Presidenten [13:42:09 ]: Etter ynske
frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Une Bastholm (MDG) [13:42:40 ] (ordfører for saken): Jeg vil
begynne med å takke Venstre for et viktig forslag, og jeg vil også
takke de 167 forskerne som i januar leverte et opprop om behovet
for å kartlegge og beskytte naturskogene våre i Norge. Det har en
kjempestor verdi med felles anbefalinger fra brede kunnskapsmiljøer.
Jeg vil også takke statsråd Bjelland Eriksen,
som lyttet til forskerne og har varslet at regjeringen nå vil gjennomføre
en kartlegging av naturskogene i Norge. Som saksordfører vil jeg
også takke komiteen for godt samarbeid.
Selv om det har skjedd en del positivt i saken,
har vi på ingen måte løst hovedproblemet. Som representant for Miljøpartiet
De Grønne vil jeg understreke at det fortsatt pågår en stille katastrofe
i norske naturskoger, en katastrofe som ikke stanses av en kartlegging.
Det trengs fortsatt politisk vilje til å prioritere artsmangfoldet
og dyrs leveområder.
Mange av de eldste, rikeste og mest urørte
skogene våre har ingen beskyttelse. Hvert år hogges 1–2 pst. av det
som gjerne defineres som naturskog, altså skog som aldri har vært
flatehogd. Å hogge i de eldste naturskogene er som å brenne en stavkirke.
Vi mister noe uendelig verdifullt som ikke kan erstattes, som ikke
kan måles i penger, og som vi deler med etterslekten. Når skogsmaskiner
slippes inn i disse områdene, forsvinner et fint balansert samspill
mellom insekter og småkryp, dyr og fugleliv, moser, sopp og lav
som har utviklet seg over hundrevis av år. Mange av disse artene
finnes bare her.
Over 40 pst. av alle truede arter i Norge er
knyttet til gammelskog – 40 pst. Jeg håper statsråden ser at det
er helt umulig å stanse tap av liv og mangfold i norsk natur hvis
man fortsetter å flatehogge i disse områdene. Dessuten er naturskogene
og jordsmonnet her, som vi vet, viktig for karbonbinding og også
et veldig viktig klimatiltak å ta vare på.
Sammen med flere andre partier fremmer derfor
De Grønne forslag i dag om
at flatehogst av gjenværende naturskog
i Norge stanses
at det innføres en søknadsplikt for all flatehogst, sånn
at det kan hindre hogst i de mest verdifulle skogene
at regjeringen skal gå i dialog med skogsektoren om hvordan
hogst kan forhindres mens kartleggingen pågår
og til slutt: at den varslede handlingsplanen for natur
sørger for at vi følger naturavtalen i forvaltningen også av norske
skoger
Med det tar jeg opp forslagene som Miljøpartiet
De Grønne er med på.
Presidenten [13:45:23 ]: Då har representanten
Une Bastholm teke opp dei forslaga ho refererte til.
Tobias Hangaard Linge (A) [13:45:39 ] : Takk til saksordføreren
for en ryddig framleggelse, og ikke minst takk til Venstre for å
fremme dette forslaget.
Arbeiderpartiet deler definitivt Venstres engasjement
for skogen og ikke minst for å ta vare på det enorme artsmangfoldet
vi har i både ny og gammel skog over hele landet. Skogen er lungene
i økosystemet vårt og er, i tillegg til å være et hjem for hundrevis
av både trygge og truede arter, vårt viktigste karbonlager. Derfor
må vi forvalte skogen vår på en måte som tar hensyn til både elgen,
salamanderen og småkryp, samtidig som vi ivaretar hensynet til næringen
som bruker skogen vår, som bidrar til sysselsetting og verdiskaping
i mange deler av landet vårt.
Samtidig som vi skal ha balanse i forvaltningen
av skogen vår, vil jeg si at det er alvorlig at skog før 1940 og som
ennå ikke har vært flatehogd, avtar år for år. Denne skogen er særlig
verdifull både i et klimaperspektiv og i et biomangfoldsperspektiv.
Det er en stor forskjell på artsmangfoldet i en skog som er nyetablert,
og en skog som er over 84 år gammel. Det skal være og bør være et politisk
ansvar å sørge for at denne trenden snus, og det ansvaret opplever
jeg at Arbeiderpartiet nå tar.
Selv om jeg har stor sympati for at representantene bak
forslaget mener at løsningen på denne trenden er å forby all hogst
av gjenværende gammel naturskog i Norge eller verne alle disse skogsområdene,
vil det være å ta tak i problemstillingen fra feil ende, da vi per
i dag ikke har noen god oversikt eller database over naturskog. Derfor
har Arbeiderpartiet, med klimaminister Bjelland Eriksen i spissen,
nå satt i gang et arbeid for å få kartlagt skog etablert før 1940
og som ikke har vært gjenstand for flatehogst. Det arbeidet vil
gi oss verktøyet vi trenger, som vi i neste rekke kan bruke for
å få kunnskap om livet i de eldste skogsområdene våre og gi grunnlag
for vurderingen av hvordan disse skogsområdene skal behandles framover.
Det er fullt mulig at noen av disse områdene bør vernes eller få
andre hogstrestriksjoner, slik forslagsstillerne ønsker, men det
er for tidlig å si noe om det før skogen i det hele tatt er tilstrekkelig
kartlagt.
Arbeiderpartiet har et stort fokus på å beskytte
sårbar natur i Norge. Nå tar vi tak i et arbeid flere regjeringer
tidligere har unnlatt å gjøre. Det er bra, det er viktig, og det
er riktig.
Nikolai Astrup (H) [13:48:20 ] : Skogen er et viktig økosystem.
60 pst. av de kjente artene er knyttet til skog, og skog er levestedet
for 1 330 truede arter. Svært mange av disse artene er ifølge Artsdatabanken
knyttet til gammelskog.
Nylig kom det et forskeropprop, der forskere
fra ulike institusjoner og institutter ber regjeringen gjennomføre
registrering og kartfesting av de siste naturskogene. Selv om vi
gjennom Landsskogtakseringen har omfattende og god oversikt over
skogressursene, er dette representative data basert på en utvalgskartlegging,
og det er ikke tilstrekkelig klart hvor disse skogressursene befinner
seg. Naturskogen er f.eks. i varierende grad påvirket av dimensjons-
og plukkhogstene på 1800- og tidlig 1900-tallet, og derfor er verdien
for artsmangfoldet sprikende innenfor denne skogen. Samtidig omfatter
naturskog også gammelskog. Det er usikkert hvor stor andel av naturskogen
som er gammelskog, og hvor den befinner seg.
Det er derfor behov for økt kartlegging av
naturskog, og det er bra at regjeringen har lyttet til innspillene fra
Stortinget og starter med sammenstilling av eksisterende kartdata
og fjernmåling for å etablere et naturskogkart. Et slikt kart er
et godt utgangspunkt for senere å vurdere feltkartlegging i utvalgte
prioriterte områder etappevis. I tråd med faglige innspill kan det
f.eks. være behov for å prioritere feltkartlegging av den gjenværende
naturskogen på rik mark i lavlandet i skogregionen i Sørøst-Norge.
Vi forventer at regjeringen følger dette opp.
Høyre vil understreke viktigheten av å fortsette
med ordningen med frivillig skogvern. Under Solberg-regjeringen
bevilget vi 3,3 mrd. kr til frivillig skogvern, og Høyre valgte
å reversere kuttet Senterpartiet og Arbeiderpartiet foreslo på frivillig
skogvern i forslag til statsbudsjett for i år.
Stortinget har vedtatt at vern av skog på privat grunn
skal skje gjennom frivillighet. Ordningen med frivillig skogvern
har vært viktig for å redusere konfliktnivået og sikrer økt vern
av skog med stor betydning for det biologiske mangfoldet. Skognæringen
har tilbudt 600 områder skog på mer enn en million dekar til frivillig
vern, og Høyre mener det er viktig at naturskog og gammelskog prioriteres
høyt.
Det er samtidig ingen automatikk i at alle
naturskogområder har de viktigste verneverdiene sammenlignet med
andre områder. Vi forventer at regjeringen kontinuerlig vurderer
hvordan man sikrer at vern er mest treffsikkert, slik at man ivaretar
arter og truede naturtyper og verner et representativt utvalg av
norsk skogsnatur. Skogverninteresser skal veie tungt i skogvernsaker der
det er identifisert verneverdier.
Skog med bestanddeler over 100 år, såkalt naturskog,
utgjør en tredjedel av det produktive skogarealet i Norge. Samtidig
er det, som forskeroppropet påpeker, behov for bedre kartlegging
av hvor skogene som har størst betydning for det biologiske mangfoldet,
befinner seg. Det er viktig å understreke at hogst normalt bare kan
skje der det er gjennomført miljøregistreringer som identifiserer
og kartfester viktige livsmiljø for artsmangfoldet i skog. Det vil
være svært inngripende i skognæringens virksomhet dersom man skal
forby all hogst i all naturskog, uavhengig av identifisering av
viktige livsmiljø for artsmangfold.
Aleksander Øren Heen (Sp) [13:51:32 ] : Venstre legg med dette
forslaget vekk ordninga med frivillig skogvern. Det synest eg er
alvorleg. Å gå tilbake til den ordninga ein hadde før, der tvangsvern
var rådande, der ein hadde store konfliktar mellom grunneigarsida, skogeigarar
og staten, der ein brukte årevis med rettsprosessar og tid i tingrettar,
jordskifterettar og anna for å avklara vern, har ein no fått på
plass ei ordning som er frivillig, som sikrar at ressursbruken går
på faktisk å verna skog, ikkje å kasta vekk tida på byråkrati og
slikt.
Eg synest det er alvorleg, og det er konsekvensen
av det forslaget dersom det skulle fått fleirtal. Eg er glad for at
det ikkje får fleirtal, og at salen ser at det å halda fram med
den frivilligheitslinja er det som faktisk bidreg til at ein i volum
får verna mest skog . Ein har òg klart å få det bra treffsikkert
gjennom dei justeringane som er gjorde innanfor det frivillige skogvernet
dei siste åra, der ein prioriterer dei skogsareala med høgast miljøkvalitetar og
sørgjer for at dei rykkjer fram i køen når det gjeld å verna skog.
Og det er kanskje òg viktigare enn den faktiske verneprosenten som
Stortinget har sett, at ein vernar riktig skog til riktig tid, og
at den skogen som blir verna, faktisk er utsett for hogst. Då brukar
me dei offentlege ressursane best, og det bør vera i Stortinget
si interesse.
Det er ikkje tvil om at mykje av den skogen
me har i Noreg, har høg økologisk verdi, og at det bur veldig mange
artar som er avhengige av denne skogen. Men eg har òg lyst frå denne
talarstolen å slå fast at det norske skogbruket er berekraftig.
Det blir i dette landet drive godt skogbruk som varetek artar, ein
set av nøkkelbiotopar, ein har varierte hogstformer for å ivareta
dei miljøverdiane som finst i skog, og det skal ein sjølvsagt vidareutvikla
og fortsetja med. Men ei slik einsidig løysing som dette, å avvikla
det frivillige skogvernet og gå inn med eit hogstforbod, som eigentleg
vil vera eit næringsforbod, er kanskje i Venstre-tradisjon, men
det er i alle fall ikkje i Senterpartiet sin og regjeringa sin tradisjon
å gjera det.
Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [13:53:58 ] : I skogen bor
over halvparten av de utrydningstruede artene i Norge. Skal vi ta
vare på disse artene og deres leveområder, må mer skog vernes, og
spesielt gjelder det den eldste skogen.
Skog dekker 37 pst. av Norges landareal og
er en avgjørende naturtype som sirkulerer og renser vann, renser
luften, lagrer karbon og hindrer erosjon. Skog beskytter mot klimaendringer
og er viktig for klimatilpasning. Derfor har vern av skog og bevilgninger
til det vært svært viktig for SV i budsjettforhandlingene med regjeringen.
I år fikk vi på plass et rekordstort beløp til vern av skog. Aldri
før har det vært bevilget mer til vern av skog i Norge enn i år.
Når vi i tillegg fikk på plass 200 mill. kr helt på tampen av fjoråret
under salderingen av 2023-budsjettet, er det grunn til å håpe at
mange nye skogsområder vil få en varig beskyttelse for framtiden.
Når det gjelder saken vi diskuterer i dag,
om vern av den eldste skogen, mener vi at det er et godt initiativ, men
at forslagsstillerne ikke går langt nok. Derfor fremmer vi forslag
om at vi vil verne minst 30 pst. av skogen, i tråd med den internasjonale
naturavtalen.
Nylig fikk Miljødirektoratet i oppdrag å etablere
et offentlig tilgjengelig kart over naturskog. Kartet skal være
ferdig så snart som mulig, og senest i løpet av året. Dette initiativet
er et viktig steg framover i arbeidet med å beskytte norsk naturskog.
Vi mener det haster med å få kartlegging i gang og på plass. Vi
mener også at regjeringen straks må gå i dialog med skogeierne for
å sikre at den verdifulle skogen ikke hogges mens kartleggingen pågår.
Sofie Marhaug (R) [13:56:14 ] : Stortinget har i mange år hatt
et mål om å verne 10 pst. av den produktive skogen, men vi har fremdeles
vernet under 5 pst. Dette vernet går altså i snegletempo, mens mange
arter blir borte.
Alle her er enige om at ordningen med frivillig
skogvern er god, men samtidig har vi i mange år opplevd at det står
laglig til for hogg når budsjettet skal planlegges, og ofte har
blitt et forhandlingskort for regjeringen. Det er ikke bra, i hvert
fall ikke når vi faktisk er enige om at det er en god ordning.
Det som derimot er bra, er at regjeringen nå
har bedt Miljødirektoratet om å etablere et offentlig tilgjengelig
kart over naturskog, som flere har vært inne på. Det er veldig viktig.
Det vi fra Rødt påpeker i merknadene vi er
med på, er at man må legge til grunn følgende i det arbeidet, og det
er at feltarbeid blir viktig og avgjørende for å få full oversikt
over verneverdiene i naturskogene, og at det må utføres av kompetent
sektoruavhengig personell. Den planleggingen må begynne allerede
nå hvis vi skal få et skikkelig kart på plass så raskt som mulig,
og den skogen som har antatt høyest biologisk verdi, er den som
er mest underrepresentert i eksisterende verneområder. Den bør prioriteres
først, både når det gjelder kartlegging, og når det gjelder vern
eller andre bevaringstiltak.
Så vil vi påpeke at det er et stort problem
at verdifull skog kan bli hogd mens kartleggingen foregår – altså hastemomentet
i denne saken. Det fremmer vi sammen med andre partier flere forslag
om, som allerede har blitt tatt opp. Som det står eksplisitt i et
av forslagene handler det om å gå i dialog med skogsektoren for
å etablere et system som hindrer hogst i verdifull naturskog.
Vi mener også det er nødvendig å fremme nødvendige
lovendringer og forskrifter for å innføre søknadsplikt for all flatehogst.
Det handler om at det er utrolig skadelig for naturmangfoldet i
skogen.
Jeg vil også rette oppmerksomheten mot 30-prosentmålet
om vern, og at det også må gjelde for skog. Vi er med på forslag
om det.
Jeg vil takke forslagsstillerne, og for så
vidt også andre i komiteen, for å reise en viktig debatt, for naturvern er
viktig, og mye av det vernet skal og må skje i skogene våre.
Ola Elvestuen (V) [13:59:27 ] : Først må jeg si at jeg virkelig
lurer på hvilket forslag fra Venstre som Senterpartiet har lest,
for dette forslaget handler om at vi skal gjennomføre det samme
som EU og resten av Europa nå gjør, med vern av den mest verdifulle
gammelskogen og naturskogen. Det har ingenting å gjøre med at vi ikke
trenger frivillig skogvern. Det var Venstre som tok initiativ til
å få på plass vernemålet om 10 pst. tilbake i 2016, og som også
har vært en pådriver for frivillig skogvern hvert eneste år etter.
Jeg tror Senterpartiet stemte mot 10-prosentmålet og også ville
kutte i dette framover. Frivillig skogvern har ingenting med dette
forslaget å gjøre.
Dette forslaget gjelder – noe jeg synes at
både statsråden og andre forholder seg lite til – at nå gjennomføres det
en prosess i alle land innenfor EU, inkludert Sverige og Finland.
De gjør dette. De verner de viktigste gammelskog- og naturskogområdene,
som er definert av EU som henholdsvis «old-growth forests» og «primary
forests». Det vi foreslår, er at Norge må klare å gjøre det samme
som Bulgaria, Romania, Sverige og Finland klarer. I EU ble det forbud
mot hogst i disse skogene fra 2021. De skal kartlegges innen 2025,
og de skal vernes innen 2030. Når 27 andre land i Europa klarer
det, mener jeg også Norge må klare det samme. Det handler ikke om
å gå inn i en bred definisjon om naturskog som om dette er et forslag
om vern av 30 pst. av norsk skog. Nei, det er å gjøre den samme
jobben som gjøres i de andre landene, med den samme definisjonen
som de har.
Dette er viktig fordi 48 pst. av de rødlistede
artene i Norge er i skog, som nevnt tidligere. Det vil selvfølgelig være
i disse områdene. Det handler om at samtidig som vi forsterker det
frivillige skogvernet for å nå 10-prosentmålet, trenger vi også
å sikre de viktigste områdene på samme måte som de gjør ellers i
Europa.
Jeg forstår egentlig ikke hvorfor dette kompliseres
så mye. Når de andre klarer det, må vi også gjøre det. Jeg undrer
meg også over hvilket EU andre partier som er for EU-medlemskap,
enten det er Høyre eller Miljøpartiet De Grønne, egentlig ønsker
å melde seg inn i. Dette er noe som må gjennomføres i disse landene.
Hvorfor skal ikke vi gjøre det samme her? Det forundrer meg.
Med dette vil jeg ta opp Venstres forslag,
og jeg vil også si at vi subsidiært vil slutte oss til forslagene
nr. 1–3.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten [14:02:28 ]: Representanten
Ola Elvestuen har teke opp forslaget han refererte til.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:02:46 ] : La meg først
takke forslagsstillerne fra Venstre for å rette oppmerksomheten
mot et viktig tema: den gamle naturskogen.
84 pst. av de truede artene i skog er knyttet
til gammelskog. Da sier det seg selv at vi trenger god kunnskap om
disse arealene og god forvaltning av dem, for å sikre naturmangfoldet
i skogene.
Det er bred faglig enighet om at det er viktig
med god og bedre kunnskap om den eldste skogen. I et forskeropprop,
som allerede har vært referert til, ba nylig 167 forskere fra 17
institusjoner, deriblant mange ledende forskere innen biologi og
økologi, regjeringen om å kartfeste og dokumentere naturverdiene
i gjenværende naturskoger for å kunne sikre de viktigste arealene
med den typen skog.
Omfanget av den aller eldste skogen øker, men
det skjer fra lave nivåer. Skog med bestandsalder over 160 år utgjør
nå mellom 3 pst. og 4 pst. av all produktiv skog. Det er ikke forbudt
å hogge i denne skogen, og noe slik skog hogges. Likevel er det
viktig for meg å understreke at arealet øker fordi mer skog enn
det som hogges hvert år, går fra å være 159 år til å bli 160 år.
Derimot avtar arealene med skog etablert før
1940 som ikke har vært flatehogd. Samtidig som arealet avtar, øker
naturverdiene i dette arealet fordi skogen som ikke hogges, blir
eldre. For å bedre kunnskapen om disse viktige arealene har jeg
nylig satt i gang et arbeid for å etablere et kart over gjenværende
skog som ikke er flatehogd etter 1940. Oppdraget, som er gitt til
Miljødirektoratet, er å publisere en første versjon av et naturskogskart,
og første versjon av kartet kan være basert på bl.a. fjernmåling
og eksisterende data. Miljødirektoratet vil samarbeide med Landbruksdirektoratet
og viktige forskningsmiljøer i dette arbeidet. Det er et viktig
kart for å sikre god forvaltning av den eldste skogen, og nyttig for
skogvernarbeidet.
Jeg har i min uttalelse til Stortinget om saken
vist til at et hogstforbud med påfølgende vern, som representantforslaget
innebærer, kan omfatte opptil 30 pst. av den produktive skogen og
kan få betydelige konsekvenser for skogpolitikken og for skogvernet.
Det er bl.a. slik at ikke all naturskog har like viktige naturverdier,
og vern av all naturskog er derfor ikke en optimal prioritering
av skogvernmidlene. Jeg er opptatt av at vi må gjennomføre tiltak
som sikrer at vi tar bedre vare på naturen, samtidig som vi legger
til rette for bærekraftig og langsiktig ressursutnyttelse. Dette
blir en viktig del av arbeidet med en ny stortingsmelding om natur,
som vil vise hvordan Norge skal følge opp naturavtalen nasjonalt. Den
stortingsmeldingen skal etter planen legges fram for Stortinget
tidlig høsten 2024. Helhetlige vurderinger er kritisk når vi skal
etablere en meny av tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold
av økosystemer i god økologisk tilstand, og den menyen gleder jeg
meg til å etablere for økosystemet skog. Regjeringen er i gang med
dette arbeidet.
Presidenten [14:05:52 ]: Det blir replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) [14:06:10 ] : Dette forslaget går ut på at
vi skal gjøre det samme i Norge som man gjør i EU, altså at man
skal verne det de har definert som «old-growth forests» og «primary
forests» med egne definisjoner – 3–4 pst. av anslått mengde, det
meste i Sverige, Finland, Bulgaria og Romania. Det er forslaget.
Da blir mitt spørsmål: Hvorfor forholder ikke statsråden seg til forslaget,
men forsøker i stedet å lage dette til en diskusjon om at det er
et forslag om å verne 30 pst. av norsk skog? Det er jo ingen prosesser
i EU som legger opp til noe sånt. Hvorfor lager statsråden dette
til en slik diskusjon og ikke forholder seg til forslaget fra Venstre?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:06:56 ] : Hvis representanten
skal gjøre et poeng av at han mener jeg ikke refererer riktig til
forslaget, bør han også refererer riktig til det EU faktisk har
besluttet. EU har ikke en felles skogpolitikk, men man har lagt
fram en skogstrategi for EU-landene, og i den strategien er det
nedfelt en målsetting om å verne urskog og gammelskog innen 2030.
Oppfølgingen av den strategien er opp til det enkelte medlemsland.
På samme måte har vi i Norge valgt å fastsette vårt eget mål for
vern av skogen, vi har fastsatt et mål om å verne 10 pst. av den
produktive skogen. Det mener jeg er et godt mål, det er et mål det
er viktig å fylle med innhold, sånn at det er de riktige 10 pst.
vi verner og beskytter over tid. Hvis man mener man bør ha et annet
mål, er det det man bør fokusere på, og referere riktig fra det
EU faktisk har satt seg mål om, og ikke vedtatt som bindende politikk.
Ola Elvestuen (V) [14:08:00 ] : Statsråden brukte fire linjer
til å forholde seg til EU-prosessen i sitt svar til komiteen, og
sier nærmest ingenting. Det jeg refererer til, er korrekt, dvs.
at dette gjennomføres i alle EU-land med definisjonen som EU har
– det gjør Sverige, det gjør Finland. De kartlegger nå i løpet av
2025 og skal verne innen 2030, og det er allerede innført hogstforbud
i disse skogsområdene. Så hva er det ved Venstres forslag som statsråden
mener er feil? Mener statsråden at Sverige, Finland og de andre
landene ikke gjør dette ut fra en felles beslutning, en felles tilnærming,
som EU-landene har?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:08:55 ] : Jeg deler i
og for seg representantens engasjement for mye av den politikkutformingen
som skjer i Europa, men skogpolitikken utformes og vedtas her i
Norge. Jeg mener det riktige er at vi utformer mål som er riktige
for oss, i en prosess for å følge opp målene på en måte som er riktig
for oss. Nå har jeg satt i gang en viktig kartlegging for å få på
plass det første naturskogkartet. Jeg mener at det å gjennomføre
et såpass inngripende tiltak som å stoppe all hogst i opptil 30 pst.
av den produktive norske skogen i påvente av at det kartet etableres
i løpet av dette året, er et altfor inngripende tiltak. Det er et tiltak
som jeg er imot. Det er et tiltak som over tid – hvis man gjennomfører
den type politikk i Norge – vil lage stor uforutsigbarhet for alle
næringer. Vi må ha ordentlige prosesser når vi skal sette rammer,
og bedre rammer for naturen vår. Det er regjeringens politikk.
Ola Elvestuen (V) [14:09:58 ] : Hvorfor gjentar statsråden
at dette forslaget kan innebære hogstforbud i 30 pst. av norsk skog,
når det ikke er noen del av forslaget og ingen paralleller til noe
slikt i noe EU-land?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:10:14 ] : Det er fordi
at hvis vi legger til grunn forskeroppropets definisjon av naturskog
som skog som ikke har vært flatehogd siden 1940 – og som da i praksis
ikke har vært flatehogd – kan det utgjøre så mye som ca. 30 pst.
av det produktive skogarealet. Derfor legger jeg den definisjonen
til grunn i min oppfølging.
Jeg er i og for seg for at vi skal ta vare
på f.eks. 3–4 pst. av den skogen som er eldst. Der skjer det i og
for seg noe hogst, men det er i utgangspunktet begrenset. Derfor
ser vi også at den typen skog øker i omfang, som følge av at mer
av den skogen vi har igjen i Norge som er naturskog, passerer 160-årsgrensen.
Det er i utgangspunktet bra, men jeg legger til grunn den definisjonen
av naturskog som er skog som ikke har vært flatehogd siden 1940.
Une Bastholm (MDG) [14:11:22 ] : I oppdragsbrevet til Miljødirektoratet
for den kartleggingen som nå settes i gang, er det gitt en ganske
kort tidsfrist. Det er bra. Det er presisert at det kan være basert
på fjernmåling av eksisterende data fra kilder og kart man allerede
har. Dette kartet skal så kunne utvikles videre, etter råd fra Miljødirektoratet.
I pressemeldingen uttaler statsråden selv:
«Vi skal ta bedre vare på naturen, samtidig
som vi legger til rette for bærekraftig og langsiktig ressursutnyttelse.
Denne forvaltningen må være kunnskapsbasert. Da trenger vi ikke
minst å vite hvor de viktigste naturverdiene er.»
Da vil jeg understreke at det er viktig å anerkjenne
at det trengs nytt feltarbeid. Planlegging av det bør starte nå,
sånn at kapasiteten er på plass så snart den første versjonen av
kartet er klar. Jeg mener en følge av det statsråden selv sier,
er at den skogen som har høyest biologisk verdi, og som er mest
underrepresentert i eksisterende verneområder, bør kartlegges og
også vernes først, i hvert fall mot flatehogst. Er statsråden enig
i det?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:12:26 ] : La meg først
si, som svar til representanten, at jeg synes det er bra at ordningen
med frivillig skogvern har utviklet seg over tid. Det har den gjort
fordi vi har sett at noen typer skog har blitt underrepresentert
i vernet. Det har gjort det mulig for staten å presisere hvilke
områder man er særlig interessert i å få vernet, og det er også
bra for videreutvikling av ordningen.
Vi gjør mange grep for å sørge for at naturskogkart og
andre typer datasett som vi etter hvert lager, skal bli så gode
og detaljerte som mulig. Nøyaktig hvordan vi skal gjøre det og videreutvikle
det over tid, får vi komme tilbake til i Stortinget på et senere
tidspunkt. Det å supplere f.eks. fjernmåling med feltarbeid kommer
utvilsomt til å være viktig generelt sett i naturpolitikken framover
– sørge for at disse verktøyene er gode – så det er i utgangspunktet
noe jeg er positivt innstilt til.
Presidenten [14:13:23 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som heretter får ordet, har også
ei taletid på inntil 3 minutt.
Aleksander Øren Heen (Sp) [14:13:40 ] : For å svara litt til
representanten Elvestuen på om Senterpartiet har lese forslaget,
og korleis me tolkar det dit at dette betyr eit tvangsvern: Vel,
eg refererer:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart
forby all hogst av gjenværende gammelskog/naturskog i Norge, kartlegge
all gammelskog/naturskog innen 2025 og sørge for at all gammelskog/naturskog
i Norge formelt vernes innen 2030.»
Det er ikkje mogleg å lesa dette på nokon annan måte
enn at dette vil bety eit statleg tvangsvern. Ein kan ikkje på denne
måten invitera skogeigarar til ein frivillig verneprosess. Eg trur
iallfall at det ikkje vil bli oppfatta slik der ute – med all respekt.
Dette er eit forsøk på å gripa inn i den private
eigedomsretten som naturleg nok vil utløysa ei rekkje erstatningskrav.
Ein har krav på erstatning dersom staten går inn og vernar skogen.
Det er ein betydeleg ressurs ein her då set til sides.
Som statsråd Bjelland Eriksen var inne på:
Ei ventetid til alt er kartlagt, der ein skal leggja band på store
areal – opptil 30 pst. – før ein får avklart kor mykje dette faktisk
er, og kor det er, det vil òg få dramatiske konsekvensar for den
skogbruksnæringa me har, ikkje minst for den foredlingsindustrien
som er knytt til det i Noreg. Det er ikkje ein risiko som Senterpartiet
kan vera med på.
Ola Elvestuen (V) [14:15:26 ] : Igjen legger man opp til at
man her lager en mye bredere definisjon enn det som nå gjøres i
Sverige og i Finland, som er det forslaget inneholder: å ivareta
gammelskog og «primary forests». Jeg har ikke noe annet ord for
det på norsk enn naturskog, men det er definert av EU, som vi også
har sagt i selve forslaget. Den delen det vil bli, kan være 2–3
pst. Mye av det er vernet allerede, som i resten av Europa, men
det som da ikke er under et formelt vern, må man si at ikke kan
hogges – som det er gjort i Sverige og Finland – for å få et formelt
vern innen 2030.
Jeg klarer ikke å se at det skal være stopp
av drift i 30 pst. av norsk skog. Det er ingenting ved dette forslaget
som skulle tilsi det. Den delen som er igjen, som da skal vernes,
må vi ha en statlig beslutning om vern på – selvfølgelig med de
erstatningsordningene vi har for det. Det er ingenting ved det som
er i motstrid med å fortsette med frivillig skogvern. Frivillig
skogvern vil være andre skogsområder for å komme opp i 10 pst. vern
innen 2030. Vi mener det bør være innen 2030.
Her synes jeg parti etter parti – inkludert
regjeringen – ikke forholder seg til hva forslaget egentlig er,
og heller ikke forholder seg til de prosessene som er i Europa,
men forholder seg til den bredeste definisjonen av naturskog vi
har, for så å komplisere selve spørsmålet og gjøre det til en helt
annen diskusjon enn det forslaget faktisk er. Husk på at dette ikke
er mer radikalt enn at man har 27 land i Europa som gjennomfører
det. Kartleggingen skal være på plass innen neste år, vernet skal være
på plass innen 2030, og hogsten er allerede forbudt i disse skogsområdene.
Une Bastholm (MDG) [14:17:50 ] : Jeg gjør meg noen nyttige
erfaringer nå med å være et slags midtpunkt i en miljødebatt, for
jeg ser at begge poler her tapper debatten litt for det man kunne
ha snakket om, ved å dyrke motpolene. Jeg vil si at grunnen til
at f.eks. Miljøpartiet De Grønne ikke har gått inn i selve forslaget
til Venstre, og heller ikke i alle merknader, er at jeg ikke opplever
de definisjonene man henter fra EU, som spesielt oppklarende. Det
er heller ikke i tråd med hvordan mye av fagmiljøene i Norge ønsker
at man skiller i definisjonene mellom naturskog og gammelskog og forholder
seg til hva som er den produktive skogen og ikke.
Det var bare for å oppklare det fra Miljøpartiet
De Grønnes side.
Jeg tenker også at statsråden og regjeringspartiene gjør
det litt lett for seg selv ved nå å fokusere mye på Venstres forslag,
når det er andre forslag i forbindelse med Dokument 8-forslaget
til behandling i saken som jeg hadde ønsket mer oppmerksomhet rundt.
Det er en reell fare nå for at en del naturskog, altså skog som
aldri har blitt flatehogd og man derfor kan regne med at er ekstra
artsrik, blir hogd mens man venter på en kartlegging eller på en
videreutvikling av kartleggingen.
Derfor mener jeg at det hadde vært helt rimelig
nå, når man har erkjent problemet, å be om å innføre en søknadsplikt
på hogst i naturskog. Ganske fort nå kommer vi til å få et kart
som sier noe om ca. hvor det er denne naturskogen ligger, og hvordan
vi skal ramme den inn. Egentlig burde man allerede nå også begynne
å utarbeide forslag om et forbud mot flatehogst i naturskog. Det
er ikke et fullt hogstforbud i all naturskog – en del av naturskogen
bør nok ha det – men et forbud mot flatehogst, for det er mer eller
mindre å utradere det livet som er der.
Framover håper jeg altså vi ser en litt mer
minnelig tilnærming, hvor statsråden også vil vurdere en strengere
regulering av skogsdriften i områder som er særlig artsrike. Det
håper jeg vi kommer til å se.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:20:04 ] : Jeg hadde for
det første bare behov for å minne forslagsstillerne om at det man
tydelig viser til i forslaget, er naturskog. Da har vi valgt å legge
til grunn én definisjon av det.
Det andre man viser til, er at man i EUs strategi
har et mål om at skogen skal være både kartlagt innen 2025 og vernet
innen 2030. Den første delen av det får vi nå på plass. Vi er i
gang med å kartlegge, og så kan vi basert på den kartleggingen –
et første naturskogskart i Norge – få gjennomført effektive tiltak
for å ta vare på den skogen som har det viktigste biologiske mangfoldet,
og som det er viktig for oss å ta vare på. Dette kan jeg si veldig
tydelig: Det skal vi også følge opp. Vi er i gang med å utarbeide
en meny av konkrete tiltak for viktige økosystemer i Norge, hvor
skog er den første økosystemtypen som er ute. Det handler nettopp
om at vi ser behovet for å få på plass flere tiltak for å sørge
for at vi tar bedre vare på skogen vår, og særlig de delene av skogen
vår som er kritisk for artsmangfold, for truede arter og for økosystemtjenester
som er viktige for oss mennesker.
Det skal vi sørge for å gjøre på en trygg og
klok måte og følge opp skikkelig, og det kommer vi tilbake til i
ulike prosesser – bl.a. gjennom stortingsmeldingen for natur, som
er godt i gang allerede – så det skal vi gjøre på en skikkelig måte.
Så er jeg litt uenig i at en del av de forslagene
som legges fram i dette representantforslaget, står helt i stil med
at vi ikke har tid til å vente på den kartleggingen og det første
naturskogkartet. Ja, det hogges skog, og det hogges naturskog, i
Norge. Likevel: Gitt hvor inngripende noen av effektene av de tiltakene
som foreslås, faktisk vil være, tror jeg de bare vil bidra til å
skape mer usikkerhet og mer utrygghet og i tillegg ødelegge for
det gode samarbeids- og dialogklimaet som bl.a. er med skogbruksnæringen,
og som vi er helt avhengige av hvis vi skal klare å følge opp dette
på en skikkelig og klok måte. Det tror jeg er et bedre spor som
inviterer til samarbeid, i stedet for at man kanskje oppnår en effekt
som er kortsiktig, men som vil ha negative effekter for forvaltningen av
skog på litt lengre sikt.
Presidenten [14:22:34 ]: Representanten
Ola Elvestuen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein
kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
O
la Elvestuen (V) [14:22:53 ] : Hvis kartleggingen skal være
innen 2025, må vi kunne forvente at den kartleggingen ikke bare
inneholder hvor naturskogen er, men at den også har en gradering
av hvor den viktigste naturskogen er, og at det også følges opp
med verneforslag umiddelbart etterpå, sånn at vi også kan rekke
å gjøre det før 2030, som resten av Europa gjør. Som jeg har sagt
tidligere: Det handler om å følge de prosessene som er i Europa
– altså med de definisjonene, og det er ikke en naturskog som er
30 pst. av arealene, som vi har i Norge, det er å ta de viktigste
områdene og sørge for at de får et formelt vern. Det må skje i tillegg
til at vi har en styrking av det frivillige skogvernet for å oppnå
det vernet på 10 pst. som Stortinget tidligere har vedtatt.
Jeg har vært aggressiv tidligere i denne debatten,
og nå skal jeg avslutte med en tydelig forventning.
Presidenten [14:23:57 ]: Fleire har
ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se torsdag 21. mars