Kathy Lie (SV) [10:09:20] (ordfører for saken): Jeg vil først starte med å takke komiteen for godt og grundig arbeid med denne meldingen. Jeg vil også takke alle kunstnerorganisasjonene og fagforeningene som har bidratt med høringsinnspill, og som har møtt oss og gitt oss verdifull innsikt.

En rekke kunstnerorganisasjoner har også utarbeidet en alternativ kunstnermelding med mye god kunstnerpolitikk, men dessverre uten oppslutning fra noen viktige kunstnerorganisasjoner som har påpekt noen svakheter, noe som gjorde at et samlet kunstnerfelt ikke kunne stille seg bak denne.

Meldingen om kunstnernes kår har tre delmål:

1. gode muligheter til å virke som kunstner nasjonalt og internasjonalt

2. at kunstnere skal få rimelig betaling for kunstnerlig arbeid og være tydelig inkludert på kunstnerrelevante politikkområder

3. at kunstnere skal kunne virke i hele landet

Regjeringens ønske er et velfungerende samfunn som inneholder og legger til rette for kunst og kunstnere. Det er fordi kunst bidrar til meningsfulle liv og dermed meningsfull samfunnsutvikling, men også fordi kunsten er en viktig del av den demokratiske infrastrukturen, som rom for frie ytringer og diskusjon. Komiteen stiller seg bak målene i meldingen.

Meldingen har to deler. Den ene delen beskriver kort utviklingen av kunstnerfeltet, og den andre peker på veien videre for kunstnerkårene i årene som kommer, og foreslår tiltak og videre prioriteringer.

Kunstnerøkonomien er mangfoldig og fragmentert, og for svært mange kunstnere består økonomien av et lappeteppe av forskjellige stipender, tilskudd, vederlag, honorarer, salg av kunstneriske verk og annet lønnet arbeid utenom det kunstneriske. I det store bildet er det relativt få kunstnere som er fast ansatt, men de faste stillingene som finnes, er svært viktige. Derfor er også rammevilkårene til kunst- og kulturinstitusjonene helt vesentlige. Det store flertallet av kunstnere er selvstendige eller frilansere, og også for denne gruppen er institusjonene viktige, i tillegg til det frie feltet og ulike ordninger, som den nye ordningen for etablerte scenekunstkompanier, DKS og Skuespiller- og danseralliansen.

Mange har meldt tilbake til oss behovet for et tilfredsstillende sosialt sikkerhetsnett. Et annet tema har også vært kunstnerhelse. De mange innspillene har vist oss kompleksiteten og hvor krevende det kan være å livnære seg som kunstner både i hele Norge og i utlandet.

Dette er den tredje meldingen om kunstnernes kår, og det var på høy tid at vi fikk en ny melding nå. De forrige ble lagt fram i 1976 og i 1997. Jeg er glad for at et flertall i komiteen er samstemte om aktive kunstneres betydning for demokratiets utvikling, og derfor også anerkjenner at kunstnere trenger gode rammevilkår og solide institusjoner, og at prinsippet om armlengdes avstand må sikres. Det er et mål at folk fra alle samfunnslag og med ulik bakgrunn skal ha råd til å oppleve kunst og kultur og til å leve som kunstner. Mange kunstnere har ikke denne tryggheten i dag.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener offentlige virkemidler og sterk statlig finansiering er viktig for å legge til rette for mangfold og kunstnerisk kvalitet og samtidig gi kunstnerne levelige arbeidsvilkår slik at det kan skapes og formidles over hele landet.

I denne kunstnermeldingen er det lite omtale av musikkfeltet og dessverre ingen omtale av kirkemusikken, som også jeg dessverre har glemt i arbeidet, men kirken er en viktig kulturarena. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal ta en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet. Denne utredningen skal legges fram våren 2025. Dette er et viktig arbeid hvor jeg håper alle sider av musikkfeltet får plass, også kirkemusikken.

Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at ambisjonene i Kunstnarkår framstår svakere enn det regjeringen varslet i Hurdalsplattformen, der de bl.a. lovet å trappe opp kulturens andel av statsbudsjettet til 1 pst., innføre regionale kulturfond og legge til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter. Så langt i perioden har vi ikke sett en opptrapping til 1 pst., etableringen av regionale kulturfond har nok en gang blitt utsatt, og det er ennå ikke varslet at det skal komme en ordning på plass før utgangen av 2024. SV forventer at ordningen for regionale kulturfond kommer på plass i statsbudsjettet for 2025.

Vi er glade for at det er varslet noen bedringer av kunstneres rettigheter, og at det dannes flertall med regjeringspartiene om å utrede å innføre pensjon på stipend. En annen ting vi er glade for, er at en samlet komité nå understreker at Skuespiller- og danseralliansen er en arbeidsgiver, og ikke et sosialt tiltak.

Jeg tar hermed opp de forslag SV er en del av. Jeg kommer tilbake til flere temaer i et senere innlegg i debatten, for her er det veldig mange temaer, noe som er umulig å rekke på 5 minutter.

Torstein Tvedt Solberg (A) [10:14:34]: Verden er mer urolig enn på lenge. Derfor er også kunstnerpolitikken og denne stortingsmeldinga viktigere enn på lenge, for når det stormer i verden, er det viktigere enn noen gang at vi har tro på det som kan dempe konflikt, at vi prøver å forstå hverandre i stedet for å gå i hver vår skyttergrav.

Når det stormer, søker vi ofte mot det som binder oss sammen, det vi har til felles: filmene, bøkene, kunstverkene og sangene – våre felles referanser. Derfor trenger vi ikke mindre, men mer kunst og kultur. Vi trenger mer kunst som utfordrer oss, mer kultur som binder oss sammen og fyller livet vårt med innhold.

Jeg er ekstremt stolt over denne stortingsmeldinga og den ambisiøse kunstnerpolitikken som regjeringa her presenterer. Gjennom meldinga slår vi fast at mye i dag fungerer, og det skal vi videreføre.

Samtidig justerer vi en del ting som kan bli bedre. En signaliserer at antall arbeidsstipender fortsatt skal trappes opp, og at vi skal utrede pensjon på stipendene og øke aldersgrensen for stipendene fra 67 til 70 år. Vi skal reforhandle utstillingsvederlagavtalen og – kanskje enda viktigere – påse at institusjonene med statlig tilskudd faktisk følger den avtalen.

Vi iverksetter også noen nye tiltak. Det skal utarbeides overordnede prinsipper for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid, og det blir en vurdering av de frivillige forsikringsordningene i folketrygden og reglene for sykepenger for frilansere. Det er viktige, ambisiøse tiltak, og sånn sett er det på sin plass å minne forrige taler om at dette er en stortingsmelding og ikke et budsjettdokument, men allikevel med nye og tydelige føringer.

Jeg er veldig stolt over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har fått til denne stortingsmeldinga, det som forrige regjering bare snakket om. Dette er en melding som har vært etterlengtet. Det har vært viktig for vår regjering å slå fast at kunstnere også er arbeidsfolk, og ikke minst følge dette opp med konkrete politiske løsninger. Jeg er veldig glad for at det er et bredt flertall i Stortinget som stiller seg bak regjeringas ambisjoner, og jeg vil også takke komiteen for godt samarbeid i saken og alle organisasjonene som har bidratt i høringen.

Vi har lyttet til innspill fra hele feltet og gjort justeringer også i Stortinget der det var nødvendig:

• Vi har løftet viktigheten av SKUDA og det arbeidet de gjør for mange kunstnere.

• Vi har forhåpentligvis klart å berolige sakprosaforfatterne om at kunstnerpolitikken også skal treffe dem.

• Vi har også funnet gode løsninger for statens kunstnerstipend som jeg tror vil stå seg over tid.

Det er bare Fremskrittspartiet som stiller seg utenfor. Det minner oss på at vi ikke kan ta den kunstnerpolitikken som vi har i Norge, helt for gitt. Hvis Fremskrittspartiet hadde fått det som de ville, ville vi ikke hatt en kunstnerpolitikk i det hele tatt. Kulturbudsjettet ville ha vært redusert med over 5 mrd. kr. Alle stipendene ville ha vært borte. Hva slags kunst- og kulturliv ville vi da ha hatt?

Det er mange viktige temaer i denne stortingsmeldinga. Når det gjelder SKUDA, er jeg glad for at en samlet komité understreker viktigheten av at vi har nettopp SKUDA. Vi mener at det er et viktig tiltak, og at de er en viktig arbeidsgiver for mange.

Videre: Når det gjelder statens kunstnerstipend, er jeg veldig fornøyd med slik vi til slutt har landet dette. Vi gjør noen nødvendige endringer, som å utvide i oppnevningsretten. Samtidig beholder vi at kunstnerorganisasjonene selv skal beholde sekretariatsfunksjonen – hvis de ønsker det.

Det viktigste er uansett at vi sikrer at det fortsatt er kunstnerisk kvalitet, fagfellevurdering og armlengdes avstand som skal legges til grunn for fordelingen av stipendene, og jeg mener at det ikke er noen grunn til å frykte for kvaliteten, slik noen har uttrykt i debatten.

Når staten årlig bruker en halv milliard på å bygge opp om kunstnerskap og muligheter for kunstnere til å jobbe kreativt, er det også viktig at vi fra storting og regjering sikrer at det er transparens og god forvaltning. Med de endringene vi gjør, skal en god ordning bli enda bedre.

Kanskje viktigst: Vi gjør endringer for å sikre at ordningen fortsatt skal ha legitimitet. Landskapet har endret seg, og derfor er det helt nødvendig at vi også åpner for at demokratiske organisasjoner som reelt representerer kunstnere, skal ha oppnevningsrett. Nå blir det opp til regjeringa å utforme en forskrift med de føringene som Stortinget her legger, og jeg er helt sikker på at regjeringa vil finne kloke løsninger.

Meldinga staker ut kursen for framtidas kunstnerpolitikk på en god måte, men med ett unntak, og det er når det gjelder kunstig intelligens – kanskje rett og slett fordi det ikke er mulig. Bare siden stortingsmeldinga ble lagt fram, har det skjedd veldig mye nytt, og det raske tempoet i utviklingen utfordrer oss som lovgivere på en ekstrem måte, slik det utfordrer mange sektorer. Samtidig er jeg veldig glad for at regjeringa legger opp til at Norge skal lede an i dette arbeidet og finne kloke løsninger.

Tage Pettersen (H) [10:19:45]: I arbeidet med kunstnerkår opplever jeg at vi politisk står samlet bak bredden i kulturpolitikken. I en internasjonal kontekst kan vi med sikkerhet si at Norge har en trygg kultur- og kunstnerpolitikk.

La meg starte internasjonalt. Organisasjonen Freemuse har dokumentert brudd på kunstnerisk ytringsfrihet i 25 år. De sier at autoritære regimer med begrensninger i ytringsfriheten er i vekst. Den utviklingen må bekymre oss her hjemme, og det er viktig at vi legger vekt på nettopp norsk eksport av demokratiske verdier også gjennom kunst og kultur.

En annen internasjonal utfordring er hvordan kunstig intelligens vil påvirke kunstnernes hverdag. Fra Høyres side skulle vi gjerne sett at kunstig intelligens opp mot kunst og kultur hadde hatt en større plass i kunstnermeldingen og i regjeringens overordnede kulturpolitikk. Norge må ta en ledende rolle når det gjelder KI, og legge til rette for et tett samarbeid med EU og andre internasjonale organisasjoner for å være en premissleverandør for utviklingen. Regjeringen Solberg la fram Norges første nasjonale strategi for KI, og i denne perioden har Høyre lansert en ny politikk i rapporten «Neste steg for kunstig intelligens». Jeg vil oppfordre regjeringen til å la seg inspirere av noen av de 37 forslagene som fremmes der.

Partiene har ulik tilnærming til hvor lang en armlengdes avstand bør være. Personlig skulle jeg ønske den var lengre enn det jeg kan lese ut av deler av innstillingen. Høyre er opptatt av oppgavefordelingen, og vi vil understreke betydningen av at politikk og forvaltning organiseres på en måte som best mulig sikrer nettopp armlengdes avstand-prinsippet. Organiseringen må være gjennomsiktig og sikre klare rolle- og ansvarsdelinger, med tydelige skiller, mellom politiske og kunstfaglige beslutninger. Høyre støtter regjeringens ønske om å flytte ut ansvaret for kvotefordelingen som fordeler stipendhjemlene mellom de ulike kunstområdene, men jeg ser at vi går på et nederlag, da flertallet foreslår at kvotefordelingen videreføres i departementet, som i dag.

Også der ute i felten er det enkelte som sliter med lengden på denne armen. I Alternativ kunstnermelding tas det til orde for sterkere politisk styring av kunsten, og det foreslås politiske tiltak som på flere områder bryter med armlengdes avstand-prinsippet, eller som begrenser institusjonenes kunstneriske frihet.

Meldingen anerkjenner i liten grad skriving og oversettelse av faglitteratur og sakprosa som kunst. Dette fører til at disse gruppene gjennomgående blir nedprioritert gjennom de kulturpolitiske virkemidlene. Det er synd, da faglitterære forfattere og oversettere skaper litterære åndsverk som er av stor betydning for samfunnet og for ivaretakelsen av det norske demokratiet og den norske kulturarven. Kunnskap om vår egen historie har vel kanskje aldri vært viktigere enn den er nå.

Når jeg først er inne på forfattere, må jeg også innom oppnevningsretten til stipendkomiteene, hvor Høyre selvfølgelig støtter opp om at demokratiske organisasjoner som representerer kunstnere, skal få oppnevningsrett. At dette skal ramme den litterære kvaliteten, er svært vanskelig å skjønne for de aller fleste i samfunnet. Høyre deler synet om at kunstnere skal ha rimelig betalt, og at offentlig finansierte institusjoner selvfølgelig har et ansvar for å gå foran. Det ansvaret opplever jeg også at de tar i dag. Derfor mener Høyre at Kulturdirektoratet ikke burde gis i oppdrag å utarbeide en strategi og overordnede verdiprinsipper eller standarder på dette området. En slik strategi og standard vil gripe inn i partenes autonomi og kanskje bidra til å svekke trepartssamarbeidet.

Innstrammingen i muligheten for midlertidige ansettelser påvirker sektoren stort i negativ retning. På komiteens høring sa flere at man er avhengig av fleksibilitet i arbeidskraften for å nå målene i kulturpolitikken. Regjeringens innstramming har som konsekvens at arbeidskraften blir dyrere, færre vil få arbeid og kulturtilbudet blir dårligere – det var deres ord. Derfor fremmer vi forslag om at regjeringen må komme tilbake med en gjennomgang av hvordan arbeidsmiljøloven samsvarer med feltets behov, og hvilke konsekvenser vi ser som følge av regjeringens innstramminger.

Helt til slutt vil jeg også få løfte fram betydningen av – som de to før meg har gjort – Skuespiller- og danseralliansen, som ble opprettet i 2012. SKUDA har som organisasjon blitt trappet opp under ulike regjeringer og er noe vi sammen også må ta vare på i tiden som ligger foran oss.

Helt til slutt tar jeg opp forslag nr. 1, som Høyre er med på, samt forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Venstre.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [10:24:46]: Endelig har vi fått en ny kunstnermelding, etter at man arbeidet lenge med den i forrige regjering, og man har brukt tid nå også, for pandemien viste oss konsekvensene av hvordan det egentlig er å være kunstner: lite forutsigbarhet, mange om beinet for å få tilgang til offentlige midler, en lappeteppeøkonomi som er vanskelig både for den enkelte og for et samfunn å skulle håndtere perfekt, samt mangelen på sikkerhet når det er noe galt.

Etter at meldingen ble lagt fram, har også KI kommet for fullt. Ikke uventet har det derfor vært mye å ta tak i for Kulturdepartementet når de skulle levere meldingen med mange gode forslag til forbedringer på de svært ulike områdene den tar for seg. Det var derfor mye å juble for, men også å diskutere for kunstnerne våre da de leste meldingen. Det har også vært litt å ta tak i for oss i komiteen etter høringen.

Jeg vil takke for et utmerket samarbeid om meldingen både med et stort flertall i komiteen – minus Fremskrittspartiet – med kunstnerorganisasjonene og med departementet. Den kunstnermeldingen vi vedtar i Stortinget i dag, er jeg stolt av hvordan til slutt har blitt – etter all denne møysommelige jobbingen. Innholdet i Kunstnarkår, premissene, rammebetingelsene, det offentliges rolle overfor kunsten og kunstnerne, er noe vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet har jobbet mye sammen om både i den forrige og i denne perioden, da det er noe vi er veldig opptatt av.

Alt vi har jobbet med og fått på plass i meldingen, handler om hvordan vi skal skape rom for at de viktige kunstnerne våre kan utøve og vise fram alt det de skaper, på et vis som gjør at det er økonomisk bærekraftig for dem å fortsette sitt virke, for det gir oss ettertanke, provokasjon, underholdning, refleksjon, engasjement og massevis av følelser når vi oppleve kunsten deres, noe som deretter er viktig for demokratibyggingen over hele landet.

Kunstnarkår bygger oppunder at kunstnere skal kunne virke både fra og i hele landet. Regjeringen ønsker et mangfoldig kunstliv, og en større geografisk spredning av kunstnerbefolkningen kan bidra til det.

Det er mange ting jeg kunne ha kommentert. Meldingen innfrir i stor grad veldig godt på målsettingen. Vi har fått til flere nye grep, og det skal ikke minst gjøres noe med kunstnerne, at de på lik linje med andre arbeidsfolk skal ha rimelig betaling. Blant annet skal det nå ses skikkelig på de generelle vilkårene for frilansere og selvstendig næringsdrivende – som forsikringsordningene, folketrygden og reglene for fastsettelse av sykepenger for frilansere. Pensjonsvilkårene skal også bedres, bl.a. ved å forlenge stipendperiodene, og Kulturdirektoratet får nå i oppdrag å utrede en strategi for rimelig betaling for kunstnere og forslag til overordnete verdiprinsipp.

Flertallet i komiteen støtter også forslaget i meldingen om å be statlig finansierte kunst- og kulturorganisasjoner om å rapportere om bruk og honorering av selvstendig næringsdrivende.

Ellers vil regjeringen framover også bl.a. legge opp til faste partsmøter i kultursektoren samt en fast møtestruktur sammen med Kunstnernettverket for å fokusere på kunstnernes kår. Vi er glad for at avtalen om utstillingsvederlag skal reforhandles.

Både i budsjettene vi har levert de siste årene, og i meldingen kommer det godt fram at vi i regjeringspartiene både styrker og ønsker å fortsette med å styrke stipendene, utstillingsøkonomien ved de statlige institusjonene og visningsstedene samt fortsatt la sistnevnte slippe ostehøvelkuttene som de borgerlige tok med sine ABE-kutt, og som virkelig skar økonomien til kunstinstitusjonene ned til beinet da de virket.

Jeg ønsker også å kommentere noe av det arbeidet vi på Stortinget har gjort med å forbedre meldingen. Jeg er nemlig veldig glad for at det sikrer videreføring av at beslutningsmyndighet om kvotefordeling av stipendhjemlene tilknyttet Statens kunstnerstipend skal ligge hos kulturministeren. Vi i Senterpartiet er ikke glad for at unødvendig mye ansvar og oppgaver overføres til byråkratiet når innholdet har politikk i seg.

Vi har også fått flust med gode argumenter fra de berørte om at sekretariatsfunksjonene i stipendkomiteene må forbli hos de organisasjonene som gjør den jobben på en god måte. De ønsker ikke å miste oversikt, kunnskap og ressurser ved en flytting av disse funksjonene til Kulturdirektoratet. Vi mener det bør vurderes individuelt om noen sekretariatsfunksjoner skal flyttes, siden variasjonen er der, men tror en flytting for de fleste er uheldig og støtter ikke det, selv om vi absolutt støtter departementets utgangspunkt og ønske om mer transparens og forvaltningsmessig ryddighet.

På tampen: Det er viktig for meg å understreke et par andre saker som flertallet står sammen om i innstillingen, nemlig at det er mange sakprosaforfattere som anser det som kunst å skrive gode sakprosatekster – at disse selvfølgelig også skal treffes av kunstnerpolitikken. Dessuten er det viktig å understreke, som vi gjør i innstillingen, at Skuespiller- og danseralliansen er en arbeidsgiver.

Helt til slutt vil jeg nok en gang takke for at et så bredt flertall stiller seg bak meldingen om kunstnerpolitikken i Norge. (Presidenten avbryter.)

Silje Hjemdal (FrP) [10:30:09]: Regjeringen har levert en omfattende og grundig melding om hvordan kunstnere livnærer seg. Det har også kommet en motmelding fra en rekke organisasjoner, som det har blitt nevnt fra flere på talerstolen her, og til komiteens behandling har det kommet ganske mange innspill. Den informasjonen vi har fått, tegner kanskje et litt mørkt bilde, men det jeg synes er litt synd, er at vi ikke har fått så veldig mye informasjon om alle de kreative menneskene og næringene som klarer seg veldig godt på dette feltet.

Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet skiller seg fra en del av de andre partiene i denne saken, og at vi har litt andre perspektiver. For hvem er kulturpolitikken for? Vi mener nemlig at kunstnerpolitikken kanskje er litt underordnet de kulturpolitiske målene. For Fremskrittspartiet er målet at den offentlige kulturpolitikken skal tilrettelegge for god kultur og gode opplevelser for nettopp publikum.

Vi mener at profesjonelle kunstnere, lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en stor innsats for å tilby et variert utvalg av kulturtilbud. Kultur for voksne utøvere og publikum mener vi i Fremskrittspartiet fremdeles i større grad bør finansieres med publikumsbetaling og i samarbeid med næringslivet. Og da er følgende helt riktig: Vi har ingen konkurranse med de andre partiene i denne sal om å gi stadig flere stipend. I går kunne vi lese at 1 003 kunstnere fikk tildelt stipend. Det burde ikke være en hemmelighet for noen i denne salen at vi ønsker å avvikle denne ordningen, og derfor har vi også fremmet forslag om det i dag.

Det vi imidlertid er for, er å se på arbeidsmiljøloven og de forslagene som er fremmet sammen med Venstre og Høyre, nettopp fordi vi mener at den reguleringen som er i dag, ikke samsvarer med det behovet som kulturfeltet har. Det er noe på dette feltet som Fremskrittspartiet er veldig for. Det er ikke sånn at Fremskrittspartiet er imot gode løsninger, vi mener bare at våre innretninger er bedre enn dem som regjeringen har lagt fram.

Samtidig er det viktig for meg å understreke at vi ikke har problemer med å erkjenne at mange kunstnere og kulturarbeidere faller mellom flere stoler. Dette er en sektor som er preget av mange frilansere, selvstendig næringsdrivende, enkeltpersonforetak, korte kontrakter og generelt kanskje litt lite ordnede arbeidsformer – det må vi tørre å erkjenne. Kultursektoren har derfor en del utfordringer som vi på Stortinget er nødt til å ta inn over oss og justere for. Derfor mener jeg at det er nødvendig å sikre også denne sektoren riktige og markedstilpassede ordninger gjennom en oppdatert arbeidsmiljølov og litt mindre byråkrati. Vi skal gjerne være med og bidra der vi kan, men jeg er helt åpen og ærlig, også fra denne talerstolen – og det burde ikke være noen hemmelighet, som jeg har sagt tidligere – på at Fremskrittspartiet har litt andre tilnærminger.

Jeg reagerer kanskje litt på ordlyden i innlegget fra representanten fra Arbeiderpartiet, der det nærmest framstilles som at Norge ville vært uten kultur hvis Fremskrittspartiet fikk styre. Jeg vil minne om at det er ganske mange stater i vår flotte verden som har et yrende kulturliv, uten at alt nødvendigvis er statsstøttet. Jeg vil også minne om at Fremskrittspartiet har vært med og styrt i regjering før, og selv om det kanskje ble noen innstramminger, var det ikke sånn at kulturen forsvant over natten.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Hege Bae Nyholt (R) [10:35:07]: For Rødt er kulturpolitikken enkelt sagt delt i to. Det handler om retten til å ta del i kulturen og om levevilkårene til dem som jobber innenfor feltet. Kunstnerkår handler om det siste.

Vi vet alle at de fleste av våre kunstnere lever med en lappeteppeøkonomi. De er kanskje egentlig musikere, dansere eller skulptører, men for å få hverdagen til å gå opp må de også være butikkansatte, bartendere eller barne- og ungdomsarbeidere. Jeg kjenner skuespillere som jobber i barnehage på dagtid, har leseprøve på ettermiddagen og forestilling på kvelden. Det er travelt og ganske utmattende. De bruker timer på å jakte stipender og utstillingsmuligheter. Motparten deres, enten det er gallerier, forlag eller plateselskap, har i mange tilfeller altfor stor makt i møte med kunstnerne.

Det mest bekymringsfulle med denne meldingen er ikke det som står der, men alt som ikke står der. Rødt har i lengre tid tatt til orde for å styrke de sosiale rettighetene til kunstnere som er selvstendig næringsdrivende eller frilansere. Det er i dag få frilanskunstnere og selvstendig næringsdrivende som benytter seg av den frivillige sykepengeordningen i Nav-systemet. I meldingen pekes det på at det bl.a. skyldes at for få har kunnskap om ordningen, samtidig som det skrives at én av fire som kjenner til ordningen, ikke har sett seg tjent med den. Det er bra at regjeringen nå vil se på måter å justere denne på, men vi trenger kraftigere tiltak.

I våre budsjetter har vi foreslått å sette i gang et utredningsarbeid for å få på plass bedre pensjonsopptjening og sykepenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere innenfor kunstnerfeltet. Vi støtter også forslagene om å opprette en egen Nav-enhet med spisskompetanse på kombinasjonsinntekter og de spesifikke utfordringene i kunstnerøkonomien, og at kunstnerstipendene fra offentlige aktører skal betales ut som lønn med fulle sosiale rettigheter. For Rødt handler dette om å ta kravet fra kunstnerne på alvor. De krever ikke bedre vilkår enn andre, men like vilkår.

Kunstnere er arbeidsfolk, både fordi mange av dem rent faktisk har andre jobber ved siden av sitt kunstneriske virke, og også fordi den skapende virksomheten er arbeid. Det er arbeid som krever både tid og ressurser, og som gir viktige bidrag til samfunnet som helhet. Som andre arbeidsfolk trenger også kunstnere å kjenne på trygghet og forutsigbarhet i jobben. Derfor støtter Rødt forslagene fra SV om å sikre at kunstnerstipendene minimum får samme økning som rammen i lønnsoppgjøret i staten, og at det skal settes et mål om å øke antall stipendhjemler med hundre i året over de neste fire årene.

Det finnes også flere virkemidler for å skape trygghet i arbeid for kunstnere. Et av disse er ulike kunstnerallianser som Skuespiller- og danseralliansen, SKUDA. SKUDA stabiliserer skuespilleres og danseres yrkessituasjon, som er preget av midlertidighet, korte ansettelser og oppdrag, og bidrar til likestilling mellom midlertidig og fast ansatte kunstnere i hele Norge. Gjennom å øke kunstnernes kompetanse og kontinuerlige tilknytning til arbeidslivet medvirker SKUDA videre til at arbeidsgivere har tilgang på høyt kvalifiserte kunstnere, og at publikum nasjonalt og internasjonalt får oppleve kunst av høy kvalitet. Som ansatte har kunstnerne arbeidsoppgaver og plikter i SKUDA som de lønnes for. Dette gir igjen opptjening av pensjon og sosiale rettigheter. De er en del av et fellesskap av kollegaer, noe som gir høy tilhørighet og styrker dem som frilanskunstnere. Når kunstnerne arbeider hos andre arbeids- og oppdragsgivere, har de ulønnet permisjon fra SKUDA.

Skuespiller- og danseralliansen tilbyr en treffsikker løsning på utfordringene som følger av stadig flere midlertidige ansettelser i et arbeidsmarked der kunstnerne likevel kontinuerlig må være i beredskap og opprettholde sin yrkesutøvelse for å kunne være tilgjengelig ved arbeidsgivers behov. SKUDA bør være til inspirasjon for hvordan vi kan løse noen av de mange utfordringene som våre kunstnere møter. Derfor støtter selvsagt Rødt forslaget om å sikre videreføringen av Musikeralliansen.

Vi som samfunn trenger kunstnere, og vi trenger kunsten. Da må vi også som samfunn sikre at de har trygge og gode arbeidsforhold.

Grunde Almeland (V) [10:39:50] (komiteens leder): Kjært barn har mange navn, heter det, og det gjør seg nok kanskje også gjeldende for dem man ikke holder like godt av. Regjeringens kunstnermelding har bl.a. blitt kalt visjonsløs og ekstremt skuffende for musikkfeltet, og den har blitt kritisert for å mangle et helhetlig kunnskapsgrunnlag. Meldingen har attpåtil generert en alternativ kunstnermelding fra skuffede organisasjoner. I den alternative kunstnermeldingen feller organisasjonene følgende dom over meldingen:

«Regjeringens Kunstnarkår (…) beskjeftiger seg i altfor stor grad med mindre justeringer, inntar en “vent og se”-holdning og henviser ellers til utredningsarbeid i andre departementer.»

De to foregående kunstnermeldingene har vært kjennetegnet av politiske nyvinninger på feltet. I den første kunstnermeldingen, fra 1976, styrket man kunstnerstipendene, etablerte garantiinntekter og knesatte ordningen med kunst i offentlige rom. I den andre kunstnermeldingen, fra 1997, ble det bl.a. lansert en satsing på stipend for unge, nyutdannede kunstnere og økt innkjøp av samtidskunst.

I den tredje kunstnermeldingen, som det var knyttet store forventninger til, glimrer de politiske nyvinningene med sitt fravær. Meldingen er god på å skissere opp allerede velkjente problembeskrivelser, men svikter når det gjelder å presentere konkrete løsninger som faktisk tar opp i seg disse problemene. Målsettingen fra 1976 om at kunstnerne skal få tilnærmet like levekår som andre yrkesgrupper, er fortsatt ikke oppfylt.

Som det påpekes i den alternative kunstnermeldingen, mangler det ikke på omtale av nedsatte utvalg i meldingen, men det slår meg som noe besynderlig at regjeringen velger å levere en kunstnermelding på et tidspunkt hvor få utredningsprosesser er sluttført.

Det er heller ikke noe nytt at den største gruppen av kunstnere og kulturarbeidere er selvstendig næringsdrivende og frilansere, at mange av disse har både lavt og svært volatilt inntektsnivå preget av syklus- og lappeteppeøkonomi – som flere representanter har vært inne på – og at det derfor bør stå høyt på agendaen å sikre denne hovedgruppen av kunstnere og kulturarbeidere et tilfredsstillende sikkerhetsnett.

Da regjeringen Solberg satt ved makten, styrket vi retten til pleiepenger og omsorgspenger fra folketrygden for selvstendig næringsdrivende og bedret muligheten til å kombinere etablering av virksomhet med mottak av dagpenger. Vi innførte også bedre kompensasjonsordning ved sykdom for de selvstendig næringsdrivende som også er frilansere.

Etter regjeringsskiftet har Venstre fortsatt å jobbe for å styrke det sosiale sikkerhetsnettet for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Gründere, frilansere og selvstendig næringsdrivende tar en høy personlig risiko både økonomisk og karrieremessig. Sårbarheten og manglene i de sosiale rettighetene ble ekstra tydelige under pandemien, som tydeligere enn noensinne før har vist forskjellsbehandlingen mellom de som er ansatt, og de som skaper sin egen arbeidsplass.

I februar 2022 foreslo vi å gjøre inntektssikringsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere permanent. Vi fikk da også gjennomslag for å utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring, eksempelvis ved å forbedre sykelønnsordningen og styrke det sosiale for selvstendig næringsdrivende.

Det er forstemmende å se at regjeringen to år etterpå fortsatt ikke er i mål med dette arbeidet. Venstre merker seg at Nav-rapporten skal leveres i juni 2024, og at regjeringen legger opp til en nærmere redegjørelse om arbeidet i statsbudsjettet for 2025. Min og Venstres klare forventning er at dette arbeidet prioriteres høyt i regjeringsapparatet.

Jeg vil samtidig råde regjeringen til å ta med seg innspillet om å opprette en spesialisert Nav-enhet med spisskompetanse på kombinasjonsinntekter og de spesifikke utfordringene i kunstnerøkonomien inn i dette arbeidet – selv om jeg aller helst skulle sett at regjeringspartiene stemte for Venstre og SVs forslag her i dag.

Jeg vil til slutt bare kommentere det flere helt riktig har påpekt, at denne meldingen også mangler en større del om kunstig intelligens. Jeg har forståelse for at det kan være et krevende felt å gå mye inn på i en melding, men jeg vil korrigere den virkelighetsoppfatningen en del ser ut til å ha, uttrykt fra talerstolen i dag, om at kunstig intelligens og de utfordringene vi i dag også begynte å diskutere, først oppsto etter at meldingen kom på plass. Hvis man spør hvilken som helst forsker på dette feltet, er ingen av nyvinningene som nå er blitt offentlig tilgjengelige, noen overraskelse, selv om de absolutt burde være en øyeåpner for oss alle.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:45:14]: Regjeringen ønsker et samfunn der det finnes et mangfold av kunst- og kulturuttrykk av høy kvalitet skapt av en mangfoldig kunstnerbefolkning, og der det finnes profesjonelle, levende kunstnermiljø over hele landet. Vi ønsker oss et samfunn der kunstnere fritt kan ytre seg, og et kunstfelt som utøver og utsetter oss for kritikk, meningsbrytning og utfordrende uttrykk, både om samfunnsspørsmål og om kunstnerisk kvalitet og verdi, og ikke minst om hva det vil si å være et menneske i vår tid.

Dette kommer ikke av seg selv. Det krever en aktiv og offensiv kunstnerpolitikk og en sterk statlig finansiering. I år bruker vi nesten en halv milliard kroner på kunstnerstipend. Det skal vi fortsette med. Samtidig skal vi forbedre både økonomien og vilkårene for kunstnerne og forvaltningen av stipendene. Derfor befester regjeringen med stortingsmeldingen om kunstnerkår at vi skal sikre gode rammevilkår for kunstnere gjennom offentlige støtteordninger som forvaltes på armlengdes avstand fra oss politikere, og som er utviklet på bakgrunn av fagfellevurderinger. Vi vil også sikre legitimiteten til en fortsatt sterk statlig finansiering, slik at bl.a. stipendene forblir en hjørnestein i kunstnerpolitikken også i framtiden.

Derfor må vi være opptatt av likebehandling, habilitet, etterprøvbarhet og åpenhet. Det er også begrunnelsen for endringsforslagene i meldingen rundt forvaltningen av Statens kunstnerstipend. Primært skulle jeg ønske komiteen ga sin tilslutning til de opprinnelige endringsforslagene, men jeg er glad for at komiteen anerkjenner at det er behov for endringer, selv om endringene ikke går like langt som regjeringen foreslo.

Regjeringen vil også legge til rette for at kunstnere skal få rimelig betalt for arbeidet sitt, på lik linje med andre arbeidsfolk. Underbetaling og gratisarbeid er en utfordring for mange kunstnere. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Det skal utarbeides overordnede verdiprinsipper og en strategi for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid. Når vi styrker kunstnernes inntektsgrunnlag, vil det også bidra til å styrke deres sosiale rettigheter.

Bedre økonomi og rettigheter er også viktig for å sikre en mangfoldig kunstnerbefolkning. Når inntektene er lave og økonomien er usikker, er det bare de mest privilegerte av oss som tør å satse på en kunstnerisk karriere. Da går vi ikke bare glipp av talent, vi risikerer at kunsten mister sin kraft, for hva slags kunst får vi om kun ytterst få og bare de mest privilegerte lager den?

Regjeringen har som mål at kunstnere skal kunne virke over hele landet. Vi må ha aktive kunstnere og kunstnermiljø også utenfor de store byene. Blant annet derfor skal vi sikre en fortsatt sterk statlig finansiering av solide kunst- og kulturorganisasjoner over hele landet.

Vi er godt i gang med å utvikle forslag til innretning på regionale kulturfond. Ambisjonen er å komme tilbake til Stortinget med nærmere omtale i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Vi er også godt i gang med kulturpolitiske dialogmøter med alle fylkeskommunene, og vi fortsetter å ha tett dialog framover. De levende kunstmiljøene er et felles ansvar, og staten skal fortsette å ta sin del av det.

Til slutt vil jeg si at jeg er glad for engasjementet rundt meldingen, både i kulturfeltet og i Stortinget. Jeg er glad for at Stortinget anerkjenner kunsten og kunstnernes betydning, og at flertallet stiller seg bak regjeringens mål om å styrke kunstnernes kår framover.

Kathy Lie (SV) [11:00:42]: Nettopp fordi SKUDA er en suksess, har SV presset på og fått gjennomslag for først å utrede en musikerallianse og deretter, som følge av enighet med regjeringen i revidert budsjett 2023, sørget for at Musikeralliansen AS ble etablert. Det kom derfor som et sjokk på oss at Musikeralliansen ikke ble sikret videreføring i statsbudsjettet for 2024. Sammen med Venstre fremmer vi derfor forslag om å sikre videreføring av Musikeralliansen.

I likhet med Venstre er vi også utålmodige med tanke på vedtakene vi fattet om kreativ næring i 2022. Først i år varslet regjeringen at de vil starte arbeidet med et nytt veikart for kreative næringer. SV forventer at dette arbeidet gjøres i tråd med Stortingets vedtak, at det blir politisk forpliktende, og at det følger penger med.

En sak som har fått mye oppmerksomhet, er regjeringens forslag til endringer i tildelingen av statens kunstnerstipend. Særlig har punktene om at demokratiske organisasjoner som reelt sett representerer kunstnerne, skal ha oppnevningsrett i stipendkomiteene, skapt uro i forfattermiljøet. SV er en del av flertallet i komiteen som ønsker denne endringen velkommen. Vi understreker samtidig at tildelingskriteriene skal være de samme, nemlig bygget på kvalitet, aktivitet og fagfellevurderinger, og at der det finnes mer enn én organisasjon, skal medlemmer som oppnevnes fra disse, sitte samlet som et kollegium og tildele stipender ut fra de samme kriteriene.

Enda viktigere er det å øke antall stipender. SV mener det er positivt at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 økte antall stipendhjemler, og vi mener denne økningen må fortsette. SV fremmer forslag om at regjeringen skal ha som mål å øke antall kunstnerstipendhjemler med 100 per år over de neste fire årene, samt at kunstnerstipendene skal reguleres med minst den samme rammen som lønnsoppgjøret i staten, og alltid være minst 50 pst. av median årsinntekt.

Sosialistisk Venstreparti viser til innspillene fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, som reagerer på omtalen av sakprosaforfattere som i randsonen av kunstfeltet. Jeg vil derfor understreke at SV anerkjenner denne gruppen som kunstnere. Det er en kunst å skrive en god tekst. Det er en reell bekymring at manglende anerkjennelse av oversettere og sakprosaforfattere har ført til at disse kunstnerne har blitt systematisk nedprioritert over lang tid. SV har prøvd å løfte sakprosa, og har gjennom budsjettenighet med regjeringspartiene sørget for en økning på 10 mill. kr i innkjøpsordningen for sakprosa. SV mener denne ordningen trenger ytterligere økning for at tilbudet av faglitteratur på landets bibliotek skal bli tilstrekkelig, og for å styrke sakprosaforfatternes muligheter for inntekt.

Grunde Almeland (V) [11:03:44]: På tampen av denne debatten vil jeg også ha fått sagt at jeg tross alt er glad for de områdene der vi har klart å komme sammen. Jeg synes det er godt å se at regjeringspartiene har vært åpne og søkende og har ønsket å snakke med alle partier for å finne fram til de enighetene som faktisk eksisterer.

Er det én ting regjeringen er klar på, i alle fall i prinsippet, er det at de ønsker videre å forsterke de ordningene som allerede fungerer bra. Det er godt at stort sett alle partier er enige om det som et utgangspunkt. Derfor vil jeg også påpeke det samme som flere representanter har påpekt i dag, at det i beste fall synes som en glipp eller et arbeidsuhell at SKUDA blir omtalt på stemoderlig vis i meldingen. Jeg er glad for at en samlet komité, inkludert regjeringspartiene, i innstillingen har korrigert det feilaktige bildet av SKUDA. La oss bare være klare på følgende: SKUDA opptrer ikke som en slags arbeidsgiver, SKUDA er en arbeidsgiver som fyller en viktig rolle for å sikre flere skuespillere og dansere fast tilknytning til arbeidsmarkedet, og som aktiverer kunstnere i stedet for å tvinge dem inn i rollen som passive stønadsmottakere i periodene mellom arbeidsoppdrag.

Det synes også, som det har vært påpekt, bl.a. fra representanten fra SV, som en politisk kortslutning at regjeringen i det ene øyeblikket bevilger penger til å opprette en musikerallianse for i det neste å ikke følge opp med bevilgninger til videreføring av alliansen. Det er noe fundamentalt ulogisk ved en slik vingling. Nå er stoda den at Musikeralliansen har etablert et styre som ikke har økonomi til å ansette frilansmusikere i alliansen i det hele. Et slikt politisk venstrehåndsarbeid burde regjeringen holde seg for god til.

Så er jeg glad for at komiteen nå har tegnet opp noen prinsipper for hva disse alliansene kan være. Det er et godt utgangspunkt for å sørge for at vi i framtiden har en klar formening om hvilke typer grupper vi skal nå med nettopp denne typen allianser. Jeg håper det arbeidet som komiteen nå har gjort – og ikke den holdningen som i utgangspunktet ble inntatt i meldingen – vil danne utgangspunktet for det arbeidet som regjeringen skal gjøre i det videre.