Stortinget - Møte tirsdag den 19. mars 2024

Dato: 19.03.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 214 S (2023–2024), jf. Dokument 8:58 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [14:24:03]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om å stenge ned oljefeltene Brage, Statfjord, Ula og Draugen (Innst. 214 S (2023–2024), jf. Dokument 8:58 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg får prøve å steppe inn for ordføreren i saken. Denne saken handler veldig kort om at det er et forslag om å stenge ned oljefeltene Brage, Statfjord, Ula og Draugen så snart som mulig eller senest innen 2027. En samlet komité viser til at alle sektorer i Norge skal kutte utslipp for å nå klimamålene, og vi viser også til Parisavtalen og de forpliktelsene Norge har der. En samlet komité viser også til brev fra statsråden, hvor man viser til at hovedvirkemidlene for å få ned utslipp av klimagasser fra petroleumssektoren er kvoteplikt og CO2-avgift. Komiteens tilråding er at dette forslaget ikke vedtas.

Jeg har lyst til å si at Arbeiderpartiet og Senterpartiet, altså regjeringen, er opptatt av å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Da trenger vi å ha en stabil og forutsigbar petroleumspolitikk – det stikk motsatte av dette forslaget. Vi ønsker å utvikle, ikke avvikle, olje- og gassnæringen. Vi ønsker å bidra til at det skal være fortsatt verdiskaping på norsk sokkel, sysselsetting og statlige inntekter, og ikke minst at Norge fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa, noe som Europa er helt avhengig av. Det har de siste par årene gitt oss et veldig tydelig bilde av, og det hadde sett mørkt ut i mange land i Europa hvis ikke Norge hadde hatt denne olje og gassproduksjonen.

Derfor er jeg veldig fornøyd med at det er et veldig tydelig flertall som står bak tilrådingen om at forslagene ikke vedtas.

Nikolai Astrup (H) []: Petroleumsnæringen i Norge er underlagt strenge klimakrav, som gir sterke insentiver til å kutte utslipp. Den er omfattet av en særnorsk CO2-avgift, men kanskje enda viktigere: Petroleumsnæringen i Norge er en del av EUs kvotesystem. I EUs kvotesystem skal utslippene, eller antall kvoter, reduseres med 62 pst. i 2030 sammenlignet med 2005 og ned til null i 2040. Det gir en høy pris for å slippe ut, men det setter også en klar begrensning for hvor mye som kan slippes ut når vi kommer til 2040.

Det betyr at hvis sokkelen skal utvikles, må det skje innenfor rammen av våre klimaforpliktelser. Hvis vår olje og gass skal selges til EU, må forbrenningen av den oljen og gassen også skje innenfor rammen av EUs klimapolitikk og EUs kvotesystem. I mitt hode innebærer det at så lenge vi klarer å kutte utslippene fra norsk sokkel, og så lenge Europa tar ansvar for sine utslipp ved forbrenning av vår gass, er ikke problemet at det produseres olje og gass, for det problemet er da løst. Samtidig kan vi fortsette å være en viktig energileverandør til Europa, for Europa trenger energiinnholdet på norsk sokkel og kommer til å trenge det i mange tiår fremover.

På kort sikt handler det om så mye gass som mulig, i sin reneste form. Vi så hva som skjedde da Russland invaderte Ukraina. Europa ble kastet ut i en energikrise og støvsugde markedet i verden for LNG. Det medførte at bl.a. en del asiatiske land begynte å produsere mer kullkraft, fordi LNG-en de hadde belaget seg på, gikk til Europa isteden.

Vi vet også at Europa kommer til å trenge veldig mye fornybar energi fremover, og de kommer ikke til å klare å betjene alle sine behov med fornybar energi. Ta f.eks. grønt hydrogen: Europa har behov for 10 millioner tonn med hydrogen i 2030. Hvis det skal være grønt, krever det alene en økt fornybar energiproduksjon på 500 TWh. Det er ikke realistisk. Det som er realistisk, er at Norge kan levere blått hydrogen basert på norsk naturgass i mange tiår fremover, men da må vi fortsette å lete og utvikle gassfelt i Norge for at det skal være realistisk.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Petroleumsnæringen er en av Norges viktigste næringer, og det vil den forbli i mange år framover. Den bidrar til høy sysselsetting, verdiskaping og utvikling i hele landet. Minst like viktig er den for våre allierte i Europa, som i dag er helt avhengige av den energien vi kan levere fra norsk sokkel. Derfor er denne regjeringen klar på at norsk sokkel skal utvikles, ikke avvikles. Samtidig skal samfunnet omstilles og fossile energikilder fases ut på sikt. Det er stort sett alle i dette rommet enige om. Senterpartiet er imidlertid ikke enig med forslagsstillerne i at norske olje- og gassfelter skal legges ned når det fortsatt er behov for den energien de produserer. Heller ikke våre handelspartnere på kontinentet ønsker at vi skal ta ned olje- og gassproduksjonen. De trenger mer, ikke mindre energi fra norsk sokkel.

Også norsk sokkel må omstille seg, og næringen betaler i dag en stor kostnad for sine utslipp gjennom en gradvis økende CO2-avgift og kvotepris. Dette er virkemidlene og rammene som skal gi en fornuftig omstilling og rasjonelle utslippskutt i næringen, og som et bredt flertall i denne salen har stilt seg bak. Dette ønsker Miljøpartiet De Grønne å rokke ved. De ønsker nedleggelse av fortsatt lønnsomme felter, felter som over lang tid har produsert, og i noen år framover fortsatt vil produsere, energi det er behov for, og som det er lønnsomt å utvinne. Det mener Senterpartiet er en dårlig idé.

Forslaget viser tydelig at forslagsstillerne mener petroleumsnæringen skal forskjellsbehandles sammenlignet med annen industri og annet næringsliv som også har betydelige utslipp. Det kan virke som om Miljøpartiet De Grønne mener at utslippene fra norsk sokkel er verre og har en større klimaeffekt enn tilsvarende utslipp andre steder. Det har de ikke.

Vi ønsker fortsatt en god utvikling av norsk sokkel så lenge det er behov for energien som ligger der. En tidlig avvikling av feltene, som her foreslås, er ikke bare enormt dyr symbolpolitikk, det vil svekke energisikkerheten til våre allierte i en urolig tid. Det kommer Senterpartiet ikke til å bidra til, og vi vil stemme imot samtlige forslag.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) []: Verden har funnet langt mer fossil energi enn vi kan brenne dersom vi skal unngå de verste konsekvensene av klimakrisen. Da bør vi slutte å lete etter mer olje og gass. Det holder likevel ikke bare å slutte å lete etter mer, vi kan heller ikke utvinne alt av olje og gass som er i de åpnede feltene på norsk sokkel, om vi skal nå våre klimamål.

Det må bli slutt på praksisen der oljeselskapene automatisk får tillatelse til å forlenge sin produksjon. Etter hvert som feltene tømmes, blir CO2-utslippene per produsert enhet olje og gass stadig høyere. Derfor må alle søknader om forlengelse vurderes i lys av våre nasjonale og internasjonale klimamål. De feltene vi her diskuterer, er alle felt som vil ha høye utslipp per produsert enhet olje og gass.

Vi er klar over at regjeringen vil elektrifisere produksjonen ved enkelte av disse feltene. Problemet er at de vil elektrifisere dem med landstrøm. Det vil føre til økte strømpriser for folk og store utfordringer for industrien på fastlandet. Derfor vil SV at en elektrifisering av sokkelen skjer ved bruk av havvind, og at det er oljeselskapene selv som skal betale for dette.

Oppbyggingen av den norske oljesektoren har vært vellykket på mange måter, samtidig som den har gitt oss store miljøproblemer, men måten vi sikret nasjonalt eierskap og samarbeid med fagbevegelsen på, og sikret at inntektene kom fellesskapet til gode, er ting vi skal være stolt over. Samtidig må vi nå innse at oljealderen begynner å nærme seg pensjonsalderen. Derfor vil vi, i likhet med klimaomstillingsutvalget, be regjeringen starte arbeidet med en plan for hvordan vi på en rettferdig og skikkelig måte kan avvikle norsk olje- og gassproduksjon. En slik plan er viktig for å sikre arbeidsplasser og rettferdighet.

Jeg tar med dette opp forslaget SV er med på.

Presidenten []: Då har representanten Hilde Marie Gaebpie Danielsen teke opp det forslaget ho refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Rødt støtter ikke forslaget fra forslagsstillerne om å stenge ned disse feltene i dag. Vi fremmer i stedet et eget forslag om å skjerpe kravene til utslippsreduksjoner. Det kan gjøres på flere måter, f.eks. gjennom effektivisering, redusert aktivitet hvis det ikke er mulig å kutte utslipp, eller gjennom karbonfangst og -lagring.

Det er et problem med disse diskusjonene. Forslagsstillerne har rett i at vi er nødt til å kutte utslipp, og at vi ikke kan lene oss på norsk olje og gass i all framtid, men vi mangler jo en helhetlig plan for å få til den omstillingen. I stedet lever regjeringen, og for så vidt også Høyre og Fremskrittspartiet, videre i den forestillingen at vi bare kan fortsette nesten akkurat som før eller med massiv elektrifisering med kraft fra land. Det siste går på bekostning av andre næringer – næringer vi skal leve av i framtiden når oljen tar slutt, enten man liker det eller ikke.

Vi har ikke uendelig med ressurser på jordkloden. Vi er nødt til å prioritere. Vi er nødt til å prioritere kraften, også her i Norge, og da mener vi i Rødt at vi er nødt til å sette i gang med en mer omfattende omstillingsplan. Det klimautvalget peker på, og som Rødt har fremmet forslag om tidligere, er at vi ikke kan bygge ut mye ny infrastruktur uten at det går på bekostning av annen industri, at vi er nødt til å ha en pause i leting etter ny olje og gass for å starte en mer planmessig omstilling. Det betyr ikke å stenge felter på dagen. Det betyr at vi er nødt til å begynne planleggingen, utfasingen og nedtrappingen på en måte som ikke rammer industriarbeidsplasser knallhardt.

Vi mener at det regjeringen burde ta med seg fra denne debatten i dag, er hvordan man skal sette i gang en litt mer planmessig omstilling, slik at det ikke blir det jeg og Rødt frykter, dvs. en mer markedsstyrt krasjlanding av norsk olje- og gassindustri.

Presidenten []: Ønskjer representanten å ta opp forslaget frå Raudt?

Sofie Marhaug (R) []: Ja, det var poenget med å ta ordet.

Presidenten []: Representanten Sofie Marhaug har teke opp det forslaget ho viste til.

Ola Elvestuen (V) []: Selv om Venstre i denne saken ikke går inn for forslagene, men står bak innstillingen, vil jeg likevel si at det er en veldig alvorlig problemstilling som tas opp i forslaget. Vi vet at verden har funnet mer enn dobbelt så mye olje og gass som vi kan hente opp. Det er helt riktig, som forslagsstillerne legger til grunn i sitt forslag, at vi også må gjennomgå hvordan vi skal forberede oss på at de ressursene vi har, ikke kan hentes opp som planlagt.

Fra Venstres side er vi helt enig med klimautvalget for 2050 om at vi trenger å ha en egen strategi som forbereder Norge på avslutningen av petroleumsalderen – vi kan kalle det det – som vi har i dag, og at vi trenger å stoppe ny leting. Vi må forberede oss på at produksjonen blir mindre, og på en situasjon der verden skal slutte å bruke fossile energikilder og fossilt drivstoff. Det er et viktig spørsmål selv om vi ikke nå går inn på forslag om hvilke enkelte felt som bør stenges ned, og at det skal gjøres innen 2027.

Når det gjelder forslagene som handler om kraft fra land til petroleumssektoren, holder Venstre for det første fast på enigheten fra tidligere om at petroleumssektoren skal kutte 50 pst. av sine utslipp innen 2030. Det var vi med på å forhandle fram i 2020, og vi mener fortsatt det er riktig å holde på den målsettingen. Vi ser også på kraft fra land som et virkemiddel for å nå det målet, men som Venstre har vært tydelig på tidligere, kan ikke det være den eneste løsningen. Bruk av flytende havvind og de kreftene og den makten som er i petroleumssektoren for å dra opp flere prosjekter for flytende havvind, mener jeg også er viktig for å få ned utslippene.

Som jeg har påpekt tidligere, må vi også se på muligheten for gasskraftverk med karbonfangst og -lagring. Vi hadde et eget forslag om det på Melkøya. Vi mener fortsatt at det er det vi bør jobbe for, at det etableres et eget gasskraftverk på Melkøya med karbonfangst og -lagring. Det er mulig å få på plass et flytende gasskraftverk innen 2030. Det vil også gjøre det mye lettere og enklere for den utviklingen som er i nord. Vi har tidligere foreslått at også andre steder, som utenfor Vestlandet, trenger man å ha det som en av løsningene for å få ned utslippene, sammen med energiøkonomisering, kraft fra land og vindkraft.

Une Bastholm (MDG) []: Takk for grundige omtaler av forslaget vårt.

Da Miljøpartiet De Grønne for ti år siden fremmet sitt første representantforslag på Stortinget om å stanse utvidelsen av oljetillatelser, ble det humret godt. Nå er derimot de fleste partiene på Stortinget enig i at fossile brensler er hovedårsaken til klimakrisen. Et regjeringsnedsatt utvalg, 2050-utvalget, har tydelig anbefalt å legge en strategi for sluttfasen av petroleumssektoren, og at det ikke gis nye tillatelser og lisenser til leting, utvinning og utvidelse av olje- og gassfelt inntil en sånn sluttstrategi er på plass. Europa har satt seg et mål om 90 pst. utslippskutt i 2040, som vil føre til at bruken av olje, kull og gass vil være 80 pst. lavere enn i dag.

Så vil jeg understreke at 83 pst. av produksjonen fra de fire feltene vi diskuterer i denne debatten, Brage, Statfjord, Ula og Draugen, er olje – altså er 83 pst. av feltene olje, mens kun 17 pst. er gass. Ser en bare på feltet Ula, er hele 97 pst. olje. Utslippsintensiteten fra disse feltene er skitnere enn verdensgjennomsnittet og øker klimagassutslippene i verden mer enn olje produsert i Saudi-Arabia, Indonesia, Brasil eller Angola. Jeg håper det er noe som får salen til å reflektere lite grann.

Dette er dermed felt med liten betydning for norsk økonomi og Europas energisikkerhet, men som ved å avvikles planmessig og trygt kan bidra sterkt til å redusere klimautslipp i Norge og i verden. Å avvikle disse feltene er det motsatte av symbolpolitikk, og det er kanskje også problemet. Noe av det tror jeg handler mer om lojalitet til oljenæringen og at det er en ubehagelig sannhet å ta inn over seg, enn egentlig at det ikke vil ha noe effekt.

Jeg synes det er utrolig hvor fastlåst oljedebatten er. Det er overhodet ingen vilje til å se på endringer i oljepolitikken fra flertallet av partiene på Stortinget, selv etter Dubai-enigheten som forplikter til utfasing av fossil energi, og selv om de feltene vi snakker om her, er Norges mest forurensende felt og samtidig de minst lønnsomme. De bidrar ekstra mye til Norges utslipp og er ekstra vanskelige å forsvare.

Jeg mener en konsekvens av hvordan flertallet av partiene argumenterer for olje- og gassutvinning på, nemlig at poenget med utvinning er å fremme klimaomstilling og energisikkerhet i Europa, er at en begynner å ha en mer nyansert politikk for ulike felt på sokkelen, hvor en starter med å fase ut produksjonen der det er høyest utslipp, og særlig for felt som primært er olje.

Flertallet av partiene later her som om etterspørselen etter olje og gass er helt uavhengig av tilbudet fra Norge, og at det er et slags en-til-en-forhold mellom det vi lar være å utvinne i Norge, og økt utvinning i andre land. Sånn er det så klart ikke. Flere rapporter har pekt på det, og de viser det motsatte, fordi energi er nettopp sikkerhetspolitikk, og det er grunnleggende politisk.

Jeg tar opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten []: Representanten Une Bastholm har teke opp forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Statsråd Terje Aasland []: Regjeringen vil utvikle aktiviteten på norsk sokkel, i den forstand at vi vil legge til rette for fortsatt aktivitet og prøve å dempe noe av det bratte fallet som naturlig ligger framfor oss. Vi mener det er med på å opprettholde gode og trygge arbeidsplasser, og det da i tilknytning til vår mest inntektsbringende næring.

Det er ingen tvil om at det er et sterkt klimarammeverk rundt olje- og gassindustrien, slik det for så vidt er for industrien på land. Det er helt identiske vilkår i utgangspunktet, og det er CO2-avgiften og kvotesystemet som er de utløsende faktorene. Nettopp det å kunne klare å innfri de klimaforpliktelsene og levere resultater på det er også grunnlaget for olje- og gassindustriens framtid på norsk sokkel. Det er det som må være rammene, og det har et veldig bredt flertall i Stortinget gitt sin tilslutning til.

Vi ser at utslippskostnadene øker. De vil øke mer i tiden framover, og vi har også i Stortinget, bredt, sagt at CO2-avgiften og kvoteprisen skal opp på 2 000 kr i løpet av 2030. Det er slik sett viktig at industrien kutter utslipp til sin produksjon, enten ved å gjennomføre tiltak for å redusere utslippene, som energieffektivisering, eller ved kraft fra land eller ved å stenge ned innretningene og produksjonen når det ikke lenger er lønnsomt å produsere.

Selskapene vurderer kontinuerlig om videre drift av et felt er lønnsomt eller ikke. Det er mange forhold som påvirker lønnsomheten, bl.a. oljepris og driftskostnader, herunder utslippskostnader, og det er rettighetshaverne på det enkelte felt som har best kunnskap om virksomheten, og som derfor er best i stand til å ta beslutninger om videre drift eller ikke. Rammeverket er uansett satt av de politiske beslutningsinstansene som faktisk skal gjøre det.

Jeg mener at driften av de fire feltene som omfattes av representantforslaget, illustrerer dette på en god måte. For eksempel legges kraftforsyningen på Draugen-feltet om til drift med kraft fra land, noe som kutter utslippene med 200 000 tonn CO2 per år. På Statfjord-feltet planlegges installasjonen av en varmegjenvinningsenhet som vil øke energieffektiviteten og kutte utslippene, mens Ula-feltet nå ligger an til å bli nedstengt om noen år som følge av at videre drift forventes å bli ulønnsom. Det er en sammenheng i dette.

Forvaltningen av petroleumssektoren bygger på de samme prinsippene som forvaltningen av annen næringsvirksomhet i Norge. Myndighetene regulerer sektoren og setter klare og forutsigbare rammer for virksomheten, mens selskapene utfører aktiviteten. Petroleumsvirksomheten er kapitalintensiv og langsiktig, og det er derfor viktig at rammene for virksomhetene er helhetlige og klare. Derfor vil jeg fraråde Stortinget å stemme for dette representantforslaget og de andre forslagene som er fremmet i denne saken.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg erkjenner at det er en politisk uenighet om hvorvidt det er en riktig prioritering å elektrifisere Draugen utenfor Trøndelagskysten, all den tid vi trenger mye kraft i Norge til omstillingen og for å nå våre klimamål. I innlegget mitt i stad gjorde jeg et poeng av at oljedebatten nå bærer veldig preg av en forutsetning om at fortsatt olje- og gassutvinning med det tempoet vi har nå, er viktig for Europa – mens Europa er i full omstilling selv. Det hadde vært fint med en kommentar fra statsråden om hvordan man skal styre olje- og gasspolitikken framover for å være i takt med Europas etterspørsel, og ikke styre mot en markedsstyrt krasjlanding.

Et annet poeng er at en del av disse feltene er de mest utslippstunge. Om Norge på en eller annen måte skulle ha fulgt opp Dubai-enigheten, hadde det vært å begynne å se til disse feltene. Dubai-enigheten, altså da man ble enige om å fase ut fossil energi, var nettopp for å unngå en allmenningens tragedie hvor alle land prøver å maksimere utvinningen så mye man kan, til vi får en klimakrise som tvinger oss til å slutte.

Statsråd Terje Aasland []: Ja, Europa er i utvikling, og det er jeg veldig glad for. Jeg har sagt at Europas utvikling, også i omstillingsarbeidet, egentlig går for sent, ut fra det som er målsettingene våre. Vi trenger å øke investeringene i fornybar energi radikalt utover det som har vist seg å være resultatet i det siste og de siste årene.

Vi er også i en omstillingsfase, og vi ser veldig tydelig nå at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel vil avta og ha en ganske sterkt fallende kurve. Vårt utgangspunkt når vi snakker om å utvikle aktiviteten på norsk sokkel, er å bremse noe av dette fallet. Vi mener det er riktig ut fra det perspektivet vi ser i tiden framover, hvor en fremdeles vil trenge store mengder olje og gass, og ikke minst gass i en kanskje utslippsfri form, som blått hydrogen kan være. Så det er viktig, og jeg tror ikke det er noen krasjlanding på det. Jeg synes den oppsummeringen jeg hadde om hvordan de vurderer sånt som Draugen-feltet med … (Presidenten klubber.)

Presidenten []: Tida er ute.

Une Bastholm (MDG) []: Det er her uenighetene begynner å bli interessante, for i Stortinget er det nå uenigheter om hva som er det mest ansvarlige, hva som er det mest redelige for arbeidstakerne på gulvet, og for norsk økonomis sikkerhet hva som er den riktige måten å omstille oss bort fra olje og gass på. At Høyre tenker at det er fint at dette er markedsstyrt, og at en skal gjøre det gjennom kvoter, er jo ikke spesielt overraskende, men jeg er overrasket over at Arbeiderpartiet er så avvisende til å få til et samarbeid med partene i arbeidslivet som kunne ha gjort at denne omstillingen skjer mer styrt og gradvis, for jeg tror at det er toppene i oljeselskapene som vinner mest på at dette blir markedsstyrt, ikke gutta på gulvet som jobber rundt omkring på verftene, for å si det sånn. Derfor er mitt spørsmål om ikke Dubai-enigheten gjør at Norge burde hatt en mer planmessig og politisk styrt holdning til hvordan omstillingen av olje- og gassektoren skal skje framover.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror det er veldig uklokt å gå inn og plukke enkeltproduksjoner på norsk sokkel og stenge dette ned. Det gir stor uforutsigbarhet, ikke minst for arbeidstakere – en rekke arbeidstakere, både ute på sokkelen og også i tilknytning til de landbaserte tjenestene som er avhengig av aktiviteten på norsk sokkel.

Jeg er uenig. Det foregår en omstilling i Norge. Det foregår en veldig markant fokusering på det. Det gjelder havvindsatsingen vår – hvor budrunden nå for øvrig pågår, takket være at vi fikk med et solid flertall, også med Miljøpartiet De Grønne. Det gjelder karbonfangst og -lagring, det gjelder grønt industriløft, det gjelder satsing på mineralnæringer, osv. Det er en stor omstillingstakt i norsk økonomi og i norsk industri knyttet til dette, men vi mener altså at det er riktig å opprettholde og legge grunnlag for å videreutvikle aktiviteten på norsk sokkel, i den forstand at vi skal bremse nedgangen i produksjonskapasiteten. Vi mener Europa trenger det.

Une Bastholm (MDG) []: Den omstillingen som skjer, går veldig sakte. Det er noe av problemet. Norge har i veldig mange år hatt en egeninteresse i å investere veldig mye i fossil energi. Jeg mener at et viktig poeng er at Norge er en såpass viktig energieksportør, særlig på gass og særlig for Europa, at hvordan vi velger å gjøre den omstillingen – hvilke signaler vi gir, hvilken framdrift og hvilken plan vi har for det – har stor påvirkning også på Europas omstilling. Nå står vi passivt og ser på Europa omstille sin energisektor, og vi lar det være opp til næringsaktørene på sokkelen hvordan de velger å forholde seg til det. Det synes jeg er litt merkelig, all den tid det var et veldig stort nasjonalt politisk prosjekt da vi utviklet olje- og gassektoren i sin tid.

Som sagt: At Høyre ønsker å gjøre dette markedsstyrt og markedsbasert, er ikke spesielt overraskende, men det overrasker meg at Arbeiderpartiet ikke ønsker å gjøre dette i en sterkere dialog med partene i arbeidslivet, og utfordre dem på å komme med den best tenkelige måten å omstille sokkelen på.

Statsråd Terje Aasland []: Det er en omstilling som foregår på norsk sokkel nå, og det viktigste er å kutte klimagassutslipp. For å gjøre det har vi etablert, gjennom politikken, et rammeverk for hva olje- og gassindustrien må forholde seg til. Det er CO2-avgift, og det er kvotesystemet. Det er veldig gode virkemidler for å kutte klimagassutslipp på norsk sokkel. Vi ser at selskapene reagerer på det. Kraft fra land er én løsning. Andre tekniske løsninger, som jeg refererte til her, med varmegjenvinning osv., er løsninger for å kutte utslipp sånn at en reduserer kostnadene ved utslipp og omstiller seg på den måten.

Jeg mener også at det er ganske full fart i norsk økonomi på andre områder, og det kommer til å tilta i årene framover, når en ser at en klarer å lykkes med kommersielle løsninger for karbonfangst og -lagring, havvind, batterifabrikker osv.

Ola Elvestuen (V) []: For å understreke alvoret i det vi diskuterer, kom nettopp nå Verdens meteorologiorganisasjon med sine målinger for 2023, hvor det er rekord for havtemperaturer, havnivåstigning, issmelting i Antarktis og tilbaketrekning av isbreer, og de betegner det enda en gang som «kode rød». Det kommer dårlige nyheter om global oppvarming nå – denne er jo virkelig alvorlig – og det vil komme flere. Allerede neste år skal alle land forsterke sine klimamål etter Parisavtalen. Jeg vil tro at EU legger seg på 90 pst. reduksjon innen 2040, og vi bør gjøre det samme. Dette skal forsterkes ytterligere ved en ny runde i 2030. Da blir mitt spørsmål: Er statsråden forberedt på at med de forsterkede målsettingene vil også en reduksjon av olje- og gassproduksjonen i Norge gå raskere enn det man planlegger for nå?

Statsråd Terje Aasland []: Hvis EU ender opp med et utslippsmål om å kutte 90 pst. fram til 2040, er det klart at det får innvirkninger på norsk økonomi. Jeg er enig i at situasjonen er alvorlig. Jeg er enig i at vi har rammer rundt utslipp i dag som gjør at de utslippene skal kuttes. Det er rammene for det. Jeg mener det er gode rammer for det. Det viktigste tiltaket da for å nå enda større utslippsreduksjoner er å stramme til de virkemidlene som allerede er etablert, sånn at en i større grad intensiverer den økonomiske aktiviteten knyttet til å kutte utslipp.

Votering, se torsdag 21. mars

Presidenten []: Replikkordskiftet er dermed avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.

Det blir ein kort pause før votering.

Forrige kapittel
Neste kapittel