Stortinget - Møte torsdag den 21. mars 2024 *

Dato: 21.03.2024
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget går då til votering og startar med å votera over resterande saker frå Stortingets møte 19. mars, dagsorden nr. 61.

Votering i sak nr. 8, debattert 19. mars 2024

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Sveinung Rotevatn, Guri Melby, Alfred Jens Bjørlo og Ingvild Wetrhus Thorsvik om vern av naturskog og gammelskog (Innst. 229 S (2023–2024), jf. Dokument 8:63 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 19. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram fem forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–4, frå Une Bastholm på vegner av Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 5, frå Ola Elvestuen på vegner av Venstre

Det blir votert over forslag nr. 5, frå Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart forby all hogst av gjenværende gammelskog/naturskog i Norge, kartlegge all gammelskog/naturskog innen 2025 og sørge for at all gammelskog/naturskog i Norge formelt vernes innen 2030. Definisjonen av gammelskog/naturskog som legges til grunn må tilsvare EUs Commission Guidelines for Defining Mapping, Monitoring and Strictly Protecting EU Primary and Old-Growth Forests.»

Votering:

Forslaget frå Venstre blei med 93 mot 4 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.19.44)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart forby all flatehogst av gjenværende naturskog i Norge, definert som skog som ikke har vært flatehogd, og sørge for at de viktigste naturskogene for biologisk mangfold formelt vernes innen 2030.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne blei med 84 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.20.01)

Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 1–3, frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med skogsektoren for å etablere et system for å forhindre hogst i verdifull naturskog, mens kartleggingen av naturskog pågår.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer og endre forskrifter for å innføre søknadsplikt for all flatehogst, slik at denne kan vurderes etter naturmangfoldloven kapittel II.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i den varslede nasjonale handlingsplanen for naturen legge frem tiltak som sikrer at forvaltningen av minst 30 pst. av norsk skog skjer i samsvar med Kunming-Montreal-avtalens mål om effektiv bevaring av minst 30 pst. av norsk skognatur.»

Venstre har varsla subsidiær støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne blei med 80 mot 18 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.20.23)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:63 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Sveinung Rotevatn, Guri Melby, Alfred Jens Bjørlo og Ingvild Wetrhus Thorsvik om vern av naturskog og gammelskog – vedtas ikke.

Presidenten: Venstre har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 92 mot 4 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.20.55)

Votering i sak nr. 9, debattert 19. mars 2024

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om å stenge ned oljefeltene Brage, Statfjord, Ula og Draugen (Innst. 214 S (2023–2024), jf. Dokument 8:58 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 19. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram seks forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Hilde Marie Gaebpie Danielsen på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne

  • forslag nr. 2, frå Sofie Marhaug på vegner av Raudt

  • forslaga nr. 3–6, frå Une Bastholm på vegner av Miljøpartiet Dei Grøne

Det blir votert over forslag nr. 2, frå Raudt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille krav gjennom utvinnings- og produksjonstillatelsene til operatørene på sokkelen om å redusere utslippene med 70 pst. innen 2030 ved endret aktivitetsnivå eller bruk av karbonfangst og -lagring.»

Votering:

Forslaget frå Raudt blei med 94 mot 4 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.21.35)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke fornye utvinningstillatelsene for oljefeltene Draugen, Brage, Ula og Statfjord.»

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne blei med 88 mot 9 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.21.53)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:58 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om å stenge ned oljefeltene Brage, Statfjord, Ula og Draugen – vedtas ikke.

Presidenten: Det blir votert alternativt mellom tilrådinga og forslaga nr. 3–6, frå Miljøpartiet Dei Grøne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan med mål om nedstengning av Brage-feltet så snart som mulig, og senest innen utgangen av 2027.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan med mål om nedstengning av Draugen-feltet så snart som mulig, og senest innen utgangen av 2027.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan med mål om nedstengning av Statfjord-feltet så snart som mulig, og senest innen utgangen av 2027.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan med mål om nedstengning av Ula-feltet så snart som mulig, og senest innen utgangen av 2027.»

Voteringstavlene viste at 89 representantar hadde røysta for tilrådinga frå komiteen og 3 representantar hadde røysta for forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne.

(Voteringsutskrift kl. 12.22.33)

Presidenten: Det manglar røyster – me tek voteringa på nytt.

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne blei tilrådinga vedteken med 95 mot 2 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.23.15)

Votering i sak nr. 10, debattert 19. mars 2024

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Himanshu Gulati om å oppheve godkjenning av endret veinormal (Innst. 223 S (2023–2024), jf. Dokument 8:69 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 19. mars

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Frank Edvard Sve på vegner av Framstegspartiet

  • forslag nr. 2, frå Mona Fagerås på vegner av Sosialistisk Venstreparti

Det blir votert over forslag nr. 2, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen øke innslagspunktet for bruk av firefelts motorvei fra årsdøgntrafikk (ÅDT) på 12 000 kjøretøy til 15 000 kjøretøy.»

Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti blei med 84 mot 14 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.23.53)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Dokument 8:69 S (2023–2024) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Himanshu Gulati om å oppheve godkjenning av endret veinormal – vedtas ikke.

Presidenten: Det blir votert alternativt mellom tilrådinga og forslag nr. 1, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve godkjenning av Statens vegvesens forslag til endret veinormal.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet blei tilrådinga vedteken med 84 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.24.42)

Presidenten: Stortinget går så til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 21. mars 2024

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil (Innst. 233 S (2023–2024), jf. Meld. St. 6 (2023–2024))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det sett fram 23 forslag. Det er

  • forslaga nr. 1–10, frå Dagfinn Henrik Olsen på vegner av Framstegspartiet

  • forslaga nr. 11–23, frå Mímir Kristjánsson på vegner av Raudt

Det blir votert over forslaga nr. 11–23, frå Raudt.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og ta initiativ til en rettferdig pensjonsreform som innbefatter alle deler av pensjonssystemet. Målet med reformen er et system som sikrer nordmenn to tredjedeler av tidligere inntekt i pensjon, og muligheten til å gå av fra 62 år. Alderspensjoner skal lønnsreguleres og inntektsavkortes, og det skal ikke være automatiske kuttmekanismer som levealdersjustering.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om å gjeninnføre de særskilte reglene i folketrygden for flyktninger med kort botid.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om å gjeninnføre gjenlevendetillegg i alderspensjon fra folketrygden.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om å gjeninnføre gjenlevendepensjon i folketrygden.»

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om å gjeninnføre forsørgingstillegg til alderspensjonister.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å fryse levealdersjusteringen i alderspensjon fra folketrygden.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om å G-regulere alderspensjon fra folketrygden.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede utviklingen i helse og levekår for dem som ikke kan stå lenge i arbeid, og om økt pensjonsalder kan føre til at flere blir presset ut av arbeidslivet.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ikke legge opp til at nedre aldersgrense for alderspensjon økes automatisk.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge opp til at nedre aldersgrense for alderspensjon ikke økes automatisk utover 63 år.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å øke pensjonsopptjeningen for uføre til 67 år.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om å trappe opp minstenivåene i alderspensjonen til EUs fattigdomsgrense (EU60).»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at minste pensjonsnivå og garantipensjon skal G-reguleres.»

Votering:

Forslaga frå Raudt blei med 94 mot 4 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.25.25)

Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 3, 4 og 9, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å avvikle avkortingsregelen for gifte og samboende pensjonister.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at pensjonister skal kunne velge å ta ut den delen av sin oppsparte pensjonsformue som overstiger garantipensjonsnivået, som en engangsutbetaling.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne aldersgrensen på 75 år for å kunne tjene opp pensjonsrettigheter.»

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet blei med 84 mot 13 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.25.43)

Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 5–8 og 10, frå Framstegspartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget avviser levealdersjustering og normert pensjonsalder. Pensjonssystemet skal være forutsigbart med faste aldergrenser.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en egen sliterordning i pensjonssystemet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at pensjonssystemets minsteytelser skal være på nivå med EUs fattigdomsgrense (EU60).»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at pensjonssystemets minsteytelser skal reguleres med lønnsutviklingen og ikke være årskullspesifikk.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om full skjerming av uføres alderspensjon for virkningene av levealdersjustering.»

Raudt har varsla subsidiær støtte til forslaga.

Votering:

Forslaga frå Framstegspartiet blei med 81 mot 17 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.26.04)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om bedre rammebetingelser for individuell pensjonssparing.»

Venstre har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet blei med 81 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.26.24)

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av pensjonssystemet hver stortingsperiode i forbindelse med perspektivmeldingen.»

Raudt har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet blei med 81 mot 17 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.26.45)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Meld. St. 6 (2023–2024) – Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil – vedlegges protokollen.

Presidenten: Framstegspartiet og Raudt har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 81 mot 17 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.27.11)

Votering i sak nr. 2, debattert 21. mars 2024

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny avtalefestet pensjon) (Innst. 231 L (2023–2024), jf. Prop. 35 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Freddy André Øvstegård sett fram to forslag på vegner av Sosialistisk Venstreparti og Raudt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sørger for at medregning av ansiennitet mellom privat og offentlig avtalefestet pensjon (AFP) også skal gjelde treårsregelen.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som vil sikre at flere får rett på offentlig avtalefestet pensjon (AFP), herunder sikre at personer som bytter mellom offentlig og privat sektor kort tid før uttak av AFP ikke blir ekskludert fra ordningen, at personer med flere mindre stillingsbrøker får rett på AFP og at man fortsatt kan kombinere uføretrygd og AFP.»

Votering:

Forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt blei med 86 mot 12 røyster ikkje vedtekne.

(Voteringsutskrift kl. 12.27.49)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny avtalefestet pensjon)

I

I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs gjøres følgende endringer:

§ 4 nr. 3 skal lyde:
  • 3. Alderspensjon ytes til og med den kalendermåned pensjonisten fyller 67 år, eller til den kalendermåned pensjonisten får uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger etter lov om folketrygd for hel uførhet eller full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 første ledd bokstav d.

§ 5 nr. 2 skal lyde:
  • 2. For pensjonist som har uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger etter lov om folketrygd for mindre enn hel uførhet eller gradert avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 første ledd bokstav d, bortfaller en forholdsmessig del av alderspensjonen som svarer til uføregraden eller pensjonsgraden.

§ 16 nr. 1 første ledd bokstav e skal lyde:
  • e. på det tidspunkt vilkårene i bokstav a til d er oppfylt, ikke får uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger fra folketrygden for hel uførhet eller full avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 første ledd bokstav d.

II

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse gjøres følgende endringer:

§ 21 fjerde ledd skal lyde:

Rett til alderspensjon etter fylte 65 år har også arbeidstaker som har fratrådt med pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 1.

§ 26 f første ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

Det er et vilkår for utbetaling av betinget tjenestepensjon at offentlig avtalefestet pensjon er avslått. Betinget tjenestepensjon kan ikke utbetales samtidig med avtalefestet pensjon som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven.

§ 28 andre ledd andre og tredje punktum skal lyde:

Det samme gjelder når medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 første ledd bokstav a, og ikke lenger har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Dersom medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 første ledd bokstav d eller livsvarig avtalefestet pensjon, skal pensjonen likevel beregnes etter første ledd i paragrafen her, jf. tredje til sjuende ledd.

III

I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endring:

§ 11 andre ledd andre og tredje punktum skal lyde:

Det samme gjelder når medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 første ledd bokstav a, og ikke lenger har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Dersom medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 første ledd bokstav d eller livsvarig avtalefestet pensjon, skal pensjonen likevel beregnes etter første ledd i paragrafen her, jf. tredje til sjuende ledd.

IV

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd innledningen og bokstav a skal lyde:

Denne lov gjelder samordning av ytelser som en person kan få samtidig fra to eller flere av følgende pensjonsordninger og trygder:

  • a. Tjenestepensjonsordning som er fastsatt ved lov eller vedtak av Stortinget, eller som er fastsatt av kommuner og fylkeskommuner for kommunale og fylkeskommunale tillitsmenn, tjenestemenn og arbeidere, herunder pensjonsordning som yter tidsbegrenset avtalefestet pensjon som tas ut mellom 65 og 67 år.

§ 20 femte ledd skal lyde:

Reglene i første og fjerde ledd skal gjelde tilsvarende når det foreligger rett til avtalefestet pensjon som omfattes av lovens § 1 første ledd bokstav d.

§ 21 femte ledd skal lyde:

Reglene i første og annet ledd skal gjelde tilsvarende for samordning av pensjoner fra tjenestepensjonsordning og personskadetrygd med avtalefestet pensjon som omfattes av lovens § 1 første ledd bokstav d.

§ 23 nr. 3 andre ledd skal lyde:

Reglene i nr. 1, 2 og 3 skal gjelde tilsvarende når det foreligger rett til avtalefestet pensjon som omfattes av lovens § 1 første ledd bokstav d.

V

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endringer:

§ 11 f første ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

Det er et vilkår for utbetaling av betinget tjenestepensjon at offentlig avtalefestet pensjon er avslått. Betinget tjenestepensjon kan ikke utbetales samtidig med avtalefestet pensjon som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven.

§ 13 andre ledd andre og tredje punktum skal lyde:

Det samme gjelder når medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 første ledd bokstav a, og ikke lenger har rett til arbeidsavklaringspenger fra folketrygden. Dersom medlemmet får avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 første ledd bokstav d eller livsvarig avtalefestet pensjon, skal pensjonen likevel beregnes etter første ledd i paragrafen her, jf. tredje til sjuende ledd.

VI

I lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd skal lyde:

Pensjonen beregnes etter tariffavtale som styret i pensjonsordningen har akseptert, og i samsvar med bestemmelsene i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 1.

Nåværende § 3 første ledd andre punktum blir ny § 4.
§ 3 nytt andre og tredje ledd skal lyde:

Pensjon kan ikke ytes til personer som mottar eller har mottatt

  1. avtalefestet pensjon som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven eller lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning,

  2. betinget tjenestepensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 26 f eller tilsvarende ordning.

Pensjonsordningen administreres av Arbeids- og velferdsetaten for så vidt gjelder innvilgelse, beregning og utbetaling av pensjoner. For øvrig administreres pensjonsordningen av Statens pensjonskasse.

Nåværende del III blir ny § 5.

VII

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 3-19 første ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om godskriving av pensjonspoeng for den som mottar avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 1 eller tilsvarende ordning.

§ 4-24 fjerde ledd skal lyde:

Retten til dagpenger faller også bort når medlemmet mottar ugradert avtalefestet pensjon, unntatt avtalefestet pensjon som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloveneller lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning.

§ 8-52 første ledd andre punktum skal lyde:

Til et medlem som mottar avtalefestet pensjon som det gisstatstilskott til etter AFP-tilskottsloveneller avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning, ytes det likevel sykepenger etter reglene i § 8-51.

§ 17-9 tredje ledd skal lyde:

Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14, pensjonsytelser som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven og avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning.

§ 17-11 første ledd bokstav c skal lyde:
  • c. mottar tidsbegrenset avtalefestet pensjon i perioden mellom fylte 62 og 67 år fra en offentlig tjenestepensjonsordning eller

§ 17 A-5 første ledd bokstav c skal lyde:
  • c. mottar tidsbegrenset avtalefestet pensjon i perioden mellom fylte 62 og 67 år fra en offentlig tjenestepensjonsordning eller

§ 17 A-6 fjerde ledd skal lyde:

Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nærståendes sykdom etter kapittel 9, arbeidsavklaringspenger etter kapittel 11, uføretrygd etter kapittel 12 der uføregraden er under 100 prosent, svangerskapspenger og foreldrepenger etter kapittel 14, pensjonsytelser som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven og avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning.

§ 20-15 tredje ledd skal lyde:

Dersom vedkommende mottar pensjonsytelser som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven eller avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning, skal den delen som er gjenstand for regulering,medregnes i beregningene etter første ledd.

VIII

I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor gjøres følgende endring:

§ 18 nytt fjerde ledd skal lyde:

Det felles organet plikter å gi opplysninger som gjør det mulig å vurdere om vilkårene i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse § 7 andre ledd, § 8 første ledd bokstav a eller § 9 fjerde ledd, eller tilsvarende ordning, er oppfylt.

IX

I lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse gjøres følgende endringer:

Ny kapitteloverskrift før § 1 skal lyde:
Kapittel 1 Avtalefestet pensjon for medlemmer født i 1962 eller tidligere (gammel ordning)
§ 1 første ledd skal lyde:

Kapittelet gjelder avtalefestet pensjon (AFP) til arbeidstakere i stilling som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse, og som ytes i et bestemt tidsrom fram til arbeidstakeren ved fylte 65 år kan få alderspensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 21 fjerde ledd. Bestemmelsene gjelder for arbeidstakere som er født i 1962 eller tidligere.

§ 2 første ledd innledningen skal lyde:

En arbeidstaker som fratrer sin stilling etter fylte 62 år, har rett til avtalefestet pensjon når dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet, og arbeidstakeren

§ 3 bokstav e første punktum skal lyde:

Det ytes ikke avtalefestet pensjon for tidsrom hvor det ytes arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller pensjon, overgangsstønad eller omstillingsstønad til gjenlevende ektefelle fra folketrygden.

§ 3 bokstav e fjerde punktum skal lyde:

Det kan heller ikke ytes avtalefestet pensjon etter kapittelet her til en person som mottar tilsvarende avtalefestet pensjon fra annen pensjonsordning eller som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven.

§ 3 bokstav f skal lyde:
  • f. Avtalefestet pensjon utbetales i utlandet etter reglene i folketrygdloven § 19-3.

§ 3 bokstav g oppheves.
§ 5 første ledd første punktum skal lyde:

Pensjonsordningen administreres av Arbeids- og velferdsetaten for så vidt gjelder innvilgelse, beregning og utbetaling av pensjoner.

§ 5 første ledd tredje punktum oppheves.
§ 5 tredje ledd skal lyde:

Arbeidstakeren plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for at Statens pensjonskasse og Arbeids- og velferdsetaten skal kunne vurdere om vedkommende har rett til avtalefestet pensjon og størrelsen av pensjonen.

Nåværende § 5 tredje ledd blir nytt fjerde ledd som skal lyde:

Vedtak fattet av Arbeids- og velferdsetaten eller Statens pensjonskasse kan ankes inn for Trygderetten.

Nåværende § 6 blir ny § 15.
Nåværende § 7 blir § 6.
Nåværende § 8 blir ny § 17.
Nytt kapittel 2 etter § 6 skal lyde:
Kapittel 2 Avtalefestet pensjon for medlemmer født i 1963 eller senere (ny ordning)
§ 7 Omfang

Kapittelet gjelder avtalefestet pensjon til arbeidstakere i stilling som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse, når dette er bestemt i tariffavtale hvor staten er part eller i tariffavtale godkjent av departementet. Bestemmelsene gjelder for arbeidstakere som er født i 1963 eller senere. Andre ledd i paragrafen her gjelder også arbeidstakere født i 1963 eller senere som har vært omfattet av andre tariffavtaler enn den statlige som gir rett til offentlig avtalefestet pensjon.

En arbeidstaker som er født i perioden 1963 til og med 1965, og som ville hatt rett til avtalefestet pensjon som det ytes statstilskott til etter AFP-tilskottsloven dersom tiden i stilling tilknyttet offentlig avtalefestet pensjon medregnes i vilkårsprøvingen ved fylte 62 år, kan få avtalefestet pensjon etter kapittelet her. Arbeidstakeren må oppfylle vilkårene i ordningen etter AFP-tilskottsloven ved uttakstidspunktet, men stilling tilknyttet offentlig avtalefestet pensjon kan likevel inngå i vilkårsprøvingen dersom arbeidstakeren i den aktuelle perioden er ansatt i stilling som blir virksomhetsoverdratt fra offentlig til privat sektor, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 16.

§ 8 Vilkår som må være oppfylt ved fylte 62 år for rett til avtalefestet pensjon

En arbeidstaker kan gis avtalefestet pensjon dersom følgende vilkår er oppfylt ved fylte 62 år:

  • a. Vedkommende har vært arbeidstaker i minst 7 av de siste 9 årene hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller tilsvarende tariffavtale om avtalefestet pensjon. I denne perioden inngår også tid arbeidstakeren har vært omfattet av en avtalefestet pensjonsordning som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven dersom dette gjør at ansiennitetskravet oppfylles. Stillingen må være vedkommendes hovedarbeidsforhold, og stillingsandelen må utgjøre minst 20 prosent av full stilling. Ved samtidige ansettelsesforhold kan stillingsandelene legges sammen.

  • b. Vedkommende har i de samme 7 av de siste 9 årene ikke hatt annen inntekt som overstiger pensjonsgivende inntekt fra arbeidsgivere omfattet av bokstav a.

  • c. Vedkommende har de siste 3 årene før fylte 62 år ikke mottatt pensjon eller annen ytelse uten motsvarende arbeidsplikt fra arbeidsforhold der den årlige verdien av ytelsene tilsvarer 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp eller mer. Første punktum omfatter ikke uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra en privat eller offentlig tjenestepensjonsordning.

En arbeidstaker som er født i 1963, og som ikke oppfyller ansiennitetskravet i første ledd bokstav a og b, kan likevel gis avtalefestet pensjon dersom vedkommende på uttakstidspunktet for avtalefestet pensjon har ti års samlet pensjonsgivende tjenestetid i Statens pensjonskasse eller pensjonsordning Statens pensjonskasse har inngått overføringsavtale med og vedkommende har vært ansatt i en virksomhet omfattet av offentlig avtalefestet pensjon i minst 3 av de siste 5 årene ved fylte 62 år. For arbeidstakere som er født i årene 1964 til 1966, gjelder tilsvarende, likevel slik at tallene «3» og «5» øker med ett år for hvert år arbeidstakeren er født etter 1963. Øvrige vilkår etter første ledd gjelder tilsvarende i den aktuelle perioden.

Avtalefestet pensjon gis ikke til arbeidstakere som har mottatt uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år.

Departementet kan fastsette utfyllende bestemmelser i forskrift.

§ 9 Vilkår som må være oppfylt ved uttakstidspunktet for rett til avtalefestet pensjon

En arbeidstaker kan gis avtalefestet pensjon dersom følgende vilkår er oppfylt ved uttakstidspunktet:

  • a. Vedkommende har de siste tre årene før uttakstidspunktet sammenhengende vært ansatt og reell arbeidstaker hos en arbeidsgiver med tariffavtale hvor staten er part eller med tilsvarende tariffavtale om avtalefestet pensjon. Stillingsandelen må utgjøre minst 20 prosent av full stilling. Ved samtidige ansettelsesforhold kan stillingsandelene legges sammen.

  • b. Vedkommende har en pensjonsgivende inntekt som omregnet til årsinntekt overstiger folketrygdens grunnbeløp på uttakstidspunktet, og hadde i det foregående inntektsåret en pensjonsgivende inntekt som oversteg gjennomsnittlig grunnbeløp dette året.

  • c. Vedkommende verken er eller har vært mottaker av avtalefestet pensjon som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven, avtalefestet pensjon som en tidligpensjonsordning i perioden mellom fylte 62 og 67 år, uføretrygd fra folketrygden etter fylte 62 år, betinget tjenestepensjon etter lov om Statens pensjonskasse eller fra tilsvarende tjenestepensjonsordninger eller alderspensjon etter lov om Statens pensjonskasse § 20 a andre ledd eller fra tilsvarende tjenestepensjonsordninger.

Som unntak fra kravet i første ledd bokstav a tillates det opptil 26 uker uten å være ansatt og reell arbeidstaker, forutsatt at arbeidstakeren på uttakstidspunktet er ansatt og reell arbeidstaker og at arbeidstakeren tre år før uttakstidspunktet er ansatt. I tillegg tillates det opptil 78 uker uten å være reell arbeidstaker ved mottak av sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden, uansett når i treårsperioden fraværet skjer, forutsatt at arbeidstakeren er ansatt på uttakstidspunktet og tre år før dette.

Er arbeidstakeren permittert på uttakstidspunktet eller har vært permittert i løpet av de siste tre årene før uttakstidspunktet, skal vilkårene i paragrafen her anses oppfylt dersom arbeidstakeren hadde oppfylt vilkårene om permitteringen ikke var iverksatt, og permitteringen ikke overstiger rammene i permitteringslønnsloven. Det samme gjelder ved permisjon når retten til permisjon følger av lov eller tariffavtale.

Arbeidstakere født i perioden 1963 til og med 1965 som ville oppfylt kravene i første ledd dersom stilling tilknyttet avtalefestet pensjon som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven hadde blitt medregnet, kan få avtalefestet pensjon dersom de i den aktuelle perioden er ansatt i en stilling som er virksomhetsoverdratt fra privat til offentlig sektor, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 16. Dette gjelder også dem som omfattes av andre tariffområder enn det statlige som gir rett til offentlig avtalefestet pensjon.

Departementet kan gi forskrift om ytterligere vilkår for rett til avtalefestet pensjon.

§ 10 Grunnlaget for beregning av avtalefestet pensjon

Grunnlaget for beregning av avtalefestet pensjon skal være pensjonsbeholdningen beregnet etter folketrygdloven § 20-4, omregnet til en beholdning for avtalefestet pensjon med en opptjeningssats på 4,21 prosent. Pensjonsopptjening til og med kalenderåret arbeidstakeren fylte 61 år tillegges pensjonsbeholdningen.

Departementet kan gi forskrift om fastsetting av grunnlaget for avtalefestet pensjon, herunder regler om fra hvilket tidspunkt inntekt i det året arbeidstakeren fyller 61 år skal tas med i grunnlaget.

§ 11 Uttak av avtalefestet pensjon

Avtalefestet pensjon kan tidligst utbetales fra og med måneden etter fylte 62 år, og tidligst fra og med måneden etter den måneden da kravet ble satt fram. Årlig pensjon framkommer ved å dividere opptjeningen beregnet etter § 10 med folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet. Pensjonsopptjening som tilføres pensjonsbeholdningen etter uttak, omregnes til pensjon på tilsvarende måte som etter folketrygdloven § 20-17. Dersom uttaket skjer etter fylte 70 år, benyttes delingstallet ved fylte 70 år.

Pensjonen kan ikke tas ut gradert.

Pensjonen kan fritt kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting.

Arbeidstakeren må selv sette fram krav om avtalefestet pensjon. Krav om pensjon kan tidligst settes fram fire måneder før ønsket uttaksdato. Det kan ikke søkes om uttak av avtalefestet pensjon med tilbakevirkende kraft.

Pensjonen utbetales i utlandet uten begrensninger.

Avtalefestet pensjon ytes til og med måneden da pensjonisten dør. Pensjonen kan stanses dersom pensjonisten ber om det, men den kan da ikke gjenopptas.

§ 12 Regulering av avtalefestet pensjon

Regulering av avtalefestet pensjon under utbetaling skjer årlig med virkning fra 1. mai. Pensjonen reguleres i samsvar med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Reguleringsfaktoren etter folketrygdloven § 20-18 andre ledd skal legges til grunn. Ved første regulering etter at uttaket startet skal pensjonen reguleres ut fra når på året pensjonen tas ut.

§ 13 Saksbehandlingsregler

Statens pensjonskasse administrerer ordningen med avtalefestet pensjon. Søknader om avtalefestet pensjon settes fram for Statens pensjonskasse, som skal fatte vedtak om og beregne pensjonen. Arbeids- og velferdsetaten utbetaler pensjonen.

Arbeids- og velferdsetaten skal levere den samlede pensjonsbeholdningen beregnet etter folketrygdloven § 20-4 og andre opplysninger som er nødvendige for premieberegningen, beregning av framtidig pensjon, vilkårsprøving og beregning av avtalefestet pensjon. Taushetsplikten etter arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 er ikke til hinder for utveksling av opplysninger mellom Arbeids- og velferdsetaten og Statens pensjonskasse i den utstrekning dette er nødvendig for å fremme oppgaver etter loven her.

Statens pensjonskasse har rett til å innhente opplysninger fra nåværende eller tidligere arbeidsgivere om arbeidstakerens eller pensjonistens arbeids- og inntektsforhold som er nødvendige for å forvalte og beregne avtalefestet pensjon. De som pålegges å gi opplysninger, plikter å gjøre dette uten godtgjørelse og uten hinder av taushetsplikt.

Ved søknad om avtalefestet pensjon plikter søkeren å gi de opplysningene som er nødvendige for at Statens pensjonskasse skal kunne vurdere om vedkommende har rett til avtalefestet pensjon. Mottakere av avtalefestet pensjon plikter å opplyse Statens pensjonskasse om endringer som kan ha betydning for pensjonens størrelse eller for om vedkommende fortsatt har rett til pensjonen.

Vedtak fattet av Statens pensjonskasse, kan ankes inn for Trygderetten.

§ 14 Forskrifter

Departementet kan gi forskrifter om utfylling av bestemmelsene i kapittelet her.

Ny kapitteloverskrift før § 15 skal lyde:
Kapittel 3 Forskjellige bestemmelser
Ny § 16 skal lyde:
§ 16 Tilbakekreving av feilutbetalinger mv.

Ved tilbakekreving av feilutbetalt avtalefestet pensjon gjelder reglene i folketrygdloven § 22-15 tilsvarende for avtalefestet pensjon etter kapittel 1 og lov om Statens pensjonskasse § 44 sjette til niende ledd for avtalefestet pensjon etter kapittel 2.

Ny kapitteloverskrift før § 17 skal lyde:
Kapittel 4 Ikrafttredelse

X

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 85 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.28.17)

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile blei vedtekne med 84 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.28.56)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 21. mars 2024

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (styrket insentiv til å jobbe lenger) (Innst. 232 L (2023–2024), jf. Prop. 37 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Dagfinn Henrik Olsen på vegner av Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt

  • forslag nr. 2, frå Dagfinn Henrik Olsen på vegner av Framstegspartiet

Det blir votert over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en kompensasjonsordning for dem i årskullene 1944–1953 som rammes av pensjonssamordning som følge av pensjonsreformen.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet blei med 70 mot 27 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.29.45)

Presidenten: Det blir votert forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt. Forslaget lyder:

«I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 24 nr. 1 tredje ledd skal lyde:

Dersom tjenestepensjonen tas ut etter alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen, benyttes samme forholdstall som i alderspensjonen fra folketrygden. Det skal likevel ikke benyttes høyere forholdstall enn 1,000.

§ 24 a nr. 3 skal lyde:

Samordningsfradraget fastsettes ved å dividere samordningsbeholdningen med et delingstall fastsatt etter folketrygdloven § 20-13. Dersom tjenestepensjonen tas ut før eller ved fylte 67 år, legges delingstallet ved fylte 67 år til grunn. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, men før alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen, benyttes delingstallet på uttakstidspunktet. Dersom tjenestepensjonen tas ut etter alderen hvor man har kompensert for levealdersjusteringen, benyttes det samme delingstallet som i alderspensjonen fra folketrygden. Det skal likevel ikke benyttes et høyere delingstall enn 13,42 ved beregning av samordningsfradraget.»

Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Raudt blei med 71 mot 27 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 12.30.05)

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (styrket insentiv til å jobbe lenger)

I

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse skal § 24 tredje ledd tredje og fjerde punktum lyde:

For årskullene fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet skal det likevel kunne benyttes et lavere justeringstall enn 1,000 for justeringstall etter første ledd bokstav b. For de samme årskullene skal den nedre grensen for justeringstallet etter første ledd bokstav a settes lik forholdstallet ved den laveste alderen som gir et justeringstall etter første ledd bokstav b lik 1,000 for det aktuelle årskullet.

II

I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. skal § 8 a tredje ledd tredje og fjerde punktum lyde:

For årskullene fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet skal det likevel kunne benyttes et lavere justeringstall enn 1,000 for justeringstall etter første ledd bokstav b. For de samme årskullene skal den nedre grensen for justeringstallet etter første ledd bokstav a settes lik forholdstallet ved den laveste alderen som gir et justeringstall etter første ledd bokstav b lik 1,000 for det aktuelle årskullet.

III

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere skal § 10 a tredje ledd tredje og fjerde punktum lyde:

For årskullene fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet skal det likevel kunne benyttes et lavere justeringstall enn 1,000 for justeringstall etter første ledd bokstav b.For de samme årskullene skal den nedre grensen for justeringstallet etter første ledd bokstav a settes lik forholdstallet ved den laveste alderen som gir et justeringstall etter første ledd bokstav b lik 1,000 for det aktuelle årskullet.

IV

I lov 6. mai 1966 om pensjonsordning for Stortingets ombudsmann for forvaltningen skal § 2 fjerde ledd nytt andre punktum lyde:

For årskullene fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet skal det kunne benyttes et lavere justeringstall enn 1,000 etter lov om Statens pensjonskasse § 24 tredje ledd tredje og fjerde punktum.

V

I lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949 om Statens pensjonskasse skal § 3 tredje ledd nytt andre punktum lyde:

For årskullene fra og med 1954-kullet til og med 1962-kullet skal det kunne benyttes et lavere justeringstall enn 1,000 etter lov om Statens pensjonskasse § 24 tredje ledd tredje og fjerde punktum.

VI

Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.

Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 84 mot 14 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.30.33)

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Framstegspartiet har varsla at dei vil røysta imot.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile blei vedtekne med 84 mot 13 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 12.30.55)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 21. mars 2024

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Parat og NHO Luftfart/CHC Helikopter Service AS vedrørende opprettelse av tariffavtale for piloter i CHC Helikopter Service AS (Innst. 238 L (2023–2024), jf. Prop. 50 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 4

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Parat og NHO Luftfart/CHC Helikopter Service AS vedrørende opprettelse av tariffavtale for piloter i CHC Helikopter Service AS

§ 1

Tvisten mellom Parat på arbeidstakersiden og NHO Luftfart/CHC Helikopter Service AS på arbeidsgiversiden vedrørende opprettelse av tariffavtale for piloter ved virksomheten CHC Helikopter Service AS skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Reglene i lov 27. januar 2012 nr. 10 om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) får tilsvarende anvendelse så langt de passer.

§ 2

Det er forbudt å iverksette arbeidsstans, jf. lov 27. januar 2012 nr. 9 om arbeidstvister (arbeidstvistloven) § 1 bokstav f og g, for å løse tvisten.

§ 3

Loven trer i kraft straks. Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 5, debattert 21. mars 2024

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i foretakslovgivningen mv. (utlevering av fødsels- og d-nummer, registrering av enkeltpersonforetak, krav til foretaksnavn, retningslinjer for godtgjørelse mv.) (Innst. 236 L (2023–2024), jf. Prop. 41 L (2023–2024))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Willfred Nordlund sett fram eit forslag på vegner av næringskomiteen. Forslaget kjem til erstatning for IV § 6-16 a andre ledd fyrste punktum i tilrådinga. Forslaget lyder:

«I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper skal § 6-16 a andre ledd første punktum lyde: «Styret skal utarbeide retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til de enkelte medlemmene av styret og bedriftsforsamlingen, daglig leder og andre ledende personer.»»

Votering:

Forslaget frå næringskomiteen blei samrøystes vedteke.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande vedtak til

lov

om endringer i foretakslovgivningen mv. (utlevering av fødsels- og d-nummer, registrering av enkeltpersonforetak, krav til foretaksnavn, retningslinjer for godtgjørelse mv.)

I

I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:

§ 2-1 første ledd nr. 7 oppheves.
§ 2-2 første punktum skal lyde:

Norske enkeltpersonforetak har rett til registrering, og er i så fall underlagt lovgivningens regler om registrering.

§ 3-8 første ledd nr. 1 skal lyde:
  • 1. Foretaksnavn, organisasjonsform og forretningsadresse for det utenlandske foretak (hovedforetaket)

§ 4-2 tredje ledd første punktum skal lyde:

Dør innehaveren av et enkeltpersonforetak, påhviler meldeplikten innehaverens dødsbo.

§ 4-4 bokstav a til d skal lyde:
  • a. Kopi av stiftelsesdokument og kopi av protokoll fra generalforsamlinger som viser meldte opplysninger i aksjeselskap, allmennaksjeselskap, samvirkeforetak og annet foretak med begrenset ansvar, forening og annen innretning; selskapsavtalen for ansvarlig selskap, kommandittselskap og europeisk økonomisk foretaksgruppe, selskapsavtalen for interkommunalt selskap, for stiftelser, stiftelsesdokumentet eller den disposisjonen som ellers danner grunnlaget for stiftelsen, og kopi av vedtak om opprettelse av regionalt helseforetak og helseforetak.

  • b. Kopi av stiftelsesdokumentet og kopi av protokoll fra senere foretaksmøter som viser meldte opplysninger i statsforetak.

  • c. Kopi av protokoll som viser valg av styremedlemmer, observatører og revisor.

  • d. Erklæring fra revisor og styremedlem om at vedkommende godtar valget.

§ 8-1 skal lyde:
§ 8-1. (innsyn m.m.)

Enhver har rett til å få tilgang til opplysninger og dokumenter som er registrert i Foretaksregisteret. Dette gjelder ikke fødselsnummer og d-nummer.

Offentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, kredittopplysningsvirksomhet og finansforetak, kan likevel få utlevert fødselsnummer og d-nummer fra Foretaksregisteret til bruk i sin virksomhet.

Bestemmelsene i offentleglova gjelder for opplysninger som ikke er registrert.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvordan opplysningene skal gjøres tilgjengelige, og kan bestemme at det skal betales gebyr for tjenestene.

§ 9-1 andre ledd andre punktum skal lyde:

For den som ikke har mottatt slik underretning, løper fristen fra det tidspunkt vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket.

II

I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. gjøres følgende endringer:

§ 1-1 nytt tredje ledd skal lyde:

Med foretaksnavn til norskregistrert utenlandsk foretak, jf. foretaksregisterloven § 2-1 annet ledd, menes navn som nevnt i denne lov § 2-2 femtende ledd. Reglene i denne lov § 2-1 og §§ 2-3 til 2-6 gjelder ikke for norskregistrert utenlandsk foretak.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 2-2 tiende ledd skal lyde:

Foretaksnavn for næringsdrivende stiftelse skal inneholde ordet stiftelse eller forkortelsen STI.

§ 2-2 nytt femtende ledd skal lyde:

Foretaksnavn til norskregistrert utenlandsk foretak skal være det samme som hovedforetakets offisielle navn i hjemstaten, og i tillegg inneholde betegnelsen NUF.

Nåværende femtende ledd blir nytt sekstende ledd og skal lyde:

Foretaksnavn må ikke inneholde annen foretaksbetegnelse enn den som angir foretakets egen organisasjonsform. Foretaksbetegnelsen skal stå bakerst i foretaksnavnet. Kongen kan gi nærmere regler om utforming av foretaksnavn.

III

I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret gjøres følgende endringer:

§ 8 tredje ledd skal lyde:

Registerfører kan bestemme at andre ledd ikke skal gjelde for enheter hjemmehørende i utlandet som ved registrering i Enhetsregisteret fremlegger bekreftelse fra offentlig registreringsmyndighet i hjemlandet som viser at enheten er stiftet eller opprettet i henhold til hjemlandets lover. I den grad bekreftelsen inneholder opplysninger som nevnt i § 6, kan registerfører bestemme at den legges til grunn som dokumentasjon for også registrering av disse opplysningene.

§ 8 fjerde ledd bokstav b og c skal lyde:
  • b. erklæring fra revisor om at denne påtar seg oppdraget

  • c. erklæring fra regnskapsfører om at denne påtar seg oppdraget

§ 22 første og andre ledd skal lyde:

Enhver har rett til å få tilgang til opplysninger og dokumenter registrert i Enhetsregisteret. Dette gjelder ikke fødselsnummer og d-nummer.

Tilknyttet register, offentlige myndigheter og virksomheter, private virksomheter som utfører lovpålagte oppgaver eller oppgaver på vegne av det offentlige, kredittopplysningsvirksomhet og finansforetak, kan likevel få utlevert fødselsnummer og d-nummer fra Enhetsregisteret til bruk i sin virksomhet.

IV

I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper gjøres følgende endringer:

§ 5-10 fjerde ledd nytt andre punktum skal lyde:

Innkallingen skal også angi hvem styret har utpekt til å åpne generalforsamlingen, eller hvem som skal åpne generalforsamlingen etter bestemmelse i vedtektene, jf. § 5-12 første ledd.

Nåværende andre og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum.

§ 5-10 femte ledd tredje punktum oppheves.
§ 6-16 a andre ledd første punktum skal lyde:

Styret skal utarbeide retningslinjer om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til de enkelte medlemmene av styret, bedriftsforsamlingen og andre valgte selskapsorganer, daglig leder og andre ledende personer.

§ 6-16 a fjerde ledd nytt andre punktum skal lyde:

Første punktum gjelder tilsvarende ved generalforsamlingens fastsettelse av godtgjørelse til styrets medlemmer etter § 6-10.

V

I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser gjøres følgende endringer:

§ 10 nytt tredje ledd skal lyde:

Stiftelsens navn skal inneholde ordet stiftelse eller forkortelsen STI.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 45 tredje ledd første punktum skal lyde:

Reglene om omdanning i dette kapitlet gjelder ikke for

  • a. forhøyelse og nedsetting av grunnkapital,

  • b. vedtektsendring som er nødvendig for å bringe vedtektene i samsvar med de krav som gjelder for næringsdrivende stiftelser,

  • c. vedtektsendring som er nødvendig for å bringe vedtektene i samsvar med § 10 tredje ledd om navn til alminnelige stiftelser.

VI

  1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.

  2. Endringen i del II av lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. § 2-2 sekstende ledd andre punktum gjelder ikke for foretaksnavn som er tatt i bruk før bestemmelsens ikrafttredelse og som på det tidspunktet ikke har foretaksbetegnelsen bakerst i foretaksnavnet.

  3. Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

Presidenten: Det blir votert over alle romartal og paragrafar, unnateke IV § 6-16 a andre ledd fyrste punktum.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:

Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sett opp til andre gongs behandling i eit seinare møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6, debattert 21. mars 2024

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski om fritak for skatt på egenprodusert strøm til eget forbruk (Innst. 222 S (2023–2024), jf. Dokument 8:68 S (2023–2024))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

vedtak:

Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag om særregler som gir et skattefritak for salg av overskuddsstrøm fra private boliger.

Votering:

Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.