Stortinget - Møte torsdag den 8. juni 2023

Dato: 08.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 479 L (2022–2023), jf. Prop. 114 L (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [14:18:30]

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om offentlige anskaffelser (forskriftshjemler om arbeidslivskriminalitet) (Innst. 479 L (2022–2023), jf. Prop. 114 L (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på 3 minutter.

Første taler er Karianne B. Bråthen på vegne av sakens ordfører.

Karianne B. Bråthen (A) []: På vegne av saksordføreren vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av Prop. 114 L for 2022–2023, om endring i lov om offentlige anskaffelser, og for at komiteen ekspederte proposisjonen så raskt. Det er fint at det er et bredt flertall bak komiteens tilrådning. De foreslåtte endringene handler om å utvide forskriftshjemlene, sånn at departementet kan gi regler for å innføre nye tiltak med formål om å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping gjennom regelverket for offentlige anskaffelser.

Offentlig sektor gjennomfører innkjøp for rundt 650 mrd. kr årlig. Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen vil «utarbeide en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser». Det kontinuerlige arbeidet med norgesmodellen er en viktig del av regjeringens innsats for å fremme det trygge og seriøse arbeidslivet og bevare den norske arbeidslivsmodellen.

Anskaffelsesloven inneholder forskriftshjemler som gir departementet adgang til å pålegge statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer å stille visse krav i sine anskaffelser. Det kan gjelde det å stille kontraktsvilkår om betalingsform, sikring av lønns- og arbeidsvilkår, obligatorisk tjenestepensjon og krav om HMS-kort.

Høringsinstansene har vært overordnet positive til å innføre en norgesmodell for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping gjennom offentlige anskaffelser. Noen har vist bekymring for at forskriftsendringene kan medføre økt ressursbruk og/eller økt behov for kompetanse. Arbeiderpartiet og Senterpartiet er derfor opptatt av at man i neste etappe i arbeidet med norgesmodellen vil utrede tiltak som kan redusere den belastningen.

I innledningen til debatten er det greit å understreke at proposisjonen kun omhandler forskriftshjemlene og med det utvider muligheten for å fastsette nye forskrifter. Eventuelle nye forskrifter vil regjeringen følge opp i separate prosesser og på vanlig måte bruke høringsinstituttet for å få innspill og tilbakemeldinger på konkrete forskriftsforslag.

Kampen for et godt, trygt og seriøst arbeidsliv tar fortsatt ikke slutt, og med denne proposisjonen tar vi enda et skritt videre. Jeg er glad for at så mange av mine medrepresentanter er med på å støtte det vi legger fram.

Linda Hofstad Helleland (H) []: Jeg støtter meg til det som saksordføreren har presentert i saken. Det er bra at det er et godt flertall, og saksordføreren har jobbet veldig effektivt. Det er ikke så rart, fordi denne saken kom til Stortinget mange uker etter at presidentskapet bestemte at regjeringen ikke skulle fremme noen saker som skulle behandles før sommeren. Så det ble et voldsomt rush med bare noen få arbeidsdager til å behandle denne saken.

Det er litt synd at regjeringen rusher gjennom saken og ikke velger å forholde seg til Stortingets vedtatte arbeidsform for våren, men komiteen har vært fleksibel, også med tanke på de beslutningene vi skal fatte i dag. Det er fordi vi er opptatt av å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sikre at norgesmodellen vil iverksettes.

Det som Høyre er bekymret for, er at en fra regjeringens side ikke tilstrekkelig har utredet det som omhandler de økonomiske og administrative byrdene som dette etter all sannsynlighet vil medføre, og som kommer tydelig fram i høringsuttalelsene. Høyre ber derfor om at når departementet skal utarbeide forskriftene, må en ha utredet tilstrekkelig nok på forhånd hvilke økte administrative og økonomiske konsekvenser dette har.

Høyre er positiv til at norgesmodellen innføres. Regjeringen Solberg hadde allerede i den siste strategien mot arbeidslivskriminalitet invitert partene til dialog om hvordan nasjonale regler og veileder om offentlige innkjøp kunne utformes for å sikre at de seriøse bedriftene får en konkurransefordel i anbudet, og dermed også luke ut de useriøse. Fra Høyres side er vi derfor positive til at vi nå får en modell for seriøsitetskrav for offentlige anskaffelser, men uten at det skal oppleves som en særlig byrde for virksomhetene. Jeg vil derfor også bemerke at det er delte meninger om kontrollplikten som pålegges oppdragsgiver, og vi forventer at regjeringen hensyntar det i utformingen av det videre arbeidet.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Man kan undres om regjeringen har respekt for Stortingets arbeid. I neste uke skal vi behandle jordbruksoppgjøret. Det har vært en svært uryddig prosess, der regjeringen har brukt god tid på å fremme saken for Stortinget, og Stortinget har hatt svært liten tid til å behandle den.

I denne saken har næringsministeren bedt om at Prop. 114 L for 2022–2023 skal prioriteres. Statsrådens begrunnelse er at proposisjonen er avgjørende for det videre arbeidet på et viktig saksfelt. Det skulle bare mangle at regjeringen fremmer proposisjoner som er av avgjørende betydning for et politisk prioritert område, men departementet har altså sittet og ruget på proposisjonen hele våren. Høringsfristen var allerede 4. februar 2023, altså for tre måneder siden, og proposisjonen er bare på 16 sider. Jeg kan ikke skjønne at den har vært prioritert i departementet, og ser ikke at det er noen tungtveiende grunn til at den bør valses gjennom Stortinget i rekordfart. Årsaken kan vel være at noen har fått en telefon fra LO, som trenger litt ekstra krutt i forkant av valgkampen. Når LO sier hopp, bør man hoppe, mener regjeringen.

Alle kan ha sympati med proposisjonens formål – å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Problemet er at Stortinget er bedt om å vedta hjemler til forskrifter som ifølge høringsinstansene er svært omfattende, men som Stortinget ikke har blitt gjort kjent med. I proposisjonen behandles høringsinstansenes etter mitt skjønn vektige innvendinger mot forskriftene nærmest i forbifarten, men proposisjonen sier ikke noe om hvorvidt dette tas til følge. Det blir f.eks. påpekt at forskrifter som hjemles i § 6 b, kan være problematiske av personvernhensyn fordi det kan åpne for at offentlige innkjøpere får se ansettelseskontrakten din. Denne viktige problemstillingen tas ikke opp i regjeringens proposisjon.

Det er i det hele tatt lite kjent hva som blir konsekvensene av det Stortinget vedtar i dag. Basert på reaksjonene fra flere høringsinstanser vil resultatet bli en papirmølle og et byråkrati som mindre aktører overhodet ikke vil være i stand til å håndtere. Kommunene kan få kontrollfunksjoner som ligger til Arbeidstilsynet i dag. Proposisjonen kan ikke anslå de økonomiske og administrative konsekvensene. Det er kanskje ikke så underlig ettersom regjeringen ikke ser ut til å ha bestemt seg for hvilke forskriftsendringer som faktisk skal gjøres.

Dette gjør det også svært krevende å vedta forskriftshjemlene her i dag. Vi vet ikke hva regjeringen har tenkt å gjøre, og vi vet ikke konsekvensene av det – utover at det kan bli fryktelig dyrt og uhåndterlig for særlig de mindre kommunene.

Konklusjonen min er at vi ikke har et godt nok grunnlag til å gjøre et informert vedtak i dag. Jeg mener at regjeringen må gi Stortinget et bedre grunnlag å ta beslutninger på.

Jeg tar med det opp Fremskrittspartiets forslag om å sende Prop. 114 L for 2022–2023 tilbake til regjeringen.

Presidenten []: Da har representanten Bengt Rune Strifeldt tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Formålet med anskaffelsesregelverket er å fremme effektiv bruk av samfunnets ressurser. I tillegg til det skal regelverket bidra til at det offentlige opptrer med integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte.

Denne regjeringen har som kjent store ambisjoner for offentlige anskaffelser som virkemiddel for å nå viktige samfunnsmål. Det handler om å ta vare på og trygge den norske modellen, det handler om klimaansvar – og mye annet. Derfor har denne regjeringen satt ned et lovutvalg som skal vurdere disse spørsmålene helhetlig. I tillegg til å foreslå forenklinger i regelverket, som nettopp skal gjøre det enklere både for innkjøpere og ikke minst for de små og mellomstore bedriftene, skal utvalget særlig foreslå endringer med sikte på å fremme sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft. Parallelt med dette utredningsarbeidet jobber regjeringen for fullt med å legge til rette for gode og bærekraftige offentlige anskaffelser.

Det offentlige kjøper varer og tjenester for om lag 650 mrd. kr i året. Da er det viktig at det offentlige gjennom sine anskaffelser er en bidragsyter i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, og at man ikke bidrar til å fremme useriøse aktører, men snarere tvert imot bygger opp under det store mangfoldet av seriøse, hardtarbeidende og dyktige næringsaktører vi har over hele landet vårt.

Regjeringen har derfor lansert en norgesmodell for offentlige anskaffelser, for å sikre nettopp et trygt og seriøst arbeidsliv og bevare den norske arbeidslivsmodellen. Jeg er glad for at det er stor politisk enighet om disse målene. Jeg er glad for at det er stor enighet om norgesmodellen. Jeg vil spesielt takke partene i arbeidslivet, både på arbeidstakersiden og ikke minst på arbeidsgiversiden, som begge bidrar svært konstruktivt til å lage innholdet i norgesmodellen. Dette er trepartssamarbeidet på sitt beste.

Forslaget legger grunnlaget for første trinn i arbeidet med norgesmodellen for offentlige anskaffelser og vil gi oss noen av de virkemidlene vi trenger i arbeidet for å trygge arbeidslivet.

Forslaget gir departementet muligheten til å gi forskrifter. Det er altså en forskriftshjemmel, og da dreier det seg om at offentlige oppdragsgivere skal stille krav til, kontrollere og ha muligheten til å sanksjonere noen helt grunnleggende regler i norsk arbeidsliv. Det gjelder bl.a. arbeidsmiljølovens regler om ansettelser, lov om obligatorisk tjenestepensjon og at helse, miljø og sikkerhet ivaretas på den enkelte arbeidsplass. I tillegg kan det gis regler om betaling via bank, som er viktig for å sikre at betalinger i anskaffelsene er sporbare.

Regjeringen vil stille krav til offentlige oppdragsgivere om å handle med seriøse aktører. Samtidig er vi opptatt av at kravene skal kunne kontrolleres, for krav som ikke følges opp, bidrar i realiteten til at useriøse aktører vinner i konkurransen. Derfor vil neste trinn i arbeidet med norgesmodellen handle om hvordan vi kan sette inn tiltak som hjelper oppdragsgiverne i kontraktsoppfølgingen. Gjennom digitalisering, bedre veiledning og etter hvert også forenkling i regelverket tar vi arbeidslivet vårt videre.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Stortinget har vedtatt det, og regjeringen har ambisjoner om å redusere byråkratiet med rundt 11 mrd. kr. Flere høringsinstanser advarer om at forskriften mot arbeidslivskriminalitet som regjeringen planlegger, vil medføre betydelig merarbeid og mer byråkrati. Det kan se ut som om jo mer regjeringen sier at de vil redusere byråkrati, jo mer blir det i praksis.

Hvordan regner regjeringen på de 11 mrd. kr som de har lovet skal kuttes i byråkrati? Inkluderer det de 11 mrd. kr i økt byråkrati som regjeringen skaper her, eller regnes de 11 mrd. kr fra det nivået som var da denne regjeringen overtok i 2021?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg vet ikke hvor representanten skulle ha det fra at vi øker belastningen og byråkratiet for næringslivet med 11 mrd. kr. Snarere tvert imot – vi er i gang med en storstilt digitalisering, vi lager én vei inn til virkemiddelapparatet, og vi har sagt at vi skal gjøre rapporteringer enklere. Denne forskriftshjemmelen påfører ingen verken økonomiske eller administrative konsekvenser. Innholdet i norgesmodellen vil bli fastsatt i forskrift, og innholdet i norgesmodellen utarbeider vi i nært samarbeid med arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden.

Norgesmodellen trinn 1 ble presentert sammen med NHO og LO. Jeg opplever at det er stor støtte og samarbeid med alle organisasjonene om dette – kommunene, KS – og vi er opptatt av å finne gode løsninger som bidrar til at offentlige innkjøpere kan følge sitt ansvar, noe som bidrar til at seriøse aktører vinner fram, og at man selvfølgelig gjør dette på en mest mulig effektiv måte, som får mest mulig ut av samfunnets samlede ressurser.

Når det gjelder forenklingsmålet, kan vi komme tilbake til det i en egen diskusjon.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Statsråden svarte vel ikke helt på spørsmålet. Flere høringsinstanser advarer om at forskriften mot arbeidslivskriminalitet som regjeringen planlegger, vil medføre betydelig merarbeid og mer byråkrati.

Når regjeringen skal redusere store summer i byråkrati, inkluderer det det økte byråkratiet som næringslivet blir påført av denne regjeringen, eller kommer det i tillegg?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er ikke enig i representantens premiss om at norgesmodellen i seg selv skulle medføre økt byråkrati. Regjeringen har foreløpig ikke fastsatt en forskrift, og det er fordi dette er arbeid som har vært på høring, der vi jobber nært sammen med partene og selvfølgelig lytter til forslag, forbedringer og motforestillinger. Dette er trepartssamarbeidet på sitt beste. Da kan en ikke på forhånd si at en forskrift som ikke er fastsatt, skulle medføre økte økonomiske og administrative belastninger.

Det jeg er opptatt av, er at vi nå i trinn 2 av denne modellen går videre med å se på hvordan vi kan forenkle, hvordan vi kan lage bedre veiledninger, hvordan vi kan digitalisere rapporteringsprosesser, slik at vi sparer ressurser både for innkjøperne og for bedriftene. Det er smart samfunnsøkonomisk, det letter byrdene for næringslivet, og det gjør også at vi kan bygge et enda mer seriøst arbeidsliv.

Så kan vi komme tilbake til regjeringens mål om 11 mrd. kr i forenklinger, som vi også er i full gang med å jobbe med.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se fredag 9. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel