Stortinget - Møte tirsdag den 19. mars 2024

Dato: 19.03.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 223 S (2023–2024), jf. Dokument 8:69 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [15:30:15]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen og Himanshu Gulati om å oppheve godkjenning av endret veinormal (Innst. 223 S (2023–2024), jf. Dokument 8:69 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Marte Mjøs Persen (A) []: Komiteen har hatt til behandling et representantforslag fra Fremskrittspartiet, Dokument 8:69 S for 2023–2024, om oppheving av endret veinormal. Saken legges fram av meg på vegne av sakens ordfører, Jone Blikra.

Bakgrunnen for de nye veinormalene er Stortingets vedtak som ble gjort gjennom behandlingen av nasjonalbudsjettet for 2022. Der ble det presisert at regjeringen i forbindelse med vurderingen av veiporteføljen i NTP opp mot en effektiv gjennomføring og oppfølging av klimamålene også skulle vurdere veinormalene. Endringene i veinormalene har vært ute på høring. De endrede veinormalene er godkjent av Samferdselsdepartementet og er basert på høringsinnspill og anbefalinger fra fagmyndigheter.

Flertallet i innstillingen understreker at endret veinormal innebærer større fleksibilitet ved planlegging og utbygging av veinettet. Ny veinormal endrer ikke mulighetene for å bygge firefelts motorvei, men det legger bl.a. til rette for at man også kan vurdere hastighetsklasser 90 km/t og 100 km/t på denne typen vei. Dette har det også vært mulig å gjøre innenfor tidligere veinormaler, men det betinget en egen fraviksbehandling i Vegdirektoratet.

Flertallet er opptatt av at fleksibilitet i veinormalen vil føre til at man får bedre effektivitet og framdrift i veiprosjektene, samt flere muligheter for fornuftig arealbruk, og at det legger til rette for løsninger som i større grad tar hensyn til klima og miljø.

Komiteens tilråding om å ikke vedta Fremskrittspartiets forslag fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre.

Heidi Greni hadde her overtatt presidentplassen.

Geir Inge Lien (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av god samferdsel i heile landet. Vi skal ta vare på det vi har, utbetre der vi kan, og byggje nytt når vi må. Vi skal ta vare på naturen rundt oss og verne om den dyrebare matjorda vår i ei tid då ho er pressa, og det ser vi òg på i stort. Vi ser òg at matsikkerheita er veldig viktig no i desse tider.

Førre regjering sa frå seg styring i samferdselspolitikken, og tanken om at firefelts motorveg med 110 km/t var den einaste løysinga, har gjeve få og dyre prosjekt og teke beslag på mykje matjord. I regjering med Arbeidarpartiet har vi teke eit oppgjer med denne politikken. Nye vegnormalar utelukkar ikkje firefelts motorveg der det er fornuftig, men det gjev fleksibilitet til å tilpasse vegar til 90 km/t eller 100 km/t, m.a. firefelts motorvegar. For Senterpartiet er det meir fornuftig å gå ned på fart for å kunne gjenbruke så mykje av eksisterande trasear som mogleg, framfor å byggje splitter nye motorvegar i nye trasear. Sånn sparar vi òg mykje matjord, og vi reduserer kostnaden på ein måte som kjem vegprosjekt over heile landet til gode.

Når vi skal gjenbruke fleire trasear, sparar vi pengar som vi kan bruke andre plassar. Dette har vi fleire gode eksempel på i dag. Sånn får vi meir riktig bruk av pengane å byggje veg for, og vi kan òg byggje veg over heile landet.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi i Framstegspartiet er veldig tydelege på at vi må byggje veg etter behov. Når ein skal endre vegnormalane i ein situasjon der trafikken aukar, trafikkulykkene aukar, og talet på hardt skadde og drepne i trafikken berre har gått opp sidan 2021, ser ein at det er på dei vegane med høgast ÅDT, altså årsdøgntrafikk, og med dårlegast vegstandard, dei verste ulykkene og dei fleste ulykkene oftast er. Altså, litt røft: E16 Skaret–Hønefoss, E39 Solevågseidet–Blindheim–Moa, osv.

Eg veit at leiaren i transportkomiteen var i Møre, og eg trur heilt sikkert representanten køyrde gjennom Blindheimstunnelen, som er Noregs mest trafikkerte eittløpstunnel med 22 000 bilar i snitt, men i pulseringa frå ferjene er det både 40 000 og 50 000 bilar i døgnet. Det var tre som omkom der for eitt år sidan.

Det er klart at mange vegstrekningar må vere firefeltsveg. Det er ikkje nødvendigvis om å gjere at det skal vere den eller den fartsgrensa, men ein må byggje vegane etter det behovet som er. Skal ein då måtte endre vegnummer for å nedskalere vegane, byggje vegar som ikkje er for framtida, og altså byggje noko som ein må endre i ettertid? Det er ikkje bra for miljøet å måtte til med å byggje nye vegar. Vi har mange døme på at det har vore bygd bruer og vegar som etter nokre tiår må byggjast nytt fordi kapasiteten har gått i taket. Det er ikkje miljømessig fornuftig, det er heller ikkje fornuftig økonomisk, og det er definitivt ikkje bra for forbrukaren.

Det er ikkje riktig, som det vart sagt av representanten Lien frå Senterpartiet, at vi berre skal byggje 110-soner og berre skal byggje firefeltsveg. Nei, våre samferdselsministrar innførte bl.a. strekningsutbetringar, det å ta vare på vegen. Det var det faktisk Framstegspartiet og Høgre som innførte. Det går fint an å ha mange tankar i hovudet samtidig, men ein må byggje vegane for framtida.

Når ein ser og høyrer det som Sosialistisk Venstreparti snakkar om, er det om å gjere å ta vare på natur, miljø, kratt, stein, skog og alt mogleg – men kva med bilistane oppe i det heile? Kva med dei som mister livet i trafikken? Og kva med dei som vert hardt skadde, familiane deira, osv.? Er ikkje dei viktige å ta vare på? Vi må byggje vegar for det vi har behov for, og då med dei fartsgrensene og dei standardane som er fornuftige i dei ulike situasjonane.

Med det tek eg opp Framstegspartiet sitt framlegg.

Presidenten []: Da har representanten Frank Edvard Sve tatt opp det forslaget han refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: SV fikk gjennomslag for en gjennomgang av veinormalene i nasjonalbudsjettet for 2022. Formålet var å se på muligheten for å heve klimagevinster og kutte kostnader, bl.a. ved å endre terskelen for når man bygger firefelts motorveier.

Vi i SV er svært glade for at det nå er blitt konkludert med at man kan bygge to- og trefeltsveier på veier med mer trafikk enn tidligere tillatt, og vi mener at regjeringens endringer i veinormalene var på sin plass. Det var riktig og viktig.

Nye motorveier skaper mer privatbilisme og økte klimagassutslipp. De er arealkrevende, de bygger ned matjord og sårbar natur, og de er svært dyre – også for privatpersoner, i form av bompenger.

Veinormalene legger føringer for hvordan nye veier bygges. De påvirker derfor arealbruken i sektoren og hvor mye penger som er igjen til å utbedre og vedlikeholde de veiene vi har. Veinormalene har mye å si for hvor stor påvirkning veiene har på natur, matjord, friluftsområder og klima. Fleksibiliteten i veinormalene må brukes til å redusere tapet av matjord og natur og til å holde utbyggingskostnadene nede.

Situasjonen i dag er stikk motsatt. Flere veier bygges og planlegges med overdimensjonert standard, og flere av dem er i strid med eksisterende veinormaler. Man er nå nødt til å vri de store summene i samferdselssektoren bort fra firefelts motorveier og bruke dem på trygge hverdagsveier.

Vi mener at de nye veinormalene dessverre ikke går langt nok. Det de andre kaller fleksibilitet, kaller jeg utydelighet, og utydeligheten i dette gjør meg urolig. Vi er svært kritiske til at de nye veinormalene ikke endrer terskelen for å bygge store firefelts motorveier. Åpningen for å bygge fire felt ved årsdøgntrafikk på under 15 000 bør fjernes, og innslagspunktet for bygging av firefelts motorvei, som i dag er en ÅDT på 12 000, må bort. Mens man i Norge bygger firefelts motorveier ved en forventet ÅDT på 12 000 kjøretøy, og tidvis også med en ÅDT ned til 6 000, bygger Sverige – et land vi liker å sammenligne oss med – tofelts vei med midtdeler og forbikjøringsfelt på strekninger med inntil 15 000–20 000 kjøretøy i døgnet. I Tyskland bygger man så brede veier først ved en ÅDT på 18 000. Så i forhold til land vi liker å sammenligne oss med, er 12 000 svært lavt.

Jeg tar opp forslaget SV står bak.

Presidenten []: Da har representanten Mona Fagerås tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Regjeringen vil om få dager legge fram ny Nasjonal transportplan for perioden 2025–2036. Jeg skal ikke foregripe alt som ligger i den meldingen. Jeg kan likevel si så mye som at et sentralt tema for meldingen er at vi må bli flinkere til å ta vare på den infrastrukturen vi har, vi må utbedre der vi kan, og så må vi bygge nytt når det er nødvendig. Vi må sørge for å få mer vei for pengene. Det handler først og fremst om å utnytte midlene så effektivt som mulig.

Det er i dette lyset vi bl.a. har måttet se på endringer i veinormalene, som Samferdselsdepartementet godkjente i fjor høst. Formålet med endringene om å åpne for noe mer bruk av to- og trefeltsvei, og mer gjenbruk av eksisterende vei, er nettopp å bidra til at vi får mer vei for pengene. I tillegg vil disse endringene kunne være positive for natur, miljø og klima.

Det at vi i enkelte prosjekter kan bygge to- og trefeltsvei istedenfor full firefeltsvei der veien ellers er beregnet å ha god kapasitet for en slik standard i mange år framover, eller at vi gjenbruker eksisterende vei i et prosjekt for å bygge ny motorvei, selv om den nye veien vil ha noe lavere fartsgrense, bidrar til at vi sparer penger som vi kan bruke andre steder hvor det er behov for ny vei. Vi reduserer også arealinngrep, beslag av dyrket mark og utslipp av klimagasser.

Jeg vil også minne om at de omtalte endringene av veinormalene har vært behandlet og forankret her i Stortinget. Jeg viser til Stortingets vedtak som ble gjort gjennom behandlingen av Meld. St. 1 for 2021–2022 og nasjonalbudsjettet for 2022, jf. Innst. 2 S for 2021–2022. Her ble regjeringen bedt om å komme tilbake med en vurdering av veiporteføljen i Nasjonal transportplan for å sikre en effektiv gjennomføring og oppfølging av klimamålene. Det ble samtidig presisert at gjennomgangen skulle vurdere veinormalene, herunder en høyere terskel for trafikkmengde for bygging av firefelts motorvei.

På den bakgrunn fastholder jeg at de grepene vi har gjort ved å endre veinormalene, er fornuftige og står seg godt i dag, og det er ikke regjeringens politikk å reversere den beslutningen nå.

Oppsummert: Dette er et grep som gjør at vi får mer for pengene, vi kan spare natur, klima og miljø, og vi opprettholder fleksibilitet. I tillegg: Dette grepet som vi har gjort, har vært på grundig høring, og det er faglig vurdert og har god tilslutning.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi høyrer at ein skal byggje smalare og med dårlegare vegstandard, gå ned på vegstandarden, samtidig som vi ser at i mange av dei områda der det verkeleg er ulykker, er det dårleg veg, smal veg og veldig høg trafikk. Vi ser av erfaringstala at dei firefeltsvegane som har vorte bygde i Noreg, er nokre av dei tryggaste vegane vi har i Noreg. Då er mitt spørsmål til statsråden: Når ein ser at firefeltsvegar, uansett hastigheit, er dei tryggaste vegane vi har for å få ned dødstala og talet på alvorlege ulykker, ønskjer statsråden å byggje fleire firefeltsvegar, som faktisk er dei tryggaste vegane vi har?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi skal bygge firefeltsveier når det er riktig, og vi skal bygge to- og trefeltsveier når det er riktig. Vi skal ikke kompromisse på trafikksikkerhet. Det er møtefri vei som er løsningen, og det ligger selvfølgelig i to- og trefeltsveier. Hvis man bruker de midlene vi har, på en fornuftig måte, slik at man får tatt flere prosjekter, og hvis man vrir ressursbruken fra de store prosjektene over til drift, vedlikehold og utbedring, oppnår man bedre trafikksikkerhet flere steder i landet vårt. Det er også et perspektiv man må ta med seg i denne diskusjonen.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg trur eg køyrer meir bil enn dei aller fleste her i denne salen, det vil eg nesten påstå. Eg ser veldig mykje i trafikken når det gjeld kva utfordringar det er med to- og trefeltsvegar. Ein har snakka om og brukt mange argument for at ein skal tenkje på miljøet, klimaet og få ned klimagassutsleppa, men det ein ser der det er to felt på ein to- og trefeltsveg, er at trafikken går i den farta han skal. Med ein gong ein kjem inn på midtdelar og berre eitt felt, går trafikken gjerne ned i 70 km/t, og vogntoga må bruke mykje energi for å kome opp i fart.

Ser statsråden at dette er ei utfordring om ein tenkjer miljø? På motorvegane trillar ein av garde frå Mjøsbrua til Oslo, og det går heilt saumlaust, men dei andre vegane er ikkje veldig bra i forhold til dei.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er ingen tvil om at to- og trefeltsveier kan avvikle veldig mye trafikk på en god måte. Jeg tror vi må understreke at når vi skal dimensjonere veiene, skal vi fortsatt gjøre det med en 20-årshorisont fram i tid. Vi skal ikke underdimensjonere veiene; vi skal dimensjonere for den trafikken som er. Da er det rasjonelt å bruke samfunnets midler på en sånn måte at vi kan få til flest mulig prosjekter – og dermed oppnå best mulig framkommelighet og trafikksikkerhet i hele landet. Det er et viktig perspektiv for oss i vår samferdselspolitikk.

Så må jeg bare si: Det er ikke riktig at vi ikke skal bygge firefeltsvei. Vi skal bruke den fleksibiliteten til å kunne ha to- og trefeltsveier der hvor det er tilstrekkelig, og det er en fornuftig måte å bruke fellesskapets midler på.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er bra å høyre at ein framleis skal byggje firefeltsveg, for det er viktig, men statsråden sa akkurat at ein skal dimensjonere vegane etter den trafikkmengda som er, og samtidig skal ein sjå 20 år fram i tid. Det vert litt vanskeleg. Det vi ser i mange samanhengar, er jo at om ein byggjer vegane etter dagens trafikkmengde, er dei gått ut på dato etter veldig kort tid. Kan statsråden forklare meg korleis ein klarar å møte framtida om ein skal byggje vegane etter trafikken som er der i dag, når ein samtidig skal sjå 20 år fram i tid? Korleis heng det i hop?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Nå er jeg redd for at representanten bevisst misforstår undertegnede. Jeg sier ikke noe annet enn at vi skal planlegge for en tidshorisont som er 20 år fram i tid, men det er jo med det trafikkbildet vi kan se fram i tid på den strekningen, det er det vi legger til grunn. Det er selvfølgelig mulig å overdimensjonere veiene våre og bruke mer av fellesskapets midler ett sted, for det er det som ofte blir svaret. Det er heller ikke sånn at Fremskrittspartiet vil bygge firefeltsveier overalt i hele Norge. Fylkesveiene våre er en felles utfordring. Jeg tror ikke representanten Sve ønsker å bygge ut dem til firefeltsveier over hele Norge. Så dette handler om en nøktern tilnærming, om å få mest mulig ut av ressursene, få mest mulig trafikksikkerhet og også god framkommelighet i hele landet vårt. Det burde ha stor oppslutning i Stortinget.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [] (leiar i komiteen): For Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering er det avgjerande viktig å leggje til rette for gode og trygge vegar i heile Noreg. Det handlar om å ta vare på dei vegane ein har, og å sikre tilstrekkelege midlar til drift og vedlikehald. Det handlar om å utbetre der ein kan, og det handlar om å byggje nytt der ein må.

Det er store behov på vegnettet ulike plassar i landet, og ein del plassar er løysinga å byggje firefelts veg. Ein del plassar vil det vere aktuelt å byggje to- og trefelts veg eller ein smal firefelts veg. Det ein gjer i forbindelse med nye vegnormalar, er å auke fleksibiliteten. Det handlar om at dei som sit med ansvaret for å planleggje – og i siste instans dei som sit med det politiske ansvaret for å fatte vedtaka – skal ha større fleksibilitet når det gjeld å sjå kva slags løysingar som er det beste i det enkelte tilfellet, og nettopp ha meir fleksible løysingar innanfor vegnormalane knytt til det.

Veldig mange plassar i Noreg er ikkje diskusjonen om ein skal ha ein firefelts veg eller to- og trefelts veg av høg standard. Det handlar om å utbetre dei vegane ein har, til å verte trygge og gode vegar. Når det gjeld tilbakemeldingane som ein får, og dei store ulykkestala som ein har: Veldig mange ulykker er på fylkesvegar. Då er jo ikkje svaret at folk sluttar å køyre på fylkesvegar når ein byggjer firefelts vegar. Vi må sørgje for at det er tilstrekkelege midlar til å dekkje dei behova som er i ulike område.

Til liks med representanten Sve brukar eg òg nokre timar i løpet av eit år på å reise rundt i Noreg og å køyre på ulike vegar. Seinast i førre veke var eg i Agder, og der er det store og viktige prosjekt for å få framdrift i bygginga av ny E39 mellom Kristiansand og Stavanger. Då gjeld det å finne gode løysingar der for firefelts veg innanfor ein god standard. Men like viktig som det er å få gjort noko der: Eg køyrde òg fv. 42 frå Evje, Hornnes og heile vegen forbi Sirdal og til Egersund – ein svingete og farleg veg med mange punkt som er viktig å få gjort noko med. Vi må sørgje for å dekkje behova som er for ulike typar vegar i ulike delar av landet, anten det er snakk om ytst i Lofoten, frå Nappstraumen til Å, eller det er snakk om vegen mellom Alta og Hammerfest. Vi skal prioritere å dekkje behov både for å vareta sikkerheita for dei som køyrer på vegane, og for å vareta næringslivet sitt behov. I så måte er nye vegnormalar ein del av det biletet.

Geir Inge Lien (Sp) []: Eg tok ordet på grunn av at representanten Sve var her framme og snakka om at det kanskje ikkje vert bygd noko, men det er akkurat det vi legg opp til no. Vi legg opp til at det kan byggjast firefelts motorvegar der det er nødvendig, og der det er behov for det. Det at ein kan byggje firefelts for 80, 90 og 100 km/t, er det inga hindring for i det som kjem her, og eg føler at det er faktisk Framstegspartiet og representanten einig i.

Vi må av og til også tenkje oss om, for vi skal ta vare på det vi har, og vi skal utbetre der vi kan, og vi skal byggje nytt der vi må, og gjerne firefelts motorveg med 100 km/t. Dersom ein bruker 100 km/t, vert det stor fleksibilitet: Ein kan bruke opp att mykje av eksisterande vegtrasé, ein kan ha ein annan kurvatur, som gjer at det vert billigare og rimelegare, og ein kan byggje langt meir vegar rundt om i landet.

Det er ikkje tvil om at fylkesvegane har eit stort behov. Vi kan sjå no korleis vinteren har herja med vegane våre. Det er eit stort behov for å styrkje fylkeskommunen. Det håpar eg at Framstegspartiet vil vere villig til å gjere gjennom sine alternative budsjett, og ikkje kutte, slik at vi kan få rusta opp vegane. Det er viktig for trafikksikkerheita rundt om i landet.

Representanten Sve seier at vi berre er opptekne av steinar, jordvern og dyr. Ja, vi er det, men det veit eg at også Framstegspartiet var. Eg kan hugse at dei støtta eit forslag frå SV – det gjaldt vel Møreaksen. I budsjettdebatten støtta vel Framstegspartiet og Frank Sve SV i eit forslag om alle miljøtiltak som kunne setjast i verk, iallfall for det prosjektet. Så Framstegspartiet har iallfall vore med på det éin gong, og eg reknar med at dei kanskje vil gjere det også seinare, når det er fornuftig.

For oss er det viktig å ha ein totalitet, der vi tenkjer på å vareta natur og matjord og ikkje minst på å byggje korrekt og leggje til rette for korrekt pengebruk og pengebruk over heile landet, for no treng vi eit stort løft òg for fylkesvegane rundt om.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Møreaksen, ja – der er det sannsynlegvis ikkje mykje dyr, iallfall ikkje sjødyr eller sjøpattedyr, 400 meter under fjorden, nede på djupet. Det er stein og fjell der. Det var eigentleg Sosialistisk Venstreparti eg hadde ein kommentar til der, som representanten Lien tok opp.

Når det gjeld vegbygging, er det ikkje sånn at Framstegspartiet på død og liv skal byggje berre firefelts vegar. Vi vil byggje vegar etter det som det er behov for – i alle samanhengar – men ein må byggje vegane på ein slik måte at ein ikkje må ta dei igjen innan få år. Det er det som er utgangspunktet. Ein må byggje etter det behovet og den kapasiteten ein må ha.

Fylkesvegar er det verkeleg behov for, men det hjelper lite når forslaget lakrar. Vi får vente og sjå kva som ligg i NTP, men fylka treng kanskje 5 mrd. kr i året for å hindre at vegvedlikehaldsetterslepet aukar. Det er ikkje tvil om at det er mange dårlege fylkesvegar og mange dårlege riksvegar som også treng midlar. Ein har store vyar om at ein skal gjere ting, og så er det på ein måte ei sak der ein skal endre vegnormalane for å få byggje smalare og dårlegare vegar med høgt trafikkmønster. Det er ein farleg resept, og det er det vi er imot. Vi meiner det vert feil.

Det er vel eitt og eit halvt år, eller noko sånt, til neste stortingsval, og Framstegspartiet tek iallfall mål av seg til å kome inn att i regjering og styre. Det er ikkje så veldig farleg at dagens regjering styrer, for dei har jo ikkje sett i gang eit einaste nytt prosjekt sidan dei tok over i 2021. Så det er på ein måte ikkje så veldig mykje skade ein har klart å gjere med å innføre ny vegnormal. Dei fyrste to prosjekta skal vel i gang i slutten av 2025.

Eg trur at det denne debatten dreiar seg om, er å byggje for framtida, å byggje for det behovet samfunnet har. Det er altså å byggje gode korridorar, byggje gode næringsvegar, få vegar som næringslivet har behov for, og som folk kan køyre trygt på. Eg synest ikkje det er bra å måtte ta ned standarden og ha 100 km/t på ein svingete veg. Det er faktisk farleg. Då er det betre å byggje litt rettare. Eg må berre ærleg innrømme at når eg køyrer på dei gamle motorvegane, som kan vere litt meir svingete, ser eg at det er der det ligg bilar strødd om vinteren – det er ikkje på dei nye vegane, f.eks. dei som Nye vegar bygde, der det er litt andre kurvaturar og 110 km/t. Kjem ein lenger sør, er det skarpare svingar, og bilane fyk av vegen. Gode vegar er målsetjinga.

Morten Stordalen (FrP) []: Ja, det er forskjell på Fremskrittspartiet og flertallet i denne salen. Når flertallet sier at fleksibel utbygging gir flere muligheter, og at man i større grad tar hensyn til klima og miljø, er jeg litt forundret, for det sies samtidig at vi skal bygge etter faglige anbefalinger. Den debatten har vi hatt før i denne salen. Det var faglige anbefalinger for veien sørover fra Oslo. Det er veldig mange i denne salen som reiser til Arendal hvert år. Det er ganske interessant for dem som gjorde det tidligere. Det var faglige anbefalinger også da man bygde vei gjennom Vestfold på 1990-tallet. Da bygde man tofeltsvei. Det var dessverre et trist skue hvert år på minnemarkeringen fra gamle Våle – som nå er Re – til Stokke. Det var tofeltsvei, for det var faglig riktig. Bare et par uker etter at man åpnet tofeltsvei gjennom Semsbyen, kunne man lese i media at det tilfredsstilte kravet til firefeltsvei – man hadde bommet på det faglige.

Så gikk det under 20 år før man åpnet den første strekningen med firefeltsvei. Vi ser resultatet når man kjører videre nedover til Arendal – til Arendalsuka, som mange herfra gjør. Da sier man at proppen nå er gjennom Telemark, der det er to- og trefeltsvei. Det er der det stopper, det er der man kan høre på radio og lese i avisene at det er kork og kaos. Dette var også faglige anbefalinger. Veien åpnet på 1990-tallet, nærmere år 2000, og det var altså fantastisk framtidsrettet den gangen – faglige anbefalinger. Jeg tror sågar Kongen åpnet den veien.

Når det gjelder hensynet til miljø, sliter jeg med å følge flertallet. Brevikbrua ble bygd på 1960-tallet, på 1980-tallet, og man er i gang med den tredje broen, med svære inngrep i naturen – enorme inngrep fordi man skal bygge om eksisterende trasé. I byggeperioden tar man enorme arealer for å klare å bygge. Så om dette er så riktig med hensyn til bruk av naturen, setter jeg store spørsmålstegn ved.

For Fremskrittspartiet er ikke det aller viktigste å ha firefeltsvei over alt, det er innslagspunktet og å bygge for framtiden, bygge korrekt, bli en stat som bygger korrekt. Jeg er redd for at med den løsningen som regjeringen og flertallet her legger opp til, bygger man ikke korrekt. Man er tilbake til der vi var. Man sløser med arealer, man sløser rett og slett med penger når man bygger for dagens behov – og ikke framtidsrettet, slik Fremskrittspartiet vil.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se torsdag 21. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel