Stortinget - Møte tirsdag den 19. mars 2024

Dato: 19.03.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 212 L (2023–2024), jf. Prop. 6 L (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:06:16]

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Endringer i pengespilloven mv. (DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill som ikke har tillatelse i Norge) (Innst. 212 L (2023–2024), jf. Prop. 6 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: (ordførar for saka): Eg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet om innstillinga knytt til endringar i pengespellova og oppfølging av tidlegare stortingsvedtak knytt til avvikling av distribusjonstilskotet og medieeigarskapslova. Når det gjeld tilrådinga til I og II i innstillinga, blir desse fremja av ein samla komité, mens tilrådinga til III blir fremja av eit fleirtal. Som saksordførar antek eg at mindretalet vil gjere greie for eigne standpunkt, mens eg vel å grunngje fleirtalsinnstillinga, som støttar opp om forslaget frå regjeringa.

Forslag om høvesvis DNS-varsling og DNS-blokkering av nettstader som tilbyr pengespel utan løyve i Noreg, har vore diskutert i Stortinget i fleire omgangar. Det har ført til at det er blitt gjort mange og grundige vurderingar knytte til bl.a. EØS-retten, men også ytrings- og informasjonsfridomen og forhold knytte til både Grunnlova og EMK artikkel 10. Tiltaket føyer seg no inn i rekkja av initiativ for å redusere omfanget av speleproblem og avhengigheit i Noreg og ein målbevisst innsats som har bidratt til at vi frå 2019 til 2023 har klart å halvere speleproblema. Dette har SPILLFORSK ved Universitetet i Bergen opplyst om.

I samband med DNS-blokkeringssaka har vi hatt ei omfattande høyring. Blant dei mange høyringsuttalane som støttar forslaget frå regjeringa, vil eg spesielt trekkje fram uttalen til Blå Kors, som gjennom behandlingstilbodet sitt brukar erfaringa si til å anbefale DNS-blokkering som eit godt tiltak. Eg synest også det er veldig interessant at den danske spelmyndigheita den 27. februar i år i ei pressemelding orienterte om at berre det seinaste året har dei fått medhald i retten om å kunne blokkere 83 sider som tilbyr ulovlege spel i Danmark.

Av omsyn til kvar og ein spelar, familien deira, barna deira og jobben er det viktig for Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa framleis å bidra til å kjempe mot speleproblem og avhengigheit, og difor gjer me ei rekkje tiltak for å få ned speleproblema.

På tampen har eg registrert at det har kome eit laust forslag frå Venstre i dag. Eg vil melde frå talarstolen om at regjeringspartia stemmer imot dette.

Turid Kristensen (H) []: Høyre i regjering jobbet bevisst med pengespillproblematikken for å styrke arbeidet for å beskytte nettopp sårbare spillere. Det har blitt gjennomført en rekke tiltak for å styrke denne forebyggingen, som markedsføringsforbud og forbud mot betalingsformidling. Omfanget av pengespillproblemer har hatt en markant nedgang, og det pekes på at de tiltakene som er gjennomført, er en av de viktigste årsakene til dette.

Høyre vil fortsette å føre en ansvarlig pengespillpolitikk, men vi mener at forslaget om DNS-blokkering ikke er veien å gå.

Proposisjonen omtaler at en DNS-blokkering ikke kan forventes å stanse pengespilltilbudet uten tillatelser i sin helhet. Det er en underdrivelse. Det er langt enklere å omgå en DNS-blokkering enn det proposisjonen gir uttrykk for, også for dem som ikke har høy teknologisk kompetanse. Bruk av VPN eller apper som er installert på en telefon eller et nettbrett, vil ikke nødvendigvis være avhengig av en spesifikk internettadresse. I stedet vil f.eks. appen kunne bruke nettadresser som er bakt inn i koden, og disse vil kunne endres ofte.

DNS-blokkering framstår rett og slett som et informasjonstiltak. Prinsippet i en rettsstat tilsier at tiltak fra myndighetene bør være så lite inngripende som mulig, og at forebygging og informasjonsarbeid bør kunne gjennomføres på andre og bedre måter enn ved å tillate DNS-blokkering.

Komiteen har fått mange innspill i arbeidet med denne saken. Jeg har stor forståelse for at det er et ønske om å gjøre mer for å forhindre pengespillproblemer. Det er et ønske Høyre deler, og vi vil fortsette å jobbe for å styrke dette arbeidet. Pengespillproblemer gir store og alvorlige konsekvenser både for den det gjelder, for familiene og de nærmeste, og kan også få konsekvenser for jobb og arbeidsliv. Dette er noe vi tar på alvor.

Som proposisjonen også tydeliggjør: For at et pålegg om DNS-blokkering skal kunne gis, må hensynene som taler for at pålegget gis, veie tyngre enn ulempene det vil medføre. Her er vi ved kjernen til at Høyre ikke støtter denne innføringen. Alle aktører som har uttalt seg, og som jobber med teknologi, internettilbydere og også juridiske miljøer, er negative til forslaget. De legger særlig vekt på at DNS-blokkering medfører utfordringer for personvernet og for informasjonsfriheten, samt at en slik blokkering rett og slett krøller med internetts funksjonalitet.

Datatilsynet viser til at en DNS-blokkering på generelt grunnlag utfordrer internettets funksjonalitet, og at det er en stor fare for at DNS-blokkering også vil omfatte lovlig informasjon. Datatilsynet påpeker også at å forhindre brukere å få tilgang til lovlig informasjon vil kunne gi et personvernproblem. Det er litt forunderlig at regjeringen ikke lytter mer til Datatilsynet og de som har størst ekspertise på teknologi, datasikkerhet og personvern.

Vi håper at regjeringen vil gjøre det i større grad framover. Høyre støtter derfor sekundært forslaget som Venstre vil ta opp i denne saken i dag.

Margrethe Haarr (Sp) []: Pengespill kan for mange forbindes med moro, spenning, underholdning og kunnskap. Vi har også valgt en pengespillmodell i Norge som sikrer betydelige inntekter til idretten, til frivilligheten og til kulturlivet ved at overskuddet skal gå tilbake igjen til samfunnet – inntekter som har bidratt til aktivitet i små og store lokalsamfunn, sikret ulike lag og foreninger og bidratt til å sikre barn og unge et bredt aktivitetstilbud. Men vi må aldri glemme at medaljen også har en bakside. Det er mange som grunnet pengespill har fått store problemer. Flere tusen har utviklet spilleavhengighet, som for den enkelte kan være direkte ødeleggende, men som også er et stort samfunnsproblem.

I min vanlige jobb har jeg møtt flere av disse personene – mennesker som på jakt etter litt ekstra spenning i hverdagen har spilt bort alle pengene sine, som har pådratt seg gjeld som kan være nærmest umulig å betale tilbake igjen, gjeld som gjør at man snur opp ned på sin og sine nærmestes hverdag. Det er vonde historier fra fortvilte personer. De har spilt bort alt de eier, og mer til, og har kommet i en situasjon som kan være ødeleggende for hele familien.

Pengespillproblemenes konsekvenser rammer ikke kun enkeltindividet. Også familie og nettverket rundt må leve med konsekvensene. Spilleavhengighet er dermed et problem som påvirker en betydelig del av befolkningen, men det er også et problem som vi gjennom gode tiltak kan redusere og forebygge.

De siste årene har man tatt grep og satt inn tiltak for å forebygge og redusere antallet som utvikler spilleproblemer. De grepene har vært riktige og har vist gode resultater, men det betyr ikke at vi ikke skal fortsette å finne nye grep som kan virke forebyggende, og som kan redusere risikoen.

Den norske enerettsmodellen er ansvarlig. Den stiller krav til leverandører av pengespill om at de skal sikre oppfølging av spillere som viser spilleatferd som bekymrer, samt at det er innført tapsgrenser, for å nevne noe. De utenlandske spilltilbyderne som ikke har tillatelse i Norge, har ikke de samme kravene til ansvarlighet og følger det ikke opp. Det gjør det lettere å spille mye og å tape mye, og vanskeligere å fange opp de med en bekymringsfull spilleatferd før det er for sent.

Dette forslaget foreslår å innføre nok et tiltak for å forebygge, der man kan pålegge DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet. Som flere påpeker, er det fullt mulig å omgå en slik blokkering, og det vil fortsatt være mulig å kunne komme seg inn på disse sidene hvis man fjerner blokkeringen, men det vil også bidra til å gjøre det litt vanskeligere å komme inn på sidene. Du må foreta deg noe aktivt for fjerne blokkeringen og se bort fra advarslene du får. Det vil heve terskelen, og forhåpentligvis vil det kunne redusere antallet som besøker sidene, og som spiller.

I denne saken har vi ulikt syn. For Senterpartiet er det viktig at vi setter inn tiltak som sikrer et ansvarlig pengespillmarked i Norge. For oss er det viktig med gode tiltak som sikrer enhetsmodellen som vi har valgt å ha, samtidig med tiltak som vil kunne ha en forebyggende effekt og redusere antallet som utvikler spilleavhengighet.

Silje Hjemdal (FrP) []: Dette er en spennende debatt som for meg er veldig prinsipiell, for dette handler om at regjeringen faktisk vil sensurere internett. Det er det vi står her og diskuterer, og jeg synes det er et historisk inngripende forslag overfor nordmenn som begår lovlige handlinger. For meg handler det om å stå opp for demokratiske verdier i en rettsstat, og det handler om at når staten gjør svært inngripende tiltak i nordmenns personvern og informasjonsfrihet, er det noe i min ryggmargsrefleks som gjør at hårene reiser seg ganske kraftig, for å si det på en litt pen måte for en som er fra Bergen.

Av og til kan man si at målet helliger midlet, og jeg synes det er få saker vi behandler i denne sal der denne beskrivelsen kan passe bedre. Nettopp fordi stortingsflertallet ser ut til å være blindt opptatt av å bekjempe spilleavhengighet, ignorerer de mange av advarslene.

Alle i salen er opptatt av å bekjempe spilleavhengighet, men Fremskrittspartiet mener det har en helt annen løsning, nemlig ved å innføre en lisensordning, slik de aller fleste andre europeiske land etter hvert har gjort. Det er det jeg føler skinner gjennom i denne saken, også i innleggene som har vært her tidligere i dag: Dette handler ikke først og fremst om å beskytte enkeltmennesker mot spilleavhengighet, det handler om å beskytte det norske spillmonopolet og enerettsmodellen.

Jeg synes det er problematisk at vi i dag ser ut til å få et flertall for en så inngripende lov, som ignorerer at DNS-blokkering har en rekke negative konsekvenser, bl.a. at det rett og slett griper inn i hvordan internett fungerer.

Vi har fått en rekke høringsinnspill på dette fra de med den kanskje beste kompetansen i hele landet, også fra Datatilsynet. Jeg synes det er veldig skremmende at man ikke tar disse advarslene på alvor. Det er også bakgrunnen for at Fremskrittspartiet i dag stemmer nei til denne endringen, men vi vil støtte det løse forslaget som Venstre vil ta opp, for dette handler om grunnleggende rettigheter i et demokrati.

Kathy Lie (SV) []: Vi har vært veldig i tvil, men vi har landet på at hensynet til dem som sliter med spilleavhengighet, må veie tyngst. Vi har hørt og diskutert motforestillingene om at DNS-blokkering lett kan omgås, om sensurering av internett som kan føre til uheldig blokkering av lovlige sider, og om utfordringer med personvernet. Særlig har Datatilsynet vært kritiske til hvordan personvernet ivaretas når man som følge av DNS-blokkering videresendes til en landingsside.

Departementet har vurdert den nye bestemmelsen opp mot ytrings- og informasjonsfriheten og funnet at den oppfyller lovkravet. Når det gjelder personvernet, har det vært gjort endringer fra at landingssiden skulle være hos Lotteritilsynet, til at den nå skal ligge hos den enkelte internettilbyder.

Vi mener det viktigste er å sørge for at færrest mulig ender med spilleavhengighet. Spilleavhengighet kan, som flere har nevnt, ødelegge livet både for spilleren og for hele familier. DNS-blokkering kan omgås, ja, men krever aktive grep og gir spilleren en mulighet til å stoppe opp. Dette er i tråd med hva organisasjonene som jobber med spilleavhengighet, sier at de bruker metodisk i behandlingen av spilleavhengige. Vi støtter derfor regjeringens forslag om DNS-blokkering, men vi mener også at Datatilsynets kritikk bør tillegges vekt. Vi varsler med dette at vi også støtter Venstres løse forslag om at Datatilsynet skal ha en rolle i utformingen av forskriften.

Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder): Det meste finnes på internett. Ikke alt er sant, ikke alt er lurt, og ikke alt er godt. Noe er også ulovlig, og det kan man ha forståelse for at staten ønsker å gjøre noe med. Det er også grunnen til at vi for pengespill sin del har en ganske omfattende regulering i Norge. De fleste partier vil også kunne si seg enig i at de er opptatt av å gjøre mer for både å motvirke spilleavhengighet og å gjøre situasjonen lettere for dem som sliter. Derfor har også Venstre opp gjennom årene støttet det meste av tiltak, nettopp for å sørge for å gjøre livet lettere for dem som sliter, og forhindre at nye utvikler en avhengighet.

Likevel mener jeg at dette forslaget er like dårlig nå som det var den gangen det ble foreslått, i et Dokument 8-forslag som overkjørte forrige regjering. For å sitere meg selv fra den debatten, 7. mai 2018:

«At intensjonene er gode, hjelper ikke dersom tiltakene man stemmer for, slår helt tilfeldig ut.»

Staten kan ikke bare ta bort alt den ikke liker. At pengespill er strengt regulert i Norge, er ikke en blankofullmakt til å iverksette inngripende tiltak uten et blikk for konsekvensene av det. DNS-blokkering høres enkelt og greit ut, men det er det ikke. La meg prøve å forklare: DNS er telefonkatalogen til internett. Når man skriver inn stortinget.no i nettleseren, er det domeneoppslaget i DNS-systemene som bestemmer hvilken nettside man får opp. Det er et system som er svært avhengig av tillit. Får noen kontroll over dine DNS-oppslag, kan de vise deg sin versjon av nettsiden du besøker, med falsk informasjon og svindelforsøk. Det kan være helt usynlig, ved at selv om det står «stortinget.no» i nettleseren, er man egentlig havnet et helt annet sted. Gjennom DNS-blokkering tvinges internettilbydere til å la regjeringen sette opp slike problematiske systemer. Når man prøver å klikke seg inn på en blokkert side, vil man istedenfor havne på en side regjeringen har laget, eller påbudt å lage, hvor man får beskjed om at nettsiden er blokkert.

Internett er en grunnleggende infrastruktur for utøvelse av ytrings- og informasjonsfriheten i Norge, og personvernet legger grunnlaget for disse frihetene. Å verne om internett og den åpne informasjonsflyten mellom land må tas på større alvor enn det regjeringen viser med dette forslaget. Et viktig prinsipp i en rettsstat er at myndighetenes tiltak skal være så lite inngripende som mulig. Det er ulovlig å innføre et tiltak dersom det samme formålet kan oppnås med mindre inngripende midler. Når regjeringen åpner for å blokkere lovlige nettsider, utfordrer de grunnleggende rettsprinsipper, for det finnes mange mindre inngripende måter å hindre folk i å gjøre dumme ting på nett på.

Med det tar jeg opp forslaget til Venstre.

Presidenten []: Representanten Grunde Almeland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Etter pengespilloven er det forbudt å tilby pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Det er også forbudt å markedsføre og formidle betaling til slike pengespill.

Likevel er det fortsatt en for stor andel nordmenn som spiller på ulovlige pengespillnettsteder. Disse nettspillene har få ansvarlighetstiltak. Dette gjør at flere nordmenn taper mer enn de har råd til, og noen går så langt at de spiller seg fra hus og hjem.

Derfor er det behov for å kunne DNS-blokkere ulovlige pengespillnettsteder. Da vil vi kunne kanalisere spillelysten inn i ansvarlige former, samtidig som vi svekker de uregulerte spillselskapenes markedsposisjon og styrker enerettsmodellen. Formålet med tiltaket er å kunne forebygge spilleproblemer og hindre uopprettelige personlige og økonomiske konsekvenser av spilleproblemer.

Forskning viser at det er 23 000 personer i Norge som har spilleproblemer. Videre er det om lag 93 000 som er i risikosonen for å utvikle spilleproblemer. Vi skal ha et høyt beskyttelsesnivå på pengespill i Norge. Derfor er det nødvendig å innføre et såpass inngripende tiltak som DNS-blokkering.

Hittil har vi ikke hatt tiltak som er rettet direkte mot alle som spiller pengespill uten norsk tillatelse. DNS-blokkering kan hindre at folk spiller ulovlige nettspill, og samtidig informere om at det er ulovlig å tilby disse spillene i Norge. Undersøkelser viser nemlig at halvparten av oss er usikre eller ikke vet at disse spillsidene er ulovlige.

Regjeringen foreslår derfor å gi Lotteritilsynet en ny hjemmel til DNS-blokkering. Denne hjemmelen gir Lotteritilsynet mulighet til å pålegge norske internettleverandører å hindre tilgang til pengespillnettsteder som er rettet mot det norske markedet.

Det er de klart ulovlige pengespillnettsidene tiltaket skal ramme. Før Lotteritilsynet kan gi pålegg om DNS-blokkering, må de først ha forsøkt å henvende seg direkte til aktøren som står bak nettstedet. Lotteritilsynet skal vurdere om nettstedet tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet, typisk ved norsk språk og markedsføring, uten at de har tillatelse til å tilby pengespill i Norge. Interessene som tilsier at nettstedet DNS-blokkeres, skal også avveies mot interessene til internettilbydere som pålegget retter seg mot, innehaveren av pengespillnettstedet og hensynet til informasjons- og ytringsfriheten.

Det har vært betydelig oppslutning om forslaget fra viktige høringsinstanser, spesielt fra de som arbeider for å forebygge og hindre pengespillproblemer.

Norges pengespillpolitikk handler om å beskytte de mest sårbare blant oss. For de aller fleste er pengespill heldigvis ikke et problem, men for noen kan det være livsødeleggende, ikke bare for dem selv, men også for partneren deres og barna deres.

Derfor er jeg glad for at jeg kan legge fram dette forslaget i dag, som vil beskytte de som har behov for det.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Turid Kristensen (H) []: Som jeg nevnte i mitt innlegg, er altså Datatilsynet svært kritisk til denne innføringen av DNS-blokkering. I tillegg er juridiske aktører og internettleverandører, som Telenor og Telia, kritiske til at vedtak om DNS-blokkering kan fattes uten forutgående rettslig kontroll. I Norge i dag blokkeres bare ulovlige nettsider og strengt straffbare forhold, som f.eks. nettsider som fremmer grovt overgrepsmateriale eller terrorisme, og da er det domstolene som avgjør dette.

Proposisjonen viser at departementet er enig i at DNS-blokkering krever rettssikkerhetsgarantier, og at dette tilsier at domstolene er best egnet til å avgjøre slike saker. Samtidig viser man altså til at hensynet til effektiv saksbehandling veier tyngre, og at man ønsker å legge denne påleggskompetansen til Lotteritilsynet. Jeg ønsker å spørre statsråden om: Når DNS-blokkering har så store utfordringer, mener virkelig statsråden at hensynet til effektivitet i saksbehandlingen skal veie tyngre enn rettssikkerheten?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Jeg tror det er viktig at vi oppklarer en veldig tydelig misforståelse – enten en villet misforståelse eller en misforståelse som opposisjonen gjentar her i dag. Det er ikke slik at vi ikke har hørt på Datatilsynet i framlegget av lovproposisjonen. Datatilsynet ga et kritisk innspill i høringsrunden, som nettopp gikk ut på hvem som skulle eie og drifte det som handler om landingsside. Der pekte man på at det var internettilbyderne som måtte gjøre det, og ikke Lotteritilsynet, som var det opprinnelige forslaget. Vi har fulgt opp dette i det lovforslaget som nå behandles her i Stortinget, og Datatilsynet har ikke kommet med videre anførsler av det forslaget som vi har lagt fram i dag.

Det som er viktig for meg, er å sørge for at de 23 000 personene som sliter med spilleavhengighet i dag, ikke ytterligere skal måtte leve med et enda større press i internettverdenen, der de blir utsatt for flere spilleavhengighetsproblemer.

Turid Kristensen (H) []: Jeg tror ikke det er noen misforståelse som trenger å oppklares, for Datatilsynet har helt fram til nyere tid erkjent at man har rettet opp det statsråden her beskriver, men at det fremdeles er store utfordringer. Jeg har stor forståelse for at man sier at hensynet til de spilleavhengige skal veie tyngst, men det må være en proporsjonalitet her. Når statsråden i sitt innlegg sa at halvparten av oss ikke vet hvilke spill som er lovlige, kreves det et informasjonsarbeid, ikke at man blokkerer lovlig informasjon som andre lands borgere har tilgang til.

Det ble også vist til at DNS-blokkeringer kan kanalisere spillelysten inn i lovlige former, at DNS-blokkering kan hindre, osv. Poenget er igjen, som jeg også sa i mitt innlegg, at dette er veldig enkelt å omgå. Da handler det om hvilken proporsjonalitet man har i det tiltaket man velger å sette inn. Mitt spørsmål til statsråden er da: Ja, vi bør skjerme dem som har utfordringer, men mener statsråden virkelig at proporsjonaliteten er ivaretatt når man iverksetter dette?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Det er ikke slik at det bare er grovt overgrepsmateriale som DNS-blokkeres i dag. Det er også noe annet som blokkeres, og det er knyttet til brudd på åndsverk og opphavsrett, bl.a. ved at man benytter seg av strømmetjenester som bryter med de prinsippene. Der har man DNS-blokkering, og det funker. Om man sammenstiller de to sakene, mener jeg at spilleavhengighet er nettopp et sånt område der det er naturlig at vi går til det tiltaket og DNS-blokkerer. Så viser det seg at informasjonstiltak alene ikke er nok. Vi skal selvsagt gjøre begge deler.

Det er ikke sånn at det er en særnorsk lovgivning vi nå iverksetter. Dette eksisterer i følgende land: Danmark, Belgia, Frankrike, Polen, Portugal, Spania, Estland, Tsjekkia, Latvia, Slovakia, Litauen og Hellas. Vi mener at dette er et korrekt virkemiddel for å forhindre at flere mennesker blir avhengig av spill som er ulovlig å tilby her i Norge.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg hørte en flott oppramsing av land fra kulturministeren, men det blir vel litt som å sammenligne gulrøtter og epler, all den tid dette er land som i dag ikke har den enerettsmodellen som Norge har. Så det var en veldig søkt sammenligning. Da er vi egentlig i kjernen av det som jeg har lyst til å få en oppklaring av etter denne debatten: I hvilken grad er dette et spilleavhengighetsreduserende tiltak, og i hvilken grad er det et tiltak for å bevare og beskytte enerettsmodellen?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Jeg pleier ikke å sammenligne epler og gulrøtter, men kanskje epler og pærer.

Det som er poenget med dette, er at det er litt søkt at representanten Hjemdal prøver å snakke om lisensmodellen, som ikke er et tema i denne lovproposisjonen. Jeg sa selv i mitt innlegg at enerettsmodellen er viktig for å beskytte dem som er spilleavhengige, og selvsagt må vi også utvikle enerettsmodellen. Noe som bl.a. også representanten Turid Kristensen var opptatt av, handlet nettopp om omsetning knyttet til dette som går ut på å kunne bruke budsjetter til å markedsføre.

Vi er altså uenige, og det er også slik at opposisjonen kanskje er litt som sprikende staur i dag, for jeg hørte at en av dem som representanten Hjemdal kanskje skal danne regjering med, nettopp mener at det er viktig å ha oppslutning om enerettsmodellen. Lisensmodellen må gjerne Hjemdal snakke om, men det er ikke tema for lovproposisjonen som vi behandler her i dag.

Silje Hjemdal (FrP) []: Forhåpentligvis skal Høyre også gjøre noe med partiprogrammet sitt, men den debatten skal ikke vi ta her.

Det jeg lurer på, etter all den kritikken som har kommet fra ulike høringsinstanser, der noe bl.a. går ut på at man føler at dette ikke er utredet godt nok, er: Kan statsråden vise til en eneste undersøkelse som påviser en sammenheng mellom et så inngripende tiltak som sensur av internett faktisk er, og spilleavhengighet?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Dette er ikke sensur av internett, det er veldig viktig, det er en forenkling av hva denne saken handler om. Dette er som sagt en DNS-blokkering, som jeg viste til – og som andre også har tatt ordet om i dag – at man har innenfor ulike deler av internett.

I likhet med representanten Hjemdal er jeg opptatt av at man skal ha ytringsfrihet i Norge, men dette handler ikke om ytringsfrihet, dette gjelder kommersielle aktører som bruker nettet til rett og slett å lure folk til å tape pengene sine.

Jeg synes at dette valget er veldig enkelt. Ønsker man å la folk bli lurt inn på internett, inn på ulovlige spillsider som lurer dem til å spille og tape pengene sine, eller ønsker man at folk skal bli forhindret fra dette? Ja, det er mulig å omgå det, men vi vet at for veldig mange spilleavhengige er dette en barriere som gjør at det kanskje er den dagen de bestemmer seg for å la være å gå inn og spille, og dermed tape penger.

Grunde Almeland (V) []: Statsråden sa i sitt siste svar til representanten Hjemdal at hun vet at dette vil fungere, men det som har preget debatten i dag, er stort sett at regjeringspartiene har snakket om tro, og at det forhåpentligvis vil føre til at færre spillere oppsøker denne typen nettsider. Det som er betegnende for hele denne debatten, er at man ikke vet hvor effektivt det er.

Som jeg også sa i mitt innlegg, er jeg helt enig med statsråden i intensjonen om å prøve å beskytte flere spillere, og at vi må få effektive tiltak. Det jeg likevel mangler fra statsråden, er om man har vurdert andre mindre inngripende tiltak som har tilsvarende god effekt, gjerne i kombinasjon, for å forhindre at man innfører en sånn type omfattende og inngripende tiltak som det DNS-blokkering faktisk er, og i så stor skala som det foreslås i dette forslaget. Har man gjort de vurderingene av om det ikke finnes andre måter å oppnå samme mål på?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Forslaget om DNS-blokkering er et forslag som har vært utredet lenge, som man har jobbet med – sist jeg sjekket – siden 2018. Det viser at dette ikke er noe vi tar lett på, når vi har valgt å fremme dette forslaget. Det vi vet, er at selv om det er en risiko for at noen spillere eventuelt vil omgå dette forbudet, vil det bety at en del andre vil velge å la være og ikke omgå forbudet. Det betyr at enkeltspillere faktisk vil la være. Det er 23 000 mennesker som er spilleavhengige i Norge, og dette mener jeg er en del av det virkemiddelet.

Jeg er helt enig i at vi må informere. Vi må samarbeide med organisasjonene som jobber mot spilleavhengighet, for å sørge for at færre benytter seg av dette. Vi har også betalingsformidlingsforbudet, som det tydeligvis også er uenighet om i opposisjonen om er et godt virkemiddel. Dette er ett av flere virkemidler vi jobber med for å forhindre ulovlige spillselskaper i Norge.

Grunde Almeland (V) []: Statsråden har helt rett i at dette har det vært arbeidet med siden 2018. Det var da hennes parti foreslo dette i et Dokument 8-forslag og påla den forrige regjeringen å starte en prosess, som det har vist seg å være veldig vanskelig å argumentere for at munner ut i et godt forslag som er forholdsmessig og effektivt. Det er derfor vi har denne debatten i dag, og det er derfor Venstre er kritisk i dag, for vi mener fortsatt ikke at det er gode argumenter for å innføre dette tiltaket. Det finnes andre tiltak som oppnår det samme formålet. Et eksempel på hvor lite effektivt det er, er at man har mulighet til å omgå hele systemet hvis man bruker en app på telefonen, fordi den ikke treffer nettopp det på grunn av DNS over HTTPS, altså DoH-systemer, som man i andre tilfeller, når regjeringen jobber med sikkerhetsspørsmål, innfører krav om for å sørge for sikkerhet. Her er målene i utakt med hverandre innad i den samme regjeringen. Så spørsmålet er: Hvilke vurderinger har statsråden gjort av om dette kommer i konflikt med de sikkerhetstiltakene som regjeringen ellers ønsker å iverksette?

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Lotteritilsynet har vært i dialog med bl.a. danske pengespillmyndigheter som har gitt uttrykk for at DNS-blokkering er et effektivt grep for å begrense tilbudet av uregulerte spillselskaper som fungerer som et insentiv for at spillere skal bruke det lovlige tilbudet. Representanten Ask Bakke var inne på at det var 83 ulike spillsteder som hadde blitt blokkert, ifølge danske myndigheter. Danmark er et land som vi ofte liker å sammenligne oss med. Det viser at de bruker dette som et aktivt virkemiddel, og at det fungerer. Hvis det ikke hadde vært et problem, hadde de kanskje ikke blokkert disse sidene. Det tyder på at DNS-blokkering faktisk er et godt virkemiddel.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel