Margret Hagerup (H) [10:07:07]: «Deilig er jorden», og det er bare å gratulere Rødt med de betydelige gjennomslagene de har fått i politikken de siste årene, hvor både Arbeiderpartiet og SV har fulgt etter i både retorikk og politikk. Vi så det i innleiesaken som ble behandlet her denne uken, og vi ser det tydelig i debatten om barnehagene.

I dag går ca. halvparten av norske barn i en offentlig barnehage, og resten går i en privat. Barnehageforliket var viktig for å sikre barnehageplass til norske barn. Siden den gang har det misvisende stemplet «velferdsprofitører» fått feste seg blant mange, og Rødt har vært pådriveren for å gjøre det vanskeligere for de private å drive gode barnehagetilbud. Det er i stor grad Rødt som styrer barnehagepolitikken på venstresiden nå.

Spørsmålet mitt blir dermed: Er det et mål for Rødt at alle barn skal gå i en offentlig barnehage? Hvor mange milliarder kroner som kunne vært brukt til velferd, er Rødt villig til å bruke for å kjøpe opp private barnehager?

Hege Bae Nyholt (R) [10:08:03]: Først vil jeg takke for komplimentene knyttet til barnehagepolitikken, og så vil jeg betrygge representanten Hagerup om at «slekt skal følge slekters gang» også i private barnehager i årene som kommer. Men Rødt ønsker at det ikke skal være kommersielle barnehager. For Rødt er det viktig at penger bevilget til fellesskapet, skal gå til fellesskapet. Derfor ønsker vi private ideelle barnehager og offentlige barnehager.

Margret Hagerup (H) [10:08:29]: Det er ingen tvil om at Rødt er i førersetet for å skape en uforutsigbarhet for de barnehagene som nå drives av private aktører. De hadde kanskje ønsket seg til jul at de skulle få litt større forutsigbarhet.

Hvordan vil representanten Bae Nyholt bidra til kvalitet og nok bemanning når Rødt fortsatt vil forskjellsbehandle eiere som driver barnehager?

Hege Bae Nyholt (R) [10:08:51]: Rødt deler ønsket om forutsigbarhet både for dem som driver barnehage, og for de foreldrene som har barna sine i barnehage. Derfor har vi ønsket en klar og tydelig lovgivning som favoriserer de ideelle, og som utfaser de kommersielle. Det er politikk som Rødt står for, og som vi mener vil skape forutsigbarhet. Det betyr at de kommersielle aktørene er hjertelig velkommen til å fortsette å drifte barnehager, men de kan ikke lenger tjene enorme mengder penger, som vi jo ser gjennom f.eks. skattelistene at de gjør, og melde flytting til Sveits. Barnehage skal ikke være butikk, det skal være en god omsorg og opplæring for barn.

Maren Grøthe (Sp) [10:09:42]: Senterpartiet er opptatt av at penger som bevilges til barnehage, skal komme ungene til gode, men vi mener at private barnehager er en viktig del av velferdstilbudet til barn og unge. Rødt, derimot, fortsetter krigen mot private barnehager i sitt alternative statsbudsjett og følger det opp i media og også her i Stortinget, i stor grad med retorikk hvor ord som «velferdsprofitører» blir aktivt brukt.

Men når «Det lyser i stille grender» og jeg reiser rundt og besøker private barnehager, er det jeg får flest innspill om, at de ansatte opplever at denne retorikken er stigmatiserende, og at det blir vanskeligere å være åpen om at man faktisk jobber i en privat barnehage.

Representanten fra Rødt har et prisverdig engasjement for ansatte i barnehager og skoler, men mitt spørsmål er: Gjelder ikke dette også for de ansatte som jobber i private barnehager?

Hege Bae Nyholt (R) [10:10:32]: Representanten Grøthe har helt rett i at vi er tydelig på at en del av landets barnehageeiere slett ikke går inn i kategorien «arme små». Den vurderingen deler vi bl.a. med bladet Kapital, som viser til at man tjener gode penger på å drifte barnehager.

Det er påtakelig hvordan man hele tiden har et behov for å blande begrepene når vi diskuterer barnehager. Rødt er for private barnehager så framt de er ideelle. Vi har aldri sagt at alle barn kun skal gå i kommunale barnehager, men for Rødt er det viktig at penger bevilget til fellesskapet, skal gå til fellesskapet. Også de kommersielle eierne er hjertelig velkommen til å drive barnehager, så framt de slutter å ta ut profitt.

Himanshu Gulati (FrP) [10:11:20]: Jeg følger opp barnehagesporet.

Vi har mange ganger diskutert pensjoner i barnehager og kutt i pensjonstilskudd, som også Rødt har vært for. Nå har vi fått fasiten i tall fra PBL, Private Barnehagers Landsforbund, som viser at etter kuttene som ble gjennomført inneværende år, får over halvparten av private barnehager ikke dekket sine faktiske pensjonsutgifter for de ansatte gjennom pensjonstilskuddet. Man kan søke om tilskudd fra kommunene også, men selv etter at man har søkt om tilskudd fra kommunen, er det et stort antall private barnehager som ikke får kompensert de reelle, tariffestede pensjonsutgiftene de har til sine ansatte.

Jeg skjønner at Rødt og Fremskrittspartiet har ulikt syn på private barnehager, men mener Rødt det er riktig at man tar ut det sinnet som enkelte måtte ha mot private barnehager, eller den skepsisen man måtte ha, ved å kutte i pensjonstilskudd som skal dekke faktiske, tariffestede pensjonsutgifter?

Hege Bae Nyholt (R) [10:12:20]: Jeg ser jeg har behov for å gjenta meg selv, men julen er jo en tid for gjentakelser og tradisjoner. Rødt er for private barnehager så framt de er ideelle.

Når det er sagt, ser vi også utfordringer knyttet til pensjonssystemet i dag. Vi er selvfølgelig for at ansatte skal få den pensjonen de har krav på. Derfor har vi foreslått å følge Storbergets anbefaling, nemlig at man dekker pensjonen krone for krone. Det vil gjøre det rettferdig og enkelt og i tillegg sikre at eventuelt overskudd fra pensjonstilskuddet ikke blir profitt for eiere.

Margret Hagerup (H) [10:18:25]: De tre vise menn ville nok ha sagt at skal vi ha en skole der alle barn får mulighet til å lykkes, uavhengig av bakgrunn, må vi forsterke arbeidet med tidlig innsats og investere mer i lærerne. Det var bakgrunnen for at Høyre i regjering innførte lærerspesialistordningen, der lærerspesialist i begynneropplæring 1.–4. trinn var særlig viktig for å gi lærerne øvelse i å analysere læring og undervisning i de første skoleårene. Profesjonsutvikling, læringsmiljø og utvikling av en lærende klasseromskultur var gjennomgående i studiet.

En god lærer kan ha god undervisning for 26 elever, men det er behov for mer kunnskap for å kunne fange opp og møte hver enkelt elev på best mulig måte. Mitt spørsmål blir dermed: Hva synes representanten Waagen om at det nå vil gå flere år før ordningen med lærerspesialister er oppe og går igjen, og hvordan tror representanten at det vil påvirke norske barn?

Elise Waagen (A) [10:19:22]: Det er ikke noe automatikk i at når man har et prosjekt, som lærerspesialistordningen var, så skal det videreføres. Nå har vi fått på plass evalueringen, og så skal vi lære av den. Vi slår tydelig fast, gjennom regjeringsplattformen, at vi ønsker flere karriereveier i skolen, men det som er viktig for oss, er å sørge for at vi har partene med på laget, ikke at vi lager fiffige løsninger her på Stortinget som vi trer nedover ørene på dem. Med respekt å melde var vel det strengt tatt noe av kritikken bak lærerspesialistordningen i sin tid.

Himanshu Gulati (FrP) [10:19:55]: I dette budsjettet kutter regjeringspartiene og flertallet på Stortinget til en rekke private skoler og friskoler – også skoler som har lang historisk tradisjon, bl.a. musikkskoler, som Kongshaug Musikkgymnas, Oslo by steinerskole og Kristen VGS Vennesla, som har egne musikklinjer. Dessverre går regjeringens ideologiske skylapper ut over disse skolene. Flere av skolene sier at de enten må avvikle driften eller øke egenbetalingen betraktelig fordi de allerede har vært gjennom store kutt i tilskuddene som følge av bl.a. korona og andre ting. Mitt spørsmål til representanten Waagen er om hun har besøkt noen av disse skolene, de tre musikkskolene som får kutt, og om hun vil anbefale dem å avvikle driften eller å øke egenbetalingen for elevene.

Elise Waagen (A) [10:20:53]: Den argumentasjonsrekken tror jeg går litt «over mo og myr», for er det noen som har ideologiske skylapper, er det den forrige regjeringen, som i tillegg til den regelstyrte ordningen med tilskudd som man får per elev, sørget for at man fikk ekstra bonusordninger til noen privatskoler – men bare noen, ikke alle. Jeg mener det er noe grunnleggende urettferdig ved at det var noen få privatskoler som skulle få dette tilskuddet som det refereres til, men ikke andre som hadde et lignende tilbud. Nå rydder denne regjeringen opp. Man fjerner noen av bonusordningene, og så skal vi ha en gjennomgang av hele tilskuddssystemet. Ja, det er en ny retning i privatskolepolitikken, men den er med på å behandle alle privatskoler likt.

Hege Bae Nyholt (R) [10:21:44]: Vi trenger fagfolk, vi trenger folk med utdanning fra fagskole, og det behovet vil bare vokse i årene som kommer. Vi mangler folk til en rekke nøkkelfunksjoner innenfor bl.a. industri, IKT og helse, og om ikke mange år vil vi mangle ca. 100 000.

Det politiske skiftet ved valget i 2021, og Hurdalsplattformen, skapte håp i industrien, i næringslivet og blant utallige fagarbeidere, som hadde ønske om og behov for etterutdanning eller endring i arbeidslivet. Men i RNB kom det ingen nye fagskoleplasser, og i årets budsjett er det slett ikke den kraftige satsingen som vi leser om i Hurdalsplattformen. Det som kom, monner på ingen måte med tanke på det enorme behovet vi ser i samfunnet. Mitt spørsmål til representanten Waagen er derfor: Hva er årsaken til at regjeringen kun fant midler til 500 nye fagskoleplasser, til tross for at alle relevante aktører påpeker at behovet er minst det dobbelte?

Elise Waagen (A) [10:22:39]: Hvis vi skal se på hva vi samlet legger inn når det gjelder kompetanse, er nok innsatsen betydelig bedre enn kun de 500 fagskoleplassene representanten Bae Nyholt refererte til. I tillegg har vi fått på plass tre nye bransjeprogram, og vi satser på desentralisert utdanning, for å nevne noe.

Det er helt riktig at regjeringen jobber med en bred kompetansereform gjennom Utsynsmeldingen, som vi kommer til å legge fram til neste år. Gjennom regjeringsplattformen slår vi fast konkrete, tydelige mål om en langtidsplan for livslang læring. Vi vil ha med partene i utformingen, og nettopp derfor tar det lengre tid enn et kvarter for regjeringen å legge det fram. Vi ønsker en bred inkludering, og vi skal sørge for at alle sammen skal få muligheten til å få kompetansepåfyll gjennom hele livet, slik at ingen skal gå ut på dato.

Abid Raja (V) [10:23:30]: For mange år siden representerte jeg faktisk sosialdemokratene i studentparlamentet, så jeg kjenner lite grann til de sosialdemokratiske verdiene. Jeg lurer på hva som har endret seg fra den tid til i dag, som gjør at Arbeiderpartiet for første gang nå går i bresjen for å bryte gratisprinsippet? I sosialdemokratisk tankegang husker jeg at solidaritetstankegangen er veldig sterk. Hva er det som gjør at man tenker at det er solidarisk overfor de fattige studentene fra det globale sør, som nå skal betale studieavgift, og at Arbeiderpartiet går i bresjen for å bryte gratisprinsippet for første gang?

Jeg lurer egentlig på hvordan representanten Waagen vil forsvare at det er en Arbeiderparti-ledet regjering som innfører penger for studier i Norge for første gang, og bryter dette prinsippet, og hvordan dette harmonerer med det sosialdemokratiske idégrunnlaget og solidaritetstankegangen.

Elise Waagen (A) [10:24:31]: Når vi nå innfører studieavgift for utenlandsstudenter utenfor EØS-området, er det noe som vi nødvendigvis måtte gjøre i et stramt budsjett.

Det er viktig å merke seg at dette er et budsjett som har et stort studentavtrykk. Vi har fått på plass viktige satsinger for studenter i budsjettet for neste år. Vi har tidligere i år fått på plass strømstøtte to ganger for studenter, en økning av studiestøtten på hele 7 pst., og vi har sørget for at vi nå hever kostnadsrammen for studentboliger, som gjør at det blir lettere å få fart på utbyggingen av studentboliger. Er det noe vi vet virkelig koster i studentøkonomien, er det å ha et sted å bo. Summen av dette er mye mer enn hva Venstre klarte å levere i regjering. Så om representanten Raja skulle revurdere, og igjen kunne si at man er oppriktig engasjert i studentsaken, må han gjerne stemme for vårt budsjett i dag, men også melde seg inn igjen – han er hjertelig velkommen.

Øystein Mathisen (A) [10:31:03]: Høyre har ligget ganske lavt i terrenget i debatten om krisen i Forskningsrådet. Det er kanskje ikke så rart når man ser på forhistorien som har ledet til krisen. Økonomisk krangling, svak styring og mangel på kontroll kan være stikkord for å oppsummere hvordan ting ble som de ble. Er Høyre takknemlig for at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har startet oppryddingen i Forskningsrådet etter høyreregjeringen?

Jan Tore Sanner (H) [10:31:29]: Den problembeskrivelsen som representanten her tegner, tror jeg ikke noen i sektoren kjenner seg igjen i. Snarere tvert imot var forskningspolitikken under den borgerlige regjeringen preget av forutsigbarhet og langsiktighet, med stor satsing på forskning. Men det som var en diskusjon, var de store avsetningene, som samlet sett var på om lag 4 mrd. kr ved inngangen til 2021, en økning på 800 mill. kr. Ved utgangen av 2021 var avsetningene redusert til 2,5 mrd. kr. Det var mye av diskusjonen. I vårt budsjett for 2022 varslet vi en gjennomgang av denne ordningen med avsetninger og at vi ville se på både bevilgningsreglementet og økonomireglementet og spørsmålet om Forskningsrådet burde få økt fleksibilitet.

Jeg er glad for at regjeringen har fulgt opp det vi varslet i budsjettet for 2022, men problembeskrivelsen tror jeg ikke det er mange som kjenner seg igjen i.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:32:42]: Vi kan være glade for at det blir ordnet opp, så forskningen kommer på rett kjøl igjen.

Jeg har lyst til å spørre: Til tross for at konsumprisindeksen har økt med mer enn 6 pst. – til tross for krig og uro, som skaper uforutsigbarhet, til tross for rekordhøy bosetting av flyktninger som skal inn i både barnehager, skoler og høyere utdanning, til tross for at pandemien satte en begrensning for høyere utdanning og studentaktivitet, og til tross for at folk har det tøft – så skal ABE-kuttet til Høyre økes? Det blir som i Musevisa:

«Hvis ingen går i fella, men passer seg for den, skal alle sammen snart få feire jul igjen.»

Hvordan forsvarer Høyre ABE-kuttet sitt når pengene alt kommer til kort når det gjelder å betale strømregninger, og med tanke på prisvekst?

Jan Tore Sanner (H) [10:33:31]: Først når det gjelder forskningspolitikken, at den «kommer på rett kjøl»: Det er vel lenge siden vi har hatt en realnedgang i forskningen. Det har vi fått med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Både regjeringspartiene og Høyre har et stramt budsjett for neste år, men i motsetning til regjeringspartiene strammer ikke vi til bare for privat sektor. Vi mener at vi også trenger en dugnad i offentlig sektor. ABE-kuttene skaper forutsigbarhet, og det innebærer at også offentlig sektor må stramme til.

Ser vi på høyere utdanningsinstitusjoner, peker Arbeiderpartiet og Senterpartiet i sin merknad på at de har hatt en økning på 6,7 mrd. kr siden 2019, en realvekst på 5 pst. To av de tre årene var med borgerlig regjering. Da er det rom for å redusere bevilgningene med 400 mill. kr.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:34:39]: Høyre har for første gang på ganske lenge nå lagd et alternativt statsbudsjett, og som SV-er håper jeg selvfølgelig at det forblir sånn lenge, at Høyres budsjettforslag er nettopp alternative. Der kan vi lese at Høyre i stor grad viderefører det de tidligere kalte for skattesjokket, altså det omfordelende skattenivået som SV og regjeringspartiene er enige om. På tross av det kan vi fortsatt lese i Høyres alternative budsjettforslag at de kutter på en rekke velferdsområder. Blant annet kutter de 94,8 mill. kr i den brede potten for barnehagesatsing under Kunnskapsdepartementet. Problemet er bare at de ikke sier akkurat hva de skal kutte, for der kan vi finne tiltak som bl.a. økt pedagogtetthet i levekårsutsatte områder, økt kompetanse for de ansatte i barnehagene og tiltak mot mobbing.

Da er spørsmålet mitt: Hvilke av disse tiltakene vil Høyre kutte nesten 100 mill. kr i?

Jan Tore Sanner (H) [10:35:40]: Under representanten Elise Waagens hovedinnlegg ble det nettopp pekt på at det hadde vært en vekst og en bevilgning på om lag 700 mill. kr. Med Høyres forslag blir det en litt lavere vekst. Det betyr at det også med Høyres opplegg blir en økning i kvalitetstiltak for barnehagene. Dette er det bred politisk enighet om. Vår regjering satte som mål at vi skulle opp til 50 pst. pedagogtetthet etter at den borgerlige regjeringen hadde fått på plass både en bemanningsnorm og en pedagognorm i barnehagene, og nå er det bred enighet om at vi skal opp mot 50 pst. Så vi reduserer noe på den veksten som har vært på den budsjettposten.

Hege Bae Nyholt (R) [10:36:42]: Det er godt dokumentert at norske elever opplever stadig mer stress og press knyttet til skolen. Årets Ungdata viser at siden 2015 har andelen som trives på skolen, blitt redusert med 6 prosentpoeng. I årets undersøkelse gir 14 pst. uttrykk for at de mistrives på skolen. Over halvparten av barn og unge blir ofte eller svært ofte stresset av skolearbeidet.

Med Kunnskapsløftet kom mer telling, kartlegging og rapportering inn i skolen. Å skaffe sammenlignbare data, ofte gjennom testing og måling, har vært løftet fram av politikere og skoleeiere som viktig i arbeidet med å fremme kvalitet og læring i skole og barnehage, og testene har blitt mange. Dessverre er det sånn at disse testene virker fullstendig mot sin hensikt. Stressede barn lærer ikke bra. Lærerne har lenge ropt varsko om at testing og måling blir et mål i seg selv, at det påvirker undervisningen, og at det ikke er til elevenes beste.

Høyre har lenge vært en varm forsvarer av måleregimet og bidro selv tungt til det i sin regjeringstid. I sitt alternative statsbudsjett setter Rødt en strek over PISA osv. Lærere velger seg bort fra yrket på grunn av bl.a. mye testing. Hvorfor insisterer Høyre på å beholde et test- og måleregime som ikke tjener barnas læring og utvikling?

Jan Tore Sanner (H) [10:37:50]: Jeg er grunnleggende uenig i selve premisset. Tvert imot mener jeg det er helt avgjørende at det blir avdekket hvilke elever som sliter med å lese, skrive og regne. Noe av det tøffeste jeg opplevde som kunnskapsminister, var å møte elever på ungdomsskolen som kunne fortelle at ingen oppdaget at de hadde lese- og skriveproblemer. Kartleggingsprøver og nasjonale prøver er helt avgjørende for at læreren skal kunne avdekke hvem som sliter, og nasjonale prøver er også helt avgjørende for at både lærerne, skolen, skoleeierne og samfunnet skal vite hvordan det utvikler seg i skolen over tid.

Så snakkes det om testregime. I løpet av 13 år er det 15 timer – 15 timer i løpet av 13 år – at elevene har disse prøvene. Det er ikke et overdrevent testregime, det er helt nødvendige prøver for å fremme læring i norsk skole.

Kari-Anne Jønnes (H) [10:47:43]: I sangen heter det:

«En liten stund vi lever her

med mye møye og stort besvær».

Da er det vår oppgave å sørge for at ikke flere fattige jomfruer må «sitte i lønn».

Regjeringens storsatsing i skolen koster 1,3 mrd. kr og er et grendeskoletillegg. I vårt alternative budsjett fjerner vi merkelappen på den pengesekken. Vi har nemlig forventninger om og tiltro til at lokalpolitikere over hele landet prioriterer kvalitet og innhold i tilbudet til elevene. Da er mitt spørsmål til representanten: Hvorfor har ikke Senterpartiet tillit til at lokalpolitikere gjør kloke valg?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:48:32]: «Når nettene blir lange og kulda setter inn», er det klart at Senterpartiet og Arbeiderpartiet prioriterer nærskoler og den rettigheten elevene har gjennom opplæringsloven til å gå på en skole nær seg, og grunnskoletilskuddet er jo nettopp en prioritering av kvalitet ved disse skolene. Høyre framstiller det som om det går til et bygg – eller som mistillit nærmest, slik det blir presentert her – men det er tvert om. Det går til å sikre kvalitet ved den enkelte skole, fordi vi mener at det er til gunst for elevene at det er en skole nær der de bor. Dette bidrar også til å styrke mulighetene lokalpolitikere har til å prioritere kvalitet og skole i sine budsjett. Jeg ser at Høyre stryker hele øremerkingen i sitt alternative budsjettforslag og omprioriterer det, men det er helt misforstått. Denne øremerkingen er også til kvalitet i skolen.

Himanshu Gulati (FrP) [10:49:39]: I NHOs kompetansebarometer for 2021 melder to av tre bedrifter at det er et udekket kompetansebehov. Da våre partier var i opposisjon sammen, gikk Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet sammen og dannet flertall i Stortinget for å få til en opptrappingsplan med 1 000 fagskoleplasser hvert år, men i statsbudsjettet leverer regjeringspartiene kun halvparten av dette. Jeg vil derfor spørre representanten om hvorfor man er kommet på andre tanker enn det vi ble enige om da vi var i opposisjon sammen, til beste for næringslivet og for å dekke kompetansebehovet.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:50:23]: Senterpartiet er opptatt av å øke kapasiteten og å satse på fagskolene. Derfor har vi nå fått ordningen for fremragende høyere yrkesfaglig utdanning, som er til glede og gunst for sektoren, og dette er nå en viktig prioritet for regjeringen å sette ut i livet. Jeg anerkjenner at vi fortsatt har et udekket kompetansebehov, og regjeringen jobber nå med en utsynsmelding som skal peke på hvordan vi rigger utdanningssystemet for nettopp å møte dette kompetansebehovet.

Det er ikke til å stikke under stol at vi gjerne skulle hatt en opptrapping som var i tråd med det Hurdalsplattformen peker på, og det vi har vedtatt i Stortinget, med 1 000 nye fagskoleplasser årlig. Det er ingen tvil om at rammene rundt og presset på økonomien tilsier at vi ikke kommer i mål i år heller.

Så må jeg spørre: Når Fremskrittspartiet gjør kutt i bl.a. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir, hvordan ser Fremskrittspartiet for seg at HK-dir skal kunne godkjenne flere fagskoleutdanninger eller institusjoner?

Terje Kollbotn (R) [10:51:41]: Både partiet Raudt og Senterpartiet har programfesta at vi ønskjer å styrkje tradisjonshandverk. Noko av det siste den raud-grøne regjeringa gjorde i 2013, var å få på plass ei landslinje i smedfaget i Odda i Hardanger – der eg kjem frå – finansiert over både statsbudsjett og fylkesbudsjett. Men sidan har regjeringa Solberg og regjeringa vi har i dag, slik Raudt ser det, ikkje i tilstrekkeleg grad følgt opp dette viktige og spennande utdanningstilbodet for eit av dei eldste yrka i verda – verken det økonomiske, rekrutteringa, informasjonen eller ei felles nasjonal organisering. Difor vil eg spørje: Kva vil representanten Strand og Senterpartiet i regjeringsposisjon gjere i statsbudsjettet og i 2023 på anna eigna vis for å styrkje utdanning, kompetanse og lærlingplassar i tradisjonshandverk generelt og for landslinja i smedfaget spesielt?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:52:51]: Jeg takker for spørsmålet. Jeg er definitivt enig med representanten i at engasjementet for tradisjonshåndverk og den parolen må holdes høyt. Det er veldig mye fordi disse fagene ikke nødvendigvis bærer seg selv innenfor de standardiserte rammene vi har, hvor det skal være et visst antall elever og en viss fast aktivitet år for år. Disse fagene er viktige over tid, men har ikke nødvendigvis et stort antall søkere hvert år. Regjeringen har gjennom revidert nasjonalbudsjett og i Hurdalsplattformen pekt på at det trengs en grunnfinansiering av tre tradisjonshåndverksskoler, som vi kaller kulturarvskoler, og det jobber vi videre med nå. I tillegg er det sendt på høring en endring i forskrift om hvor mange elever disse skal kunne ta inn. Jeg mener også at måten vi tenker fullføringsrett og rekvalifisering på, kanskje spesielt opp mot smedfaget, som representanten tar opp, vil kunne være til gunst og gjøre slik at flere kan komme inn her, og at disse fagene får bedre vilkår.

Abid Raja (V) [10:54:01]: Jeg hørte representanten si at «på julekvelden skal alle være glad», men jeg er litt usikker på om det gjelder alle norske studenter i Norge. Det har vært en ganske opphetet konflikt mellom studentene og statsråden for studentene, og studentene ved universitetene i Oslo og Bergen har til og med gått til det skritt å ønske ham persona non grata. Jeg lurer på om det går inn på stortingsrepresentantene fra regjeringspartiene at konflikten har nådd det punktet, og om man gjør seg noen refleksjoner over hvorfor studentene føler seg tråkket på, rakket ned på og snakket ned, og som gjør at de må ty til det virkemiddelet. Eller tenker man, akkurat som statsråden, at de først og fremst er pubertale når de går til det skritt å ønske ham persona non grata?

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:54:53]: Som senterpartist, tidligere aktiv studentrepresentant og ofte i møte med studenter vil jeg si at jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i beskrivelsen. Jeg møter mange som er positivt innstilt, konstruktive og anerkjenner at vi er i en ekstremt krevende situasjon. Krigen i Ukraina går også inn på studenter, den går inn på oss alle, og den setter definitivt prioriteringene i årets budsjett i et nytt lys. Venstre har en rekke kutt i sitt budsjett, så man kan stille spørsmål ved at man prater så varmt om forskning, men kutter i forskningen som ligger i rammen til Olje- og energidepartementet, OED. Man kutter i investeringstilskuddet til nye Oslo universitetssykehus, OUS. Vil det bidra til helseforskning? Ikke minst er det et ABE-kutt som også ville ramme aktiviteten i høyere utdanning. Her er det mange som kan se seg selv i speilet og spørre om det samme.

Lise Selnes (A) [11:01:04]: «Nå tennes tusen julelys», det er vi enige om, alle sammen. Høyere utdanning og forskning er avgjørende for hvordan Norge skal løse utfordringer i dag og i framtiden. Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett et nedtrekk på 800 mill. kr til UH-sektoren. Samtidig har de store ambisjoner og er tydelige på at de ønsker å utdanne de folkene Norge trenger.

Mitt spørsmål til representanten er: Hva er det Fremskrittspartiet ikke ønsker det skal utdannes i videre? Hvor ønsker de å kutte i utdanning? For noen planer må de ha for det.

Himanshu Gulati (FrP) [11:01:42]: Jeg takker for spørsmålet. Jeg mener at det er viktig å vise prioriteringer i politikken, og det gjør også Fremskrittspartiet. Vi må omstille sektoren for høyere utdanning til mer arbeidsrettede utdanningssatsinger og satse på programmer som er i tråd med det både næringslivet, norske bedrifter og det norske samfunnet trenger – den kompetansen som trengs. Derfor legger vi inn et generelt kutt, bl.a. på folkehøyskoler og innenfor UH-sektoren generelt, samtidig som vi også satser på spesifikke ting. Det mener vi er viktig, og vi står for at man må ha en mer spisset sektor for høyere utdanning, som først og fremst ivaretar de behovene som både næringslivet og bedriftene der ute etterspør.

Lise Selnes (A) [11:02:29]: Representanten svarer ikke på hva han ønsker å gjøre mindre av, og i den tiden vi lever i nå, med uro i verden, krig i Europa og demokratier som vakler, må vi være sikre på at vi også har den kulturelle kompetansen som trengs for å møte samfunnsutfordringene vi står i. Vi trenger også de viktige småfagene, språkfagene, som gjør oss i stand til å forstå historien slik at vi kan gå inn i samtiden og framtiden på en erfaringsbasert måte. Vi trenger også kunnskap om andre språk, andre kulturer og religioner for å kunne samhandle med ulike deler av verden.

Jeg stiller spørsmålet: Hvordan tenker representanten at Fremskrittspartiet, gjennom det alternative budsjettet som de har nå, ønsker å møte utfordringene som jeg beskriver her, gjennom sin satsing på forskning og utdanning?

Himanshu Gulati (FrP) [11:03:16]: Vi kutter på enkelte ting for å prioritere noe annet. Noe av det jeg nevnte i forrige svar, var bl.a. et kutt til folkehøyskoler. Vi ser bl.a. at det tilbys linjer som cosplay, global misjon, dragshow og paragliding i Karibia, noe vi mener kanskje ikke er de viktigste prioriteringene sett opp mot det bedrifter og næringsliv etterspør. Så vi kutter på noe, og så satser vi på annet som vi mener er viktigere. En av de satsingene vi har innenfor høyere utdanning-feltet, og som vi mener er viktig for at samfunnet skal være bedre rettet framover, er bl.a. å satse på studentene, på studentøkonomi, slik at det skal være mulig å være heltidsstudent, spesielt i den krevende økonomiske situasjonen vi nå står i.

Maren Grøthe (Sp) [11:04:13]: Blant rekken av kutt på én milliard til universitets- og høyskolesektoren og useriøse flate kutt her og der foreslår Fremskrittspartiet, som de for så vidt alltid gjør, kutt i tilskuddet til folkehøyskolene. I fjor ble det foreslått et kutt på 50 mill. kr, men «hei hå, nå er det jul igjen», så i år femdobler de det og foreslår 250 mill. kr i kutt. Jeg opplever at det står i skarp motsetning til det behovet – eller ønsket – som er blant elever, foreldre og lokalsamfunn ute i landet vårt, som etterspør at flere skal kunne få den muligheten, og at den fortsatt må være tilgjengelig.

Det er jo verdt å merke seg at Fremskrittspartiet mener at folkehøyskolene ikke har noen verdi i det norske skolesystemet. Mitt spørsmål i dag, og det jeg lurer på, er: Er det nå sånn at Fremskrittspartiet ønsker at vi ikke skal folkehøyskoler i det hele tatt?

Himanshu Gulati (FrP) [11:05:07]: Folkehøyskolene er et godt tilbud mange nyter godt av i Norge, og som mange setter pris på. Det er et tilbud vi absolutt mener vi skal ha. Men vi mener også at de økonomiske rammene, som nå er trangere – det har også regjeringens representanter vært innom mange ganger – gjør at vi må fokusere mesteparten av finansieringen for å utdanne til arbeid og det behovet som både næringsliv og samfunn for øvrig etterspør. Derfor har vi gjort de prioriteringene vi nå har gjort. Jeg var også tidligere innom enkelte linjer jeg mener illustrerer at ikke all finansiering innenfor folkehøyskolene nødvendigvis er med på å utdanne til arbeidslivet.

Jeg mener vi trenger en større debatt om hva slags linjer vi skal finansiere innenfor høyere utdanning, og jeg er også lei meg for at regjeringspartiene ser ut til å gå bort fra det vi var enige om i opposisjon, nemlig at i finansieringskravene til høyere utdanning bør det også være et kriterium å se på hvor mange av retningene som faktisk ender opp i arbeidsplasser.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:06:23]: Natta blir både «mørk og stum» når man setter seg ned og leser Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag, for det er mildt sagt alternativt. «Solen har gått sin vei» og kuttene truer.

Fremskrittspartiet foreslår bl.a. å kutte over 1 mrd. kr bare på utdanningsbudsjettet. Men er det én ting de virkelig vil bruke penger på i det partiet, er det fortjeneste til eiere av kommersielle selskaper som driver med velferdstilbud. Fremskrittspartiet har gjort det til en hovedsak å forsvare profitt, bl.a. i barnehagene våre. Nå er tiden krevende, som representanten Gulati selv var inne på, og da vil jeg spørre representanten: Hvorfor er han ikke enig i at hver eneste krone som går til barnehager, burde gått til økt bemanning, bedre lokaler og høyere kompetanse – heller enn til, ja, Toblerone og urverk i Sveits, f.eks.?

Himanshu Gulati (FrP) [11:07:17]: Representanten hadde veldig fargerike julebeskrivelser i begynnelsen, og også den siste beskrivelsen fra ham var en nokså alternativ og fargerik sådan.

Vi er enig i at de pengene det offentlige bruker på offentlige tjenester, primært skal gå til tjenestene, men vi er også avhengig av private aktører for å ha et godt tjenestetilbud. SV og Fremskrittspartiet var initiativtakerne til barnehagereformen. Vi hadde aldri fått full barnehagedekning uten at vi også fikk med private aktører på banen, og da må det også være anledning til å ha et overskudd, men det må være beskjedent og moderat.

Det Fremskrittspartiet øker til i sine budsjetter, er ikke profitt til eiere av barnehager. Vi reverserer de kuttene som SV har vært med på å innføre, som handler om å kutte tilskudd til pensjoner for de ansatte. Vi kan godt være uenige om private barnehager, men la det ikke gå ut over pensjonene til de ansatte i de private barnehagene. Det fikser Fremskrittspartiet i budsjettet.

Margret Hagerup (H) [11:13:58]: Takket være SV med Kristin Halvorsen i førersetet sikret en at alle barn fikk plass i en barnehage på begynnelsen av 2000-tallet. Før den tid kunne en risikere å vente flere år på en barnehageplass, en pris både norske barn og deres mødre betalte. Etter den tid har regjeringspartienes foretrukne budsjettpartner vært i førersetet med tanke på å bruke begrepet «velferdsprofitører» om mange av dem som sikret oss denne velferden. Det er trist, og jeg mener at politikerne har et særlig ansvar for begrepene som brukes. Jeg synes det er synd å se at begrepet også brukes av SV i deres budsjettmerknader.

«It’s hard to be a nissemann», men det kan jammen ikke være lett å være senterpartist heller i denne regjeringen, noe vi så da Maren Grøthe utfordret representanten i Rødt på nettopp denne begrepsbruken. Mitt spørsmål er: Vil representanten fortsette å bruke dette begrepet, og mener representanten at det er et godt begrep med tanke på alle de private barnehagene som nå går med underskudd?

Freddy André Øvstegård (SV) [11:15:00]: I SV er vi veldig stolte over barnehageforliket og den store velferdsutvidelsen det var. Vi har i lang tid vært opptatt av å «gro» barnehageplasser «der vi bygger og bor», og nå har vi oppnådd både full barnehagedekning og en utrolig god barnehagesektor.

Siden den gang har også barnehagesektoren utviklet seg. Vi har sett at store kommersielle selskaper har fått vokse på bekostning av de små, enkeltstående og ideelle barnehagene. Det går ut over mangfoldet i barnehagetilbudet vårt. Så mener jeg at det også utfordrer den norske barnehagetradisjonen, som nettopp handler om pedagogisk handlingsrom i hver enkelt barnehage. Da er vi i SV opptatt av å bruke klarspråk, og da er vi tydelige i vår beskrivelse. Vi er også tydelige i våre politiske løsninger, som dette budsjettet bærer preg av.

Margret Hagerup (H) [11:16:03]: Jeg registrerer at representanten fra SV sier at den typen begrepsbruk er klarspråk. Det er jeg litt usikker på om regjeringspartiene er enig i. EPSI Rating har i dag igjen slått fast at foreldre er godt fornøyd med barnehagetilbudet fra de private, faktisk hakket bedre enn det de er med de offentlige, selv om foreldre også er veldig tilfreds med den offentlige barnehagen. Det er et paradoks at regjeringspartiene, anført av SV og Rødt, skal drive så mye politikk og diskusjon om denne delen av utdanningssektoren som vi er så fornøyd med.

Representanten Waagen sa i sitt innlegg at sammen med SV viser de at gode ting skal skje. Jeg er usikker på om representanten Waagen synes at SVs bruk av klarspråk er så bra. Mitt spørsmål til representanten blir: Er det et mål for SV at alle barn skal gå i en offentlig barnehage?

Freddy André Øvstegård (SV) [11:16:55]: Jeg må si jeg ble veldig glad for og setter stor pris på den avgjørende rollen som representantene fra Høyre har gitt både SV og for så vidt Rødt i barnehagepolitikken. Det viser heldigvis at det er mulig også fra opposisjon å drive gjennom forandring i Norge. Særlig enkelt er det når vi ikke minst har et ganske tydelig flertall i befolkningen – blant velgerne – med oss på akkurat denne saken, for når man spør folk om det er rett og rimelig at hver krone vi gir i bevilgning til velferd, skal gå til velferd og ikke til privat berikelse, er det overveldende flertallet enig med oss. Det er også svaret på det konkrete spørsmålet til representanten, for det vi ønsker, er en barnehagesektor som beholder det mangfoldet som nettopp har vært så unikt og bra med den norske barnehagesektoren, hvor vi har små, enkeltstående og ideelle barnehager i tillegg til de kommunale, offentlige barnehagene. Det er frislippet av kommersielle barnehager som Høyres politikk har stått for, som truer mangfoldet i vår sektor.

Himanshu Gulati (FrP) [11:18:06]: Jeg fortsetter i samme spor og fra den replikken som representanten hadde til meg: Fremskrittspartiet og SV var initiativtakere til en barnehagereform som må sies å være vellykket, som gjorde at vi fikk en stor utbygging av barnehageplasser, og også har fått full barnehagedekning.

Jeg har full respekt for at vi har ulike utgangspunkt, ulike syn på private aktører generelt, og jeg skjønner også at SV ønsker en endring i hvordan barnehagestrukturen er i dag. Men jeg lurer på om representanten er enig i at det kanskje kan finnes andre måter å gjøre dette på enn den metoden man nå har valgt, som er å gå løs på tilskuddet til pensjoner for dem som jobber i private barnehager, spesielt når man ser resultatet, at dette fører til at mange barnehager får store økonomiske problemer. Vi har også sett en rekke barnehager kaste inn håndkleet nå i høst fordi økonomien ikke strekker til, i stor grad på grunn av de kuttene som er kommet, som gjør at de ikke får dekket pensjonene til ansatte.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:19:07]: Jeg er også mye i kontakt med PBL og private barnehager som er uenig i hvordan SV ser på barnehagepolitikken. Én ting som de er opptatt av, er bl.a. finansiering av bemanningsnormen i private barnehager, og de er opptatt av pensjon. For SVs del har vi lenge vært tydelige på at den foreslåtte løsningen fra flertallet i Storberget-utvalget, nemlig å dekke pensjonen krone for krone, etter prinsippet om kostnadsdekning, er det beste. I dag har vi en situasjon hvor noen – særlig blant de kommersielle konsernene – reelt sett bruker mindre på pensjon enn det de får dekket gjennom sjablongen, mens andre private barnehager har høyere pensjonsutgifter enn det de får. Det åpner for at noen skummer fløten, mens andre ikke får fløte i det hele tatt, og fra SVs side er det noe vi jobber med hver dag for å endre.

Abid Raja (V) [11:20:18]: Under replikkvekslingen med representanten Waagen fra Arbeiderpartiet stilte jeg spørsmål om utenlandske studenter, som nå skal betale for å studere i Norge, og i hvilken grad det var solidarisk og rettferdig. Hun viste bl.a. til at norske studenter får et løft nå. Noe av det er selvfølgelig takket være SV, men jeg lurer på om SV – som nå er budsjettpartner med regjeringen og gir grønt signal for at gratisprinsippet for første gang skal brytes – deler denne rettferdighetsbetraktningen som Arbeiderpartiet målbar her, at når norske studenter i Norge får et løft, er det bare rett og rimelig og rettferdig at de utenlandske studentene skal være med på å betale for dette. Er SV enig i det? Og hvis man ikke er enig i det, hvorfor har man da allikevel valgt, sammen med Arbeiderpartiet, å bryte gratisprinsippet og for første gang innføre skolepenger?

Freddy André Øvstegård (SV) [11:21:12]: Jeg må si det var en stor overraskelse for meg da jeg så at Arbeiderpartiet og Senterpartiet valgte å bryte både med sin egen politikk, fra begge partiers programmer, og ikke minst bryte med sin egen regjeringsplattform. Jeg mener det er dypt usolidarisk, og jeg mener det er spesielt ille i den tiden vi er inne i nå, hvor det internasjonale samarbeidet er viktigere enn på lenge.

Jeg mener også at vi i den tiden vi står i, nettopp skal ta vare på de konkurransefortrinnene vi har i å få flere kloke hoder til landet vårt, og ikke ta dem vekk. Også jeg setter spørsmålstegn ved samfunnsøkonomien i det hele – hvis man først skal være opptatt av det – som det virker som at regjeringen først og fremst har tenkt på i forbindelse med dette kuttet.

SV har sagt at vi ikke kan ta ansvar for å redde regjeringens egne brutte løfter. Vi kan ikke ta ansvar for at regjeringen skal innfri sine løfter i regjeringsplattformen. Hvis vi skal gjøre det, blir det ikke rom for mye annet, og jeg tenker vel at partiet Venstre, når man ser hvordan det gikk med deres deltakelse, kan kjenne seg igjen i det.

Elise Waagen (A) [11:27:24]: Med Venstres velsignelse økte den forrige regjeringen barnehageprisene hvert eneste år den styrte. Med budsjettet som vi nå vedtar, reduserer Arbeiderpartiet og Senterpartiet, med støtte fra SV, maksprisen i barnehagen for andre gang. Det å senke barnehageprisen er viktig for å gjøre barnehagen tilgjengelig for alle, men også for å gi småbarnsfamiliene litt mer å rutte med.

Der Venstre peker på moderasjonsordninger for de få, leverer vi billigere og bedre barnehager for alle. Det mener jeg er viktig, både for tilliten og oppslutningen. Når vi leser Venstres alternative statsbudsjett, ser vi at de nok en gang ønsker å øke maksprisen i barnehagen. De vil heller bruke penger på særtilskudd og bonusordninger til privatskoler. Da lurer jeg på: Hvorfor vil ikke Venstre være med på å senke maksprisen i barnehagen?

Abid Raja (V) [11:28:29]: Jeg deler ikke virkelighetsbeskrivelsen til representanten. Da Venstre var med i den forrige regjeringen, gjorde vi det bedre for barnefamiliene. Blant annet var Venstre med på å løfte fram gratis kjernetid i barnehagen. Nå har regjeringen foreslått at de vil senke, så vidt jeg har notert meg, maksprisen med 50 kr i måneden. Vi har valgt å prioritere annerledes. Vi prioriterer flere barnehageplasser og opptrapping mot flere barnehageopptak. Det er våre prioriteringer, og jeg mener det vil hjelpe familiene.

Når det gjelder økning av barnetrygden, som også er en hjelp til familiene, har vi i vårt alternativ foreslått å øke barnetrygden med 3 000 kr. Jeg mener det er en riktigere fordelingsprofil enn om vi f.eks. senker maksprisen med 50 kr, som regjeringen har foreslått.

Maren Grøthe (Sp) [11:29:33]: Representanten Raja bruker store bokstaver og ofte mange fine ord i mediene, særlig i debatten om studenter og høyere utdanning, men ser vi på hva som faktisk er gjennomført, er realiteten en annen. Etter at vi kom i regjering, har vi måttet rydde opp i Venstres kaos i Forskningsrådet, vi har sikret realvekst i universitets- og høyskolesektoren tross en trang tid, og vi har økt studiestøtten mer på vårt første helhetlige statsbudsjett enn det Venstre gjorde på åtte år da de støttet forrige regjering.

Derfor lurer jeg på: Er det slik at Venstre egentlig er best på å bruke store bokstaver og lage show i utdanningspolitikken, men ikke har handlekraft når de selv styrer?

Abid Raja (V) [11:30:17]: Jeg er litt usikker på hvilket vakuum representanten lever i, for det er ikke mine store ord som har gjort at deres statsråd nå er persona non grata blant både studentene på Universitetet i Oslo og studentene i Bergen. Da er det noen andre som har brukt en del store ord, feil ord og handlemåter som har gjort at man er blitt erklært som dette. Det er ganske oppsiktsvekkende at norske studenter må gå til det skritt at de må markere denne avstanden til en statsråd. Hans svar på det var igjen å bruke andre store ord og kalle dem pubertale.

Jeg tror nesten man må rette blikket innover, mot seg selv, for å se hva galt det er med regjeringens politikk som gjør at det nærmest ble kaos i hele Forsknings-Norge og blant studentene – i hele sektoren som statsråden til representanten har ansvaret for, har det vært krise etter krise. Da er det noen andre representanten må rette dette spørsmålet til, og hun må gjerne benytte anledningen på julebordet senere i dag til å komme i dialog med statsråden om hva slags ordbruk det skal være i framtiden.

Himanshu Gulati (FrP) [11:31:28]: Fremskrittspartiet har de siste årene fokusert på den store subsidieringen Norge har av utenlandske studenter som kommer til Norge og studerer uten å betale skoleavgift.

Er representanten enig i at Norge kanskje heller bør fokusere på å være akademisk attraktiv istedenfor kun å tiltrekke seg folk fordi vi er gratis? Kan det i hvert fall være en idé og er Venstre enig i at vi i hvert fall burde ha skolepenger for studenter fra de landene hvor norske studenter selv må betale for å studere?

Abid Raja (V) [11:32:06]: Det overrasker ikke at Fremskrittspartiet mener det, for så vidt jeg forstår, har Fremskrittspartiet alltid ment det. Venstre mener ikke det.

Det som kanskje er mer overraskende i år, er at Arbeiderpartiet har forlatt prinsippet om gratis utdanning. Det er mer overraskende at man står og forsvarer det med nebb og klør. Jeg skjønner at statsråden for høyere utdanning, Ola Borten Moe, kanskje alltid har ment dette, også innad i eget parti, men så vidt vi leste i regjeringsplattformen, sto det at man ikke skulle innføre skolepenger. Fremskrittspartiet har kanskje fått gjennomslag hos regjeringen, men jeg synes det er leit at vi nå innfører skolepenger.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:33:07]: Jeg må følge opp der representanten Grøthe slapp, for representanten Raja har gjort det til en slags idrettsgren å raljere over regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning. Noen ting er det verdt å raljere over, sånn som den veldig sterke motstanden i tidligere uttalelser fra statsråden mot å øke kjøpekraften for studentene.

Likevel har Rajas raljering vært noe hul på dette feltet, for han har selv vært medlem av den regjeringen som kastet den viktigste finansieringskilden for norsk forskning, Forskningsrådet, ut i et uføre med et engangskutt på til sammen 1,6 mrd. kr. Konsekvensene for norsk forskning kunne blitt dypt alvorlige, men heldigvis har SV og regjeringspartiene blitt enige om å rette opp i Rajas kutt.

Er representanten glad for at SV og regjeringspartiene har fikset det Venstres regjering nesten ødela?

Abid Raja (V) [11:34:06]: I utgangspunktet har Jan Tore Sanner svart på det spørsmålet i en tidligere replikkveksling. Det er et ganske langt svar, så jeg bare viser til det og slutter meg til det.

Representanten sier at han er enig i at det er en del ting å raljere over i dette budsjettet, og det er det. Her kuttes det i kompetanseheving, det kuttes i bransjeprogram, det kuttes i kompetanseplasser, det kuttes i høyere utdanning, det kuttes i Forskningsrådet, det kuttes i en rekke profilskoler – slik Fremskrittspartiets representant tok opp – det kuttes i lærerspesialistordningen, og det kuttes i stipendandeler. Man bryter gratisprinsippet, man kutter i studentvelferd, man kutter i NOTED, UTFORSK og NORPART, og man kutter i regionale forskningsfond, inkludert nedleggelser i Oslo.

Representanten har helt rett i at det er lett å raljere over regjeringens politikk. Jeg er glad for at representanten faktisk ser det. Dermed er det også litt synd at representanten har valgt å gi sin tilslutning til en rekke av disse kuttene ved å stemme for budsjettet. Da kan man ikke skjule seg bak at sitt alternative budsjett er annerledes.

Jan Tore Sanner (H) [11:40:17]: Statsråden legger stor vekt på at regjeringen satser på alle barn uansett hvor de bor – mon det. Et av de minste, men allikevel mest brutale kuttene i forslag til budsjett for neste år er det som rammer den norske seksjonen ved Lycée International i Paris, hvor det går 48 norske barn.

Hva er grunnen til at regjeringen har valgt å kutte akkurat den støtten?

Statsråd Tonje Brenna [11:40:50]: Jeg er glad for spørsmålet, for det kan virke som dette er et kutt, og flere her har bidratt til at det har framstått som at det er festlig å ta eller et ønske å ta et slikt kutt. Denne skolen mistet sin godkjenning etter privatskoleloven så tidlig som i skoleåret 2016/2017. Det var representantens eget parti som den gangen styrte Kunnskapsdepartementet, og som sikkert vet mer om hva som var det bakenforliggende i saken, men faktum er at de feil som ble påpekt, og som var grunnen til at godkjenningen forsvant, var at man ikke endret eller ikke var villig til å endre praksis etter at brudd var påpekt.

Jeg er opptatt av at vi skal ha gode skoler for elever også i utlandet, jeg er opptatt av at vi skal ha godt utdanningssamarbeid, men vi er nødt til å forholde oss til de reglene vi har for godkjenning av privatskoler, og vi er nødt til å gi støtte til skoler som faktisk er godkjent.

Jan Tore Sanner (H) [11:41:49]: Jeg kjenner godt forhistorien til denne saken, og det var et bredt flertall i Stortinget som i 2016 – var det vel – slo fast at denne skolen skulle få støtte. Så det er ingenting i veien for at regjeringen kunne valgt å gi støtte til denne skolen hvis de hadde ønsket det. På denne skolen går det barn til familier som har valgt å gjøre en jobb for Norge, f.eks. i OECD, i UNESCO, i IEA. De kan nå risikere å miste sitt skoletilbud.

Så la meg stille spørsmålet på en litt annen måte: Er statsråden villig til å forsøke å finne en løsning for den norske seksjonen og disse norske barna frem mot sommeren, slik at de likevel kan få forutsigbarhet?

Statsråd Tonje Brenna [11:42:43]: Vi har dyktige nordmenn over hele verden som gjør en jobb for Norge, og veldig mange av dem har tatt med seg familiene sine til utlandet. Brorparten av de elevene går på skoler som Norge ikke støtter, skoler som ikke mottar støtte. Det er fristende å stille et spørsmål tilbake: Mener representanten Sanner og hans parti at vi skal betale for alle skoleplasser i alle land for norske elever i utlandet? Jeg tror at det ville skapt en enormt annerledes presedens enn den vi har i dag.

Så startet jeg med å si at jeg skulle ønske det ikke var slik, jeg skulle ønske vi kunne fortsatt med denne støtten. Du må gjerne kalle meg firkantet, men jeg er opptatt av at når vi gir penger til skoler, er det fordi de enten oppfyller kriteriene for å få støtte, eller de følger de reglene som ligger i det å være godkjent privatskole. Når det ikke er tilfellet, ble det slik det ble denne gangen. Det er ikke ønsket fra min side, men slik er det.

Statsråd Tonje Brenna [11:43:48]: Jeg beklager, president.

Himanshu Gulati (FrP) [11:43:56]: Som vi alle vet, var det en langvarig lærerstreik tidligere i år, og det offentlige sparte flere hundre millioner kroner, så vidt jeg kan regne, i lønninger under streiken. Jeg har tidligere utfordret statsråden på om hun vil ta initiativ til å sørge for at de pengene beholdes i skolesektoren, slik at de bl.a. kan brukes på å følge opp elever som sliter ekstra, og på å ta igjen tapt læring. Svaret har vært at statsråden har vært i dialog med KS og andre relevante aktører og vil ha dialog om det, fordi dette jo håndteres i kommunene og i fylkene.

I disse dager vedtas ikke bare budsjettet her, men også i alle kommuner og fylker rundt omkring i landet. Jeg lurer derfor på om statsråden nå har fasiten på hvordan den dialogen har gått, og om det er sånn at penger som ble spart under streiken, nå tas ut av skolesektoren i kommuner og fylker rundt omkring i landet.

Statsråd Tonje Brenna [11:44:55]: Kommunene og fylkene har et ansvar for å oppfylle elevenes rett til utdanning, og det er ikke sånn i landet vårt, selv om det tidvis helt sikkert kan være fristende, fra både regjering og storting, at kommunene på noen måte er underlagt det vi bestemmer at de skal bruke de pengene de allerede har fått bevilget, på. Det betyr at dialog og det å vise tillit er veien å gå for å oppfordre kommuner og fylker til å bruke de pengene de sparte under streiken, i skolen. Mitt inntrykk er at dette gjøres mange steder, og at det følges godt opp, men situasjonen er ulik ulike steder.

Jeg mener at det er sånn, i etterkant av en streik, som det er alle andre dager i løpet av et år, at vi må sørge for å vise tillit til at man gjør gode vurderinger på den enkelte skole, i det enkelte klasserom, i den enkelte kommune og i det enkelte fylke, basert på hva behovene er, hvilke elever man har, og hva situasjonen er.

Freddy André Øvstegård (SV) [11:46:06]: I behandlingen av budsjettet i komiteen har SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet vist et felles engasjement for universell utforming av læremidler. Den store digitale transformasjonen vi har hatt i skolen de siste årene, har sikkert vært bra for mange, men når f.eks. synshemmede barn ikke får vært med på den transformasjonen, må vi gjøre noe raskt, for et skoleår i et barns liv er uendelig langt.

Flertallet har i budsjettinnstillingen derfor uttrykt en bekymring over mangelen på universelt utformede digitale læremidler. Vi mener det er behov for tiltak og merker oss at bl.a. barneombudet anbefaler økt nasjonal kontroll, f.eks. gjennom en statlig kontroll- eller godkjenningsordning eller økt tilsyn.

Jeg lurer på hvordan statsråden vil følge opp dette, særlig tatt i betraktning hvor mye det haster for de barna det gjelder.

Statsråd Tonje Brenna [11:47:02]: Jeg takker for spørsmålet.

Jeg tror utfordringen egentlig er større enn bare for læremidler, for i løpet av en skoledag – eller en barnehagedag, for den saks skyld – bruker man hjelpemidler og virkemidler som er mer enn bare læremidlene, for å gi opplæring eller invitere til lek, eller for andre måter å engasjere elevene på. Derfor er jeg bekymret, som representanten også er, for læremidlene, men også for alle de andre virkemidlene som brukes i et klasserom for å engasjere elevene.

Vi har en utfordring med å sørge for å få læremidlene raskt nok ut, særlig til svaksynte elever, og er i dialog både gjennom Statped og med kommunene om det. Vi kommer også til å legge fram en digitaliseringsstrategi for skolen og for våre barnehager om ikke lenge, hvor dette også kommer til å være et sentralt tema.

Jeg tror ikke det finnes en knapp vi kan trykke på for å få dette løst på en bedre måte enn i dag, men vi er nødt til å samarbeide bedre og gjøre det vi kan, både for at den som bestiller læremidler, gjør det raskt nok, og for at den som leverer læremidlene, gjør det raskere.

Hege Bae Nyholt (R) [11:48:20]: Pensjonstilskudd for private barnehager har vært en het potet lenge. Essensen er at det har lønnet seg å gi ansatte i private barnehager dårligere pensjon enn ansatte i kommunale barnehager. Grunnen er at tilskuddet barnehagene får til å dekke pensjonen, har vært satt til 13 pst., og for dem som driver barnehage som butikk, har det dermed lønt seg å holde pensjonene lave og berike seg på pensjonstilskudd. I statsbudsjettet for 2023 reduseres tilskuddet til 10 pst., med mulighet for dekking av høyere kostnader.

Jeg mener å oppfatte at statsråden og Rødt langt på vei er enige om at skattepenger bevilget til barnehager skal gå til barnas beste og gode lønns- og arbeidsvilkår til de ansatte, ikke til privat profitt.

Storberget-utvalget konkluderte med at den enkleste, mest rettferdige og minst byråkratiske løsningen er å refundere pensjonskostnadene krone for krone. Det fjerner insentivene for å gi ansatte i private og kommersielle barnehager dårligere vilkår. Rødt har tatt dette til etterretning og lagt det inn i sitt alternative statsbudsjett. Hvorfor vil ikke statsråden gå for det Storberget-utvalget anbefaler, nemlig å gi pensjonstilskudd til private barnehager krone for krone?

Statsråd Tonje Brenna [11:49:25]: Det er interessant at representanten vet hva statsråden vil gå for i denne sammenheng, all den tid vi ikke er ferdig med å gjennomgå finansieringssystemet for de private barnehagene våre. Der kommer selvfølgelig også pensjon til å være en viktig del.

Jeg er opptatt av at vi har et finansieringssystem som gjør det godt å drive privat barnehage. Man skal kunne ansette nok folk, man skal kunne drive pedagogisk forsvarlig, og man skal selvfølgelig kunne betale ut pensjon på en god måte til sine ansatte.

Når jeg likevel velger å dvele litt ved spørsmålet selv om konklusjonen ennå ikke er klar, er det fordi et dilemma vi kommer opp i med å dekke pensjonsutgifter krone for krone, er at det er andre som forhandler pensjonsavtaler enn de som da sitter igjen med regningen. Hvis det er sånn at staten automatisk dekker det det koster å inngå en pensjonsavtale, ville det vært mer naturlig at staten også var inne og forhandlet det.

Det er et dilemma vi kommer opp i, for vi er nødt til å få dette til å henge sammen på en god måte. Men jeg vil ikke konkludere noe før alt er klart i måten vi skal finansiere de private barnehagene våre på i framtiden.

Abid Raja (V) [11:50:35]: Nå blir jo dette budsjettet vedtatt, og vi kan være enige eller uenige om en rekke av de tingene som er der, men jeg vil gjerne ta opp et tilgrensende tema med statsråden. Forhåpentligvis er hun også enig, og kanskje det kan komme noen tiltak på sikt.

På en del besøk rundt om på skolene hører jeg en del lærere, og også foreldre, pedagoger og andre som jobber med barna, si at de opplever en type motivasjonskrise – som er et ganske sterkt ord å bruke, men i mangel av et annet ord – for barn og unge. Noe av det kan skyldes pandemien, det kan skyldes streiken, det kan ha andre årsaker. Vi er engstelige for at dette kan bite seg fast.

Tenker statsråden at dette er en problemstilling å ta tak i, og kan det komme noen virkemidler for å motvirke dette, slik at vi kan holde elevene motiverte på skolen?

Statsråd Tonje Brenna [11:51:30]: Jeg er glad for et veldig, veldig viktig spørsmål.

Når førsteklassingene våre begynner på skolen første skoledag, er de fulle av pågangsmot. De gleder seg, og de trives også veldig godt de første årene. Det er verdt å merke seg at norske elever er ekstremt glad i læreren sin, og det tenker jeg vi skal ta med oss inn i juleferien, og vite og legge oss på minne.

Samtidig er det noe bekymringsfullt som skjer rundt 4.–5. klasse. Motivasjonen daler, flere kjeder seg, elevene mobber hverandre mer, og flere opplever å sakke akterut også når det gjelder det å lære. Derfor har jeg vært opptatt av at vi kommer raskt i gang med et arbeid både for ungdomstrinnet og for de siste årene på barneskolen. Dette – de siste årene på barneskolen og ungdomstrinnet – henger sammen, men det å svare på hva vi kan gjøre for å motivere, for å inkludere, for å sørge for at flere både trives og lærer, er en sentral del av arbeidet med stortingsmeldingen, og jeg ser fram til å diskutere det også videre med representanten Raja.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:58:14]: Senterpartiet er som regel opptatt av såkorn. Jeg antar at statsråden er godt kjent med det verset som heter som du sår, skal du høste, eller noe i den gaten, og det kan jo være greit når det skal være «julekveld i skogen langt fra byens ståk og larm». I regjeringens budsjett er det en realnedgang i forskningsbevilgningene. Spørsmålet til statsråden er da: Er ikke Senterpartiet lenger så opptatt av god innhøsting, noe som forutsetter investering i såkorn – i denne sammenheng forskning, som skal danne grunnlaget for nye jobber og vår felles framtid?

Statsråd Ola Borten Moe [11:58:56]: Jeg tror det er bred enighet i denne sal om at forskning er viktig. Det er på sett og vis, sammen med satsingen vår på utdanning og studieplasser, selve grunnlaget for den kunnskapen vi som samfunn er avhengig av å bygge videre på. Hvis du ser på mine områder innenfor forskningsbudsjettet, er det en nominell økning. I tillegg består årets store løft på det forskningspolitiske området av den helt nødvendige opprydningen etter forrige regjering, der det var store negative avsetninger fram i tid, dårlig kostnadskontroll og heller ikke et forskningsbudsjett som passerte Riksrevisjonen uten store anmerkninger. Det løste vi gjennom nysalderingen og en engangsbevilgning på 1,64 mrd. kr. Det er et betydelig løft og en betydelig prioritering i den svært vanskelige situasjonen som hele samfunnet nå står i.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:59:58]: Statsråden viser til Høyres tid i regjering. Jeg er ikke så sikker på at sektoren kjenner seg igjen i den beskrivelsen. Det kan godt tenkes at de tenker som så at nå har vi «den hardaste ria», at de skal nynne på «deilig er den himmel blå» gjennom hele romjulen.

Da handlingsregelen ble vedtatt, sa den ikke bare noe om hvor mye penger som skulle brukes, den sa også noe om hva de pengene skulle brukes til, nemlig til investering i kunnskap og forskning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Gjennom Høyres tid i regjering var det det vi brukte pengene fra oljefondet til, noe som har gitt gode resultater, som vi ser nå.

Spørsmålet til statsråden er da: Hvordan vil statsråden prioritere at investering i kunnskap og forskning skjer i alle sektordepartementer framover, som grunnlag for den veksten vi er avhengig av?

Statsråd Ola Borten Moe [12:00:58]: Som jeg prøvde å si i innlegget mitt, er jeg helt overbevist om at rammen rundt politikk er veldig annerledes nå, og kommer til å være det framover. I denne salen er vi helt avhengige av å prioritere mye hardere. Det var en virkelighet som den forrige regjeringen slapp å forholde seg til, kanskje best illustrert med at oljepengebruken fra 2013 til 2021 økte med 280 mrd. kr. Det er et halvt finsk statsbudsjett i gratis penger, som den forrige regjeringen, med respekt å melde, brukte absolutt alt av, men man klarte heller ikke å holde orden i sysakene.

Det vi nå har gjort og opplevd i Forskningsrådet, er et godt eksempel på hvor viktig det er med stabil og stødig statsstyring, og at det er orden i finansene.

Jeg mener vi satser. Vi får på plass en nominell økning på forskningsbudsjettene, vi har rekordstore opptak, vi har økning i kjøpekraft for studenter, og vi får på plass økt studentboligbygging. Det er et godt budsjett som legges fram, tilpasset situasjonen.

Himanshu Gulati (FrP) [12:02:09]: De borgerlige partiene var i de forrige to periodene med på å innføre elleve måneders studiestøtte. Som jeg nevnte fra talerstolen, foreslår Fremskrittspartiet også i neste års budsjett en opptrapping til 1,5 G i studiestøtten. Flere har nevnt at studentene i både Oslo og Bergen ikke har ønsket å ha besøk av statsråden. Personlig mener jeg at det er en feil framgangsmåte. Uansett politiske uenigheter er det viktig at man møtes og diskuterer.

SV har forhandlet inn en økning i studiestøtten for neste år, og det mener jeg er bra. Men hvis man diskuterer saken – og saken er jo at både studentene, mitt parti, mange andre partier og andre aktører mener at regjeringen ikke leverte godt nok for studentøkonomien i sitt forslag til statsbudsjett som kom i oktober – gitt bråket som er blitt skapt, ikke minst blant studentene, lurer jeg på om statsråden mener at regjeringen burde håndtert det annerledes og gitt studentene økt handlingsrom i sitt forslag til budsjett, ikke minst gitt den krevende situasjonen vi står i.

Statsråd Ola Borten Moe [12:03:13]: Jeg tror vi skal ha respekt for og en refleksjon rundt det faktum at alle grupper i Norge opplever fall i kjøpekraft. Det skjer på grunn av prisstigning, det skjer på grunn av inflasjon, det skjer på grunn av økte renter og ikke minst på grunn av mangel på energi. Det slår rett inn i privatøkonomien til oss alle sammen – også norske studenter. Og så er det slik at de som har minst, vil relativt sett merke det mest, selvsagt. Det er «common sense» – eller sunt bondevett, som det heter på norsk. Slik er det i et samfunn som står der vi gjør akkurat nå.

Jeg mener at vi har håndtert også studentøkonomien godt, gjennom en lang rekke tiltak – alt fra målrettet satsing på tannhelse til økt studentboligbygging, økt studiestøtte og to runder med strømstøtte til studentene våre. Studentene er i en situasjon som er litt annerledes enn veldig mange andre. Det er grunnleggende behov som skal dekkes gjennom summen av stipend og lån, og det legges til rette for at man skal kunne (presidenten klubber) jobbe ved siden av. Det er et godt arbeidsmarked. Det tror jeg også kommer til å fortsette.

Freddy André Øvstegård (SV) [12:04:33]: Det er ikke til å stikke under stol at SV er dypt uenig med regjeringspartiene i innføring av studieavgift for internasjonale studenter. I en tid da vi må gjøre mer for å vinne konkurransen om de smarte hodene globalt, fordi vi – for å bruke statsrådens egne ord – kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger, framstår dette som motsatt medisin av den vi trenger.

Vi har også noen erfaringer fra nabolandene våre, hvor dette har blitt innført. Blant annet har Sverige måttet innføre en egen stipendordning for å veie opp for de negative konsekvensene av studieavgift for internasjonale studenter. Har statsråden konsekvensutredet om det samme kan bli nødvendig også her? Og hvordan vil egentlig regnestykket da se ut på bunnlinjen til slutt?

Statsråd Ola Borten Moe [12:05:27]: Jeg mener at det er viktig å sortere litt i begrepsbruken knyttet til akkurat denne justeringen av det norske gratisprinsippet.

For det første er det slik at hovedregelen internasjonalt er at det er studiepenger. Det er et internasjonalt marked der de mest prestisjefylte institusjonene har til dels svært høye avgifter for elevene som skal studere. Det er også den virkeligheten som møter norske studenter i utlandet. Derfor er det rimelig at det er de samme reglene som gjelder her.

Så er hovedpoenget med det norske utdanningssystemet selvsagt å bringe kompetanse til og utdanne vår egen befolkning. Dette er et tiltak som kommer til å gi betydelig rom for at vi kan fortsette å løfte kapasitet og kvalitet for vår egen befolkning over hele landet. Det er det som kommer til å bidra til å løse de kompetanseutfordringene som vi som samfunn står overfor. (Presidenten klubber.) Så får vi se over tid (presidenten klubber igjen) hvordan dette virker.

Hege Bae Nyholt (R) [12:06:52]: Jeg fortsetter der representanten Øvstegård slapp, så det er mulig det blir litt mer.

Fra 2023 innfører regjeringen altså studieavgift for alle utenlandske studenter fra land utenfor EØS. Det er et stort skritt vekk fra gratisprinsippet i norsk utdanning. I realiteten trekker regjeringen en stor, feit grense mellom våre nære naboer og dem som er utenfor, og det er usolidarisk og ganske dumt. En samlet UH-sektor har stilt seg sterkt kritisk og frykter effekten.

Norge er et høykostland, noe som allerede krever at utenlandske studenter har betydelige midler og/eller inntekt. Til et skriftlig spørsmål fra Stortinget i oktober 2021 svarte statsråd Ola Borten Moe:

«Internasjonalisering er viktig for å sikre kvalitet i norsk høyere utdanning.»

Videre svarte han:

«Gjennom internasjonalisering av studieprogrammene og internasjonalt samarbeid tilføres norsk høyere utdanning og studentene nye og andre perspektiver.»

Svaret ble avsluttet med at han sa:

«Regjeringens politikk er at høyere utdanning fortsatt skal være gratis i Norge, også for internasjonale studenter.»

Rødt er enig i dette, og vi har lagt inn midler for å reversere innføring av studieavgift i vårt budsjett. Hva er årsaken til at statsråden har gått bort fra dette?

Statsråd Ola Borten Moe [12:08:08]: Som sagt: Vi er nødt til å prioritere mye hardere framover. Dette er et uttrykk for en slik prioritering. Jeg mener det er rimelig, all den tid dette er normen – det som er vanlig, det som også møter norske studenter i utlandet. Jeg tror Bae Nyholt har helt rett når hun sier at Norge allerede er et høykostland, hvilket også betyr at det sannsynligvis i stor grad er middelklassen og den øvre middelklassen fra resten av verden som Norge i stor grad subsidierer ved å tilby – fram til nå – gratis utdanning for disse gruppene.

Så vil jeg gjerne si at vi får følge med på utviklingen over tid. Internasjonalisering er viktig, og vi har fremdeles ambisjoner på det området, både med tanke på å få utenlandske studenter hit og å få norske studenter ut, og ikke minst på samarbeid på forskningsfeltet. Hvordan dette slår ut, er det ingen av oss som vet. Det ville heller ikke ha vært mulig å utrede til fulle. Nå får vi se det an, og så får vi eventuelt komme tilbake med tiltak hvis det skulle vise seg å bli nødvendig.

Abid Raja (V) [12:09:18]: Ut fra det jeg har forstått, var statsråden – også før han ble statsråd – for at de utenlandske studentene skulle betale studieavgift, så statsråden må være veldig fornøyd med at hans syn har fått gjennomslag i regjering, selv om Senterpartiet og regjeringsplattformen for så vidt var imot.

Jeg vil allikevel stille statsråden spørsmål om han kunne tenke seg – til tross for sitt syn – at man likevel sikrer at sårbare studiesteder og enkeltstudier med stor betydning for lokalt næringsliv kan opprettholdes, dersom det viser seg at studieavgiften har større konsekvenser for rekruttering til enkelte studier enn det departementet har lagt til grunn.

Statsråd Ola Borten Moe [12:10:02]: Nei.