Bakgrunn

Alle sektorer i Norge skal kutte utslipp for å nå klimamålene fastsatt for 2030 og lavutslippsmålet i 2050. Gjennom Parisavtalen er Norge forpliktet til å fastsette klimamål som til enhver tid representerer det mest ambisiøse klimamålet Norge kan nå. Det betyr at svært mange bransjer skal effektivisere bort aktiviteter som fører til utslipp.

I 2022 sto olje- og gassnæringen for 24,5 pst. av Norges samlede klimagassutslipp. og var Norges største utslippssektor. Derfor er det viktig å kutte utslipp på norsk sokkel. Noen felt har effektiv produksjon med relativt lave utslipp, mens andre felt har lav produksjon med høye utslipp.

Draugen, Brage, Statfjord og Ula er petroleumsfelt på norsk sokkel som er i sluttfasen av sin levetid, med gjenværende reserver på henholdsvis 7, 4, 3 og 2 pst. av opprinnelige reserver. Selv om disse fire feltene til sammen kun sto for 2,2 pst. av produksjonen på norsk sokkel i 2022, slapp de til sammen ut 1,28 mill. tonn CO₂e. Det tilsvarer mer enn 10 pst. av de samlede utslippene på norsk sokkel samme år.

I 2022 utgjorde olje 83 pst. av produksjonen på disse fire feltene, mens gass utgjorde 17. pst. De samlede gjenværende reservene utgjør omtrent ett år med oljeproduksjon på Johan Sverdrup, og omtrent tre måneders gassproduksjon på Troll. Feltene har dermed liten betydning for norsk økonomi og Europas energisikkerhet.

I 2022 hadde feltene en utslippsintensitet på henholdsvis 39 kilo CO₂e per fat (Draugen), 76 kilo CO₂e per fat (Brage), 43 kilo CO₂e per fat (Statfjord) og 21 kilo CO₂e per fat (Ula). Det globale gjennomsnittet er ifølge Equinor omtrent 15 kilo CO₂e per fat.

Regjeringens oljepolitikk bygger blant annet på premisset om at norsk petroleumsproduksjon er renere enn andre lands petroleumsproduksjon. Dersom dette premisset skal være gyldig, bør Norge som land avvikle felt som har høyere produksjonsutslipp enn det globale gjennomsnittet. Å stenge ned de mest utslippsintensive feltene vil være effektiv klimapolitikk.

Utslippene fra de fire omtalte feltene er spesielt høye fordi man allerede har hentet ut de mest tilgjengelige reservene, og de resterende krever ekstra mye energi å utvinne. Dette er dermed ikke felt med høyest lønnsomhet på norsk sokkel. Feltene vil være sårbare for et plutselig oljeprisfall, som det man så i 2014. Arbeidsplassene på disse fire feltene er med andre ord blant de mest utsatte når det gjelder jobber direkte på plattformen, og det i seg selv gjør det viktig å ha en plan for utfasingen av feltene.

Forslagsstillerne mener at å stenge de minst effektive feltene på norsk sokkel er et konkret tiltak som i tillegg til å kutte klimagassutslipp fram mot 2030, vil redusere risiko for arbeidstakere i petroleumsindustrien og for norsk økonomi. Dette er spesielt viktig fordi regjeringen har varslet at det er uaktuelt å diskutere en strategi for sluttfasen til norsk petroleumsindustri, slik Klimautvalget 2050 anbefaler. Å legge fram en helhetlig utfasingsplan er forslagsstillernes primærstandpunkt.

Ula-feltet er allerede planlagt for stenging i 2028. For å sikre forutsigbarhet for selskapene og de ansatte på feltene Draugen, Statfjord og Brage, bør Stortinget allerede nå varsle at alle disse feltene skal stenges på samme tid. Nedstengingen bør skje forutsigbart og med medvirkning fra arbeidstakerorganisasjoner. På den måten beskytter man ansatte og næringsliv bedre enn ved å vente på at endringer i markedet, slik som plutselig fall i oljepris, skal bli det som avslutter feltenes levetid.