Sveinung Stensland (H) [12:01:59] (ordfører for saken): I denne saken, som er en ganske enkel lovendring, er komiteen enstemmig og stiller seg bak de foreslåtte endringene fra regjeringen. Vi åpner for at det skal kreves politiattest for lærlinger i sikkerhetsfaget og for skoleelever mellom 16 år og 18 år med yrkesfaglig fordypning innen sikkerhetsfag. Det gjør at det blir enklere for dem å jobbe, være ute i lære og jobbe som sikkerhetspersonell, også under utdanning og før de fyller 18 år.

Jeg har ikke så mange andre merknader til saken. Jeg regner ikke med at det blir en så lang debatt.

Tor André Johnsen (FrP) [12:02:51]: Jeg skal ikke bidra til noen lang debatt i denne saken. Det er vel en gladsak som vi alle er enige om, tror jeg, men jeg synes det er veldig viktig å presisere at dette faktisk er en bra sak fra regjeringen. Det er en klok sak, det er en viktig sak, og det er en riktig sak.

Se for deg en murer eller en snekker som går yrkesfag, som ikke får lov til å praktisere og øve for å lære faget sitt. Det er det samme prinsippet. Denne 18-årsgrensen hemmer mange av dem som går på videregående, i rett og slett å kunne få prøve seg og teste ut yrket sitt. Dette er bra, dette er positivt, og dette glir vel fort igjennom enstemmig.

Det er jo hyggelig for oss i Fremskrittspartiet å se at den merknaden vi opprinnelig la inn, fikk enstemmig tilslutning i komiteen og sånn sett ble en komitémerknad.

Statsråd Emilie Mehl [12:03:51]: Dette er en gladsak. Det har lenge vært et mål å kunne gi flere ungdommer mulighet til å ta fag- eller svennebrev, og det er også viktig for regjeringen Senterpartiet–Arbeiderpartiet å satse på fag- og svennebrev. Sikkerhetsbransjen har også satset mye på lærlingordningen, og erfaringer de siste årene viser at rekrutteringen har blitt vanskeliggjort fordi man i praksis har stilt et 18-årskrav for lærlinger og skoleelever. I tillegg har enkelte av foretakenes kunder forventet at også lærlinger og skoleelever som formelt ikke er tilsatt, kan framlegge politiattest. Siden det ikke er stilt et vandelskrav til disse, har det heller ikke vært mulig. Formålet med endringsforslaget er altså å gjøre det enklere for lærlinger i sikkerhetsfaget og for skoleelever ved videregående skole med faget yrkesfaglig fordypning å få henholdsvis lærlingplass og praksisplass. Jeg er derfor veldig glad for at det er en samlet justiskomité som støtter forslagene i proposisjonen.

I utgangspunktet må den som skal tilsettes i vaktforetak for å utføre vakttjeneste eller ha oppgaver direkte knyttet til slik vakttjeneste, ha fylt 18 år, men i proposisjonen foreslås det en særregel for lærlinger i sikkerhetsfaget i vaktvirksomhetsloven § 8 for å tydeliggjøre at lærlinger kan tilsettes i et vaktforetak selv om de ikke har fylt 18 år. Siden skoleelever med faget yrkesfaglig fordypning ikke tilsettes i foretaket, er det ikke nødvendig med en tilsvarende særregel for disse.

Vandelskravet i dagens vaktvirksomhetslov gjelder bare for personer som skal tilsettes i foretak som omfattes av loven, og som skal utføre vakttjeneste eller ha oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste. Vandelskravet gjelder derfor ikke for lærlinger og for skoleelever som ikke tilsettes i virksomheten.

Jeg har forståelse for at enkelte av vaktforetakenes kunder forventer at også lærlinger og skoleelever kan framlegge politiattest fordi de kan få tilgang til sensitive opplysninger. For å kunne framlegge politiattest må det stilles krav om tilfredsstillende vandel. Forslaget fastsetter derfor at vandelskravet også skal gjelde for alle lærlinger og skoleelever. Det gjør det nødvendig med en endring av vaktvirksomhetsforskriftens § 5, som stiller krav om konkrete tilbud om stilling for å utstede politiattest. Departementet tar sikte på å endre vaktvirksomhetsforskriften i henhold til det.

Kamzy Gunaratnam (A) [12:07:15] (ordfører for saken): Dette representantforslaget handler om å heve strafferammen for menneskehandel. Forslaget går ut på å heve strafferammen i straffeloven §§ 257 og 258 om menneskehandel til henholdsvis inntil 10 års og inntil 15 års fengsel. Jeg viser også til statsrådens vurdering av representantforslaget i brev til komiteen.

På vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil jeg starte med å vise til at Straffelovrådet nylig har gått gjennom straffelovens kapittel om seksuallovbrudd og vurdert strafferammene og straffenivåene. I utredningen har rådet bl.a. kommentert forholdet mellom strafferammen i bestemmelsene om voldtekt og strafferammen i bestemmelsene om menneskehandel. Denne utredningen er nå ute på høring, og oppfølgingen av utredningen er en prioritert oppgave for regjeringen.

Endringer i straffeloven må bygge på et grundig arbeid. Dette gjelder også heving av strafferammer. Ved utformingen av straffeloven ga Stortinget uttrykk for at strafferammene burde være realistiske. Derfor pekte man på at en heving av den øvre strafferammen for å gi signaler om et høyere straffenivå for normalovertredelser ofte strider mot målsettingen om mer realistiske strafferammer. Det er grunn til å komme tilbake til spørsmålet om hvorvidt strafferammene for overtredelse av disse straffelovparagrafene om menneskehandel bør endres, etter at Stortinget har behandlet den kommende proposisjonen om endringer i bestemmelsene i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd.

Menneskehandel er alvorlig lovbrudd som rammer sårbare mennesker. Etterforskning av saker som gjelder menneskehandel, har over flere år vært en prioritet. Blant annet har samtlige politidistrikt spesialiserte grupper som skal arbeide mot menneskehandel. Politiets erfaringer tilsier at menneskehandel normalt er krevende å avdekke og iretteføre. Dette skyldes bl.a. at det gjerne er profesjonelle og godt organiserte kriminelle nettverk som står bak, og at mange fornærmede har lav tillit til politiet og er redde for å forklare seg, f.eks. av frykt for represalier mot seg selv eller familien i hjemlandet. Disse forholdene gjør det særlig viktig at straffene som utmåles, er avskrekkende.

Siden menneskehandel ble kriminalisert i 2003, har fire av fem fellende dommer i saker om menneskehandel omhandlet utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle formål. Ved straffutmålingen er det derfor særlig naturlig å se på straffenivåene i dommer som gjelder seksuallovbrudd, noe som også gjøres i praksis.

Sveinung Stensland (H) [12:09:59]: I denne saken er vi på linje med representanten fra regjeringspartiene, saksordføreren, nemlig at det er all grunn til å se dette i sammenheng med den bebudede proposisjonen som kommer for å behandle saken fra Straffelovrådet. Menneskehandel er en alvorlig forbrytelse, men dette må også ses i sammenheng med strafferammene for seksuallovbrudd. Derfor har vi gått inn i fellesmerknader omkring det og stemmer mot forslaget.

Tor André Johnsen (FrP) [12:10:44]: Jeg har lyst til å takke Kristelig Folkeparti for at de løfter et viktig tema. Det å fokusere på strengere straffer liker vi i Fremskrittspartiet. Vi har den klare tilnærming til all kriminalitet at det må straffes, og det må straffes strengt – enda strengere enn i dag. Når det gjelder menneskehandel, kan man i mange tilfeller ha med brutale og kyniske bakmenn å gjøre, som på det verste og råeste utnytter andre mennesker i en sårbar situasjon. Det dreier seg om prostitusjon, og det dreier seg om annen form for tvangsarbeid. Der har vi sett flere saker.

Det er mange forskjellige yrkesgrupper som kan bli utsatt for tvangsarbeid – ikke bare prostituerte – og vi i Fremskrittspartiet reagerer litt på at Kristelig Folkeparti tydeligvis legger opp til en gradering av hva slags menneskehandel man skal straffe hardt og ikke hardt. Vi er prinsipielle på det og ønsker å heve strafferammen generelt sett for all type menneskehandel og ikke gradere det til å gjelde kun en spesiell type menneskehandel.

Ellers benytter vi muligheten til å fremme forslaget som vi faktisk fremmet i komiteen:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve strafferammen i straffeloven §§ 257 og 258 om menneskehandel til henholdsvis inntil 10 års og inntil 15 års fengsel.»

Kristelig Folkeparti er som kjent ikke i komiteen, så da sparte vi Kristelig Folkeparti for den jobben. Det er hyggelig å kunne komme med en håndsrekning til et godt, kristelig parti.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:12:34]: Jeg vil starte med å skryte av Kristelig Folkeparti for å løfte dette forslaget og sikre at Stortinget diskuterer en av de svært alvorlige formene for kriminalitet vi har i samfunnet.

Menneskehandel gjør at mennesker blir redusert til forbruksvarer, til utnyttelse, til prostitusjon og tvangsarbeid. Dette rammer særlig sårbare mennesker. Vi lever i en verden som er preget av krig, konflikt, fattigdom og arbeidsløshet, og alt dette gir grobunn for menneskehandel. Derfor er det viktig at vi bekjemper både kriminaliteten og også årsakene til denne kriminaliteten.

I dag har vi et strengt straffenivå for menneskehandel, og det er riktig. Derfor støtter ikke vi dette forslaget om å øke straffenivået ytterligere. Det handler også om at Straffelovrådet nylig har levert en gjennomgang av straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, og bestemmelsene i straffeloven står i et forhold til hverandre og må ses i den sammenhengen. Derfor er det ikke riktig å justere bare én bestemt paragraf nå mens det arbeidet pågår.

Jeg vil understreke at det å bare øke straffenivået alltid må vurderes opp mot om det vil bidra til at det blir mindre av den typen kriminalitet. Svært ofte er det sånn at når man i utgangspunktet har et høyt straffenivå, er den avskrekkende effekten til stede, men risikoen for å bli tatt må vi alltid jobbe med. I dag er dessverre risikoen for å bli tatt for lav, og derfor må vi styrke måten politiet arbeider med dette på. Vi må styrke hjelpeapparatet til de menneskene som er offer for menneskehandel, gi dem trygge veier ut. På den måten kan vi bidra til å bekjempe denne alvorlige formen for kriminalitet.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:14:55]: FNs kvinnediskrimineringskonvensjon stadfester at konvensjonspartene skal treffe alle tjenlige tiltak, herunder tiltak i lovs form, for å gjøre ende på enhver form for handel med kvinner og utnyttelse av kvinneprostitusjon. Venstre mener at det er formålstjenlig å vurdere andre tiltak enn økte strafferammer for å bekjempe menneskehandel.

Straffesporet, som legger opp til en refleksjonsperiode hvor ofrene for menneskehandel skal reflektere over hvorvidt vedkommende ønsker å anmelde forholdet, framstår som lite relevant for mange EU- og EØS-borgere. Flere av ofrene for menneskehandel, som kommer spesielt fra Øst-Europa, er i et symbiotisk forhold med sine bakpersoner. Det kan gjøre det svært vanskelig for dem å anmelde forholdet. En del velger derfor å ikke anmelde, fordi konsekvensene av å bryte med familien er for store. Organisasjonen ROSA har derfor ytret et ønske om en dreining vekk fra politisporet, med en refleksjonsperiode og påfølgende anmeldelse, og over til et nytt spor med andre og mer treffsikre virkemidler for å få mennesker ut av menneskehandel.

De fleste som utsettes for menneskehandel, er i en desperat økonomisk situasjon, ofte med forsørgeransvar. Etter Venstres syn er det absolutt viktigste tiltaket for å hjelpe mennesker ut av menneskehandel og forhindre kriminalitet muligheten for en anstendig jobb i det regulære arbeidsmarkedet. Per i dag eksisterer det imidlertid ingen landsdekkende tiltak som tar sikte på å oppnå dette. ROSA rapporterer om at mange derfor står i fare for å havne i nye utnyttelsesforhold etter å ha vært i kontakt med bistandsapparatet.

Venstre mener at en implementering av et landsdekkende arbeidsrettet tiltak er et mer naturlig sted å begynne for å bekjempe menneskehandel. Det vil også være i tråd med internasjonale forpliktelser.

Venstre mener, i likhet med bl.a. ROSA og GRETA, at et treffsikkert tiltak for å hindre retrafikkering er å øke kompetansen til ofrene for menneskehandel. Å gi disse menneskene muligheten til å ta en utdanning som vil gi dem et yrke og en alternativ kilde til inntekt, vil gjøre ofre for menneskehandel bedre rustet til å bryte med bakpersoner.

Norge har en avvergingsplikt mot menneskehandel, og kompetente myndigheter har en plikt til å identifisere utsatte. ROSA rapporterer om at det i dag er svært tilfeldig hvem som har kunnskap om hva menneskehandel er, og hvem som henvises til hjelp. Statsadvokatembetet i Oslo kritiserte i 2021 Oslo-politiet for manglende etterforskning av tvangsarbeid og ensidig fokus på uttransportering. Norges innsats ble også nedgradert i USAs globale rapport om menneskehandel.

Venstre etterlyser en bredere tilnærming til spørsmålet om hvordan man kan avverge menneskehandel, og hvordan man kan få flere til å oppsøke hjelp så tidlig som mulig. Ulike FN-instanser og Europarådets overvåkningsorgan for menneskehandelskonvensjonen har gjentatte ganger understreket at hjelp til utsatte ikke skal avhenge av straffesak og begrenses av innvandringspolitiske hensyn.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:18:08]: Jeg vil starte med å takke for gode innlegg og også SV og Venstre for gode merknader i innstillinga. Jeg er glad for det som løftes opp av komiteen – utfordringene knyttet til menneskehandel og ikke minst viktigheten av at regjeringa følger opp GRETAs innvendinger mot norsk politikk og måten vi behandler menneskehandelsakene på.

Jeg vil innledningsvis si at for Kristelig Folkeparti er kampen mot menneskehandel, eller det jeg ofte kaller for vår tids slaveri, veldig viktig, og jeg mener at det er en av de alvorligste kriminalitetsformene vi har. Det er grov utnyttelse, som flere har vært inne på, av mennesker som er ekstremt sårbare. Derfor vil jeg også si at Kristelig Folkeparti har fremmet en rekke forslag om avdekking av menneskehandel og oppfølging av ofre for menneskehandel, om bedre mulighet til oppholdstillatelse osv.

I dag slutter vi oss til Fremskrittspartiets forslag, som jeg er glad for at de fremmer, knyttet til strafferammene for menneskehandel. Grunnen til at vi gjør det, er at når vi har jobbet med de ulike sakene – og heldigvis er det noen som har gått i rettssystemet, men altfor få – har vi sett at veldig mange av disse sakene ender med det jeg vil si er for lave dommer, og, som vi også skriver i representantforslaget, særlig når en ser det opp mot andre kriminalitetsformer. Jeg vil sitere tidligere høyesterettsdommer Magnus Matningsdal, som skriver:

«Straffenivået i disse sakene gir grunn til ettertanke: Som jeg kommer tilbake til ved behandlingen av §§ 291–293 om voldtekt, er normalstraffenivået for én voldtekt til samleie fengsel i fire år. Det samme gjelder for «sovevoldtektene». I Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) s. 421 understreket departementet ved tilføyelsen av «tvinger» at «[d]ette uttrykker bedre at også for eksempel prostitusjon kan ha elementer av tvang i seg». Når man da kan konstatere at D i den saken som er omtalt foran, for menneskehandel til prostitusjon i en treukersperiode, samt en rolle i hovedforholdet som varte i ett år, ilegges samme straff som normalstraffen for én «sovevoldtekt», er det etter min mening svært dårlig sammenheng i straffenivået mellom de to lovbruddene. Straffenivået for «sovevoldtekt» er kanskje noe strengt, mens straffenivået for menneskehandel til prostitusjon er for mildt.»

Hvis man også ser til f.eks. Høyesteretts uttalelse fra 2019 knyttet til en sak om nettovergrep, sa Høyesterett at de mente det var grunnlag for en fengselsstraff på 15–16 år for seksuelle overgrep mot 49 mindreårige. Når en da ser at strafferammen knyttet til menneskehandel er seks år og ti år i dag, mener jeg at forholdsmessigheten her er litt spesiell.

Jeg har forståelse for at en peker til Straffelovrådet, og at en skal se ting i sammenheng. Men så langt jeg ser, er det ingen forslag i det. Det viktige for Kristelig Folkeparti er i hvert fall at det tas en grundig vurdering av disse opp mot hverandre.

Statsråd Emilie Mehl [12:21:31]: Vi diskuterer i dag et tema hvor vi har et felles utgangspunkt: Det er ikke plass til menneskehandel i Norge. Menneskehandel er alvorlig utnyttelse av sårbare mennesker.

Etterforskning av saker som gjelder menneskehandel, har vært prioritert over flere år. Blant annet har samtlige politidistrikter spesialiserte grupper som skal jobbe mot menneskehandel. Politiets erfaring er på tross av det at menneskehandel normalt er krevende å avdekke og iretteføre. Det gjør det særlig viktig at straffenivået er avskrekkende. Jeg er oppmerksom på at det kan stilles spørsmål ved om strafferammene for menneskehandel er høye nok.

Det er viktig at eventuelle endringer i straffeloven bygger på et grundig arbeid. Det gjelder også når man skal vurdere heving av strafferammene. Da straffeloven ble utformet, pekte Stortinget på at strafferammene burde være realistiske. En heving av den øvre strafferammen for å gi signaler om høyere straffenivå for normalovertredelser strider ofte mot målsettingen om mer realistiske strafferammer.

Siden menneskehandel ble kriminalisert i 2003, har fire av fem fellende dommer gjeldt utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle formål. Ved straffeutmålingen i saker der ofre for menneskehandel har blitt utnyttet til prostitusjon, ser domstolene hen til straffenivåene i saker som gjelder seksuallovbrudd.

I desember i fjor leverte Straffelovrådet en utredning om strafferettslig vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten. I utredningen har rådet gått gjennom straffelovens kapittel om seksuallovbrudd. De har bl.a. vurdert strafferammene og kommentert forholdet mellom strafferammen i bestemmelsene om voldtekt og strafferammen i bestemmelsene om menneskehandel. Denne utredningen har vært ute på høring, og departementet jobber nå med å følge den opp videre.

På bakgrunn av det mener jeg det er grunn til å komme tilbake til spørsmålet om hvorvidt strafferammene for menneskehandel bør endres, etter at Stortinget har behandlet den kommende proposisjonen om endringer i bestemmelsene om seksuallovbrudd.

Innsatsen for å forebygge og bekjempe menneskehandel må være målrettet og bred. Regjeringen la i oktober i fjor fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Et sterkere vern for arbeidstakere i en sårbar posisjon kan også øke mulighetene for å avdekke og følge opp saker om utnyttelse i arbeidslivet og forebygge alvorlige tilfeller av menneskehandel i form av tvangsarbeid.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) [12:28:37] (ordfører for saken): Vi behandler representantforslaget fra representantene Wetrhus Thorsvik, Melby, Høgestøl og Breivik om lovregulering av skjulte etterforskningsmetoder. Her foreslår representantene at Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om lovregulering av i dag ikke lovregulerte skjulte etterforskningsmetoder. Representantene begrunner forslaget med utgangspunkt i at dette er svært inngripende politimetoder som griper inn i privatlivet til den enkelte uten at den enkelte er klar over det. Man viser videre også til at det er et grunnleggende rettsstatsprinsipp at staten ikke kan gjøre inngripen i borgernes rettigheter uten hjemmel i lov.

Justis- og beredskapsministeren viser i sitt svarbrev om forslaget til at politiets ulovfestede skjulte etterforskningsmetoder har rettslig forankring i høyesterettspraksis, Riksadvokatens rundskriv nr. 2/2018 og Politidirektoratets rundskriv 2022/012, supplert med detaljerte bestemmelser i instrukser som er unntatt offentligheten. Videre er det etablert ensartede prosedyrer som skal sikre at politiets bruk av skjulte etterforskningsmetoder respekterer grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, men samtidig skal metodene bidra til effektiv kriminalitetsbekjempelse av alvorlig kriminalitet. På den bakgrunnen må politiets bruk av skjulte etterforskningsmetoder sies å være forsvarlig regulert i dag. I saken er det også verdt å vise til at det fra ulikt hold har vært tatt til orde for at det kan være ønskelig med en lovfesting av de ulovfestede metodene, jf. bl.a. straffeprosessutvalgets utredning, NOU 2016: 24, Ny straffeprosesslov.

Det er ikke flertall i komiteen for å støtte forslaget fremmet i representantforslaget. Jeg legger til grunn at mindretallet vil framføre sitt syn i saken, og vil gå videre med noen momenter fra det flertallet som også Senterpartiet og Arbeiderpartiet er med på.

Forslaget om lovfesting har vært oppe til vurdering over tid. En ytterligere lovfesting av politiets metoder må i tilfelle gjøres på en slik måte at det ikke innskrenker metodebruken eller hindrer utvikling av nye metoder, samt sikrer at metodene er praktisk anvendbare. Det nevnte straffeprosessutvalgets forslag om lovfesting møtte i sin tid betydelig motstand, og kritikken gikk særlig på at forslagene gikk for langt i å begrense politiets handlefrihet. Videre ble det også påpekt at en utforming av lovregulering av slike metoder må gi minst mulig rom for tolkningstvil og ikke inneholde unødvendig informasjon om politiets taktikk og tilnærming som vil gi kriminelle muligheten til å tilpasse seg metodene.

Det illustrerer og illustrerte at lovfesting av skjulte etterforskningsmetoder reiser kompliserte spørsmål som krever grundig og omfattende utredninger, og Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som del av flertallet, støtter som sagt ikke forslaget.

Jeg vil avslutte med at selv om politiets bruk av skjulte etterforskningsmetoder anses å være forsvarlig regulert, vil en overordnet lovfesting av metodene som i dag ikke er direkte forankret, måtte kunne jobbes videre med, men da sett i en bredere sammenheng og som ledd i et grundig lovarbeid.

Sveinung Stensland (H) [12:31:50]: Som saksordføreren nettopp var inne på, ble forslagene om dette fra straffeprosessutvalget møtt med til dels kraftig kritikk. Dette forslaget reiser komplekse spørsmål, og de fordrer en bred utredning. Høyre kan av den grunn ikke støtte et representantforslag rundt dette uten at det foreligger et grundig lovarbeid.

Politiet bruker i dag til dels svært inngripende etterforskningsmetoder uten at det er en direkte lovhjemmel, men praksisen er regulert, og den er rettslig innrammet i tråd med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Det betyr ikke at vi avfeier denne diskusjonen, men det må gjøres et mer grundig arbeid før vi kan gå inn på en lovregulering her.

En ytterligere lovfesting av politiets metoder må gjøres sånn at det ikke innskrenker metodebruken eller hindrer metodeutviklingen, sånn at politiet kan henge med i et stadig skiftende kriminalitetsbilde. En utforming av lovregulering av sånne metoder må gi minst mulig rom for tolkningstvil og ikke inneholde unødvendig informasjon som vil gi kriminelle muligheten til å tilpasse seg politiets taktikk og tilnærming.

Dette er et godt forslag, men vi mener at dette ikke er modent for et vedtak i dag. Vi noterer at statsråden i sine svar til komiteen viser og peker på at dette er en problemstilling som det skal ses nærmere på.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:33:41]: Jeg vil starte med å skryte av Venstre for å løfte et godt og viktig forslag.

Politiet og sikkerhetstjenestene i Norge nyter høy grad av tillit. De har myndighet til å benytte skjulte etterforskningsmetoder som griper inn i den private sfæren til borgere i Norge. I dag er dette regulert gjennom høyesterettspraksis og i rundskriv fra Riksadvokaten og Politidirektoratet. Og det faktum at dette ikke er lovregulert i dag, byr på en rekke utfordringer, spesielt fordi hjemmelsgrunnlaget fort blir fragmentert. Samtidig er det et grunnleggende prinsipp at inngrep i borgernes rettigheter skal skje med hjemmel i lov.

Det har gjentatte ganger, bl.a. i straffeprosessutvalgets utredning fra 2016, blitt tatt til orde for å lovregulere de ulovfestede metodene. Høyesterett har også pekt på at det er behov for å lovregulere denne praksisen. Derfor er det synd at Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ikke ønsker å gå videre og be om at man skal lovregulere skjulte etterforskningsmetoder. Begrunnelsen er tilsynelatende en bekymring for at man skal begrense politiets arbeid i å bekjempe kriminalitet, eller metodefriheten til politiet. Jeg er helt enig i at det er svært viktig at politiet er i stand til å bekjempe og forhindre kriminalitet, men nettopp fordi målet er så viktig, må vi ha tydelige begrensninger, slik at målet ikke helliger middelet. Og disse begrensningene bør gjøres i lovs form.

Med det tar jeg opp forslaget i saken.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:36:01]: Det er et grunnleggende rettsstatsprinsipp at staten ikke skal gjøre inngrep i borgernes rettigheter uten hjemmel i lov. Dette følger også av Grunnloven § 113.

Politiet benytter seg i dag av svært inngripende etterforskningsmetoder uten hjemmel i lov. I dag regulerer verken straffeprosessloven eller påtaleinstruksen politiets påvirkning på hendelsesforløp og bevisprovokasjon, infiltrasjon, informantvirksomhet eller spaning.

Dette er svært inngripende politimetoder, særlig fordi metodene griper inn i privatlivet til den enkelte uten at vedkommende selv er klar over det. Metodene som kan benyttes, er bl.a. spaning på bolig, infiltrasjon i livet og miljøene til folk, bruk av folks identitet, bruk av falsk identitet og bruk av informanter. Dette er virkemidler som griper dypt inn i den private sfære. Virkemidlene bør derfor reguleres i lov for å hindre vilkårlighet og usaklig forskjellsbehandling og for å sikre riktige vilkår for bruk og mulighet for kontroll ved politiets benyttelse av disse etterforskningsmetodene.

Slik situasjonen er i dag, har nemlig ikke domstolene noen reell mulighet til å føre kontroll med metodebruken utover i de tilfellene hvor påtalemyndigheten velger å opplyse om at metoden er brukt. Det vil si at selv om saken går til retten til hovedforhandling, har borgeren ingen garanti for å få vite om slike metoder er brukt, og i så fall hvordan. Dette utgjør et rettssikkerhetsproblem.

I 2004 gikk politimetodeutvalget inn for å lovfeste spaning, infiltrasjon og provokasjon som forebyggende tiltak. De framholdt også at behovet for lovregulering er minst like stort for metodebruk under etterforskning.

Også Høyesterett har uttalt at «tida kan vera mogen for ei nærare lovregulering av utradisjonelle etterforskingsmetodar», med henvisning til vedtak av Grunnloven § 113 og legalitetsprinsippet.

Finland, Nederland og Storbritannia har lovregulert spaning og infiltrasjon.

Utgangspunktet bør være at lovgiver setter rammene for når og hvordan inngrep skjer overfor borgerne, og at domstolene gis anledning til å føre kontroll med om disse rammene overholdes. Situasjonen i dag er at utøvende makt ved påtalemyndigheten er gitt adgang til både å sette rammene og å føre kontrollen. En lovregulering vil sikre rettssikre prosesser på et tidligere tidspunkt samt muligheten for generell domstolskontroll ved metodebruken.

Jeg mener at det er et stort nederlag for rettssikkerheten til norske borgere at dette forslaget stemmes ned i dag. Flertallet på Stortinget velger å sette systemet foran enkeltmenneskers rettigheter. Det er ganske talende for andre partiers syn på rettsstaten at de ser ut til å være fornøyd med at vi i dag har en praksis der politiet får bruke utrolig inngripende etterforskningsmetoder utenfor loven, og at det ikke foreligger noen utenforliggende kontroll.

Statsråd Emilie Mehl [12:39:16]: Politiets bruk av skjulte etterforskningsmetoder – som f.eks. spaning, informantvirksomhet, infiltrasjon og bevisprovokasjon – er av avgjørende betydning for en effektiv kriminalitetsbekjempelse av alvorlig kriminalitet. Jo mer organisert, profesjonell og samfunnsskadelig den kriminelle virksomheten er, jo større betydning får metodene i praksis.

De skjulte etterforskningsmetodene har i dag rettslig forankring i høyesterettspraksis og Riksadvokatens og Politidirektoratets rundskriv, som suppleres med detaljerte bestemmelser i instrukser som er unntatt offentligheten. Disse etablerer ensartede prosedyrer som skal sikre at politiets metodebruk respekterer grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Dette betyr at området er regulert i dag.

Selv om politiets bruk av skjulte etterforskningsmetoder må anses å være forsvarlig regulert og rammet inn i dag, er dette et område hvor en til enhver tid må vurdere hvordan den rettslige innrammingen skal være. En overordnet lovfesting kan være noe en bør vurdere på sikt.

En lovfesting av politiets metoder må gjøres på en måte som ikke hindrer utvikling av nye metoder i takt med et endret kriminalitetsbilde, og bestemmelsene må utformes slik at de blir praktisk anvendelige, gir minst mulig rom for tolkningstvil og ikke inneholder unødvendig informasjon om politiets taktikk og tilnærming slik at kriminelle gis mulighet for å tilpasse seg metodene. Lovbestemmelsene vil derfor nødvendigvis måtte være generelle og overordnede.

Et eventuelt lovarbeid reiser kompliserte spørsmål. Det krever en grundig og omfattende utredning, og temaet bør behandles i en bredere sammenheng. Tidligere forslag som har vært vurdert, har møtt betydelig motstand for å ha gått for langt i å begrense politiets handlefrihet sammenlignet med gjeldende rett, på bekostning av behovet for en effektiv kriminalitetsbekjempelse.

Når et slikt omfattende lovarbeid bør igangsettes, må vurderes ut fra hvilke ulike behov som gjør seg gjeldende, hvilket tidspunkt som vil være riktig og ressurser.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:48:17] (ordfører for saken): Vi skal nå behandle representantforslaget fra Fremskrittspartiet om å delegere myndighet til å utføre ADR-kontroll av kjøretøy til godkjente verksteder. Forslaget går ut på å endre regelverket for årlige kontroller av tunge kjøretøy som frakter farlig gods, nemlig ADR-kontroll, slik at kontrollene kan gjennomføres på samme sted og da samtidig som EU-kontroll for tung bil.

Forslagsstillerne ønsker å delegere myndigheten til å gjennomføre ADR-kontroll av kjøretøy til godkjente verksteder heller enn kun hos utvalgte trafikkstasjoner hos Statens vegvesen. Jeg lar det være opp til forslagsstillerne å begrunne hvorfor de ønsker en sånn endring, og går over til SVs syn på saken.

Dagens system fungerer godt og er viktig for å ivareta sikkerheten på veiene. Kun et fåtall kjøretøy i Norge, ca. 4 200, har ADR-godkjenning. Nettopp det lave antallet kjøretøy gjør at Statens vegvesen har behov for en viss mengde kontroller for å sikre den nødvendige kompetansen. Derfor vil ikke det å endre dagens regelverk være fornuftig, da vi vil vanne ut denne kompetansen som det er viktig at Statens vegvesen har. Derfor kommer SV til å stemme imot forslaget.

Odd Harald Hovland (A) [12:49:54]: Saksordføraren har i utgangspunktet no gjort greie for fleirtalet sitt syn, så eg har ikkje tenkt å bruke så veldig mykje tid på det, men eg vil nemne nokre poeng.

ADR er forkortinga til ein internasjonal avtale. Omsett til norsk og ikkje forkorta er namnet omtrent slik: den europeiske avtale om internasjonal vegtransport av farleg gods. Det internasjonale namnet ADR er så utbreidd i transportbransjen at nesten alle i alle land forstår det, for dette er ein avtale som har eksistert lenge.

Det er bra at me har ein europeisk standard på dette området. Transport av farleg gods har eit enormt skadepotensial, og det er difor heilt vesentleg at me har regulering og kontrollmekanismar som gjer at dette kan skje med minst mogleg risiko. Det gjer det nødvendig at ikkje berre transportørane har den nødvendige kompetansen – det må òg gjelde kontrollørane.

Statsråden har i svarbrevet sitt gjort grundig greie for dagens ordning, og me meiner, som nemnt, at ho fungerer etter intensjonen, at ho bidreg til at kontrollordninga har den kvalitet me ønskjer på dette området, og at ho er kompetanseberande over tid. Det siste er eit særdeles viktig element.

Dagens ordning kan føre til eit noko meir omfattande kontrollregime enn for vegtransporten elles, men når me tenkjer på skadepotensialet ved ulykker, meiner eg det er noko som både næringa og samfunnet elles kan akseptere. Som nemnt i svarbrevet frå statsråden, er dagens ordning gratis for næringa.

Sveinung Stensland (H) [12:51:39]: Det vi snakker om i dag, er transport av farlig gods, og transport av farlig gods er nettopp akkurat det – det er farlig. Derfor skal vi være glad for at vi har et godt system rundt dette som også er internasjonalt, for er det én sektor som er internasjonal, er det nettopp transportsektoren.

Når det er sagt, avviser ikke vi å gå inn på dette, men det er nå engang sånn at et lignende forslag ble vedtatt i forrige periode. Det foreligger et anmodningsvedtak som det ifølge regjeringen er igangsatt et arbeid med, nemlig å utrede å gjennomføre ADR-kontroll hos godkjente tungbilverksteder. Så for vår del er det ikke aktuelt å be regjeringen om å delegere myndighet til å gjennomføre ADR-kontroll av kjøretøy til godkjente verksteder før en har sett den utredningen. Det er ikke noen vits i å vedta en utredning og så to år etterpå overkjøre den.

Derfor avventer vi den utredningen, men i utgangspunktet mener vi det er viktig med et strengt og godt kontrollregime rundt dette, og det finnes også talepunkter for å endre ordningen.

Tor André Johnsen (FrP) [12:53:03]: For over to år siden, i april 2021, vedtok Stortinget å be regjeringen vurdere å åpne for at ADR-kontroll også kan gjennomføres av godkjente tungbilverksteder. Solberg-regjeringen, som Fremskrittspartiet var en del av i omtrent sju år, var faktisk opptatt av næringsutvikling, opptatt av bil og opptatt av transportnæringen, det var noe Fremskrittspartiet passet ekstra nøye på.

Transportnæringen med Norges Bilbransjeforbund, NBF, Bilimportørenes Landsforening, BIL, og Norges Lastebileier-Forbund, NLF, støtter alle at egne utvalgte tungbilverksteder også kan få utføre ADR-kontroll. Det er noe de har jobbet for lenge – veldig lenge, faktisk hele ti år. Men basert på hva det kan se ut til her nå, med flertall i denne sak og det som kan bli vedtatt, frykter næringen at en mangeårig kamp for årlig ADR-kontroll er tapt. Det er derfor vi i Fremskrittspartiet vil løfte saken. Nå har saken vært to år i regjeringsapparatet, det skal ikke ta flere år å komme tilbake til Stortinget med en slik sak.

Hvis denne saken nå blir nedstemt, er det i så fall veldig synd. Bransjen mener helt korrekt at politikernes avgjørelser bygger på feilaktige argumenter, og at miljø og effektivitet er viktige poeng – som jeg ville tro at flere i denne sal var opptatt av. Det er absolutt viktig for transportnæringen med hensyn til både utslipp og tidsbruk. Dette blir ikke ivaretatt.

Her har næringen – dessverre – flere viktige, gode og riktige poeng. Transportnæringen opplever som de fleste andre næringer store økte kostnader: både drivstoffutgifter, bompenger og økte strøm- og rentekostnader. I tillegg har dessverre dagens Arbeiderparti–Senterparti-regjering med støtte fra SV sørget for bråstopp i byggingen av sikre og trygge firefelts motorveier. Det er derfor ekstra viktig at vi politisk bidrar med det vi kan, for å sørge for å redusere kostnader og øke effektiviteten for transportnæringen. Det å la noen få utvalgte tungbilverksteder gjennomføre ADR-kontroll samtidig med at de gjennomfører periodisk kjøretøykontroll, PKK, kunne ha vært et slikt bidrag. Men dessverre ser det ut til at det er bare Fremskrittspartiet som forstår dette, at det er bare Fremskrittspartiet som lytter til næringen og følger næringens ønsker og behov.

Slik det er i dag, må lastebileierne framstille bilene sine for kontroll to ganger i året på to forskjellige steder. Det sier seg selv at det medfører store unødvendige kostnader, mye unødvendig kjøring og venting, noe vi absolutt kunne ha unngått ved at de samme verkstedene også kunne fått gjennomføre ADR-kontroll.

Tiden er snart ute, så da kommer jeg tilbake med et par poeng til i mitt neste innlegg.

Jeg tar opp forslaget i saken.

Statsråd Emilie Mehl [12:56:16]: Statens vegvesen har i dag et landsomfattende og gratis tilbud for ADR-kontroll av alle typer kjøretøy. Ordningen vi har, er godt innarbeidet og vedlikeholdt med tanke på personell, kompetanse, kontrollverksteder og kvalitetssikring.

Kompetansen på ADR-kjøretøy og regelverket for dette er en spesialkompetanse som Statens vegvesen per i dag utvikler internt i sin egen organisasjon. For å opprettholde den nødvendige kompetansen er det viktig at det er en viss kontinuitet og volum i kontrollvirksomheten.

Som jeg også viste til i mitt brev til komiteen, har Statens vegvesen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap jevnlig dialog for å kunne forbedre tjenester, kapasitet og tilgjengelighet på ADR-området. For eksempel har Statens vegvesen åpnet for at alle ADR-stasjoner også kan utføre førstegangskontroller, uavhengig av om de er definert som hoved- eller hjelpestasjon. Statens vegvesen arbeider også for å kunne tilby flere timer for ADR-kontroll i timebestillingsløsningen.

Som jeg ga uttrykk for i mitt brev til justiskomiteen i april, har jeg forståelse for at det kan virke hensiktsmessig å gi godkjente verksteder myndighet til å utføre ADR-kjøretøykontroll. Samtidig viste jeg til at periodisk kjøretøykontroll og ADR-kontroll er vesensforskjellige og stiller forskjellige krav til kontrollørens utdanning og kompetanse.

Uhell og ulykker med transport av farlig gods kan ha store konsekvenser. Jeg mener det er avgjørende at vi sikrer en ensartet kontrollvirksomhet, god kvalitet og tilstrekkelig kompetanse hos kontrollørene.

Jeg tilrår derfor ikke på dette tidspunktet en delegering av myndighet til å gjennomføre ADR-kontroll til verksteder som er godkjent for periodisk kjøretøykontroll.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:03:33]: Dette er endå ei sak som føyer seg inn i rekkene der det er ulogiske resonnement om kvifor ein ikkje ønskjer å gjere ting enklare og meir praktisk for næringslivet og i tråd med det bilbransjeforeiningane ønskjer. Det er jo merkeleg at dei private, godkjende storbilverkstadene som er godkjende til å ta alle andre kontrollar av tungbil, ikkje skal vere godkjende til å ta ADR, men dersom dei ikkje hadde kontroll av alt det andre, ville det i ytste konsekvens få den konsekvensen at transport av farleg gods vil gå ganske dårleg dersom andre ting ikkje fungerer.

Det å utvikle fleire av dei store verkstadene til også å kunne ha ADR og kunne ha den heilskaplege kontrollen av eit vogntog er også viktig i denne samanhengen. Ting heng i hop, og dermed er det ikkje berre så enkelt å seie at ein må behalde ADR i Statens vegvesen, som då ikkje har desse andre kontrollane, som f.eks. EU-kontrollar. Her er det ein logisk brest.

Eg legg merke til representantar frå Høgre som uttalar at ein må vente til ein får svar på det tidlegare regjeringar har gjort, men eg legg merke til at dei konsekvent stemmer med regjeringspartia i omtrent alle saker. Innan samferdsel gjer dei det også. Dei gjer det også her i dag, i staden for å gje marsjordre til regjeringa om å gjennomføre det som den tidlegare regjeringa har peika på, å få ei utgreiing og få fram realiteten rundt dette og sjå på om ein kan leggje all kontrollen i ein del store verkstader som kan gjere dette for heile Noreg.

Det er ganske ulogisk at vi må inn på ulike instansar for å få kontrollere vogntoga. Tid er pengar for alle. Tid er pengar for transportørane. Ein seier det er få vogntog, men 4 200 vogntog er ganske mange vogntog. Vi må forenkle dette, få det meir effektivt. Vi burde også heve kompetansen på dei store verkstadene som har den store mengda av kontrollar, og som verkeleg har den store jobben med å gjere det på alle norske vogntog, og dei burde få løyve til å gjennomføre ADR-kontroll. Det er ganske logisk. Eg synest det er spesielt når bransjeforeiningar er så klokkeklare på at dei ønskjer det, og så skal vi politikarar seie nei, vi synest det er best at det framleis er statleg. Det heng litt att at nokon skal ha noko statleg. Vi ønsker å gjere det enklast mogleg for næringslivet.

Tor André Johnsen (FrP) [13:06:29]: Det eneste kanskje litt troverdige forsøket på et motargument som blir brukt i denne saken blant de partiene som kommer til å stemme ned Fremskrittspartiets forslag i dag, er ordet «kompetanse». Det ble også brukt av ministeren. Det er tydeligvis et mål om å opprettholde kompetansen i Vegvesenet – akkurat som om sysselsettingstiltak i Vegvesenet er det viktigste her. Det viktigste er jo at kompetansen er hos verkstedene. Det er de som tross alt har ansvaret for å sørge for at krav til utbedring blir gjennomført, og den kompetansen er der.

Det er et viktig poeng at kompetanse er viktig, men i denne saken er ikke det et viktig poeng, for de tungbilverkstedene som allerede har fått delegert ADR-kontroll, har faktisk fått det fra DSB. De har kompetanse, og de har et visst volum når det gjelder ADR-saker, siden de allerede er ADR-verksteder som utfører alt annet arbeid på alle andre kjøretøy. De utfører utbedringer som kreves. De er ADR-verksteder, men de får ikke lov til å gjennomføre selve kontrollen, en kontroll som er betydelig mindre komplisert enn alle de utbedringene som ADR-verkstedene allerede gjør, og blir pålagt å gjøre.

Morten Stordalen (FrP) [13:08:08]: Det er veldig spesielt at Stortinget stemmer ned denne saken når DSB allerede har åpnet opp for deler av den kontrollen, og verkstedene kan søke om å utføre kontroll.

Ministeren bruker ordet «kompetanse», og jeg er helt enig i at det er viktig, men hvis man er opptatt av sikkerhet – og det er alle i denne sal, det er jeg helt sikker på – ville det nesten være rart at man tillater verkstedene å ha EU-godkjenning på en tungbil i dag, mens man ikke kan ha det når det gjelder dette godset. Som verksted kan man godkjenne deler av godset, men ikke selve bilen og kontrollen.

Man sier at det er få biler, men for dem det gjelder, de 4 200, betyr det et byråkrati med dagens system. Alle bransjeorganisasjonene ønsker dette. De har i mange år vist at det går helt fint å ta en kontroll – det som man tidligere gjorde på en trafikkstasjon, der alle biler og kjøretøy måtte innom en trafikkstasjon, en offentlig, statlig instans. Da man gikk over til private verksteder, viste det seg etterpå at de ofte var strengere, for de var redde for å miste godkjenningsordningen. De var dermed strengere enn trafikkstasjonene.

Jeg skjønner at flertallet – også med Høyre, dessverre – tviholder på den statlige organisasjonen, at det er det eneste saliggjørende. Statens vegvesen sier selv, i møte med komiteen, at det er mer og mer som blir digitalisert i Statens vegvesen, det er færre og færre mennesker som skal innom en trafikkstasjon. De har også tidligere vært positive til at de private verkstedene kunne ha godkjenningsordninger, men her er det altså flertallet i denne sal som holder igjen. Det er skuffende at ikke flere bryr seg om en næring som mener at de har store utfordringer. Statsråden sier selv at det ikke er så mange steder som driver med det – akkurat, da er det masse dødtid, tid som går bort fordi man må kjøre lenger for å komme til den ene kontrollen, som ikke kan gjøres av de verkstedene, mens EU-godkjenning for øvrig kan gjøres på private verksteder. Dette henger ikke på greip.

Ingunn Foss (H) [13:11:25] (ordfører for saken): Saken vi har til behandling, er et representantforslag fra SV om å utvikle og styrke meddommertjenesten. Forslagsstillerne mener at dagens ordning med meddommere ikke gjenspeiler befolkningen i tilstrekkelig grad, verken når det gjelder meddommeres alder eller bakgrunn.

Meddommere deltar i straffesaker i tingretten og i lagmannsretten i saker hvor skyldspørsmålet skal avgjøres, og i saker hvor det skal utmåles straff for alvorlige forbrytelser. Videre kan det, hvis partene krever det, også være meddommere i sivile saker.

Forslagsstillerne mener det er behov for å utrede hvordan man kan organisere ordningen på en bedre måte gjennom f.eks. plikt til å tjenestegjøre som meddommer, å øke honoraret for meddommere og å se om man kan ha løpende opptak til ordningen.

Flertallet i komiteen mener at prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn, er en sentral del av retten til en rettferdig rettergang i det norske rettssystemet. Meddommere er, etter at juryordningen ble avviklet, det viktigste lekdommerinnslaget i domstolene. Det må derfor være et mål at utvalget av meddommere er representativt for sammensetningen i befolkningen.

Jeg har noen kommentarer til de forskjellige forslagene i saken, og hvorfor flertallet ikke stemmer for dem: Til ordningen med trekning av meddommere fra folkeregisteret vises det fra departementet til at en slik ordning ble utredet i NOU 2002: 11. Konklusjonen fra dette arbeidet var at det ville gitt full representasjon på landsbasis, men store variasjoner på kommunenivå, og at skjevheten ville blitt større etter egnethets- og vandelskontroll. Utvalget pekte videre på at det ville være praktisk vanskelig å lovfeste en bestemt fordeling etter etnisk bakgrunn.

Flertallet i komiteen mener det mest effektive tiltaket for å sikre økt representativitet i utvalgene er at kommunene, som både har ansvaret og den nødvendige lokalkunnskapen, selv vurderer hvilke tiltak de kan iverksette for å sikre at de best mulig representerer alle deler av befolkningen. Flertallet i komiteen mener derfor det ikke er behov for en ny utredning av en mulig ordning med trekning fra Folkeregisteret.

Utvalget bak NOU 2002: 11 mente at godtgjørelsen hadde lite eller ingenting å si for motivasjonen til å gjøre tjeneste som meddommer. Prisene i samfunnet har endret seg mye siden 2002, og det er flertallets syn at satsen verken skal være en motivasjon i seg selv eller et hinder for å påta seg verv som meddommer. Heving av meddommersatsen er et grep man eventuelt kan se nærmere på dersom de planlagte tiltakene for å øke representativiteten ikke har ønsket effekt.

Det finnes allerede i dag føringer i domstolloven og i lovens forarbeider for hvordan kommunene skal sikre representasjon i utvalgene av meddommere. I svarbrevet til komiteen viser statsråden også til at Domstoladministrasjonen vil sende ut en ny veiledning til kommunene i forkant av neste valg med eventuelle justeringer basert på behov.

Else Marie Rødby (Sp) [13:14:41]: Senterpartiet og Arbeiderpartiet, i likhet med flertallet i komiteen, deler synet på prinsippet om at man skal dømmes av sine likemenn, og at det har en stor betydning både for folks rettssikkerhet og for tilliten i det norske rettssystemet. Av det følger det også, selvfølgelig, som et mål at utvalget av meddommerne er representative for befolkningen og for sammensetningen i samfunnet. Denne utfordringen er for så vidt ikke ny heller – at det er utfordringer knyttet til representativitet for alle grupper. Likevel mener vi at det SV her foreslår, på mange måter ikke er en praktisk og veldig god vei å gå.

For det første framgår det, som nevnt i svarbrevet fra statsråden, at en sånn ordning som man har lagt til grunn at forslagsstiller mener – både dette med trekning via Folkeregisteret og plikt til å være meddommer – allerede er utredet. Det er ikke vurdert som særlig treffsikkert fordi man med en sånn ordning erstatter én skjevhet med en annen – på grunn av de praktisk vanskelige utfordringene knyttet til å skulle lage et register hvor man skal ha en bestemt fordeling, bl.a. etter etnisk bakgrunn. Det tror vi er en rett vurdering. Det virker logisk at det er store utfordringer med å ordne seg med et sånt system. Selv om vi er enig i at det er viktig å jobbe for representativitet blant utvalget av meddommerne og til dels anerkjenner utfordringene knyttet til det, må vi nesten finne andre måter å gjøre det på.

Uten å legge altfor mange personlige erfaringer til grunn for behandling av denne saken: Da jeg var ung – jeg tror ikke jeg skal si hvor mange år siden det er, nødvendigvis – ble jeg spurt om å være meddommer da kommunestyret hjemme hadde en sak om oppnevning av meddommere til behandling. Jeg må bare si at jeg på den tiden i praksis ikke ante hva dette innebar, og jeg hadde ingen knagger eller relevant sammenligningsgrunnlag å henge oppgaven på. Det er fortsatt mye å gå på, tror jeg, når det gjelder å spre informasjon, sikre at det foreligger kunnskap om hva oppgaven innebærer, og at man faktisk har en forståelse av hva det vil si å påta seg et både viktig og meningsfylt verv, som det å være meddommer er – og at man gjør det før man eventuelt innfører registre med en kategorisering av innbyggere eller innfører en eventuell generell plikt.

Vi støtter ikke representantforslaget, men representativitet blant meddommere er et viktig tema, og SV skal for så vidt ha ros for å sette det på dagsordenen, særlig i et valgår, og da vi vet at det skal oppnevnes nye meddommere om bare noen få måneder.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:17:55]: De fleste dømmes ikke til straff av en domstol, men skulle man først befinne deg i en situasjon der man skal dømmes av staten til en straff som frihetsberøvelse, skal man ikke bare dømmes av en fagdommer, men også av representanter fra befolkningen. At retten består av en fagdommer og to meddommere, skal sikre at befolkningen ser hvordan staten dømmer mennesker. Det hindrer at rettssystemet blir en Kafka-prosess der ingen egentlig vet hva som skjer, og det er en erkjennelse av at når det gjelder å bedømme skyld, er mannen i gaten faktisk like god som fagdommeren. I dag er risikoen stor for at man dømmes av et eldreråd og ikke av sine likemenn.

I 2021 gjorde NRK en undersøkelse blant de drøyt 17 000 meddommerne i landets ti største kommuner. Resultatet viste at det gjennomgående var en lav andel meddommere født etter 1990. De over 50 år dominerer i norske rettssaler. Meddommerordningen har fått kritikk ettersom den ikke avspeiler befolkningen. Jeg vil understreke at det å ha meddommere som er representative for den øvrige befolkningen, er en viktig del av prosessen rundt en rettferdig rettergang. Å ha alminnelige borgere som meddommere styrker folks kjennskap til rettssystemet og har med det et tillitsskapende element. Derfor fremmer vi en rekke forslag om hvordan vi kan sikre en mer representativ ordning og styrke godtgjørelsen.

I dag er det mer gunstig for mennesker i arbeid enn for pensjonister, studenter eller arbeidsledige å være meddommer. Meddommere som ikke er i et ansettelsesforhold, får 250 kr per oppmøtedag, og denne kompensasjonen har ikke blitt justert på over 40 år. De som får lønn fra arbeidsgiver, får ikke noen særskilt godtgjørelse, og de som blir trukket i lønn av arbeidsgiver, har krav på å få lønnstrekket dekket. Når godtgjørelsen ikke har fulgt utviklingen i samfunnet, er det en risiko for at den lave godtgjørelsen er et hinder for å påta seg vervet.

Det er greit å understreke at Juristforbundet, Parat domstolene, Straffedes Organisasjon i Norge og Advokatforeningen støtter forslaget om en utredning av ordningen samt forslaget om å styrke meddommertjenesten og justere godtgjørelsen. Jeg skulle ønske at flertallet i Stortinget også så viktigheten av å styrke meddommerordningen, for det handler til syvende og sist om hvem som skal fradømme mennesker sin frihet. I dag er alle enige om at vi skal dømmes av likemenn. Dessverre føres det ikke en politikk for å oppnå dette målet. En del av partiene har sagt at de ikke støtter disse forslagene, men gjerne andre tiltak, uten at de har levert et eneste annet tiltak, og jeg ser fram til å høre hva de mener skal til.

Jeg tar med dette opp forslagene i saken.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:21:17]: Jeg vil starte med å berømme SV for å ha tatt et viktig initiativ med disse forslagene.

Lekfolksinnslaget i domstolene er viktig for å sikre demokratisk legitimitet. Det er et viktig prinsipp at folk skal dømmes av sine likepersoner. Meddomsretten må ha et sterkt innslag av lekfolk for å veie opp for fagdommernes tyngde og autoritet. For at vi faktisk skal dømmes av våre likepersoner, er det imidlertid viktig å sørge for bred rekruttering og god opplæring av meddommere. Som forslagsstillerne peker på, er ikke det situasjonen i dag.

Undersøkelser fra både NRK og Domstoladministrasjonen viser at dagens meddommere ikke har særlig spredning med hensyn til alder og bakgrunn. Meddommerne gjenspeiler ikke befolkningen. Det er manglende aldersspredning og et fåtall mennesker med innvandrerbakgrunn. Undersøkelsen fra Domstoladministrasjonen viser at den typiske meddommeren er 50 år og har to norske foreldre. Det er ikke en gjenspeiling av mangfoldet i vårt samfunn.

Det å ha meddommere som er representative for den øvrige befolkningen, er en viktig del av prosessen rundt en rettferdig rettergang. Det bør derfor være i alles interesse å øke mangfoldet blant meddommerne.

Meddommerne har en svært viktig oppgave både i straffesaker og i sivile saker hvor noen av partene ønsker det – saker som som regel har enormt stor betydning for de involverte, og også for samfunnet i form av at de blir løst i domstolene.

Jeg har flere bekjente som tjener som meddommere, og som finner det å være både spennende og givende. Flere burde ønske å påta seg en slik oppgave, men som Rødby er inne på, er folk kanskje ikke kjent med hva det innebærer. Dette er noe av det man ville kunne se på i en utredning, og å sørge for at den informasjonen spesielt ble rettet til enkelte befolkningsgrupper. Det burde være politisk vilje til å utrede hvordan man kan sikre at meddommerne i større grad gjenspeiler befolkningen, nettopp for å sikre demokratisk legitimitet og å imøtekomme prinsippet om at folk skal dømmes av sine likepersoner.

Jeg synes det er synd at flertallet i denne saken ikke ønsker å gjøre mer for å sikre representasjon i denne veldig viktige ordningen.

Statsråd Emilie Mehl [13:23:52]: Innledningsvis vil jeg gjøre det helt klart at regjeringen er enig med forslagstillerne i intensjonen bak forslagene. Det er et mål at meddommerutvalgene er representative for sammensetningen i samfunnet. Jeg mener likevel at det ikke ville være riktig bruk av tid eller ressurser å utrede alternativer til meddommerordningen nå.

Jeg mener det er mulig å få til mer representative utvalg uten at man foretar en omlegging av dagens ordning. Det forutsetter at kommunene, som har ansvaret og den nødvendige lokalkunnskapen, vurderer hvilke tiltak som bør iverksettes for å sikre at utvalgene best mulig representerer og gjenspeiler alle deler av befolkningen.

Dagens føringer i domstolloven, i lovens forarbeider og i informasjonsskrivene som går ut fra Domstoladministrasjonen til kommunene, gir kommunene tilstrekkelige føringer for å oppnevne representative utvalg. Kommunene bør fortsatt ha frihet til å tilpasse hvordan de rekrutterer kandidater ut fra de lokale forholdene i kommunen. Det kan imidlertid være at kommunene ville hatt nytte av mer informasjonsmateriell som de kan bruke i sine kampanjer. Dette er tiltak Domstoladministrasjonen vurderer i forbindelse med en ny kommunikasjonsplan på meddommerfeltet.

Det er vanskelig å si med sikkerhet at det er en årsakssammenheng mellom godtgjørelsens størrelse og representativiteten i utvalgene. Satsen brukes i utgangspunktet kun til å godtgjøre personer som ikke er i jobb, eller som kan vise til tapt arbeidsfortjeneste. Derfor kan jeg ikke utelukke at en høyere sats ville bidratt til flere studenter i meddommerutvalgene. Det kan på den annen side også være at ordningen ikke er nok kjent blant yngre, og at kommunene ikke i tilstrekkelig grad retter sine rekrutteringskampanjer mot denne gruppen.

Avslutningsvis vil jeg legge til at undersøkelsen som ble utført av Domstoladministrasjonen i 2018, viser at det også er mye som fungerer med meddommerordningen. 93 pst. av meddommerne mener at vervet er samfunnsnyttig, og det er positivt, 84 pst. mener at vervet er meningsfullt for dem selv, og 78 pst. melder at vervet medfører få praktiske utfordringer. Jeg vil trekke fram det fordi jeg mener det er viktig å ha med seg også den siden av det når vi diskuterer meddommerordningen, og særlig når vi diskuterer spørsmålet om godtgjørelse.

Tor André Johnsen (FrP) [13:30:55]: Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning. Etter denne ordningen kan enkeltpersoner søke om skjønnsmessig kompensasjon fra staten når vedkommende er kommet særlig uheldig ut og er påført skade eller ulempe som ikke dekkes etter alminnelige erstatningsregler eller gjennom trygde-, forsikrings- og erstatningsordninger. Ordningen er basert på sedvane. Sakene avgjøres av Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Det er ikke klageadgang til Stortinget over utvalgets vedtak.

Antall søknader etter særordningen har over tid vært nedadgående og utgjorde i 2022 kun 16 saker. Saksinngangen i 2021 og 2022 var omtrent 37 pst. høyere enn i 2020. Økningen antas å ha sammenheng med ulike tiltak som ble iverksatt av Statens sivilrettsforvaltning for å gjøre ordningen mer kjent. Økt oppmerksomhet om ordningen i media og digitalisering av søknadsprosessen kan ha vært medvirkende årsaker. Det forventes at saksinngangen vil holde seg omtrent på dette nivået framover.

Komiteen vil påpeke at ordningen er ment å innebære en mulighet for å få en viss økonomisk kompensasjon i saker hvor det er begått urett fra det offentlige, hvor det ikke er mulighet til å få dekning på annen måte. Komiteen ser at saksbehandlingen i løpet av 2022 har blitt heldigitalisert. Dette er et positivt bidrag for å sikre en mer effektiv saksavvikling. Komiteen mener det er viktig at de som bør få erstatning, kjenner til ordningen, og derfor er de tiltak som har blitt gjennomført, viktige og nødvendige.

Statsråd Emilie Mehl [13:32:47]: Som forrige taler også gikk litt igjennom, er rettferdsvederlagsordningen en ordning der enkeltpersoner som har kommet særlig uheldig ut i møte med det offentlige, gis en skjønnsmessig kompensasjon når ingen andre erstatningsordninger er aktuelle. Årsrapporten fra Stortingets rettferdsvederlagsutvalg for 2022 gir et godt innblikk i utvalgets arbeid og ordningens utvikling. Jeg vil også ta opp noe av statistikken vi har fra i fjor.

Antallet innkomne søknader etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen er like høyt som i fjor. Det ble mottatt 494 søknader i 2022, som er en økning på 37 pst. fra 2020. Det er det høyeste antallet søknader siden 2011.

Antall søkere etter særordningene er vedvarende lavt og utgjør i 2022, som i 2021, bare 3 pst. – 16 søknader. Særordningene som gjelder for romanifolk, tatere, eldre utdanningsskadelidende samer og kvener og tidligere barnehjemsbarn, har virket lenge, slik at de fleste aktuelle søkere allerede har søkt tidligere.

Stortinget ba 26. november 2020 regjeringen om å sørge for at rettferdsvederlagsordningen blir bedre kjent og bedre informert om som erstatningsordning. Statens sivilrettsforvaltning, som er sekretariat for ordningen, iverksatte som følge av det en rekke tiltak, herunder å tilby en nettbasert søknadsprosess. Økningen i antall søknader skyldes trolig disse tiltakene.

Antall saker behandlet av utvalget har gått opp med 14 pst., fra 272 saker i 2021 til 311 saker i 2022. Statens sivilrettsforvaltning avviste 66 saker i kraft av sin fullmakt til å avvise omgjøringsbegjæringer. De fleste avvisningene skyldes at forholdet ikke er erstatningsrettslig foreldet.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid gikk opp fra 17 måneder i 2021 til 18 måneder i 2022. Også saksbehandlingstiden for saker utredet av ekstern faginstans har økt noe. Økningen skyldes økt saksinngang.

Jeg er opptatt av at saksbehandlingstiden holdes så kort som mulig, men det er naturlig nok også tidkrevende å innhente dokumentasjon i eldre saker. I 2022 er det iverksatt flere tiltak for å håndtere den økte saksinngangen. Vi følger med på tidsbruk og samarbeid, særlig i lys av at antall nye søknader forventes å holde seg høyt framover. På grunn av at utvalget har behandlet flere saker, økte også utbetalingene fra 25,6 mill. kr i 2021 til 29,1 mill. kr i 2022.

Kirsti Leirtrø (A) [13:56:50] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid og for at det var velvillighet, slik at vi får behandlet denne saken så raskt som det vi faktisk nå gjør.

Saken handler om utbygging og finansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3. Det legges fram en portefølje av prosjekter og tiltak som skal styrke kollektiv, sykling og gange, og som vil bidra til at en når nullvekstmålet. Pakken er beregnet til om lag 7,5 mrd. 2023-kroner, og porteføljen har 29 prosjekter. Det største er E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen, hvor mye allerede er finansiert.

For regionen er det gledelig at en lokalpolitisk og fylkespolitisk nå er enige om løsninger til beste for byen og for å nå Stortingets vedtatte nullvekstmål. Dette har tatt tid og vært vanskelig underveis, så all ære til lokalpolitikere som har stått i dette, og som har funnet omforente prioriteringer.

Det er også lagt til grunn at ubrukte midler fra fase 2 disponeres i fase 3, og at merverdiavgiften som staten refunderer pakken, skal føres tilbake til denne pakken.

Det vil bli etablert ti nye bomstasjoner, totalt 15 stasjoner med enveis innkreving. Det kan gjøres endringer underveis dersom det bidrar til bedre måloppnåelse og det er lokal enighet om dette. Det legges også opp til 20 pst. brikkerabatt og gjennomsnittlig inntekt per passering på inntil kr 12,50.

Regionen venter nå på Ytre ringvei, hvor planarbeidet med E18 fortsetter, med noen forsinkelser, gjennom Nye veier. Den er dermed ikke en del av denne samferdselspakken.

Det er en samlet komité, med unntak av Fremskrittspartiet, som står bak innstillingen fra komiteen.

Det som er bra med bypakkene, er at en får samordnet arbeidet og finansieringen med statlige, fylkeskommunale og kommunale midler og bompenger.

Jeg kommer tilbake med eget innlegg om byvekstavtale og belønningsmidler for Kristiansands-regionen.

Da er komiteens innstilling lagt fram.

Liv Kari Eskeland (H) [13:59:48]: Dei komande åra vil visa oss om me greier å leggja godt nok til rette i dei største og i dei mellomstore byane for å nå målsetjinga om at all auke i trafikken skal skje med kollektiv, sykkel eller gange – det såkalla nullvekstmålet. Med stadig fleire elbilar innfasa i den norske bilparken er det ikkje nødvendigvis ei utfordring med tanke på CO₂-utslepp at biltrafikken veks; det handlar like mykje om gode bymiljø, der fotgjengarar og syklistar skal ha sin naturlege plass, utan at dei skal verta fortrengde av biltrafikk, og at areal vert teke til bilen.

Me ønskjer levande bymiljø der folk ferdast, der ein kan driva med handel, service, etablera gode byrom, og der det er hyggeleg å opphalda seg for innbyggjarar og tilreisande, med minst mogleg støy og støvforureining.

Kristansand er ein by som etter kvart har vakse seg så stor at me ønskjer å innføra tiltak for å leggja betre til rette for dei som skal ferdast på kryss og tvers i byen. Det må skje med gange, sykkel og kollektiv. Kristiansands-regionen ønskjer å koma i posisjon for å forhandla om ein byvekstavtale med staten, og det er bra. Det er òg eit lokalt ønskje om det, og det er viktig for oss som skal fatta vedtak her i stortingssalen. Fylkeskommunen støttar òg opp om ein slik avtale ved å stilla sjølvskuldgaranti.

Dei vedtaka som Stortinget i dag vert inviterte til å fatta, er eit viktig skritt på vegen for å koma i mål med ein slik avtale. Likevel skal det forhandlast, og håpet er at ein skal koma i mål tidleg neste år. Men dersom ein slik avtale ikkje kjem i hamn, har Høgre i merknadsform lagt inn ein reservasjon om at dagens bomsystem i fase 2 av samferdselspakken må vidareførast. I det ligg ei vidareføring av både nivået på takstane og plasseringa av bomstasjonane.

Det er eit sterkt ønske om ein byvekstavtale i Kristiansands-regionen. Dette var ein modell Høgre etablerte då me sat i regjering, og som har tent dei største byane godt. No står Kristiansand for tur. Me håpar dei kjem i mål med både forhandlingar og prosjekt som ein har tenkt skal inngå i planen. Så er kunsten å finna dei gode og smidige løysingane, som gjer at tiltak og kostnader held seg på det forventa nivået, slik at me får mest mogleg igjen for pengane som no vert investerte.

Geir Inge Lien (Sp) [14:02:36]: I dag sluttar Stortinget seg til ei delvis bompengefinansiering av Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3 i Agder. Det er ei portefølje av prosjekt og tiltak som skal styrkje kollektivtransporten, sykkel og gange, i tillegg til at finansiering av E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen i Kristiansand vert vidareført, slik det så godt vart lagt fram av saksordførar Leirtrø.

Vi kan òg registrere at det er eit sterkt lokalpolitisk ønske om å få på plass ein byvekstavtale som vil gje eit betre tilbod med tanke på kollektivtransport, sykkel og gange, og som vil kutte i utsleppa og gje ein betre bukvalitet.

Transport- og kommunikasjonskomiteen var nettopp i Agder og fekk ein grundig gjennomgang av prosjektet og fekk sjå korleis ting var der. Senterpartiet er oppteke av å lytte til partane det gjeld, og meiner det er viktig med lokal forankring i både kommunar og fylkeskommune for at prosjektet skal verte gjennomført slik det er søkt om.

Vi har gjennom media registrert at det moglegvis har herska tvil om kor godt politisk forankra innhaldet i og konsekvensane av denne bypakken er, men vi kan ikkje sjå at vi har fått andre politiske signal enn dei løysingane som det har vorte søkt om, og som ein no går for. Det er eit ønske om at saka om bypakken no vert behandla, og at ein arbeider vidare med målet om å få etablert ein byvekstavtale.

Frank Edvard Sve (FrP) [14:04:32]: Dette er endå ei sak der skattar og avgifter skal tyngje ned befolkninga. Av 7,5 mrd. kr i ein totalpakke er det over 5,7 mrd. kr i bompengar. Avtale – ja, avtalen er at bilistane skal betale for alt anna, dei skal betale for gange, sykkel og kollektiv og det bilistane ikkje skal bruke, men det er ein avtale som eg tvilar på at bilistane har gått inn for. Dei har ikkje vorte spurde, det er alle andre som vel for dei.

Vi er veldig opptekne av at vi skal utvikle samferdsel i heile Noreg. Det går faktisk an å gjere det med statlege midlar. Det går faktisk an å gjere det utan å plage bilistane med bompengar for å finansiere alt anna enn det bilistane sjølve skal bruke. Det er ofte snakk om brukarbetaling ved bompengar. Både Høgre og alle andre parti snakkar om brukarbetaling. Det er ikkje brukarbetaling når bilistane skal betale for det andre brukar. Det er aldeles greinlaust når ein gjer det sånn, for det er ein måte å drive politikk på der ein overfører belastinga og kostnadene til andre, som ikkje har nytte av tiltaket. Det er noko som iallfall underteikna er sterkt imot, og det er noko vi burde ha fjerna frå norsk politikk for lenge sidan.

Vi i Framstegspartiet er ikkje imot utvikling av byane, men byane skal utvikle seg etter det innbyggjarane ønskjer. I Oslo har ein brukt mange milliardar på sykkelvegar, men det er ikkje dermed sagt at biltrafikken har gått så vanvitig mykje ned, for innbyggjarane må bruke bil i mange samanhengar, og næringslivet må gjere det same. Det har òg samanheng med at innbyggjarane har eit val. Valfridom er viktig, men då er det også viktig å gjere det på ein sånn måte at ikkje éin part vert lessa ned med bompengar og store kostnader for å få bygd ut eit tilbod til andre.

Dette er på ein måte hovudgrunnlaget for at vi har eit anna forslag. Så håper vi at vi kanskje om to år får ei ny regjering, og då kan eit sterkt Framstegsparti vere veldig medverkande til at òg Høgre kan drive god høgrepolitikk. Eit sterkt Framstegsparti er nok det som skal til for at vi kan få endra på dette og få slutt på den bompengebonanzaen som vi ser i heile Noreg.

Eg fremjar framlegget vårt.

Mona Fagerås (SV) [14:07:10]: SV har et sterkt ønske om å få på plass en byvekstavtale også for Kristiansand, og i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV for 2023 forhandlet vi inn at regjeringen skulle ta sikte på å inngå forhandlinger om byvekstavtale med Kristiansands-regionen og Nedre Glomma så fort som mulig. Jeg er derfor utrolig glad for at vi i dag kan se de første spirene av et godt forhandlingsresultat, og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Byvekstavtaler er en ordning som har nullvekst for persontransport med bil som overordnet mål. For å forhindre at veksten i persontransport skjer med bil, som bidrar til økt forurensing og dårligere framkommelighet, skal ordningen fremme gange, sykkel og bruk av kollektivtrafikk.

En byvekstavtale med Kristiansand vil gi et bedre tilbud for kollektivtransport, sykkel og gange, kutte utslipp og bedre bokvaliteten. Skal vi nå de målene vi har satt oss om klimagassutslipp, er dette en viktig del av løsningen på den utfordringen – og, som jeg har sagt tidligere, musikk i mine ører.

I fase 3 skal det legges fram en portefølje av prosjekter og tiltak som skal styrke kollektivtransport, sykkel og gange, i tillegg til at finansieringen av E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen i Kristiansand skal videreføres. Det er akkurat den siste delen av dette prosjektet, Gartnerløkka–Kolsdalen, jeg har lyst til å presisere. Vi har fremmet at denne delen av prosjektet skal ut fordi det vil føre til økt biltrafikk og økte klimagassutslipp. Det er vårt primærstandpunkt at denne veistrekningen bør skrinlegges, noe som også vil redusere bompengene, som representanten Sve er så iherdig imot.

I likhet med Høyre mener vi man må ta en ny vurdering av bompengene og prosjektene dersom forhandlingene om byvekstavtalen ikke skulle vinne fram. Men som sagt: SV har et sterkt ønske om en byvekstavtale også for Kristiansand, så vi lar ikke denne «veibetten», slik vi ville sagt det i Nord-Norge, stå i veien for hele prosjektet. Vi stemmer derfor subsidiært for hele avtalen.

Jeg fremmer dermed SVs forslag i saken.

André N. Skjelstad (V) [14:10:16]: Først vil jeg si at det var et godt innlegg som saksordføreren holdt, som på mange måter oppsummerte saken. Det er et bredt flertall, med unntak av Fremskrittspartiet. Venstres holdning er at vi har tro på at byvekstavtaler har sin verdi, spesielt der man klarer å finne en bred enighet. Selv om representanten Sve ønsker mer fint vær eller framgang, som bonanza faktisk betyr, er jeg ikke helt sikker på om det var akkurat det han mente i det han kom med. Jeg tror at verdien av at man får bred enighet også lokalt, har stor betydning. Jeg har selv vært med på en del runder med lokale veiformål der man ikke har klart å få til enighet og det har tatt altfor lang tid. Her viser man, gjennom denne byvekstavtalen, at man har mulighet til å få en fortgang. Det står selvfølgelig igjen noen kantsteiner som kan være utfordrende, men jeg tror at dette vil være en god løsning, ikke minst rundt Kristiansand.

Komiteen var nylig i dette området. Området har noen utfordringsbilder, men det er klart at det også er noen flotte traseer som ligger der per i dag. Når man også får en byvekstavtale som vil gagne mulighetene for kollektiv og ikke minst gange og sykkel, vil dette bli et utmerket opplegg i Kristiansands-området.

Vi får tro at vi kan få på plass flere byvekstavtaler i løpet av denne perioden i transportkomiteen, for dette tror jeg også vil være en målsetting i andre områder i landet.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:12:27]: God framkommelighet for kollektivtrafikken og løsninger som tilrettelegger for gående og syklende, er viktig for at vi skal få til et godt bymiljø, og for at Kristiansands-regionen skal kunne fortsette å vokse på en bærekraftig måte. Det overordnede målet for denne bypakken, som for flere av de andre, er at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, og det er satt sammen en portefølje med prosjekter og tiltak som skal bidra til at man når det målet.

Jeg er glad for at flertallet i komiteen i sin innstilling tilrår Stortinget å vedta proposisjonen om Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3, i tråd med regjeringens forslag.

Samferdselspakke for Kristiansandsregionen fase 3 skal avløse dagens bypakke i Kristiansand, og den omfatter utbygging og finansiering av en rekke prosjekter og tiltak. Fase 3 av bypakken legger også til rette for en videreføring av utbyggingen og finansieringen av det igangsatte prosjektet E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen.

Fase 3 av bypakken inneholder også mange nye prosjekter. Fra porteføljen i bypakken vil jeg trekke fram at det er lagt inn en rekke tiltak for kollektivtransporten. Tiltakene er sortert under to hovedsatsinger. Den ene hovedsatsingen er en hovedtrasé for buss. Den innebærer at man fjerner flaskehalser og sikrer full framkommelighet i hovedtraséen til bussen i Kristiansand. Den andre hovedsatsingen er tiltak for å etablere en indre bussring i Kristiansand. Bussringen skal legge til rette for et nytt og godt kollektivtilbud mellom befolkningstette områder og viktige knutepunkt. Et av de viktigste tiltakene for å etablere en bussring er en ny bro over elven Otra ved bydelen Eg. Den nye broen er ikke bare viktig for den nye bussringen, den vil også gi bedre beredskap til Sørlandet sykehus ved Eg. Med den nye broen blir det flere muligheter til å kjøre inn til sykehuset.

I tillegg vil jeg nevne at det i porteføljen i bypakken er lagt inn en videreføring av utbygging av en sykkelekspressvei med fortau fra Vågsbygd i vest til Timenes i øst. I Kristiansand er det allerede mange som sykler, sammenlignet med øvrige norske byer, men med dette tiltaket legges det til rette for at enda flere kan velge sykkel.

Samlet økonomisk ramme for fase 3 av samferdselspakken er, som det ble sagt her, 7,5 mrd. kr, og finansieringen består i hovedsak av bompenger, statlige midler, kommunale og fylkeskommunale midler. Det legges opp til å etablere ti bomstasjoner, og det er lagt opp til at innkrevingsperioden varer i 15 år.

Kari Henriksen (A) [14:15:43]: Dette er en gledens dag, og når vi er ganske glade, bruker de fleste av oss på Sørlandet å si halleluja. Selv om det kan bety mange ting, er det i hvert fall her et uttrykk for pur glede over at en har kommet fram til denne avtalen. Jeg har bare lyst til å berømme det arbeidet som er gjort i Kristiansand og i byene rundt for å få denne avtalen på plass.

Kenneth Mørk, som er ordførerkandidat i Kristiansand, har pekt på at vi har veldig ambisiøse klimamål i kommunen. Kommunen har satt et klimamål på 80 pst. reduksjon. Det er helt klart at det kan en ikke nå uten at en også både får staten på banen og samarbeider med staten om å få en god byvekstavtale.

Den lokale enigheten som er forhandlet fram av dyktige politikere lokalt, har ikke vært enkel. Det har vært stor motstand, men det har blitt en veldig god avtale, spesielt også med de byene som ligger rundt. Jeg vil framheve Vennesla, som har gjort en formidabel jobb, og som er veldig stolt av det slagordet de har skaffet seg: den kortreiste bygda. Jeg er født i Vennesla og vet at det er ganske store avstander i Vennesla, men de har ambisiøse mål for å få til dette. Noe av det som gjør denne avtalen så bra, er at den inkluderer kommunene rundt. De har virkelig kastet seg på krykkene, som vi også sier der nede, for å få på plass gode avtaler og gode rammevilkår for å både få ned klimagassutslippene og få på plass gode løsninger på framtidens trafikkavvikling.

Et poeng som jeg også vil ta fram, er at denne avtalen også inkluderer havneflytting. Som dere vet, er Kristiansand en by som ligger med ansiktet vendt mot Europa, og vi er avhengig av å ha en god havn og gode forhold knyttet til den transporten som skal skje over sjø og land, og som knytter Norge sammen med resten av Europa.

Kirsti Leirtrø (A) [14:18:37]: Jeg vil takke for en god debatt og for en veldig bred enighet om tiltakene i denne pakken. Det har vært en del spill rundt i hvilken rekkefølge bypakker, byvekstavtaler og belønningsmidler skal komme, men det er ikke fremmet noe annet forslag utover det som er Fremskrittspartiets sedvanlige forslag, om å sende saken tilbake til regjeringen, noe de ikke gjorde da de selv satt i regjering.

På vår nylige komitéreise til Agder så vi ved selvsyn hvilke trafikale utfordringer som er i og rundt Kristiansand. Vi kom midt i rushtrafikken, så vi fikk virkelig sett hva det betyr å få bedret framkommeligheten i regionen.

Vi i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV peker i merknadsform på at det allerede i budsjettforliket for 2023, mellom regjeringspartiene og SV, ble bedt om at forhandlinger om byvekstavtaler startet så raskt som mulig, og vi mener videre at det vil være naturlig at belønningsmidlene forlenges fram til en ny byvekstavtale er på plass.

Jeg mener også at Lindesnes kommune bør vurderes inn i en slik ny byvekstavtale. De er en viktig bidragsyter i finansieringen av bypakken, og den nye E39, som vi også kjørte på, har koblet innbyggerne i Lindesnes betydelig nærmere Kristiansand. Jeg tror at det muligens vil være en langt bedre måloppnåelse for regionen om de blir vurdert inn.

Mona Fagerås (SV) [14:20:52]: Jeg har lyst til å legge meg litt flat og beklage for at jeg kalte merknaden vår for et forslag. Hvis noen skulle være i tvil, har SV altså ikke lagt fram et forslag, men vi presiserer i merknadsform at akkurat den strekningen, E18/E39 Gartnerløkka–Kolsdalen, bør skrinlegges. Det ville ha redusert bompengene og fått ned klimagassutslippene ytterligere.

Liv Kari Eskeland (H) [14:22:28]: På vegner av saksordførar Trond Helleland vil eg takka for eit godt samarbeid i komiteen og hurtig behandling av saka. I Prop. 89 S for 2022–2023 vert Stortinget no bedt om å slutta seg til det reviderte bompengeopplegget for det delvis bompengefinansierte prosjektet E39 Kristiansand vest–Røyskår. Vidare ber Samferdselsdepartementet om å få fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet Ferde AS om å endra bompengeopplegg for prosjektet.

Avtalen gjev bompengeselskapet rett til å krevja inn bompengar innanfor dei vilkåra som denne proposisjonen fastset. Med dette innstiller komiteen til å gjera nettopp det, mot Framstegspartiet sine stemmer, og eg legg til grunn at Framstegspartiet gjer greie for sitt syn i saka.

Bakgrunnen for saka er å finna litt lenger tilbake i tid. Stortinget fatta i 2017 vedtak om finansiering og utbygging av ny firefelts E39 på strekninga Kristiansand vest–Lyngdal vest. Finansieringsopplegget vart fremja i Prop. 135 S for 2016–2017 og vart kalla «Finansiering og utbygging av E39 på strekningen Kristiansand vest–Lyngdal vest i kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne, Mandal, Lindesnes og Lyngdal i Vest-Agder». Innst. 469 S for 2016–2017 er ei oppfølging av denne saka i Stortinget. I denne proposisjonen vart det omtalt eit pågåande arbeid med reguleringsplanar som kunne gje vesentlege endringar i det vidare arbeidet med prosjektet. Siste reguleringsplan mellom Mandal og Røyskår er no vedteken.

Etter at prosjektet vart lagt fram for Stortinget, har Nye veier AS arbeidd vidare med reguleringsplanlegging og optimalisering av kontraktstrategi. Dette har medført endringar i utbyggings- og innkrevjingsopplegget mellom Mandal og Røyskår. Totalt går talet på bomstasjonar på ny E39 ned frå ni til sju. Det reviderte opplegget medfører at utbyggingskostnadar for prosjektet vert redusert med 1,007 mrd. kr, men kostnadane går nok opp på dei enkelte passeringane fordi estimat for trafikkgrunnlaget er noko redusert.

Strekninga skal byggjast ut som firefelts veg og går stort sett i ny trasé. Det er lagt til grunn ei fartsgrense på 110 km/t på heile strekninga, med nær ei halvering av reisetida. Prosjektet gjev stor gevinst for framkommelegheit og trafikksikkerheit. Komiteen ønskjer lykke til med å losa prosjektet i hamn og gler seg til å køyra på ein trafikksikker og god veg. Me ser at jobben som er gjord med optimalisering av prosjektet, vil tene landet og dei vegfarande godt.

Erling Sande (Sp) [14:25:33] (leiar i komiteen): I saka om endringar i utbygging og bompengeopplegget for E39 Kristiansand vest–Røyskår i Agder handsamar vi i dag endringar knytte til trasé, kryssløysingar og bomstasjonsplassering for eit E39-prosjekt som er viktig for dei vegfarande og for Agder-regionen. Eg synest representanten Eskeland, på vegner av saksordføraren, har lagt fram saka på ein god måte. I realiteten medfører endringane reduserte kostnader i prosjektet, men likevel noko auke i bompengekostnader basert på forventa trafikktal.

Senterpartiet støttar dei endringane som er føreslått her, men vi vil understreke vidare at i alle prosjekt der bompengar inngår, er det utruleg viktig at det er lokalpolitisk forankra. Det at ein frå fylket si side gjev tilslutning til at det blir etablert bompengeprosjekt, og også dei endringane som kjem til undervegs, som denne saka er eit eksempel på, er ei viktig stadfesting av at dei fordelane ein oppnår med ein ny og moderne veg, overgår dei ulempene som bompengar vil vere for mange bilistar og for næringslivet. Vi er opptekne av dette, for vi ønskjer ikkje ein praksis der storting og regjering overkøyrer lokale styresmakter og pålegg bompengeinnkrevjing som ikkje har tilslutning lokalt.

Vi har som nemnt nyleg vore på reise i Agder, har sett, køyrt og drøfta viktige samferdselsprosjekt med regionale og lokale styresmakter. Vi forstår den betydninga ny veg og auka standard har for både framkomst og for utvikling av bu- og arbeidsmarknad, og ikkje minst forstår vi verdien av trygge vegar i ein region som dessverre har mist mange i trafikkulykker. Difor er vi nøgde med at denne saka med dagens behandling kjem eit steg vidare.

Frank Edvard Sve (FrP) [14:27:44]: Endå ei bompengesak! Vi sa ganske mykje i den førre saka også, vil eg tru.

I denne saka skal det takast inn 12,3 mrd. kr i bompengar. Det som er spesielt, er at når prosjektet vert nedskalert og ein forventar mindre trafikk, aukar ein bompengane. Det er bilistane som skal ta den støyten. Det er bilistane som skal ta den ekstrarekninga. Det er ikkje snakk om at staten kan gjere det når prosjektet vert endra, slik som no. Det i seg sjølv burde gjort at staten tok rekninga og ikkje leste det over på bilistane – det er forventa færre bilar, men dei skal no ta ein større del av bompengane. Det er veldig rart, rett og slett.

Vi ser det uansett gong etter gong. Meir og meir vert det lagt opp til at bilistane skal vere ei mjølkeku for staten for å ta inn meir og meir pengar. Staten renn over med pengar, over 1 000 mrd. kr i overskot. Det vert ikkje meir inflasjon om ein brukar det på samferdsel når vegane faktisk vert bygde uansett. Ein bestiller maskinar – dei anleggsmaskinane som byggjer vegane – så den greia går sin gang.

Om det er staten eller bilistane som betaler, er det ganske spesielt gong etter gong å sjå at det berre er bilistane som skal ta støyten. Ein så stor del som dette er rett og slett ikkje haldbart. Det er ca. 9 mrd. kr som skal brukast på veg, og resten av dei 12,3 mrd. kr skal gå til andre ting som ikkje er veg. Det er igjen eit bevis på at bilistane skal betale for mykje som dei ikkje skal bruke.

Vi har hatt ein lang debatt om bompengar, så eg skal ikkje gjenta meg sjølv frå førre sak. Eg tek opp framlegget vårt.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [14:29:51]: I 2017 fattet Stortinget vedtak om finansiering og utbygging av ny firefelts E39 på strekningen Kristiansand vest–Lyngdal vest. Bompengeopplegget var den gang basert på etablering av en bomstasjon mellom hvert av kryssene. Det var ni bomstasjoner på hele strekningen, og i tillegg var det lagt opp til en bomstasjon på en sidevei på dagens E39 nær Kristiansand vest.

Nå er det vedtatt en ny reguleringsplan mellom Mandal og Røyskår. Den innebærer at prosjektet har blitt noe endret sammenlignet med de forutsetningene som lå til grunn for vedtaket i 2017. I Prop. 89 S for 2022–2023, endringer i utbyggingen og bompengeopplegget for E39 Kristiansand vest–Røyskår i Agder fylke, la Samferdselsdepartementet derfor denne våren fram forslag til revidert opplegg for trasé, kryssløsninger og bomstasjonsplassering for prosjektet E39 Kristiansand vest–Røyskår i Agder.

Endringene innebærer at prosjektet avsluttes ved Røyskår og ikke ved Vatlandstunnelen. Opprinnelig prosjektlengde kortes dermed ned 8 km. I tillegg endres trasé og kryssplassering på strekningen Røyskår–Herdal. På strekningen Mandal øst–Herdal erstattes to planlagte kryss med et nytt kryss. Totalt reduseres antallet bomstasjoner på ny E39 fra ni til sju. Det etableres heller ikke sideveisbom på E39, slik det tidligere var forutsatt. Taksten for nullutslippskjøretøy med gyldig brukeravtale og brikke i takstgruppe 1 settes til 50 pst. av normaltakst mot tidligere forutsetning om fritak.

Som følge av endringen på strekningen reduseres utbyggingskostnaden for prosjektet. Dermed reduseres også bompengebidraget. Selv om kostnaden i revidert opplegg er redusert, vil gjennomsnittstaksten likevel øke noe siden trafikkmengden i de siste beregningene også er noe redusert.

Jeg vil framheve at det nå foreligger nye lokalpolitiske vedtak fra Agder fylkeskommune for endringene i prosjektet E39 Kristiansand vest–Røyskår i Agder. Fylkeskommunen står også ved sitt ansvar som garantist. I tråd med de siste lokalpolitiske vedtakene legges det nå til grunn en gjennomsnittstakst per kilometer på 5,70 i 2023-kroner. Bompengeopplegget for øvrig bygger på samme prinsipp som tidligere og gjelder gjennomgående kilometertakst for hele strekningen.

Det er et høyt antall drepte og skadde på denne strekningen, og jeg mener derfor det er positivt at utbygging av strekningen holder høyt tempo. Bygging av ny E39 vil gi en betydelig mer trafikksikker og forutsigbar kjørevei for trafikantene. Jeg vil understreke at flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen støtter dette forslaget til opplegg og mener det bør vedtas av Stortinget.

Erling Sande (Sp) [14:33:03]: Det har vore ein god og ryddig debatt om sjølve saka. Grunnen til at eg tek ordet, er at det – som vanleg, hadde eg nær sagt – står igjen eitt spørsmål som ikkje er svart på, og det er eit spørsmål til Framstegspartiet: Viss det var – ifølgje representanten Sve – heilt greinlaust å finansiere dette prosjektet med bompengar, viss det verkeleg var slik representanten Sve seier, at det er å flå bilistar og lempe kostnader over på trafikantar, korleis kunne då statsråd Solvik-Olsen, frå Framstegspartiet og også nestleiar på det tidspunktet, meiner eg å hugse, gå inn for noko slikt? Korleis kan Framstegspartiet gjennom sju år ha vore med og sett rekord på rekord når det gjeld bompengeinnkrevjing, viss dette var så greinlaust, for å bruke det omgrepet? Eg håpar det blir rom for svar på det spørsmålet.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [14:34:20]: Jeg skal ikke bruke så mye tid på å diskutere bompenger og kryssløsning, men kommer til å ta opp veistrekningen generelt og diskutere den.

Utbyggingen av E39 mellom Kristiansand og Stavanger har tatt lang tid, og den har vært etterlengtet lenge. Det er ikke mange uker siden det var en russebilulykke. Nyheter om ulykker, ødelagte liv og alvorlige hendelser på E39 er så vanlig at det ikke lenger er nyheter, men dessverre kun en del av hverdagen. Personlig kjører jeg strekningen oftere enn de fleste, og når mine barn spør meg hvorfor autovernet er ødelagt, hva de svarte bremsesporene på veien er, og hvorfor det ligger blomster og lys i veikanten, må jeg si det som det er. Det å sette seg i bilen er kanskje det farligste vi gjør, spesielt hvis man setter seg i bilen utenfor Oslo-gryta.

Heldigvis er veien mellom Mandal og Kristiansand utbygd, og det bygges i Lyngdal. Da gjenstår det en strekning mellom Lyngdal og Mandal, og hele strekningen fra Ålgård i Rogaland til Lyngdal i Agder gjenstår også. Regjeringen prøver etter alle kunstens regler å ikke love noe om når veien i sin helhet skal stå ferdig, men den ligger inne i Nasjonal transportplan, og regjeringen sier at de følger situasjonen nøye.

Derfor mener Fremskrittspartiet også at staten har råd til å bygge en vei som skal erstatte en dødsvei, uten bompenger. Nyheten i dag er at oljefondet har passert 15 000 mrd. kr. Det er et så høyt tall at det er vanskelig å sette det i sammenheng. De 12 mrd. kr som bilistene skal betale, utgjør sannsynligvis ikke mer enn et par dagers avkastning fra oljefondet. Jeg skal likevel la det ligge.

Jeg håper det kommer en vilje til å bruke penger på samferdselsinvesteringer – og ikke bare i Oslo-gryta – uten at det blir sett på som å subsidiere distriktene, for det er det ikke. Jeg har mine tvil, men jeg håper at resten av utbyggingssakene på E39 kommer på løpende bånd fra regjeringen, at man ikke venter til 2044 med å bygge ut resten, som har vært signalene til nå, og at de som blir født i dag, slipper å kjøre på den gamle veien når de blir russ – selv om jeg har mine tvil – for det går rett og slett ikke an.

Frank Edvard Sve (FrP) [14:37:05]: Eg hugsar godt då dottera mi i 2020–2021 kom med eit glas, eit flott vinglas som var handlaga og bestilt med inngravering, og på det glaset stod det Bompengegeneralen. For det vart faktisk underteikna omtalt som – etter at vi fekk einigheit i regjeringa om å kutte 18 mrd. kr i bompengar, og etter at vi faktisk fekk gjennomført å få eit bompengefritt Møre og Romsdal, der vi fekk kutta 1,3 mrd. kr. Vi gjorde faktisk ein forskjell då vi var i regjering – stikk i strid med det Senterpartiet gjer i dagens regjering, der dei berre mokar på med bompengar. Det er ikkje grenser for kor mykje bompengar ein skal ha. Så til det å kome her og forsøke å ta underteikna med ei beskriving av at vi auka bompengane så mykje: Vi bygde 280 kilometer med firefelts motorveg, vi bygde masse veg – til forskjell frå dagens regjering. Ja, det var bompengar, og det beklagar eg at vi var med på. Vi hadde altså ikkje reint fleirtal i den regjeringa, men bompengeandelen gjekk jo kraftig ned.

Så er det slik at eg ikkje var i regjering, og ikkje var eg på Stortinget heller den gongen. Difor er eg veldig stødig på kva underteikna meiner om bompengar i dag, like stødig som eg var i 2020 og i 2021 inn mot vår eiga regjering – og sørgde for at vi faktisk fekk kutta betydeleg med bompengar. Ja, Møre og Romsdal er desidert det største FrP-fylket, og når folk stemmer Framstegspartiet og støttar partiet, får ein også gjennomslag for det i eige fylke. Difor fekk vi også eit bomfritt Møre og Romsdal. Det kan også skje i resten av landet viss folket stemmer Framstegspartiet – og faktisk sørgjer for at vi får fleirtal for å kunne ta ned bompengane og bruke meir pengar på veg, men utan bompengar, og sørgjer for at ein faktisk kan gjennomføre ein fornuftig politikk som både innbyggjarane og bilistane ønskjer.

Eg trur det kan vere lurt å feie for eiga dør, når Senterpartiet prøver å vere høg og mørk og framstiller seg som den som er talsperson for å få ned bompengane. Dei må vise det i praksis! Det verkar ikkje slik i dag, for bompengane aukar og aukar, og hos Senterpartiet er det ikkje snakk om å kutte ei krone i bompengar.

Erling Sande (Sp) [14:39:48]: Det er no eingong slik at Framstegspartiet sine resultat i norsk politikk ikkje kan målast på representanten Sve sin innsats som fylkespolitikar i Møre og Romsdal. Det må målast på kva Framstegspartiet gjorde den tida dei sat i regjering og hadde makta i dette landet, direkte og indirekte i åtte år. Faktum er at denne regjeringa ikkje er i nærleiken av å rekkje Framstegsparti-regjeringa til knea eingong når det gjeld innføring av bompengar. Det som blei kutta i bompengar frå den førre regjeringa, var ikkje i nærleiken av det ein innførte av bompengar. Eg gjekk ikkje opp her og gjorde meg til talsmann for å kutte alle bompengane. Det har heller aldri Senterpartiet gjort. Men Framstegspartiet må tole å bli konfrontert med at dei har gjort det. I fleire tiår har dei gjort det. Dei hadde moglegheita i åtte år, men dei valde å ikkje gjere noko med det.

Morten Stordalen (FrP) [14:40:56]: Det er interessant når Senterpartiets Erling Sande skal beskrive historien. Ja, jeg var med og behandlet denne saken i 2017 i Stortinget. Anslaget fra Nye veier den gangen var 2,3 mrd. kr rimeligere, sammenlignet med Statens vegvesens kostnadsoverslag. I tillegg var den statlige andelen i prosjektet 67 pst. Det var fortsatt langt under hva Senterpartiet og Arbeiderpartiet opererte med i perioden 2005–2013. Det er helt riktig at Fremskrittspartiet primært er imot bompenger. Vi har fått til ganske mye som har endret norsk samferdselspolitikk ganske betydelig. Det betyr at bompengeandelen generelt innen Statens vegvesen gikk ned fra 41 pst. under rød-grønn regjering i 2005–2013 til 28 pst. i snitt på riksveiprosjektene. Vi opprettet også selskapet Nye veier.

Erling Sande sier at Arbeiderpartiet–Senterparti-regjeringen ikke er i nærheten når det gjelder bompengeandel. Nei, det er ikke så rart, for de bygger jo ikke veier. Det er fint lite veier som er satt i gang. Det er ganske mye som er satt på vent; man lar alt vente til NTP. Det blir ikke mer bompenger på nye prosjekter, for det er ikke nye prosjekter som settes i gang – det er svært, svært få.

Jeg er glad for at man opprettholder selskapet Nye veier – det anbefaler jeg denne regjeringen sterkt. Flere har referert til at komiteen var i Agder. Det er helt riktig. Da vil jeg i hvert fall minne om én ting. Det man ba om i Agder, var en trygg firefelts motorvei – det måtte man ikke rokke ved. Og samlet og tverrpolitisk var man veldig opptatt av å beholde selskapet Nye veier, som har sitt tilholdssted der nede. Det håper jeg denne regjeringen ikke rokker ved, men at man opprettholder selskapet. Fremskrittspartiet sørger for fortsatt å redusere bompengeandelen når vi har muligheten til det.

Geir Inge Lien (Sp) [14:43:02]: Her vart det nødvendig å ta ordet. Eg må seie at det vert litt høgt og mørkt når Framstegspartiet står her og skryter av det dei har gjort i Møre og Romsdal. I Møre og Romsdal har ein stoppa omtrent alt av vegbygging innan statlege prosjekt. Det er ikkje nødvendigvis om å gjere, men vi ser at dei er veldig framoverlente når det gjeld andre plassar.

Eg må berre seie at då Nye vegar vart oppretta, med statsråd Solvik-Olsen frå Framstegspartiet, sa ein: Regjeringa legg opp til at selskapet si utbygging vert delfinansiert med bompengar. Det var Framstegspartiet som stod med statsråden og gjorde dette med sitt eige prosjekt Nye vegar. At Framstegspartiet står her i salen i dag og på ein måte hevdar at dei ikkje har vore med på å finansiere prosjekt med bompengar, må eg seie er veldig rart når vi veit at dei har vore omtrent noregsmeistrar i å gjere det i den perioden dei har sete i regjering, med både Solvik-Olsen og ikkje minst Dale, som er frå Møre og Romsdal.

Frank Edvard Sve (FrP) [14:44:31]: Eg har vel aldri sagt at vi ikkje har vore med på å byggje vegar med bompengar. Eg beklagar at vi har gjort det, i ei regjering der vi ikkje hadde fleirtal. Men ein ting er bra sikkert: Når ein snakkar om at vi har noregsrekord i bompengar, var det i alle fall noregsrekord i vegbygging. Bompengeandelen gjekk ned, og vi bygde faktisk veg. Det er jo ikkje rart at ein ikkje har ein bompengeauke i dagens regjering, når dei faktisk ikkje byggjer veg. Det trur eg dei aller fleste forstår – at det vert lite av det meste, uansett kva ein skal finansiere det med, når ein faktisk ikkje byggjer veg.

Kirsti Leirtrø (A) [14:45:26]: Dette handler om en sak i Agder, en helt nødvendig veiutbygging som endelig skal realiseres. En må igjen stille seg spørsmål om virkelighetsbeskrivelsen. Hvor er vi i dag, og hvor skal vi hen? Nye veier ble etablert, og det etterspørres en prioritering av E 39 videre. Slik Fremskrittspartiet la det opp, er det opp til styret i Nye veier hvilke prosjekt som skal bygges.

Det er tidenes samferdselssatsing. Aldri har det vært bevilget så mye penger til samferdsel som i inneværende år – og det høres ut på Fremskrittspartiet som om det ikke bygges en eneste vei. I tillegg er det tidenes prioritering av vedlikehold av veier. Det er helt nødvendig med den ras- og flomproblematikken vi har, og med tyngden på vogntog som skal kjøre på de veiene.

Jeg kan bruke et eksempel fra rv. 3, som var etablert av Fremskrittspartiet som et OPS-prosjekt. Der var bompengeandelen – fordi det ble 1 mrd. kr billigere med Statens vegvesens byggemetode og entreprenørene – på 95 pst. fordi de pengene ble flyttet. Nå følger vi opp sånn at andelen skal være det som egentlig var sagt. Da Nye veier ble etablert, ble det en ramme og en forutsetning om at det skulle være bompengefinansiert og en viss prosent. Etter de fire årene i forrige periode lå regjeringen 21 mrd. kr etter sin egen nasjonale transportplan. Dette er penger vi faktisk må finne innenfor det som er av løfter rundt omkring i landet i inneværende nasjonale transportplan.

Liv Kari Eskeland (H) [14:47:57]: På vegner av saksordføraren har eg lyst til å takka for ein god debatt og brei einigheit om innstillinga – med unntak frå Framstegspartiet. Debatten har gått i relativt kjende spor, og me fekk inn litt bompengediskusjon i dag òg. Med understreking av at det er lokalpolitiske vedtak som no ligg i botnen for denne saka, føler meg trygg på at innstillinga frå komiteen vil tena landsdelen godt og bidra til å nå visjonen om null drepne i trafikken, noko som òg representanten Meininger Saudland frå Framstegspartiet og Agder fokuserte på i sitt innlegg.

Irene Heng Lauvsnes (H) [14:49:52] (ordfører for saken): Bakgrunnen for saken er et Dokument 8-forslag fra Venstre. Det er fremmet som to konkrete forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tilføyelse av et unntak for studentboliger i eigedomsskattelova § 5.»

«Stortinget ber regjeringen utrede et unntak for klima- og miljøvennlige bygg i eigedomsskattelova § 7 eller § 12.»

Komiteens flertall viser til at eiendomsskatten er en valgfri kommunal skatt som kommunestyret i den enkelte kommune selv avgjør. Et mål med denne skatten er å gi kommunene muligheten til å påvirke skattenivået i egen kommune. Eiendomsskatten vedtas og skrives ut på nytt hvert enkelt år. Loven gir hjemmel til å frita visse typer eiendom helt eller delvis fra eiendomsskatt etter særskilt vedtak av kommunestyret.

Komiteens flertall viser til finansministerens brev av 12. april 2023, som bekrefter at det i eiendomsskatteloven § 7 bokstav a gis rom for å gi studentboliger fritak for eiendomsskatt etter særskilte vedtak i kommunestyret. Flertallet viser til at skatt kan brukes til å støtte ønsket adferd, men at dette ikke er uproblematisk. Det er mange gode formål der man kan ønske seg støtte i form av særskilte skatteregler. Ulempen ved dette er bl.a. at skattereglene blir mindre oversiktlige og mer krevende å administrere. For å støtte miljøvennlige bygg er det trolig andre virkemidler som kan være bedre egnet. Innstillingen fra flertallet i komiteen er derfor å ikke vedta forslaget fra Venstre.

Jeg vil nå redegjøre for Høyres syn. Høyre vil føre en skattepolitikk som legger til rette for verdiskaping, nye jobber, inkludering og et mer miljøvennlig samfunn. Høyre påpeker at eiendomsskatten er en frivillig skatt som avgjøres av kommunestyrene. Finansministeren har bekreftet at kommunene kan frita studentboliger, og Høyre mener da at det ikke er behov for et nasjonalt fritak for studentboliger, og at dette fortsatt skal være opp til den enkelte kommune å avgjøre.

Når det gjelder eiendomsskatt på miljøvennlige bygg, mener Høyre at det haster med å få ned energiforbruket. Høyre imøteser en faglig utredning av om et unntak for klima- og miljøvennlige bygg kan være et godt virkemiddel som kommunene kan velge å benytte, og jeg legger herved fram forslaget som Høyre er med på.

Lise Christoffersen (A) [14:52:49]: Først av alt vil jeg takke saksordføreren for godt arbeid og dernest takke forslagsstillerne for at de retter oppmerksomheten mot et viktig tema, nemlig hvordan byggebransjen kan bidra til at vi når FNs bærekraftsmål og utslippsmålene i Parisavtalen.

I Hurdalsplattformen slår regjeringa fast at klimakravene til byggenæringen må skjerpes, bl.a. ved høye miljøkrav i offentlige innkjøp, å stimulere til energieffektivisering, gjenvinning og ombruk av materialer i byggeprosesser, å sikre at norsk tre blir prioritert i offentlige byggeprosjekter, samt å etablere et utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig fornying av bygg.

Når Arbeiderpartiet stemmer mot mindretallets forslag om å utrede et unntak for klima- og miljøvennlige bygg etter § 7 i loven om eiendomsskatt, er det ganske enkelt fordi vi mener at et virvar av ulike regler for eiendomsskatt fra kommune til kommune neppe er det beste virkemidlet for å fremme en miljøvennlig byggebransje. Det rare er at også noen av forslagsstillerne, Høyre og SV, mener det samme, i hvert fall ut fra hva de selv skriver i merknadene:

«For å støtte miljøvennlige bygg er det trolig andre virkemidler som kan være bedre egnet.»

Likevel er de med på et forslag om kommunal frihet til å unnta slike bygg fra eiendomsskatt. Det virker lite logisk.

Arbeiderpartiet tror mer på tiltak som Venstre selv nevner i sitt opprinnelige forslag, som f.eks. FutureBuilt, der en rekke kommuner og statlige organer er samarbeidspartnere som bistår de mest miljøambisiøse aktørene i byggenæringen. Min egen hjemkommune, Drammen, er en av disse partnerne. Flere deler av sentrum er under utvikling. Utbyggerne ønsker å samarbeide med FutureBuilt og samtidig legge de omfattende miljøsertifiseringskriteriene i BREEAM-NOR til grunn. Det krever litt ekstra av utbyggerne, men de får mye igjen av både faglig påfyll, prioritert kommunal saksbehandling, reduserte byggesaksgebyrer, bistand til å utløse støtte fra Enova og fra andre kilder til FoU-midler, og sist, men ikke minst, omdømmebygging og mediaprofilering.

Venstre og MDG fremmer også forslag om å pålegge kommunene å unnta studentboliger fra eiendomsskatt, noe kommunene allerede har frihet til å gjøre. På den ene side ønsker de å øke den kommunale handlefriheten, på den annen side å stramme den inn. Det virker ikke veldig logisk, så Arbeiderpartiet støtter heller ikke det siste forslaget.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:55:45]: Venstre har her lagt fram et godt forslag med gode og viktige intensjoner som SV kan stille seg bak. Det er et mål å styrke både studentenes og studentsamskipnadenes økonomi, og det er et mål å få flere miljøvennlige bygg. Så er spørsmålet om virkemiddelet – her fritak fra eiendomsskatt – er et riktig virkemiddel.

Eiendomsskatten er for det første en av de få mulighetene kommunene har for å øke sine egne inntekter. Det bør i utgangspunktet være veldig gode grunner til å innskrenke deres selvstyre og handlingsrom hva gjelder den skatten. Man bør heller la det være opp til lokale folkevalgte.

For det andre er det ikke alltid lurt å gjøre skattesystemet mer uoversiktlig og komplisert, med mange ulike former for fritak og ulike satser. Det er ikke nyttig for samfunnet som helhet.

I dette tilfellet har kommunene i dag anledning til å gi studentboliger fritak fra eiendomsskatt. Det kan vi gjerne også oppfordre dem til å gjøre, men det bør etter SVs syn være et lokalt valg, og så kan heller Stortinget vedta økt studiestøtte og økte bevilgninger til f.eks. å bygge flere studentboliger, noe vi også bør gjøre.

SV støtter forslaget om å utrede et unntak for klima- og miljøvennlige bygg i eiendomsskatteloven. Det er fordi virkemidlene fortsatt må skjerpes for å få flere klimavennlige bygg. Vi mener det er klokt å utrede og se nærmere på det forslaget, selv om også vi mener det er en legitim frykt at det kan bli for komplekse regler. Det er sånn at kommunene i dag har få muligheter til å stimulere til mer miljøvennlig bygningsmasse, selv om det f.eks. kan stimuleres til utslippsfrie anleggsplasser, som her i Oslo.

Det er åpenbart at vi fra statlig hold og regjeringshold bør gjøre mer, bl.a. gjennom å skjerpe klima- og energikravene i byggteknisk forskrift. Bygg og anlegg står for rundt 15 pst. av klimagassutslippene i Norge og er den største kilden til avfall her i landet. Gjennom både å øke støtten til energi- og klimavennlige bygg og å skjerpe de tekniske kravene kan man gjøre mye for å kutte klimagassutslipp og energieffektivisere.

Sveinung Rotevatn (V) [14:58:26]: La meg også starte med å takke saksordføraren for arbeidet som her er gjort, og takke dei ulike partia for støtte til nokre av forslaga – det er kjekt – og for konstruktive motargument. Det er jo slik vi får ein god debatt.

Vi har til behandling to forslag frå mitt parti. Det eine handlar om å gje unntak frå eigedomsskattelova til studentbustader, og det andre handlar om å gje kommunane moglegheit til å gje unntak for klima- og miljøvennlege bygg. Det som i all hovudsak vert brukt som motargument frå fleirtalet, som kjem til å stemme dei ned, er at dette er forslag som vil komplisere skattesystemet. Det er eit heilt greitt generisk motargument mot å gjere denne typen endringar, men eg og vi meiner likevel at dette er noko vi, Stortinget, bør gå inn for no.

La meg ta dei to forslaga:

Når det gjeld studentbustader, er det rett at ein i dag har moglegheit til å gje unntak. Det har ført til at det er ganske store variasjonar mellom kommunane når det gjeld nettopp dette. Så det virvaret som Arbeidarpartiet åtvarar om at kan oppstå viss ein gjev moglegheit for unntak for klima- og miljøvennlege bygg, eksisterer altså allereie når det gjeld studentbustader. Der er virvaret til stades, men det er tydelegvis heilt greitt for Arbeidarpartiet. Så det er ikkje berre dei som fremjar forslag her i dag, som kan kritiserast for at dette ikkje heng heilt saman. Det gjer verkeleg ikkje argumentasjonen frå regjeringspartia heller.

Vi synest i alle fall at dei store variasjonane der i dag er eit problem. Vi synest det bør vere unntak for studentbustader, og at det i alle fall er noko regjeringa bør sjå på. Det er fordi det er ressurskrevjande for samskipnadene å halde på med desse søknadsprosessane. Det er også lite føreseieleg når vi veit at desse vedtaka kan endrast frå år til år. Ikkje minst går det på tvers av nasjonal politikk for studentbustader. Det er ikkje mine ord; det er orda til den arbeidsgruppa som Kunnskapsdepartementet sette ned. Ein ser at det som for kommunane ikkje er så veldig store pengar, er ganske mykje pengar for den enkelte student – pengar som sjølvsagt vert lagde på leiga. Det går på tvers av den nasjonale politikken, som handlar om å gje studentar rimelege butilbod. Dette er ei økonomisk utsett gruppe, og difor meiner vi at det bør vere regelen.

Når det gjeld det andre forslaget vårt, om i alle fall å gje moglegheit for unntak frå eigedomsskatt for klima- og miljøvennlege bygg, er hovudargumentet imot at dette er komplisert, byråkratiserande og vanskeleg å standardisere. Det er ikkje eit argument som er heilt utan rot i verkelegheita, men samtidig skal vi ikkje overdrive kor komplisert dette treng å vere. Det finst standardar som vert brukte i dag, og dei har allereie vorte nemnde av fleire: FutureBuilt-programmet gjer eit godt arbeid. Dei har definisjonar ein kan byggje på. Vi har ulike BREEAM-standardar det går an å byggje på.

Dette kan ein få til viss ein vil. Det å i det minste gje kommunane moglegheit til å gje unntak for klima- og miljøvennlege bygg ville ha vore eit viktig insentiv for å kutte klimagassutsleppa frå byggsektoren. Dei er store, og då bør vi vere villige til å ta i bruk skattesystemet også for å få til det.

Med det tek eg opp forslag nr. 2.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:01:44]: Som vi alle vet, er eiendomsskatten en kommunal skatt. Den er valgfri, i den forstand at det er kommunestyret i den enkelte kommune som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt. Kommunene kan velge mellom flere ulike utskrivningsalternativer som skiller seg fra hverandre med hensyn til hva slags type eiendom som skal omfattes av skatten. Skatten vedtas og skrives ut på nytt for hvert år. Utskriving og innkreving av skatten administreres av kommunene og ikke skatteetaten, på den måten vi er vant med for andre typer skatter.

Loven inneholder regler om både obligatoriske og valgfrie fritak, og det er egentlig det som har vært diskusjonen her, om man skal ha flere fritak. Det er gode intensjoner bak de forslagene som foreligger fra Venstre.

Grunnen for at regjeringen og jeg også i brevs form ikke anbefalte å gå inn for det når det gjelder eiendomsskatten, er at vi mener den skal være lokal, den skal være enkel å administrere, og den skal ikke skape for mye byråkrati. Det er veldig forskjellig også hvor mye ressurser hver enkelt kommune kan og bør sette av for å lage et komplisert regelverk for innkreving av eiendomsskatt. Det gjør at vi har vært skeptiske til å lage et eget eiendomsskattekrav når det gjelder ulike typer klima- og miljøvennlige bygg og hvordan det skal defineres.

Når det gjelder fritak for studentboliger, har jeg redegjort i svaret mitt for at i eiendomsskatteloven åpnes det nettopp for fritak for studentboliger og ulike gode formål. Det er da en kommunal frihet, og hvis man ønsker det f.eks. i Oslo eller andre steder, så har man fri mulighet til å frita studentboliger for eiendomsskatt. Det er opp til det kommunale selvstyret. Og vi ser ingen grunn for å endre loven når det allerede er åpnet for det i dag.

Frode Jacobsen (A) [15:04:57] (ordfører for saken): Når finanskomiteen endelig får mulighet til å diskutere eiendomsskatt, gjør vi det to ganger på samme dag.

Først takk til komiteen for godt samarbeid og stor grad av enighet ved behandlingen av dette forslaget. De partier som har andre forslag enn å avvise det, skal ta ordet selv.

I 2015 gikk Oslo Arbeiderparti til valg på å innføre en moderat eiendomsskatt i Oslo med et høyt bunnfradrag. Bare de med de dyreste boligene og mest verdifulle eiendommene skulle betale eiendomsskatt. Når vi ville innføre eiendomsskatt her i byen, var ikke det fordi vi har et brennende ønske om å ilegge folk mer skatter. Grunnen var enkel: Oslo hadde behov for økte inntekter for å gi byens innbyggere et bedre velferdstilbud – 3 000 flere barnehageplasser og 500 flere årsverk i hjemmetjenesten var løftene som ble gitt. Valget ble vunnet, eiendomsskatt innført, og løftene innfridd. Velferden ble bygd ut.

Eiendomsskatt er en av få muligheter kommuner har til å påvirke egne inntekter, og i den store sammenhengen er det relativt små, men veldig viktige inntekter for landets kommuner. Her i byen legger også de borgerlige partiene inn videreføring av eiendomsskatt i sine årlige budsjetter. Sånn er det over hele Kommune-Norge. 320 av 356 kommuner har eiendomsskatt. Nesten 16 mrd. kr har norske kommuner i inntekter fra eiendomsskatten i år. Det forslagsstillerne i det forslaget vi nå behandler, ikke kan eller vil svare på, er hvor kommunene skal kutte sine budsjetter med 16 mrd. kr. Det er nemlig ikke mulig å fjerne eiendomsskatten uten at det får konsekvenser for velferden. Kutt i skattene, eller som i dette forslaget, forbud mot å ta inn skatt, må nemlig dekkes inn: færre lærere, færre hjelpepleiere, færre fritidsklubber eller andre velferdskutt i kommunene. Skulle vi hjulpet Fremskrittspartiet litt på veien, kan vi se for oss følgende: 16 mrd. kr i velferdskutt for norske kommuner vil si 10 000 færre lærere på barneskolen og 10 000 færre sykepleiere i eldreomsorgen, regnet ut fra hva et gjennomsnittlig årsverk koster.

Det Fremskrittspartiet må svare ut, er hvor kommunene skal kutte. Ingen kommuner tvinges verken til å innføre eller videreføre eiendomsskatt, men det er en mulighet som norske kommuner bør ha for å gjøre politiske prioriteringer i den enkelte kommune.

Irene Heng Lauvsnes (H) [15:07:49]: Høyre vil holde skatter og avgifter så lave som mulig, både for folk og for bedrifter. Vi minner om at Stortinget etter forslag fra Solberg-regjeringen reduserte maksimal sats for eiendomsskatt fra 7 til 4 promille for boliger og fritidseiendommer. Eiendomsskatt på bolig kan ramme skjevt, fordi den ikke tar hensyn til betalingsevne. Det er imidlertid opp til kommunene å avgjøre om de skal ha slik skatt.

Det finnes store fond hos enkelte kommuner og fylker som i stor grad skyldes kraftinntekter, men de er ujevnt fordelt mellom kommunene. Sett i forhold til innbyggertall varierer de totale inntektene til kommunene fra 80 000 kr per innbygger til 350 000 kr per innbygger. Mer utjevning av inntekter mellom kommunene vil gi større muligheter for at kommunene kan fjerne eiendomsskatten. Det vil være en viktig debatt når inntektssystemene til kommunene skal diskuteres. I dag er flere kommuner helt avhengige av eiendomsskatt for å yte gode tjenester, men flere kommuner trenger ikke å pålegge sine innbyggere eiendomsskatt.

En oppheving av eiendomsskatteloven vil medføre at kommunene mister muligheten til å ta inn eiendomsskatt fra kraftverk, og det utgjør en betydelig del av kommunenes kraftinntekter. I 2021 ga eiendomsskatt kommunene inntekt på 15 mrd. kr, så en oppheving av loven vil medføre store konsekvenser. Høyre mener at det ikke er ansvarlig å oppheve loven uten konsekvensutredning, og at store omlegginger av skattesystemet bør skje etter grundige utredninger.

Roy Steffensen (FrP) [15:09:36]: Som saksordføreren var inne på, er det kjekt at vi kan diskutere eiendomsskatt i flere omganger i salen i dag, men det hadde vært kjekkere om det var fordi Fremskrittspartiet får flertall for sitt forslag om å fjerne eiendomsskatten.

Forrige sak handlet om å gi fritak for eiendomsskatt for enkelte grupper, men Fremskrittspartiet foreslår å fjerne eiendomsskatten i sin helhet. Vi er stolte av at vi, under Fremskrittspartiets deltakelse i regjeringen Solberg, fikk redusert maksimalsats fra 7 promille til 4 promille. Det var et stykke på vei mot målet om å fjerne denne usosiale og urettferdige skatten i sin helhet.

Inntekter fra hus og hytter utgjorde om lag 8 mrd. kr i 2022. Det var i snitt 1,4 pst. av inntektene i kommunene og er av mindre betydning for hver enkelt kommune, men det betyr mye for den enkelte. Min hjemkommune, Gjesdal, tar f.eks. inn ca. 16 mill. kr i eiendomsskatt, men gikk med over 45 mill. kr i resultat i fjor. Dette er en gjenganger i de fleste kommunene som har eiendomsskatt. Man har solid overskudd. Flere kommuner bygger opp større fond. Kommunenes disposisjonsfond er tredoblet, fra 27 mrd. kr i 2015 til 82 mrd. kr i 2022.

Eiendomsskatten er en byrde for den enkelte som ikke står i forhold til betydningen den har for hver enkelt kommune. I disse tider, med økte matvarepriser, økte drivstoffpriser, økte strømutgifter og stigende renter, burde vi som politikere lete etter muligheter til å lette litt på byrden for den enkelte. Eiendomsskatt mener vi har et bra utgangspunkt for å fjernes, når det ikke er noen sammenheng mellom betalingsevnen til den enkelte og den verdien du har på boligen din.

Det blir ofte sagt av tilhengere av denne usosiale skatten at en krone i redusert inntekt til kommunen er en krone mindre til velferdstjenester som skole, helse og eldreomsorg. Det var saksordføreren også inne på. Fremskrittspartiet er uenig i at reduserte inntekter må tas fra disse sektorene. Det er effektiviseringspotensial i hver enkelt kommune. En kan prioritere sterkere. Det er et faktum at mange kommuner klarer seg veldig fint uten eiendomsskatt. Det er veldig mange kommuner som ikke har eiendomsskatt, og jeg tror ikke innbyggerne der mener de har et dårligere velferdsnivå.

Vi har registrert at vårt forslag møter kritikk fordi halvparten av kommunenes inntekter fra eiendomsskatten er en skatt på næring og kraft. Vi har derfor foreslått å dele avviklingen av eiendomsskatten i to steg: for boliger og fritidsboliger for 2024 og for næringsdelen i løpet av fire år.

Jeg tar med det opp våre forslag.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [15:12:52]: Eiendomsskatt er for finanskomiteen det bompenger er for transportkomiteen: Det er noe man stadig kommer tilbake til. Hvis man mener at lokaldemokrati er en verdi i seg selv, og at våre lokale folkevalgte bør ha en mulighet til selv å forme sine kommuner og lokalsamfunn, da tenker iallfall jeg at man ikke bør frata dem en av de få mulighetene kommunene har til å påvirke sine egne inntekter. Antallet kommuner som også har valgt å innføre eiendomsskatt, viser at det er et ønske lokalt i større grad å kunne finansiere velferdssatsinger og infrastruktur.

Ved lokalvalg kan man i en kommune velge partier som eventuelt vil avskaffe eiendomsskatten lokalt. Det er det jeg ikke forstår i denne saken: det enorme behovet fra Stortingets side for å detaljstyre og overstyre hva en kommune får lov til og ikke får lov til når det gjelder eiendomsskatt. Ved hvert eneste lokalvalg er det ulike partier som går inn for å innføre eller opprettholde eiendomsskatt, mens andre partier ønsker å avskaffe den eller gå imot en innføring. Så får det være opp til lokalbefolkningen, sånn som det var f.eks. her i Oslo. Skal man stemme på partier som ønsker å innføre eiendomsskatt, og f.eks. gi gratis aktivitetsskole, eller skal man stemme på de partiene som ikke ønsker å innføre eiendomsskatt? Da valgte folket her å stemme på de partiene som ønsket å innføre det, og det har bidratt til at mange av partiene på borgerlig side nå er for å la den eiendomsskatten forbli. La nå folk få velge, i stedet for å overstyre herfra.

Vi vet også at skatt på eiendom er omfordelende. Det viser de tallene som finnes. Det kan også gjøres mer sosialt gjennom å ha et bunnfradrag på plass. Man kan eventuelt fra Fremskrittspartiet – som vil fjerne muligheten for eiendomsskatt – sin side velge å øke kommunenes frie inntekter, men heller ikke det er forslag vi ser derfra.

Jeg tenker som så: Velferden skapes ute i kommunene. Det er der man lokalt ser behovene, enten det er for å satse på helse og omsorg, på eldre, på barn og unge, på barnehager eller på skoler. Da må vi gi de lokale folkevalgte der ute muligheten til å kunne gjøre den jobben på best mulig måte.

Med det tar jeg opp forslaget fra SV og Rødt.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:15:38]: Jeg skal være kort, for jeg har sendt et brev til komiteen, og jeg synes det har vært argumentert godt i salen til nå.

Jeg har lyst til å dra fram et perspektiv til, for når vi snakker om eiendomsskatt, blir det nesten alltid en diskusjon bare om privatbolig. Men hvis man drar f.eks. til hjemkommunen der Kårstø ligger, og snakker med lokalpolitikerne der, ser de at det er en stor verdi at de får eiendomsskatt i sin kommune – og også hvis man drar til kraftkommunene rundt omkring i Norge. Hvis jeg ikke husker helt feil, får vi inn eiendomsskatt på 2,6 mrd. kr fra vannkraftanlegg. – Og sånn kunne jeg ha fortsatt. Jeg mener det er helt riktig og viktig som en del av den norske modellen at der det f.eks. er store olje- og gassinstallasjoner eller store vannkraftanlegg, sitter kommunene igjen med litt av disse inntektene. Det skaper inntekter til lokalsamfunn langs kysten, men også i innlandet og der det er store vannkraftressurser. Jeg synes Fremskrittspartiet tar veldig lett på det.

Jeg husker fra noen år tilbake at vi også da hadde flere diskusjoner om eiendomsskatt. Og en hyttekommune som Hvaler, som har vært Fremskrittsparti-styrt i veldig mange år, er en av de kommunene som har valgt, også under Fremskrittsparti-styre, aktivt å ha eiendomsskatt fordi man mener det er riktig at f.eks. hytteeiere skal bidra med litt tilbake til det lokalsamfunnet de har hytte i. Den delen av debatten synes jeg ofte blir sauset sammen med eiendomsskatt på bolig.

Det er opp til hvert enkelt kommunestyre å ta diskusjonen, ta sosiale hensyn og sørge for at de har en rettferdig skattepolitikk. Jeg mener det er veldig viktig at ikke minst de store kraftaktørene både innenfor fornybarområdet og innenfor olje og gass skal bidra tilbake til de lokalsamfunnene de er i. Da er eiendomsskatt den måten lokale politikere også kan bidra til fellesskapskassen, og det er rett.

Helge André Njåstad (FrP) [15:22:18]: Eg var jo ein av forslagsstillarane til dette gode forslaget som me registrerer at stortingsfleirtalet i dag seier nei til. Eg synest veljarane skal merka seg at no er det alle andre parti mot Framstegspartiet i synet på eigedomsskatt. Då me sat i regjering, klarte me å få til ei rekkje tiltak i lag med Kristeleg Folkeparti, Venstre og Høgre, me reduserte maksimal sats frå 7 til 4 promille, og me gjorde ein del andre tiltak innanfor eigedomsskatten.

Voteringa og argumentasjonen i denne saka viser jo kva parti som då inngjekk kompromiss, og kva parti som kjempa for å redusera eigedomsskatten. Det er det hyggeleg at veljarane blir gjorde merksame på.

Ei anna skiljelinje som eg merkar meg i denne debatten, er at ein kan ta to omsyn når ein diskuterer eigedomsskatt. Er det omsynet til økonomien i Kommune-Noreg, eller er det omsynet til økonomien i private hushaldningar? Framstegspartiet snakkar om private hushaldningar som opplever at ting blir dyrare, matvareprisar stig, bensinprisen har aldri vore høgare og er langt over det Senterpartiet kunne sitja i regjering basert på. Straumen har vorte dyrare, vatn og avløp blir dyrare, og eigedomsskatten stig i mange kommunar. Det er kvardagen til folk ute i landet. Då er det veldig rart at når Stortinget diskuterer kvardagsøkonomien til folk, er det økonomien i Kommune-Noreg som er hovudbekymringa til representantane. Norske kommunar har ein relativt god økonomi, det seier denne regjeringa – og kommuneøkonomien har vore god over tid basert på at den førre regjeringa gav gode oppgjer til Kommune-Noreg.

I tillegg ser me det på kor mykje pengar norske kommunar har på fond. Representanten Steffensen nemnde tala: Då Erna Solberg vart statsminister, hadde norske kommunar 27 mrd. kr på fond, no har ein over 80 mrd. kr på bok. Det fortel oss at i makroøkonomien har norske kommunar brukt eigedomsskatteinntektene sine til å setja på bok. Dei har ikkje brukt dei til lærarar, barnehagar, eldreomsorg og tenester, dei har sett dei på reservekontoen. Me synest det er litt merkeleg at ein då skal ha så stor omsut for økonomien i Kommune-Noreg – når me veit at private hushaldningar har store utfordringar og vil få større utfordringar framover. Difor er forslaget vårt godt.

Først og fremst er det skatt på hus og hytter me grip fatt i. Det kan norske kommunar klara seg utan ved å effektivisera, driva smartare og slutta å setja av så mykje pengar på fond – langt over det som Det tekniske berekningsutvalet anbefaler norske kommunar. Difor er dette forslaget godt og ville vore eit kjærkome tilskot til private hushaldningar som slit med å få endane til å møtast om dagen.

Heidi Nordby Lunde (H) [15:25:27]: Det som slår meg og alltid er interessant i debatter når det gjelder skattelette, er hvordan Arbeiderpartiet setter skattelette opp mot velferdskutt. Det er selvfølgelig ingen motsetning, fordi det forutsetter at den offentlige pengebruk er perfekt. Det kunne man ønsket seg, men slik er det jo ikke, særlig der Arbeiderpartiet selv styrer. Oslo kan tjene som et eksempel på det.

Uten eiendomsskatt ble Osloskolen et begrep i Skole-Norge som mange strakk seg etter, nettopp fordi man klarte å utjevne sosiale forskjeller og løfte alle elever, uansett bakgrunn. Med Arbeiderpartiet og eiendomsskatt faller Osloskolen, og utgiftene i kommunen øker. Det handler ikke bare om å ta inn mest mulig, det handler også om innretningen på hvordan man tar det inn, og hvordan man bruker pengene. De kunne også latt være å bruke 60 mill. kr på å kjøpe opp en privat bygget barnehager som var klar for drift, av rent ideologiske grunner, og de kunne latt være å bruke 100 mill. kr på å fjerne parkeringsplasser ved Sognsvann for å bygge en park foran et av Oslos største friluftsområder.

Det trenger altså ikke være noen motsetning mellom lavere skatt og velferd, snarere tvert imot. Vår velferd er helt avhengig av fornuftig pengebruk – der man tar ikke inn mer enn man trenger, av hensyn til nettopp privatfolks økonomi, for så å gi tilbake de beste tjenestene man kan.

Dette forslaget handler om kommunal handlingsfrihet. Det er Høyre for, og derfor stemmer vi imot.

Heidi Nordby Lunde (H) [15:27:52] (ordfører for saken): Selv om komiteens flertall avviser forslaget om å utrede en justering av handlingsregelen, herunder innføring av en kontantstrømregel, ønskes debatten om framtidig utforming av en økonomisk bærekraftig handlingsregel velkommen. Flertallet legger faktisk til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget innen rimelig tid med en slik utredning.

Grunnen til dette er at det er relativt kort tid siden det ble gjort endringer i handlingsregelens innretning. Regjeringen Solberg nedjusterte anslaget for forventet realavkastning fra 4 pst. til 3 pst. i 2017, og dermed også rettesnoren for uttak. Handlingsregelen er i tillegg fleksibel for å kunne jevne ut svingninger i økonomien, der det gjennom en aktiv finanspolitikk kan brukes mer penger i dårlige tider mot å holde igjen når økonomien går på høygir. For å sikre et handlingsrom i budsjettpolitikken mot økonomiske tilbakeslag bør det derfor brukes godt under 3 pst. når økonomien også går godt.

Komiteen viser videre til Thøgersen-utvalgets vurdering om at retningslinjen for bruk av fondet bør være enkel, forståelig og lett å kommunisere for å sikre legitimitet og politisk eierskap til regelen. Derfor må endringer veies opp mot eventuelle ulemper som kan følge av å forlate en rettesnor som virker godt forstått og forankret, og derfor avviser komiteens flertall forslaget nå.

Samtidig ønsker flertallet å få presentert departementets arbeid med å analysere ulike utforminger av rettesnorer for bruk av fondsmidler, slik at vi får et bredere og mer solid faglig grunnlag for å vurdere bærekraften i statsfinansene under handlingsregelen. I tillegg viser flertallet til at det rådgivende utvalget for finanspolitiske analyser uttaler at en grundig faglig utredning av hvordan handlingsregelen bør tilpasses, ikke bør drøye for lenge.

Flertallet er kjent med de framskrivningene for norsk økonomi som forslagsstillerne peker på, og at de viser et strammere økonomisk handlingsrom og et betydelig inndekningsbehov fram mot 2060. Da handlingsregelen ble innført i 2001, understreket Stortinget at oljeinntektene ikke måtte bli en unnskyldning for ikke å gjennomføre nødvendige systemreformer. Bruken av oljeinntekter skulle øke vekstevnen i norsk økonomi gjennom investeringer i infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser. En samlet finanskomité gjentok dette i forbindelse med behandlingen av perspektivmeldingen 2017.

Avslutningsvis vil jeg på egne vegne si at jeg er glad for at finansministeren i sitt svarbrev til komiteen anerkjenner at budsjettene under regjeringen Solberg la opp til et fondsuttak godt under rettesnoren i årene etter 2016. Oljepengebruken var tidligere tilpasset situasjonen i norsk økonomi.

Frode Jacobsen (A) [15:31:03]: Takk til saksordføreren for godt arbeid og godt grunnlag for enighet og merknader til denne saken.

Den 29. mars 2001 presenterte daværende statsminister, Jens Stoltenberg, og daværende finansminister, Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, handlingsregelen. Tanken bak var at handlingsregelen skulle bidra til å bevare verdiene i oljefondet så lenge som mulig.

Jeg tror det bør være bred enighet om å si at handlingsregelen har tjent Norge vel. Handlingsregelen har løst minst to problemer: Vi unngår at oljepengebruken svinger med oljeprisen, som den gjorde tidligere, og samtidig begrenses pengebruken for å unngå høy inflasjon og høye renter, noe som alle her vet rammer både næringsliv og folk.

Handlingsregelen er justert underveis, men det skjer ikke ofte, og det skjer med varsomhet. Sånn bør det være, samtidig som vi gjerne diskuterer og blir klokere rundt dette temaet.

Vi skal diskutere fondsmeldingen om noen uker, så jeg går ikke nærmere inn på fondets formål og krav til avkastning. Det får vi komme tilbake til.

De senere årene har vist oss at handlingsregelen er fleksibel og praktiseres fleksibelt, og kan praktiseres i kombinasjon både med finanspolitikken og med pengepolitikken ellers. Det er til sjuende og sist opp til oss i Stortinget å være vårt ansvar bevisst og ikke bruke mer penger enn hva som er bra for økonomien, samtidig som vi trygger folks jobber og sikrer gode velferdstjenester.

Finansministeren viser i sitt svar til pågående arbeid både i regjeringens rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser og i departementet. Dette arbeidet skal presenteres for Stortinget senere, og vi gleder oss til det og til videre diskusjoner om et viktig tema.

Sveinung Rotevatn (V) [15:33:08]: Takk til saksordføraren for å greie ut om behandlinga og kva fleirtalet står på.

Frå Venstre si side har vi lagt fram dette representantforslaget, ikkje fordi handlingsregelen ikkje har fungert godt, for det har han, men fordi det er grunn til å diskutere korleis han skal praktiserast framover.

Handlingsregelen har vore følgd om ikkje fullstendig tverrpolitisk, så i alle fall med eit stort, breitt sentrumsorientert fleirtal i mange år, i alle fall kva gjeld prosenten. Det er ein tendens til at ein ikkje er så flink til å hugse på den delen av handlingsregelen som seier noko om kva ein skal bruke handlingsrommet på, nemleg at ein bør prioritere vekstfremjande skattelettar, satsing på forsking og kunnskap, infrastruktur og samferdsel. Det vil eg også ha nemnt i denne samanhengen, for det er viktig.

Samtidig er det slik at vi skal inn i ei tid der eg trur det vil verte meir krevjande å følgje handlingsregelen, og ikkje minst der det er grunn til tru at fondsverdiane vil svinge mykje meir. Trass i at det no er rekordhøge olje- og gassprisar og det sjølvsagt bidrar til å fylle godt på i fondet, er det neppe grunn til å forvente det på lang sikt. På lang sikt vil olje- og gassinntektene gå ned, og den største delen av veksten i dette fondet, viss den kjem, vil vere aksjeverdiar. Eg trur dei fleste, på tvers av partia, ser at med eit fond som står i fare for å svinge veldig mykje basert på børskursar, vil dette kunne verte krevjande.

Sjølv om vi skal kome tilbake til debatten i samband med revidert nasjonalbudsjett, vil eg også seie det er illustrerande at vi har ein handlingsregel som seier at vi kan bruke meir når det er tronge økonomiske tider. Det er ikkje tronge økonomiske tider no. Det går tvert imot veldig godt i norsk økonomi. Likevel vert det altså føreslått at vi for inneverande år skal liggje på 3 pst. – ikkje fordi økonomien går dårleg, men fordi han går bra og det er behov for meir pengar i offentleg sektor.

Vi treng desse diskusjonane. Det er eigentleg berre det forslaget ber om. Vi ber regjeringa om å følgje opp det som rådgjevande utval for finanspolitisk analyse har sagt, nemleg at dei tilrår ei snarleg utgreiing av korleis handlingsregelen skal praktiserast framover, og at det «bør ikke drøye lenge».

Det er det vi føreslår, og eg tek opp forslaget frå Venstre om nettopp det. Eg høyrer kva saksordføraren seier – at fleirtalet legg til grunn at dette vil ein gjere. Vi får i det minste håpe at det er noko finansministeren merkar seg. Forhåpentleg er han i gang med dette arbeidet allereie og er i tilløpet til å kome til Stortinget med ei slik utgreiing, men det ville vore fint om han kunne kome inn på det i innlegget sitt.

Vi meiner vi eigentleg berre kunne vedta dette forslaget. Eg tek det opp, og vi kjem til å stemme for det. I alle tilfelle er eg glad for at fleirtalet legg til grunn at dette vil skje, og det er jo noko.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:36:13]: Jeg skal ikke dra denne debatten veldig langt ut, for det er egentlig ganske stor grad av samstemthet. Jeg er ikke veldig uenig i det som representanten Rotevatn sier heller. Det er bare at debatt om handlingsregelen er klokt så lenge man har som felles mål at det skal være en langsiktig forvaltning som kommer framtidige generasjoner til gode.

Vi har de årlige fondsmeldingene der vi har gode og grundige runder, også med den brede høringen som vi alle er deltakere i. Det kan kanskje noen ganger oppleves litt rituelt, men jeg tror det er veldig viktig nettopp for å forankre det verktøyet som Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge er.

Det som er viktig med regler, er at de er lett å forstå, og dagens handlingsregel er ganske enkel å forstå, den 3-prosentregelen, men også at den er fleksibel, at vi kan bruke mer kraft når det trengs, eller sånn som i år, når vi bruker mer penger på grunn av den forferdelige krigen i Ukraina og alle de ulike konsekvensene av den som slår ned i Norge. Et samlet storting gikk f.eks. inn for Nansen-programmet, som vi mente var riktig, og som vi i fellesskap mener er riktig.

Som jeg skriver i svaret til komiteen, kommer vi tilbake igjen til vurderinger av hvordan vi best skal operasjonalisere handlingsregelen i de årlige budsjettdokumentene, at vi kan ha en diskusjon om det. Selvfølgelig skal jeg følge det opp, men jeg mener at vi skal tenke oss svært nøye om hvis man på et eventuelt tidspunkt skulle gjøre noen justeringer, nettopp fordi den er så bredt forankret. Den er så enkel. Den er forståelig. Den har bred politisk støtte. Derfor tror jeg det skal være veldig gjennomtenkt, selv om man ved første øyekast kan bli besnæret av de argumentene om en løpende kontantstrøm som Venstre har løftet fram. Til nå har dagens handlingsregel tjent oss veldig godt, men vi tar selvfølgelig med oss debatten som har vært i salen.