Presidenten
[10:01:40 ]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Rune Støstad (A) [10:01:58 ] (ordfører for saken): Denne saken
tar for seg endringene i statsbudsjettet for 2022 under Kommunal-
og distriktsdepartementet. Det er ett område som jeg mener det er
spesielt viktig å trekke fram. Det handler om koronakompensasjon
til kommunene. Kommunene i landet og deres ansatte har vært forsvarsverket
i arbeidet med å håndtere pandemien. Her har kommunene hatt ekstra
kostnader og tapte inntekter i tillegg til alt arbeidet de har hatt.
Jeg er veldig glad for at vi nå kompenserer kommunene for det arbeidet
og kostandene de har hatt.
Jeg vil også vise
til Innst. 140 S for 2022–2023 fra finanskomiteen om Ny saldering
av statsbudsjettet 2022, hvor komiteens flertall foreslår å øke
kommunerammen med 100 mill. kr inneværende år. Formålet er å gi mottakere
av sosialhjelp en ekstra utbetaling i desember. En økt bevilgning
på 80 mill. kr tilsvarer utgiften ved å gi 1 000 kr ekstra til mottakere
av sosialhjelp i desember, og 1 000 kr ekstra per barn til de som
har mottatt, eller som kommer til å motta sosialhjelp i desember.
De resterende 20 mill. kr bevilges for å sikre tilstrekkelige midler
dersom kostnadene blir høyere enn anslått. Pengene fordeles til
kommunene gjennom økt rammetilskudd etter gjeldende fordelingsnøkkel.
Regjeringspartiene
og SV understreker at mange er i en krevende situasjon inn mot julehøytiden,
og oppfordrer derfor kommunene til å sørge for at midlene utbetales
så raskt som mulig. Det er videre en klar intensjon at en slik ekstrabetaling
ikke skal medføre at det skjer en avkorting av andre ordninger.
Det er viktig at
et vedtak i Stortinget fattes raskest mulig for at kommunene skal
rekke å utbetale ekstra sosialhjelp før jul. Derfor fremmer Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV et løst forslag til Prop. 23 S for 2022–2023,
slik at Stortinget fatter vedtaket allerede i dag i stedet for neste
uke.
Jeg tar med det
opp forslaget.
Presidenten
[10:04:39 ]: Representanten Rune Støstad har hatt opp det
forslaget han refererte til.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:04:50 ] : Kriser har det med
å utvikle seg raskt og noen ganger uforutsigbart. Sånn har det vært
med priskrisen som nå rammer landet. Prisene på strøm har vært høye
lenge, men spesielt det siste halve året har også prisene på mye
annet økt veldig mye, spesielt på mat, som jo som kjent er et veldig
grunnleggende gode for folk.
Det gjør at vi
de siste ukene og månedene har fått stadig flere og mer alvorlige
fortellinger fra hverdagen til folk som sliter. Vi har fått det
gjennom statistikk, og vi har fått det gjennom veldig viktige beretninger
direkte fra mennesker. Da er det viktig at vi som politikere gjør det
vi kan, også for å hjelpe til i en krisetid, og ikke minst at vi
gjør det så raskt vi kan.
Den 1. desember
fremmet jeg på vegne av Rødts stortingsrepresentanter et forslag
om å gi 1 000 kr ekstra i sosialhjelp nå i desember. Jeg tok opp
ønsket om hastebehandling kl. 23.45, tror jeg, på kvelden den 1. desember
og fikk vel litt blandede reaksjoner fra salen på det. Jeg er veldig
glad for at vi nå, ikke veldig mange dager etter, kan gå til det
vedtaket, og at regjeringspartiene og SV ser hvor viktig det er
i kroner og øre for de menneskene som nå kan få disse ekstra 1 000 kr,
og også hvor viktig det er symbolsk å vite at Stortinget både ser problemene
og sørger for at dette kan gå så raskt som mulig.
Det er veldig viktig
for meg å understreke at dette bare er en start i det som i hvert
fall jeg og Rødt mener må være et pågående arbeid for å gjøre mer
i denne priskrisen. Vi vet at selv om sosialstønadsmottakerne så klart
kan få 1 000 kr ekstra, er det mange andre i landet vårt som sliter,
som trenger økte inntekter. Ikke minst trenger vi å få kontroll
på prisene på husleie og strøm, sånn at også de som ikke går på
stønader, men som har vanskelige tider, får hjelp i krisetider.
Det kommer Rødt
til å fortsette å foreslå, men akkurat nå vil jeg åpenbart varsle
støtte til det løse forslaget, og jeg er glad for at man ser en
mulighet til å fremme det i dag. Jeg vet i alle fall fra lokalpolitikerne
i Rødt at det er litt ulikt hvordan kommunene har tatt imot det
vedtaket vi uansett kom til å gjøre neste uke, og at det hjelper på
å få det vedtatt i dag. Jeg håper signalet fra stortingsflertallet
til både administrasjon og lokalpolitikere er å få ut disse pengene
raskt.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [10:07:46 ] : Det er mange rundt
om i norske kommunar som har stått i tøffe tak gjennom året som
no snart er til ende. Det er mange privatpersonar som har opplevd
at privatøkonomien har vore utrygg og uføreseieleg, og eg set veldig
pris på det initiativet som kjem til å få raskare behandling i dag,
som går på auka støtte til mottakarar av sosialhjelp gjennom ekstrautbetaling
no før jul.
Det er òg veldig
mange av dei som jobbar i kommunane, som har stått i ganske tøffe
tak gjennom året. Sjølv om det i desse tider òg er ein god del som
vert smitta av korona – ein merkar at sjukdom spreier seg hos både
dei som har barnehage- og skuleungar, og andre i det norske samfunnet
– er det nok likevel mange som føler at starten på året er ganske
langt unna, då ein hadde nedstenging av det norske samfunnet, med
store konsekvensar òg for mange som jobbar i kommunane, på sjukeheimar,
i barnehagar, på skular, på testsenter. Det var ei stor ekstra arbeidsbelastning
for mange som tok ekstra tak for å bidra til å handtere konsekvensane
av å avgrense spreiing av viruset, og det var betydeleg auka kostnader.
For Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa
har det heile tida lege til grunn at vi skal stille opp og vareta
dei forpliktingane vi heile tida har hatt knytt til at ekstraordinære
kostnader, både meirutgifter og mindreinntekter, for kommunesektoren
skal kompenserast. Det følgjer vi opp no gjennom å løyve det resterande
beløpet som ikkje er løyvd tidlegare i år, knytt til dei utrekna
ekstrakostnadene som har vore første halvår, og som vart dokumenterte
gjennom den felles arbeidsgruppa som kommunesektoren og staten har
hatt. Det vil vere eit viktig bidrag for mange kommunar til å få
dekt dei kostnadene ein har hatt undervegs.
I tillegg vil eg
nemne ei anna sak som mange kommunar òg har vore opptekne av, som
ikkje ligg i denne innstillinga, men som går på at regjeringa og
stortingsfleirtalet no sikrar vertskommunar ekstra utbetaling av midlar
gjennom havbruksfondet på havbruksområdet. Av dei utbetalingane
som no kjem til havbrukskommunar og i koronakompensasjon, er det
i sum 10 mrd. kr som no går ut til kommunesektoren, og som vil bidra
til å styrkje økonomien for mange kommunar.
Presidenten
[10:10:50 ]: Det blir replikkordskifte.
Grete Wold (SV) [10:11:03 ] : Det er ingen tvil om at det er
mange kriser som er kommet oppå hverandre. Kommunene sliter selvfølgelig
veldig tungt, og som statsråden var inne på nå, er dette med koronakompensasjon
utrolig viktig. Det har vært en beregning av hvor mye utgifter kommunene
har hatt i forbindelse med korona, og dem har vi nå heldigvis klart
å kompensere opp. Samtidig får vi tilbakemelding fra en del kommuner
om at det likevel ikke helt dekker det reelle behovet de opplever
å ha hatt.
Har statsråden
noen gode planer for hvordan vi også følger med på dette videre?
Som det er sagt, er pandemien ikke over, det er fortsatt utgifter.
Har man en plan for å følge opp det som kommer av økte kostnader også
framover?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [10:11:39 ] : Under heile pandemien
har vi vore opptekne av at kommunesektoren skal kompenserast for
både meirutgifter og mindreinntekter som følgje av pandemien, og
det prinsippet var både Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV i opposisjon
i Stortinget i førre periode veldig opptekne av å slå fast. Då vi
gjorde dei vedtaka og gjorde det føreseieleg i ein tidleg fase,
var det nok ingen av oss som såg for oss kor store dei kostnadene
og konsekvensane faktisk kunne kome til å verte, og det har vore
utruleg viktig undervegs.
Det er krevjande
å sørgje for at ein treffer 100 pst. for den enkelte kommune. Vi
har vore veldig opptekne av at ein skal ha ein betydeleg del skjønsmidlar,
sånn at statsforvaltarane òg ser situasjonen i den enkelte kommune.
Så må vi sjølvsagt følgje situasjonen vidare – det som går på tiltak
knytt til testkapasitet, og løyvingar knytt til andre postar i budsjettsamanheng.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:12:44 ] : Når statsråden er
her, må jeg nesten stille noen spørsmål på vegne av mange av dem
som de siste dagene har tatt kontakt med Rødt om denne tusenlappen,
for det er en del spørsmål man ikke har fått helt klart svar på,
som jeg håper statsråden kan svare på.
Det ene er når
disse pengene kommer ut. Vi har fått ulik tilbakemelding fra ulike
kommuner, der noen allerede er i gang med utbetaling via den konkrete
saksbehandleren som søkeren allerede har vært i kontakt med, mens
andre sier at de ikke helt vet hvordan og når og sånt. Da er mitt
spørsmål: Kommer statsråden sammen med Nav eller andre statsråder
det er naturlig å gjøre det sammen med, til å sende et brev eller
en slags instruks for å sikre at disse pengene faktisk kommer ut
så raskt som mulig?
Det andre er om
man også kommer til å sørge for at dette gjelder alle som søker
i desember. Vi har hørt at noen kommuner har lang behandlingstid,
så om man f.eks. søker i dag, kan det være tre ukers behandlingstid. Da
får man ikke pengene før i januar. Vil man fortsatt være blant dem
som får denne ekstra tusenlappen, når man søker i desember?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [10:13:46 ] : For det første synest
eg det er veldig fint at det no ligg an til å vere eit fleirtall
i Stortinget som allereie i dag slår tydeleg fast, òg gjennom løyvingsvedtak,
at her er det ei ekstra utbetaling som skal kome til dei som treng
det, og utan at det skal verte noka avkorting mot eksisterande ytingar ein
har. Det er ei klar bestilling frå Stortinget, som eg registrerer
at ein har ei tydeleg forventning til kommunane om at dei følgjer
opp, og eg er heilt einig i at det må gjerast slik.
Det vil òg verte
presisert frå regjeringa, det vil verte god dialog med arbeids-
og inkluderingsministeren, og det vil straks verte sendt ut brev
når Stortinget har gjort vedtak, for å sørgje for å følgje opp i
kommunane.
Presidenten
[10:14:40 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel