Presidenten
[14:30:34 ]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Første taler er
saksordføreren, Lene Westgaard-Halle.
Guro Angell Gimse (H) (fra salen): Jeg ber om å få erstatte
saksordfører Westgaard-Halle.
Presidenten
[14:30:58 ]: Det er ikke noe formelt i veien for det. Første
taler er Guro Angell Gimse.
Guro Angell Gimse (H) [14:31:15 ] : På vegne av saksordføreren
vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i saken.
Dagligvarebransjen
har stor betydning for norsk økonomi, både fordi bransjen skaper
store verdier, fordi den er veien inn i arbeidslivet, og fordi den
sysselsetter svært mange mennesker. Utfordringen knyttet til konkurransesituasjonen
i verdikjeden for dagligvarer er stor og kompleks. Framover er det
viktig å dempe prisveksten og sikre bedre konkurranse i flere ledd
av verdikjeden, slik at forbrukeren møter et bredere utvalg og lavere
priser. Det er derfor behov for både å dempe prisveksten på kort
sikt og å styrke konkurransen på lang sikt.
For dem med lavest
inntekt er prisøkningene på matvarer spesielt krevende, og de kommer
på toppen av økte strømpriser, økt rente og økte leiepriser. Prisen
på mat i Norge er høy sammenlignet med andre europeiske land. Heldigvis
har prisøkningen på mat vært lavere i Norge enn i mange land rundt
oss, men sammenlignet med andre varegrupper har prisen på matvarer
økt mer enn den generelle prisutviklingen i samfunnet. Vi ser samtidig
at marginene til både dagligvarekjeder og de fleste leverandørene
i Norge ser ut til å være sammenlignbare med aktører i andre land.
Det er likevel
viktig å understreke at årsakene til den norske utfordringen er
sammensatte. Når det gjelder konkurransesituasjonen generelt, spiller
bl.a. geografi inn, og det samme gjør spredt bosetting, det norske
klimaet, lønnsnivået og politiske rammebetingelser som f.eks. landbrukspolitikken
og tollvernet.
Selv om det norske
dagligvaremarkedet er konsentrert, er det tøff konkurranse på detaljistleddet
mellom de tre store butikkjedene, og i inngangen til 2023 har konkurransen
vært tøffere enn på lenge. Likevel er konkurransen i verdikjeden
for dagligvarer ikke god nok, og etableringshindrene er veldig høye.
Reduserte etableringshindringer er en forutsetning for bedre konkurranse
i dagligvaremarkedet. Dette er det forbrukerne som betaler for.
Det er derfor viktig å sikre en helhetlig tilnærming til utfordringene
i markedet, også fra Stortingets og regjeringens side.
Selv om Høyre
i svært stor grad deler forslagsstillernes bekymringer, mener vi
at det må en mer helhetlig tilnærming til, og at dette tiltaket
ikke vil være formålstjenlig for å ta tak i utfordringene som vi
nå ser.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Per Vidar Kjølmoen (A) [14:33:55 ] : Om man bor i Frogn eller
på Frogner: Mat må man ha, og etter all sannsynlighet handler man
hos en av de tre store dagligvarekjedene i Norge. Spørsmålet er
om konkurransen mellom disse kjedene er god nok. Stortinget har
fattet flere enstemmige vedtak, og regjeringen, ved næringsminister
Jan Christian Vestre, har lagt fram den mest offensive politikken
på dette området på kanskje flere tiår, nå sist med en egen tipunktsliste
over tiltak.
For oss i Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er målet sterk konkurranse for å sikre deg og meg
et godt vareutvalg og lave priser med god tilgjengelighet over hele
landet. Samtidig er det, i hvert fall for denne regjeringen, et selvstendig
mål at bonden skal sitte igjen med en anstendig andel av verdiskapingen
i matproduksjonen, og at vi skal ha videreforedling av mat rundt
om i hele Norge.
Utgangspunktet
for Arbeiderpartiet og Senterpartiet er at vi vil vurdere ethvert
forslag som kan bidra til at vi når disse målene, men akkurat dette
forslaget fra SV ser ut til å kunne skape flere problemer enn det
ville løse. En ting er alle utfordringene som oppstår om staten
skal gå inn og regulere hva prisen skal være, enten på noen eller
på alle de tusenvis av varene i dagligvaremarkedet. Hva slags byråkrater
er det som skal regne ut disse prisene? Skal vi opprette et eget
matprisdirektorat? Hvordan skal vi eventuelt stille oss til eksport
av norske matvarer til utlandet om prisene her i Norge settes lavere
enn det som er markedspris i utlandet? Venezuela har f.eks. hatt store
problemer med at sterkt subsidiert bensin smugles ut av landet.
Problembeskrivelsen
er riktig, men medisinen bidrar fort til å gjøre vondt verre, for
hvis problemet er lite konkurranse, må løsningen være å øke konkurransen, ikke
sette konkurransen ut av spill. Det er interessant å se at prisene
etter prisvinduet 1. februar har steget mindre enn ventet, og at
markedsprisen på en del matvarer nå er lavere i Norge enn i andre
deler av Europa. Det tyder på at norsk landbrukspolitikk, og ikke
minst regjeringens iherdige arbeid for å øke konkurransen, kan begynne
å få effekt.
La oss jobbe
videre langs disse sporene for å sikre den norske befolkningen mat
til riktig pris, og la oss være varsomme med tiltak som kan virke
mot sin hensikt.
Jenny Klinge (Sp) [14:36:51 ] : Danninga av matprisane er eit
komplekst felt, fordi det er så mange faktorar som bidreg. Konkurranse
er ofte ein god ting for å få ned prisane, men utset vi norskprodusert
mat altfor mykje for konkurranse frå billigare utanlandsk mat, vil jo
mengda norskprodusert mat over tid gå ned så mykje at det går drastisk
utover evna vår til å vere sjølvberga. Det er rett og slett fordi
det er dyrt å produsere mat her i det kalde nord. Vi må altså prøve
å finne ein balanse mellom importvern og konkurranse.
Så har vi konkurransen
mellom butikkane, som er svært viktig fordi daglegvaremarknaden
har stor betydning for kor mykje pengar folk bruker i kvardagen
sin. Her må vi gjennomføre tiltak for å auke konkurransen og slik
bidra til lågare prisar på eit stort utval av varer. Vi i Senterpartiet
er sterkt i tvil om framlegget frå SV som vi debatterer i dag, er
eigna til å oppnå akkurat dette. Det er svært krevjande å setje
maksimalprisar for dei tusenvis av varer som er i ein daglegvarebutikk.
Ein makspris vil dessutan setje prismekanismen ut av spel og i verste
fall føre til knappheit på varer og til svartebørshandel. Den risikoen
vil vi ikkje ta på vegner av norske forbrukarar.
Regjeringa har
ein tipunktsplan som det er viktig å følgje godt opp. Den handlar
m.a. om å finne ut kvar pengane faktisk blir av og å undersøke korleis
prisane blir til. Regjeringa skal sjå på omfanget og verknadene
av eigne merkevarer, EMV. Vi vil senke terskelen for når ein aktør
er marknadsdominerande og gje Konkurransetilsynet eit nytt marknadsetterforskingsverktøy.
Vi har allereie
styrkt Dagligvaretilsynet for at dei skal intensivere arbeidet med
å sørgje for ryddige forhandlingar og føreseielege avtalar mellom
daglegvarekjedene og leverandørane deira. Konklusjonen er uansett
at ei eller anna form for prisregulering, som å innføre maksprisar
på daglegvarer, framstår som ei uheldig løysing.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [14:39:09 ] : Den siste høsten og
vinteren har vi sett rekordhøye matpriser. Som det er redegjort
for i innstillingen, er det flere grunner til at det norske markedet
skiller seg ut fra andre. Noe kan vi gjøre noe med, som f.eks. tollvern,
økte målpriser og andre særnorske skatter og avgifter. Andre forhold må
vi håndtere så godt vi kan, som f.eks. pandemi, krig i Ukraina,
bosettingsmønster, klima og geografi.
Det er flere
måter vi kan få ned matvareprisene på – noen langsiktige, som å
arbeide for en bedre konkurranse i verdikjeden og i dagligvareleddet.
Det er et arbeid som har pågått en stund. Så er det tiltak som kunne
fått en mer umiddelbar virkning. Regjeringen har dessverre ikke
vært villig til å ta i bruk noen av de verktøyene. En mulighet kunne
vært å redusere matmomsen, slik Fremskrittspartiet foreslo i sitt
alternative statsbudsjett. En annen mulighet kunne vært å gi en
bedre strømstøtte til næringslivet og redusere drivstoffavgiftene,
slik at kostnadene i verdikjeden hadde gått ned for produsenter,
leverandører og kjeder. En tredje mulighet er å justere importvernet,
som er både en direkte årsak til dyrere matvarer i Norge og en indirekte
årsak gjennom å være et etableringshinder for nye dagligvareaktører,
men Senterpartiet har satt importvernet nærmest i glass og ramme
med et alarmsystem rundt, så ingen kan røre det.
Når vi kommer
inn på Sosialistisk Venstrepartis forslag, mener jeg det er et svært
dramatisk forslag. Det er et tiltak som kun er brukt én gang, og
det er det gode grunner til. Det er et svært inngripende tiltak,
som setter markedet til side og lar staten regulere priser. Det
bør gjøres helt unntaksvis. Det vil være langt mer komplisert for
matvarer og vil kunne ha langt større konsekvenser for langt flere
mennesker. Vi kan derfor ikke støtte det forslaget.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:41:36 ] : Ein del av innlegga
som har kome i denne salen, forbausar meg eigentleg. Har representantane
i det heile lese kva forslaget går ut på? Eg kan lese det opp:
«Stortinget ber regjeringen iverksette
tiltak etter pristiltaksloven, eller andre typer prisregulerende
verktøy, dersom det gjennom utredningene Nærings- og fiskeridepartementet
nå gjennomfører, viser seg at prisene satt ut til forbruker fra
dagligvareaktørene 1. februar 2023, er urimelige.»
Ein skal altså
ta i bruk ein lov som er gjeldande i dag, vedtatt under Gro Harlem
Brundtland i 1993, pristiltaksloven, og ein skal setje i verk tiltak
etter denne loven. Det kan vere mange ulike tiltak. Den skarpe lesaren vil
sjå at SV ikkje bruker «pristak» nokon som helst stad i forslaget
som det tiltaket som nødvendigvis skal bli tatt i bruk. Pristiltaksloven
– som eg jo må spørje meg om det i det heile er oppslutning om lenger
i denne sal, når ein ikkje lenger vil ta han i bruk – inneheld ein
serie ulike typar tiltak, og eg siterer igjen:
«(…) maksimalpriser, minstepriser,
prisstopp, prisberegninger, rabatter, maksimalavanser, leverings-
og betalingsvilkår og andre bestemmelser om priser, fortjenester
og forretningsvilkår».
I situasjonar
der ein oppdagar at det blir sett urimelege prisar, noko som etter
norsk lov er ulovleg, skal ein altså ta i bruk denne loven. Det
er gjeldande lov i dette landet. Her er det enkle forslaget frå
SV at dersom det viser seg at det faktisk er urimelege prisar, noko
som er ulovleg, skal ein anvende tiltak etter denne loven. Det er ikkje
verre enn det. Her er det ingen vits i å gå i taket og vise til
kommunistiske statar eller veldige tiltak. Det er ein gjeldande
norsk lov vi snakkar om her. Forslaget er så «pusat» som ein kan
få det – dersom ein avdekkjer urimelege prisar, noko som er ulovleg
i denne nasjonen, skal ein ta i bruk den loven som regulerer det,
som landsmodera, Gro Harlem Brundtland, gjennomførte i 1993.
Det ein må spørje
seg om, er om eit samla fleirtal ikkje klarer å lese forslaget,
eller med vitande og vilje ønskjer å avlyse ein heil lov og seie:
Det er heilt greitt, no skal folk oppleve ågerprisar i butikkane,
urimelege prisar, sjølv om det er ulovleg, no skal vi sjå bort frå
heile pristiltaksloven, han skal setjast effektivt ut av funksjon.
Eg vil be komiteen
ta ein ny titt på forslaget, gjere ei sindig vurdering og kome tilbake
til det heile igjen i voteringa.
Presidenten
[14:44:38 ]: Presidenten antar at representanten vil ta opp
forslaget, selv om det er «pusat».
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:44:43 ] : Det stemmer.
Presidenten
[14:44:45 ]: Da har representanten Torgeir Knag Fylkesnes
tatt opp det forslaget han refererte til.
Rasmus Hansson (MDG) [14:44:55 ] : Matvarepriser som begynner
å utfordre folks mulighet til å kjøpe maten de trenger, er et stort
problem. Miljøpartiet De Grønne har fremmet flere forslag som skal
begrense dagligvarebransjen, som deler ut milliardutbytte til seg selv
mens folk bokstavelig talt ikke har råd til mat.
Det er for mange
mennesker som sliter med dette nå, og jeg er fullstendig enig i
at vi må treffe tiltak for å gjøre noe med det. Det kan hende vi
som samfunn vil ha nytte av å gå inn i det faktum at prisutviklingen
og prissvingningene som verden opplever for tiden, er en slags ny
normal, og at vi må se for oss en unntakstilstand som vil vare lenge,
og treffe tiltak for å gjøre noe med det.
Så er det altså
spørsmål om det vil være hensiktsmessig eller ikke å bruke den loven
som representanten Fylkesnes selvfølgelig har fullstendig rett i
at er norsk lov og sånn sett er til for å brukes, og i Miljøpartiet
De Grønne tror vi ikke det vil være hensiktsmessig. Det er fordi
at å gripe inn og regulere slike priser vanskelig kan ha en positiv
effekt på sikt. Vi mener det er en langt bedre løsning å konsentrere
seg om å bruke skattesystemet og velferdsordningene for å styrke
økonomien til lavinntektshusholdninger, ikke å senke matprisene
eller andre priser for alle. Det er av samme begrunnelse som at
vi ikke er tilhengere av makspris på strøm, som andre partier går
inn for.
Vi tenker, og
det er det som synes gjennom vårt alternative statsbudsjett, at
tiltak som å senke skattene for folk som tjener under 800 000 kr,
øke bostøtten kraftig, øke barnetrygden, styrke midlene til enslige
forsørgere, styrke engangsstønaden ved fødsel og adopsjon, for å nevne
noe, er tiltak som vil treffe bedre og gi effekter som ikke fører
til at vi også støtter de rikeste. Kort oppsummert: Miljøpartiet
De Grønne tror problemer som dette må løses ved å bedre kjøpekraften
for de fattige, ikke ved å gi billigere mat til de velstående.
Statsråd Sandra Borch [14:48:05 ] : Jeg merker meg at forslagsstillerne
mener at forslaget er «pusat» – det var i hvert fall en ganske engasjert
pus fra partiet til stede på talerstolen. Jeg er veldig glad for
det engasjementet som er i saken.
Det er ikke første
gang vi diskuterer dette i Stortinget. Jeg er veldig glad for at
det er et tverrpolitisk engasjement for det arbeidet som er satt
i gang, og det vi skal gjøre for å bedre konkurransen i dagligvarekjedene. Prisveksten
vi nå ser i hele økonomien, f.eks. på drivstoff, strøm, mat og drikke,
ser vi også i andre land. Årsaken til prisøkningene er sammensatt
og skyldes bl.a. urolige tider internasjonalt og økte kostnader,
særlig knyttet til transport, energi og råvarer.
Det var ventet
at matprisene skulle øke vesentlig fra 1. februar. De siste tallene
vi har fått, viser at prisoppgangen ble langt lavere enn det som
var ventet. Det skal vi glede oss over, for dette er positivt for
forbrukerne i en tid hvor prisene ellers øker mye. Økte matpriser
er ikke et særnorsk fenomen. Dette ser vi også i våre naboland og
i andre land. Matprisene har steget mer i Sverige og Danmark enn
de har gjort i Norge.
Prisregulering
benyttes sjelden, for det er et inngripende tiltak som kan ha store,
utilsiktede konsekvenser. Maksimalpriser på flere tusen matvarer
er lite hensiktsmessig. Det vil være et betydelig arbeid å sette
riktig pris på produktene. Håndhevingen av flere tusen maksimalpriser
vil være svært krevende. Å sette maksimalprisen for lavt kan også
gi vareknapphet der ute. Før det innføres prisregulering i et marked,
må det gjøres grundige undersøkelser, sånn at man er sikker på at
tiltaket er nødvendig, og at problemene er så store at det er grunn til
å sette prismekanismene ut av spill. Videre må man være sikker på
at fordelene er større enn ulempene. Det er man ikke i dag.
God konkurranse
er avgjørende for lavest mulig priser og godt utvalg i butikkhyllene.
Å ta grep om konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen er noe
av det viktigste vi gjør på dette området. Det er ingen tvil om
at konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen er komplekse, og
alle tiltak vi vurderer, omfatter kompliserte problemstillinger
og krevende vurderinger.
Jeg er opptatt
av at vi gjør et grundig arbeid, sånn at vi kommer fram til gode
tiltak som bidrar til tøff konkurranse til beste for forbrukeren.
Vi må ikke innføre forhastede tiltak på mangelfullt grunnlag. Det
kan bidra til dårlig konkurranse og høye priser, noe som er svært uheldig
i den situasjonen vi er i nå.
Presidenten
[14:51:05 ]: Det blir replikkordskifte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:51:17 ] : Eg skal nøye meg
med éin replikk, og så kan vi kalle inn til votering.
Eg sette pris
på at statsråden ikkje gjekk i den same fella som ein del i komiteen
og var bastant på kva SV faktisk meinte. Her meinte vi at ein skal
kunne ta i bruk ein lov som er til for å forhindre urimelege prisar.
Så har vi ein prosess no. Det er ikkje sikkert settestatsråden er
klar over alle detaljane i dette, men det er ein prosess i gang no
der ein skal gå igjennom talmateriale frå daglegvareaktørane for
å sjekke om det er urimelege prisar dei faktisk fastset – altså
dei langt høgare prisane som folk opplever i butikken, enn den prisutviklinga
som har vore elles i samfunnet. Det er openbert at vi har ein konkurranse
som ikkje fungerer.
Dersom det viser
seg at ein her avdekker urimelege prisar, vil pristiltaksloven da
vere eit alternativ for regjeringa?
Statsråd Sandra Borch [14:52:19 ] : Jeg har også lyst til å
takke SV for engasjementet i denne saken. De har vært en viktig
bidragsyter til at vi har fått en rekke flertall bak viktige forslag
som nå er under vurdering.
Pristiltaksloven
er et virkemiddel som myndighetene kan bruke i krisehåndtering ved
alvorlige forstyrrelser i tilgangen på varer og tjenester. Nå mener
ikke vi at vi er akkurat der nå, men jeg vil si at det er en mekanisme som
ligger der, og som man kan vurdere å bruke. Da er det også veldig
viktig at vi har de grundige, faglige vurderingene lagt til grunn
for både konsekvenser og ikke minst håndheving av det som nå nok
framstår som ganske krevende. Da er en rekke av de tiltakene som
næringsministeren har varslet, viktige å få fortgang i nå. En del
har vært på høring. Det vil komme prosesser på det. En god del av
de ti tiltakene som nå er til vurdering, mener jeg kan bidra positivt
til at man får bedre kontroll på priser og også rett pris ut i butikk.
Presidenten
[14:53:28 ]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 13, og det ringes til votering.
Votering, se torsdag 30. mars