Stortinget - Møte tirsdag den 28. mars 2023

Dato: 28.03.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 232 S (2022–2023), jf. Dokument 8:74 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [11:15:55]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Kirsti Bergstø om sosial dumping i budbilbransjen (Innst. 232 S (2022–2023), jf. Dokument 8:74 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Nils Kristen Sandtrøen (A) [] (ordfører for saken): Det er en glede å kunne være saksordfører for arbeidsfolks sikkerhet i næringen. Nå skulle gjerne statsråd Brenna vært her, for vi skal komme litt inn på behovet for å rekruttere flere sjåfører også, og den utdanningspolitikken som vår nye regjering har ført, men litt om det senere.

Først: Det er en samlet komité som virkelig er positiv til at ungdom kan velge seg sjåføryrket som arbeidsliv og næringsvei i framtiden. Som komiteen også innledningsvis påpeker, kan et seriøst arbeidsliv for dem som jobber med transport, også bety bedre trafikksikkerhet for oss alle. Dette er et spørsmål om rettferdighet og ikke minst om liv eller død langs veiene våre. Derfor går komiteen grundig til verks og beskriver den utviklingen som har vært de siste årene i transportbransjen.

Vi har dessverre sett at det har vært betydelige utfordringer i deler av bransjen med sosial dumping, som gjør at folk ikke nødvendigvis har den lønnen som de fortjener for dette viktige arbeidet, ei heller ordentlige velferdsgoder og ytelser som vi andre i norsk arbeidsliv har som en viktig rettighet. Som vi påpeker, er dette en daglig arbeidsplass for over 100 000 mennesker over hele landet, og det utgjør i seg selv en veldig viktig del av det norske arbeidsmarkedet. Derfor understreker vi at den norske arbeidslivsmodellen skal fungere godt.

På slutten av innlegget vil jeg si litt på vegne av regjeringen og Arbeiderpartiet. President Joe Biden i USA har en viktig uttalelse. Han sier: Ikke fortell meg om dine verdier. Vis meg budsjettet ditt, så kan jeg fortelle deg hva du verdsetter.

Regjeringen Støre har jo gjort veldig tydelige prioriteringer innenfor transportområdet. En av de prioriteringene var 40 mill. kr som statsråd Nygård sørget for nettopp til tiltak for seriøsitet innen transportnæringen. Allerede i år er det 32 nye ansatte som skal ut i det ganske land for å sørge for å kontrollere biler og transportører, at arbeidslivet er på stell, at sikkerheten er i orden, og at varene kommer fram dit de skal. Vi kan bare se for oss hvor viktig dette er. Vi så bl.a. under koronaen i Storbritannia hvordan mangelen på sjåfører rett og slett førte til at butikkhyller ble stående tomme.

Dette er et tema som engasjerer komiteen, det engasjerer regjeringen, det engasjerer statsråden, og det engasjerer oss i Arbeiderpartiet. Vi er veldig stolte over den handlingsplanen som er lagt fram, som også omtaler nettopp de forslagene som er berørt her.

Erlend Larsen (H) []: Jeg kan love presidenten at denne saken engasjerer oss i Høyre, og vi synes også dette er en viktig sak.

Noen ganger vokser det opp ukultur i enkelte bransjer – ukultur som må lukes bort for å ta vare på et ryddig og velorganisert arbeidsliv. Representantforslaget fra SV har flere gode poeng som vi støtter. Ett av forslagene støtter vi direkte, og øvrige forslag avventer vi behandling av i departementet.

Vi i Høyre er opptatt av at vi skal ha et ryddig og velorganisert arbeidsliv i Norge. Det er viktig å bekjempe sosial dumping, og sosial dumping skal heller ikke være et konkurransefortrinn. Arbeidstilsynet gjør en viktig jobb, og vi er positive til økt kontroll og tilsyn med transportbransjen. Vi har tillit til at de selv prioriterer tilsyn innenfor de sektorene i arbeidslivet hvor Arbeidstilsynet mener de skal prioritere sitt tilsyn. Vi støtter derfor ikke SVs forslag på dette området.

I Høyre er vi opptatt av at trafikksikkerhet alltid skal ha førsteprioritet. Det er viktig å få på plass kjøre- og hviletid for nasjonal transport, og vi mener derfor dette arbeidet bør gjøres parallelt med implementeringen av kjøre- og hviletidsregler for internasjonal transport. De samme reglene bør gjelde uansett hvor tungt et kjøretøy er. 18 timer uten søvn er beregnet å tilsvare 0,5 promille. Trette sjåfører utgjør en trafikksikkerhetsrisiko fordi trette sjåfører blir mindre konsentrerte, noe som påvirker vurderingsevnen og reaksjonsevnen til sjåføren.

SVs forslag om å framskynde og utvide kjøre- og hviletidsreglene til også å gjelde nasjonal transport-, bud- og varebiler ned til 2,5 tonn er godt, men vi velger å følge resten av komiteen i å vente med lovendringen til felleseuropeiske regler trer i kraft fra 2026.

Jeg er enig med SV i at kabotasje i turbilmarkedet er ødeleggende for en sunn konkurranse og at det rammer seriøse norske bedrifter. Samferdselsdepartementet har varslet at de vurderer om Norge skal legge til grunn en lignende eller tilsvarende tolkning som i Danmark. Arbeidet med denne vurderingen ble forsinket i departementet som følge av nødvendige prioriteringer under koronapandemien, og vi ser fram til å få en avklaring på dette spørsmålet.

Vi er enig med komiteens medlem fra SV i at HMS-kort ville være et godt bidrag for å gjøre budbilbransjen mer seriøs. Solberg-regjeringen tok et tilsvarende initiativ og innførte krav om HMS-kort for byggebransjen og renholdsbransjen, noe som har vært en suksess. Derfor støtter vi SV i forslaget om å be regjeringen utrede og vurdere å innføre HMS-kort i varebilsektoren i løpet av 2024.

Med det tar jeg opp forslaget fra Høyre og SV.

Presidenten []: Representanten Erlend Larsen har tatt opp det forslaget han viste til.

Geir Inge Lien (Sp) []: Senterpartiet er oppteke av at vi skal ha eit ryddig og velorganisert arbeidsliv i Noreg. Det er difor viktig å kjempe mot sosial dumping i det norske arbeidslivet.

Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa har lagt fram ein tiltaksplan mot sosial dumping i transportsektoren, der fleire av tiltaka er retta mot transportverksemd med varebil. Det vert ei styrking av tilsyn, kontroll og handheving av regelverket som følgje av dette, som Nils Kristen Sandtrøen var inne på, og det er vi veldig glade for.

Vi er kjent med at bransjen har allmenngjort minsteløn, men at talet på norske turbussar likevel er kraftig fallande. Senterpartiet meiner retten til å utføre kabotasje med turbil på midlertidig basis bør regulerast gjennom ein nasjonal definisjon av omgrepet midlertidigheit. Det er difor gledeleg at regjeringa er i gang med dette arbeidet.

For Senterpartiet er det viktig at alle tilsette i transportbransjen er trygge, trivst på jobb og har eit skikkeleg arbeidsforhold. Det er etter Senterpartiets syn ein sjølvsagt rett å kunne leve av jobben sin og ha familie, hus og heim. Difor er utviklinga med useriøse aktørar som skaper usikkerheit, frykt for dårlege arbeidsforhold, meir innleige og dårlegare tilknyting til arbeidsmarknaden, svært uheldig.

I regjeringa sin handlingsplan mot sosial dumping i transportsektoren for 2022 vert det vurdert ei ordning med HMS-kort. Erfaringa med tilsvarande ordningar i andre bransjar viser at dette bidreg til eit meir seriøst arbeidsliv ved å gjere det vanskelegare for useriøse, kriminelle aktørar å operere i Noreg, og det er svært bra. Senterpartiet er difor glad for det arbeidet regjeringa har sett i gang, og vi er veldig glade for fokuset som denne saka no får.

Mona Fagerås (SV) []: Politiet i Oslo uttalte til Klassekampen 4. juli i fjor:

«Vi har hatt god kjennskap til at det er en høy andel kriminalitet i bransjen, og at godt kjente multikriminelle nettverk har etablert seg i bransjen.»

Økokrim-sjefen uttaler at dette er en bransje «gjennomsyret av kriminalitet».

Når det gjelder budbilbransjen, er jeg redd for at regjeringens handlingsplan ikke er effektiv nok til å få kontroll over de problemene som er blitt løftet fram den siste tiden, særlig gjennom en rekke reportasjer i Klassekampen. Det er synd at regjeringen i handlingsplanen kun legger opp til å gjøre et minimum av det EU pålegger oss å gjøre, og at regelendringene ikke skal skje før EU pålegger oss å gjøre disse endringene. Det er behov for større grep raskere.

I statsrådens brev til komiteen understreker han viktigheten av kontroll og håndheving for å sikre etterlevelse av regelverket. Vi er glad for at regjeringen ønsker å styrke Arbeidstilsynet, men jeg er redd for at 40 mill. kr ikke er tilstrekkelig. Arbeidstilsynet selv sier i sitt høringssvar til tariffnemnda at de er usikre på om de har ressurser til å følge opp allmenngjøringskravet dersom det skulle utvides til transport ned til 2,5 tonn. En viktig begrunnelse for at denne utvidelsen ikke ble gjennomført, var nettopp den uttalelsen fra Arbeidstilsynet. Dette er en klar indikasjon på at Arbeidstilsynet ikke har tilstrekkelige ressurser, og at det er behov for økte bevilgninger.

Regjeringen har i tråd med EUs mobilitetspakke foreslått å innføre krav til internasjonal godstransport med kjøretøy fra 2,5 tonn, men det hjelper ikke bud- og varebilsjåfører som kjører i Norge. EØS-avtalen står ikke i veien for å innføre kjøre- og hviletid for nasjonal transport. EØS-avtalen setter begrensninger for når vi kan innføre særskilte norske krav for internasjonal transport.

Jeg har forståelse for at saken skal gjennom alminnelige høringsprosesser, men jeg mener det ikke står i veien for å sikre raskere innføring – før 2026. Forholdene i budbilbransjen er så alvorlige at man ikke kan vente til 2026 med å rydde opp i en såpass lovløs bransje.

Jeg tar dermed opp de forslagene SV står bak.

Presidenten []: Representanten Mona Fagerås har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det er noe som er alvorlig galt i den norske transportsektoren når det gjelder å ta vare på de ansatte som jobber der, og deres lønns- og arbeidsforhold. Gjennom en rekke avsløringer har avisen Klassekampen vist hvordan de som jobber i budbilbransjen, utnyttes på det groveste. De har knapt en lønn å leve av, og de har veldig liten eller ingen trygghet for eget arbeid.

Dette er så alvorlig at Kripos nylig valgte ut den organiserte kriminaliteten i budbilbransjen som en av de åtte sentrale kriminelle truslene mot det norske samfunnet – sammen med gjengkriminalitet, sammen med dataangrep, sammen med alt dette. Så alvorlig er det at Kripos sier forholdene i bransjen er blant de åtte farligste truslene for det norske samfunnet på den kriminelle fronten de neste årene. Da kan man spørre seg om man kan vente til 2026 med å ordne opp i det. Hvis man i denne salen f.eks. hadde foreslått at vi skulle vente til 2026 med å ordne opp i gjengkriminaliteten i Oslo øst, tror jeg de fleste hadde syntes det var relativt absurd. Det er dessverre et eller annet med kriminalitet i arbeidslivet som gjør at man av og til tenker det ikke er like alvorlig som annen kriminalitet, eller at det ikke haster like mye eller må møtes like kraftfullt som all annen kriminalitet i samfunnet.

Jeg er veldig glad for de initiativene som regjeringen har tatt på dette området, og de skal få ros for dem, men de burde skynde seg raskere, og de burde ha gjort mer. Det er spesielt at man har valgt å stoppe en del av disse reglene på 2,5 tonn, når mange av de budbilene som er mest alvorlig rammet av kriminelle forhold, er under den vekten. Det er spesielt at man har lagt fram handlingsplaner, men at en del av de tingene man har ønsket å innføre, f.eks. en ordning med HMS-kort, er langt unna, og vi er ute av stand til å vite når det kommer på plass.

Jeg er også glad for at regjeringen har styrket Arbeidstilsynet, men i arbeids- og sosialkomiteen, der jeg sitter, pleier vi å vedta nye oppgaver til Arbeidstilsynet en gang i uken. Selv om de får budsjettøkninger, er jeg redd det må komme stadig flere millioner på banen når Arbeidstilsynet ender opp med å få mer å gjøre og mindre penger til å gjøre jobben, for nå vedtas det nye og gode regler for arbeidslivet i et forrykende tempo. Da må verktøyene som skal følge dette opp, også være på plass. Da trengs det en ytterligere styrking av Arbeidstilsynet for å få det til.

Dette er uverdige og kriminelle forhold som vi ikke skal ha i det norske arbeidslivet. Vi må møte det med full kraft, og da nytter det ikke å vente på EU. Det nytter ikke å dra ut ting til 2026, og det nytter ikke å gjøre det halvveis. Derfor støtter Rødt de forslagene som SV har fremmet i saken, og vi håper regjeringen velger å gi full gass og tråkke pedalen i bånn på dette feltet framover.

André N. Skjelstad (V) []: Det er innimellom litt fascinerende at desto høyere stemme en bruker, desto mer tempo tror en at det blir, men det er ikke bestandig sånn.

Jeg er veldig enig i at Arbeidstilsynet har en viktig oppgave her. Det at det er en uverdighet i budbilbransjen, er det ikke så mye tvil om. Samtidig har vi en høring på gang her, som også statsråden peker på i sitt svarbrev til komiteen. Det er nødvendig å gjøre dette skikkelig, for nettopp gjennom å få gjort det skikkelig, har vi også muligheten til å få bukt med det.

Venstre støtter opp om forslaget vi har sammen med Høyre og SV vedrørende HMS-kort, som vi tror er en viktig bit å få på plass. Det er litt overraskende at resten av komiteen ikke stiller seg bak det, men vi kommer uansett til å stemme for vårt forslag, sammen med Høyre og SV.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg deler representantenes engasjement for å sikre et trygt og anstendig arbeidsliv i Norge. Det er nettopp derfor vi har lagt fram handlingsplanen mot sosial dumping i transportsektoren. Hovedinnholdet i representantenes forslag inngår som tiltak i denne planen. Det som i all hovedsak skiller disse forslagene fra tiltakene i handlingsplanen, er at forslagene i stor grad forskutterer resultater av de alminnelige vurderinger og beslutningsprosesser og setter krav til frister det kanskje ikke vil være mulig å overholde.

Regjeringen er allerede godt i gang med å gjennomføre disse tiltakene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet informerer om at arbeidet med å vurdere innføring av HMS-kortordning for varebiltransporten er i gang og vil bli gjennomført i henhold til de krav og rutiner for utredninger som gjelder.

Regjeringen har avsatt 40 mill. kr til Statens vegvesen til oppfølging av handlingsplanen, som da særlig går til å ansette flere kontrollører. Eventuelle økte bevilgninger til Arbeidstilsynet må vurderes i de alminnelige budsjettprosessene.

Statens vegvesen har allerede fått i oppdrag å utvide kjøre- og hviletidsreglene til også å gjelde nasjonal transport med varebil med tillatt totalvekt mellom 2,5 og 3,5 tonn. Dette arbeidet gjøres etter tidsrammer som kreves for forsvarlig prosess.

For de yrkesgruppene som har allmenngjort lønn, finnes det allerede regelverk som pålegger transportkjøpere ansvar for å sikre at lønnsbestemmelser etterleves. I tillegg er Statens vegvesen i gang med å klargjøre hvilket ansvar transportkjøpere skal ha for å sikre at også regler om arbeidstid for sjåfører etterleves. Forslaget til slike regelverksendringer skal sendes på høring allerede denne våren.

Når det gjelder forslaget om å definere midlertidig kjøring i turbilmarkedet, viser jeg til at vi har utlyst et utredningsoppdrag for å kartlegge hvilke konsekvenser en tolkning av midlertidig persontransportkabotasje vil ha for transport- og reiselivsnæringen.

Jeg er glad for å kunne si at vi allerede er godt i gang med å gjennomføre de tiltakene representantene foreslår, og sånn sett kan man ønske representantene og partiet SV velkommen etter, men en del av dette arbeidet er selvfølgelig tidkrevende, og selv om vi alle ønsker at dette skal komme raskt på plass – som også flere har tatt til orde for i salen her i dag – er det viktig at de alminnelige utredningsprosessene følges, slik at vi finner gode og bærekraftige løsninger.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Erlend Larsen (H) []: Disse regjeringspartiene gikk til valg på å finne handlingsrommet innenfor EU-regelverket, EØS-regelverket. Vi støtter regjeringen i at man følger EU-reglene når det gjelder innfasing av den ene saken her. Men når det gjelder HMS-kort, er ikke dette helt nytt, for det har vært innført i byggebransjen og innenfor renholdsbransjen tidligere, så man har en del erfaring. Vi støtter absolutt at det skal utredes, og at man skal være grundig, for all del, men hva er det som gjør at man trenger så lang tid på å innføre et HMS-kort som vil sikre en bedre og mer renslig transportbransje?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I motsetning til Høyre og den foregående regjeringen så gjør denne regjeringen noe med dette feltet. Vi innfører nå en handlingsplan og er godt i gang med å gjennomføre, og vi utreder selvfølgelig de tiltakene som skal gjennomføres. Det tror jeg alle er tjent med at vi gjør. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har informert om at arbeidet er i gang når det gjelder HMS-kort, og det vil bli gjennomført i henhold til de krav og rutiner som utredningsinstruksen krever.

Erlend Larsen (H) []: Det var en noe frekk start fra statsråden her, at i motsetning til foregående regjering så gjør denne regjeringen noe. Det var den foregående regjering som innførte HMS-kort for byggebransjen og renholdsbransjen, mens statsråden understreket at denne regjeringen lager planer. Det er ikke gjennom planer man gjør noen ting. Planer er et overordnet viktig verktøy, naturligvis, men når forventer statsråden at et HMS-kort vil være klart?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som jeg svarte i mitt foregående innlegg, er Arbeids- og inkluderingsdepartementet godt i gang med det arbeidet. Hva jeg sa i mitt forrige replikksvar, var at denne regjeringen gjør noe med de utfordringene som er i transportbransjen. Det er ikke nytt at det er utfordringer i denne sektoren. Det har vi tatt tak i, motsetning til det Høyre klarte i sine åtte år.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg synes det er merkelig at statsråden sier velkommen etter til SV når han ikke vil innføre disse reglene før i 2026 – om tre, kanskje fire, år. Jeg vil minne statsråden om at sjefen i Økokrim uttalte til Klassekampen 19. september i fjor at budbilbransjen er gjennomsyret av kriminalitet, og at budbilbransjen er kjent for politiet fra annen type kriminalitet. Det finnes elementer av gjengkriminelle og narkotikakriminelle, og de kan bruke budbilvirksomheten til å hvitvaske profitt fra annen type kriminalitet.

Yrkestrafikkforbundet skriver i sitt høringssvar at samtlige fem forslag er nødvendige for å få ryddet opp i bransjen. Hvorfor vil ikke statsråden da støtte dem? Tar Yrkestrafikkforbundet feil i sine analyser? Og er det ikke rart at man må vente hele tre, kanskje fire, år for å få dette på plass?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg synes det er merkelig å forsøke å framstille denne planen som passiv, og forsøke å trekke ut ett element og si at hvis man ikke gjør det innen 2026, leverer man ikke på det som er hovedutfordringen her. Vi setter jo allerede nå i gang arbeidet med å se på bestemmelser knyttet til løyvekrav for denne kjøretøygruppen, og ved innføring av løyvekrav vil det også kunne stilles krav om økonomisk evne, fagkompetanse og etablering i EØS-stat, for å nevne noe. Vi har også allerede satt av 40 mill. kr til økt kontrollvirksomhet, og vi er godt i gang med å gjennomføre flere av disse tiltakene. Forsøket på å karakterisere dette som passivt og for dårlig synes jeg SV burde holde seg for gode til.

Mona Fagerås (SV) []: Det er jo ikke bare SV som sier at dette er for dårlig. Fellesforbundet, som organiserer arbeidstakere i alle deler av transportbransjen, støtter også helhjertet alle forslagene som fremmes i dette representantforslaget. Særlig framhevet de viktigheten av å begrense kabotasje i turbilmarkedet så raskt som mulig – så raskt som mulig. De sier at dette er viktig å få på plass i løpet av 2023. Tar Fellesforbundet også feil i sine analyser av behovet for å begrense kabotasje i turbilmarkedet? Hvis ikke: Hvorfor vil ikke statsråden støtte det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Dette er å slå inn åpne dører, for de samme forbundene har jo varmt sluttet opp om vår handlingsplan, og alle de tiltakene SV berører, er omtalt i vår handlingsplan. Vi er nå i full gang med å gjennomføre og utrede hvordan det skal gjennomføres. Selvfølgelig er det slik at disse organisasjonene støtter det SV sier, på lik linje som de har støttet handlingsplanen. SV har ikke funnet opp noen nye tiltak i sitt forslag, de har bare foreslått å gjennomføre noe på et tidligere tidspunkt, men det er nå slik at vi må utrede ting når vi skal gjennomføre ny politikk.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Presidenten har gitt seg selv en smekk for å slurve første gang representanten Nils Kristen Sandtrøen ble introdusert i debatten – presidenten kom til å si «Nils Kristian».

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det går veldig bra, president. Jeg er vant til å bli kalt det på skirenn fra jeg var liten, så det er tilgitt og mer enn det!

Jeg tenkte jeg kunne si noen ord til slutt og oppsummere litt, i hvert fall slik det ser ut så langt, for det har vært en veldig fin runde. Det er ikke hver dag at vi i Arbeiderpartiet lytter til partiet Venstre i en arbeidslivsdebatt, men representanten Skjelstad hadde et fint utsagn. Han sa at det er ikke sikkert at det blir mer fart jo høyere stemme en har. Da tenkte jeg på den veldig fine scenen i Flåklypa hvor de virkelig får fart på maskineriet, og Ludvig litt sånn stillferdig kobler boksen og bilen skyter av gårde. Sånn er det blitt med dagens regjering også. Nå skyter vi fart og er av gårde på felt etter felt. Det er som et fotballag der alle spillerne går i takt og i angrep.

Jeg skal gi noen eksempler på det. Til Fagerås: Vi var innom statsråd Nygård og 40 mill. kr til Statens vegvesen, noe som kommer i tillegg til Arbeidstilsynet. Statsråd Borten Moe sørget bare etter noen få måneder for at folk med realkompetanse også kan bli sjåførlærere, slik at vi får dem som virkelig kan faget i praksis, til å lære opp nye arbeidstakere i næringen. Det er praktisk viktig. Så har vi eksempelvis statsråd Mehl, som har fått effektuert en norsk-svensk politistasjon som allerede avdekker massiv grensekriminalitet innenfor transport. Det har vært så effektivt. De tallene er litt skremmende når det gjelder hvor mye som smugles, og hva som har skjedd tidligere, men der skal det bli en etterlevelse og håndheving. Det er så viktig å se at vi jobber i takt på dette feltet. Kristjánsson ville ha full gass og tråkke pedalen i bånn. Det er jo egentlig akkurat det som har skjedd. Det har kanskje vært litt mer som med Ludvig, at vi ikke snakker nok om det, men her skjer det altså på område etter område.

Jeg vil avslutningsvis komme inn på det med utdanningspolitikk – for det er så viktig, og det lovte jeg egentlig statsråd Brenna før hun gikk – bare for å utdype hvordan vi tenker når det gjelder det viktige punktet. Det er å sørge for at det er reell praktisk erfaring blant lærerne våre. Der er vi veldig inspirert av tidligere utdanningsminister i Danmark, Mattias Tesfaye fra Socialdemokraterne. Han har skrevet en bok som heter «Kloge hænder». Det er jo det som er så viktig når vi utdanner folk, at folk som har levd et langt liv på veiene, kan bidra til å lære opp neste generasjon. Det har vi veldig tro på. Det går egentlig en bru fra den saken vi behandlet her om praktisk skole, til det å sørge for et seriøst arbeidsliv, som vi tenker er en veldig ny måte å drive samfunn på, både utdanningspolitikk og arbeidsliv, progressivt og framtidsrettet, til det beste for arbeidstakerne og sikkerheten på veiene, og at vi skal være en velferdsstat der en har en lønn å leve av.

Tusen takk for en god debatt. Vi står på sammen videre – her skal det bli Il Tempo Gigante og vei i vellinga.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel