Stortinget - Møte mandag den 22. mai 2023

Dato: 22.05.2023
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 316 S (2022–2023), jf. Dokument 8:164 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [14:48:47]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Naomi Ichihara Røkkum, Guri Melby, Alfred Jens Bjørlo, Abid Raja og Ane Breivik om å unnta studentboliger og la kommuner helt eller delvis unnta klima- og miljøvennlige bygg fra eiendomsskatt (Innst. 316 S (2022–2023), jf. Dokument 8:164 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Heng Lauvsnes (H) [] (ordfører for saken): Bakgrunnen for saken er et Dokument 8-forslag fra Venstre. Det er fremmet som to konkrete forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tilføyelse av et unntak for studentboliger i eigedomsskattelova § 5.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et unntak for klima- og miljøvennlige bygg i eigedomsskattelova § 7 eller § 12.»

Komiteens flertall viser til at eiendomsskatten er en valgfri kommunal skatt som kommunestyret i den enkelte kommune selv avgjør. Et mål med denne skatten er å gi kommunene muligheten til å påvirke skattenivået i egen kommune. Eiendomsskatten vedtas og skrives ut på nytt hvert enkelt år. Loven gir hjemmel til å frita visse typer eiendom helt eller delvis fra eiendomsskatt etter særskilt vedtak av kommunestyret.

Komiteens flertall viser til finansministerens brev av 12. april 2023, som bekrefter at det i eiendomsskatteloven § 7 bokstav a gis rom for å gi studentboliger fritak for eiendomsskatt etter særskilte vedtak i kommunestyret. Flertallet viser til at skatt kan brukes til å støtte ønsket adferd, men at dette ikke er uproblematisk. Det er mange gode formål der man kan ønske seg støtte i form av særskilte skatteregler. Ulempen ved dette er bl.a. at skattereglene blir mindre oversiktlige og mer krevende å administrere. For å støtte miljøvennlige bygg er det trolig andre virkemidler som kan være bedre egnet. Innstillingen fra flertallet i komiteen er derfor å ikke vedta forslaget fra Venstre.

Jeg vil nå redegjøre for Høyres syn. Høyre vil føre en skattepolitikk som legger til rette for verdiskaping, nye jobber, inkludering og et mer miljøvennlig samfunn. Høyre påpeker at eiendomsskatten er en frivillig skatt som avgjøres av kommunestyrene. Finansministeren har bekreftet at kommunene kan frita studentboliger, og Høyre mener da at det ikke er behov for et nasjonalt fritak for studentboliger, og at dette fortsatt skal være opp til den enkelte kommune å avgjøre.

Når det gjelder eiendomsskatt på miljøvennlige bygg, mener Høyre at det haster med å få ned energiforbruket. Høyre imøteser en faglig utredning av om et unntak for klima- og miljøvennlige bygg kan være et godt virkemiddel som kommunene kan velge å benytte, og jeg legger herved fram forslaget som Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Irene Heng Lauvsnes har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Lise Christoffersen (A) []: Først av alt vil jeg takke saksordføreren for godt arbeid og dernest takke forslagsstillerne for at de retter oppmerksomheten mot et viktig tema, nemlig hvordan byggebransjen kan bidra til at vi når FNs bærekraftsmål og utslippsmålene i Parisavtalen.

I Hurdalsplattformen slår regjeringa fast at klimakravene til byggenæringen må skjerpes, bl.a. ved høye miljøkrav i offentlige innkjøp, å stimulere til energieffektivisering, gjenvinning og ombruk av materialer i byggeprosesser, å sikre at norsk tre blir prioritert i offentlige byggeprosjekter, samt å etablere et utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig fornying av bygg.

Når Arbeiderpartiet stemmer mot mindretallets forslag om å utrede et unntak for klima- og miljøvennlige bygg etter § 7 i loven om eiendomsskatt, er det ganske enkelt fordi vi mener at et virvar av ulike regler for eiendomsskatt fra kommune til kommune neppe er det beste virkemidlet for å fremme en miljøvennlig byggebransje. Det rare er at også noen av forslagsstillerne, Høyre og SV, mener det samme, i hvert fall ut fra hva de selv skriver i merknadene:

«For å støtte miljøvennlige bygg er det trolig andre virkemidler som kan være bedre egnet.»

Likevel er de med på et forslag om kommunal frihet til å unnta slike bygg fra eiendomsskatt. Det virker lite logisk.

Arbeiderpartiet tror mer på tiltak som Venstre selv nevner i sitt opprinnelige forslag, som f.eks. FutureBuilt, der en rekke kommuner og statlige organer er samarbeidspartnere som bistår de mest miljøambisiøse aktørene i byggenæringen. Min egen hjemkommune, Drammen, er en av disse partnerne. Flere deler av sentrum er under utvikling. Utbyggerne ønsker å samarbeide med FutureBuilt og samtidig legge de omfattende miljøsertifiseringskriteriene i BREEAM-NOR til grunn. Det krever litt ekstra av utbyggerne, men de får mye igjen av både faglig påfyll, prioritert kommunal saksbehandling, reduserte byggesaksgebyrer, bistand til å utløse støtte fra Enova og fra andre kilder til FoU-midler, og sist, men ikke minst, omdømmebygging og mediaprofilering.

Venstre og MDG fremmer også forslag om å pålegge kommunene å unnta studentboliger fra eiendomsskatt, noe kommunene allerede har frihet til å gjøre. På den ene side ønsker de å øke den kommunale handlefriheten, på den annen side å stramme den inn. Det virker ikke veldig logisk, så Arbeiderpartiet støtter heller ikke det siste forslaget.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Venstre har her lagt fram et godt forslag med gode og viktige intensjoner som SV kan stille seg bak. Det er et mål å styrke både studentenes og studentsamskipnadenes økonomi, og det er et mål å få flere miljøvennlige bygg. Så er spørsmålet om virkemiddelet – her fritak fra eiendomsskatt – er et riktig virkemiddel.

Eiendomsskatten er for det første en av de få mulighetene kommunene har for å øke sine egne inntekter. Det bør i utgangspunktet være veldig gode grunner til å innskrenke deres selvstyre og handlingsrom hva gjelder den skatten. Man bør heller la det være opp til lokale folkevalgte.

For det andre er det ikke alltid lurt å gjøre skattesystemet mer uoversiktlig og komplisert, med mange ulike former for fritak og ulike satser. Det er ikke nyttig for samfunnet som helhet.

I dette tilfellet har kommunene i dag anledning til å gi studentboliger fritak fra eiendomsskatt. Det kan vi gjerne også oppfordre dem til å gjøre, men det bør etter SVs syn være et lokalt valg, og så kan heller Stortinget vedta økt studiestøtte og økte bevilgninger til f.eks. å bygge flere studentboliger, noe vi også bør gjøre.

SV støtter forslaget om å utrede et unntak for klima- og miljøvennlige bygg i eiendomsskatteloven. Det er fordi virkemidlene fortsatt må skjerpes for å få flere klimavennlige bygg. Vi mener det er klokt å utrede og se nærmere på det forslaget, selv om også vi mener det er en legitim frykt at det kan bli for komplekse regler. Det er sånn at kommunene i dag har få muligheter til å stimulere til mer miljøvennlig bygningsmasse, selv om det f.eks. kan stimuleres til utslippsfrie anleggsplasser, som her i Oslo.

Det er åpenbart at vi fra statlig hold og regjeringshold bør gjøre mer, bl.a. gjennom å skjerpe klima- og energikravene i byggteknisk forskrift. Bygg og anlegg står for rundt 15 pst. av klimagassutslippene i Norge og er den største kilden til avfall her i landet. Gjennom både å øke støtten til energi- og klimavennlige bygg og å skjerpe de tekniske kravene kan man gjøre mye for å kutte klimagassutslipp og energieffektivisere.

Sveinung Rotevatn (V) []: La meg også starte med å takke saksordføraren for arbeidet som her er gjort, og takke dei ulike partia for støtte til nokre av forslaga – det er kjekt – og for konstruktive motargument. Det er jo slik vi får ein god debatt.

Vi har til behandling to forslag frå mitt parti. Det eine handlar om å gje unntak frå eigedomsskattelova til studentbustader, og det andre handlar om å gje kommunane moglegheit til å gje unntak for klima- og miljøvennlege bygg. Det som i all hovudsak vert brukt som motargument frå fleirtalet, som kjem til å stemme dei ned, er at dette er forslag som vil komplisere skattesystemet. Det er eit heilt greitt generisk motargument mot å gjere denne typen endringar, men eg og vi meiner likevel at dette er noko vi, Stortinget, bør gå inn for no.

La meg ta dei to forslaga:

Når det gjeld studentbustader, er det rett at ein i dag har moglegheit til å gje unntak. Det har ført til at det er ganske store variasjonar mellom kommunane når det gjeld nettopp dette. Så det virvaret som Arbeidarpartiet åtvarar om at kan oppstå viss ein gjev moglegheit for unntak for klima- og miljøvennlege bygg, eksisterer altså allereie når det gjeld studentbustader. Der er virvaret til stades, men det er tydelegvis heilt greitt for Arbeidarpartiet. Så det er ikkje berre dei som fremjar forslag her i dag, som kan kritiserast for at dette ikkje heng heilt saman. Det gjer verkeleg ikkje argumentasjonen frå regjeringspartia heller.

Vi synest i alle fall at dei store variasjonane der i dag er eit problem. Vi synest det bør vere unntak for studentbustader, og at det i alle fall er noko regjeringa bør sjå på. Det er fordi det er ressurskrevjande for samskipnadene å halde på med desse søknadsprosessane. Det er også lite føreseieleg når vi veit at desse vedtaka kan endrast frå år til år. Ikkje minst går det på tvers av nasjonal politikk for studentbustader. Det er ikkje mine ord; det er orda til den arbeidsgruppa som Kunnskapsdepartementet sette ned. Ein ser at det som for kommunane ikkje er så veldig store pengar, er ganske mykje pengar for den enkelte student – pengar som sjølvsagt vert lagde på leiga. Det går på tvers av den nasjonale politikken, som handlar om å gje studentar rimelege butilbod. Dette er ei økonomisk utsett gruppe, og difor meiner vi at det bør vere regelen.

Når det gjeld det andre forslaget vårt, om i alle fall å gje moglegheit for unntak frå eigedomsskatt for klima- og miljøvennlege bygg, er hovudargumentet imot at dette er komplisert, byråkratiserande og vanskeleg å standardisere. Det er ikkje eit argument som er heilt utan rot i verkelegheita, men samtidig skal vi ikkje overdrive kor komplisert dette treng å vere. Det finst standardar som vert brukte i dag, og dei har allereie vorte nemnde av fleire: FutureBuilt-programmet gjer eit godt arbeid. Dei har definisjonar ein kan byggje på. Vi har ulike BREEAM-standardar det går an å byggje på.

Dette kan ein få til viss ein vil. Det å i det minste gje kommunane moglegheit til å gje unntak for klima- og miljøvennlege bygg ville ha vore eit viktig insentiv for å kutte klimagassutsleppa frå byggsektoren. Dei er store, og då bør vi vere villige til å ta i bruk skattesystemet også for å få til det.

Med det tek eg opp forslag nr. 2.

Presidenten []: Representanten Sveinung Rotevatn har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kari Henriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Som vi alle vet, er eiendomsskatten en kommunal skatt. Den er valgfri, i den forstand at det er kommunestyret i den enkelte kommune som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt. Kommunene kan velge mellom flere ulike utskrivningsalternativer som skiller seg fra hverandre med hensyn til hva slags type eiendom som skal omfattes av skatten. Skatten vedtas og skrives ut på nytt for hvert år. Utskriving og innkreving av skatten administreres av kommunene og ikke skatteetaten, på den måten vi er vant med for andre typer skatter.

Loven inneholder regler om både obligatoriske og valgfrie fritak, og det er egentlig det som har vært diskusjonen her, om man skal ha flere fritak. Det er gode intensjoner bak de forslagene som foreligger fra Venstre.

Grunnen for at regjeringen og jeg også i brevs form ikke anbefalte å gå inn for det når det gjelder eiendomsskatten, er at vi mener den skal være lokal, den skal være enkel å administrere, og den skal ikke skape for mye byråkrati. Det er veldig forskjellig også hvor mye ressurser hver enkelt kommune kan og bør sette av for å lage et komplisert regelverk for innkreving av eiendomsskatt. Det gjør at vi har vært skeptiske til å lage et eget eiendomsskattekrav når det gjelder ulike typer klima- og miljøvennlige bygg og hvordan det skal defineres.

Når det gjelder fritak for studentboliger, har jeg redegjort i svaret mitt for at i eiendomsskatteloven åpnes det nettopp for fritak for studentboliger og ulike gode formål. Det er da en kommunal frihet, og hvis man ønsker det f.eks. i Oslo eller andre steder, så har man fri mulighet til å frita studentboliger for eiendomsskatt. Det er opp til det kommunale selvstyret. Og vi ser ingen grunn for å endre loven når det allerede er åpnet for det i dag.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se tirsdag 23. mai