Presidenten
[14:49:15 ]: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Irene Heng Lauvsnes (H) [14:49:52 ] (ordfører for saken):
Bakgrunnen for saken er et Dokument 8-forslag fra Venstre. Det er
fremmet som to konkrete forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere
tilføyelse av et unntak for studentboliger i eigedomsskattelova § 5.»
«Stortinget ber regjeringen utrede
et unntak for klima- og miljøvennlige bygg i eigedomsskattelova § 7
eller § 12.»
Komiteens flertall
viser til at eiendomsskatten er en valgfri kommunal skatt som kommunestyret
i den enkelte kommune selv avgjør. Et mål med denne skatten er å
gi kommunene muligheten til å påvirke skattenivået i egen kommune.
Eiendomsskatten vedtas og skrives ut på nytt hvert enkelt år. Loven
gir hjemmel til å frita visse typer eiendom helt eller delvis fra
eiendomsskatt etter særskilt vedtak av kommunestyret.
Komiteens flertall
viser til finansministerens brev av 12. april 2023, som bekrefter
at det i eiendomsskatteloven § 7 bokstav a gis rom for å gi studentboliger
fritak for eiendomsskatt etter særskilte vedtak i kommunestyret.
Flertallet viser til at skatt kan brukes til å støtte ønsket adferd,
men at dette ikke er uproblematisk. Det er mange gode formål der
man kan ønske seg støtte i form av særskilte skatteregler. Ulempen
ved dette er bl.a. at skattereglene blir mindre oversiktlige og
mer krevende å administrere. For å støtte miljøvennlige bygg er
det trolig andre virkemidler som kan være bedre egnet. Innstillingen
fra flertallet i komiteen er derfor å ikke vedta forslaget fra Venstre.
Jeg vil nå redegjøre
for Høyres syn. Høyre vil føre en skattepolitikk som legger til
rette for verdiskaping, nye jobber, inkludering og et mer miljøvennlig
samfunn. Høyre påpeker at eiendomsskatten er en frivillig skatt som
avgjøres av kommunestyrene. Finansministeren har bekreftet at kommunene
kan frita studentboliger, og Høyre mener da at det ikke er behov
for et nasjonalt fritak for studentboliger, og at dette fortsatt
skal være opp til den enkelte kommune å avgjøre.
Når det gjelder
eiendomsskatt på miljøvennlige bygg, mener Høyre at det haster med
å få ned energiforbruket. Høyre imøteser en faglig utredning av
om et unntak for klima- og miljøvennlige bygg kan være et godt virkemiddel
som kommunene kan velge å benytte, og jeg legger herved fram forslaget
som Høyre er med på.
Presidenten
[14:52:27 ]: Representanten Irene Heng Lauvsnes har tatt opp
det forslaget hun refererte til.
Lise Christoffersen (A) [14:52:49 ] : Først av alt vil jeg
takke saksordføreren for godt arbeid og dernest takke forslagsstillerne
for at de retter oppmerksomheten mot et viktig tema, nemlig hvordan
byggebransjen kan bidra til at vi når FNs bærekraftsmål og utslippsmålene i
Parisavtalen.
I Hurdalsplattformen
slår regjeringa fast at klimakravene til byggenæringen må skjerpes,
bl.a. ved høye miljøkrav i offentlige innkjøp, å stimulere til energieffektivisering,
gjenvinning og ombruk av materialer i byggeprosesser, å sikre at
norsk tre blir prioritert i offentlige byggeprosjekter, samt å etablere
et utviklingsprogram for trebygg og klimavennlig fornying av bygg.
Når Arbeiderpartiet
stemmer mot mindretallets forslag om å utrede et unntak for klima-
og miljøvennlige bygg etter § 7 i loven om eiendomsskatt, er det
ganske enkelt fordi vi mener at et virvar av ulike regler for eiendomsskatt
fra kommune til kommune neppe er det beste virkemidlet for å fremme
en miljøvennlig byggebransje. Det rare er at også noen av forslagsstillerne,
Høyre og SV, mener det samme, i hvert fall ut fra hva de selv skriver i
merknadene:
«For å støtte miljøvennlige bygg
er det trolig andre virkemidler som kan være bedre egnet.»
Likevel er de
med på et forslag om kommunal frihet til å unnta slike bygg fra
eiendomsskatt. Det virker lite logisk.
Arbeiderpartiet
tror mer på tiltak som Venstre selv nevner i sitt opprinnelige forslag,
som f.eks. FutureBuilt, der en rekke kommuner og statlige organer
er samarbeidspartnere som bistår de mest miljøambisiøse aktørene
i byggenæringen. Min egen hjemkommune, Drammen, er en av disse partnerne.
Flere deler av sentrum er under utvikling. Utbyggerne ønsker å samarbeide
med FutureBuilt og samtidig legge de omfattende miljøsertifiseringskriteriene
i BREEAM-NOR til grunn. Det krever litt ekstra av utbyggerne, men
de får mye igjen av både faglig påfyll, prioritert kommunal saksbehandling,
reduserte byggesaksgebyrer, bistand til å utløse støtte fra Enova
og fra andre kilder til FoU-midler, og sist, men ikke minst, omdømmebygging
og mediaprofilering.
Venstre og MDG
fremmer også forslag om å pålegge kommunene å unnta studentboliger
fra eiendomsskatt, noe kommunene allerede har frihet til å gjøre.
På den ene side ønsker de å øke den kommunale handlefriheten, på
den annen side å stramme den inn. Det virker ikke veldig logisk,
så Arbeiderpartiet støtter heller ikke det siste forslaget.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:55:45 ] : Venstre har her lagt
fram et godt forslag med gode og viktige intensjoner som SV kan
stille seg bak. Det er et mål å styrke både studentenes og studentsamskipnadenes
økonomi, og det er et mål å få flere miljøvennlige bygg. Så er spørsmålet
om virkemiddelet – her fritak fra eiendomsskatt – er et riktig virkemiddel.
Eiendomsskatten
er for det første en av de få mulighetene kommunene har for å øke
sine egne inntekter. Det bør i utgangspunktet være veldig gode grunner
til å innskrenke deres selvstyre og handlingsrom hva gjelder den
skatten. Man bør heller la det være opp til lokale folkevalgte.
For det andre
er det ikke alltid lurt å gjøre skattesystemet mer uoversiktlig
og komplisert, med mange ulike former for fritak og ulike satser.
Det er ikke nyttig for samfunnet som helhet.
I dette tilfellet
har kommunene i dag anledning til å gi studentboliger fritak fra
eiendomsskatt. Det kan vi gjerne også oppfordre dem til å gjøre,
men det bør etter SVs syn være et lokalt valg, og så kan heller
Stortinget vedta økt studiestøtte og økte bevilgninger til f.eks.
å bygge flere studentboliger, noe vi også bør gjøre.
SV støtter forslaget
om å utrede et unntak for klima- og miljøvennlige bygg i eiendomsskatteloven.
Det er fordi virkemidlene fortsatt må skjerpes for å få flere klimavennlige
bygg. Vi mener det er klokt å utrede og se nærmere på det forslaget,
selv om også vi mener det er en legitim frykt at det kan bli for
komplekse regler. Det er sånn at kommunene i dag har få muligheter
til å stimulere til mer miljøvennlig bygningsmasse, selv om det f.eks.
kan stimuleres til utslippsfrie anleggsplasser, som her i Oslo.
Det er åpenbart
at vi fra statlig hold og regjeringshold bør gjøre mer, bl.a. gjennom
å skjerpe klima- og energikravene i byggteknisk forskrift. Bygg
og anlegg står for rundt 15 pst. av klimagassutslippene i Norge
og er den største kilden til avfall her i landet. Gjennom både å
øke støtten til energi- og klimavennlige bygg og å skjerpe de tekniske
kravene kan man gjøre mye for å kutte klimagassutslipp og energieffektivisere.
Sveinung Rotevatn (V) [14:58:26 ] : La meg også starte med
å takke saksordføraren for arbeidet som her er gjort, og takke dei
ulike partia for støtte til nokre av forslaga – det er kjekt – og
for konstruktive motargument. Det er jo slik vi får ein god debatt.
Vi har til behandling
to forslag frå mitt parti. Det eine handlar om å gje unntak frå
eigedomsskattelova til studentbustader, og det andre handlar om
å gje kommunane moglegheit til å gje unntak for klima- og miljøvennlege
bygg. Det som i all hovudsak vert brukt som motargument frå fleirtalet,
som kjem til å stemme dei ned, er at dette er forslag som vil komplisere
skattesystemet. Det er eit heilt greitt generisk motargument mot
å gjere denne typen endringar, men eg og vi meiner likevel at dette
er noko vi, Stortinget, bør gå inn for no.
La meg ta dei
to forslaga:
Når det gjeld
studentbustader, er det rett at ein i dag har moglegheit til å gje
unntak. Det har ført til at det er ganske store variasjonar mellom
kommunane når det gjeld nettopp dette. Så det virvaret som Arbeidarpartiet åtvarar
om at kan oppstå viss ein gjev moglegheit for unntak for klima-
og miljøvennlege bygg, eksisterer altså allereie når det gjeld studentbustader.
Der er virvaret til stades, men det er tydelegvis heilt greitt for
Arbeidarpartiet. Så det er ikkje berre dei som fremjar forslag her
i dag, som kan kritiserast for at dette ikkje heng heilt saman.
Det gjer verkeleg ikkje argumentasjonen frå regjeringspartia heller.
Vi synest i alle
fall at dei store variasjonane der i dag er eit problem. Vi synest
det bør vere unntak for studentbustader, og at det i alle fall er
noko regjeringa bør sjå på. Det er fordi det er ressurskrevjande
for samskipnadene å halde på med desse søknadsprosessane. Det er også
lite føreseieleg når vi veit at desse vedtaka kan endrast frå år
til år. Ikkje minst går det på tvers av nasjonal politikk for studentbustader.
Det er ikkje mine ord; det er orda til den arbeidsgruppa som Kunnskapsdepartementet
sette ned. Ein ser at det som for kommunane ikkje er så veldig store
pengar, er ganske mykje pengar for den enkelte student – pengar
som sjølvsagt vert lagde på leiga. Det går på tvers av den nasjonale
politikken, som handlar om å gje studentar rimelege butilbod. Dette
er ei økonomisk utsett gruppe, og difor meiner vi at det bør vere
regelen.
Når det gjeld
det andre forslaget vårt, om i alle fall å gje moglegheit for unntak
frå eigedomsskatt for klima- og miljøvennlege bygg, er hovudargumentet
imot at dette er komplisert, byråkratiserande og vanskeleg å standardisere.
Det er ikkje eit argument som er heilt utan rot i verkelegheita,
men samtidig skal vi ikkje overdrive kor komplisert dette treng
å vere. Det finst standardar som vert brukte i dag, og dei har allereie
vorte nemnde av fleire: FutureBuilt-programmet gjer eit godt arbeid.
Dei har definisjonar ein kan byggje på. Vi har ulike BREEAM-standardar
det går an å byggje på.
Dette kan ein
få til viss ein vil. Det å i det minste gje kommunane moglegheit
til å gje unntak for klima- og miljøvennlege bygg ville ha vore
eit viktig insentiv for å kutte klimagassutsleppa frå byggsektoren.
Dei er store, og då bør vi vere villige til å ta i bruk skattesystemet
også for å få til det.
Med det tek eg
opp forslag nr. 2.
Presidenten
[15:01:33 ]: Representanten Sveinung Rotevatn har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:01:44 ] : Som vi alle vet,
er eiendomsskatten en kommunal skatt. Den er valgfri, i den forstand
at det er kommunestyret i den enkelte kommune som avgjør om det
skal skrives ut eiendomsskatt. Kommunene kan velge mellom flere
ulike utskrivningsalternativer som skiller seg fra hverandre med
hensyn til hva slags type eiendom som skal omfattes av skatten.
Skatten vedtas og skrives ut på nytt for hvert år. Utskriving og
innkreving av skatten administreres av kommunene og ikke skatteetaten,
på den måten vi er vant med for andre typer skatter.
Loven inneholder
regler om både obligatoriske og valgfrie fritak, og det er egentlig
det som har vært diskusjonen her, om man skal ha flere fritak. Det
er gode intensjoner bak de forslagene som foreligger fra Venstre.
Grunnen for at
regjeringen og jeg også i brevs form ikke anbefalte å gå inn for
det når det gjelder eiendomsskatten, er at vi mener den skal være
lokal, den skal være enkel å administrere, og den skal ikke skape
for mye byråkrati. Det er veldig forskjellig også hvor mye ressurser hver
enkelt kommune kan og bør sette av for å lage et komplisert regelverk
for innkreving av eiendomsskatt. Det gjør at vi har vært skeptiske
til å lage et eget eiendomsskattekrav når det gjelder ulike typer
klima- og miljøvennlige bygg og hvordan det skal defineres.
Når det gjelder
fritak for studentboliger, har jeg redegjort i svaret mitt for at
i eiendomsskatteloven åpnes det nettopp for fritak for studentboliger
og ulike gode formål. Det er da en kommunal frihet, og hvis man
ønsker det f.eks. i Oslo eller andre steder, så har man fri mulighet
til å frita studentboliger for eiendomsskatt. Det er opp til det
kommunale selvstyret. Og vi ser ingen grunn for å endre loven når
det allerede er åpnet for det i dag.
Presidenten
[15:03:45 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
Votering, se tirsdag 23. mai