Kathy Lie (SV) [10:09:20] (ordfører for saken): Jeg vil først starte med å takke komiteen for godt og grundig arbeid med denne meldingen. Jeg vil også takke alle kunstnerorganisasjonene og fagforeningene som har bidratt med høringsinnspill, og som har møtt oss og gitt oss verdifull innsikt.

En rekke kunstnerorganisasjoner har også utarbeidet en alternativ kunstnermelding med mye god kunstnerpolitikk, men dessverre uten oppslutning fra noen viktige kunstnerorganisasjoner som har påpekt noen svakheter, noe som gjorde at et samlet kunstnerfelt ikke kunne stille seg bak denne.

Meldingen om kunstnernes kår har tre delmål:

1. gode muligheter til å virke som kunstner nasjonalt og internasjonalt

2. at kunstnere skal få rimelig betaling for kunstnerlig arbeid og være tydelig inkludert på kunstnerrelevante politikkområder

3. at kunstnere skal kunne virke i hele landet

Regjeringens ønske er et velfungerende samfunn som inneholder og legger til rette for kunst og kunstnere. Det er fordi kunst bidrar til meningsfulle liv og dermed meningsfull samfunnsutvikling, men også fordi kunsten er en viktig del av den demokratiske infrastrukturen, som rom for frie ytringer og diskusjon. Komiteen stiller seg bak målene i meldingen.

Meldingen har to deler. Den ene delen beskriver kort utviklingen av kunstnerfeltet, og den andre peker på veien videre for kunstnerkårene i årene som kommer, og foreslår tiltak og videre prioriteringer.

Kunstnerøkonomien er mangfoldig og fragmentert, og for svært mange kunstnere består økonomien av et lappeteppe av forskjellige stipender, tilskudd, vederlag, honorarer, salg av kunstneriske verk og annet lønnet arbeid utenom det kunstneriske. I det store bildet er det relativt få kunstnere som er fast ansatt, men de faste stillingene som finnes, er svært viktige. Derfor er også rammevilkårene til kunst- og kulturinstitusjonene helt vesentlige. Det store flertallet av kunstnere er selvstendige eller frilansere, og også for denne gruppen er institusjonene viktige, i tillegg til det frie feltet og ulike ordninger, som den nye ordningen for etablerte scenekunstkompanier, DKS og Skuespiller- og danseralliansen.

Mange har meldt tilbake til oss behovet for et tilfredsstillende sosialt sikkerhetsnett. Et annet tema har også vært kunstnerhelse. De mange innspillene har vist oss kompleksiteten og hvor krevende det kan være å livnære seg som kunstner både i hele Norge og i utlandet.

Dette er den tredje meldingen om kunstnernes kår, og det var på høy tid at vi fikk en ny melding nå. De forrige ble lagt fram i 1976 og i 1997. Jeg er glad for at et flertall i komiteen er samstemte om aktive kunstneres betydning for demokratiets utvikling, og derfor også anerkjenner at kunstnere trenger gode rammevilkår og solide institusjoner, og at prinsippet om armlengdes avstand må sikres. Det er et mål at folk fra alle samfunnslag og med ulik bakgrunn skal ha råd til å oppleve kunst og kultur og til å leve som kunstner. Mange kunstnere har ikke denne tryggheten i dag.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener offentlige virkemidler og sterk statlig finansiering er viktig for å legge til rette for mangfold og kunstnerisk kvalitet og samtidig gi kunstnerne levelige arbeidsvilkår slik at det kan skapes og formidles over hele landet.

I denne kunstnermeldingen er det lite omtale av musikkfeltet og dessverre ingen omtale av kirkemusikken, som også jeg dessverre har glemt i arbeidet, men kirken er en viktig kulturarena. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal ta en helhetlig gjennomgang av musikkfeltet. Denne utredningen skal legges fram våren 2025. Dette er et viktig arbeid hvor jeg håper alle sider av musikkfeltet får plass, også kirkemusikken.

Sosialistisk Venstreparti er skuffet over at ambisjonene i Kunstnarkår framstår svakere enn det regjeringen varslet i Hurdalsplattformen, der de bl.a. lovet å trappe opp kulturens andel av statsbudsjettet til 1 pst., innføre regionale kulturfond og legge til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter. Så langt i perioden har vi ikke sett en opptrapping til 1 pst., etableringen av regionale kulturfond har nok en gang blitt utsatt, og det er ennå ikke varslet at det skal komme en ordning på plass før utgangen av 2024. SV forventer at ordningen for regionale kulturfond kommer på plass i statsbudsjettet for 2025.

Vi er glade for at det er varslet noen bedringer av kunstneres rettigheter, og at det dannes flertall med regjeringspartiene om å utrede å innføre pensjon på stipend. En annen ting vi er glade for, er at en samlet komité nå understreker at Skuespiller- og danseralliansen er en arbeidsgiver, og ikke et sosialt tiltak.

Jeg tar hermed opp de forslag SV er en del av. Jeg kommer tilbake til flere temaer i et senere innlegg i debatten, for her er det veldig mange temaer, noe som er umulig å rekke på 5 minutter.

Torstein Tvedt Solberg (A) [10:14:34]: Verden er mer urolig enn på lenge. Derfor er også kunstnerpolitikken og denne stortingsmeldinga viktigere enn på lenge, for når det stormer i verden, er det viktigere enn noen gang at vi har tro på det som kan dempe konflikt, at vi prøver å forstå hverandre i stedet for å gå i hver vår skyttergrav.

Når det stormer, søker vi ofte mot det som binder oss sammen, det vi har til felles: filmene, bøkene, kunstverkene og sangene – våre felles referanser. Derfor trenger vi ikke mindre, men mer kunst og kultur. Vi trenger mer kunst som utfordrer oss, mer kultur som binder oss sammen og fyller livet vårt med innhold.

Jeg er ekstremt stolt over denne stortingsmeldinga og den ambisiøse kunstnerpolitikken som regjeringa her presenterer. Gjennom meldinga slår vi fast at mye i dag fungerer, og det skal vi videreføre.

Samtidig justerer vi en del ting som kan bli bedre. En signaliserer at antall arbeidsstipender fortsatt skal trappes opp, og at vi skal utrede pensjon på stipendene og øke aldersgrensen for stipendene fra 67 til 70 år. Vi skal reforhandle utstillingsvederlagavtalen og – kanskje enda viktigere – påse at institusjonene med statlig tilskudd faktisk følger den avtalen.

Vi iverksetter også noen nye tiltak. Det skal utarbeides overordnede prinsipper for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid, og det blir en vurdering av de frivillige forsikringsordningene i folketrygden og reglene for sykepenger for frilansere. Det er viktige, ambisiøse tiltak, og sånn sett er det på sin plass å minne forrige taler om at dette er en stortingsmelding og ikke et budsjettdokument, men allikevel med nye og tydelige føringer.

Jeg er veldig stolt over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har fått til denne stortingsmeldinga, det som forrige regjering bare snakket om. Dette er en melding som har vært etterlengtet. Det har vært viktig for vår regjering å slå fast at kunstnere også er arbeidsfolk, og ikke minst følge dette opp med konkrete politiske løsninger. Jeg er veldig glad for at det er et bredt flertall i Stortinget som stiller seg bak regjeringas ambisjoner, og jeg vil også takke komiteen for godt samarbeid i saken og alle organisasjonene som har bidratt i høringen.

Vi har lyttet til innspill fra hele feltet og gjort justeringer også i Stortinget der det var nødvendig:

• Vi har løftet viktigheten av SKUDA og det arbeidet de gjør for mange kunstnere.

• Vi har forhåpentligvis klart å berolige sakprosaforfatterne om at kunstnerpolitikken også skal treffe dem.

• Vi har også funnet gode løsninger for statens kunstnerstipend som jeg tror vil stå seg over tid.

Det er bare Fremskrittspartiet som stiller seg utenfor. Det minner oss på at vi ikke kan ta den kunstnerpolitikken som vi har i Norge, helt for gitt. Hvis Fremskrittspartiet hadde fått det som de ville, ville vi ikke hatt en kunstnerpolitikk i det hele tatt. Kulturbudsjettet ville ha vært redusert med over 5 mrd. kr. Alle stipendene ville ha vært borte. Hva slags kunst- og kulturliv ville vi da ha hatt?

Det er mange viktige temaer i denne stortingsmeldinga. Når det gjelder SKUDA, er jeg glad for at en samlet komité understreker viktigheten av at vi har nettopp SKUDA. Vi mener at det er et viktig tiltak, og at de er en viktig arbeidsgiver for mange.

Videre: Når det gjelder statens kunstnerstipend, er jeg veldig fornøyd med slik vi til slutt har landet dette. Vi gjør noen nødvendige endringer, som å utvide i oppnevningsretten. Samtidig beholder vi at kunstnerorganisasjonene selv skal beholde sekretariatsfunksjonen – hvis de ønsker det.

Det viktigste er uansett at vi sikrer at det fortsatt er kunstnerisk kvalitet, fagfellevurdering og armlengdes avstand som skal legges til grunn for fordelingen av stipendene, og jeg mener at det ikke er noen grunn til å frykte for kvaliteten, slik noen har uttrykt i debatten.

Når staten årlig bruker en halv milliard på å bygge opp om kunstnerskap og muligheter for kunstnere til å jobbe kreativt, er det også viktig at vi fra storting og regjering sikrer at det er transparens og god forvaltning. Med de endringene vi gjør, skal en god ordning bli enda bedre.

Kanskje viktigst: Vi gjør endringer for å sikre at ordningen fortsatt skal ha legitimitet. Landskapet har endret seg, og derfor er det helt nødvendig at vi også åpner for at demokratiske organisasjoner som reelt representerer kunstnere, skal ha oppnevningsrett. Nå blir det opp til regjeringa å utforme en forskrift med de føringene som Stortinget her legger, og jeg er helt sikker på at regjeringa vil finne kloke løsninger.

Meldinga staker ut kursen for framtidas kunstnerpolitikk på en god måte, men med ett unntak, og det er når det gjelder kunstig intelligens – kanskje rett og slett fordi det ikke er mulig. Bare siden stortingsmeldinga ble lagt fram, har det skjedd veldig mye nytt, og det raske tempoet i utviklingen utfordrer oss som lovgivere på en ekstrem måte, slik det utfordrer mange sektorer. Samtidig er jeg veldig glad for at regjeringa legger opp til at Norge skal lede an i dette arbeidet og finne kloke løsninger.

Tage Pettersen (H) [10:19:45]: I arbeidet med kunstnerkår opplever jeg at vi politisk står samlet bak bredden i kulturpolitikken. I en internasjonal kontekst kan vi med sikkerhet si at Norge har en trygg kultur- og kunstnerpolitikk.

La meg starte internasjonalt. Organisasjonen Freemuse har dokumentert brudd på kunstnerisk ytringsfrihet i 25 år. De sier at autoritære regimer med begrensninger i ytringsfriheten er i vekst. Den utviklingen må bekymre oss her hjemme, og det er viktig at vi legger vekt på nettopp norsk eksport av demokratiske verdier også gjennom kunst og kultur.

En annen internasjonal utfordring er hvordan kunstig intelligens vil påvirke kunstnernes hverdag. Fra Høyres side skulle vi gjerne sett at kunstig intelligens opp mot kunst og kultur hadde hatt en større plass i kunstnermeldingen og i regjeringens overordnede kulturpolitikk. Norge må ta en ledende rolle når det gjelder KI, og legge til rette for et tett samarbeid med EU og andre internasjonale organisasjoner for å være en premissleverandør for utviklingen. Regjeringen Solberg la fram Norges første nasjonale strategi for KI, og i denne perioden har Høyre lansert en ny politikk i rapporten «Neste steg for kunstig intelligens». Jeg vil oppfordre regjeringen til å la seg inspirere av noen av de 37 forslagene som fremmes der.

Partiene har ulik tilnærming til hvor lang en armlengdes avstand bør være. Personlig skulle jeg ønske den var lengre enn det jeg kan lese ut av deler av innstillingen. Høyre er opptatt av oppgavefordelingen, og vi vil understreke betydningen av at politikk og forvaltning organiseres på en måte som best mulig sikrer nettopp armlengdes avstand-prinsippet. Organiseringen må være gjennomsiktig og sikre klare rolle- og ansvarsdelinger, med tydelige skiller, mellom politiske og kunstfaglige beslutninger. Høyre støtter regjeringens ønske om å flytte ut ansvaret for kvotefordelingen som fordeler stipendhjemlene mellom de ulike kunstområdene, men jeg ser at vi går på et nederlag, da flertallet foreslår at kvotefordelingen videreføres i departementet, som i dag.

Også der ute i felten er det enkelte som sliter med lengden på denne armen. I Alternativ kunstnermelding tas det til orde for sterkere politisk styring av kunsten, og det foreslås politiske tiltak som på flere områder bryter med armlengdes avstand-prinsippet, eller som begrenser institusjonenes kunstneriske frihet.

Meldingen anerkjenner i liten grad skriving og oversettelse av faglitteratur og sakprosa som kunst. Dette fører til at disse gruppene gjennomgående blir nedprioritert gjennom de kulturpolitiske virkemidlene. Det er synd, da faglitterære forfattere og oversettere skaper litterære åndsverk som er av stor betydning for samfunnet og for ivaretakelsen av det norske demokratiet og den norske kulturarven. Kunnskap om vår egen historie har vel kanskje aldri vært viktigere enn den er nå.

Når jeg først er inne på forfattere, må jeg også innom oppnevningsretten til stipendkomiteene, hvor Høyre selvfølgelig støtter opp om at demokratiske organisasjoner som representerer kunstnere, skal få oppnevningsrett. At dette skal ramme den litterære kvaliteten, er svært vanskelig å skjønne for de aller fleste i samfunnet. Høyre deler synet om at kunstnere skal ha rimelig betalt, og at offentlig finansierte institusjoner selvfølgelig har et ansvar for å gå foran. Det ansvaret opplever jeg også at de tar i dag. Derfor mener Høyre at Kulturdirektoratet ikke burde gis i oppdrag å utarbeide en strategi og overordnede verdiprinsipper eller standarder på dette området. En slik strategi og standard vil gripe inn i partenes autonomi og kanskje bidra til å svekke trepartssamarbeidet.

Innstrammingen i muligheten for midlertidige ansettelser påvirker sektoren stort i negativ retning. På komiteens høring sa flere at man er avhengig av fleksibilitet i arbeidskraften for å nå målene i kulturpolitikken. Regjeringens innstramming har som konsekvens at arbeidskraften blir dyrere, færre vil få arbeid og kulturtilbudet blir dårligere – det var deres ord. Derfor fremmer vi forslag om at regjeringen må komme tilbake med en gjennomgang av hvordan arbeidsmiljøloven samsvarer med feltets behov, og hvilke konsekvenser vi ser som følge av regjeringens innstramminger.

Helt til slutt vil jeg også få løfte fram betydningen av – som de to før meg har gjort – Skuespiller- og danseralliansen, som ble opprettet i 2012. SKUDA har som organisasjon blitt trappet opp under ulike regjeringer og er noe vi sammen også må ta vare på i tiden som ligger foran oss.

Helt til slutt tar jeg opp forslag nr. 1, som Høyre er med på, samt forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Venstre.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [10:24:46]: Endelig har vi fått en ny kunstnermelding, etter at man arbeidet lenge med den i forrige regjering, og man har brukt tid nå også, for pandemien viste oss konsekvensene av hvordan det egentlig er å være kunstner: lite forutsigbarhet, mange om beinet for å få tilgang til offentlige midler, en lappeteppeøkonomi som er vanskelig både for den enkelte og for et samfunn å skulle håndtere perfekt, samt mangelen på sikkerhet når det er noe galt.

Etter at meldingen ble lagt fram, har også KI kommet for fullt. Ikke uventet har det derfor vært mye å ta tak i for Kulturdepartementet når de skulle levere meldingen med mange gode forslag til forbedringer på de svært ulike områdene den tar for seg. Det var derfor mye å juble for, men også å diskutere for kunstnerne våre da de leste meldingen. Det har også vært litt å ta tak i for oss i komiteen etter høringen.

Jeg vil takke for et utmerket samarbeid om meldingen både med et stort flertall i komiteen – minus Fremskrittspartiet – med kunstnerorganisasjonene og med departementet. Den kunstnermeldingen vi vedtar i Stortinget i dag, er jeg stolt av hvordan til slutt har blitt – etter all denne møysommelige jobbingen. Innholdet i Kunstnarkår, premissene, rammebetingelsene, det offentliges rolle overfor kunsten og kunstnerne, er noe vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet har jobbet mye sammen om både i den forrige og i denne perioden, da det er noe vi er veldig opptatt av.

Alt vi har jobbet med og fått på plass i meldingen, handler om hvordan vi skal skape rom for at de viktige kunstnerne våre kan utøve og vise fram alt det de skaper, på et vis som gjør at det er økonomisk bærekraftig for dem å fortsette sitt virke, for det gir oss ettertanke, provokasjon, underholdning, refleksjon, engasjement og massevis av følelser når vi oppleve kunsten deres, noe som deretter er viktig for demokratibyggingen over hele landet.

Kunstnarkår bygger oppunder at kunstnere skal kunne virke både fra og i hele landet. Regjeringen ønsker et mangfoldig kunstliv, og en større geografisk spredning av kunstnerbefolkningen kan bidra til det.

Det er mange ting jeg kunne ha kommentert. Meldingen innfrir i stor grad veldig godt på målsettingen. Vi har fått til flere nye grep, og det skal ikke minst gjøres noe med kunstnerne, at de på lik linje med andre arbeidsfolk skal ha rimelig betaling. Blant annet skal det nå ses skikkelig på de generelle vilkårene for frilansere og selvstendig næringsdrivende – som forsikringsordningene, folketrygden og reglene for fastsettelse av sykepenger for frilansere. Pensjonsvilkårene skal også bedres, bl.a. ved å forlenge stipendperiodene, og Kulturdirektoratet får nå i oppdrag å utrede en strategi for rimelig betaling for kunstnere og forslag til overordnete verdiprinsipp.

Flertallet i komiteen støtter også forslaget i meldingen om å be statlig finansierte kunst- og kulturorganisasjoner om å rapportere om bruk og honorering av selvstendig næringsdrivende.

Ellers vil regjeringen framover også bl.a. legge opp til faste partsmøter i kultursektoren samt en fast møtestruktur sammen med Kunstnernettverket for å fokusere på kunstnernes kår. Vi er glad for at avtalen om utstillingsvederlag skal reforhandles.

Både i budsjettene vi har levert de siste årene, og i meldingen kommer det godt fram at vi i regjeringspartiene både styrker og ønsker å fortsette med å styrke stipendene, utstillingsøkonomien ved de statlige institusjonene og visningsstedene samt fortsatt la sistnevnte slippe ostehøvelkuttene som de borgerlige tok med sine ABE-kutt, og som virkelig skar økonomien til kunstinstitusjonene ned til beinet da de virket.

Jeg ønsker også å kommentere noe av det arbeidet vi på Stortinget har gjort med å forbedre meldingen. Jeg er nemlig veldig glad for at det sikrer videreføring av at beslutningsmyndighet om kvotefordeling av stipendhjemlene tilknyttet Statens kunstnerstipend skal ligge hos kulturministeren. Vi i Senterpartiet er ikke glad for at unødvendig mye ansvar og oppgaver overføres til byråkratiet når innholdet har politikk i seg.

Vi har også fått flust med gode argumenter fra de berørte om at sekretariatsfunksjonene i stipendkomiteene må forbli hos de organisasjonene som gjør den jobben på en god måte. De ønsker ikke å miste oversikt, kunnskap og ressurser ved en flytting av disse funksjonene til Kulturdirektoratet. Vi mener det bør vurderes individuelt om noen sekretariatsfunksjoner skal flyttes, siden variasjonen er der, men tror en flytting for de fleste er uheldig og støtter ikke det, selv om vi absolutt støtter departementets utgangspunkt og ønske om mer transparens og forvaltningsmessig ryddighet.

På tampen: Det er viktig for meg å understreke et par andre saker som flertallet står sammen om i innstillingen, nemlig at det er mange sakprosaforfattere som anser det som kunst å skrive gode sakprosatekster – at disse selvfølgelig også skal treffes av kunstnerpolitikken. Dessuten er det viktig å understreke, som vi gjør i innstillingen, at Skuespiller- og danseralliansen er en arbeidsgiver.

Helt til slutt vil jeg nok en gang takke for at et så bredt flertall stiller seg bak meldingen om kunstnerpolitikken i Norge. (Presidenten avbryter.)

Silje Hjemdal (FrP) [10:30:09]: Regjeringen har levert en omfattende og grundig melding om hvordan kunstnere livnærer seg. Det har også kommet en motmelding fra en rekke organisasjoner, som det har blitt nevnt fra flere på talerstolen her, og til komiteens behandling har det kommet ganske mange innspill. Den informasjonen vi har fått, tegner kanskje et litt mørkt bilde, men det jeg synes er litt synd, er at vi ikke har fått så veldig mye informasjon om alle de kreative menneskene og næringene som klarer seg veldig godt på dette feltet.

Det er ingen hemmelighet at Fremskrittspartiet skiller seg fra en del av de andre partiene i denne saken, og at vi har litt andre perspektiver. For hvem er kulturpolitikken for? Vi mener nemlig at kunstnerpolitikken kanskje er litt underordnet de kulturpolitiske målene. For Fremskrittspartiet er målet at den offentlige kulturpolitikken skal tilrettelegge for god kultur og gode opplevelser for nettopp publikum.

Vi mener at profesjonelle kunstnere, lag, foreninger og enkeltpersoner gjør en stor innsats for å tilby et variert utvalg av kulturtilbud. Kultur for voksne utøvere og publikum mener vi i Fremskrittspartiet fremdeles i større grad bør finansieres med publikumsbetaling og i samarbeid med næringslivet. Og da er følgende helt riktig: Vi har ingen konkurranse med de andre partiene i denne sal om å gi stadig flere stipend. I går kunne vi lese at 1 003 kunstnere fikk tildelt stipend. Det burde ikke være en hemmelighet for noen i denne salen at vi ønsker å avvikle denne ordningen, og derfor har vi også fremmet forslag om det i dag.

Det vi imidlertid er for, er å se på arbeidsmiljøloven og de forslagene som er fremmet sammen med Venstre og Høyre, nettopp fordi vi mener at den reguleringen som er i dag, ikke samsvarer med det behovet som kulturfeltet har. Det er noe på dette feltet som Fremskrittspartiet er veldig for. Det er ikke sånn at Fremskrittspartiet er imot gode løsninger, vi mener bare at våre innretninger er bedre enn dem som regjeringen har lagt fram.

Samtidig er det viktig for meg å understreke at vi ikke har problemer med å erkjenne at mange kunstnere og kulturarbeidere faller mellom flere stoler. Dette er en sektor som er preget av mange frilansere, selvstendig næringsdrivende, enkeltpersonforetak, korte kontrakter og generelt kanskje litt lite ordnede arbeidsformer – det må vi tørre å erkjenne. Kultursektoren har derfor en del utfordringer som vi på Stortinget er nødt til å ta inn over oss og justere for. Derfor mener jeg at det er nødvendig å sikre også denne sektoren riktige og markedstilpassede ordninger gjennom en oppdatert arbeidsmiljølov og litt mindre byråkrati. Vi skal gjerne være med og bidra der vi kan, men jeg er helt åpen og ærlig, også fra denne talerstolen – og det burde ikke være noen hemmelighet, som jeg har sagt tidligere – på at Fremskrittspartiet har litt andre tilnærminger.

Jeg reagerer kanskje litt på ordlyden i innlegget fra representanten fra Arbeiderpartiet, der det nærmest framstilles som at Norge ville vært uten kultur hvis Fremskrittspartiet fikk styre. Jeg vil minne om at det er ganske mange stater i vår flotte verden som har et yrende kulturliv, uten at alt nødvendigvis er statsstøttet. Jeg vil også minne om at Fremskrittspartiet har vært med og styrt i regjering før, og selv om det kanskje ble noen innstramminger, var det ikke sånn at kulturen forsvant over natten.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Hege Bae Nyholt (R) [10:35:07]: For Rødt er kulturpolitikken enkelt sagt delt i to. Det handler om retten til å ta del i kulturen og om levevilkårene til dem som jobber innenfor feltet. Kunstnerkår handler om det siste.

Vi vet alle at de fleste av våre kunstnere lever med en lappeteppeøkonomi. De er kanskje egentlig musikere, dansere eller skulptører, men for å få hverdagen til å gå opp må de også være butikkansatte, bartendere eller barne- og ungdomsarbeidere. Jeg kjenner skuespillere som jobber i barnehage på dagtid, har leseprøve på ettermiddagen og forestilling på kvelden. Det er travelt og ganske utmattende. De bruker timer på å jakte stipender og utstillingsmuligheter. Motparten deres, enten det er gallerier, forlag eller plateselskap, har i mange tilfeller altfor stor makt i møte med kunstnerne.

Det mest bekymringsfulle med denne meldingen er ikke det som står der, men alt som ikke står der. Rødt har i lengre tid tatt til orde for å styrke de sosiale rettighetene til kunstnere som er selvstendig næringsdrivende eller frilansere. Det er i dag få frilanskunstnere og selvstendig næringsdrivende som benytter seg av den frivillige sykepengeordningen i Nav-systemet. I meldingen pekes det på at det bl.a. skyldes at for få har kunnskap om ordningen, samtidig som det skrives at én av fire som kjenner til ordningen, ikke har sett seg tjent med den. Det er bra at regjeringen nå vil se på måter å justere denne på, men vi trenger kraftigere tiltak.

I våre budsjetter har vi foreslått å sette i gang et utredningsarbeid for å få på plass bedre pensjonsopptjening og sykepenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere innenfor kunstnerfeltet. Vi støtter også forslagene om å opprette en egen Nav-enhet med spisskompetanse på kombinasjonsinntekter og de spesifikke utfordringene i kunstnerøkonomien, og at kunstnerstipendene fra offentlige aktører skal betales ut som lønn med fulle sosiale rettigheter. For Rødt handler dette om å ta kravet fra kunstnerne på alvor. De krever ikke bedre vilkår enn andre, men like vilkår.

Kunstnere er arbeidsfolk, både fordi mange av dem rent faktisk har andre jobber ved siden av sitt kunstneriske virke, og også fordi den skapende virksomheten er arbeid. Det er arbeid som krever både tid og ressurser, og som gir viktige bidrag til samfunnet som helhet. Som andre arbeidsfolk trenger også kunstnere å kjenne på trygghet og forutsigbarhet i jobben. Derfor støtter Rødt forslagene fra SV om å sikre at kunstnerstipendene minimum får samme økning som rammen i lønnsoppgjøret i staten, og at det skal settes et mål om å øke antall stipendhjemler med hundre i året over de neste fire årene.

Det finnes også flere virkemidler for å skape trygghet i arbeid for kunstnere. Et av disse er ulike kunstnerallianser som Skuespiller- og danseralliansen, SKUDA. SKUDA stabiliserer skuespilleres og danseres yrkessituasjon, som er preget av midlertidighet, korte ansettelser og oppdrag, og bidrar til likestilling mellom midlertidig og fast ansatte kunstnere i hele Norge. Gjennom å øke kunstnernes kompetanse og kontinuerlige tilknytning til arbeidslivet medvirker SKUDA videre til at arbeidsgivere har tilgang på høyt kvalifiserte kunstnere, og at publikum nasjonalt og internasjonalt får oppleve kunst av høy kvalitet. Som ansatte har kunstnerne arbeidsoppgaver og plikter i SKUDA som de lønnes for. Dette gir igjen opptjening av pensjon og sosiale rettigheter. De er en del av et fellesskap av kollegaer, noe som gir høy tilhørighet og styrker dem som frilanskunstnere. Når kunstnerne arbeider hos andre arbeids- og oppdragsgivere, har de ulønnet permisjon fra SKUDA.

Skuespiller- og danseralliansen tilbyr en treffsikker løsning på utfordringene som følger av stadig flere midlertidige ansettelser i et arbeidsmarked der kunstnerne likevel kontinuerlig må være i beredskap og opprettholde sin yrkesutøvelse for å kunne være tilgjengelig ved arbeidsgivers behov. SKUDA bør være til inspirasjon for hvordan vi kan løse noen av de mange utfordringene som våre kunstnere møter. Derfor støtter selvsagt Rødt forslaget om å sikre videreføringen av Musikeralliansen.

Vi som samfunn trenger kunstnere, og vi trenger kunsten. Da må vi også som samfunn sikre at de har trygge og gode arbeidsforhold.

Grunde Almeland (V) [10:39:50] (komiteens leder): Kjært barn har mange navn, heter det, og det gjør seg nok kanskje også gjeldende for dem man ikke holder like godt av. Regjeringens kunstnermelding har bl.a. blitt kalt visjonsløs og ekstremt skuffende for musikkfeltet, og den har blitt kritisert for å mangle et helhetlig kunnskapsgrunnlag. Meldingen har attpåtil generert en alternativ kunstnermelding fra skuffede organisasjoner. I den alternative kunstnermeldingen feller organisasjonene følgende dom over meldingen:

«Regjeringens Kunstnarkår (…) beskjeftiger seg i altfor stor grad med mindre justeringer, inntar en “vent og se”-holdning og henviser ellers til utredningsarbeid i andre departementer.»

De to foregående kunstnermeldingene har vært kjennetegnet av politiske nyvinninger på feltet. I den første kunstnermeldingen, fra 1976, styrket man kunstnerstipendene, etablerte garantiinntekter og knesatte ordningen med kunst i offentlige rom. I den andre kunstnermeldingen, fra 1997, ble det bl.a. lansert en satsing på stipend for unge, nyutdannede kunstnere og økt innkjøp av samtidskunst.

I den tredje kunstnermeldingen, som det var knyttet store forventninger til, glimrer de politiske nyvinningene med sitt fravær. Meldingen er god på å skissere opp allerede velkjente problembeskrivelser, men svikter når det gjelder å presentere konkrete løsninger som faktisk tar opp i seg disse problemene. Målsettingen fra 1976 om at kunstnerne skal få tilnærmet like levekår som andre yrkesgrupper, er fortsatt ikke oppfylt.

Som det påpekes i den alternative kunstnermeldingen, mangler det ikke på omtale av nedsatte utvalg i meldingen, men det slår meg som noe besynderlig at regjeringen velger å levere en kunstnermelding på et tidspunkt hvor få utredningsprosesser er sluttført.

Det er heller ikke noe nytt at den største gruppen av kunstnere og kulturarbeidere er selvstendig næringsdrivende og frilansere, at mange av disse har både lavt og svært volatilt inntektsnivå preget av syklus- og lappeteppeøkonomi – som flere representanter har vært inne på – og at det derfor bør stå høyt på agendaen å sikre denne hovedgruppen av kunstnere og kulturarbeidere et tilfredsstillende sikkerhetsnett.

Da regjeringen Solberg satt ved makten, styrket vi retten til pleiepenger og omsorgspenger fra folketrygden for selvstendig næringsdrivende og bedret muligheten til å kombinere etablering av virksomhet med mottak av dagpenger. Vi innførte også bedre kompensasjonsordning ved sykdom for de selvstendig næringsdrivende som også er frilansere.

Etter regjeringsskiftet har Venstre fortsatt å jobbe for å styrke det sosiale sikkerhetsnettet for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Gründere, frilansere og selvstendig næringsdrivende tar en høy personlig risiko både økonomisk og karrieremessig. Sårbarheten og manglene i de sosiale rettighetene ble ekstra tydelige under pandemien, som tydeligere enn noensinne før har vist forskjellsbehandlingen mellom de som er ansatt, og de som skaper sin egen arbeidsplass.

I februar 2022 foreslo vi å gjøre inntektssikringsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere permanent. Vi fikk da også gjennomslag for å utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring, eksempelvis ved å forbedre sykelønnsordningen og styrke det sosiale for selvstendig næringsdrivende.

Det er forstemmende å se at regjeringen to år etterpå fortsatt ikke er i mål med dette arbeidet. Venstre merker seg at Nav-rapporten skal leveres i juni 2024, og at regjeringen legger opp til en nærmere redegjørelse om arbeidet i statsbudsjettet for 2025. Min og Venstres klare forventning er at dette arbeidet prioriteres høyt i regjeringsapparatet.

Jeg vil samtidig råde regjeringen til å ta med seg innspillet om å opprette en spesialisert Nav-enhet med spisskompetanse på kombinasjonsinntekter og de spesifikke utfordringene i kunstnerøkonomien inn i dette arbeidet – selv om jeg aller helst skulle sett at regjeringspartiene stemte for Venstre og SVs forslag her i dag.

Jeg vil til slutt bare kommentere det flere helt riktig har påpekt, at denne meldingen også mangler en større del om kunstig intelligens. Jeg har forståelse for at det kan være et krevende felt å gå mye inn på i en melding, men jeg vil korrigere den virkelighetsoppfatningen en del ser ut til å ha, uttrykt fra talerstolen i dag, om at kunstig intelligens og de utfordringene vi i dag også begynte å diskutere, først oppsto etter at meldingen kom på plass. Hvis man spør hvilken som helst forsker på dette feltet, er ingen av nyvinningene som nå er blitt offentlig tilgjengelige, noen overraskelse, selv om de absolutt burde være en øyeåpner for oss alle.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:45:14]: Regjeringen ønsker et samfunn der det finnes et mangfold av kunst- og kulturuttrykk av høy kvalitet skapt av en mangfoldig kunstnerbefolkning, og der det finnes profesjonelle, levende kunstnermiljø over hele landet. Vi ønsker oss et samfunn der kunstnere fritt kan ytre seg, og et kunstfelt som utøver og utsetter oss for kritikk, meningsbrytning og utfordrende uttrykk, både om samfunnsspørsmål og om kunstnerisk kvalitet og verdi, og ikke minst om hva det vil si å være et menneske i vår tid.

Dette kommer ikke av seg selv. Det krever en aktiv og offensiv kunstnerpolitikk og en sterk statlig finansiering. I år bruker vi nesten en halv milliard kroner på kunstnerstipend. Det skal vi fortsette med. Samtidig skal vi forbedre både økonomien og vilkårene for kunstnerne og forvaltningen av stipendene. Derfor befester regjeringen med stortingsmeldingen om kunstnerkår at vi skal sikre gode rammevilkår for kunstnere gjennom offentlige støtteordninger som forvaltes på armlengdes avstand fra oss politikere, og som er utviklet på bakgrunn av fagfellevurderinger. Vi vil også sikre legitimiteten til en fortsatt sterk statlig finansiering, slik at bl.a. stipendene forblir en hjørnestein i kunstnerpolitikken også i framtiden.

Derfor må vi være opptatt av likebehandling, habilitet, etterprøvbarhet og åpenhet. Det er også begrunnelsen for endringsforslagene i meldingen rundt forvaltningen av Statens kunstnerstipend. Primært skulle jeg ønske komiteen ga sin tilslutning til de opprinnelige endringsforslagene, men jeg er glad for at komiteen anerkjenner at det er behov for endringer, selv om endringene ikke går like langt som regjeringen foreslo.

Regjeringen vil også legge til rette for at kunstnere skal få rimelig betalt for arbeidet sitt, på lik linje med andre arbeidsfolk. Underbetaling og gratisarbeid er en utfordring for mange kunstnere. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Det skal utarbeides overordnede verdiprinsipper og en strategi for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid. Når vi styrker kunstnernes inntektsgrunnlag, vil det også bidra til å styrke deres sosiale rettigheter.

Bedre økonomi og rettigheter er også viktig for å sikre en mangfoldig kunstnerbefolkning. Når inntektene er lave og økonomien er usikker, er det bare de mest privilegerte av oss som tør å satse på en kunstnerisk karriere. Da går vi ikke bare glipp av talent, vi risikerer at kunsten mister sin kraft, for hva slags kunst får vi om kun ytterst få og bare de mest privilegerte lager den?

Regjeringen har som mål at kunstnere skal kunne virke over hele landet. Vi må ha aktive kunstnere og kunstnermiljø også utenfor de store byene. Blant annet derfor skal vi sikre en fortsatt sterk statlig finansiering av solide kunst- og kulturorganisasjoner over hele landet.

Vi er godt i gang med å utvikle forslag til innretning på regionale kulturfond. Ambisjonen er å komme tilbake til Stortinget med nærmere omtale i forbindelse med statsbudsjettet for 2025. Vi er også godt i gang med kulturpolitiske dialogmøter med alle fylkeskommunene, og vi fortsetter å ha tett dialog framover. De levende kunstmiljøene er et felles ansvar, og staten skal fortsette å ta sin del av det.

Til slutt vil jeg si at jeg er glad for engasjementet rundt meldingen, både i kulturfeltet og i Stortinget. Jeg er glad for at Stortinget anerkjenner kunsten og kunstnernes betydning, og at flertallet stiller seg bak regjeringens mål om å styrke kunstnernes kår framover.

Kathy Lie (SV) [11:00:42]: Nettopp fordi SKUDA er en suksess, har SV presset på og fått gjennomslag for først å utrede en musikerallianse og deretter, som følge av enighet med regjeringen i revidert budsjett 2023, sørget for at Musikeralliansen AS ble etablert. Det kom derfor som et sjokk på oss at Musikeralliansen ikke ble sikret videreføring i statsbudsjettet for 2024. Sammen med Venstre fremmer vi derfor forslag om å sikre videreføring av Musikeralliansen.

I likhet med Venstre er vi også utålmodige med tanke på vedtakene vi fattet om kreativ næring i 2022. Først i år varslet regjeringen at de vil starte arbeidet med et nytt veikart for kreative næringer. SV forventer at dette arbeidet gjøres i tråd med Stortingets vedtak, at det blir politisk forpliktende, og at det følger penger med.

En sak som har fått mye oppmerksomhet, er regjeringens forslag til endringer i tildelingen av statens kunstnerstipend. Særlig har punktene om at demokratiske organisasjoner som reelt sett representerer kunstnerne, skal ha oppnevningsrett i stipendkomiteene, skapt uro i forfattermiljøet. SV er en del av flertallet i komiteen som ønsker denne endringen velkommen. Vi understreker samtidig at tildelingskriteriene skal være de samme, nemlig bygget på kvalitet, aktivitet og fagfellevurderinger, og at der det finnes mer enn én organisasjon, skal medlemmer som oppnevnes fra disse, sitte samlet som et kollegium og tildele stipender ut fra de samme kriteriene.

Enda viktigere er det å øke antall stipender. SV mener det er positivt at regjeringen i statsbudsjettet for 2024 økte antall stipendhjemler, og vi mener denne økningen må fortsette. SV fremmer forslag om at regjeringen skal ha som mål å øke antall kunstnerstipendhjemler med 100 per år over de neste fire årene, samt at kunstnerstipendene skal reguleres med minst den samme rammen som lønnsoppgjøret i staten, og alltid være minst 50 pst. av median årsinntekt.

Sosialistisk Venstreparti viser til innspillene fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, som reagerer på omtalen av sakprosaforfattere som i randsonen av kunstfeltet. Jeg vil derfor understreke at SV anerkjenner denne gruppen som kunstnere. Det er en kunst å skrive en god tekst. Det er en reell bekymring at manglende anerkjennelse av oversettere og sakprosaforfattere har ført til at disse kunstnerne har blitt systematisk nedprioritert over lang tid. SV har prøvd å løfte sakprosa, og har gjennom budsjettenighet med regjeringspartiene sørget for en økning på 10 mill. kr i innkjøpsordningen for sakprosa. SV mener denne ordningen trenger ytterligere økning for at tilbudet av faglitteratur på landets bibliotek skal bli tilstrekkelig, og for å styrke sakprosaforfatternes muligheter for inntekt.

Grunde Almeland (V) [11:03:44]: På tampen av denne debatten vil jeg også ha fått sagt at jeg tross alt er glad for de områdene der vi har klart å komme sammen. Jeg synes det er godt å se at regjeringspartiene har vært åpne og søkende og har ønsket å snakke med alle partier for å finne fram til de enighetene som faktisk eksisterer.

Er det én ting regjeringen er klar på, i alle fall i prinsippet, er det at de ønsker videre å forsterke de ordningene som allerede fungerer bra. Det er godt at stort sett alle partier er enige om det som et utgangspunkt. Derfor vil jeg også påpeke det samme som flere representanter har påpekt i dag, at det i beste fall synes som en glipp eller et arbeidsuhell at SKUDA blir omtalt på stemoderlig vis i meldingen. Jeg er glad for at en samlet komité, inkludert regjeringspartiene, i innstillingen har korrigert det feilaktige bildet av SKUDA. La oss bare være klare på følgende: SKUDA opptrer ikke som en slags arbeidsgiver, SKUDA er en arbeidsgiver som fyller en viktig rolle for å sikre flere skuespillere og dansere fast tilknytning til arbeidsmarkedet, og som aktiverer kunstnere i stedet for å tvinge dem inn i rollen som passive stønadsmottakere i periodene mellom arbeidsoppdrag.

Det synes også, som det har vært påpekt, bl.a. fra representanten fra SV, som en politisk kortslutning at regjeringen i det ene øyeblikket bevilger penger til å opprette en musikerallianse for i det neste å ikke følge opp med bevilgninger til videreføring av alliansen. Det er noe fundamentalt ulogisk ved en slik vingling. Nå er stoda den at Musikeralliansen har etablert et styre som ikke har økonomi til å ansette frilansmusikere i alliansen i det hele. Et slikt politisk venstrehåndsarbeid burde regjeringen holde seg for god til.

Så er jeg glad for at komiteen nå har tegnet opp noen prinsipper for hva disse alliansene kan være. Det er et godt utgangspunkt for å sørge for at vi i framtiden har en klar formening om hvilke typer grupper vi skal nå med nettopp denne typen allianser. Jeg håper det arbeidet som komiteen nå har gjort – og ikke den holdningen som i utgangspunktet ble inntatt i meldingen – vil danne utgangspunktet for det arbeidet som regjeringen skal gjøre i det videre.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [11:07:13]: (ordførar for saka): Eg vil starte med å takke komiteen for samarbeidet om innstillinga knytt til endringar i pengespellova og oppfølging av tidlegare stortingsvedtak knytt til avvikling av distribusjonstilskotet og medieeigarskapslova. Når det gjeld tilrådinga til I og II i innstillinga, blir desse fremja av ein samla komité, mens tilrådinga til III blir fremja av eit fleirtal. Som saksordførar antek eg at mindretalet vil gjere greie for eigne standpunkt, mens eg vel å grunngje fleirtalsinnstillinga, som støttar opp om forslaget frå regjeringa.

Forslag om høvesvis DNS-varsling og DNS-blokkering av nettstader som tilbyr pengespel utan løyve i Noreg, har vore diskutert i Stortinget i fleire omgangar. Det har ført til at det er blitt gjort mange og grundige vurderingar knytte til bl.a. EØS-retten, men også ytrings- og informasjonsfridomen og forhold knytte til både Grunnlova og EMK artikkel 10. Tiltaket føyer seg no inn i rekkja av initiativ for å redusere omfanget av speleproblem og avhengigheit i Noreg og ein målbevisst innsats som har bidratt til at vi frå 2019 til 2023 har klart å halvere speleproblema. Dette har SPILLFORSK ved Universitetet i Bergen opplyst om.

I samband med DNS-blokkeringssaka har vi hatt ei omfattande høyring. Blant dei mange høyringsuttalane som støttar forslaget frå regjeringa, vil eg spesielt trekkje fram uttalen til Blå Kors, som gjennom behandlingstilbodet sitt brukar erfaringa si til å anbefale DNS-blokkering som eit godt tiltak. Eg synest også det er veldig interessant at den danske spelmyndigheita den 27. februar i år i ei pressemelding orienterte om at berre det seinaste året har dei fått medhald i retten om å kunne blokkere 83 sider som tilbyr ulovlege spel i Danmark.

Av omsyn til kvar og ein spelar, familien deira, barna deira og jobben er det viktig for Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa framleis å bidra til å kjempe mot speleproblem og avhengigheit, og difor gjer me ei rekkje tiltak for å få ned speleproblema.

På tampen har eg registrert at det har kome eit laust forslag frå Venstre i dag. Eg vil melde frå talarstolen om at regjeringspartia stemmer imot dette.

Turid Kristensen (H) [11:10:12]: Høyre i regjering jobbet bevisst med pengespillproblematikken for å styrke arbeidet for å beskytte nettopp sårbare spillere. Det har blitt gjennomført en rekke tiltak for å styrke denne forebyggingen, som markedsføringsforbud og forbud mot betalingsformidling. Omfanget av pengespillproblemer har hatt en markant nedgang, og det pekes på at de tiltakene som er gjennomført, er en av de viktigste årsakene til dette.

Høyre vil fortsette å føre en ansvarlig pengespillpolitikk, men vi mener at forslaget om DNS-blokkering ikke er veien å gå.

Proposisjonen omtaler at en DNS-blokkering ikke kan forventes å stanse pengespilltilbudet uten tillatelser i sin helhet. Det er en underdrivelse. Det er langt enklere å omgå en DNS-blokkering enn det proposisjonen gir uttrykk for, også for dem som ikke har høy teknologisk kompetanse. Bruk av VPN eller apper som er installert på en telefon eller et nettbrett, vil ikke nødvendigvis være avhengig av en spesifikk internettadresse. I stedet vil f.eks. appen kunne bruke nettadresser som er bakt inn i koden, og disse vil kunne endres ofte.

DNS-blokkering framstår rett og slett som et informasjonstiltak. Prinsippet i en rettsstat tilsier at tiltak fra myndighetene bør være så lite inngripende som mulig, og at forebygging og informasjonsarbeid bør kunne gjennomføres på andre og bedre måter enn ved å tillate DNS-blokkering.

Komiteen har fått mange innspill i arbeidet med denne saken. Jeg har stor forståelse for at det er et ønske om å gjøre mer for å forhindre pengespillproblemer. Det er et ønske Høyre deler, og vi vil fortsette å jobbe for å styrke dette arbeidet. Pengespillproblemer gir store og alvorlige konsekvenser både for den det gjelder, for familiene og de nærmeste, og kan også få konsekvenser for jobb og arbeidsliv. Dette er noe vi tar på alvor.

Som proposisjonen også tydeliggjør: For at et pålegg om DNS-blokkering skal kunne gis, må hensynene som taler for at pålegget gis, veie tyngre enn ulempene det vil medføre. Her er vi ved kjernen til at Høyre ikke støtter denne innføringen. Alle aktører som har uttalt seg, og som jobber med teknologi, internettilbydere og også juridiske miljøer, er negative til forslaget. De legger særlig vekt på at DNS-blokkering medfører utfordringer for personvernet og for informasjonsfriheten, samt at en slik blokkering rett og slett krøller med internetts funksjonalitet.

Datatilsynet viser til at en DNS-blokkering på generelt grunnlag utfordrer internettets funksjonalitet, og at det er en stor fare for at DNS-blokkering også vil omfatte lovlig informasjon. Datatilsynet påpeker også at å forhindre brukere å få tilgang til lovlig informasjon vil kunne gi et personvernproblem. Det er litt forunderlig at regjeringen ikke lytter mer til Datatilsynet og de som har størst ekspertise på teknologi, datasikkerhet og personvern.

Vi håper at regjeringen vil gjøre det i større grad framover. Høyre støtter derfor sekundært forslaget som Venstre vil ta opp i denne saken i dag.

Margrethe Haarr (Sp) [11:13:33]: Pengespill kan for mange forbindes med moro, spenning, underholdning og kunnskap. Vi har også valgt en pengespillmodell i Norge som sikrer betydelige inntekter til idretten, til frivilligheten og til kulturlivet ved at overskuddet skal gå tilbake igjen til samfunnet – inntekter som har bidratt til aktivitet i små og store lokalsamfunn, sikret ulike lag og foreninger og bidratt til å sikre barn og unge et bredt aktivitetstilbud. Men vi må aldri glemme at medaljen også har en bakside. Det er mange som grunnet pengespill har fått store problemer. Flere tusen har utviklet spilleavhengighet, som for den enkelte kan være direkte ødeleggende, men som også er et stort samfunnsproblem.

I min vanlige jobb har jeg møtt flere av disse personene – mennesker som på jakt etter litt ekstra spenning i hverdagen har spilt bort alle pengene sine, som har pådratt seg gjeld som kan være nærmest umulig å betale tilbake igjen, gjeld som gjør at man snur opp ned på sin og sine nærmestes hverdag. Det er vonde historier fra fortvilte personer. De har spilt bort alt de eier, og mer til, og har kommet i en situasjon som kan være ødeleggende for hele familien.

Pengespillproblemenes konsekvenser rammer ikke kun enkeltindividet. Også familie og nettverket rundt må leve med konsekvensene. Spilleavhengighet er dermed et problem som påvirker en betydelig del av befolkningen, men det er også et problem som vi gjennom gode tiltak kan redusere og forebygge.

De siste årene har man tatt grep og satt inn tiltak for å forebygge og redusere antallet som utvikler spilleproblemer. De grepene har vært riktige og har vist gode resultater, men det betyr ikke at vi ikke skal fortsette å finne nye grep som kan virke forebyggende, og som kan redusere risikoen.

Den norske enerettsmodellen er ansvarlig. Den stiller krav til leverandører av pengespill om at de skal sikre oppfølging av spillere som viser spilleatferd som bekymrer, samt at det er innført tapsgrenser, for å nevne noe. De utenlandske spilltilbyderne som ikke har tillatelse i Norge, har ikke de samme kravene til ansvarlighet og følger det ikke opp. Det gjør det lettere å spille mye og å tape mye, og vanskeligere å fange opp de med en bekymringsfull spilleatferd før det er for sent.

Dette forslaget foreslår å innføre nok et tiltak for å forebygge, der man kan pålegge DNS-blokkering av nettsteder som tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet. Som flere påpeker, er det fullt mulig å omgå en slik blokkering, og det vil fortsatt være mulig å kunne komme seg inn på disse sidene hvis man fjerner blokkeringen, men det vil også bidra til å gjøre det litt vanskeligere å komme inn på sidene. Du må foreta deg noe aktivt for fjerne blokkeringen og se bort fra advarslene du får. Det vil heve terskelen, og forhåpentligvis vil det kunne redusere antallet som besøker sidene, og som spiller.

I denne saken har vi ulikt syn. For Senterpartiet er det viktig at vi setter inn tiltak som sikrer et ansvarlig pengespillmarked i Norge. For oss er det viktig med gode tiltak som sikrer enhetsmodellen som vi har valgt å ha, samtidig med tiltak som vil kunne ha en forebyggende effekt og redusere antallet som utvikler spilleavhengighet.

Silje Hjemdal (FrP) [11:16:47]: Dette er en spennende debatt som for meg er veldig prinsipiell, for dette handler om at regjeringen faktisk vil sensurere internett. Det er det vi står her og diskuterer, og jeg synes det er et historisk inngripende forslag overfor nordmenn som begår lovlige handlinger. For meg handler det om å stå opp for demokratiske verdier i en rettsstat, og det handler om at når staten gjør svært inngripende tiltak i nordmenns personvern og informasjonsfrihet, er det noe i min ryggmargsrefleks som gjør at hårene reiser seg ganske kraftig, for å si det på en litt pen måte for en som er fra Bergen.

Av og til kan man si at målet helliger midlet, og jeg synes det er få saker vi behandler i denne sal der denne beskrivelsen kan passe bedre. Nettopp fordi stortingsflertallet ser ut til å være blindt opptatt av å bekjempe spilleavhengighet, ignorerer de mange av advarslene.

Alle i salen er opptatt av å bekjempe spilleavhengighet, men Fremskrittspartiet mener det har en helt annen løsning, nemlig ved å innføre en lisensordning, slik de aller fleste andre europeiske land etter hvert har gjort. Det er det jeg føler skinner gjennom i denne saken, også i innleggene som har vært her tidligere i dag: Dette handler ikke først og fremst om å beskytte enkeltmennesker mot spilleavhengighet, det handler om å beskytte det norske spillmonopolet og enerettsmodellen.

Jeg synes det er problematisk at vi i dag ser ut til å få et flertall for en så inngripende lov, som ignorerer at DNS-blokkering har en rekke negative konsekvenser, bl.a. at det rett og slett griper inn i hvordan internett fungerer.

Vi har fått en rekke høringsinnspill på dette fra de med den kanskje beste kompetansen i hele landet, også fra Datatilsynet. Jeg synes det er veldig skremmende at man ikke tar disse advarslene på alvor. Det er også bakgrunnen for at Fremskrittspartiet i dag stemmer nei til denne endringen, men vi vil støtte det løse forslaget som Venstre vil ta opp, for dette handler om grunnleggende rettigheter i et demokrati.

Kathy Lie (SV) [11:20:04]: Vi har vært veldig i tvil, men vi har landet på at hensynet til dem som sliter med spilleavhengighet, må veie tyngst. Vi har hørt og diskutert motforestillingene om at DNS-blokkering lett kan omgås, om sensurering av internett som kan føre til uheldig blokkering av lovlige sider, og om utfordringer med personvernet. Særlig har Datatilsynet vært kritiske til hvordan personvernet ivaretas når man som følge av DNS-blokkering videresendes til en landingsside.

Departementet har vurdert den nye bestemmelsen opp mot ytrings- og informasjonsfriheten og funnet at den oppfyller lovkravet. Når det gjelder personvernet, har det vært gjort endringer fra at landingssiden skulle være hos Lotteritilsynet, til at den nå skal ligge hos den enkelte internettilbyder.

Vi mener det viktigste er å sørge for at færrest mulig ender med spilleavhengighet. Spilleavhengighet kan, som flere har nevnt, ødelegge livet både for spilleren og for hele familier. DNS-blokkering kan omgås, ja, men krever aktive grep og gir spilleren en mulighet til å stoppe opp. Dette er i tråd med hva organisasjonene som jobber med spilleavhengighet, sier at de bruker metodisk i behandlingen av spilleavhengige. Vi støtter derfor regjeringens forslag om DNS-blokkering, men vi mener også at Datatilsynets kritikk bør tillegges vekt. Vi varsler med dette at vi også støtter Venstres løse forslag om at Datatilsynet skal ha en rolle i utformingen av forskriften.

Grunde Almeland (V) [11:22:04] (komiteens leder): Det meste finnes på internett. Ikke alt er sant, ikke alt er lurt, og ikke alt er godt. Noe er også ulovlig, og det kan man ha forståelse for at staten ønsker å gjøre noe med. Det er også grunnen til at vi for pengespill sin del har en ganske omfattende regulering i Norge. De fleste partier vil også kunne si seg enig i at de er opptatt av å gjøre mer for både å motvirke spilleavhengighet og å gjøre situasjonen lettere for dem som sliter. Derfor har også Venstre opp gjennom årene støttet det meste av tiltak, nettopp for å sørge for å gjøre livet lettere for dem som sliter, og forhindre at nye utvikler en avhengighet.

Likevel mener jeg at dette forslaget er like dårlig nå som det var den gangen det ble foreslått, i et Dokument 8-forslag som overkjørte forrige regjering. For å sitere meg selv fra den debatten, 7. mai 2018:

«At intensjonene er gode, hjelper ikke dersom tiltakene man stemmer for, slår helt tilfeldig ut.»

Staten kan ikke bare ta bort alt den ikke liker. At pengespill er strengt regulert i Norge, er ikke en blankofullmakt til å iverksette inngripende tiltak uten et blikk for konsekvensene av det. DNS-blokkering høres enkelt og greit ut, men det er det ikke. La meg prøve å forklare: DNS er telefonkatalogen til internett. Når man skriver inn stortinget.no i nettleseren, er det domeneoppslaget i DNS-systemene som bestemmer hvilken nettside man får opp. Det er et system som er svært avhengig av tillit. Får noen kontroll over dine DNS-oppslag, kan de vise deg sin versjon av nettsiden du besøker, med falsk informasjon og svindelforsøk. Det kan være helt usynlig, ved at selv om det står «stortinget.no» i nettleseren, er man egentlig havnet et helt annet sted. Gjennom DNS-blokkering tvinges internettilbydere til å la regjeringen sette opp slike problematiske systemer. Når man prøver å klikke seg inn på en blokkert side, vil man istedenfor havne på en side regjeringen har laget, eller påbudt å lage, hvor man får beskjed om at nettsiden er blokkert.

Internett er en grunnleggende infrastruktur for utøvelse av ytrings- og informasjonsfriheten i Norge, og personvernet legger grunnlaget for disse frihetene. Å verne om internett og den åpne informasjonsflyten mellom land må tas på større alvor enn det regjeringen viser med dette forslaget. Et viktig prinsipp i en rettsstat er at myndighetenes tiltak skal være så lite inngripende som mulig. Det er ulovlig å innføre et tiltak dersom det samme formålet kan oppnås med mindre inngripende midler. Når regjeringen åpner for å blokkere lovlige nettsider, utfordrer de grunnleggende rettsprinsipper, for det finnes mange mindre inngripende måter å hindre folk i å gjøre dumme ting på nett på.

Med det tar jeg opp forslaget til Venstre.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:25:22]: Etter pengespilloven er det forbudt å tilby pengespill som ikke har tillatelse i Norge. Det er også forbudt å markedsføre og formidle betaling til slike pengespill.

Likevel er det fortsatt en for stor andel nordmenn som spiller på ulovlige pengespillnettsteder. Disse nettspillene har få ansvarlighetstiltak. Dette gjør at flere nordmenn taper mer enn de har råd til, og noen går så langt at de spiller seg fra hus og hjem.

Derfor er det behov for å kunne DNS-blokkere ulovlige pengespillnettsteder. Da vil vi kunne kanalisere spillelysten inn i ansvarlige former, samtidig som vi svekker de uregulerte spillselskapenes markedsposisjon og styrker enerettsmodellen. Formålet med tiltaket er å kunne forebygge spilleproblemer og hindre uopprettelige personlige og økonomiske konsekvenser av spilleproblemer.

Forskning viser at det er 23 000 personer i Norge som har spilleproblemer. Videre er det om lag 93 000 som er i risikosonen for å utvikle spilleproblemer. Vi skal ha et høyt beskyttelsesnivå på pengespill i Norge. Derfor er det nødvendig å innføre et såpass inngripende tiltak som DNS-blokkering.

Hittil har vi ikke hatt tiltak som er rettet direkte mot alle som spiller pengespill uten norsk tillatelse. DNS-blokkering kan hindre at folk spiller ulovlige nettspill, og samtidig informere om at det er ulovlig å tilby disse spillene i Norge. Undersøkelser viser nemlig at halvparten av oss er usikre eller ikke vet at disse spillsidene er ulovlige.

Regjeringen foreslår derfor å gi Lotteritilsynet en ny hjemmel til DNS-blokkering. Denne hjemmelen gir Lotteritilsynet mulighet til å pålegge norske internettleverandører å hindre tilgang til pengespillnettsteder som er rettet mot det norske markedet.

Det er de klart ulovlige pengespillnettsidene tiltaket skal ramme. Før Lotteritilsynet kan gi pålegg om DNS-blokkering, må de først ha forsøkt å henvende seg direkte til aktøren som står bak nettstedet. Lotteritilsynet skal vurdere om nettstedet tilbyr pengespill rettet mot det norske markedet, typisk ved norsk språk og markedsføring, uten at de har tillatelse til å tilby pengespill i Norge. Interessene som tilsier at nettstedet DNS-blokkeres, skal også avveies mot interessene til internettilbydere som pålegget retter seg mot, innehaveren av pengespillnettstedet og hensynet til informasjons- og ytringsfriheten.

Det har vært betydelig oppslutning om forslaget fra viktige høringsinstanser, spesielt fra de som arbeider for å forebygge og hindre pengespillproblemer.

Norges pengespillpolitikk handler om å beskytte de mest sårbare blant oss. For de aller fleste er pengespill heldigvis ikke et problem, men for noen kan det være livsødeleggende, ikke bare for dem selv, men også for partneren deres og barna deres.

Derfor er jeg glad for at jeg kan legge fram dette forslaget i dag, som vil beskytte de som har behov for det.

Tage Pettersen (H) [11:42:12] (ordfører for saken): Dette blir på mange måter debatten om saken som ikke lenger er en sak. Som saksordfører for denne – la oss kalle den – ikke-saken vil jeg takke komiteen for en lynrask behandling der vi enstemmig innstiller på ikke å vedta dette representantforslaget.

La meg derimot si litt på vegne av Høyre. Om kvelden den 3. februar postet SVs leder en melding på sin Facebook-side. Deler av den lød:

«NRK har på sin side sagt at det ikke er opp til dem å ta initiativ til å stenge Israel ute og at det må bestemmes av Storting eller regjering. SV tar oppfordringa på alvor og kommer til å foreslå det når Stortinget samles.»

SVs medlem i vår komité var kjapt ute og trykket «like» på den posten. Da representantforslaget ble fremmet 6. februar, var forslaget modifisert til å be regjeringen gjøre det klart overfor NRK at de står fritt til å jobbe for en utestengelse av Israel fra årets finale i Eurovision Song Contest.

Det ble på mange måter litt opp som en bjørn og ned som en skinnfell, og det er jeg veldig glad for, for selv SV oppfatter jeg som tilhenger av både medieansvarsloven, NRK-plakaten og redaktørplakaten.

Men historien stopper ikke her. Nå støtter heller ikke SV det forslaget de til slutt fremmet for Stortinget. Hvis det partiet egentlig var ute etter, kun var statsrådens svar, har Stortinget opptil flere andre ordninger for det.

SV snakker ofte varmt om armlengdes avstand-prinsippet, ikke minst i en tidligere debatt i dag. Når vi ser utspill som dette, virker det som at prinsippet må vike når eget politisk syn ikke deles av andre – denne gangen NRK. Det er beklagelig, da det nettopp er i slike saker det er ekstra viktig at mediene og kulturutøvere selv skal få lov til å definere hva de mener er viktig, og hva de mener er riktig.

Flere har trukket en parallell mellom utestengelsen av Russland og debatten om Israel. Da er det viktig å rydde opp i hva som er forskjellen her. Russlands allmennkringkaster oppfylte ikke lenger EBUs kriterier for å kunne være medlem, fordi uavhengigheten til myndighetene ble borte etter fullskalainvasjonen av Ukraina. EBU kastet da Russlands allmennkringkaster ut, og da hadde de heller ikke rett til å være med i EBUs sangkonkurranse.

Sist uke besluttet EBU at Israel får stille i Eurovision Song Contest, riktignok med en noe omskrevet tekst. Det aksepterer vi, samtidig som Høyre selvfølgelig støtter Norges offisielle holdning om at krigføringen må stanses, og at sivilbefolkningen i Gaza må få tilgang på tilstrekkelig nødhjelp.

Kathy Lie (SV) [11:45:05]: Jeg vil først starte med å beklage. I kampens hete, da vi sto der og var opprørt over at et land som driver en massiv krig, som dreper tusenvis av mennesker – kvinner og barn – og som stenger av mat, vann og strøm og ikke slipper noen ut av helvetet på Gazastripen, skulle få delta i musikkens store folkefest, da kom vi i skade for å si at NRK burde instrueres til å be om utestengelse av Israel fra Eurovision.

Selv om vi mener at EBU ikke burde invitere et land som driver med folkemord, til festen, mener vi ikke at storting eller regjering skal eller kan instruere NRK. Bakgrunnen for dette forslaget var et intervju med underholdningssjef Charlo Halvorsen, der han på spørsmål om å boikotte Israels deltakelse sa:

«NRK som en nasjonal allmennkringkaster kan ikke ta initiativ til en kulturboikott av et land. Det er det eventuelt regjering og storting som må beslutte.»

På bakgrunn av denne uttalelsen mente vi det var behov for å avklare NRKs frie stilling, og vi ønsket at regjeringen skulle gjøre det klart overfor NRK at de står fritt til å jobbe for en utestengelse av Israel fra Eurovision, hvis de selv beslutter det.

Når vi i dag ikke fremmer vårt eget forslag i saken, handler det om at vi anser saken som avklart i statsrådens svarbrev til komiteen. Vi er veldig fornøyde med at statsråden tydelig fastslår at NRK som uavhengig kringkaster selvsagt fatter beslutninger om hvilke saker de ønsker å løfte til Den europeiske kringkastingsunion, EBU. Statsråden henviser til kringkastingsloven og medieansvarsloven som fastslår at verken hun eller regjeringen som eier av NRK kan instruere eller overprøve NRK i redaksjonelle spørsmål.

Det blir en spesiell fest hvis Israel deltar i Eurovision i Malmö. Det er ingen tvil om at deres bidrag har politisk karakter, og det er ikke bare i Norge det har vært protester mot Israels deltakelse. Mange hevder at Eurovision ikke er politisk, bare en musikkfest til glede og fornøyelse. Likevel har vi opp gjennom årene sett flere politiske bidrag, til og med fra Norge med sangen Glasnost. Sist så vi det med Ukrainas bidrag.

Fra denne representanten står det klart at deltakelse på denne festen er en politisk seier for det israelske regimet som i disse dager stadig fortsetter sin fullstendig overproporsjonerte og dødelige angrepskrig mot en utsultet sivilbefolkning i Gaza. Da er jeg i det minste glad for at vår regjering har tatt tydelig avstand – blant de tydeligste i Vesten – fra Israels krigshandlinger.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:48:07]: Krigen i Gaza er en ufattelig tragedie for befolkningen i området. Norge har et klart standpunkt om at krigføringen må stanse, og at sivilbefolkningen i Gaza må få tilgang til tilstrekkelig nødhjelp. I Norge har kunstnere og kulturaktører frihet til å ytre seg. Vi vet at mange i kulturfeltet er engasjert i det som skjer i verden rundt seg og er flinke til å bruke ytringsfriheten. Dette berømmer og støtter jeg. Likevel: Som eier av NRK kan verken jeg eller regjeringen instruere eller overprøve NRK i redaksjonelle spørsmål. Dette er lovfestet i både kringkastingsloven § 6-3 og i medieansvarsloven § 7.

Befolkningen har høy tillit til NRK. Det henger bl.a. sammen med at NRKs lovfestede redaksjonelle uavhengighet respekteres. Tillit er ferskvare, og den tilliten som NRK i dag har, kan raskt svekkes. Når regjeringen ikke kan instruere NRK i redaksjonelle spørsmål, vil vi heller ikke gi NRK underforståtte hint om hvordan NRK bør stille seg i en sak. Derfor må det være opp til NRK og Den europeiske kringkastingsunion, EBU, hvordan man forholder seg til Israels deltakelse i Eurovision. Jeg er glad for at en samlet komité har innstilt på ikke å vedta representantforslaget.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [11:50:40] (ordførar for saka): Eg vil først og fremst takke komiteen for samarbeidet i saka og for at SV løftar engasjementet for momskompensasjon.

Eg er ganske stolt over at vi i Noreg har ein lang tradisjon for frivilligheit rundt om i heile landet. Dette har vore med på å lage engasjement i kvar bygd og by rundt om i landet, og det vil det òg gjere i framtida. Med momskompensasjon gjev dette meir pengar til aktivitet, frivilligheit, kultur og idrett over heile landet, for å inkludere fleire.

Det har noko å seie kven som styrer. Noko av det første denne regjeringa gjorde, var å innfri full momskompensasjon, som var det viktigaste kravet til frivilligheita. Likevel høyrer det òg med til historia at noko av det siste høgreregjeringa gjorde før inngangen til frivilligheitsåret, var å føreslå å kutte momskompensasjonen med 50 mill. kr. Denne regjeringa har styrkt momskompensasjonen med over 750 mill. kr for å sikre at han er full og heil, og med 400 mill. kr berre i inneverande budsjettår. Det har altså noko å seie kven som styrer, og det betyr så utruleg mykje for alle dei frivillige laga og organisasjonane rundt om i heile landet. Dette, saman med einerettsmodellen vår og overskotet frå spelemidlane, betyr aktivitet rundt om i heile landet for frivilligheita.

Eg vil òg vise til svarbrevet frå statsråden. Der varsla statsråden om at ordninga skal ut på høyring denne sommaren, der òg spørsmål om regelstyring skal takast opp. Det er eit godt signal. For Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa har det òg vore viktig å fronte regelstyringa av momskompensasjonen. I mellomtida har vi sikra at han er full, så vi er godt på veg.

Til slutt vil eg vise til det lause forslaget frå Framstegspartiet som blir fremja i dag, og varsle at regjeringspartia vil stemme imot, då dette er snakk om ei budsjettsak.

Turid Kristensen (H) [11:53:42]: Dette er en sak jeg synes det er viktig at vi diskuterer, og jeg ser fram til å behandle den videre framover. Frivillighetens betydning tror jeg vi alle er veldig enige om i denne salen. Det betyr enormt mye for lokalsamfunnene våre, det gir mange meningsfulle aktiviteter, det er verdifulle bidrag til gode tjenester, gode livsvilkår blant folk, god folkehelse og inkludering, og det bidrar også til høy tillit mellom folk.

For Høyre er det viktig at vi sikrer frivilligheten gode og forutsigbare rammebetingelser. I vårt program sier vi at Høyre vil sikre en god og forutsigbar ordning med momsrefusjon for drift av frivilligheten. Det har vært viktig for oss.

Jeg stusser litt over at Arbeiderpartiets representant Ask Bakke igjen forsøker å skape et bilde av at Solberg-regjeringen ikke ønsket høy momsrefusjon, og beskriver det siste vi gjorde, som et kutt. Historiefortellingen er at for første gang på mange år økte Solberg-regjeringen momskompensasjonen, fra 1 mrd. kr til 1,9 mrd. kr. Det er helt riktig at det etter forhandlingene på Stortinget ble foreslått et kutt på 50 mill. kr, men det var ikke fordi vi ikke ønsket momskompensasjon til frivilligheten. Det handlet om at vi hadde stått i en pandemi, og at aktiviteten hos frivilligheten var lavere. Når det er sagt, skal jeg fortsette historiefortellingen med å si at jeg er veldig glad for at dagens regjering har fulgt opp den opptrappingen og ser ut til å følge opp på samme måte som Solberg-regjeringen gjorde.

Vi kommer ikke til å stemme for forslagene som ligger i saken i dag, men vi ser veldig fram til å få resultatet av den høringen regjeringen i sitt svarbrev til komiteen skrev at de nå skal sende ut, og til å jobbe videre med denne saken etter det.

Jeg har lyst til å trekke fram en ting til som ikke lå i selve forslaget fra SV da de fremmet dette, og det handler om noe både Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har vært veldig opptatt av tidligere. Det handler om de frivillige organisasjonenes mulighet for å få momskompensasjon. Da snakker jeg om organisasjoner som fontenehusene, Hopeful og andre. Der ble det gjennomført en endring som nok har fått veldig utilsiktede konsekvenser, og som vi har forsøkt her i Stortinget å rette opp, nemlig at organisasjoner som tilbyr tjenester som kommer det offentlige til gode, ikke får momsrefusjon. Det har ikke vært hensikten, og det ønsket vi å endre. Det ble dessverre stemt ned, men jeg er veldig glad for å se at dagens regjering og statsråd også vil sende dette på høring, og vi har klare forventninger om at disse organisasjonene vil kunne få momsrefusjon på lik linje med det de gjorde tidligere, når dette er gjennomført.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [11:56:51]: Takk for godt samarbeid med en del av partiene i komiteen i denne saken, hvor flertallet har forstått at forslaget foregriper det arbeidet som Kulturdepartementet er i gang med for å se nøyere på hvordan momskompensasjonsordningen egentlig fungerer. Det er veldig viktig nå som regjeringen har gitt full momskompensasjon helt siden vi tiltrådte, og vi har lovet at vi skal gjøre det så lenge vi sitter med makten.

Hvordan det slår ut, blir interessant å se. Det er kommet innspill allerede. Dette er jo en veldig ubyråkratisk ordning, som vi i Senterpartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om at vi skulle få, og vi har også vært veldig opptatt av regelstyring, så jeg ser fram til å diskutere resultatet av den utredningen senere.

Jeg vil knytte noen kommentarer til at de borgerlige partiene både i denne saken og i saken om kunstnerkår fortsetter å klage over at deres gaveforsterkningsordning er avskaffet, som om den er løsningen på kunstnerøkonomien og de frivilliges tilgang på penger. La meg da minne om at gaveforsterkningsordningen ble finansiert av at de borgerlige bare tok penger, minimum 70 mill. kr, ofte mer, fra den frivillige kulturelle grunnmuren vår – spillemiddeltildelingen til den.

Ordningen traff beviselig ekstremt skjevt. Den traff i hovedsak bare store populære aktører i Oslo, i Bergen og på Vestlandet, som forsynte seg grovt av ordningen. Her er lista, med de 710 mill. kr som ble delt ut i ordningen. Den viser at over 40 pst. av de 710 millionene gikk til bare 20 store aktører. Langt over halvparten gikk til museene våre, og de er jo i stor grad finansiert fra før. Man tok altså penger og ga til Kistefos og til KODE i Bergen – fra den desentraliserte ordningen for tilskudd til kulturbygg, fra Kulturrom-ordningen, som gir skoleinstrumenter og teknisk utstyr rundt omkring i hele landet, fra Den kulturelle skolesekken, fra Krafttak for sang, fra leselysttiltak og fra ordningen for orkester. Alle disse har nå fått de pengene tilbake, og det fungerer med tanke på den frivillige kulturen.

Sist, men ikke minst vil jeg nevne at gaveforsterkningsordningen innførte ikke de borgerlige bare overfor kulturen, men også overfor forskning. Den viste på begge felt at den ikke fungerte for formålet, for det ble ikke mer gaver. Derfor la Solberg-regjeringen ned gaveforsterkningsordningen på forskning i 2019. Jeg tenker at det kan være klokt snart å skjele til sine egne partikolleger og se på hva som var formålet med den ordningen, og slutte å klage på at den ikke finnes.

Silje Hjemdal (FrP) [12:00:03]: Det er forfriskende å høre en representant fra Senterpartiet som jobber med et Arbeiderparti som elsker å ta folks penger for å «omfordele» dem, som de kaller det så fint. Dette kunne jo blitt en veldig artig grabbepolitikk-debatt, men jeg skal likevel prøve å unngå å falle for fristelsen, og ikke bare snakke om sosialistenes grabbing.

Det representanten fra Senterpartiet sier, er at skjevdelingen – som vi bl.a. i Bergen og i Vestland har løftet ved flere anledninger, og ikke bare vestpå – ikke eksisterer. Hun mener at Statsraad Lehmkuhl har fått altfor mye penger, KODE har fått for mye penger, og – for å nevne et siste eksempel – Baroniet Rosendal har fått altfor mye penger – dette fordi de har stått på og fått gaver fra givere som ønsker å være med og bidra til kulturlivet lokalt. Det skal også sies at da man fjernet denne ordningen, sa den tidligere kulturministeren at det skulle komme noe nytt. Det har uteblitt.

Men det stopper ikke der. Det var ikke bare der regjeringen kuttet overfor disse aktørene. De halverte også skattefradraget på gaver.

Dette handler i bunn og grunn om forskjeller mellom Fremskrittspartiet og sosialistene, for Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal sitte på sine kontorer og avgjøre selv hvem som er verdig til å få støtte. Det er en prinsipiell forskjell, og det er det kjekt å kunne påpeke igjen fra denne talerstolen i dag.

Det er imidlertid Arbeiderpartiet og Senterpartiet som selv har sagt i Hurdalsplattformen at de ønsker en regelstyrt momskompensasjonsordning. Det er de fleste partiene i salen her enige om. Fremskrittspartiet har foreslått det en rekke ganger, men vi har blitt nedstemt. Representantene fra Arbeiderpartiet kan stå her og holde festtalene sine om full kompensasjon, men full momskompensasjon er ikke det samme som en regelstyrt ordning. Derfor er trykket fra frivilligheten så stort ennå.

Jeg er veldig glad for at regjeringen har fortsatt den opptrappingsplanen som Fremskrittspartiet også var med på overfor frivilligheten, men nå er det på tide å la prosessen gå videre. Derfor har Fremskrittspartiet et primært forslag i dag, og vi har også fremmet et løst forslag, ettersom vi har grunn til å tro at SV og Venstres forslag vil falle.

Med det tar jeg opp forslagene.

Kathy Lie (SV) [12:03:33]: Alle er enige om at frivilligheten gjør et storartet og viktig arbeid. Frivilligheten løser mange oppgaver i samfunnet og skaper i tillegg fellesskap og tilhørighet.

Det mange kanskje ikke tenker så mye over, er at det koster noe å drive en frivillig organisasjon. De fleste organisasjoner trenger ansatte til å styre det frivillige arbeidet, og de fleste organisasjoner trenger varer og tjenester som de må kjøpe i markedet. Kommersielle aktører betaler ikke moms på sine varer, og da er det bare rett og rimelig at de frivillige organisasjonene også slipper det.

Forrige regjering startet en opptrapping av momskompensasjon til frivilligheten, og fra 2021 har et stortingsflertall bestående av Sosialistisk Venstreparti og regjeringspartiene sikret full momskompensasjon for organisasjonene gjennom nysalderingen av statsbudsjettet på høsten. Det er bra og har betydd mye, men så lenge momskompensasjonen ikke kommer automatisk, lever organisasjonene i uvisse nesten hele året. Det er uforutsigbart og skaper usikkerhet for om de kan gjøre den nødvendige investeringen, eller om de kan budsjettere med å beholde sine ansatte det kommende året.

Frivilligheten trenger gode rammevilkår, og det alle jeg snakker med, gjentar hver gang, er behovet for en regelstyrt momskompensasjon for å kunne ha forutsigbarhet for framtiden. Dette ønsket har også nådd regjeringspartiene i så stor grad at de har lovet det i sin egen plattform, Hurdalsplattformen. Men de har så langt ikke levert. Vi i SV ble derfor utålmodige på frivillighetens vegne og fremmer nå et forslag om at regjeringen skal sørge for nødvendige endringer i momsregelverket og foreslå regelstyrt momskompensasjon i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.

Vi er glade for at statsråden har varslet at et forslag til endring i momskompensasjonsordningen vil bli sendt ut på høring sommeren 2024, men vil understreke at et forslag som sendes ut på høring, likevel ikke er en lovnad om at regelstyring vil bli innført. Vi mener derfor det er viktig at Stortinget vedtar at regelstyring skal innføres. Så mener vi regjeringen må bruke tiden godt, slik at høringsinnspillene kan behandles i tide til at regjeringen kan legge fram en god ordning for regelstyring i forbindelse med budsjettet for 2025.

Vi er urolige for om regjeringen rekker det. Vi vet at slike ting tar tid. Det er derfor vi har fremmet dette så tidlig på året, for å gi regjeringen en mulighet til å innfri sine egne løfter. Statsbudsjettet for 2026 er det dessverre ikke sikkert at denne regjeringen har kontroll på. Derfor mener vi det haster nå.

Vi synes det er trist at regjeringspartiene i denne saken ser ut til å stemme imot noe de er for. Vi vil også utfordre Høyre til å snu. Det ser ut som, ut fra arbeidet i komiteen, at Høyre også ser behovet for forutsigbarhet for frivilligheten, men de er likevel avventende til forslaget om regelstyring. Et vedtak om at regelstyring skal innføres, betyr ikke at en høring er unyttig eller uten virkning. Vi vet at frivilligheten ønsker dette, og vi vet at det står i Hurdalsplattformen, men vi vet ikke hvordan innretningen skal se ut. Det er ikke for sent å snu og gjøre dette til en gladsak.

Jeg tar opp forslaget SV har sammen med Venstre.

Grunde Almeland (V) [12:06:57] (komiteens leder): Jeg vil innledningsvis bare avklare at jeg ikke kommer til å fortsette debatten om gaveforsterkningsordningen, i og med at den ikke er nevnt med ett eneste ord i den innstillingen vi nå har til diskusjon.

For frivilligheten og momskompensasjonsordningens del, som er det vi diskuterer i dag, vil også jeg understreke, som flere andre, at frivilligheten spiller en enormt viktig rolle i samfunnet vårt. Et fritt og liberalt samfunn oppstår ikke av seg selv. Vi er avhengige av velfungerende fellesskap hvor enkeltmenneskene får bruke ressursene sine og oppleve mestring i samspill med og med omsorg for hverandre. Frivilligheten sørger for å skape slike fellesskap, hvor den enkelte finner tilhørighet og bidrar inn i fellesskapet.

Momskompensasjonsordningen er et helt sentralt tiltak for å redusere driftskostnadene for frivillige organisasjoner og styrke økonomien deres. Den styrker rett og slett frivillighetens kår.

Da Solberg-regjeringen leverte frivillighetsmeldingen i 2018, var de overordnede målene å styrke frivilligheten gjennom å sørge for bred deltakelse, en sterk og uavhengig sektor, forenkling og god koordinering. For å realisere dette ønsket regjeringen den gang bl.a. å trappe opp støtten til frivillig sektor gjennom ordningen med momskompensasjon, med mål om at ordningen skulle være på 1,8 mrd. kr i 2021. Dette var den første forpliktende opptrappingsplanen på dette feltet, og det var et mål vi nådde.

Jeg er glad for at Stortinget, stort sett i fellesskap, den gangen staket ut dette som et tverrpolitisk mål, for mye av arbeidet på frivillighetsfeltet, bl.a. gjennom arbeidet med frivillighetsmeldingen i forrige periode, har skapt et godt tverrpolitisk grunnlag, og vi er enige om de store linjene i norsk frivillighetspolitikk.

I perioden da Venstre satt i regjering, fra 2018 til 2021, sørget vi for at momskompensasjonsordningen økte med 26,7 pst. Under regjeringen Støre har momskompensasjonsordningen økt med 28,4 pst. Jeg er veldig glad for at den sittende regjeringen har fortsatt den ambisjonen og det nivået som Solberg-regjeringen la opp til, og jeg vil gi den sittende regjeringen stor honnør for også å ha intensivert satsingen med 1,7 prosentpoeng.

Jeg er likevel skuffet over at regjeringen i dag ikke velger å stemme for SV og Venstres forslag om en regelstyrt ordning. Grunnen til at Venstre støtter det i dag, er at vi ikke har fått tilstrekkelige garantier fra kulturministeren om at dette arbeidet faktisk vil føre til at ordningen blir regelstyrt i inneværende periode. Jeg merker meg likevel det statsråden sier om det arbeidet som nå skal gjøres i regjeringen. Jeg har klare og store forventninger til det arbeidet, og håper regjeringen klarer å oppfylle sin egen lovnad fra Hurdalsplattformen.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:10:11]: Jeg er glad for at komiteen og representantene bak forslaget er opptatt av forutsigbarhet for frivilligheten. Det er også vi i regjeringen. Å sikre gode rammevilkår for frivillige organisasjoner – nettopp for å bidra til forutsigbarhet for sektoren – er et av våre viktigste frivillighetspolitiske mål. Derfor prioriterer vi støtte til brede ordninger som momskompensasjonsordningen.

Vi har, som komiteen påpeker, sørget for full momskompensasjon til frivilligheten og idretten de siste tre årene. Full momskompensasjon var ikke et mål for forrige regjering, som foreslo kutt i ordningen i budsjettet for 2022, mens vi har økt ordningen med nærmere 700 mill. kr.

I Hurdalsplattformen framkommer det at regjeringen vil gi full momskompensasjon gjennom en regelstyrt ordning til idrett, frivillighet og kultur. Vi har allerede innfridd full momskompensasjon, som første regjering noensinne.

Momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner er en enkel og ubyråkratisk ordning. Ordningen er treffsikker og når ut bredt geografisk og til et mangfold av organisasjoner. Det skal den fortsatt gjøre. Regjeringen vil gjennom ytterligere forslag til forenkling legge til rette for at frivillige organisasjoner skal kunne bruke minst mulig tid på administrasjon og rapportering til staten. Derfor har vi valgt å se spørsmål om regelstyring i sammenheng med forenklingstiltak for ordningen.

I en ordning av denne størrelsesordenen, med 23 000 mottakere og på snart 2,5 mrd. kr, sier det seg selv at det er viktig å utrede hvordan ordningen kan innrettes på best mulig måte når vi ser på spørsmål om regelstyring. Regelstyring er ikke en enkel operasjon. Det er svært få ordninger som er regelstyrte. Dette er ikke noe regjeringen tar lett på. Det innebærer en stor omlegging av ordningen og vil være useriøst å gjennomføre uten en utredning og høring.

Frivillig sektor har ytret ønske om at vi skal se nærmere på begreper i ordningen, bl.a. enkelte presiseringer gjort av forrige regjering. Derfor gjennomførte regjeringen en gjennomgang av ordningen i 2023, hvor anbefalingene fra denne vil bli fulgt opp i høringen.

Målet er å sikre mer forutsigbarhet for søkere samtidig som vi sikrer at ordningen fortsatt er enkel og ubyråkratisk. Vi legger opp til å sende forslag til endringer i ordningen på høring etter sommerferien, med tre måneders frist, slik at organisasjonene får god tid til å diskutere og forankre sine innspill. Dette ble frivillig sektor, deriblant Frivillighet Norge, orientert om i januar.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [12:18:53]: Eg trur det må nokre oppklaringar til i debatten. Først og fremst er eg sosialdemokrat, og eg er ein svært stolt sosialdemokrat. Det inneber at vi er eit parti som sørgjer for føreseielege vilkår for frivilligheita gjennom full momskompensasjon for frivilligheit, idrett og kultur.

Vi må snakke sant i denne salen, og då høyrer historieforteljinga med. Framstegspartiet var med i ei regjering som kutta i momskompensasjonen, og så vidt eg huskar, hadde Framstegspartiet òg finansministeren i ein god del av dei åtte åra som høgresida styrte. Då hadde ein både moglegheita til å sørgje for full momskompensasjon og til å innfri ei regelstyring. Då lurer eg på: Kva hindra dei i å gjere desse to tinga i dei åtte åra dei hadde makta?

Eg vil òg kommentere litt om gåvefrådragsordninga. Eg trur at folk og bedrifter gjev pengar til gode føremål fordi det er gode føremål, og det viser òg tala no, i motsetning til slik høgresida ofte vil framstille historieforteljinga.

Føreseielegheit for frivilligheita handlar om mange ting. Det handlar om momskompensasjon, og det handlar om dei pengane som kjem frå einerettsmodellen og overskotet frå Norsk Tipping. I fjor var overskotet som blei utdelt, over 6,5 mrd. kr, og det viser seg i kvar bygd og by. Det blir bygd ballbingar og skapt aktivitet over heile landet. Kva skjer med den føreseielegheita viss Framstegspartiet skulle fått gjennomslag for å skrote einerettsmodellen? Trur ein verkeleg i denne salen at utanlandske spelselskap som har hovudkontor på Malta, hadde brydd seg om det hadde blitt bygd ein ballbinge på Harøya og om idrettslaget der hadde gått rundt? Eg trur svaret er eit klinkande klart nei – det hadde ein ikkje. Føreseielege vilkår for frivilligheita handlar om momskompensasjon, og det handlar om einerettsmodellen vår. Denne regjeringa har styrkt begge delar og sikra den føreseielegheita som frivilligheita så sårt treng.

Tage Pettersen (H) [12:21:33]: Vi bør vel alle i hvert fall gi frivilligheten rett i at lovnaden om regelstyring av momskompensasjonen med dette blir utsatt fra denne stortingsperioden til den neste. Det er vel et løftebrudd fra dem som regjerer nå.

Så er det riktig å stille spørsmålet: Full momskompensasjon for hvem? Ja, det er full momskompensasjon for dem som får momskompensasjon. Som det har vært sagt i debatten tidligere i dag, er det flere nå i ideell sektor som taper, og som har null forutsigbarhet i momskompensasjonsordningen. Høyre har i inneværende periode fremmet forslag to ganger for å kunne rette opp i den eventuelle feiltolkningen eller uretten som ligger i regelverket, nettopp for å gjenskape denne forutsigbarheten og også sørge for at disse ideelle aktørene får full momskompensasjon.

Årsaken til at jeg tegnet meg, var påstandene fra Sem-Jacobsen fra denne talerstolen om gaveforsterkningsordningen, som ikke kan få lov til å stå uimotsagt. Tallenes tale forteller oss at det er rundt 2 500 små og store aktører over det ganske land som har mottatt støtte gjennom gaveforsterkningsordningen. Det er mobilisert nesten tre milliarder private penger gjennom gaveforsterkningen. Ja, det er helt riktig at vi har brukt ca. 750 mill. kr offentlige penger i den perioden, men når det man får tilbake, er 3,75 mrd. kr, er det selvfølgelig noe alle har tiljublet.

Nå ser man på felt etter felt at man taper stort på at gaveforsterkningsordningen er lagt ned – ikke minst har litteraturfeltet vært veldig tydelig i sine tilbakemeldinger. Ser vi på hvilke deler av landet som har fått penger fra gaveforsterkningsordningen, ser vi at etter Oslo og Vestland – som ja, er de to fylkene som har fått mest – kommer Nordland, Innlandet og Agder. Det er slett ikke store bykommuner og sentrale strøk, for dem som er opptatt av å tegne det bildet som et resultat av gaveforsterkningsordningen.

Som om ikke det er nok, hadde TV 2 i helgen en kronikk skrevet av Fundraising Norge på vegne av 76 organisasjoner, som med utgangspunkt i den siste giverundersøkelsen tar opp utfordringen med at én av fire sier at de gir mindre i gaver etter at regjeringen halverte fradragsnivået for skattefradrag for gaver til frivillig sektor. Det er akkurat det stikk motsatte av det representanten Ask Bakke sa. Så ja, det betyr noe hvem som styrer, for å bruke Ask Bakkes ord.

Silje Hjemdal (FrP) [12:24:24]: Ja, det betyr noe hvem som styrer, men det betyr også noe hvem som lyger. Jeg reagerer veldig sterkt på at en saksordfører går så hardt til verks med løgner fra denne talerstolen og sier at Fremskrittspartiet i regjering gjorde store kutt i momskompensasjonen. Enhver som er lesekyndig, klarer å se at bevilgningene gikk opp og ikke ned. Vi var med på en opptrappingsplan mot målet om at vi på sikt skulle få en regelstyrt ordning. Det er sannheten.

De andre anklagene som saksordføreren fra Arbeiderpartiet kom med i avisen, bl.a. når det gjaldt meg og våre løsninger, var at idretten, frivilligheten og Kultur-Norge var de store taperne dersom Fremskrittspartiet skulle få gjennomslag for sin primærpolitikk, som er at vi ønsker en lisensmodell. Jeg har vært veldig klar på at jeg kan diskutere ulike innretninger på denne lisensmodellen, sånn som veldig mange i våre naboland og andre europeiske land har gjort. Det er ikke for å få mindre penger til gode formål, men mer penger.

Realiteten er at med det eneveldet vi har i dag, sendes ganske mange penger ut av Norge hvert eneste år, som kunne kommet barn og unge til gode. Det er sannheten. Så kan man gjerne være uenig om sak og ulike løsninger, men når man står på denne talerstolen og beskylder folk for å lyge, bør man jaggu meg ha ryggen fri selv.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:26:57]: Jeg skal prøve å unngå det. Jeg skal derimot si at jeg er glad for at representanten Pettersen fra Høyre nå synliggjorde hvor mange som fikk gaveforsterkningsmidler, over 2 000 aktører. Hvis man ikke da kan være enig i at det var en skjev ordning, når bare 20 av dem stakk av med 40 pst. av midlene, så skjønner ikke jeg. Her har jeg tallene på samtlige aktører som fikk over 40 pst. av alle midlene i alle de årene. De er først og fremst fra Oslo og Oslo-traktene og Vestlandet. Det ble pekt på Nordland, ja vel. Trøndelag fikk bare 2,1 pst. Så at det var en ordning som var for hele landet – det er det ikke tvil om at det ikke var.

Når det gjelder det som blir sagt om Fundraising Norge, som jobber aktivt for skattefradragsordningen, vil jeg minne om at både Frivillighet Norges tall og SSBs tall om givergleden har økt betraktelig hvert år siden vi endret på skattefradragsordningen.

Silje Hjemdal (FrP) [12:29:09] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for et konstruktivt og godt samarbeid, selv om det også i denne saken er litt ulike tilnærminger.

Saken vi behandler i dag, inneholder i hovedsak to forhold. Det første som foreslås, er en forkorting av kontantstøtteperioden med fire måneder, og deretter foreslår man en mer fleksibel ordning for dem som tar ut permisjon med 80 pst. dekningsgrad, slik at de ikke skal få mindre enn dem som tar kortere permisjonstid med 100 pst. dekningsgrad. Familier med barn fra 13 til og med 19 måneder vil, hvis forslaget blir vedtatt, kunne få kontantstøtte dersom man ikke benytter fulltids barnehageplass med offentlig driftsstøtte. Det er fire måneder kortere enn dagens ordning. At ordningen er kuttet med fire måneder, begrunner regjeringen med at alle barn har rett på barnehageplass fra de blir 20 måneder, og at det derfor ikke er behov for de siste fire månedene.

Slik systemet er i dag, er det et økonomisk insentiv til å velge 100 pst. dekningsgrad når man tar ut foreldrepenger. Grunnen er at den samlede stønadsutbetalingen vil bli høyere med 100 pst. dekningsgrad enn med den på 80 pst. Foreldre som i dag gjerne velger ulønnet permisjon, risikerer imidlertid en rekke negative konsekvenser i form av reduserte rettigheter, og endringen med økt fleksibilitet for dem med 80 pst. dekningsgrad vil utjevne denne forskjellen.

Flere partier har her, som jeg sa, litt ulike syn. Derfor vil jeg redegjøre bare for hva Fremskrittspartiet mener i denne saken, og det er at vi ønsker å beholde kontantstøtten for å gi familier valgfrihet i hverdagen og mulighet til å være hjemme sammen med barnet sitt lenger. Samtidig erkjenner vi at det noen ganger også har noen utilsiktede konsekvenser. Derfor er Fremskrittspartiets løsning at kontantstøtten i framtiden burde gjøres avhengig av arbeidsinntekt, slik at den styrker arbeidslinjen. Det vil være bra for alle de familiene som mottar den. Vi er også opptatt av at man bør se på endringer som kan gjøre det bedre for studentene, og vi fremmer derfor i dag to ulike forslag når det gjelder dette.

Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet har alene og sammen med Høyre.

Mona Nilsen (A) [12:32:27]: I dag behandler vi to viktige saker som vil bidra til å styrke likestillingen. Vi fjerner kontantstøtten for barn over 20 måneder, og vi endrer foreldrepengeordningen, sånn at den blir enda bedre. Det er en endring som nok vil synes på statistikken om noen år, gjennom at færre vil ta ulønnet permisjon. Disse endringene kommer i tillegg til en kraftig prioritering av barnehager, der vi i to omganger har senket barnehageprisene. En familie med et barn i barnehagen sparer over 17 000 kr hvert år fra august 2024, sammenlignet med prisjustering av regjeringen Solbergs siste budsjett. I distriktene er besparelsen ca. 23 000 kr hvert år.

Barnehagesatsingen og endringene som vedtas i dag, gjør vi fordi vi ønsker at folk skal ha en raus og fleksibel foreldrepengeordning, samtidig som de skal kunne komme ut i arbeid, og fordi vi mener at barnehager er viktig for å gi barn en trygg og god oppvekst og like muligheter.

Dagens foreldrepermisjonsordning er raus og fleksibel. Man kan selv velge om man ønsker å ta ut 49 uker med permisjon med 100 pst. foreldrepenger eller 59 uker med 80 pst. foreldrepenger. Problemet til nå har vært at det har lønnet seg å velge kortest permisjonslengde for deretter å ta ulønnet permisjon. Tallene fra Nav viser at andelen mødre som tar ulønnet permisjon, har økt dramatisk, fra 18 pst. i 2008 til 49 pst. i 2021. Vi tror at det er en sammenheng mellom dette hullet i foreldrepengeordningen og andelen som tar ulønnet permisjon. Derfor tetter vi gapet nå. Det er kvinnene som taper pensjon når de velger ulønnet permisjon.

Så til kontantstøtte. Arbeiderpartiet mener at kontantstøtten hindrer likestilling. Vi ønsker ikke å betale folk for å være hjemme. Vi ønsker at flest mulig barn går i barnehage, og vi er opptatt av at økonomi ikke skal være til hinder for deltakelse. Det å gå i barnehage er viktig for inkludering, for integrering og for å gi barn like muligheter. Derfor har vi senket barnehageprisene, og derfor avvikler vi nå deler av kontantstøtten. For Arbeiderpartiet er det første skritt på veien til å avvikle kontantstøtten.

Turid Kristensen (H) [12:35:27]: Jeg vil innledningsvis ta opp dette med forlengelse av foreldrepengeperioden, noe Høyre støtter. Det har vært klart uheldig at den innretningen vi har hatt, har gitt insentiver til at foreldre har tatt ulønnet permisjon, med de konsekvenser at de får færre rettigheter osv., som også saksordføreren var inne på. Så dette er et godt grep vi ønsker å støtte.

Når det gjelder kontantstøtteloven og endringene der, er Høyres primære politikk at vi ønsker å fjerne denne kontantstøtteordningen og i stedet innføre en ventestøtte til dem som ikke får barnehageplass. Men vi kommer til å støtte selve omleggingen av ordningen og ser på det som et steg på veien at den nå forkortes.

Vi fremmer også et eget forslag i denne saken. Arbeids- og velferdsdirektoratet uttrykker skepsis til at lovendringene foreslås innført med virkning i løpende saker uten overgangsregler, og det er en skepsis vi støtter. Det handler om at dette setter en del familier i en ganske vanskelig situasjon. Hvis man ikke har en form for overgangsregler eller er tydelig på at innføringen av endringene i kontantstøtteloven skal gjelde for dem som har en stønadsperiode som begynner å løpe etter ikrafttredelsesdatoen, vil det kunne bli store utfordringer.

En del av de innspillene vi har fått i forbindelse med behandlingen av denne saken, kommer nettopp fra privatpersoner som viser til at de allerede har fått innvilget permisjon hos sin arbeidsgiver, der det er ansatt en vikar som ikke nødvendigvis bare kan sies opp med kort varsel. Det betyr at arbeidstaker ikke har muligheten til å gå tilbake til arbeid og blir stående uten både lønnsinntekt og den kontantstøtten som man hadde belaget seg på å få. Dette mener vi det må tas høyde for.

Så sier regjeringen at dette har vært varslet i god tid. Ja, det ble varslet i forbindelse med f.eks. statsbudsjettet, men jeg skulle likt å se den barnefamilien som sitter og blar seg gjennom et statsbudsjett for å få med seg eventuelle endringer som er lagt fram her. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke sendt ut noe informasjon. De sier at de vil sende ut informasjon når dette blir vedtatt på Stortinget, men det er etter Høyres mening altfor sent. Det er allerede mange som sitter i klemma – om det er et parlamentarisk uttrykk. Derfor fremmer vi sammen med Fremskrittspartiet et forslag med en alternativ ordlyd til III, nettopp for å få tydeliggjort at endringene i kontantstøtteloven bare skal gjelde i de tilfeller der stønadsperioden begynner å løpe etter ikrafttredelsesdatoen.

Margrethe Haarr (Sp) [12:38:46]: I Norge har vi en rekke ordninger som skal støtte barnefamiliene og dekke deres behov. For å nevne noe har vi en av verdens beste permisjonsordninger som sikrer at både mor og far kan være hjemme med barnet sitt i løpet av barnets første leveår. Alle familier får barnetrygd – som i løpet av de siste årene har blitt økt – de får mulighet for barnehageplass, og det er kontantstøtte for dem som ønsker å være hjemme litt lenger. Vi har gode og viktige ordninger for familiene, ordninger det er behov for å vurdere med jevne mellomrom. Gir de den riktige støtten, slår ordningene rettferdig ut, er det behov for å gjøre justeringer eller eventuelt innføre nye ordninger?

For Senterpartiet er det viktig at vi også framover skal ha gode og treffsikre ordninger for familiene. Vi har hatt en foreldrepengeordning som har hatt en skjevhet i fordelingen mellom utbetaling ved uttak av 80 pst. og 100 pst. foreldrepermisjon. Dette har bidratt til at det for mange økonomisk sett har vært gunstig å ha en kortere permisjon og eventuelt ta ut ulønnet permisjon. Her har det vært behov for en justering som gjør at disse to valgalternativene er mer like økonomisk sett.

Jeg er glad for at vi har en regjering som legger fram en justering som forlenger foreldrepengeperioden med 80 pst. dekning. Dette vil være en god justering for barnefamiliene. Nå vil ikke lenger familiene tape økonomisk på å velge en lengre permisjonstid med sitt barn, og de vil ikke se seg nødt til eventuelt å ta ut ulønnet permisjon, med de ulempene det medfører.

Det foreslås en justering av kontantstøtteperioden. I dag kan barnefamiliene motta kontantstøtte fram til barnet er 24 måneder. Regjeringen foreslår nå å redusere den ordningen med fire måneder. Det er fordeler og ulemper med kontantstøtten. En fordel er at det kan gi mor eller far muligheten til å være litt lenger hjemme med sine barn når de er små. Ulempen er at ordningen for noen har vært et insentiv til ikke å delta i arbeidslivet – særlig for kvinner, og dermed er det også et likestillingsproblem. Det er derfor viktig å finne en god balansegang med tanke på hvor lenge man kan motta den ytelsen, for å kunne redusere noen av ulempene med ordningen, men samtidig være med og sikre fordelene.

Kontantstøtten har også vært brukt som en økonomisk kompensasjon til de familiene som ikke har fått barnehageplass. I dag har alle barn rett til barnehageplass senest når barnet er 20 måneder, og ordningen vil i hvert fall bidra til at de vil få kontantstøtte fram til de får plass. Det å sikre retten til barnehageplass er et viktig tiltak for barnefamiliene, i tillegg til at det er gunstig for barn å gå i barnehage. De fleste barn har det trygt og godt i barnehagen, og det er en viktig arena for lek, samvær og læring. Denne regjeringen har gjort det mye billigere å ha barn i barnehage ved at man har senket maksprisen, og også visse steder gjort det gratis.

Dette forslaget forlenger og sikrer at familien har rett på enten kontantstøtte eller barnehageplass. Det er flere som ønsker å fjerne kontantstøtten helt, men for Senterpartiet er det viktig at vi beholder den ordningen.

Kathy Lie (SV) [12:42:06]: SV støtter regjeringens forslag om begrensning i kontantstøtten og økning i foreldrepengeordningen for dem som velger å ta ut permisjon med 80 pst. lønn. Vi mener det er bra at vi nå utjevner den økonomiske forskjellen mellom dem som velger permisjon med 80 pst. lønn, og dem som velger 100 pst. lønn. Det er viktig for å redusere antall kvinner som tar ut ulønnet permisjon og mister tilknytning til arbeidslivets ordninger.

SVs primære politikk er å avskaffe kontantstøtten helt. Vi mener kontantstøtten er et hinder for integrering og likestilling, og vi mener at barn har godt av å gå i barnehage så tidlig som mulig. Men vi innser også at kontantstøtten er viktig for noen familier i dag, fordi det ikke gis barnehageplass til alle barn samtidig som permisjonstiden utløper. Vi anser heller ikke at kontantstøtten fram til barnet er 19 måneder utgjør et stort likestillings- eller integreringsproblem. Vi har også en god del ting å jobbe med framover med tanke på når barn kan få barnehageplass, før vi kan fjerne kontantstøtten helt.

Noen har løftet bekymringen for ikrafttredelsestidspunktet for dem som allerede er inne i kontantstøtteordningen, har planlagt dette og derfor ikke har søkt barnehageplass innen fristen 1. mars. Vi velger likevel ikke å støtte Høyres forslag om å utarbeide en overgangsordning. Vi mener at regjeringen ivaretar dette ved å foreslå en hjemmel for overgangsregler som gir adgang til å gi nærmere overgangsregel i forskrift ved behov. Vi forutsetter at departementet følger opp dette om nødvendig.

Statsråd Kjersti Toppe [12:44:04]: Vi har ei veldig god foreldrepengeordning i Noreg, som gjer det mogleg å kombinera det å gje omsorg til små barn med at ein opprettheld kontakten med yrkeslivet. Foreldre kan i dag velja mellom å ha permisjon i 59 veker med 80 pst. foreldrepengar eller 49 veker med 100 pst. foreldrepengar. I dag er den samla utbetalinga av foreldrepengar ulik om foreldra vel 80 pst. eller 100 pst. dekningsgrad, og det er det ingen forståelege grunnar til – at ei samla yting ved 80 pst. skal vera lågare enn ved 100 pst.

Regjeringa vil fjerna denne ugrunna forskjellen, slik at foreldre ikkje lenger skal tapa foreldrepengar om dei vel 80 pst. utbetaling. Vi føreslår difor å forlengja foreldrepengeperioden ved 80 pst. dekningsgrad med elleve stønadsdagar. Endringa er eit viktig grep for å gjera ordninga meir fleksibel for barnefamiliane. Ei forlengd foreldrepengeordning, med elleve dagar, vil òg bidra for mor, som kan ønskja å amma, og det kan føra til at behovet for ulønt permisjon vert noko redusert. Det er iallfall eit veldig viktig omsyn at foreldre kan velja den permisjonsløysinga som passar best for å yta god omsorg for barnet sitt, og som passar for familien sin.

Kontantstønad gjev foreldre stønad slik at dei enklare kan velja å yta omsorg for eigne barn lenger enn foreldrepermisjonen. Regjeringa meiner det er riktig å vidareføra kontantstønaden for familiane med dei yngste eittåringane. Behovet familiane sjølve har for å kunna yta omsorg er større når barna er små. Nokre ønskjer heller ikkje barnehageplass før ei stund etter foreldrepermisjonen. Kontantstønaden vil kunna gjera det lettare for familiane å velja det som passar for dei.

Regjeringa har vurdert å innføra ein småbarnsstønad, men har kome til at det er betre å gjera endringar i kontantstønaden enn å innføra ei ny ordning som berre vil gjelda for få familiar. Regjeringa føreslår at familiar med barn frå 13 til 19 månadar kan få kontantstønad dersom barnet ikkje har fulltidsbarnehageplass med offentleg driftsstønad. Det vil harmonera godt med retten til barnehage, som i dag gjeld seinast frå barnet er 20 månader. Forslaget vil gjera at alle familiar har krav på anten barnehageplass eller kontantstønad. Eit mindretal i komiteen ønskjer at endringa ikkje skal gjelda for dei som allereie har fått innvilga kontantstønad. Det forslaget kan eg forstå, men eg meiner likevel at omsynet til å ha eit likt regelverk for alle veg tungt i denne saka.

Kathy Lie (SV) [12:51:47]: Jeg skjønte at det var litt forvirring rundt hva jeg sa, men jeg sa egentlig bare det som står i en komitémerknad fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Der står det:

«Det er likevel for sikkerhets skyld foreslått hjemmel for overgangsregler i endringsloven, og det er adgang til å gi nærmere overgangsregler i forskrift ved behov. Disse medlemmer forutsetter at departementet følger opp dette om nødvendig.»

Det er det som ordrett står i den innstillingen som vi har levert.

Grunde Almeland (V) [12:52:39] (komiteens leder): Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ta ordet i denne saken, først og fremst fordi jeg mener forslaget fra regjeringen er godt, betimelig og riktig og i tråd med det også Venstre har ment over tid, så i utgangspunktet vil jeg stille meg bak det meste av det som bl.a. saksordføreren og forslagsstillerne, altså regjeringspartiene, har uttrykt i saken. Venstre har i selve innstillingen delt bekymringen som Høyre har løftet her i dag, men vi har i innstillingen ikke valgt å gå for det forslaget, fordi vi opplevde å bli tilstrekkelig betrygget av regjeringen og statsråden både gjennom svarbrevet og gjennom den dialogen vi har hatt i forbindelse med innstillingen.

Så må jeg si at jeg blir litt overrasket over de signalene som kommer fra statsråden her i salen i dag, for jeg opplever at man er ganske mye mer tilbakeholden enn det som jeg opplevde at regjeringen i utgangspunktet var. Selv om Venstre er helt enig i dette forslaget, er det klart for Venstre også at man ikke kan forvente at barnefamilier tenker på hva slags potensielle endringer det blir i de offentlige velferdsordningene i løpet av mars, april eller mai, når man må søke barnehageplass innen 1. mars. Det er noe høye forventninger å stille til barnefamilier. Det opplevde jeg også at statsråden i utgangspunktet var enig med oss i, men gitt de signalene som nå kommer fra statsråden, må Venstre melde at vi kommer til å støtte dette forslaget fra Høyre, med mindre vi får en ny bekreftelse fra regjeringspartiene om at de faktisk kommer til å ivareta dette hensynet.

Turid Kristensen (H) [12:54:49]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ta ordet igjen, men jeg synes faktisk det er litt vanskelig å få tak i hva statsråden nå egentlig formidlet i replikkordskiftet. SVs representant Kathy Lie var oppe og pekte på at det som står i innstillingen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er:

«Det er likevel for sikkerhets skyld foreslått hjemmel for overgangsregler i endringsloven, og det er adgang til å gi nærmere overgangsregler i forskrift ved behov. Disse medlemmer forutsetter at departementet følger opp dette om nødvendig.»

Når det altså er uttrykt bekymring også fra Arbeids- og velferdsdirektoratet om at dette rammer foreldre som allerede er inne i sin kontantstøtteperiode, at de vil få et kutt, og at de kan risikere å stå uten arbeidsinntekt og uten kontantstøtte, kan jeg ikke forstå annet enn at det her ligger at det skal gis overgangsregler i forskrift, fordi det er behov. Nå så jeg at statsråden tegnet seg rett etter at jeg hadde gjort det, og jeg vil gjerne igjen be statsråden om nå å være helt tydelig på om den gruppen som vi har snakket om, som det står i klartekst i vår alternative lovtekst, vil bli ivaretatt.

Jeg tror ikke det er nødvendig å peke på at man må få vite hva man har ønsket regulert i en forskrift. Det står ganske tydelig i denne innstillingen, og det er altså at den kun skal gjelde for de tilfeller der stønadsperioden begynner å løpe etter ikrafttredelsesdatoen, som er varslet tidligere fra regjeringen skal være 1. august. Jeg håper at statsråden kan være helt tydelig på det, for det tror jeg vil ha en betydning for hvordan partiene vil stille seg til dette i avstemningen i dag.

Statsråd Kjersti Toppe [12:56:59]: Dei opplysningane iallfall eg har fått via departementet, er at alle som er inne i kontantstøtta no, allereie har fått beskjed om at desse endringane vil kunna koma, og at det ligg an til det. Eg har òg fått informasjon om at Nav sende ut beskjed om desse moglege endringane før barnehagefristen gjekk ut 1. mars, og at det no – etter vedtaket her – skal sendast ut meir informasjon. Det er bakgrunnen for at eg ikkje har problematisert dette så mykje. Saman med den andre generelle debatten som har vore om kontantstøtta, meiner eg at det har vore eit godt grunnlag for barnefamiliane for å gjera sine val. Likevel har ein i lova for sikkerheits skuld – som det òg står i merknadene her – føreslått ein heimel for overgangsreglar i denne endringslova, og at det kan gis nærare overgangsreglar i forskrift ved behov. Sjølvsagt vil vi bruka han, om vi ser at det trass i all den informasjonen som er gitt, likevel er eit problem for mange. Det kan vi òg ha dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet om. Det er slik at Stortinget stemmer for dei forslaga som dei ønskjer å stemma for, men det eg seier no, er iallfall grunnen til at vi har lagt fram denne saka på den måten vi har gjort.

Silje Hjemdal (FrP) [12:59:04]: Debatten utvikler seg på en litt spesiell måte her i salen, og jeg må si at jeg reagerer lite grann som saksordfører. Med det lille forbeholdet om at noe ikke har forsvunnet på veien – det har vært mye rot med det nye mailsystemet – kan jeg ikke huske at en del av de tilleggsopplysninger som statsråden kom med nå, så sent i debatten, er sendt komiteen. Jeg synes også det er litt uheldig at når komiteen egentlig har hatt en ganske klar oppfatning om hva som lå i dette – trodde jeg – da vi avga saken, viser det seg nå å være noe ganske annet.

Jeg håper i hvert fall at en del partier vil tenke seg nøye om før voteringen i dag, da det helt tydelig i løpet av debatten her i dag framkommer at realiteten i saken er noe ganske annet enn det jeg forsto at man var enige om i komiteen og i avgivelsen. Jeg vil da oppfordre samtlige partier til å støtte forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

Turid Kristensen (H) [13:00:44]: Jeg vil støtte det saksordføreren var oppe og sa, for verken komiteen eller saksordføreren har fått de opplysningene som statsråden nå oppga fra talerstolen om at departementet har forsikret seg om at disse har fått beskjed, og at Nav har sendt ut et brev. Så sent som 13. mars skriver statsråden fra departementet ingenting om dette, annet enn at Arbeids- og velferdsdirektoratet vil sende ut informasjonsbrev om lovendringen, altså i tråd med det proposisjonen har oppgitt, og i tråd med de bekymringene som direktoratet har formidlet.

Jeg synes i hvert fall det er veldig underlig at dette ikke ble formidlet i brevet vi fikk fra statsråden 13. mars, altså for noen få dager siden, når det var helt åpenbart at det var dette som var bekymringen, at disse ikke var informert. Nå er det noen timer igjen til votering, og jeg vil oppfordre statsråden til å sørge for at departementet sender oss dokumentasjon om at denne informasjonen er gitt dem det gjelder.

Margrethe Haarr (Sp) [13:02:20] (ordfører for saken): Det siste året har det blitt avdekt historier om personer som har blitt ulovlig adoptert til Norge. Regjeringen har derfor satt ned et eksternt utvalg som har fått i mandat å gjøre en gjennomgang av systemet for utenlandsadopsjoner til Norge. Hensikten med en slik gjennomgang er å kunne avdekke om historiske adopsjoner har skjedd på en forsvarlig måte, og om det forekommer ulovlige eller uforsvarlige forhold i forbindelse med adopsjonene.

Andre land har også gjennomført en slik gransking, der man har funnet ulovligheter. Eventuelle funn som utvalget avdekker, vil kunne danne grunnlag for nye lover og regler i forbindelse med adopsjon. Senere i dag skal Stortinget debattere en interpellasjon som omhandler adopsjon, så jeg velger å ikke omtale bakgrunnen for lovforslaget ytterligere.

Det er avgjørende at utvalget har tilgang til relevant og nødvendig informasjon for at de skal kunne oppfylle sitt mandat og sikre at rapporten danner et riktig bilde av hvordan utenlandsadopsjoner til Norge har fungert. Denne loven vil være med og sikre at utvalget som skal granske utenlandsadopsjoner, skal få tilgang til informasjon som er nødvendig for at de skal kunne utføre sin oppgave på en forsvarlig og rettssikker måte.

Lovforslaget inneholder regler om adgang til å gi opplysninger til utvalget, regler om taushetsplikt, rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger for utvalget samt et forbud mot at opplysninger utvalget mottar, kan brukes som bevis i en eventuell senere rettssak.

I lovforslaget er det lagt vekt på å ivareta enkeltindividets personvern og andre hensyn som begrunner at informasjonen kan være underlagt taushetsplikt. Innretningen på lovforslaget følger hvordan et liknende utvalg har blitt regulert tidligere. Det foreslås at loven trer i kraft straks, og at lovens § 2 og § 4 oppheves når utvalget har avsluttet sitt arbeid.

Til slutt ønsker jeg å takke komiteen for godt samarbeid i denne saken, og det er en samlet komité som stiller seg bak lovforslaget.

Statsråd Kjersti Toppe [13:04:32]: Den 20. juni 2023 oppnemnde regjeringa eit uavhengig utval som skal granska utanlandsadopsjonar til Noreg. Det overordna formålet med granskinga er å få svar på om det har skjedd ulovlege eller uetiske forhold i forbindelse med utanlandsadopsjonar. Utvalet skal granska adopsjonar på systemnivå, men skal òg gå inn i eit utval av konkrete enkeltsaker. Desse enkeltsakene vil omfatta ei stor mengd sensitive personopplysningar som er underlagt teieplikt. Utvalet kan òg ha behov for å få annan informasjon som er underlagt teieplikt, for å utføra oppdraget sitt. Det er difor nødvendig å fastsetja reglar om informasjonstilgang m.m. for utvalet.

Dette lovforslaget skal gi utvalet tilgang til informasjon som er nødvendig for at utvalet skal kunna utføra sine oppgåver etter mandatet på ein forsvarleg og trygg måte. I lovforslaget har departementet lagt vekt på å vareta personvernet til enkeltindivid og andre omsyn som grunngir at informasjonen kan vera underlagt teieplikt. Samtidig skal lovforslaget sikra at utvalet skal kunna utføra arbeidet sitt på ein funksjonell og effektiv måte. Utvalet skal ikkje kunna påleggja nokon ei opplysningsplikt.

Dette lovforslaget byggjer på liknande heimlar om informasjonstilgang som har vorte fastsette for andre utval, og det er altså ein relativt vanleg prosess i den forbindelse. Eg er glad for at ein samla komité stiller seg bak lovforslaget, slik at vi får desse reglane på plass.

Une Bastholm (MDG) [13:42:40] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke Venstre for et viktig forslag, og jeg vil også takke de 167 forskerne som i januar leverte et opprop om behovet for å kartlegge og beskytte naturskogene våre i Norge. Det har en kjempestor verdi med felles anbefalinger fra brede kunnskapsmiljøer.

Jeg vil også takke statsråd Bjelland Eriksen, som lyttet til forskerne og har varslet at regjeringen nå vil gjennomføre en kartlegging av naturskogene i Norge. Som saksordfører vil jeg også takke komiteen for godt samarbeid.

Selv om det har skjedd en del positivt i saken, har vi på ingen måte løst hovedproblemet. Som representant for Miljøpartiet De Grønne vil jeg understreke at det fortsatt pågår en stille katastrofe i norske naturskoger, en katastrofe som ikke stanses av en kartlegging. Det trengs fortsatt politisk vilje til å prioritere artsmangfoldet og dyrs leveområder.

Mange av de eldste, rikeste og mest urørte skogene våre har ingen beskyttelse. Hvert år hogges 1–2 pst. av det som gjerne defineres som naturskog, altså skog som aldri har vært flatehogd. Å hogge i de eldste naturskogene er som å brenne en stavkirke. Vi mister noe uendelig verdifullt som ikke kan erstattes, som ikke kan måles i penger, og som vi deler med etterslekten. Når skogsmaskiner slippes inn i disse områdene, forsvinner et fint balansert samspill mellom insekter og småkryp, dyr og fugleliv, mose, sopp og lav som har utviklet seg over hundrevis av år. Mange av disse artene finnes bare her.

Over 40 pst. av alle truede arter i Norge er knyttet til gammelskog – 40 pst. Jeg håper statsråden ser at det er helt umulig å stanse tap av liv og mangfold i norsk natur hvis man fortsetter å flatehogge i disse områdene. Dessuten er naturskogene og jordsmonnet her, som vi vet, viktig for karbonbinding og også et veldig viktig klimatiltak å ta vare på.

Sammen med flere andre partier fremmer derfor De Grønne forslag i dag om

• at flatehogst av gjenværende naturskog i Norge stanses

• at det innføres en søknadsplikt for all flatehogst, sånn at det kan hindre hogst i de mest verdifulle skogene

• at regjeringen skal gå i dialog med skogsektoren om hvordan hogst kan forhindres mens kartleggingen pågår

• og til slutt: at den varslede handlingsplanen for natur sørger for at vi følger naturavtalen i forvaltningen også av norske skoger

Med det tar jeg opp forslagene som Miljøpartiet De Grønne er med på.

Tobias Hangaard Linge (A) [13:45:39]: Takk til saksordføreren for en ryddig framleggelse, og ikke minst takk til Venstre for å fremme dette forslaget.

Arbeiderpartiet deler definitivt Venstres engasjement for skogen og ikke minst for å ta vare på det enorme artsmangfoldet vi har i både ny og gammel skog over hele landet. Skogen er lungene i økosystemet vårt og er, i tillegg til å være et hjem for hundrevis av både trygge og truede arter, vårt viktigste karbonlager. Derfor må vi forvalte skogen vår på en måte som tar hensyn til både elgen, salamanderen og småkryp, samtidig som vi ivaretar hensynet til næringen som bruker skogen vår, som bidrar til sysselsetting og verdiskaping i mange deler av landet vårt.

Samtidig som vi skal ha balanse i forvaltningen av skogen vår, vil jeg si at det er alvorlig at skog før 1940 og som ennå ikke har vært flatehogd, avtar år for år. Denne skogen er særlig verdifull både i et klimaperspektiv og i et biomangfoldsperspektiv. Det er en stor forskjell på artsmangfoldet i en skog som er nyetablert, og en skog som er over 84 år gammel. Det skal være og bør være et politisk ansvar å sørge for at denne trenden snus, og det ansvaret opplever jeg at Arbeiderpartiet nå tar.

Selv om jeg har stor sympati for at representantene bak forslaget mener at løsningen på denne trenden er å forby all hogst av gjenværende gammel naturskog i Norge eller verne alle disse skogsområdene, vil det være å ta tak i problemstillingen fra feil ende, da vi per i dag ikke har noen god oversikt eller database over naturskog. Derfor har Arbeiderpartiet, med klimaminister Bjelland Eriksen i spissen, nå satt i gang et arbeid for å få kartlagt skog etablert før 1940 og som ikke har vært gjenstand for flatehogst. Det arbeidet vil gi oss verktøyet vi trenger, som vi i neste rekke kan bruke for å få kunnskap om livet i de eldste skogsområdene våre og gi grunnlag for vurderingen av hvordan disse skogsområdene skal behandles framover. Det er fullt mulig at noen av disse områdene bør vernes eller få andre hogstrestriksjoner, slik forslagsstillerne ønsker, men det er for tidlig å si noe om det før skogen i det hele tatt er tilstrekkelig kartlagt.

Arbeiderpartiet har et stort fokus på å beskytte sårbar natur i Norge. Nå tar vi tak i et arbeid flere regjeringer tidligere har unnlatt å gjøre. Det er bra, det er viktig, og det er riktig.

Nikolai Astrup (H) [13:48:20]: Skogen er et viktig økosystem. 60 pst. av de kjente artene er knyttet til skog, og skog er levestedet for 1 330 truede arter. Svært mange av disse artene er ifølge Artsdatabanken knyttet til gammelskog.

Nylig kom det et forskeropprop, der forskere fra ulike institusjoner og institutter ber regjeringen gjennomføre registrering og kartfesting av de siste naturskogene. Selv om vi gjennom Landsskogtakseringen har omfattende og god oversikt over skogressursene, er dette representative data basert på en utvalgskartlegging, og det er ikke tilstrekkelig klart hvor disse skogressursene befinner seg. Naturskogen er f.eks. i varierende grad påvirket av dimensjons- og plukkhogstene på 1800- og tidlig 1900-tallet, og derfor er verdien for artsmangfoldet sprikende innenfor denne skogen. Samtidig omfatter naturskog også gammelskog. Det er usikkert hvor stor andel av naturskogen som er gammelskog, og hvor den befinner seg.

Det er derfor behov for økt kartlegging av naturskog, og det er bra at regjeringen har lyttet til innspillene fra Stortinget og starter med sammenstilling av eksisterende kartdata og fjernmåling for å etablere et naturskogkart. Et slikt kart er et godt utgangspunkt for senere å vurdere feltkartlegging i utvalgte prioriterte områder etappevis. I tråd med faglige innspill kan det f.eks. være behov for å prioritere feltkartlegging av den gjenværende naturskogen på rik mark i lavlandet i skogregionen i Sørøst-Norge. Vi forventer at regjeringen følger dette opp.

Høyre vil understreke viktigheten av å fortsette med ordningen med frivillig skogvern. Under Solberg-regjeringen bevilget vi 3,3 mrd. kr til frivillig skogvern, og Høyre valgte å reversere kuttet Senterpartiet og Arbeiderpartiet foreslo på frivillig skogvern i forslag til statsbudsjett for i år.

Stortinget har vedtatt at vern av skog på privat grunn skal skje gjennom frivillighet. Ordningen med frivillig skogvern har vært viktig for å redusere konfliktnivået og sikrer økt vern av skog med stor betydning for det biologiske mangfoldet. Skognæringen har tilbudt 600 områder skog på mer enn en million dekar til frivillig vern, og Høyre mener det er viktig at naturskog og gammelskog prioriteres høyt.

Det er samtidig ingen automatikk i at alle naturskogområder har de viktigste verneverdiene sammenlignet med andre områder. Vi forventer at regjeringen kontinuerlig vurderer hvordan man sikrer at vern er mest treffsikkert, slik at man ivaretar arter og truede naturtyper og verner et representativt utvalg av norsk skogsnatur. Skogverninteresser skal veie tungt i skogvernsaker der det er identifisert verneverdier.

Skog med bestanddeler over 100 år, såkalt naturskog, utgjør en tredjedel av det produktive skogarealet i Norge. Samtidig er det, som forskeroppropet påpeker, behov for bedre kartlegging av hvor skogene som har størst betydning for det biologiske mangfoldet, befinner seg. Det er viktig å understreke at hogst normalt bare kan skje der det er gjennomført miljøregistreringer som identifiserer og kartfester viktige livsmiljø for artsmangfoldet i skog. Det vil være svært inngripende i skognæringens virksomhet dersom man skal forby all hogst i all naturskog, uavhengig av identifisering av viktige livsmiljø for artsmangfold.

Aleksander Øren Heen (Sp) [13:51:32]: Venstre legg med dette forslaget vekk ordninga med frivillig skogvern. Det synest eg er alvorleg. Ein ønskjer å gå tilbake til den ordninga ein hadde før, der tvangsvern var rådande, der ein hadde store konfliktar mellom grunneigarsida, skogeigarar og staten, der ein brukte årevis med rettsprosessar og tid i tingrettar, jordskifterettar og anna for å avklara vern. No har ein fått på plass ei ordning som er frivillig, som sikrar at ressursbruken går på faktisk å verna skog, ikkje å kasta vekk tida på byråkrati og slikt.

Eg synest det er alvorleg, og det er konsekvensen av det forslaget dersom det skulle fått fleirtal. Eg er glad for at det ikkje får fleirtal, og at salen ser at det å halda fram med frivilligheitslinja er det som faktisk bidreg til at ein i volum får verna mest skog . Ein har òg klart å få det bra treffsikkert gjennom dei justeringane som er gjorde innanfor det frivillige skogvernet dei siste åra, der ein prioriterer dei skogsareala med høgast miljøkvalitetar og sørgjer for at dei rykkjer fram i køen når det gjeld å verna skog. Det er kanskje òg viktigare enn den faktiske verneprosenten som Stortinget har sett, at ein vernar riktig skog til riktig tid, og at den skogen som blir verna, faktisk er utsett for hogst. Då brukar me dei offentlege ressursane best, og det bør vera i Stortinget si interesse.

Det er ikkje tvil om at mykje av den skogen me har i Noreg, har høg økologisk verdi, og at det bur veldig mange artar som er avhengige av denne skogen. Men eg har òg lyst frå denne talarstolen å slå fast at det norske skogbruket er berekraftig. Det blir i dette landet drive godt skogbruk som varetek artar. Ein set av nøkkelbiotopar, ein har varierte hogstformer for å ivareta dei miljøverdiane som finst i skog, og det skal ein sjølvsagt vidareutvikla og fortsetja med. Men ei einsidig løysing som dette, å avvikla det frivillige skogvernet og gå inn med eit hogstforbod, som eigentleg vil vera eit næringsforbod, er kanskje i Venstre-tradisjon, men det er i alle fall ikkje i Senterpartiet og regjeringa sin tradisjon å gjera det.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [13:53:58]: I skogen bor over halvparten av de utrydningstruede artene i Norge. Skal vi ta vare på disse artene og deres leveområder, må mer skog vernes, og spesielt gjelder det den eldste skogen.

Skog dekker 37 pst. av Norges landareal og er en avgjørende naturtype som sirkulerer og renser vann, renser luften, lagrer karbon og hindrer erosjon. Skog beskytter mot klimaendringer og er viktig for klimatilpasning. Derfor har vern av skog og bevilgninger til det vært svært viktig for SV i budsjettforhandlingene med regjeringen. I år fikk vi på plass et rekordstort beløp til vern av skog. Aldri før har det vært bevilget mer til vern av skog i Norge enn i år. Når vi i tillegg fikk på plass 200 mill. kr helt på tampen av fjoråret under salderingen av 2023-budsjettet, er det grunn til å håpe at mange nye skogsområder vil få en varig beskyttelse for framtiden.

Når det gjelder saken vi diskuterer i dag, om vern av den eldste skogen, mener vi at det er et godt initiativ, men at forslagsstillerne ikke går langt nok. Derfor fremmer vi forslag om at vi vil verne minst 30 pst. av skogen, i tråd med den internasjonale naturavtalen.

Nylig fikk Miljødirektoratet i oppdrag å etablere et offentlig tilgjengelig kart over naturskog. Kartet skal være ferdig så snart som mulig, og senest i løpet av året. Dette initiativet er et viktig steg framover i arbeidet med å beskytte norsk naturskog. Vi mener det haster med å få kartlegging i gang og på plass. Vi mener også at regjeringen straks må gå i dialog med skogeierne for å sikre at den verdifulle skogen ikke hogges mens kartleggingen pågår.

Sofie Marhaug (R) [13:56:14]: Stortinget har i mange år hatt et mål om å verne 10 pst. av den produktive skogen, men vi har fremdeles vernet under 5 pst. Dette vernet går altså i snegletempo, mens mange arter blir borte.

Alle her er enige om at ordningen med frivillig skogvern er god, men samtidig har vi i mange år opplevd at det står laglig til for hogg når budsjettet skal planlegges, og ofte har blitt et forhandlingskort for regjeringen. Det er ikke bra, i hvert fall ikke når vi faktisk er enige om at det er en god ordning.

Det som derimot er bra, er at regjeringen nå har bedt Miljødirektoratet om å etablere et offentlig tilgjengelig kart over naturskog, som flere har vært inne på. Det er veldig viktig.

Det vi fra Rødt påpeker i merknadene vi er med på, er at man må legge til grunn følgende i det arbeidet, og det er at feltarbeid blir viktig og avgjørende for å få full oversikt over verneverdiene i naturskogene, og at det må utføres av kompetent sektoruavhengig personell. Den planleggingen må begynne allerede nå hvis vi skal få et skikkelig kart på plass så raskt som mulig, og den skogen som har antatt høyest biologisk verdi, er den som er mest underrepresentert i eksisterende verneområder. Den bør prioriteres først, både når det gjelder kartlegging, og når det gjelder vern eller andre bevaringstiltak.

Så vil vi påpeke at det er et stort problem at verdifull skog kan bli hogd mens kartleggingen foregår – altså hastemomentet i denne saken. Det fremmer vi sammen med andre partier flere forslag om, som allerede har blitt tatt opp. Som det står eksplisitt i et av forslagene handler det om å gå i dialog med skogsektoren for å etablere et system som hindrer hogst i verdifull naturskog.

Vi mener også det er nødvendig å fremme nødvendige lovendringer og forskrifter for å innføre søknadsplikt for all flatehogst. Det handler om at det er utrolig skadelig for naturmangfoldet i skogen.

Jeg vil også rette oppmerksomheten mot 30-prosentmålet om vern, og at det også må gjelde for skog. Vi er med på forslag om det.

Jeg vil takke forslagsstillerne, og for så vidt også andre i komiteen, for å reise en viktig debatt, for naturvern er viktig, og mye av det vernet skal og må skje i skogene våre.

Ola Elvestuen (V) [13:59:27]: Først må jeg si at jeg virkelig lurer på hvilket forslag fra Venstre som Senterpartiet har lest, for dette forslaget handler om at vi skal gjennomføre det samme som EU og resten av Europa nå gjør, med vern av den mest verdifulle gammelskogen og naturskogen. Det har ingenting å gjøre med at vi ikke trenger frivillig skogvern. Det var Venstre som tok initiativ til å få på plass vernemålet om 10 pst. tilbake i 2016, og som også har vært en pådriver for frivillig skogvern hvert eneste år etter. Jeg tror Senterpartiet stemte mot 10-prosentmålet og også ville kutte i dette framover. Frivillig skogvern har ingenting med dette forslaget å gjøre.

Dette forslaget gjelder – noe jeg synes at både statsråden og andre forholder seg lite til – at nå gjennomføres det en prosess i alle land innenfor EU, inkludert Sverige og Finland. De gjør dette. De verner de viktigste gammelskog- og naturskogområdene, som er definert av EU som henholdsvis «old-growth forests» og «primary forests». Det vi foreslår, er at Norge må klare å gjøre det samme som Bulgaria, Romania, Sverige og Finland klarer. I EU ble det forbud mot hogst i disse skogene fra 2021. De skal kartlegges innen 2025, og de skal vernes innen 2030. Når 27 andre land i Europa klarer det, mener jeg at også Norge må klare det samme. Det handler ikke om å gå inn i en bred definisjon om naturskog som om dette er et forslag om vern av 30 pst. av norsk skog. Nei, det er å gjøre den samme jobben som gjøres i de andre landene, med den samme definisjonen som de har.

Dette er viktig fordi 48 pst. av de rødlistede artene i Norge er i skog, som nevnt tidligere. Det vil selvfølgelig være i disse områdene. Det handler om at samtidig som vi forsterker det frivillige skogvernet for å nå 10-prosentmålet, trenger vi også å sikre de viktigste områdene på samme måte som de gjør ellers i Europa.

Jeg forstår egentlig ikke hvorfor dette kompliseres så mye. Når de andre klarer det, må vi også gjøre det. Jeg undrer meg også over hvilket EU andre partier som er for EU-medlemskap, enten det er Høyre eller Miljøpartiet De Grønne, egentlig ønsker å melde seg inn i. Dette er noe som må gjennomføres i disse landene. Hvorfor skal ikke vi gjøre det samme her? Det forundrer meg.

Med dette vil jeg ta opp Venstres forslag, og jeg vil også si at vi subsidiært vil slutte oss til forslagene nr. 1–3.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:02:46]: La meg først takke forslagsstillerne fra Venstre for å rette oppmerksomheten mot et viktig tema: den gamle naturskogen.

84 pst. av de truede artene i skog er knyttet til gammelskog. Da sier det seg selv at vi trenger god kunnskap om disse arealene og god forvaltning av dem, for å sikre naturmangfoldet i skogene.

Det er bred faglig enighet om at det er viktig med god og bedre kunnskap om den eldste skogen. I et forskeropprop, som allerede har vært referert til, ba nylig 167 forskere fra 17 institusjoner, deriblant mange ledende forskere innen biologi og økologi, regjeringen om å kartfeste og dokumentere naturverdiene i gjenværende naturskoger for å kunne sikre de viktigste arealene med den typen skog.

Omfanget av den aller eldste skogen øker, men det skjer fra lave nivåer. Skog med bestandsalder over 160 år utgjør nå mellom 3 og 4 pst. av all produktiv skog. Det er ikke forbudt å hogge i denne skogen, og noe slik skog hogges. Likevel er det viktig for meg å understreke at arealet øker fordi mer skog enn det som hogges hvert år, går fra å være 159 år til å bli 160 år.

Derimot avtar arealene med skog etablert før 1940 som ikke har vært flatehogd. Samtidig som arealet avtar, øker naturverdiene i dette arealet fordi skogen som ikke hogges, blir eldre. For å bedre kunnskapen om disse viktige arealene har jeg nylig satt i gang et arbeid for å etablere et kart over gjenværende skog som ikke er flatehogd etter 1940. Oppdraget, som er gitt til Miljødirektoratet, er å publisere en første versjon av et naturskogskart, og første versjon av kartet kan være basert på bl.a. fjernmåling og eksisterende data. Miljødirektoratet vil samarbeide med Landbruksdirektoratet og viktige forskningsmiljøer i dette arbeidet. Det er et viktig kart for å sikre god forvaltning av den eldste skogen, og nyttig for skogvernarbeidet.

Jeg har i min uttalelse til Stortinget om saken vist til at et hogstforbud med påfølgende vern, som representantforslaget innebærer, kan omfatte opptil 30 pst. av den produktive skogen og kan få betydelige konsekvenser for skogpolitikken og for skogvernet. Det er bl.a. slik at ikke all naturskog har like viktige naturverdier, og vern av all naturskog er derfor ikke en optimal prioritering av skogvernmidlene. Jeg er opptatt av at vi må gjennomføre tiltak som sikrer at vi tar bedre vare på naturen, samtidig som vi legger til rette for bærekraftig og langsiktig ressursutnyttelse. Dette blir en viktig del av arbeidet med en ny stortingsmelding om natur, som vil vise hvordan Norge skal følge opp naturavtalen nasjonalt. Den stortingsmeldingen skal etter planen legges fram for Stortinget tidlig høsten 2024. Helhetlige vurderinger er kritiske når vi skal etablere en meny av tiltak som bidrar til å opprettholde et mangfold av økosystemer i god økologisk tilstand, og den menyen gleder jeg meg til å etablere for økosystemet skog. Regjeringen er i gang med dette arbeidet.

Aleksander Øren Heen (Sp) [14:13:40]: For å svara litt til representanten Elvestuen på om Senterpartiet har lese forslaget, og korleis me tolkar det dit at dette betyr eit tvangsvern: Vel, eg refererer:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart forby all hogst av gjenværende gammelskog/naturskog i Norge, kartlegge all gammelskog/naturskog innen 2025 og sørge for at all gammelskog/naturskog i Norge formelt vernes innen 2030.»

Det er ikkje mogleg å lesa dette på nokon annan måte enn at dette vil bety eit statleg tvangsvern. Ein kan ikkje på denne måten invitera skogeigarar til ein frivillig verneprosess. Eg trur iallfall at det ikkje vil bli oppfatta slik der ute – med all respekt.

Dette er eit forsøk på å gripa inn i den private eigedomsretten som naturleg nok vil utløysa ei rekkje erstatningskrav. Ein har krav på erstatning dersom staten går inn og vernar skogen. Det er ein betydeleg ressurs ein her då set til side.

Som statsråd Bjelland Eriksen var inne på: Ei ventetid til alt er kartlagt, der ein skal leggja band på store areal – opptil 30 pst. – før ein får avklart kor mykje dette faktisk er, og kvar det er, vil òg få dramatiske konsekvensar for den skogbruksnæringa me har, ikkje minst for den foredlingsindustrien som er knytt til det i Noreg. Det er ikkje ein risiko som Senterpartiet kan vera med på.

Ola Elvestuen (V) [14:15:26]: Igjen legger man opp til at man her lager en mye bredere definisjon enn det som nå gjøres i Sverige og i Finland, som er det forslaget inneholder: å ivareta gammelskog og «primary forests». Jeg har ikke noe annet ord for det på norsk enn naturskog, men det er definert av EU, som vi også har sagt i selve forslaget. Den delen det vil bli, kan være 2–3 pst. Mye av det er vernet allerede, som i resten av Europa, men det som da ikke er under et formelt vern, må man si at ikke kan hogges – som det er gjort i Sverige og Finland – for å få et formelt vern innen 2030.

Jeg klarer ikke å se at det skal være stopp av drift i 30 pst. av norsk skog. Det er ingenting ved dette forslaget som skulle tilsi det. Den delen som er igjen, som da skal vernes, må vi ha en statlig beslutning om vern på – selvfølgelig med de erstatningsordningene vi har for det. Det er ingenting ved det som er i motstrid med å fortsette med frivillig skogvern. Frivillig skogvern vil være andre skogsområder for å komme opp i 10 pst. vern innen 2030. Vi mener det bør være innen 2030.

Her synes jeg parti etter parti – inkludert regjeringen – ikke forholder seg til hva forslaget egentlig er, og heller ikke forholder seg til de prosessene som er i Europa, men forholder seg til den bredeste definisjonen av naturskog vi har, for så å komplisere selve spørsmålet og gjøre det til en helt annen diskusjon enn det forslaget faktisk er. Husk på at dette ikke er mer radikalt enn at man har 27 land i Europa som gjennomfører det. Kartleggingen skal være på plass innen neste år, vernet skal være på plass innen 2030, og hogsten er allerede forbudt i disse skogsområdene.

Une Bastholm (MDG) [14:17:50]: Jeg gjør meg noen nyttige erfaringer nå med å være et slags midtpunkt i en miljødebatt, for jeg ser at begge poler her tapper debatten litt for det man kunne ha snakket om, ved å dyrke motpolene. Jeg vil si at grunnen til at f.eks. Miljøpartiet De Grønne ikke har gått inn i selve forslaget til Venstre, og heller ikke i alle merknader, er at jeg ikke opplever de definisjonene man henter fra EU, som spesielt oppklarende. Det er heller ikke i tråd med hvordan mye av fagmiljøene i Norge ønsker at man skiller i definisjonene mellom naturskog og gammelskog og forholder seg til hva som er den produktive skogen og ikke.

Det var bare for å oppklare det fra Miljøpartiet De Grønnes side.

Jeg tenker også at statsråden og regjeringspartiene gjør det litt lett for seg selv ved nå å fokusere mye på Venstres forslag, når det er andre forslag i forbindelse med Dokument 8-forslaget til behandling i saken som jeg hadde ønsket mer oppmerksomhet rundt. Det er en reell fare nå for at en del naturskog, altså skog som aldri har blitt flatehogd og man derfor kan regne med at er ekstra artsrik, blir hogd mens man venter på en kartlegging eller på en videreutvikling av kartleggingen.

Derfor mener jeg at det hadde vært helt rimelig nå, når man har erkjent problemet, å be om å innføre en søknadsplikt på hogst i naturskog. Ganske fort nå kommer vi til å få et kart som sier noe om ca. hvor det er denne naturskogen ligger, og hvordan vi skal ramme den inn. Egentlig burde man allerede nå også begynne å utarbeide forslag om et forbud mot flatehogst i naturskog. Det er ikke et fullt hogstforbud i all naturskog – en del av naturskogen bør nok ha det – men et forbud mot flatehogst, for det er mer eller mindre å utradere det livet som er der.

Framover håper jeg altså vi ser en litt mer minnelig tilnærming, hvor statsråden også vil vurdere en strengere regulering av skogsdriften i områder som er særlig artsrike. Det håper jeg vi kommer til å se.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:20:04]: Jeg hadde for det første bare behov for å minne forslagsstillerne om at det man tydelig viser til i forslaget, er naturskog. Da har vi valgt å legge til grunn én definisjon av det.

Det andre man viser til, er at man i EUs strategi har et mål om at skogen skal være både kartlagt innen 2025 og vernet innen 2030. Den første delen av det får vi nå på plass. Vi er i gang med å kartlegge, og så kan vi basert på den kartleggingen – et første naturskogskart i Norge – få gjennomført effektive tiltak for å ta vare på den skogen som har det viktigste biologiske mangfoldet, og som det er viktig for oss å ta vare på. Dette kan jeg si veldig tydelig: Det skal vi også følge opp. Vi er i gang med å utarbeide en meny av konkrete tiltak for viktige økosystemer i Norge, hvor skog er den første økosystemtypen som er ute. Det handler nettopp om at vi ser behovet for å få på plass flere tiltak for å sørge for at vi tar bedre vare på skogen vår, og særlig de delene av skogen som er kritisk for artsmangfold, for truede arter og for økosystemtjenester som er viktige for oss mennesker.

Det skal vi sørge for å gjøre på en trygg og klok måte og følge opp skikkelig, og det kommer vi tilbake til i ulike prosesser – bl.a. gjennom stortingsmeldingen for natur, som er godt i gang allerede – så det skal vi gjøre på en skikkelig måte.

Jeg er litt uenig i at en del av de forslagene som legges fram i dette representantforslaget, står helt i stil med at vi ikke har tid til å vente på den kartleggingen og det første naturskogkartet. Ja, det hogges skog, og det hogges naturskog, i Norge. Likevel: Gitt hvor inngripende noen av effektene av de tiltakene som foreslås, faktisk vil være, tror jeg de bare vil bidra til å skape mer usikkerhet og mer utrygghet og i tillegg ødelegge for det gode samarbeids- og dialogklimaet som bl.a. er med skogbruksnæringen, og som vi er helt avhengige av hvis vi skal klare å følge opp dette på en skikkelig og klok måte. Det tror jeg er et bedre spor som inviterer til samarbeid, i stedet for at man kanskje oppnår en effekt som er kortsiktig, men som vil ha negative effekter for forvaltningen av skog på litt lengre sikt.

Ola Elvestuen (V) [14:22:53]: Hvis kartleggingen skal være innen 2025, må vi kunne forvente at den kartleggingen ikke bare inneholder hvor naturskogen er, men at den også har en gradering av hvor den viktigste naturskogen er, og at det følges opp med verneforslag umiddelbart etterpå, sånn at vi kan rekke å gjøre det før 2030, som resten av Europa gjør. Som jeg har sagt tidligere: Det handler om å følge de prosessene som er i Europa, og med de definisjonene, og det er ikke en naturskog som er 30 pst. av arealene, som vi har i Norge, det er å ta de viktigste områdene og sørge for at de får et formelt vern. Det må skje i tillegg til at vi har en styrking av det frivillige skogvernet for å oppnå det vernet på 10 pst. som Stortinget tidligere har vedtatt.

Jeg har vært aggressiv tidligere i denne debatten, og nå skal jeg avslutte med en tydelig forventning.

Stein Erik Lauvås (A) [14:25:02]: Jeg får prøve å steppe inn for ordføreren i saken. Denne saken handler veldig kort om at det er et forslag om å stenge ned oljefeltene Brage, Statfjord, Ula og Draugen så snart som mulig eller senest innen 2027. En samlet komité viser til at alle sektorer i Norge skal kutte utslipp for å nå klimamålene, og vi viser også til Parisavtalen og de forpliktelsene Norge har der. En samlet komité viser også til brev fra statsråden, hvor man viser til at hovedvirkemidlene for å få ned utslipp av klimagasser fra petroleumssektoren er kvoteplikt og CO₂-avgift. Komiteens tilråding er at dette forslaget ikke vedtas.

Jeg har lyst til å si at Arbeiderpartiet og Senterpartiet, altså regjeringen, er opptatt av å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Da trenger vi å ha en stabil og forutsigbar petroleumspolitikk – det stikk motsatte av dette forslaget. Vi ønsker å utvikle, ikke avvikle, olje- og gassnæringen. Vi ønsker å bidra til at det skal være fortsatt verdiskaping på norsk sokkel, sysselsetting og statlige inntekter, og ikke minst at Norge fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa, noe som Europa er helt avhengig av. Det har de siste par årene gitt oss et veldig tydelig bilde av, og det hadde sett mørkt ut i mange land i Europa hvis ikke Norge hadde hatt denne olje og gassproduksjonen.

Derfor er jeg veldig fornøyd med at det er et veldig tydelig flertall som står bak tilrådingen om at forslagene ikke vedtas.

Nikolai Astrup (H) [14:27:23]: Petroleumsnæringen i Norge er underlagt strenge klimakrav, som gir sterke insentiver til å kutte utslipp. Den er omfattet av en særnorsk CO₂-avgift, men kanskje enda viktigere: Petroleumsnæringen i Norge er en del av EUs kvotesystem. I EUs kvotesystem skal utslippene, eller antall kvoter, reduseres med 62 pst. i 2030 sammenlignet med 2005 og ned til null i 2040. Det gir en høy pris for å slippe ut, men det setter også en klar begrensning for hvor mye som kan slippes ut når vi kommer til 2040.

Det betyr at hvis sokkelen skal utvikles, må det skje innenfor rammen av våre klimaforpliktelser. Hvis vår olje og gass skal selges til EU, må forbrenningen av den oljen og gassen også skje innenfor rammen av EUs klimapolitikk og EUs kvotesystem. I mitt hode innebærer det at så lenge vi klarer å kutte utslippene fra norsk sokkel, og så lenge Europa tar ansvar for sine utslipp ved forbrenning av vår gass, er ikke problemet at det produseres olje og gass, for det problemet er da løst. Samtidig kan vi fortsette å være en viktig energileverandør til Europa, for Europa trenger energiinnholdet på norsk sokkel og kommer til å trenge det i mange tiår fremover.

På kort sikt handler det om så mye gass som mulig, i sin reneste form. Vi så hva som skjedde da Russland invaderte Ukraina. Europa ble kastet ut i en energikrise og støvsugde markedet i verden for LNG. Det medførte at bl.a. en del asiatiske land begynte å produsere mer kullkraft, fordi LNG-en de hadde belaget seg på, gikk til Europa isteden.

Vi vet også at Europa kommer til å trenge veldig mye fornybar energi fremover, og de kommer ikke til å klare å betjene alle sine behov med fornybar energi. Ta f.eks. grønt hydrogen: Europa har behov for 10 millioner tonn med hydrogen i 2030. Hvis det skal være grønt, krever det alene en økt fornybar energiproduksjon på 500 TWh. Det er ikke realistisk. Det som er realistisk, er at Norge kan levere blått hydrogen basert på norsk naturgass i mange tiår fremover, men da må vi fortsette å lete og utvikle gassfelt i Norge for at det skal være realistisk.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [14:30:28]: Petroleumsnæringen er en av Norges viktigste næringer, og det vil den forbli i mange år framover. Den bidrar til høy sysselsetting, verdiskaping og utvikling i hele landet. Minst like viktig er den for våre allierte i Europa, som i dag er helt avhengige av den energien vi kan levere fra norsk sokkel. Derfor er denne regjeringen klar på at norsk sokkel skal utvikles, ikke avvikles. Samtidig skal samfunnet omstilles og fossile energikilder fases ut på sikt. Det er stort sett alle i dette rommet enige om. Senterpartiet er imidlertid ikke enig med forslagsstillerne i at norske olje- og gassfelter skal legges ned når det fortsatt er behov for den energien de produserer. Heller ikke våre handelspartnere på kontinentet ønsker at vi skal ta ned olje- og gassproduksjonen. De trenger mer, ikke mindre energi fra norsk sokkel.

Også norsk sokkel må omstille seg, og næringen betaler i dag en stor kostnad for sine utslipp gjennom en gradvis økende CO₂-avgift og kvotepris. Dette er virkemidlene og rammene som skal gi en fornuftig omstilling og rasjonelle utslippskutt i næringen, og som et bredt flertall i denne salen har stilt seg bak. Dette ønsker Miljøpartiet De Grønne å rokke ved. De ønsker nedleggelse av fortsatt lønnsomme felter, felter som over lang tid har produsert, og i noen år framover fortsatt vil produsere, energi det er behov for, og som det er lønnsomt å utvinne. Det mener Senterpartiet er en dårlig idé.

Forslaget viser tydelig at forslagsstillerne mener petroleumsnæringen skal forskjellsbehandles sammenlignet med annen industri og annet næringsliv som også har betydelige utslipp. Det kan virke som om Miljøpartiet De Grønne mener at utslippene fra norsk sokkel er verre og har en større klimaeffekt enn tilsvarende utslipp andre steder. Det har de ikke.

Vi ønsker fortsatt en god utvikling av norsk sokkel så lenge det er behov for energien som ligger der. En tidlig avvikling av feltene, som her foreslås, er ikke bare enormt dyr symbolpolitikk, det vil svekke energisikkerheten til våre allierte i en urolig tid. Det kommer Senterpartiet ikke til å bidra til, og vi vil stemme imot samtlige forslag.

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) [14:33:05]: Verden har funnet langt mer fossil energi enn vi kan brenne dersom vi skal unngå de verste konsekvensene av klimakrisen. Da bør vi slutte å lete etter mer olje og gass. Det holder likevel ikke bare å slutte å lete etter mer, vi kan heller ikke utvinne alt av olje og gass som er i de åpnede feltene på norsk sokkel, om vi skal nå våre klimamål.

Det må bli slutt på praksisen der oljeselskapene automatisk får tillatelse til å forlenge sin produksjon. Etter hvert som feltene tømmes, blir CO₂-utslippene per produsert enhet olje og gass stadig høyere. Derfor må alle søknader om forlengelse vurderes i lys av våre nasjonale og internasjonale klimamål. De feltene vi her diskuterer, er alle felt som vil ha høye utslipp per produsert enhet olje og gass.

Vi er klar over at regjeringen vil elektrifisere produksjonen ved enkelte av disse feltene. Problemet er at de vil elektrifisere dem med landstrøm. Det vil føre til økte strømpriser for folk og store utfordringer for industrien på fastlandet. Derfor vil SV at en elektrifisering av sokkelen skjer ved bruk av havvind, og at det er oljeselskapene selv som skal betale for dette.

Oppbyggingen av den norske oljesektoren har vært vellykket på mange måter, samtidig som den har gitt oss store miljøproblemer, men måten vi sikret nasjonalt eierskap og samarbeid med fagbevegelsen på, og sikret at inntektene kom fellesskapet til gode, er ting vi skal være stolt over. Samtidig må vi nå innse at oljealderen begynner å nærme seg pensjonsalderen. Derfor vil vi, i likhet med klimaomstillingsutvalget, be regjeringen starte arbeidet med en plan for hvordan vi på en rettferdig og skikkelig måte kan avvikle norsk olje- og gassproduksjon. En slik plan er viktig for å sikre arbeidsplasser og rettferdighet.

Jeg tar med dette opp forslaget SV er med på.

Sofie Marhaug (R) [14:35:30]: Rødt støtter ikke forslaget fra forslagsstillerne om å stenge ned disse feltene i dag. Vi fremmer i stedet et eget forslag om å skjerpe kravene til utslippsreduksjoner. Det kan gjøres på flere måter, f.eks. gjennom effektivisering, redusert aktivitet hvis det ikke er mulig å kutte utslipp, eller gjennom karbonfangst og -lagring.

Det er et problem med disse diskusjonene. Forslagsstillerne har rett i at vi er nødt til å kutte utslipp, og at vi ikke kan lene oss på norsk olje og gass i all framtid, men vi mangler jo en helhetlig plan for å få til den omstillingen. I stedet lever regjeringen, og for så vidt også Høyre og Fremskrittspartiet, videre i den forestillingen at vi bare kan fortsette nesten akkurat som før eller med massiv elektrifisering med kraft fra land. Det siste går på bekostning av andre næringer – næringer vi skal leve av i framtiden når oljen tar slutt, enten man liker det eller ikke.

Vi har ikke uendelig med ressurser på jordkloden. Vi er nødt til å prioritere. Vi er nødt til å prioritere kraften, også her i Norge, og da mener vi i Rødt at vi er nødt til å sette i gang med en mer omfattende omstillingsplan. Det klimautvalget peker på, og som Rødt har fremmet forslag om tidligere, er at vi ikke kan bygge ut mye ny infrastruktur uten at det går på bekostning av annen industri, at vi er nødt til å ha en pause i leting etter ny olje og gass for å starte en mer planmessig omstilling. Det betyr ikke å stenge felter på dagen. Det betyr at vi er nødt til å begynne planleggingen, utfasingen og nedtrappingen på en måte som ikke rammer industriarbeidsplasser knallhardt.

Vi mener at det regjeringen burde ta med seg fra denne debatten i dag, er hvordan man skal sette i gang en litt mer planmessig omstilling, slik at det ikke blir det jeg og Rødt frykter, dvs. en mer markedsstyrt krasjlanding av norsk olje- og gassindustri.

Sofie Marhaug (R) [14:37:59]: Ja, det var poenget med å ta ordet.

Ola Elvestuen (V) [14:38:20]: Selv om Venstre i denne saken ikke går inn for forslagene, men står bak innstillingen, vil jeg likevel si at det er en veldig alvorlig problemstilling som tas opp i forslaget. Vi vet at verden har funnet mer enn dobbelt så mye olje og gass som vi kan hente opp. Det er helt riktig, som forslagsstillerne legger til grunn i sitt forslag, at vi også må gjennomgå hvordan vi skal forberede oss på at de ressursene vi har, ikke kan hentes opp som planlagt.

Fra Venstres side er vi helt enig med klimautvalget for 2050 om at vi trenger å ha en egen strategi som forbereder Norge på avslutningen av petroleumsalderen – vi kan kalle det det – som vi har i dag, og at vi trenger å stoppe ny leting. Vi må forberede oss på at produksjonen blir mindre, og på en situasjon der verden skal slutte å bruke fossile energikilder og fossilt drivstoff. Det er et viktig spørsmål selv om vi ikke nå går inn på forslag om hvilke enkelte felt som bør stenges ned, og at det skal gjøres innen 2027.

Når det gjelder forslagene som handler om kraft fra land til petroleumssektoren, holder Venstre for det første fast på enigheten fra tidligere om at petroleumssektoren skal kutte 50 pst. av sine utslipp innen 2030. Det var vi med på å forhandle fram i 2020, og vi mener fortsatt det er riktig å holde på den målsettingen. Vi ser også på kraft fra land som et virkemiddel for å nå det målet, men som Venstre har vært tydelig på tidligere, kan ikke det være den eneste løsningen. Bruk av flytende havvind og de kreftene og den makten som er i petroleumssektoren for å dra opp flere prosjekter for flytende havvind, mener jeg også er viktig for å få ned utslippene.

Som jeg har påpekt tidligere, må vi også se på muligheten for gasskraftverk med karbonfangst og -lagring. Vi hadde et eget forslag om det på Melkøya. Vi mener fortsatt at det er det vi bør jobbe for, at det etableres et eget gasskraftverk på Melkøya med karbonfangst og -lagring. Det er mulig å få på plass et flytende gasskraftverk innen 2030. Det vil også gjøre det mye lettere og enklere for den utviklingen som er i nord. Vi har tidligere foreslått at også andre steder, som utenfor Vestlandet, trenger man å ha det som en av løsningene for å få ned utslippene, sammen med energiøkonomisering, kraft fra land og vindkraft.

Une Bastholm (MDG) [14:41:37]: Takk for grundige omtaler av forslaget vårt.

Da Miljøpartiet De Grønne for ti år siden fremmet sitt første representantforslag på Stortinget om å stanse utvidelsen av oljetillatelser, ble det humret godt. Nå er derimot de fleste partiene på Stortinget enig i at fossile brensler er hovedårsaken til klimakrisen. Et regjeringsnedsatt utvalg, 2050-utvalget, har tydelig anbefalt å legge en strategi for sluttfasen av petroleumssektoren, og at det ikke gis nye tillatelser og lisenser til leting, utvinning og utvidelse av olje- og gassfelt inntil en sånn sluttstrategi er på plass. Europa har satt seg et mål om 90 pst. utslippskutt i 2040, som vil føre til at bruken av olje, kull og gass vil være 80 pst. lavere enn i dag.

Så vil jeg understreke at 83 pst. av produksjonen fra de fire feltene vi diskuterer i denne debatten, Brage, Statfjord, Ula og Draugen, er olje – altså er 83 pst. av feltene olje, mens kun 17 pst. er gass. Ser en bare på feltet Ula, er hele 97 pst. olje. Utslippsintensiteten fra disse feltene er skitnere enn verdensgjennomsnittet og øker klimagassutslippene i verden mer enn olje produsert i Saudi-Arabia, Indonesia, Brasil eller Angola. Jeg håper det er noe som får salen til å reflektere lite grann.

Dette er dermed felt med liten betydning for norsk økonomi og Europas energisikkerhet, men som ved å avvikles planmessig og trygt kan bidra sterkt til å redusere klimautslipp i Norge og i verden. Å avvikle disse feltene er det motsatte av symbolpolitikk, og det er kanskje også problemet. Noe av det tror jeg handler mer om lojalitet til oljenæringen og at det er en ubehagelig sannhet å ta inn over seg, enn egentlig at det ikke vil ha noe effekt.

Jeg synes det er utrolig hvor fastlåst oljedebatten er. Det er overhodet ingen vilje til å se på endringer i oljepolitikken fra flertallet av partiene på Stortinget, selv etter Dubai-enigheten som forplikter til utfasing av fossil energi, og selv om de feltene vi snakker om her, er Norges mest forurensende felt og samtidig de minst lønnsomme. De bidrar ekstra mye til Norges utslipp og er ekstra vanskelige å forsvare.

Jeg mener en konsekvens av hvordan flertallet av partiene argumenterer for olje- og gassutvinning på, nemlig at poenget med utvinning er å fremme klimaomstilling og energisikkerhet i Europa, er at en begynner å ha en mer nyansert politikk for ulike felt på sokkelen, hvor en starter med å fase ut produksjonen der det er høyest utslipp, og særlig for felt som primært er olje.

Flertallet av partiene later her som om etterspørselen etter olje og gass er helt uavhengig av tilbudet fra Norge, og at det er et slags en-til-en-forhold mellom det vi lar være å utvinne i Norge, og økt utvinning i andre land. Sånn er det så klart ikke. Flere rapporter har pekt på det, og de viser det motsatte, fordi energi er nettopp sikkerhetspolitikk, og det er grunnleggende politisk.

Jeg tar opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.

Statsråd Terje Aasland [14:45:01]: Regjeringen vil utvikle aktiviteten på norsk sokkel, i den forstand at vi vil legge til rette for fortsatt aktivitet og prøve å dempe noe av det bratte fallet som naturlig ligger framfor oss. Vi mener det er med på å opprettholde gode og trygge arbeidsplasser, og det da i tilknytning til vår mest inntektsbringende næring.

Det er ingen tvil om at det er et sterkt klimarammeverk rundt olje- og gassindustrien, slik det for så vidt er for industrien på land. Det er helt identiske vilkår i utgangspunktet, og det er CO₂-avgiften og kvotesystemet som er de utløsende faktorene. Nettopp det å kunne klare å innfri de klimaforpliktelsene og levere resultater på det er også grunnlaget for olje- og gassindustriens framtid på norsk sokkel. Det er det som må være rammene, og det har et veldig bredt flertall i Stortinget gitt sin tilslutning til.

Vi ser at utslippskostnadene øker. De vil øke mer i tiden framover, og vi har også i Stortinget, bredt, sagt at CO₂-avgiften og kvoteprisen skal opp på 2 000 kr i løpet av 2030. Det er slik sett viktig at industrien kutter utslipp til sin produksjon, enten ved å gjennomføre tiltak for å redusere utslippene, som energieffektivisering, eller ved kraft fra land eller ved å stenge ned innretningene og produksjonen når det ikke lenger er lønnsomt å produsere.

Selskapene vurderer kontinuerlig om videre drift av et felt er lønnsomt eller ikke. Det er mange forhold som påvirker lønnsomheten, bl.a. oljepris og driftskostnader, herunder utslippskostnader, og det er rettighetshaverne på det enkelte felt som har best kunnskap om virksomheten, og som derfor er best i stand til å ta beslutninger om videre drift eller ikke. Rammeverket er uansett satt av de politiske beslutningsinstansene som faktisk skal gjøre det.

Jeg mener at driften av de fire feltene som omfattes av representantforslaget, illustrerer dette på en god måte. For eksempel legges kraftforsyningen på Draugen-feltet om til drift med kraft fra land, noe som kutter utslippene med 200 000 tonn CO₂ per år. På Statfjord-feltet planlegges installasjonen av en varmegjenvinningsenhet som vil øke energieffektiviteten og kutte utslippene, mens Ula-feltet nå ligger an til å bli nedstengt om noen år som følge av at videre drift forventes å bli ulønnsom. Det er en sammenheng i dette.

Forvaltningen av petroleumssektoren bygger på de samme prinsippene som forvaltningen av annen næringsvirksomhet i Norge. Myndighetene regulerer sektoren og setter klare og forutsigbare rammer for virksomheten, mens selskapene utfører aktiviteten. Petroleumsvirksomheten er kapitalintensiv og langsiktig, og det er derfor viktig at rammene for virksomhetene er helhetlige og klare. Derfor vil jeg fraråde Stortinget å stemme for dette representantforslaget og de andre forslagene som er fremmet i denne saken.

Marte Mjøs Persen (A) [15:31:32]: Komiteen har hatt til behandling et representantforslag fra Fremskrittspartiet, Dokument 8:69 S for 2023–2024, om oppheving av endret veinormal. Saken legges fram av meg på vegne av sakens ordfører, Jone Blikra.

Bakgrunnen for de nye veinormalene er Stortingets vedtak som ble gjort gjennom behandlingen av nasjonalbudsjettet for 2022. Der ble det presisert at regjeringen i forbindelse med vurderingen av veiporteføljen i NTP opp mot en effektiv gjennomføring og oppfølging av klimamålene også skulle vurdere veinormalene. Endringene i veinormalene har vært ute på høring. De endrede veinormalene er godkjent av Samferdselsdepartementet og er basert på høringsinnspill og anbefalinger fra fagmyndigheter.

Flertallet i innstillingen understreker at endret veinormal innebærer større fleksibilitet ved planlegging og utbygging av veinettet. Ny veinormal endrer ikke mulighetene for å bygge firefelts motorvei, men det legger bl.a. til rette for at man også kan vurdere hastighetsklasser 90 km/t og 100 km/t på denne typen vei. Dette har det også vært mulig å gjøre innenfor tidligere veinormaler, men det betinget en egen fraviksbehandling i Vegdirektoratet.

Flertallet er opptatt av at fleksibilitet i veinormalen vil føre til at man får bedre effektivitet og framdrift i veiprosjektene, samt flere muligheter for fornuftig arealbruk, og at det legger til rette for løsninger som i større grad tar hensyn til klima og miljø.

Komiteens tilråding om å ikke vedta Fremskrittspartiets forslag fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre.

Geir Inge Lien (Sp) [15:33:38]: Senterpartiet er opptatt av god samferdsel i heile landet. Vi skal ta vare på det vi har, utbetre der vi kan, og byggje nytt når vi må. Vi skal ta vare på naturen rundt oss og verne om den dyrebare matjorda vår i ei tid då ho er pressa, og det ser vi òg på i stort. Vi ser òg at matsikkerheita er veldig viktig no i desse tider.

Førre regjering sa frå seg styring i samferdselspolitikken, og tanken om at firefelts motorveg med 110 km/t var den einaste løysinga, har gjeve få og dyre prosjekt og teke beslag på mykje matjord. I regjering med Arbeidarpartiet har vi teke eit oppgjer med denne politikken. Nye vegnormalar utelukkar ikkje firefelts motorveg der det er fornuftig, men det gjev fleksibilitet til å tilpasse vegar til 90 km/t eller 100 km/t, m.a. firefelts motorvegar. For Senterpartiet er det meir fornuftig å gå ned på fart for å kunne gjenbruke så mykje av eksisterande trasear som mogleg, framfor å byggje splitter nye motorvegar i nye trasear. Sånn sparar vi òg mykje matjord, og vi reduserer kostnaden på ein måte som kjem vegprosjekt over heile landet til gode.

Når vi skal gjenbruke fleire trasear, sparar vi pengar som vi kan bruke andre plassar. Dette har vi fleire gode eksempel på i dag. Sånn får vi meir riktig bruk av pengane å byggje veg for, og vi kan òg byggje veg over heile landet.

Frank Edvard Sve (FrP) [15:35:44]: Vi i Framstegspartiet er veldig tydelege på at vi må byggje veg etter behov. Når ein skal endre vegnormalane i ein situasjon der trafikken aukar, trafikkulykkene aukar, og talet på hardt skadde og drepne i trafikken berre har gått opp sidan 2021, ser ein at det er på dei vegane med høgast ÅDT, altså årsdøgntrafikk, og med dårlegast vegstandard, dei verste ulykkene og dei fleste ulykkene oftast er. Altså, litt røft: E16 Skaret–Hønefoss, E39 Solevågseidet–Blindheim–Moa, osv.

Eg veit at leiaren i transportkomiteen var i Møre, og eg trur heilt sikkert representanten køyrde gjennom Blindheimstunnelen, som er Noregs mest trafikkerte eittløpstunnel med 22 000 bilar i snitt, men i pulseringa frå ferjene er det både 40 000 og 50 000 bilar i døgnet. Det var tre som omkom der for eitt år sidan.

Det er klart at mange vegstrekningar må vere firefeltsveg. Det er ikkje nødvendigvis om å gjere at det skal vere den eller den fartsgrensa, men ein må byggje vegane etter det behovet som er. Skal ein då måtte endre vegnummer for å nedskalere vegane, byggje vegar som ikkje er for framtida, og altså byggje noko som ein må endre i ettertid? Det er ikkje bra for miljøet å måtte til med å byggje nye vegar. Vi har mange døme på at det har vore bygd bruer og vegar som etter nokre tiår må byggjast nytt fordi kapasiteten har gått i taket. Det er ikkje miljømessig fornuftig, det er heller ikkje fornuftig økonomisk, og det er definitivt ikkje bra for forbrukaren.

Det er ikkje riktig, som det vart sagt av representanten Lien frå Senterpartiet, at vi berre skal byggje 110-soner og berre skal byggje firefeltsveg. Nei, våre samferdselsministrar innførte bl.a. strekningsutbetringar, det å ta vare på vegen. Det var det faktisk Framstegspartiet og Høgre som innførte. Det går fint an å ha mange tankar i hovudet samtidig, men ein må byggje vegane for framtida.

Når ein ser og høyrer det som Sosialistisk Venstreparti snakkar om, er det om å gjere å ta vare på natur, miljø, kratt, stein, skog og alt mogleg – men kva med bilistane oppe i det heile? Kva med dei som mister livet i trafikken? Og kva med dei som vert hardt skadde, familiane deira, osv.? Er ikkje dei viktige å ta vare på? Vi må byggje vegar for det vi har behov for, og då med dei fartsgrensene og dei standardane som er fornuftige i dei ulike situasjonane.

Med det tek eg opp Framstegspartiet sitt framlegg.

Mona Fagerås (SV) [15:39:02]: SV fikk gjennomslag for en gjennomgang av veinormalene i nasjonalbudsjettet for 2022. Formålet var å se på muligheten for å heve klimagevinster og kutte kostnader, bl.a. ved å endre terskelen for når man bygger firefelts motorveier.

Vi i SV er svært glade for at det nå er blitt konkludert med at man kan bygge to- og trefeltsveier på veier med mer trafikk enn tidligere tillatt, og vi mener at regjeringens endringer i veinormalene var på sin plass. Det var riktig og viktig.

Nye motorveier skaper mer privatbilisme og økte klimagassutslipp. De er arealkrevende, de bygger ned matjord og sårbar natur, og de er svært dyre – også for privatpersoner, i form av bompenger.

Veinormalene legger føringer for hvordan nye veier bygges. De påvirker derfor arealbruken i sektoren og hvor mye penger som er igjen til å utbedre og vedlikeholde de veiene vi har. Veinormalene har mye å si for hvor stor påvirkning veiene har på natur, matjord, friluftsområder og klima. Fleksibiliteten i veinormalene må brukes til å redusere tapet av matjord og natur og til å holde utbyggingskostnadene nede.

Situasjonen i dag er stikk motsatt. Flere veier bygges og planlegges med overdimensjonert standard, og flere av dem er i strid med eksisterende veinormaler. Man er nå nødt til å vri de store summene i samferdselssektoren bort fra firefelts motorveier og bruke dem på trygge hverdagsveier.

Vi mener at de nye veinormalene dessverre ikke går langt nok. Det de andre kaller fleksibilitet, kaller jeg utydelighet, og utydeligheten i dette gjør meg urolig. Vi er svært kritiske til at de nye veinormalene ikke endrer terskelen for å bygge store firefelts motorveier. Åpningen for å bygge fire felt ved årsdøgntrafikk på under 15 000 bør fjernes, og innslagspunktet for bygging av firefelts motorvei, som i dag er en ÅDT på 12 000, må bort. Mens man i Norge bygger firefelts motorveier ved en forventet ÅDT på 12 000 kjøretøy, og tidvis også med en ÅDT ned til 6 000, bygger Sverige – et land vi liker å sammenligne oss med – tofelts vei med midtdeler og forbikjøringsfelt på strekninger med inntil 15 000–20 000 kjøretøy i døgnet. I Tyskland bygger man så brede veier først ved en ÅDT på 18 000. Så i forhold til land vi liker å sammenligne oss med, er 12 000 svært lavt.

Jeg tar opp forslaget SV står bak.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [15:42:32]: Regjeringen vil om få dager legge fram ny Nasjonal transportplan for perioden 2025–2036. Jeg skal ikke foregripe alt som ligger i den meldingen. Jeg kan likevel si så mye som at et sentralt tema for meldingen er at vi må bli flinkere til å ta vare på den infrastrukturen vi har, vi må utbedre der vi kan, og så må vi bygge nytt når det er nødvendig. Vi må sørge for å få mer vei for pengene. Det handler først og fremst om å utnytte midlene så effektivt som mulig.

Det er i dette lyset vi bl.a. har måttet se på endringer i veinormalene, som Samferdselsdepartementet godkjente i fjor høst. Formålet med endringene om å åpne for noe mer bruk av to- og trefeltsvei, og mer gjenbruk av eksisterende vei, er nettopp å bidra til at vi får mer vei for pengene. I tillegg vil disse endringene kunne være positive for natur, miljø og klima.

Det at vi i enkelte prosjekter kan bygge to- og trefeltsvei istedenfor full firefeltsvei der veien ellers er beregnet å ha god kapasitet for en slik standard i mange år framover, eller at vi gjenbruker eksisterende vei i et prosjekt for å bygge ny motorvei, selv om den nye veien vil ha noe lavere fartsgrense, bidrar til at vi sparer penger som vi kan bruke andre steder hvor det er behov for ny vei. Vi reduserer også arealinngrep, beslag av dyrket mark og utslipp av klimagasser.

Jeg vil også minne om at de omtalte endringene av veinormalene har vært behandlet og forankret her i Stortinget. Jeg viser til Stortingets vedtak som ble gjort gjennom behandlingen av Meld. St. 1 for 2021–2022 og nasjonalbudsjettet for 2022, jf. Innst. 2 S for 2021–2022. Her ble regjeringen bedt om å komme tilbake med en vurdering av veiporteføljen i Nasjonal transportplan for å sikre en effektiv gjennomføring og oppfølging av klimamålene. Det ble samtidig presisert at gjennomgangen skulle vurdere veinormalene, herunder en høyere terskel for trafikkmengde for bygging av firefelts motorvei.

På den bakgrunn fastholder jeg at de grepene vi har gjort ved å endre veinormalene, er fornuftige og står seg godt i dag, og det er ikke regjeringens politikk å reversere den beslutningen nå.

Oppsummert: Dette er et grep som gjør at vi får mer for pengene, vi kan spare natur, klima og miljø, og vi opprettholder fleksibilitet. I tillegg: Dette grepet som vi har gjort, har vært på grundig høring, og det er faglig vurdert og har god tilslutning.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [15:50:24] (leiar i komiteen): For Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering er det avgjerande viktig å leggje til rette for gode og trygge vegar i heile Noreg. Det handlar om å ta vare på dei vegane ein har, og å sikre tilstrekkelege midlar til drift og vedlikehald. Det handlar om å utbetre der ein kan, og det handlar om å byggje nytt der ein må.

Det er store behov på vegnettet ulike plassar i landet, og ein del plassar er løysinga å byggje firefelts veg. Ein del plassar vil det vere aktuelt å byggje to- og trefelts veg eller ein smal firefelts veg. Det ein gjer i forbindelse med nye vegnormalar, er å auke fleksibiliteten. Det handlar om at dei som sit med ansvaret for å planleggje – og i siste instans dei som sit med det politiske ansvaret for å fatte vedtaka – skal ha større fleksibilitet når det gjeld å sjå kva slags løysingar som er det beste i det enkelte tilfellet, og nettopp ha meir fleksible løysingar innanfor vegnormalane knytt til det.

Veldig mange plassar i Noreg er ikkje diskusjonen om ein skal ha ein firefelts veg eller to- og trefelts veg av høg standard. Det handlar om å utbetre dei vegane ein har, til å verte trygge og gode vegar. Når det gjeld tilbakemeldingane som ein får, og dei store ulykkestala som ein har: Veldig mange ulykker er på fylkesvegar. Då er jo ikkje svaret at folk sluttar å køyre på fylkesvegar når ein byggjer firefelts vegar. Vi må sørgje for at det er tilstrekkelege midlar til å dekkje dei behova som er i ulike område.

Til liks med representanten Sve brukar eg òg nokre timar i løpet av eit år på å reise rundt i Noreg og å køyre på ulike vegar. Seinast i førre veke var eg i Agder, og der er det store og viktige prosjekt for å få framdrift i bygginga av ny E39 mellom Kristiansand og Stavanger. Då gjeld det å finne gode løysingar der for firefelts veg innanfor ein god standard. Men like viktig som det er å få gjort noko der: Eg køyrde òg fv. 42 frå Evje, Hornnes og heile vegen forbi Sirdal og til Egersund – ein svingete og farleg veg med mange punkt som er viktig å få gjort noko med. Vi må sørgje for å dekkje behova som er for ulike typar vegar i ulike delar av landet, anten det er snakk om ytst i Lofoten, frå Nappstraumen til Å, eller det er snakk om vegen mellom Alta og Hammerfest. Vi skal prioritere å dekkje behov både for å vareta sikkerheita for dei som køyrer på vegane, og for å vareta næringslivet sitt behov. I så måte er nye vegnormalar ein del av det biletet.

Geir Inge Lien (Sp) [15:53:45]: Eg tok ordet på grunn av at representanten Sve var her framme og snakka om at det kanskje ikkje vert bygd noko, men det er akkurat det vi legg opp til no. Vi legg opp til at det kan byggjast firefelts motorvegar der det er nødvendig, og der det er behov for det. Det at ein kan byggje firefelts for 80, 90 og 100 km/t, er det inga hindring for i det som kjem her, og eg føler at det er faktisk Framstegspartiet og representanten einig i.

Vi må av og til også tenkje oss om, for vi skal ta vare på det vi har, og vi skal utbetre der vi kan, og vi skal byggje nytt der vi må, og gjerne firefelts motorveg med 100 km/t. Dersom ein bruker 100 km/t, vert det stor fleksibilitet: Ein kan bruke opp att mykje av eksisterande vegtrasé, ein kan ha ein annan kurvatur, som gjer at det vert billigare og rimelegare, og ein kan byggje langt meir vegar rundt om i landet.

Det er ikkje tvil om at fylkesvegane har eit stort behov. Vi kan sjå no korleis vinteren har herja med vegane våre. Det er eit stort behov for å styrkje fylkeskommunen. Det håpar eg at Framstegspartiet vil vere villig til å gjere gjennom sine alternative budsjett, og ikkje kutte, slik at vi kan få rusta opp vegane. Det er viktig for trafikksikkerheita rundt om i landet.

Representanten Sve seier at vi berre er opptekne av steinar, jordvern og dyr. Ja, vi er det, men det veit eg at også Framstegspartiet var. Eg kan hugse at dei støtta eit forslag frå SV – det gjaldt vel Møreaksen. I budsjettdebatten støtta vel Framstegspartiet og Frank Sve SV i eit forslag om alle miljøtiltak som kunne setjast i verk, iallfall for det prosjektet. Så Framstegspartiet har iallfall vore med på det éin gong, og eg reknar med at dei kanskje vil gjere det også seinare, når det er fornuftig.

For oss er det viktig å ha ein totalitet, der vi tenkjer på å vareta natur og matjord og ikkje minst på å byggje korrekt og leggje til rette for korrekt pengebruk og pengebruk over heile landet, for no treng vi eit stort løft òg for fylkesvegane rundt om.

Frank Edvard Sve (FrP) [15:56:06]: Møreaksen, ja – der er det sannsynlegvis ikkje mykje dyr, iallfall ikkje sjødyr eller sjøpattedyr, 400 meter under fjorden, nede på djupet. Det er stein og fjell der. Det var eigentleg Sosialistisk Venstreparti eg hadde ein kommentar til der, som representanten Lien tok opp.

Når det gjeld vegbygging, er det ikkje sånn at Framstegspartiet på død og liv skal byggje berre firefelts vegar. Vi vil byggje vegar etter det som det er behov for – i alle samanhengar – men ein må byggje vegane på ein slik måte at ein ikkje må ta dei igjen innan få år. Det er det som er utgangspunktet. Ein må byggje etter det behovet og den kapasiteten ein må ha.

Fylkesvegar er det verkeleg behov for, men det hjelper lite når forslaget lakrar. Vi får vente og sjå kva som ligg i NTP, men fylka treng kanskje 5 mrd. kr i året for å hindre at vegvedlikehaldsetterslepet aukar. Det er ikkje tvil om at det er mange dårlege fylkesvegar og mange dårlege riksvegar som også treng midlar. Ein har store vyar om at ein skal gjere ting, og så er det på ein måte ei sak der ein skal endre vegnormalane for å få byggje smalare og dårlegare vegar med høgt trafikkmønster. Det er ein farleg resept, og det er det vi er imot. Vi meiner det vert feil.

Det er vel eitt og eit halvt år, eller noko sånt, til neste stortingsval, og Framstegspartiet tek iallfall mål av seg til å kome inn att i regjering og styre. Det er ikkje så veldig farleg at dagens regjering styrer, for dei har jo ikkje sett i gang eit einaste nytt prosjekt sidan dei tok over i 2021. Så det er på ein måte ikkje så veldig mykje skade ein har klart å gjere med å innføre ny vegnormal. Dei fyrste to prosjekta skal vel i gang i slutten av 2025.

Eg trur at det denne debatten dreiar seg om, er å byggje for framtida, å byggje for det behovet samfunnet har. Det er altså å byggje gode korridorar, byggje gode næringsvegar, få vegar som næringslivet har behov for, og som folk kan køyre trygt på. Eg synest ikkje det er bra å måtte ta ned standarden og ha 100 km/t på ein svingete veg. Det er faktisk farleg. Då er det betre å byggje litt rettare. Eg må berre ærleg innrømme at når eg køyrer på dei gamle motorvegane, som kan vere litt meir svingete, ser eg at det er der det ligg bilar strødd om vinteren – det er ikkje på dei nye vegane, f.eks. dei som Nye vegar bygde, der det er litt andre kurvaturar og 110 km/t. Kjem ein lenger sør, er det skarpare svingar, og bilane fyk av vegen. Gode vegar er målsetjinga.

Morten Stordalen (FrP) [15:59:24]: Ja, det er forskjell på Fremskrittspartiet og flertallet i denne salen. Når flertallet sier at fleksibel utbygging gir flere muligheter, og at man i større grad tar hensyn til klima og miljø, er jeg litt forundret, for det sies samtidig at vi skal bygge etter faglige anbefalinger. Den debatten har vi hatt før i denne salen. Det var faglige anbefalinger for veien sørover fra Oslo. Det er veldig mange i denne salen som reiser til Arendal hvert år. Det er ganske interessant for dem som gjorde det tidligere. Det var faglige anbefalinger også da man bygde vei gjennom Vestfold på 1990-tallet. Da bygde man tofeltsvei. Det var dessverre et trist skue hvert år på minnemarkeringen fra gamle Våle – som nå er Re – til Stokke. Det var tofeltsvei, for det var faglig riktig. Bare et par uker etter at man åpnet tofeltsvei gjennom Semsbyen, kunne man lese i media at det tilfredsstilte kravet til firefeltsvei – man hadde bommet på det faglige.

Så gikk det under 20 år før man åpnet den første strekningen med firefeltsvei. Vi ser resultatet når man kjører videre nedover til Arendal – til Arendalsuka, som mange herfra gjør. Da sier man at proppen nå er gjennom Telemark, der det er to- og trefeltsvei. Det er der det stopper, det er der man kan høre på radio og lese i avisene at det er kork og kaos. Dette var også faglige anbefalinger. Veien åpnet på 1990-tallet, nærmere år 2000, og det var altså fantastisk framtidsrettet den gangen – faglige anbefalinger. Jeg tror sågar Kongen åpnet den veien.

Når det gjelder hensynet til miljø, sliter jeg med å følge flertallet. Brevikbrua ble bygd på 1960-tallet, på 1980-tallet, og man er i gang med den tredje broen, med svære inngrep i naturen – enorme inngrep fordi man skal bygge om eksisterende trasé. I byggeperioden tar man enorme arealer for å klare å bygge. Så om dette er så riktig med hensyn til bruk av naturen, setter jeg store spørsmålstegn ved.

For Fremskrittspartiet er ikke det aller viktigste å ha firefeltsvei over alt, det er innslagspunktet og å bygge for framtiden, bygge korrekt, bli en stat som bygger korrekt. Jeg er redd for at med den løsningen som regjeringen og flertallet her legger opp til, bygger man ikke korrekt. Man er tilbake til der vi var. Man sløser med arealer, man sløser rett og slett med penger når man bygger for dagens behov – og ikke framtidsrettet, slik Fremskrittspartiet vil.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [16:03:18] (leiar i komiteen): I løpet av dei månadane eg har sete i transport- og kommunikasjonskomiteen, har eg reist mykje rundt i landet og møtt mange folk som er opptekne av samferdsel og trygge og gode vegar. Eg har møtt næringsdrivande, eg har møtt lokalpolitikarar, og eg har ikkje minst møtt nokon av dei som har vorte direkte ramma av ulukker på vegane: trafikkskadde, pårørande, etterlatne og dei som representerer naudetatane, som ofte er fyrst på plassen når det har skjedd alvorlege ulukker. Mange av dei har det som sin fulltidsjobb, men mange av dei har det òg som ein deltidsjobb, og er ein del av lokalsamfunnet.

Ein av dei plassane eg har besøkt, er Evje i Agder. Der fekk eg moglegheit til å vere med på ei årleg markering for dei som har mista livet og vorte hardt skadde i trafikken i Agder det siste året. Det var ei veldig sterk markering, med mange av dei som sit igjen, etterlatne og pårørande, men òg mange av dei som har stilt opp og gjort ein innsats for å redde liv og sørgje for at tala ikkje er endå meir dramatiske enn dei tala ein ser. Mange av dei som eksempelvis jobbar som deltidsbrannmannskap – dei har ein annan jobb, men jobbar i tillegg i det lokale brannvesenet – er ofte dei som er fyrst på plassen ved ei alvorleg ulukke. Når dei høyrer at det er ei ulukke som har skjedd i deira lokalsamfunn, veit dei ikkje på det tidspunktet verken kva som møter dei, eller om det er nokon dei kjenner.

Det er ei viktig påminning om det arbeidet vi kvar einaste dag må ha for å fokusere på trafikksikkerheit. Ein del av det rører ved den debatten vi hadde i stad, med omsyn til korleis vi prioriterer midlane når det gjeld både dei største vegane og diskusjonane om firefelts vegar, møtefrie vegar, fokusere på drift og vedlikehald, utbetre viktige strekningar, sørgje for gang- og sykkelvegar og å sikre tryggare forhold for både mjuke trafikantar, dei som køyrer langsmed vegen, og dei som har vegen som sin arbeidsplass.

Det er òg viktig å fokusere på haldningsskapande arbeid. Det er viktig å fokusere på korleis vi kan leggje til rette, kvar på vår kant, alle vi som ferdast på vegen – vi som i ulike samanhengar sit bak rattet, eller òg dei haldningane vi kan bidra med overfor våre næraste og dei vi omgåast. Eg trur trafikksikkerheit og tiltak knytt til det er noko vi aldri kan fokusere for mykje på.

Etter mange år der ein såg ei veldig positiv utvikling med omsyn til talet på drepne og hardt skadde i trafikken, ser ein dessverre at utviklinga dei siste åra har gått i noko motsett retning. Det er grunn til å gå ordentleg inn i dei tala og sjå på korleis ulukkene skjer, kva bakgrunnen er, kva aldersgruppe det gjeld, kva situasjonar det er, kva fellesnemnarar det er knytt til dei ulukkene som skjer, og kva tiltak vi kan bidra med – kvar på vår kant, både lokale myndigheiter, fylka, som sit med ansvar for fylkesvegane, og vi som nasjonale politikarar.

Trafikksikkerheitsarbeidet må vi fokusere på, for det vedkjem folk så veldig i deira kvardag. Det er noko vi frå regjeringa og regjeringspartia si side òg vil fokusere på i Nasjonal transportplan og i den vidare behandlinga i Stortinget.

Tom Einar Karlsen (A) [16:08:31]: De fleste av oss som ferdes langs veien, treffer før eller siden på et lite minnesmerke i veikanten, noen blomster, tente lys, kanskje et bilde – andektig plassert like ved stedet der noens liv brått tok slutt i trafikken. Aller sterkest berører det oss når vi vet at veien der merket står, går forbi en skole.

Siden 1970-tallet har det heldigvis blitt langt færre slike minnesmerker langs veiene våre. Fra en topp på 560 omkomne i trafikken i 1970, har statistikken gått rimelig jevnt og trutt nedover, og 50 år senere var tallet kommet ned i under 100. Det viser at trafikksikkerhetsarbeid gir resultater.

Det er veldig mange gode krefter som skal ha takk for innsatsen. Det har vært jobbet med holdningsskapende arbeid og trafikkopplæring, og vi har hatt en teknologisk utvikling og fått sikrere kjøretøy. Denne jobben har også handlet om å utvikle et veinett som tar ned risikoen i trafikken.

Når vi nå ser at ulykkesstatistikken beveger seg i feil retning, er det en utvikling vi i Arbeiderpartiet tar på det største alvor. Nullvisjonen for drepte og hardt skadde i trafikken må ligge fast, og vi må derfor sette trafikksikkerhetsarbeidet på dagsordenen igjen og mobilisere til ny innsats.

De siste årene har risikoen for å bli drept eller hardt skadd i trafikken vært nær 90 pst. høyere på fylkesveinettet enn den har vært på riksveinettet. Det tilsier en større innsats på spesielt de veiene. Jeg er derfor glad for at samferdselsministeren allerede har varslet en større satsing på fylkesveier også i den kommende nasjonale transportplanen. Men vi vet at det kommer til å ta tid å få utbedret veinettet ytterligere, og selv om veien blir aldri så bra, vil nok fortsatt den menneskelige faktoren i svært mange tilfeller være avgjørende. Rus, høy fart og generell risikoatferd i trafikken er fortsatt et stort problem, og uoppmerksomhet er nå faktisk en medvirkende årsak i så mye som hver tredje alvorlige trafikkulykke. Mange peker på de skjermene som vi omgir oss med, som en naturlig mistenkt for den forsvunne oppmerksomheten.

Jeg vil derfor avslutte dette innlegget med to oppfordringer. Den første går til alle dem som har noe å bidra med i vårt arbeid for tryggere veier. Vi trenger engasjementet deres nå, og vi trenger et felles krafttak for trafikksikkerhetsarbeidet. Den andre oppfordringen går til alle oss som ferdes i trafikken. Vi må huske på det som samferdselsministeren og veidirektøren nylig har minnet oss om: Å kjøre er det eneste du skal gjøre bak rattet.

Trond Helleland (H) [16:12:10]: Det gjør sterkt inntrykk å være med på minnemarkeringer som f.eks. Trygg Trafikk har. Heldigvis har antall drepte eller hardt skadde i trafikken gått ned, som representanten Karlsen sa, fra 560 drepte i 1970 til 118 drepte i fjor. Bunnen, som vi nådde i 2021, var på 80.

I forbindelse med NTP – det er fortsatt en NTP som gjelder, det høres ut som den nye allerede har kommet – har en samlet komité sagt at målet er å komme ned på 50 drepte i 2030 og 0 i 2050. Da er spørsmålet: Hvordan kommer vi dit? Da må en ha en kunnskapsbasert tilnærming. Vi kan raskt fastslå at fylkesveiene nå er mer usikre. Kanskje er det fordi standarden er lavere. Hvis det er høyere standard på veiene, er sannsynligheten for ulykker mindre. Det beste eksemplet på det som jeg har statistikk på, er strekningen Grimstad–Kristiansand, motorveien der, der en etter 12 års drift kunne fastslå en nedgang i antall ulykker på 82 pst. Det betyr 12 færre drepte og 40 færre hardt skadde i løpet av den 12-årsperioden, altså én i snitt per år. Det er uvurderlig. Så det er klart at veistandard henger sammen med dette, og jamfør forrige debatt om veinormaler har det en veldig stor påvirkning.

Så har også bilen mye å si. Det er ingen tvil om at med den utviklingen vi har hatt de siste årene, med mye mer sikkerhetsutstyr, som airbager og automatisk nedbremsing når en ikke følger med selv, osv., er viktig. Samtidig – og det er der forskningen bør komme sterkere inn, føler jeg – er antall knotter og skjermer å trykke på større enn noen gang. Faren for ikke å følge med er til stede ved at en heller skal justere et eller annet og trykke på noe. Det var litt enklere før, det var stort sett en girspake og en gass og en brems. Nå er det mye annet rart, som skal stilles inn – mye forstyrrende. Jeg vet ikke om det har noe å si, men noen sier at det også kan ha en påvirkning på oppmerksomheten og på hvordan en håndterer situasjonen i trafikken.

Som sagt: kunnskapsbasert tilnærming. Jeg har vært gjennom noen faser i dette med trafikksikkerhetsarbeid. Det var en periode at midtdeler skulle løse alle problemer. Det ble bygd midtdeler, «eggdelere» som rett og slett kuttet beina av motorsyklister, bl.a. Så vi lærer jo – dessverre er det dyrekjøpt lærdom, men vi lærer litt hele tiden.

Det er ingen tvil om at veiens standard har mye å si, og det er heller ingen tvil om at uoppmerksomhet spiller inn – alt fra rett og slett uoppmerksomhet til at du kjører i ruset tilstand, eller at du, som det ble sagt, er opptatt med helt andre ting enn å kjøre, holde deg på veien og ikke gjøre noe annet. Det er åpenbart viktig. Så slagordet å «komme raskt frem og trygt hjem», som i hvert fall vi i Høyre har hatt når vi har lansert våre nasjonale transportplaner, tror jeg bør gjelde oss alle sammen, i hvert fall det å komme trygt hjem. Noen av oss er litt opptatt av at en skal komme raskt hjem også, at standarden skal være god. Når vi får de siste lekkasjene fra NTP, får vi se om det blir noe mer å hente ut der, men det ser ut som om i hvert fall noen prosjekter skal igangsettes.

Møtefri vei, breddeutvidelse og forsterket oppmerking, rumlefelt f.eks., som kom for noen år siden, har hatt mye å si. Det er nyttig å få en påminnelse om at nå er du i ferd med å krysse over i en annen veibane, og det får vi ved rumlefelt. Det er viktig.

Så er det de myke trafikantene. Det har blitt mye mer mikromobilitet. Vi har sparkesykler, vi har andre ting som ruller og går. Jeg har inntrykk av at det som tok helt av, har roet seg litt ned, så det er mulig at en begynner å få mer kontroll på det, og det er bra.

Vi skal jobbe aktivt med trafikksikkerheten. Jeg håper at komiteen kan stå sammen om nullvisjonen, at vi kan jobbe videre etter det vi la opp til også ved forrige korsvei når det gjelder trafikksikkerhet. Så får vi heller krangle om hvor vi skal bygge bredt og fint, og hvor de rød-grønne vil bygge smalt og dårlig.

Frank Edvard Sve (FrP) [16:17:30]: Eg vil takke komiteen for at vi kunne få ein sånn debatt, ein debatt om noko som verkeleg opptek vanlege folk i heile Noreg. Det er ein debatt om eit tema som er heilt forferdeleg for dei som vert råka av det, både dei som vert drepne i trafikken, og dei som vert skadde og kanskje får øydelagt livet sitt. Det kan vere veldig krevjande for familiane, og lokalsamfunnet vert òg hardt ramma når det skjer alvorlege ulykker.

Dette er ein debatt som eg håper vi kan få noko ut av. Det var intensjonen til Framstegspartiet. Utgangspunktet er at eg er oppteken av at vi får handling, og eg er oppteken av at det vert resultat.

Dei som kjenner meg, veit at eg er forferdeleg utolmodig, og at eg kan vere meir enn utolmodig for å få til ting. Men det er det som må til for å få gjort noko med vegane, for å få betre vegar og trygge vegar. Vi må faktisk få ting gjort.

Eg er litt skuffa over det som skjer i Stortinget. Eg kom hit til Stortinget etter 20 år i fylkestinget og mange år i kommunestyret. Der er eg van med at ting skjer, at vi gjer vedtak og får dei ut av kommunestyre- og fylkestingsalen og får sett i verk ting. Her er det nesten som å sjå måling tørke – unnskyld uttrykket, president. Det går rett og slett på at det går så seint. Det er fordi vi kanskje i mange samanhengar er mest opptekne av å stemme mot kvarandre i staden for faktisk å stemme for det vi er einige om.

Framstegspartiet har fremja mange framlegg om det som går på trafikktrygging. Midtmerking er nemnt her, men også rumlefelt, kantmerking, underskjener til motorsyklar, som reddar liv, fylkesvegpakke osv. Og så har vi ein konkurranse i Stortinget om å stemme mot kvarandre og stoppe ting og peike på ein NTP. Kan hende er det sånn ein må gjere det, men eg trur folk der ute ikkje forstår kva vi driv med. Eg trur ikkje dei forstår at det går an – at når vi i komiteen eigentleg er einige om at vi må ta nokre kraftfulle grep for å få ned talet på drepne og hardt skadde i trafikken, må vi gjere det gjennom samarbeid.

Vi har faktisk ein moglegheit no i NTP, som skal behandlast i vår – om vi tek oss sjølve litt i nakken, er litt tøffe med kvarandre og seier at no må vi faktisk samarbeide lite grann for å kunne få til kraftfulle tiltak som kan gjere noko med trafikktrygging.

Ja, vi skal diskutere fylkesvegpakken. Det er ikkje tvil om at det er mange dårlege fylkesvegar. Nesten halvparten av ulykkene er på fylkesvegar. Det må vi ha framme i panna. Vi må diskutere meir gang- og sykkelveg, vi må diskutere meir midtmerking og kantmerking, breiddeutviding og sideterreng osv. Det skal vi gjere, men vi må også diskutere at det faktisk er nye, flotte vegar som er trafikktrygge. Når vi ser talet på ulykker frå Mjøsbrua til Oslo, ser vi at det er av dei tryggaste vegane vi har i Noreg. Så kan ein diskutere om det er fornuftig med firefeltsveg og slikt, men ein må ha mange tiltak for å få ned talet på ulykker i trafikken.

Uansett: Når vi har ein sånn debatt, håper eg at vi kan vere einige om at det er ein del grep vi kan gjere. Når vi får neste Dokument 8-forslag, uansett om det kjem frå Venstre, Framstegspartiet, Arbeidarpartiet, Høgre eller kven det måtte vere, og det er fornuftige tiltak som kan gjere noko med trafikktrygginga, håper eg at ein kan leggje litt til side dette spelet som er i Stortinget, og stemme for det og få gjort noko med det. Eit eksempel på eit enkelt tiltak som eg nemnte, er dette med underskjener for å hindre at motorsyklistane mister livet når dei veltar. Det er eigentleg heilt ufatteleg at vi ikkje har klart å gjere eit vedtak for å setje i gang med det.

Eg trur at vi kan gjere mykje, mykje meir viss vi gjer litt meir i lag, legg litt frå oss partipisken og kanskje stemmer for forslag sjølv om dei kjem frå Framstegspartiet. Det er faktisk sånn at det er mange gode forslag frå oss – og også frå andre parti. Vi prøver å sjå heilskapen, og det håper eg at denne debatten kan bidra til at vi i større grad kan gjere i fortsetjinga.

Mona Fagerås (SV) [16:22:42]: Jeg har lyst til å starte med å takke Fremskrittspartiet for initiativet til denne debatten. Vi må gjøre hva vi kan for å få ned ulykkestallene i trafikken, men dessverre tror jeg at vi har litt forskjellig virkelighetsforståelse for hva som skal til for å få ned tallene.

Det første steget for å få ned ulykkesstatistikken bør ikke være å bygge mer klimafiendtlig og pengeslukende motorvei, men å ta vare på de veiene vi har.

Det er fylkesveinettet som har de største utfordringene, med en ulykkesrisiko som er 80–100 pst. høyere enn på riksveiene, og etterslepet på rassikring og vedlikehold er beregnet til 166 mrd. kr, ifølge NAF. Manglende vedlikehold av veinettet har flere negative konsekvenser. Det øker ulykkesrisikoen og gjør at veiene oftere må stenges, og at veiene forfaller enda raskere. Det er mye å hente på å prioritere fysiske trafikksikkerhetstiltak som midtdelere eller forsterket midtoppmerking på eksisterende veinett samt bedre drift og vedlikehold.

Det er ikke de nye riksveiinvesteringene som redder liv. Transportøkonomisk institutt har regnet ut at de nye riksveiinvesteringene i forrige statsbudsjett til sammen kan ha reddet 1,2 liv. Når 118 liv gikk tapt i trafikken i fjor, er dette dessverre små tall.

Når høyresiden sier at vi må bygge nye motorveier for sikkerhets skyld, får de det til å høres ut som om høy fart og kortere reisetid er det som gjør veien sikker, men det sikreste er å implementere sikkerhetstiltak man vet fungerer.

Det er mange gode grunner til ikke å bygge firefelts motorveier, og jeg har sagt det før, men sier det gjerne igjen. De skaper store inngrep, med store konsekvenser for artsmangfold og klima, og myrområder med høyt karboninnhold bygges ned. Produksjon av stål, betong og asfalt samt drift av anleggsmaskiner vil også resultere i store klimagassutslipp. De enorme utbyggingskostnadene gir mindre penger til vedlikehold, rassikring og utbedring av eksisterende veier.

Vi må prioritere å sikre flere veier, ikke bare noen få, dyre motorveier. De store pengene på vei må vris. Vi kan ikke ha det sånn at det er livsfarlig å kjøre på enkelte norske veistrekninger samtidig som store, klimafiendtlige motorveiprosjekter prioriteres. Dette vil vi i SV fortsette kampen for.

Det er særlig tre trafikksikkerhetstiltak jeg i denne sammenhengen vil trekke fram.

For det første må vi ha en høyere prioritering av trafikksikkerhet. Ifølge en rapport fra Transportøkonomisk institutt fra 2022 kan 40 pst. av dødsulykkene i perioden 2017–2020 knyttes til helt bevisste, alvorlige og farlige lovbrudd i trafikken, bl.a. ruskjøring og fartsoverskridelser med beslag av førerkort. Det er behov for en tydeligere forankring av politiets viktige trafikksikkerhetsarbeid i styringslinjen og økte ressurser til utrykningspolitiet.

For det andre trenger vi en mer offensiv fartsgrensepolitikk. Vi ønsker at ulykkesutsatte strekninger med fartsgrense på 80 km/t bør skiltes ned til 70 km/t. Smale firefelts motorveier med fartsgrense på 110 km/t bør skiltes ned til 90 km/t. Samtidig må lavere fartsgrenser følges opp med fysiske hastighetsregulerende tiltak og kontroller for å få ønsket effekt.

For det tredje trenger vi strengere regulering av risikoatferd. For å få på plass «gryteklare» innstramminger som nå er til vurdering, må vi ha et tydeligere forbud mot bruk av håndholdt mobiltelefon under kjøring, innføre forbud mot varsling av kontroller og innføre skjerpede reaksjoner mot villmannskjøring.

André N. Skjelstad (V) [16:27:54]: Det er debatt, og jeg tror at vettet er rimelig jevnt fordelt, om det er Fremskrittspartiet eller hvem det nå er som fremmer forslag. Jeg tror vi alle er opptatt av at det er ingen ting som utfordrer oss mer enn når vi er på minnemarkeringer eller i en begravelse for noen som har kjørt seg i hjel, som har forsvunnet så altfor tidlig.

I går kveld var jeg en tur til Steinkjer, og jeg kjørte hjem. Det er relativt grei vei deler av strekket på fylkesveien. Deler av den er faktisk fin. Men så klart: Det er et poeng at når veiene smuldrer opp, er det – spesielt for syklister og motorsyklister, men også for oss bilister – en utfordring med tanke på trafikksikkerhet. I dette tilfellet kjørte jeg i 80 km/t, og så fikk jeg en hjort framom meg. Der er det lite refleks på – veldig lite refleks. Det gikk bra. Den sprang framom bilen, men jeg fikk stoppet. Det viser at dette også er et moment vi i større grad er nødt til å tenke på, spesielt på fylkesveiene, for det er en del vilt – mye vilt. Det er klart det utfordrer. Slik bilene er, går den nok alltids over og inn i panseret, men har man for stor fart, kommer den også inn i kupeen, og da er det ikke bare at viltet blir drept – det er ikke sikkert at man redder dem som er inni.

Det er mye som er blitt bra i løpet av de årene jeg har kjørt bil. Jeg har kjørt bil siden 1983. Muligens kjører jeg ikke like mye bil som representanten Frank Sve, men det er ikke nødvendigvis så langt unna. Jeg prater ikke så mye om det, for jeg må uansett bruke den for å komme meg hit og dit.

Det er klart det også er gjort store framskritt. Det må vi ta med. En kan selv huske da en hadde unger – jeg har hatt fire. Det er vesentlig bedre sikring i bilene. Det er imidlertid også slik, som representanten Helleland sa, at det etter hvert er så mange duppeditter som tar mye av vår konsentrasjon. Det er ikke bare mobilen som er en konsentrasjonsbrems for oss bilister. Nei, det er flatskjermer for alt, som en må trykke på, og det piper alle steder hvis en er litt for langt utpå, i hvert fall i nyere biler. Jeg tror fortsatt på gammeldagse ting som vi lærte på skolen for 30 år siden, som refleks for fotgjengere – det er ikke til å komme fra. Det betinger også at vi er nødt til å ha flere fotgjengerfelt.

Som representanten Karlsen sa, er det ikke til å komme fra at veldig mange av ulykkene nå skjer på fylkesveier. De er ikke opplyst. Der er det ikke veilys. Veilys er kanskje det største trafikksikkerhetstiltaket vi har, i tillegg til midtdeler noen plasser. Veilys er virkelig det. Det er klart at møtet mellom bil og trafikant, spesielt når det er en blaut høstkveld, fort er skjebnesvangert.

Jeg tror vi er nødt til å se litt på dette framover. Jeg er ikke villig til å sette klimaløsninger osv. opp mot sikkerhet i trafikken. Det synes jeg blir litt grelt. Vi har ingen å miste.

Det bringer meg inn på noe som kanskje ikke salen er helt enig i, men jeg er for å ha en liberal holdning til dem som ferdes i trafikken også med mopeder, ATV-er, osv. Vi har fått et innslag som heter mopedbiler. Jeg må få lov til å si at hvis vi skal ha mopedbiler, burde vi i hvert fall gjøre som svenskene – at man får kjøre med biler som er sikre nok. I fjor hadde vi en trafikkulykke i mitt nærområde. Det var to jenter – kanskje fokuserte de på hverandre, jeg vet ikke – og for begge var det et uheldig utfall. Her er det ingen sikring. En sitter bortimot som på en sykkel, bare at en har en skjerm framom seg. Dette synes jeg vi burde ha tatt tak i. Skal vi tillate mopedbiler videre, tror jeg vi skulle gjort som svenskene. Der har de EPA-biler som er nedgiret, og som går saktere.

Ingen å miste og nullvisjonen tror jeg vi er enige om alle sammen. Det er bare forskjellige innganger til det.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [16:33:04]: Trafikksikkerhet er noe av det absolutt viktigste jeg jobber med, og jeg vil gi honnør til Stortinget for at man i dag har tatt initiativ til denne viktige debatten – den alvorlige, men veldig viktige debatten – slik at vi bidrar til å sette trafikksikkerhet ytterligere på dagsordenen. Det tror jeg vi alle er enige om at er riktig å gjøre.

Det er også helt nødvendig når vi ser hvor mange dødsulykker vi faktisk har hatt på de norske veiene. I år har vi allerede nå, den 19. mars, mistet åtte mennesker bare i denne måneden, og den ulykkesutviklingen som vi har sett de siste par årene, er bekymringsfull. Det er en brutal virkelighet når mennesker omkommer i trafikken, og bak enhver dødsulykke er det ikke bare et uerstattelig liv som blir fratatt oss, det står også mange pårørende igjen.

Nullvisjonen har ligget fast siden 2001. Den har bred politisk oppslutning. En visjon om at ingen skal bli drept eller hardt skadd i trafikken, er selvsagt krevende å nå, og slik skal det være. Det skal være noe å strekke seg etter. Gjennom nullvisjonen er vi forpliktet til kontinuerlig å søke å innarbeide forbedringer i trafikksystemene våre.

I den nye nasjonale transportplanen vil vi videreføre nullvisjonen som ett av fem hovedmål. Ambisjonen for trafikksikkerhet på vei opprettholdes, men det som er nytt, er at det blir forsterket gjennom at vi også tallfester et etappemål. Innen 2030 skal det maksimalt være 350 drepte og hardt skadde, hvorav maksimalt 50 drepte. I 2050 er målet at ingen skal omkomme på norske veier.

Samtidig er det som flere har vært inne på: Vi er ute av kurs. Det er bare seks år til 2030, og for å nå det målet er vi nødt til å intensivere innsatsen betydelig. Vi må også ha kraftfulle tiltak fra alle aktørene i det arbeidet, og det må komme raskt.

Politikontroll, håndheving, er av de mest effektive trafikksikkerhetstiltakene vi har. I den nye nasjonale transportplanen vil vi varsle en styrking av den innsatsen. I tillegg vil vi øke bruken av automatisk trafikkontroll, både på punkt og strekning, øke kampanjevirksomheten – det vet vi at virker – for å påvirke atferden til trafikantene, og vi vil prioritere målrettede mindre infrastrukturtiltak på strekninger med særskilte trafikksikkerhetsbehov.

Analyser av dødsulykkene viser at uønsket trafikkatferd som rus, høy fart, uoppmerksomhet og risikoatferd er gjengangerne som årsak til trafikkulykker. I tillegg til målrettet arbeid er kontroll og håndheving helt avgjørende for atferdsendring. Regjeringen vil starte arbeidet med regelverksendringer for å motvirke atferd som setter enkeltpersoner selv og andre i fare. Vi vil skjerpe regelverket for mobilbruk i bil, vi vil vurdere forbud mot tjenester som varsler om kontroll fra politiet og Vegvesenet, og gjøre det enklere å inndra kjøretøy når vi har såkalt villmannskjøring.

Vi har allerede fra regjeringens side gjort en god del grep. Vi har strammet inn regelverket knyttet til elsparkesykkel, noe vi allerede ser gir resultater i ulykkesstatistikken. I fjor fikk tolletaten muligheten til å teste bilister for ruskjøring, og vi har innført nasjonale krav om at alle busser i løyvepliktig transport skal ha en forsterket konstruksjon i fronten for å gi bedre beskyttelse for sjåfør ved frontkollisjon. Vi har også fulgt de sterke faglige anbefalingene om å opprettholde helseattest for eldre bilførere.

I Norge har vi et unikt tverrfaglig samarbeid som går på tvers av flere sektorer, og det har gitt svært gode resultater. Blant annet er vi ledende innen trafikksikkerhet i Europa. Vi har også en faglig forankret nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei som følger opp regjeringens ambisjon på trafikksikkerhetsområdet, og som aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet har forpliktet seg til å gjennomføre. Jeg vil understreke at det er viktig at disse tiltakene prioriteres og gjennomføres, og at vi setter av tilstrekkelige ressurser for å få det til.

Geir Inge Lien (Sp) [16:46:11]: Trygge skulevegar, trygge arbeidsvegar og trygge næringsvegar er ein grunnleggjande føresetnad for at vi sikrar liv og helse. 1970 var eit mørkt rekordår. Då mista 560 menneske livet i trafikken, og 4 552 vart hardt skadde det året. I 2021 var talet redusert til 80 drepne og 569 hardt skadde. Det er framleis altfor mykje. Talet må vere null. Haldningsskapande kampanjar i trafikken er viktig, og at vi utbetrar vegane våre, er viktig, men òg at vi arbeider langsiktig med trafikksikkerheit. Det arbeidet som har skjedd i Stortinget no, er viktig, og at me tek vare på det arbeidet som har spent over skiftande regjeringar.

Vi har ingen liv å miste. At den gode utviklinga har snudd dei siste åra, er urovekkjande og viser at det framleis trengst betydeleg innsats på fleire område for at vi skal klare å fortsetje den gode trenden. Vi må nå nullvisjonen.

Utrykkingspolitiet, UP, har laga ein rapport over statistikk frå 2022, og her ser vi noko om kor innsatsen bør leggjast inn framover. Over halvparten av dødsulykkene kjem av menneskelege feil, som manglande merksemd, feilberekningar frå sjåføren, høg hastigheit eller anna risikoåtferd. Ruskøyring og at ein sovnar bak rattet, utgjorde nesten ein femtedel av dødsulykkene. Rapporten til UP viser at mannfolk utgjer tre av fire dødsfall. Sjåførar som er eldre enn 75 år, utgjer 20 pst. av dei drepne og 3 pst. av trafikantane.

Det er skremmande at dei mjuke trafikantane er så hardt ramma i trafikken. Gåande og syklande utgjorde til saman 20 pst. av dei som omkom i 2022. Senterpartiet er oppteke av å ta i bruk alle verkemiddel som kan sikre både små og store, fotgjengarar, syklistar og bilistar.

Det er nødvendig å reagere kraftig på farleg køyring for å nå målet om null drepne. Det er difor viktig at satsane på dei forenkla førelegga treffer, og det er viktig at vi har eit politi som er til stades i heile landet. Det er òg viktig at vi har kontrollar med vogntog, slik som Statens vegvesen utfører i dag.

Vedlikehald av veg er òg viktig, og då er det viktig at vi aukar rammene til fylkeskommunane, slik at dei er i stand til å ta det.

Eg håpar denne debatten kan vise at Stortinget står samla bak nullvisjonen i trafikken. Det som må til for å lykkast, er langsiktig og målretta arbeid, som vi som storting bør stå samla bak.

Morten Stordalen (FrP) [16:49:36]: La meg først takke komiteen for å være med på å reise denne initiativdebatten i Stortinget om et så viktig tema. De fleste av oss kjenner enten familie, venner eller naboer som har gått bort som følge av uhell i trafikken. Vi kjenner alle setningen «Kjør forsiktig!». Vi vet alle hva det betyr: Vi er glad i deg – det er det vi sier.

Jeg håper dette er starten på at vi kan diskutere og drøfte trafikksikkerhetstiltak i Stortinget med litt hyppigere mellomrom, ikke at det blir sånn «hvem gjorde hva». Vi i Fremskrittspartiet skal strekke oss langt for å være med på gode tiltak. Jeg håper de øvrige partiene også vil imøtekomme det med litt større ydmykhet.

Som representanten Frank Sve sa, var komiteen på tur i Telemark for noen dager siden. Da fikk vi høre om noe jeg har snakket om flere ganger, vært i debatter om, og som det stadig blir sagt at er et godt tiltak. Det er underskinner for MC. Jeg har skrytt av Telemark i Stortinget før, det er et av få fylker som har brukt det. Nå blir det sagt fra Statens vegvesen der nede at markedet er borte, de er for små, for man har ikke gjort det i resten av landet.

Da blir min lille bønn til statsråden at jeg håper at han tar det med seg og sørger for å være med og skape det markedet. Det er et veldig rimelig og effektivt tiltak. Det er godt mulig at det står noe om det i NTP, men markedet er altså borte, for det er ikke brukt – noe som er så rimelig. Det handler ikke om milliarder, det handler bare om noen millioner, og det kan være et av elementene som kan redde liv.

Som flere har sagt, også statsråden – og jeg er helt enig – er det sammensatte årsaker til at disse ulykkene skjer, men det vi kan gjøre noe med, bør vi strekke oss langt for å få til sammen i dette hus. Jeg tror ikke det hjelper noen der ute eller der hjemme om man snakker om motorveier og 110 km/t. Det er ikke der ulykkene fortrinnsvis skjer, det vet vi.

Med dette sender jeg en invitasjon til regjeringspartiene og andre om at vi gjør dette oftere i denne salen. Dette er første gang på alle disse årene jeg er med på å ha en sånn debatt i Stortinget, som kun handler om trafikksikkerhet. Det ønsker jeg velkommen, og jeg håper vi opplever det oftere og med større ydmykhet og respekt, istedenfor å plassere hverandre i en eller annen bås.