipper vi legger til grunn, som avgjør det. Det som var forbudt før kunstig intelligens, er også forbudt etter kunstig intelligens.

Regjeringen er ambisiøs når det gjelder kunstig intelligens. Vi har opprettet et nytt departement, og vi skal lansere en digitaliseringsstrategi og en strategi for EU-programmet DIGITAL. Vi har også bevilget en milliard kroner ekstra til forskning og sikret finansiering av innovasjonshubene Nemonoor og Oceanopolis.

Jeg mener det er et stort potensial for norsk næringsliv og offentlig sektor dersom man klarer å utnytte mulighetene som ligger i kunstig intelligens. Jeg mener likevel det er viktig at vi rammer inn bruken, nettopp sånn at den skjer på våre premisser. Jeg føler meg trygg på at vi er på rett spor.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: I innlegget til statsråden seier ho at det som var ulovleg før KI, skal vere ulovleg etterpå. Her er vi allereie ved kjernen i saka og litt av problemstillingane. Etter digitalmarkedsdirektivet skal dei som har rettane til kunst, litteratur osv., kunne reservere seg mot at tekstselskapa utfører såkalla «scrapping», altså innsamling av data breitt til språkmodellane sine. Tono forvaltar opphavsretten, men filene er ein annan plass, og det dei seier, er at det i dag i praksis er umogleg å reservere seg mot «scrapping» for kunstnarar, frilansarar og andre som merkar alvorleg fall i inntektsmoglegheita som ei følgje av innføring av kunstig intelligens.

Statsråd Karianne O. Tung []: La meg først ta tak i det første representanten Kjerstad sier, at det som var ulovlig før KI, er ulovlig etterpå også. Ønsker man å svindle noen, er det like ulovlig om man gjør det på gaten, eller om man bruker kunstig intelligens og gjør det. Kunstig intelligens har ingen egen vilje, det er hvordan man som bruker bak kunstig intelligens bruker den.

Så er det, som man sier, riktig at Kultur- og likestillingsdepartementet nylig har sendt EUs digitalmarkedsdirektiv på høring – man kikker på både opphavsrett og databehandling. Jeg tror det er høringsfrist i dag, hvis jeg ikke husker helt feil. Nasjonalbiblioteket er også bedt om å se på en del av problemstillingene som her ble nevnt. Jeg ser fram til å se vurderingene som blir gjort, og også tolkningene som blir gjort av det.

Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg vil i likhet med statsråden glede meg over at vi får mange muligheter til å diskutere kunstig intelligens i denne salen framover. Et av forslagene som vi kommer med her i dag, går ut på å utarbeide nasjonale retningslinjer for bruk av kunstig intelligens i skolen. Nå har regjeringen varslet – veldig bra, mener jeg – at man kommer med nasjonale retningslinjer for mobilbruk. Jeg lurer litt på hva statsråden tenker om eventuelle nasjonale retningslinjer når det gjelder bruk av KI i skolen.

Statsråd Karianne O. Tung []: Jeg skal nok overlate til kunnskapsministeren å gå i detalj om det. Når det er sagt, er det allerede utviklet kompetansepakker for hvordan man skal bruke kunstig intelligens i skolen, og det er ingen tvil om at teknologien på mange måter utfordrer skolen slik vi kjenner den i dag. Det utfordrer vurderingsformene vi har, vi ser nå at man er ganske tydelig på at KI-verktøy til bruk under eksamen ikke er lov, for vi vet at det utfordrer vurderingsformene. Ulike skoleeiere prøver seg nå litt fram og ser. Vi kjenner jo til Oslo, som har laget sine retningslinjer. Dette er et arbeid som kunnskapsministeren følger veldig tett. Når det er sagt, mener jeg også at kunstig intelligens i skolen gir noen store muligheter for tilpasset opplæring, som man også kan se på muligheten for å ta i bruk.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Margret Hagerup (H) []: Trenger vi kunstig intelligens, KI, spurte jeg ChatGPT. Svaret var at i sum kan KI være et kraftig verktøy for samfunnsutvikling, men nødvendigheten av det avhenger av hvordan det utvikles, implementeres og reguleres for å sikre at det gir mer nytte enn skade. Så enkelt kan det sies.

Økt digitalisering og bruk av KI i offentlig sektor er ikke et mål i seg selv, men en forutsetning for en forenklet, fornyet og forbedret offentlig sektor. Kunstig intelligens brukes allerede i dag i hundrevis av prosjekter i offentlig sektor, og det gir oss raskere og mer presise diagnoser i helsevesenet samtidig som det frigjør arbeidskraft som er sterkt etterspurt.

Mange, meg inkludert, synes det er vanskelig å sette fingeren på hva KI egentlig handler om. Det oppleves som nytt, fremmed og kanskje litt skummelt selv om uttrykket har eksistert siden 1950-tallet. Og vi omgir oss med det i det daglige, kanskje mer enn vi tror – når vi skal ta buss og ser i appen når det er mye trafikk, eller når e-mailen kommer med forslag til hyggelige svar.

Da NHO la fram sitt kompetansebarometer, kom det fram at bedriftene hadde store forventninger til KI, men lav grad av implementering. 68 pst. melder om at de mangler kompetanse for å gjøre nettopp dette. Da kan vi ikke samtidig trekke støpselet ut av stikkontakten i klasserommet, fjerne nettilgangen og forby det vi ikke liker eller kanskje frykter. På samme måte som vi slipper ungene ut i trafikken før de kan alle trafikkreglene, må vi også slippe ungene til i teknologiens verden. Digital dømmekraft kom inn som en viktig del av de nye fagplanene i 2020, og KI vil stille strengere krav til kildekritikk. Både foreldre og lærere må snakke med ungene om hvordan teknologien påvirker oss, og hvordan vi aktivt tar grep for ikke å la den styre oss. Vi trenger normer for hvordan vi tar i bruk ny teknologi.

KI har en plass i skolen, men Høyre mener det trengs nasjonale retningslinjer slik at det brukes på en fornuftig måte, med et kritisk blikk, når det fremmer læring. Vi må sikre lærerne faglig autonomi samtidig som vi investerer i at lærerne får den kompetansen de trenger, og at de har et reelt valg når det gjelder læremidler.

Vi vet ikke hva framtidens teknologi vil legge til rette for av muligheter, men vi vet at både offentlig sektor og privat næringsliv trenger et rammeverk for å kunne benytte seg av teknologien. Skal vi lykkes, er det menneskene som må sette rammene for teknologiutviklingen. Da er det behov for regulering og tilsyn, men også internasjonalt samarbeid og utvikling av både kompetanse og infrastruktur.

Høyre har derfor lansert sin anbefaling for videre arbeid med kunstig intelligens, og jeg er glad for at Høyre her er med og viser vei.

Jeg traff en lærer som spurte meg: Skal KI i skolen være et orakel eller et hjelpemiddel? Hun sa at KI i skolen skal være et hjelpemiddel som styrker læringsarbeidet og hjelper elevene til å mestre i mengden av kunnskap som er tilgjengelig. Men det krever en klar strategi og god bruk, og jeg er enig med henne: Det må være et godt hjelpemiddel.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: I fjor var eg på Paradox Museum. Der er det ein installasjon der ein går over ei bru. Ein sylinder med svart stripemønster går rundt brua. Det gjekk berre sekund frå eg gjekk inn på brua, til synsinntrykket overtydde meg om at det var eg som gjekk rundt, og ikkje sylinderen. Eg gjekk ut igjen og konsentrerte meg alt eg greidde for å halde på mi eiga verkelegheit, men då eg gjekk inn på brua, var det heilt umogleg. Denne opplevinga fortalde meg at det vi står overfor, er ekstremt sterk teknologi med stort potensial på både godt og vondt.

Det illustrerer noko av utfordringa med KI-teknologi når den digitale verkelegheita han skaper, i verste fall kan leie oss bort frå dei faktiske realitetane i samfunnet. Det skumlaste med KI-genererte falske nyheiter er at dei kan setje fyr på store folkemassar og true sjølve demokratiet gjennom påverknad av val og maktfordeling. I hendene på kriminelle og totalitære krefter som ynskjer å destabilisere samfunnet, kan det bli ganske farleg.

Programvarene som dei store tek-gigantane har utvikla, er generelle og kraftige. Det som er nytt, er at dei har blitt sjølvlærande og kreative, som oss menneske. Dei kan finne på ting, og dei er enkle å bruke. Vi går frå datamaskinar som kunne samle inn og organisere informasjon, til datamaskinar som genererer kunnskap, analyserer og kan kome med forslag til løysingar. Dette kan vere veldig nyttig, men det er også eit potensial for å fortrengje menneske frå jobbar og overføre dei økonomiske interessene til samfunnet og kontrollen på språk og samfunnsutvikling til tek-gigantane.

For i begynninga var ordet. Dette handlar veldig mykje om språk og språkmodellar. Å satse på norske og nordiske språkmodellar no er svært viktig. KI har potensial til å forandre samfunnet meir enn mange forstår, på godt og vondt. Difor er det ekstremt viktig at demokratiske land agerer og møter utfordringar frå denne teknologien aktivt og gjer han til ein tenar for folket og ikkje ein herre.

KI er ikkje betre enn det vi puttar inn. Skrap inn er skrap ut. I begeistring over ny teknologi må vi forstå tida vår og bruke tid og resursar på å sjekke dødvinkelen, slik at vi ikkje krasjar på veg inn på KI-vegen. Det er heller ikkje eit val å bli ståande i vegkrysset – tvert imot. Difor er eg grunnleggjande tilhengjar av å ta dette steg for steg i tråd med det vi handterer.

Handtering av enorme datamengder vil krevje stor energi, og vi treng å gjere ringverknadsanalysar og prioritere kva vi satsar på og ikkje, for å styre dette i ei berekraftig retning. SV har fremja eit Dokument 8-forslag om konsesjonssystem for datasenter, som er til handsaming.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se tirsdag 19. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel