Stortinget - Møte tirsdag den 28. mars 2023

Dato: 28.03.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 237 S (2022–2023), jf. Dokument 8:88 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [14:04:16]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Nikolai Astrup og Helge Orten om strømstøtte til bedrifter i påvente av et mer fungerende fastprismarked (Innst. 237 S (2022–2023), jf. Dokument 8:88 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Vidar Kjølmoen (A) [] (ordfører for saken): «Give Peace a Chance», sa John Lennon, og i denne saken vil jeg si: Gi fastpris en sjanse. Det er det som er kjernen i denne saken; at fastpris må gis en sjanse for at vi skal kunne etablere et velfungerende fastprismarked.

Putins krig i Ukraina og den medfølgende energikrisen i Europa har gitt usedvanlig store svingninger i strømprisene, også i Norge. Det har gått ut over husholdninger, og det har gått ut over næringslivet.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stilt opp – for norske husholdninger, for norsk landbruk og for norsk næringsliv. Strømstøtteordningen til husholdningene er den rauseste i Europa, og også næringslivet fikk støtte i 2022. I tillegg er det lagt til rette for mer energiøkonomisering gjennom Enova, gjennom Husbanken og gjennom NVE.

Samtidig har regjeringen jobbet effektivt og målrettet med å få på plass ordninger så næringslivet enklere enn det som var mulig før, skal ha mulighet til å sikre strømutgiftene i form av fastprisavtaler. Disse ordningene er nå på plass.

Arbeidet med strømtiltak for næringslivet handler om å finne en balanse. Rammede bedrifter må gis en bedre mulighet til å omstille seg, men samtidig er vi i en situasjon der folk har jobb, investeringene øker, og konkurstallene er lave. Da må også en ansvarlig regjering unngå å skape ytterligere press på ressursene i økonomien.

Selvsagt er situasjonen krevende for deler av næringslivet. Alle bedrifter som skaper verdier og arbeidsplasser og bidrar til vår felles velferd, er viktige, og en av de fremste oppgavene vi har på Stortinget, er å sørge for at folk har en jobb å gå til. Samtidig er det sånn at i en markedsøkonomi må bedriftene drives for egen regning og risiko. Staten verken kan eller bør overta all risiko som måtte oppstå i markedene, og det burde være et prinsipp alle partiene i næringskomiteen – med mulig unntak for Rødt – burde være enig i.

Et fastprissystem er etablert, prisene er sterkt synkende, og bedrifter i Sør-Norge kan nå tegne treårsavtaler med ned mot 85 øre per kilowattime. Da er det ikke gitt at det er riktig for staten å forlenge strømstøtten ytterligere. Noen bedrifter har tradisjoner for å sikre sine strømkostnader for å sikre forutsigbarhet, andre har tatt den risikoen det er å ligge i spotmarkedet på strøm. Det kan også sende et uheldig signal om at de bedriftene som sikrer seg, må betale forsikringspremien alene når strømprisen er lav, mens staten skal ta deler av regningen når strømprisene stiger.

Hovedargumentet for å forlenge strømstøtten er likevel dette: Hvis vi skal klare å etablere et velfungerende fastprismarked, kan vi ikke samtidig etablere stadig nye ordninger for strømstøtte, for det vil undergrave nettopp det vi alle burde vært enige om: at den langsiktige løsningen for norsk næringsliv ikke ligger i et statisk subsidiespor, men i et velfungerende system for fastprisavtaler. Eller sagt på en annen måte: Gi fastpris en sjanse.

Guro Angell Gimse (H) []: Siden høsten 2021 har de europeiske energimarkedene vært i kraftig ubalanse, bl.a. forårsaket av Russlands invasjon av Ukraina, værutfordringer og bortfall av kjernekraft i flere land. Disse elementene påvirker også det nordiske kraftmarkedet og har tidvis medført svært høye kraftpriser for både husholdninger og bedrifter.

En velfungerende finansiell krafthandel er målet, men fastprisavtaler, som er et supplement til dette, kan selvfølgelig være bra. Det er likevel betydelige svakheter ved dagens struktur på avtalene, og man bør være bevisst på at dagens modell flytter volumer fra et relativt godt regulert og transparent marked til mer uoversiktlige og bilaterale avtaler. Det kan skape mindre konkurranse og høyere priser på lengre sikt.

I tillegg er regjeringens modell for strømstøtte ikke god nok. Det gjør hverdagen utfordrende for store deler av norsk næringsliv, som allerede opplever vanskelige tider. Derfor mener Høyre at det burde vært innført en strømstøtteordning for starten av 2023 som en overgangsordning i påvente av at markedet for fastprisavtaler skal komme ordentlig i gang.

Det bør være mulig å justere med en strømstøtteordning som treffer flere bedrifter, og der de som innvilges støtte, får noe mer utbetalt enn under tidligere ordninger. I en slik ordning bør også nivået for strømintensitet reduseres sammenlignet med tidligere, og utbetalingsgraden for ren støtte bør ligge høyere. I tillegg bør det være mulig å ta ut utbytte for bedrifter som har eiere i formuesskatteposisjon. Samtidig er det også viktig å videreføre enøkstøtte.

Jeg tar opp forslaget i saken.

Presidenten []: Representanten Guro Angell Gimse har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Først vil jeg takke Høyre som fremmer dette forslaget. Dette er en forbedring i forhold til regjeringens ordning, som etter vårt skjønn ikke er god nok. Det ser ut som om de fleste bedriftene er enige med oss i det.

Ifølge NHOs økonomiske overblikk som ble presentert 7. mars 2023, oppgir medlemsbedriftene at de i større grad enn forut for pandemien er usikre på framtiden. De opplever lite forutsigbare rammebetingelser, bl.a. knyttet til høye strømpriser, uklarhet om støtte og fastprisordninger og skattepolitikk.

I Hurdalsplattformen står det:

«Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst.»

Hvis det er slik at norske bedrifter beskriver hverdagen sin på en helt stikk motsatt måte, er det et tegn på at regjeringen bruker feil virkemidler til å nå målet og/eller ikke forstår norske bedrifters behov. Man kan nevne regjeringens strømstøtteordning, som det bare er om lag 3 200 bedrifter som har søkt på. Det er svært lite når man tar høyde for at det er over 600 000 registrerte bedrifter her i landet. Ifølge regjeringens egne beregninger ville omtrent 20 000 bedrifter kunne kvalifisere til tilskudd. Da kan det være en idé å undersøke nærmere hvorfor så få har søkt på ordningen. Er det fordi ordningen ikke treffer, eller er søknadsprosessen for krevende?

Man kan også nevne regjeringens skattepolitikk, som gir bekymringer for næringslivet. Årets samlede skatte- og avgiftsøkning er rekordstor. Når man ser på lakseskatten som allerede har trådt i kraft, selv om man ennå ikke vet hvordan den vil se ut, sendte den sjokkbølger inn i næringslivet – regjeringen økte utbytteskatten og det allerede fra budsjettpresentasjonen, uten at Stortinget har behandlet saken.

Representanten Kjølmoen sa så lyrisk fra talerstolen: «Gi fastpris en sjanse.» Jeg vil heller vri litt på det og si: Kan ikke regjeringen gi norsk næringsliv en sjanse?

Tilbake til strømstøtteordningen: Fremskrittspartiet har tidligere foreslått en strømstøtteordning der prisen på strøm maksimalt er på 50 øre per kilowattime. Den ordningen ville gjelde for alle, både husholdninger og næringsliv. Det forslaget har vi dessverre ikke fått flertall for i Stortinget, men vi vil støtte alle forslag som gir bedre vilkår for norske bedrifter. Det gjør forslaget fra Høyre, og derfor støtter vi det. Gi næringslivet en sjanse.

Rasmus Hansson (MDG) []: Som alle andre partier, har Miljøpartiet De Grønne vært bekymret for effekten strømprisene har på norsk næringsliv. Vi har delt bekymringen i bl.a. Høyres forslag. Vi har sett flere veldig foruroligende eksempler på at regjeringen har vært altfor treg i å følge opp bedrifter som har slitt. Et godt eksempel er solcellebedriften REC Solar, som har holdt på å gå konkurs takket være manglende – eller med manglende – innblanding fra regjeringen, og er altså et typisk eksempel på den type bedrift som er akkurat det Europa nå prøver å bygge opp igjen for å ruste seg bedre til det grønne skiftet og for å frigjøre seg fra avhengighet av Kina og etter hvert også USA.

I motsetning til forslagsstilleren mener vi at generell økt strømstøtte til bedriftene ikke er løsningen slik situasjonen er nå. Det er interessant at vi har kommet i en situasjon hvor det er høyrepartiene som heier mest på stadig videreførte subsidier til norsk industri, mens andre partier etter hvert drar i bremsen. Løsningen er selvfølgelig heller ikke makspris på strøm, som Rødt og muligens noen flere går inn for.

Situasjonen nå er at strømprisene faller, og de faller heldigvis fort. Fastprisavtalene for bedrifter varierer nå mellom 67–87 øre per kilowattime, litt avhengig av varighet og profil. Det har altså falt betydelig siden fastprisavtalene ble lansert, og siden Høyre skrev sitt velmente representantforslag. Derfor er jeg enig i Arbeiderpartiets sang her. Nå begynner ting å tyde på at fastprismarkedet begynner å fungere, og i verste fall kan et forslag som dette ha motsatt effekt av det som er tenkt. Å endre rammebetingelsene nå kan bli motproduktivt og undergrave utviklingen av et fastprismarked som ser ut til å begynne å sette seg.

Statsråd Sandra Borch []: Jeg skal ikke prøve meg på sang i denne salen, men jeg vil si at det er igangsatt en rekke tiltak for å avbøte konsekvensene av de høye strømprisene for husholdningene, næringslivet, frivilligheten og samfunnet for øvrig. Blant annet har regjeringen lagt fram en betydelig strømstøtteordning for husholdningene, vi har økt bostøtten, redusert elavgiften, og vi har lagt til rette for mer energieffektivisering og for mer fleksibilitet for strømforbruk gjennom bl.a. Enova, Husbanken og NVE.

Overfor næringslivet har vi også lagt fram en energitilskuddsordning og en lånegarantiordning for å hjelpe utsatte bedrifter med å håndtere økte strømkostnader. Det viktigste tiltaket for næringslivet har vært å få på plass endringer i grunnrenteskatten for vannkraft, slik at kraftbransjen kan tilby fastprisavtaler enklere enn det som tidligere har vært praktisk mulig.

Det er høy aktivitet i norsk økonomi, og sysselsettingen har det siste året steget kraftig. Vi må tilbake til 2008 for å finne et lavere nivå på arbeidsledighet. Mange bedrifter har vært begrenset av kapasitetsproblemer og mangel på arbeidskraft – og er det fortsatt. I den situasjonen har regjeringen lagt vekt på en ansvarlig økonomisk politikk som gir trygghet både for folk og for næringsliv. Arbeidet med strømtiltak for næringslivet har vært en krevende balansegang, der vi på den ene siden har søkt å unngå å skape ytterligere press på økonomien, og på den andre siden har vi ønsket å gi særlig rammede bedrifter hjelp til å håndtere situasjonen. I prosessen har vi også samarbeidet godt med partene i arbeidslivet.

I dette bildet var energitilskuddsordningen en midlertidig ordning som skulle hjelpe strømintensive foretak i en overgangsperiode fram til regelverket for nye standard fastprisavtaler trådte i kraft. Som forslagsstillerne selv viser til, er det først og fremst slike og andre sikringsavtaler som er løsningen på sikt for bedrifter som ønsker økt forutsigbarhet rundt sine strømkostnader. Prisene på fastprisavtalene har falt betraktelig siden de første tilbudene kom, og det er nå mulig for bedrifter i Sør-Norge og tegne treårskontrakter med kontraktpris på under 80 øre per kilowattime. Det er for tidlig å trekke konklusjoner om fastprismarkedet. Dersom vi nå skulle ha videreført energitilskuddsordningen i tråd med representantforslaget, ville vi risikere å spenne ben under et marked som fortsatt er i en tidlig fase med positiv utvikling, og undergrave det arbeidet som gjøres med å tilby avtaler som passer de ulike bedriftenes behov.

Jeg har stor forståelse for at situasjonen oppleves krevende i deler av næringslivet, men jeg kan si at regjeringen kommer til å følge saken og utviklingen framover, og nå ser vi også at strømprisene er i ferd med å gå ned.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Guro Angell Gimse (H) []: Som sagt mener Høyre at strømstøtteordningen slik den er utformet i dag, ikke er god nok, og det gjør hverdagen ganske vanskelig for mange av bedriftene. Bedriftene i Norge har vært vant til å ha strøm som et konkurransefortrinn, så vi mener at vi burde hatt en overgangsordning i påvente av at markedet skal komme skikkelig i gang. Prisene har gått noe ned, det stemmer, men de er på langt nær der de bør være, og for å sikre forutsigbarhet burde vi ha fått en overgangsordning. Er statsråden enig i at fastprisavtalene ikke fungerer helt tilstrekkelig akkurat nå?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg mener at det har vært god utvikling når det gjelder fastprisavtaler. Dette er en situasjon som er helt ny for regjeringen, men ikke minst for næringslivet. La meg igjen presisere at jeg har stor forståelse for at situasjonen oppleves som krevende i deler av næringslivet. Det er også viktig for meg å påpeke at alle norske bedrifter skaper verdier og arbeidsplasser, og de bidrar ikke minst til felles velferd. Det er viktig. Men blant våre fremste oppgaver nå er å sørge for at folk har en jobb å gå til, og gitt situasjon i økonomien og ikke minst utviklingen i fastprismarkedet, som har skutt fart, er det ikke aktuelt for regjeringen å vurdere å videreføre energitilskuddsordningen nå. Vi er nødt til å satse på fastprisavtaler, og det ser ut til at det er i ferd med å skyte fart. Det er det som er framtiden, og det er det som er løsningen.

Guro Angell Gimse (H) []: Høyre er veldig enig i at fastprisavtaler er løsningen på sikt, men akkurat nå fungerer ikke dette. Vi mener også at det må være mulig å justere ordningen slik den er i dag, slik at den treffer flere bedrifter, og at enkelte kan få utbetalt noe mer, slik at man sikrer forutsigbarhet. Ser statsråden at ordningen slik den er i dag, av og til dekker litt for lite?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg mener det er for tidlig å trekke konklusjoner om fastprismarkedet. Det er også viktig å si at hvis vi nå skulle ha videreført støtteordninger over budsjettet, ville vi risikere å spenne bein under et marked som fortsatt er i en tidlig fase med positiv utvikling. Det kunne også ha undergravd det arbeidet som nå gjøres med å tilby avtaler som passer ulike bedrifters behov bedre – som er tilpasset de ulike bedriftenes behov. Jeg kan forsikre om at jeg vet at næringsministeren er svært opptatt av temaet og har fulgt denne saken godt. Jeg mener også at det regjeringen har presset fram når det gjelder fastprisavtaler, er et steg i riktig retning – og det steget som vil bidra til mest forutsigbarhet.

Guro Angell Gimse (H) []: Vi vet også at landbruket og veksthusnæringen har fått forutsigbarhet det neste året. Da lurer jeg på: Hva er forskjellen på landbruk og andre næringer? Kan statsråden svare meg på det?

Statsråd Sandra Borch []: Noe av det mest grunnleggende et land driver med, er matproduksjon. I Norge har vi et landbruk som er familiebasert. Det er enkeltpersoner som driver disse gårdsbrukene. For å sikre matproduksjonen var det derfor viktig at vi fikk på plass en strømstøtteordning for norsk matproduksjon, og ikke minst en strømstøtteordning for veksthusnæringen. Det har også bidratt for den norske forbrukeren, for det har gjort at bøndene ikke må ta ut mer i markedet. Det har gjort at matvareprisene i Norge ikke har økt så betydelig som i resten av Europa. Derfor var det viktig også å sikre norske forbrukere gjennom den strømstøtten vi ga til norsk landbruk, og ikke minst til norske veksthus. Det gjør også at Norge er et av de landene som i dag faktisk kan tilby særlig grøntprodukter produsert i eget land. Vi ser at andre land har problemer med å få tak i de matvarene. Jeg er glad for at regjeringen bidro til å få på plass en strømstøtteordning for norsk matproduksjon. Det kommer også norske forbrukere til gode.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: En strømstøtteordning som om lag 3 200 bedrifter har søkt på er svært lite når man tar høyde for at det er over 600 000 registrerte bedrifter her i landet. Etter regjeringens egne beregninger vil omtrent 20 000 bedrifter kvalifisere for tilskudd. Har regjeringen undersøkt nærmere hvorfor så få har søkt på ordningen? Er det fordi ordningen ikke treffer, eller er søknadsprosessen for krevende?

Statsråd Sandra Borch []: Regjeringen har vært opptatt av å legge til rette for fleksibilitet i alle ordninger som har vært innført. Så er dette, som også representanten vet godt, en situasjon man aldri har vært i før. Vi må ta lærdom av det vi har gjort. Jeg vil igjen presisere at når det gjelder dit vi skal med fastpriskontrakter, tar vi lærdom av de utfordringene som næringslivet har spilt inn. Derfor har vi også bidratt til mer fleksibilitet rundt fastpriskontraktene, som hele tiden har vært hovedregelen og det regjeringen ønsker å bidra med. Det er nettopp det som sikrer næringslivet forutsigbarhet.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Når man snakker med næringslivet, vil de ikke akkurat trekke fram forutsigbarhet når man nevner dagens regjering. Vi har hørt snakk om en velfylt verktøykasse, vi har hørt lyriske innspill fra talerstolen om å gi fastprisen en sjanse – det burde kanskje vært en idé for regjeringen også å gi næringslivet en sjanse.

Den velfylte verktøykassen og en god utvikling av fastprisavtaler hjelper ikke bedriftene som går konkurs i dag. En fastprisavtale på lang sikt, som vi alle er enig i, vil hjelpe bedriftene slik at de vil klare seg gjennom dette.

Har regjeringen vært i kontakt med næringslivet, og får de så gode tilbakemeldinger om den strømstøtteordningen de har, siden de kjører videre med den uten å endre kurs i tråd med det næringene ønsker?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg tror det er på tide at Fremskrittspartiet også begynner å ta inn over seg at verden ikke er forutsigbar nå. Vi har en krig i Europa som er med på å påvirke det meste av det vi gjør. Vi har god dialog med næringslivet, og så er vi – slik det er i veldig mange andre saker – ikke alltid helt enige, men dialogen er der, og dialogen kommer til å bli viktig framover, nettopp for å bidra til den forutsigbarheten vi nå legger opp til, med å kunne tilby fastprisavtaler.

Det er viktig at vi har den forutsigbarheten som trengs i avtalene slik at man får den langsiktigheten og forutsigbarheten som norsk næringsliv er opptatt av. Jeg må si dette: Fremskrittspartiet har vært et parti som alltid skulle ta alt ut i markedet, og her har man endret litt politiske strategi – ut ifra at man er med på å fremme ulike representantforslag i Stortinget.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Statsråden svarte vel litt på angrepet sitt: Det er en krig som pågår i Europa som påvirker norsk næringsliv. Derfor endrer også Fremskrittspartiet kurs under krisen, for vi ønsker at vi skal ha et norsk oppegående næringsliv også etter at krisen er over. Vi gjør de grepene som er nødvendig for å styrke norsk næringsliv, slik at man har forutsetning for å kunne drive godt også i framtiden.

Men jeg fikk ikke noe svar fra statsråden på hva som er årsaken til at regjeringens strømstøtteordning ikke treffer, at det er så få som har søkt på strømstøtteordningen. Er det fordi søknadsprosessene er for krevende? Er det fordi kriteriene gjør at næringslivet ikke ønsker å søke?

Statsråd Sandra Borch []: Da vi la fram ordningen, var vi tydelige på at det skulle bidra til å komme ut til bedrifter som sliter, så snart som mulig med sikte på rask utbetaling. Det er ingen tvil om at det har vært krevende, men jeg vil igjen påpeke at det man la på bordet, også i potten til dette, var betydelig: 2,8 mrd. kr av fellesskapets midler til norske bedrifter. Da må vi ha et godt regelverk og et godt søknadssystem som sørger for at støtten går dit vi ønsker, og som reduserer risikoen for både svindel og utnytting av regelverket. Jeg mener vi hele tiden må se på hvordan man kan gjøre ordningen bedre. Det gjelder for alt vi gjør som regjering, det å se forbedringspotensialet. Jeg vil si at mye av det vi har klart å få til på ett år, gitt den situasjonen som er i energimarkedet og med en krig i Europa, har vært til gode for norske bedrifter, også når vi sammenligner oss med andre land i Europa.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se torsdag 30. mars
Forrige kapittel
Neste kapittel