Presidenten
[10:01:51 ]: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Eigil Knutsen (A) [10:02:15 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Jeg vil takke komiteen for særdeles smertefullt – smertefritt,
mener jeg, samarbeid om en veldig enkel og grei proposisjon. Jeg
kunne kanskje ha lagt til: for én gangs skyld. Det ble gjort en
viktig endring i denne proposisjonen, som jeg hadde tenkt å komme
med en kort bemerkning til.
Stortingsflertallet
som samarbeider om budsjett, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV,
er opptatt av å redusere sosiale og økonomiske forskjeller, og det
gjør vi gjennom både universelle og behovsprøvde ordninger. For
budsjettåret 2023 er det en kraftig økning i barnetrygd, bl.a. utvidet
barnetrygd med 5 000 kr i året. Det har i etterkant kommet opp at
det påvirker og enten fjerner eller reduserer bidragsforskuddet,
som er en behovsprøvd ordning, og i dette tilfellet ble det altså
en kollisjon mellom en behovsprøvd ordning og en universell ordning.
Det rydder regjeringen opp i, og det er jeg glad for.
Helge Orten (H) [10:03:38 ] : Jeg kan underskrive på at det
ikke har vært en smertefull behandling. Jeg vil gi en liten stemmeforklaring
for vår del. Det gjelder et løst forslag som sikkert blir tatt opp
nå etterpå, forslag nr. 3. Det er et forslag som vi for så vidt
har i vårt alternative budsjett, og som vi er for, nemlig å fjerne
den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften.
Vi legger likevel
ikke opp til store endringer i skatte- og avgiftsopplegget for vår
del midt i året i revidert nasjonalbudsjett, og sånn sett vil vi
ikke stemme for noen av de løse forslagene. Vi følger komiteens
innstilling.
Hans Andreas Limi (FrP) [10:04:24 ] : Definisjonen av smerte
kan være litt subjektiv, men jeg er nok enig med saksordføreren.
Jeg vil gjøre oppmerksom på og ta opp forslagene nr. 2 og 3, som
gjelder lovtekniske endringer i forbindelse med ekstraordinær arbeidsgiveravgift,
og strømstøtteordningen. Det er litt spesielt at disse lovendringene
må fremmes i tilknytning til dagens innstilling, altså lovdelen,
for bevilgningsforslagene blir først behandlet om en drøy uke, men
det er altså teknikken og formaliteter som gjør at disse forslagene
blir tatt opp i dag.
Presidenten
[10:05:01 ]: Dermed har representanten Hans Andreas Limi tatt
opp de forslagene han refererte til.
Marie Sneve Martinussen (R) [10:05:12 ] : Rødt gir aldri bort
en anledning til å diskutere skattepolitikk. Det gjør vi også i
dag og har fremmet et forslag i denne saken. Man skal jo aldri diskutere
budsjett før man har helheten klar, men det gjør vi likevel, og
jeg skal forklare hvorfor.
Rødt foreslår
å gjøre noen økninger i formuesskatten i denne saken. I fjor økte
som kjent prisene med 5,8 pst. Det var langt mer enn inntektene
til folk, og store deler av befolkningen er jo rammet av priskrisen.
Samtidig fortsetter formuene på toppen å vokse i rekordfart. For
enkelte næringer henger det rett og slett direkte sammen med at
de økte prisene gir økt inntekt og dermed også økte formuer.
I revidert budsjett
oppjusteres anslaget for prisvekst til 5,4 pst., og hvis det anslaget
slår til, vil det bety nok et år med redusert levestandard for de
aller fleste. Men i motsetning til i fjor, da Rødt i praksis var
alene om å kritisere regjeringen for ikke å bruke revidert til å
rette opp i denne anslagsfeilen i priskrisen, varslet regjeringen
allerede i februar at man skulle gjøre nettopp et sånt grep. De
ekstra femten milliardene som regjeringen har lagt på toppen av
bevilgningene i statsbudsjettet for å kompensere for økt lønns-
og prisvekst, kommer veldig godt med. De bidrar til at budsjettet
blir mindre innstrammende og mindre usosialt enn det ellers ville
blitt. At man foreslår å justere barnetrygden og sosialhjelpssatsene
fra 1. juli, er også bra.
Det er likevel
langt fra nok, for fattigdommen i Norge øker, og matkøene er lengre
enn noen kan huske. Denne priskrisen rammer folk med lavest inntekt
aller mest. Vi må begynne å se forbi gjennomsnittstall og forholde
oss til den faktiske situasjonen til dem som har lav inntekt. Da
er det ikke nok at ytelsene blir økt med prisvekstanslaget, når
vi vet at de med aller lavest inntekt bruker så store deler av inntekten
sin på mat, strøm, bolig, som øker aller mest, at de i praksis møter
en helt annen prisvekst enn gjennomsnittet.
Den gode nyheten
er at det ikke mangler på rikdom i Norge, og at formuesveksten gjennom
både koronakrisen og nå priskrisen har vært stor. Da mener Rødt
at det er rom for å øke både formuesskatten for aksjeeiere og også
formuesskatten for personer som har veldig dyre boliger. Grunnen
til at vi foreslår det, er å skaffe et økonomisk handlingsrom for
å gjøre mer med den forskjellskrisen. Akkurat hva vi foreslår å
gjøre, skal jeg ikke spoile. Det blir en debatt i neste uke. Med
det tar jeg opp Rødts forslag i saken.
Presidenten
[10:07:47 ]: Dermed har representanten Marie Sneve Martinussen
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel