Stortinget - Møte fredag den 15. mars 2024

Dato: 15.03.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 221 S (2023–2024), jf. Dokument 8:59 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [11:47:38]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Sofie Marhaug, Tobias Drevland Lund og Geir Jørgensen om å forlenge permitteringsperioden og holde byggeaktiviteten oppe for å beholde fagarbeidere i byggenæringen (Innst. 221 S (2023–2024), jf. Dokument 8:59 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [] (ordfører for saken): Saken gjelder to forslag fra Rødt, og jeg vil takke for godt samarbeid i komiteen.

Komiteen har en felles virkelighetsforståelse av at konjunktursituasjonen innenfor byggesektoren er svært alvorlig for de mange bedriftene og ansatte. Det er en radikal nedgang i boligbygging og boligrehabilitering samt bygging av hytter. Det fører til at tilgangen på moderne boliger blir altfor lav over nærmest hele landet, dette sett i forhold til et nødvendig rehabiliterings- og utbyggingsbehov. Årsakene er flere, men sterk kostnadsvekst som følge av bl.a. økte strømpriser og en høy økning i styringsrenta – på 4,5 prosentpoeng siden 2020 – har en dramatisk aktivitetsdempende effekt.

Samfunnsøkonomisk er det viktig med politisk lederskap for å dempe konjunktursvingningene for dermed å bidra til å stabilisere behovet for faglært arbeidskraft. Det er et samfunnsøkonomisk tap dersom arbeidsvillig faglært ungdom som har satset innenfor ulike byggfag, ser seg nødt til å bli omskolert. Komiteen er enig i at faste, direkte ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, og derfor er det også veldig gledelig at vi har et felles, enstemmig forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen innen fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2024 gjøre en analyse av utviklingen i byggebransjen for å kartlegge hvilke tiltak som kan være nødvendige for å øke aktiviteten i næringen.»

Senterpartiet og Arbeiderpartiet går ikke inn for særlige permitteringsregler for utvalgte næringer. Det har vi ikke hatt for andre enn fiskeindustrien, og det vil være tilnærmet umulig å avgrense tiltak til byggenæringen, en næring som består av bedrifter med svært mange typer fagfolk som utfører jobben, samt en leverandørindustri og en servicenæring som produserer og formidler produkter fra industri til håndverker.

Senterpartiets og Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen ser et stort behov for å sette inn økonomiske, stimulerende virkemidler for å få økt aktivitet i byggebransjen. I tillegg til eksisterende tiltak, gjennom økte bevilgninger til Husbanken og Enova i 2024, peker vi på et stort behov for opprusting av eldre boliger som ikke tilfredsstiller framtidas krav til energisparing, samt et stort behov for utleieboliger – spesielt i distriktene, for å dekke behovet for arbeidsfolk som vurderer å flytte til kommunen, samt til integrering av flyktninger.

Hele komiteen, unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, ber regjeringen om å vurdere nærmere Bygghåndverk Norges forslag om momsfritak for husholdninger, altså ikke for næringsvirksomhet, på inntil 1 mill. kr per bolig for investering i energisparetiltak i 2024 og 2025. Denne rehabiliteringen skal gjelde boliger bygd før Teknisk forskrift 2007, iverksatt 1. februar 2007.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Signalene fra byggenæringen er urovekkende. Folk kan bli permittert, folk kan miste jobben, husbyggingen kan stoppe opp, og husprisene kan presses opp. Forslagsstillerne ønsker å øke permitteringsperioden, og ja, det kan hende at det blir nødvendig å gjøre noe med det. Men målet må aldri bli at folk skal være permittert. Målet må aldri være at folk skal gå hjemme istedenfor å være i arbeid. Målet må aldri være at folk skal leve på 62,4 pst. av normal inntekt.

For Arbeiderpartiet er målet å holde folk i jobb. Permitteringer skal aldri være plan a, permitteringer må være plan b. Derfor har Arbeiderpartiet og Senterpartiet allerede satt i verk tiltak for å holde folk i jobb i byggenæringen. Nå gjenreises Husbanken. Neste år er lånerammen økt til nesten 30 mrd. kr, og det vil være viktig for å skape aktivitet rundt om i hele Norge.

Videre gis Enova både mandat og økonomiske muskler til å skape mer energivennlige bygg, og i dag lanserer Arbeiderpartiet og Senterpartiet en egen boligmelding for å gjøre det enklere, raskere og billigere å bygge boliger i Norge. Om det blir nødvendig, vil Arbeiderpartiet og Senterpartiet sette i verk enda flere tiltak for å holde folk i jobb i byggenæringen – klassisk sosialdemokratisk motkonjunkturpolitikk.

Vi har fått mange gode forslag fra næringen, både i forbindelse med behandling av dette representantforslaget og i egne møter. Vi vurderer dem alle, og vi vil gjøre mer om situasjonen krever det. Kanskje blir det også nødvendig å øke permitteringsperioden, til tross for at den generelle arbeidsledigheten er lav og andre deler av næringslivet går godt. Men plan a for Arbeiderpartiet er og vil alltid være å holde folk i arbeid framfor at de går hjemme på dagpenger med 62,4 pst. lønn.

Anna Molberg (H) []: Det er ingen tvil om at aktiviteten i byggenæringen er på vei ned fra et høyt nivå med kraftig vekst de siste årene. Særlig har salg og igangsetting av nye boliger falt markert de siste årene. Vi ser også at sysselsettingen i næringen har gått noe ned, samtidig er den betydelig høyere enn før pandemien.

Bygg og anlegg er en veldig konjunkturfølsom og -utsatt bransje, som opplever større svingninger i aktiviteten enn mange andre næringer. Vi vet av erfaring fra tidligere at byggenæringen i stor grad evner å tilpasse seg endringer i etterspørselen. Så for å være litt optimistisk er det all grunn til å tro at boligbyggingen raskt kan ta seg opp igjen når utviklingen snur. Byggenæringen er også i all hovedsak lånefinansiert, og dermed veldig utsatt når renten går opp. Det er også derfor vi må være forsiktig med å innføre tiltak i næringen som kan være inflasjonsdrivende. Nå ser vi tegn til at prisveksten går ned, og vi kan kanskje håpe på det første rentekuttet til høsten. Dette vil bety mye for byggenæringen.

Når det gjelder permitteringsreglene, er hele poenget med regelverket at bedriftene skal kunne holde på arbeidskraft en stund og avlastes egne lønnskostnader i en periode. Vi har likevel en grense for hvor lenge permitteringsperioden skal vare, rett og slett for ikke å konservere arbeidskraft på ett sted for lenge. Dette er grunnen til at Høyre ikke ønsker å forlenge permitteringsperioden slik forslagsstillerne ønsker, rett og slett fordi det ikke er hensiktsmessig å holde for lenge på arbeidskraft når det ellers mangler arbeidskraft i samfunnet.

Vi har samtidig stor forståelse for vanskelighetene byggenæringen står i, og da må vi finne tiltak som fungerer, som ikke konserverer arbeidskraft, og som ikke bidrar til å øke inflasjonen. Derfor har Høyre foreslått at regjeringen nå innen framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett i mai foretar en analyse av byggebransjen for å finne hvilke tiltak som kan være nødvendige for å øke aktiviteten i næringen. Dette forslaget har en samlet komité stilt seg bak, og det er veldig gledelig. Regjeringen får nå en tydelig beskjed fra Stortinget om å finne tiltakene som passer best.

Til slutt vil jeg bemerke at partiene på venstresiden i komiteen har skrevet en merknad der de ber regjeringen vurdere merverdiavgiftsfritak for husholdninger for investeringer i energisparetiltak. I svarbrevet fra Finansdepartementet som kom i går kveld, skriver finansministeren at han advarer mot å uthule merverdiavgiften, og at hensynet til et enkelt system tilsier en felles sats for alle, i tillegg til at det kan være i strid med EØS-regelverket. Da er det bare å forvente at regjeringspartiene finner andre mulige tiltak, nå som flertallsforslaget fra Høyre skal følges opp.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Selv om den økonomiske situasjonen i Norge stort sett er god, og de fleste bransjer og næringer går godt, ser vi bl.a. at byggenæringen sliter. Mange bedrifter sier opp eller permitterer, og boligbyggingen er lav. Regjeringen har også tidligere satt beinkrok på næringen ved å strupe tilgangen på innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak, og man legger til stadighet nye klima- og miljøtiltak på næringen for å kunne vise et grønt ansikt utad.

Byggenæringen har tatt tak i mange av de problemene de står i, og de har sagt at de ønsker hjelp, for aktiviteten er lav. Den vil også bli enda lavere dersom regjeringen til stadighet sier at de vil stramme inn på f.eks. store samferdselsprosjekter, som for byggenæringen er viktig at igangsettes fordi de bidrar til aktivitet, og ikke bare noen steder i landet, for det skal bygges infrastruktur over hele landet. Det bidrar også til at lokalt næringsliv i regionen hvor det bygges, får oppdrag – for ikke å snakke om den samfunnsgevinsten som innbyggere får med redusert reisetid.

Dette og flere tiltak må vurderes igangsatt raskt. Vi ser at regjeringen som vanlig sier at de følger situasjonen nøye, noe som nærmest er blitt et mantra fra regjeringen når man ikke har lyst til å gjøre noe. For Fremskrittspartiet er det derimot viktig at det ikke bare blir prat, men at vi faktisk får i gang tiltak som opprettholder aktiviteten.

Med det vil jeg ta opp forslaget Fremskrittspartiet er med på.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Representanten Gisle Meininger Saudland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder): Det er en begynnende krise i byggenæringen. Det er lite jobb på grunn av den aggressive rentepolitikken. Arbeidsløsheten i næringen øker. Byggenæringen er allerede på konkurstoppen, og 60 000 årsverk kan forsvinne. Det handler både om bygg og anlegg direkte og om den viktige industrien som leverer til disse byggeprosjektene rundt omkring i landet.

Selv om vi nå står i en «dip» i etterspørselen, kommer vi til å trenge disse arbeidsfolkene og kompetansen videre. Vi kommer til å trenge disse bedriftene og industrien rundt til å bygge landet framover. Det er verken riktig eller nødvendig å ofre disse arbeidsplassene, men det blir resultatet om det ikke tas grep for å avbøte denne krisen i tide. Derfor er vi med på flere forslag for å gjøre akkurat det.

Jeg må også si at vi delvis har levert allerede. Da vi i forhandlinger om statsbudsjettet som gjelder nå, fikk økt lånerammen til Husbanken med 5 mrd. kr, bidro det positivt. Likevel trengs det mer. Både fagorganisasjonene og bedriftene selv peker på at en lengre dagpengeperiode vil gjøre at bedriftene kan holde på ansatte lenger. Permitterte bør kunne delta i kompetansetiltak fra start, og vi kan f.eks. sette i gang flere vedlikeholdsprosjekter o.l. i det offentlige. De forslagene får dessverre ikke flertall i dag, men hele komiteen støtter i hvert fall at regjeringen innen framleggelsen av revidert budsjett må foreta en analyse av utviklingen i byggebransjen for å kartlegge hvilke tiltak som kan være nødvendige for å øke aktiviteten i næringen. SV forventer at det følges opp med handling.

Til Kjølmoen fra Arbeiderpartiet og hans innlegg: Jeg tror vi alle er enige om at det beste og viktigste er å holde folk i arbeid, og derfor fremmes det også forslag om å stimulere til akkurat det. Men dersom vi går over til plan b, er det lurt å ha den planen. Hvis ikke kommer vi til plan c, og plan c for disse folkene er arbeidsløshet. Det er resultatet hvis vi f.eks. ikke har gode nok permitteringsordninger når folk møter manglende arbeid på grunn av for få oppdrag til byggenæringen. Så vi er nødt til å tenke på begge deler, og det gjør vi i disse forslagene.

Med det tar jeg opp de forslagene som SV har sammen med Rødt.

Presidenten []: Da har representanten Freddy André Øvstegård tatt opp de forslagene han refererte til.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Folk som går på jobb hver dag, er de som bygger landet. Så er det noen som helt konkret bygger landet, og det er alle bygningsarbeiderne. De siste årenes sjokkartede renteøkninger har helt forutsigbart og i tråd med økonomiske teorier ført til en stans i byggeaktiviteten og en pågående krise i byggebransjen. Det er bestandig disse arbeidsfolkene som er først ut døren når arbeidsledigheten øker i Norge.

Tall fra NHO viser at denne krisen faktisk kan bli mer alvorlig enn den vi hadde på 1990-tallet. Den husker ikke jeg så utrolig godt, for jeg var litt for ung akkurat da. Men jeg husker konsekvensene av den krisen, for dem baler vi egentlig med fortsatt, den dag i dag. Den oppryddingen man er i gang med i arbeidslivspolitikken, f.eks. med forbud mot innleie, er en opprydding i krisen i byggebransjen på 1990-tallet. Da fagfolkene forsvant ut av yrket og ikke kom tilbake til byggebransjen, ble det andre som måtte inn i stedet, kombinert med sosial dumping. Så å unngå en sånn krise på nytt er faktisk veldig, veldig viktig for samfunnet og for den enkelte.

Rødt har derfor lagt fram dette representantforslaget om bl.a. å få satt i gang aktivitet i byggebransjen. Vi må også ta inn over oss at de siste to–tre månedene har tallene blitt verre for hver eneste uke som har gått. Derfor er jeg veldig glad for at alle partiene på Stortinget nå i dag kommer til å vedta at regjeringen må komme med en oversikt til Stortinget om hvilke tiltak som kan settes i gang. Det er jeg veldig glad for at man kan være enige om, på samme måte som både LO og NHO har stått bak det kravet tidligere.

I tillegg ønsker Rødt å øke permitteringsperioden. Det er ikke fordi vi liker å konservere arbeidsfolk, verken på boks eller på syltetøyglass, men fordi vi trenger disse arbeidsfolkene. Det er ikke snakk om telegrafister i møte med moderne teleteknologi, det er snakk om tømrere og rørleggere som vi kommer til å trenge om ett år og om to år. Da trenger vi faktisk at de ikke omskolerer seg og blir noe helt annet, bare fordi vi har en – for så vidt selvforskyldt – stopp i byggebransjen. Derfor foreslår Rødt å øke permitteringsperioden, og jeg tolker svaret fra statsråden dit hen at det ikke er noe man avviser, men noe man skal følge med på og vurdere framover.

Jeg mener det allerede er alvorlig når vi har 10 000 arbeidssøkere innenfor bygg og anlegg i dag. Dette er ikke noe som kan skje, det er noe som skjer akkurat nå, og som arbeidsfolk står oppe i akkurat nå. Å øke permitteringsperioden er også et krav som kommer fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, som jeg håper at også andre partier lytter til framover.

Ola Elvestuen (V) []: Det er krise i byggebransjen. Først vil jeg si at Venstre vil stemme for forslagene nr. 5 og 6, og vi vil selvfølgelig også stemme for komiteens innstilling.

Det er, som det er sagt, en større bråstopp. Kanskje, og vi får håpe det, er den ikke så ille og varer så lenge som den som var på begynnelsen av 1990-tallet, for de av oss som husker den, for da var det virkelig bråstopp. Det viktigste vi gjør i denne situasjonen, er å drive fram de byggeprosjektene vi kan, der vi uansett vet at vi har behov for å gjøre det. Som det står i forslag nr. 5, gjelder det selvfølgelig vedlikehold, rehabilitering og nybygg for det offentlige, og da på alle nivåer. Både staten og kommunene har et ansvar og en mulighet til å gjøre dette i den situasjonen vi er i. I en tidligere debatt i dag diskuterte vi de enorme investeringsbehovene vi har innenfor vann og avløp, som virkelig ligger der, og som vi vet vi trenger å gjøre.

Fra Venstres side vil jeg også påpeke at det er viktig at vi vedtar de EU-direktivene vi henger etter med, bl.a. bygningsdirektivet, som stiller strengere krav, og som vil føre til aktivitet. Vi vet at vi trenger å bygge ut mer fornybar energi, men vi trenger også energiøkonomisering. Der er det en ny rapport som viser at det er mulig å få på plass sparing av 10 TWh innen 2030, men det krever store støttebeløp. Selv om hvert av disse ikke er nok for å dra i gang en aktivitet, er det likevel mange tiltak som vil kunne være med på å avhjelpe situasjonen. Når det gjelder f.eks. Enova, bør regjeringen få på plass en tilleggsavtale som gjør at man ikke bare gir støtte til det som er markedsintroduksjon eller ny teknologi. Det vi trenger nå, er større volum, og vi trenger det raskere. Den bestillingen og den avtalen trenger å bli knyttet opp mot de målene som Stortinget har satt, bl.a. målet om 10 TWh i energiøkonomisering i eksisterende bebyggelse.

Statsråd Tonje Brenna []: Bygg- og anleggsnæringen er vår største fastlandsnæring og er til stede over hele landet. De som jobber i næringen, fra de gode ingeniørene til de dyktige fagarbeiderne, gjør en enormt viktig jobb hver eneste dag med bokstavelig talt å bygge landet vårt. De bygger nødvendige boliger, sykehjem, skoler, sykehus, næringsbygg, veier, jernbane og veldig mye mer.

Vi opplever nå en nedgang i denne næringen. Etter første kvartal i fjor har utviklingen vært svak. Den svake utviklingen kommer etter en forutgående og lang periode med veldig sterk vekst og høy aktivitet.

Sysselsettingen i næringen er likevel fortsatt høy. I fjerde kvartal i fjor var det flere sysselsatte i næringen enn det var på samme tid ett år tidligere, og flere enn det var i forkant av koronapandemien. Likevel har jeg stor forståelse for at byggenæringen er bekymret, og jeg forstår også at bekymringen blir ytterligere forsterket når næringen selv sier at prognosene framover viser en mer alvorlig situasjon enn det som er kommet fram tidligere.

Komiteen har nå behandlet representantforslaget, Dokument 8:59 S for 2023–2024. I forslaget bes det om at permitteringsperioden forlenges for bygg- og anleggsbransjen, og for eventuelt andre konjunkturutsatte næringer. Videre bes det om at regjeringen legger fram forslag som kan sikre at aktiviteten i byggebransjen opprettholdes.

I komiteens tilråding, som er fremmet av en samlet komité, bes regjeringen innen framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett foreta en analyse av utviklingen i byggebransjen for å se hvilke tiltak som kan være nødvendige for å øke aktiviteten i næringen.

Nedgangen vi ser i næringen, vil forhåpentligvis ta seg opp igjen. Utsiktene for norsk økonomi framover gir oss grunn til forsiktig optimisme. I mitt svar til komiteen i januar understreket jeg at vi følger situasjonen i bygg og anlegg nøye. Det har vi også gjort, bl.a. gjennom en rekke møter med og innspill fra bransjen selv. Jeg viste videre til konkrete og avhjelpende tiltak i 2024-budsjettet, med økning til Husbanken og til Enova.

Jeg er helt sikker på at engasjementet for at vi får bygd nok boliger i dette landet, vil fortsette, både her i Stortinget og i regjeringen. Derfor har jeg sagt at vi også i det videre vil vurdere om det er behov for nye tiltak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det står ved lag. Vi vil både følge opp komiteens tilråding og følge situasjonen i næringen tett, og komme tilbake med en helhetlig vurdering i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Fellesforbundet skriver i sitt høringssvar – de sier det så godt – at de er:

«svært bekymret for situasjonen i byggenæringen, som nå står alene om å ta støyten for nedkjølingen av norsk økonomi i en periode med renteøkninger og høy inflasjon. Bransjen er preget av mange store prosjekter, og derfor en forsinkelse i konjunktursvingninger, men vi ser nå at tilgangen på nye prosjekter stopper opp og antall konkurser øker. Mange arbeidsgivere ser ingen bedring innenfor de 26 ukene de kan permittere og velger derfor å gå rett til oppsigelser. Vi står nå i fare for å miste en ny generasjon med bygningsarbeidere, og vi må handle nå for å begrense skadevirkningene.»

Deler arbeidsministeren den virkelighetsbeskrivelsen som tillitsvalgte i Fellesforbundet melder inn til komiteen? Mener regjeringen i så fall at det er rimelig at det er arbeidsfolk i byggenæringen som på denne måten tar støyten for nedkjølingen i norsk økonomi?

Statsråd Tonje Brenna []: At vi må handle nå for å bidra til å holde aktiviteten i økonomien oppe, er jeg enig i, det har jo representanten Øvstegårds eget parti også vært med på å bidra til gjennom forrige statsbudsjett og andre beslutninger vi har tatt, som handler om f.eks. å få på luften offentlige investeringer som gjør at vi holder aktiviteten oppe, særlig innenfor anleggsbransjen.

Så forstår jeg veldig godt tillitsvalgtes bekymring, og også dem som er eiere og arbeidsgivere og driver i bransjen. Det er krevende å drive i en konjunkturutsatt bransje. Det får store utslag når markedet går opp og ned, spesielt når det er høy rente for første gang på veldig mange år, og folk blir mer forsiktig med investeringene sine. Så er det lysning framover, får vi håpe og tro, og vi får også håpe at aktiviteten i byggebransjen tar seg opp igjen. Vi er helt enige om at vi trenger alle de dyktige fagfolkene vi har i denne bransjen. Jeg har stor tro på at dem skal vi klare å holde på i fortsettelsen, for vi kommer til å trenge steder å bo, vi kommer til å trenge sykehus, vi kommer til å trenge omlegging til andre typer energikilder, og vi kommer til å trenge store investeringer i Norge også i tiden som kommer.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg takker for svaret. Jeg er helt enig med statsråden i viktigheten av fortsatt å stimulere til byggeprosjekter, og jeg er også glad for at statsråden sier det er viktig å beholde disse arbeidsfolkene, for vi kommer til å trenge denne kompetansen videre. Jeg vil spørre videre om det, for statsråden skriver derimot i svaret sitt til komiteen:

«Muligheten til å permittere støtter opp om regjeringens ambisjoner om at faste ansettelser skal være hovedregelen i arbeidslivet.»

Det er bra, men så skriver hun også:

«Samtidig må permitteringsregelverket ikke bidra til å binde opp arbeidskraft.»

– eller konservering, som en representant fra Høyre kalte det tidligere i dag.

Jeg blir litt i stuss når statsråden svarer det ene til meg nå, men samtidig skriver dette. Mener statsråden at vi står i fare for å binde opp arbeidskraft i byggenæringen nå? Det er vel ikke det som er problemet, ifølge dem som står i dette akkurat nå?

Statsråd Tonje Brenna []: Permitteringsregelverket vårt og inntektssikringsordningen gjennom permitteringsreglene er nettopp en inntektssikringsordning. Den skal sikre den enkelte trygghet i en situasjon der man f.eks. jobber i en konjunkturutsatt bransje hvor det er midlertidig lavkonjunktur.

I Norge er det lav ledighet nå. Vi har høy sysselsetting. Det er historisk mange som går på jobb i dette landet hver eneste dag, og det betyr at det er en vurdering hele tiden. Er det behov for tiltak på permitteringsregelverkssiden for å sikre inntektene til folk i en situasjon der man mister jobben, eller er arbeidsmarkedet i stand til å absorbere dem som går arbeidsledig eller mister jobben i en gitt bransje? Jeg er helt sikker på at de som er utdannet til håndverker og jobber som håndverker, har et ønske om å jobbe som håndverker, men vi kan ikke endre permitteringsreglene ved at det er krevende bare i én bransje, det en helhetlig vurdering. Jeg er helt sikker på, som komiteen også er enig i, at dette må vi fortsette å vurdere framover. Det ser lysere ut, men jeg tar ingenting for gitt. Derfor sier jeg helt tydelig at vi kommer til å vurdere dette også videre, for å sørge for at folk har en inntektssikring.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg benytter anledningen, når statsråden er i Stortinget, til å viderebringe bekymringer fra tillitsvalgte som vi i Rødt snakker med, som opplever at bedrifter går rett til oppsigelse i stedet for å gå via permittering. For når man sitter konkret med regnestykket, er det en ekstra kostnad og risiko for bedriftene å permittere heller enn å gå til oppsigelser hvis man ikke tror at de jobbene kommer innen 26 uker. Dette var noe vi diskuterte veldig mye under koronaperioden, nemlig den forutsigbarheten bedriftene må ha for å ta sånne valg.

Vi har nå historisk strenge permitteringsregler. Det er viktig å understreke at Rødts forslag i innstillingen ikke handler om et særtiltak for byggenæringen, men faktisk om en ordentlig utvidelse, og at det handler om at vi har gode erfaringer i Norge med at regelverket ikke blir misbrukt, og at det er viktig for oss at de, selv om det finnes ledige jobber i andre yrker, faktisk ikke går til andre yrker. Spørsmålet mitt blir hvordan statsråden ser for seg å følge med på dette videre.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er enig i beskrivelsen av at det ikke er noen tradisjon for å misbruke disse reglene, og jeg er også enig i at de nå er strenge sammenlignet med sånn de har vært tidligere. Det er nettopp derfor jeg understreker at jeg kommer til å følge med på dette videre, for dette handler ikke bare om situasjonen for byggenæringen, dette handler også om situasjonen i arbeidsmarkedet.

Representanten Sneve Martinussen sier at det viktige er at folk ikke forsvinner fra næringen. Vel, jeg vil utvide det litt og si at det viktige er at folk ikke forsvinner fra den næringen over tid, men at det er bedre på kort sikt å ha en jobb et annet sted enn å gå hjemme på permitteringspenger hvis det er alternativet. Vi ser allikevel – det er derfor jeg er så opptatt av dette – at ledigheten i stort er lav. Det betyr også at en del av dem som mister jobb innenfor bygg- og anleggssektoren, går til andre jobber. Det er bra. Men jeg avviser ikke at vi skal se på om vi skal endre disse reglene framover, for jeg er enig i at vi må bruke permitteringsregelverket der det er riktig, f.eks. når vi får konjunktursvingninger i bransjer som sysselsetter mange mennesker.

Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg er glad for at regjeringen ikke avviser det, og jeg regner også med at man har tatt kontakt med både NHO og LO, for de gangene man har vurdert permitteringsregelverket før, har man hatt gode erfaringer med å bruke trepartssamarbeidet. I hvert fall sånn Rødt ser det, har det verken blitt utnyttet eller misbrukt på noen måte og er derfor også et felles krav fra begge sidene av bordet.

Jeg kommer kanskje ikke til å lande på et spørsmål nå, men jeg vil benytte anledningen til å understreke at hvis man er bekymret, som statsråden sa, for at det åpenbart er ekstremt kjipt å gå hjemme på 62 pst. av lønnen sin, må man bare levere skikkelig solid når man nå skal se på tiltak for å holde aktiviteten i gang i byggenæringen. Jeg tror alle partier, Rødt også, er enig i at det er mye bedre at de får gjort unna en del oppgaver som står og venter, og at folk får være i jobb, enn at man er permittert. Det blir et spørsmål om hvor hardt man klarer å ta i der – om man faktisk klarer ikke bare å håpe og tro på at det skal snu, men å få det til å snu. Det har jeg alle mulige forventninger om at regjeringen klarer.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg kan bekrefte at jeg har hatt møter med næringen, både alene og sammen med næringsministeren, rett og slett fordi dette – som også komiteens innstilling viser – handler om to innganger til samme problemkompleks.

Den ene er å inntektssikre dem som mister jobben. Der mener jeg både det komiteen har kommet fram til, og det regjeringen også sier veldig tydelig, er helt riktig, at vi må følge med på om vi skal endre permitteringsreglene i en situasjon der flere potensielt kan miste jobben i ukene og månedene som kommer. Det er jeg enig i at vi skal gjøre.

Den andre delen av dette handler om hvorvidt vi kan få prosjekter som uansett skal iverksettes, iverksatt raskere, og om flere kan være bevisst på at de – f.eks. over statsbudsjettet eller andre typer bevilgninger – også har prosjekter som kan komme i gang og bidra til dette. De er jo nå i en situasjon hvor de også kan få tak i arbeidskraft raskere, rett og slett fordi aktiviteten i stort blir lavere. Dette handler om både kommunenes, fylkenes og statens evne og vilje til å sette i gang prosjekter for å holde folk sysselsatt og trygge dem som eventuelt over tid ender opp med ikke lenger å kunne være sysselsatt. Der kommer jeg tilbake til Stortinget gjennom revidert nasjonalbudsjett.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se tirsdag 19. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel