Turid Kristensen (H) [12:07:51] (ordfører for sakene): Jeg vil først få lov til å takke komiteen for et godt samarbeid i disse sakene. Dette er noe vi sier i nesten alle saker, men i disse sakene har det faktisk vært et veldig godt samarbeid. Det har vært til dels veldig stor enighet, noe som er veldig bra for det videre arbeidet med å styrke frivillige lag og organisasjoner og deres mulighet til å drive sitt arbeid og sine aktiviteter framover.

Komiteen har levert innstilling for hver av disse sakene, men som presidenten nettopp redegjorde for, er debatten i dag lagt opp til en felles debatt for begge sakene. I saken fra SV, om en bedre støtteordning for organisasjoner og frivilligheten, er det spesielt stor enighet i komiteen om veldig mange av merknadene, og hele komiteen stiller seg også bak de tre forslagene som er fremmet med bakgrunn i representantforslaget. I tillegg fremmes flere forslag fra ulike mindretall i komiteen.

I saken fra Kristelig Folkeparti, om en redningspakke til frivilligheten, stiller flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, seg bak innstillingen om ikke å vedta forslagene i dette representantforslaget. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har i komiteen fremmet et av de opprinnelige forslagene i representantforslaget fra Kristelig Folkeparti.

Jeg tenker at jeg heller kommer tilbake til Høyres synspunkter i disse sakene i et senere innlegg, men jeg håper vi får en god debatt her i dag.

Jeg tar opp de forslagene Høyre er med på.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [12:09:50]: Eg er glad for at forslagsstillarane fokuserer på frivilligheita og behovet for forenkling, i Dokument 8:49 S. Kva hadde eigentleg samfunnet vårt vore utan den fantastiske innsatsen frå alle landets frivillige, som dei legg ned kvar einaste dag, innan idrett, kultur, beredskap, hjelpearbeid, barne- og ungdomsarbeid og mykje meir? Frivillige organisasjonar bidreg til møteplassar, til inkludering og til å byggje gode lokalmiljø rundt om i heile landet. Dei skapar aktivitet og gjev oss moglegheit til å høyre til eit fellesskap. Frivilligheitsbarometeret frå 2022 viser at 58 pst. av befolkninga har delteke i frivillig arbeid i løpet av det siste året, og den frivillige innsatsen i dei frivillige organisasjonane svarar til 142 000 årsverk. Samtidig veit vi at mange har slite etter pandemien, og særleg at rekrutteringa har vore krevjande.

Å sikre ein sterk frivillig sektor som er fri og står på eigne bein, er viktig for Arbeidarpartiet. I Hurdalsplattforma understrekar vi at regjeringa vil sikre frivilligheita ein sentral plass i samfunnet, og at vi vil fjerne hindringar for frivillig engasjement. Gjennom desse tre vedtaka styrkjer vi arbeidet som regjeringa allereie er i gang med. Eg vil spesielt takke SV, som saman med regjeringspartia har jobba fram dei gode forslaga som i dag heile komiteen stiller seg bak, og takke for eit breitt politisk fleirtal som vil sikre auka forenkling for frivilligheita, for at kvardagen skal bli betre for alle dei frivillige.

Dagens regjering er oppteken av å sikre at frivilligheita er fri og har ein sentral plass i samfunnet. Difor har det vore viktig for oss raskt å få på plass full momskompensasjon for frivillige organisasjonar, noko som blei innfridd som noko av det aller første regjeringa gjorde. Det har vore det viktigaste kravet til frivilligheita og idretten i ei årrekkje, nettopp fordi det betyr friske pengar, frie driftsmidlar, til alle organisasjonar som er registrerte i frivilligheitsregisteret.

Høgreregjeringa klarte ikkje å innfri full momskompensasjon i løpet av åtte år og avslutta faktisk regjeringsperioden med å kutte 50 mill. kr i ordninga. Sidan regjeringsskiftet har ordninga blitt styrkt med nærare 300 mill. kr, noko som betyr meir pengar og styrking av frivilligheita. Det trengst, for frivilligheita skapar gode lokalsamfunn, og difor treng frivilligheita òg anerkjenning og gode arbeidsvilkår gjennom samarbeid med myndigheitene, føreseielege rammevilkår og minst mogleg byråkrati.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [12:12:46]: Som forrige taler så godt beskrev det, er frivilligheten vår utrolig viktig for både enkeltmennesker, lokalsamfunn og utviklingen av det norske samfunnet. Derfor har vi i Senterpartiet alltid prioritert den høyt, noe også våre regjeringspartnere gjør. Det har ført til at frivilligheten etter regjeringsskiftet konsekvent har fått innfridd hovedkravet sitt om full momskompensasjon, at frivilligheten har fått en egen strømstøtteordning som skal forlenges ut 2024, at en helt egen kulturfrivillighetsstrategi snart skal legges fram, samt at idretts- og frivillighetsministeren vår har sørget for at søknadsprosesser for frivilligheten på offentlige midler har blitt veldig mye enklere, etter at hun nylig lanserte den bejublede portalen tilskudd.no.

Selv om regjeringen har levert som bare det overfor frivilligheten, er vi ikke ferdige med å styrke og støtte opp under alt det frivillige arbeidet som pågår rundt omkring i landet. Derfor har det vært en glede å jobbe sammen med SV om å forsterke deres allerede gode forslag i denne saken for å sikre at man i større grad framover bruker en enhetlig definisjon av frivillig organisasjon, forsterker og utvider samarbeidet med Frivillighetsregisteret samt harmoniserer og forenkler bedre alle de søkbare statlige ordningene for frivilligheten.

Selv om regjeringen allerede er i gang med mye av dette, bidrar de forslagene som en samlet komité har stilt seg bak, til at regjeringen må fokusere enda mer på å gjøre frivillig arbeid enklere. Et forslag om et eget forenklingsråd lå også på bordet opprinnelig, og det var en god tanke, men høringen viste det samme som departementet pekte på, nemlig at det er bedre å vurdere behovet for å utvide og formalisere den nylig opprettede samarbeidsgruppen på frivilligfeltet.

En samlet komité stiller seg altså i det store og hele bak mesteparten i innstillingen, og jeg vil takke saksordføreren for å ha holdt godt i trådene. De politiske skillelinjene for idretts- frivillighetspolitikken kommer likevel godt til syne i merknader og forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre, som setter enerettsmodellen vår i fare. Det er veldig uklok politikk, og jeg vil minne om hvor sterkt idretten og frivilligheten selv hegner om enerettsmodellen, sammen med alle dem som jobber aktivt mot spillavhengighet.

Vi debatterer i dag også Kristelig Folkeparti sitt forslag om å gjeninnføre fritidskortet og gi en økonomisk støttepakke til frivilligheten. For det første viste evalueringen av det nasjonale fritidskortet, som forrige regjering innførte, ikke gode nok resultater til at vår regjering kunne ta de tiltakene videre. Flere typer støttepakker er regjeringen allerede i gang med, som de helt ferske 100 millionene som i samarbeid med idretten skal fordeles der behovet er størst just nå, for å sikre deltakelse, samt den nye tilskuddsordningen som kom i fjor, med 200 mill. kr til mangfolds- og inkluderingstiltak til idrett og fysisk aktivitet. Dette kommer på toppen av alle de andre tiltakene jeg har nevnt. Forslagene fra Kristelig Folkeparti støtter vi ikke, men gleder oss heller stort over at vi i dag sikrer at frivilligheten får det enklere framover.

Silje Hjemdal (FrP) [12:15:58]: Jeg synes det er veldig kjekt når vi får diskutere frivilligheten, som hvert år sparer det norske samfunnet for milliarder av kroner og legger igjen en uvurderlig innsats der ute i lokalsamfunnene. Jeg tenker også det derfor er rett å takke forslagsstillerne for at de setter frivilligheten på agendaen, og å takke alle som kom med innspill til høringen.

Det som er positivt her, er at man forsøker å være konstruktiv og gjøre noe for de frivillige lag og organisasjoner når det gjelder rammebetingelser. Dessverre er enigheten ganske kortvarig, i og med at de rød-grønne ikke egentlig vil støtte f.eks. noen av de seks forslagene som Fremskrittspartiet har fremmet i saken fra SV, men det at vi kan slutte opp om tre forslag i nettopp den saken, er med på å redusere hvor mye tid som skal kastes bort på f.eks. administrasjon, slik at de frivillige kan bruke mer tid på det de faktisk skal.

Hvorfor vil ikke flere partier støtte noen av de forslagene som Fremskrittspartiet har lagt fram? Det kan man jo lure på, all den tid vi mener at dette er noe som sammen ville gjort livet til de frivillige enklere. Vår hensikt med forslagene er nettopp å legge til rette for frivilligheten. Vi ønsker ikke å styre den. Frivilligheten må få lov til å utvikle seg slik den selv ønsker.

Det er selvsagt slik at frivillige utfører mange oppgaver for det offentlige, og disse oppgavene betaler gjerne det offentlige for, men frivilligheten gjør veldig mye annet, og Fremskrittspartiet er soleklare på at det nettopp må være opp til de frivillige selv å bestemme hva de skal drive med.

Jeg er inderlig opptatt av at frivilligheten skal ha flere økonomiske ben å stå på. Det er også bakgrunnen for flere av de forslagene som vi har fremmet i denne saken. Jeg vil også at de skal kunne sikres bedre og tryggere inntekter, bl.a. fra spill, som representanten fra Senterpartiet sier at de ikke kommer til å støtte. Det er flere land som allerede har avskaffet monopol på spill, og jeg skjønner ikke hva som er så unikt med Norge at ikke vi kan se til noen av våre naboland, f.eks.

Til slutt: Det ble påpekt fra representanten fra Arbeiderpartiet at momskompensasjonen er full. Det kan gjerne stemme, med den er fremdeles ikke regelstyrt, sånn som Fremskrittspartiet vil, så vi opprettholder selvfølgelig det forslaget.

Med det tar jeg opp forslagene fra Fremskrittspartiet.

Kathy Lie (SV) [12:19:14]: Det norske sivilsamfunnet med alle organisasjonene og all frivilligheten er en livsviktig grunnmur for Norge. Organisasjonene i det ganske land jobber hver dag for å inkludere flest mulig, for å gi folk meningsfylte aktiviteter og for å skape gode sosiale arenaer. Vi får stadig henvendelser fra organisasjoner om et mylder av ulike søknadsordninger, krav om å finne på gode prosjekter som det kan søkes midler til, og for lite penger til den daglige driften. Det er også en utfordring at mange organisasjoner starter året uten å vite hva de får i støtte. Søknadsbehandlingen går sent, og pengene kommer sent på året.

Mange organisasjoner opplever det som svært ressurskrevende å orientere seg i alle søkbare tilskuddsordninger. Det har vært mange oppslag i media om organisasjoner som får penger fordi de har en ansatt ressursperson som kan bruke mye av tiden sin på å jobbe med dette, mens andre ikke klarer å finne ut hva de faktisk kan søke på, fordi de ikke har den kapasiteten.

Alle organisasjonene der ute har et formål, en kjerneaktivitet, som er det de er til for å jobbe med. De vet hva de skal gjøre, men dagens tilskuddsordninger tvinger dem til å bruke tid og ressurser på å konstruere prosjekter som gir kortvarig støtte til enkelttiltak. I et avisoppslag for en tid siden var det en leder i et idrettslag som var fortvilet over situasjonen. Han sa at det er liten vits i å få penger til å arrangere pizzakveld for å inkludere innvandrerjenter, når man samtidig mangler penger til å opprettholde laget for de samme jentene.

Det organisasjonene ønsker seg, er mer penger til den daglige driften, enklere og mer samkjørte søknads- og rapporteringsløsninger, mer forutsigbarhet, mer tid til å drive med sin kjernevirksomhet og mindre behov for administrasjon. Behovet for en stabil grunnfinansiering og forutsigbare rammer har vist seg enda mer nødvendig i en tid hvor mye av frivilligheten fortsatt lider etter koronapandemien. Mange kjernefrivillige er utslitt og har gitt seg. Organisasjoner sliter med å rekruttere, og mye erfaringsbasert kunnskap har gått tapt etter to år med nedstenging. Derfor fremmet vi i SV dette forslaget som vi behandler i dag. Gjennom godt samarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet og støtte fra resten av komiteen vedtar vi i dag våre forslag, som en samlet komité stiller seg bak.

Vi debatterer også et forslag fra Kristelig Folkeparti i dag som jeg ser på som en omkamp om fritidskortet. Tilbakemeldingene på fritidskortet har vært at det var fint for dem som allerede var med på en fritidsaktivitet, men at det ikke inkluderte nye barn og unge, og særlig ikke barn fra familier med lite ressurser. SV mener det er en bedre løsning å sette lag og foreninger, sammen med kommunens folk lokalt, i stand til å jobbe med inkludering av alle barn og unge og er derfor glad for at dette arbeidet ble styrket i årets budsjett. Vi støtter derfor ikke en omkamp om fritidskortet.

Grunde Almeland (V) [12:22:25] (komiteens leder): Jeg vil også starte med å takke forslagsstillerne for flere gode forslag til hvordan vi kan støtte opp om frivilligheten. Denne komiteen har flere ganger i de siste periodene hatt vilkårene for frivilligheten i stort oppe til debatt, enten det har vært i forbindelse med behandling av statsbudsjett, representantforslag eller stortingsmeldingen om frivillighet. Vi er skjønt enige om hvor viktig frivilligheten er for små og store fellesskap, for barn, unge og voksne i hele landet.

Mye har også skjedd de siste årene. Det har vært en gradvis opptrapping av momskompensasjonen, der regjeringen selvsagt skal ha applaus for å ha tatt det siste stykket i mål, en storstilt forenklingsreform, i alle fall på søknadsfronten, med tilskudd.no som eksempel, og flere nye enkeltordninger. Mange av disse framskrittene har vi stått sammen om på tvers av politiske skillelinjer, og det er jeg glad for, for frivilligheten fortjener at vi drar i fellesskap når vi kan.

Samtidig ser vi at ikke alt går riktig vei. Endringer i budsjettet som påvirker forutsigbarheten til frivilligheten, gjorde at mange organisasjoner følte de ble kastet rundt uten en god prosess og dialog i forkant. Vi ser også at viktige inntektskilder for frivilligheten er fjernet, enten det er gaveforsterkning eller skatteinsentiver det er snakk om, ordninger frivilligheten selv, hver gang vi møter dem, understreker hvor viktige var. Dette er uten at andre ordninger som skal erstatte dette eller treffe annerledes – som var lovnaden – er kommet på plass eller engang varslet.

Mens regjeringspartiene stort sett er opptatt av å snakke om den ene ordningen de har fått på plass, har frivilligheten langt større utfordringer vi som politikere har et ansvar for å ta tak i. Derfor er jeg også veldig glad for at SV sier tydelig ifra at denne regjeringen ikke gjør nok og ikke evner å se hele bildet, og som konsekvens av det har fremmet flere forslag vi i dag vurderer, debatterer og stemmer over.

Jeg er glad for at flere av disse forslagene fra opposisjonen i dag får flertall. Det viktigste vi gjør med disse vedtakene i dag, er å sette fingeren på noen av de tydeligste utfordringene vi har. Det er for vanskelig, for ressurskrevende og for byråkratisk å få penger til å drive med frivillig aktivitet. Derfor støtter Venstre helhjertet forenklingsforslagene flere allerede har referert til. Vi kan ikke ha et system hvor det kun er de største og mest profesjonelle organisasjonene som klarer å kjempe til seg støtte. Vi ønsker et samfunn der folk som ser noe i sin hverdag som kunne vært bedre eller annerledes, skal få muligheten til å bruke av sin fritid til å gjøre nettopp det, og få støtte til det. Vi må heie på folk som vil skape noe for fellesskapet de er en del av.

Til slutt vil jeg også si at det er viktig å understreke at man når det gjelder den krisen mange organisasjoner sto og står oppe i under og etter pandemien, ikke må bagatellisere eller tenke at den går over av seg selv. Derfor støtter Venstre det ene forslaget i Kristelig Folkepartis representantforslag, om en økonomisk støttepakke.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:25:38]: Jeg vil takke for debatten og gode innlegg knyttet til frivilligheten. Vi er jo alle enige om betydningen av den og viktigheten av å understøtte for å sikre at vi kan få mest mulig tilbud for spesielt barn og unge, som mange av temaene vi diskuterer i dag, gjelder.

Jeg må innrømme at jeg er bekymret for frafallet som har vært, både de siste årene med pandemi og også knyttet til at mange har det tøffere akkurat nå. Derfor har Kristelig Folkeparti vært opptatt av å fremme ulike forslag som vi mener ville være med og hjelpe de frivillige organisasjonene til å kunne fortsette sitt arbeid og sikre at enda flere kan delta.

Det er ingen tvil om at kostnadene er for høye totalt sett. Vi har hatt mange debatter i denne salen knyttet til prisveksten, enten det er på strøm, renter, mat eller – som en har sett noen ganger – at prisene har gått opp knyttet til fritidsaktiviteter.

Det er klart at Kristelig Folkeparti har et stort eierskap til fritidskortet, men det er heller ikke sånn at det er det eneste som vil være løsningen. Da vi jobbet for å innføre fritidskortet og begynte å rulle det ut, var det ikke bare fritidskortet vi jobbet med – det var ulike tilskuddsordninger, målrettet mot lavinntektsfamilier, til frivillige lag og organisasjoner, BUA osv., osv. – men vi tror fritidskortet tilfører hele den pakken som er viktig for å få barn og unge ut i aktivitet, noe mer. Nå hørte jeg representanten Sem-Jacobsen si at evalueringen bare viste at det ikke fungerte, men jeg vil anbefale å ta en kikk til Island, der de har hatt det i flere år, og der det fungerer. Eller en kan reise kortere, en kan reise til Kvinesdal, der de har fortsatt forsøket. I 2022 hadde de over 80 pst. som deltok på fritidsaktiviteter gjennom fritidskortet, og de betegner det som en stor suksess.

Min påstand er fremdeles at det har noe for seg – ikke minst fordi hvis en har noe universelt, jeg vil si nesten uavhengig av beløp, vil en som lærer kunne stå i klasserommet og gi et vennlig dytt, et push: Hva er det du ønsker å bruke dine penger på? Den muligheten har vi ikke i dag, for vi vet at det i veldig mange klasserom er mange elever som ikke har økonomisk mulighet til å kunne delta. Dermed kan heller ikke læreren gjøre det. Jeg ser for meg et samspill på mange måter, der det i tillegg er sikret at ungdommene og ungene har midler.

Vi tar også opp strømstøtte, som jeg mener fremdeles er for dårlig. Nå kommer det vel en endring fra september. Det kan statsråden godt si noe om, men i forslaget vi har, er det 100 pst. kompensasjon over 50 øre. Vi kan godt diskutere det for husholdninger, næringsliv osv., men akkurat når det gjelder frivilligheten, klarer ikke jeg å forstå hva som er så viktig at en ikke kan tilbakeføre mer av midlene som de betaler inn.

Flere har vært inne på kuttene som har vært, enten det er skattefradrag eller andre ting, men budsjettet for i år viser hvor viktig forutsigbarhet er for de frivillige organisasjonene. Derfor vil jeg berømme komiteen for å ha samlet seg om forslagene vi har, om både lengre avtaler og forenkling, som jeg tror kommer til å bli veldig viktig, og som Kristelig Folkeparti støtter.

Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag.

Statsråd Kjersti Toppe [12:28:58]: Alle barn og unge skal kunna delta i fritidsaktivitet saman med andre uavhengig av kva økonomi foreldra har. Fritidsaktivitetar bidrar til å inkludera barn og unge og førebyggjer einsemd og utanforskap.

Noreg har nettopp gjennomgått ein pandemi som trefte barn og unge hardt. Den nyleg framlagde rapporten frå Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjonar viser konsekvensane pandemien har hatt, også no, når det gjeld både mangel på aktive medlemer og mangel på frivillige. Regjeringa er opptatt både av å styrkja frivilligheita etter pandemien og av at den høge prisveksten – som rammar hardast dei som har minst frå før – ikkje skal føra til at fleire barn og unge fell frå fritidsaktivitetar.

Gjennom oppfølginga av fritidserklæringa samarbeider regjeringa med kommunesektoren og ei rekkje frivillige organisasjonar om å gjera fritidsaktivitetar tilgjengelege for alle barn. I perioden 2022–2023 har vi styrkt ordninga «Tilskot til inkludering av barn og unge» med over 180 mill. kr. Dette er ei ordning som i motsetning til eit fritidskort legg til rette for at kommunane i samarbeid med frivilligheita kan tilpassa løysingane til lokale behov. Ordninga omfattar m.a. tilskot til lokale fritidskasser, utstyrssentralar, aktivitetsguidar og fritidsklubbar. Gjennom dei lokale fritidskassene kan barn f.eks. få støtte til å dekkja deltakaravgift og utgifter til sports- og fritidsutstyr.

Regjeringa vil sikra føreseielege økonomiske rammer til dei frivillige organisasjonane gjennom dei breie støtteordningane. Difor har vi bl.a. prioritert full momskompensasjon til frivilligheita og auka nasjonal grunnstøtte til barne- og ungdomsorganisasjonar. Vi har fått på plass straumstønad og auka støtte til breiddeidretten, noko eg er heilt sikker på at statsråd Trettebergstuen vil snakka meir om i sitt innlegg etterpå.

Eg vil ta opp det som står i Dokument 8: 86. Bakgrunnen for forslaga er at det er mange barn i Noreg som veks opp i låginntektsfamiliar. Difor har det vore viktig for oss i regjeringa å omfordela i stort gjennom skatte- og avgiftspolitikken. Så har det vore viktig å prioritera familiepolitikken gjennom å redusera og frysa barnehageprisar og innføra gratis kjernetid i SFO, gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark og gratis barnehage for tredje barn. Saman med SV har vi fått til eit stort løft i barnetrygda for einslege og prisjustert heile barnetrygda, som betyr mest for dei som har minst.

Støttar vi familiane, vil det òg gjera det lettare for barn å kunna delta i aktivitet. Med dette vil eg varsla eg ikkje ser behov for å støtta forslaget om eit nytt fritidskort. Eg ser heller ikkje behov for at regjeringspartia skal støtta eit forslag om ei uspesifisert støttepakke til frivilligheita.

Statsråd Anette Trettebergstuen [12:45:09]: Jeg vil først takke komiteen og representantene for forslagene, som alle fokuserer på forenkling og økt forutsigbarhet for frivillig sektor. Det er målsettinger som jeg deler, og som er høyt prioritert i regjeringen. Jeg er derfor glad for at en samlet komité foreslår gode og konstruktive tiltak på dette området.

Kjernen i regjeringens frivillighetspolitikk er målene om bred deltagelse, gode rammevilkår for en mangfoldig frivillig sektor og at vi legger til rette for at frivilligheten fyller sin viktige samfunnsrolle. For å oppnå det må staten bidra med god og forutsigbar finansiering i form av enkle støtteordninger. Frivilligheten skal bruke mest mulig tid på å skape aktivitet og minst mulig tid på administrasjon, søknader og rapportering. Tilskudd.no og Frivillighetsregisteret er begge viktige i det arbeidet. Innstillingen fra komiteen peker også på at arbeidet med Frivillighetsregisteret bør forsterkes og utvides, og det prioriteres allerede høyt.

Rapporten om videreutvikling anbefaler flere forenklingstiltak som nå følges opp i tett samarbeid med frivilligheten selv. Rapporten anbefaler at frivillighetsregisterloven skal revideres, noe som også er på trappene. Rapporten er særlig tydelig på behovet for at flere opplysninger bør ligge i Frivillighetsregisteret, og at man må sikre at disse opplysningene er mest mulig oppdatert. Da vil registeret legge til rette for gjenbruk og deling av data, noe som igjen vil føre til forenkling. Det er også i tråd med komiteens innstilling.

Jeg er også enig i behovet for en mer helhetlig tilnærming til hva som utgjør en frivillig organisasjon, og at dette knyttes til registreringsrett i Frivillighetsregisteret. Registreringsrett er også et hovedtema når vi gjennomgår frivillighetsregisterloven, og jeg føler meg trygg på at komiteens innstilling blir ivaretatt også på dette området.

Så konstaterer jeg at komiteen så tydelig anerkjenner betydningen av tilskudd.no, nettsiden som gir en oversikt over statens tilskuddsordninger og tildelinger til frivillig sektor. Det er et viktig verktøy for forenkling og samordning vi også ser i sammenheng med videreutvikling av Frivillighetsregisteret, og som vi jobber med å forbedre også framover.

Som det trekkes fram i komiteens innstilling, er det mange utfordringer som venter på gode digitale løsninger. Bedre samkjøring av systemer, deling av data, enklere regelverk og saksbehandlingsprosess ved tildeling av tilskudd og flerårige tilskudd er eksempler på dette. Her jobber alle departementene som gir tilskudd, godt sammen, slik at vi skal finne fram til hva som kan, skal og bør prioriteres. Heller enn å vente på de store digitale fellesløsningene som skal romme alt, prioriterer vi å sikre at de digitale systemene snakker godt sammen på tvers i forvaltningen og med frivillighetens behov i sentrum.

Turid Kristensen (H) [12:59:11]: Jeg vil få lov til å slutte meg til mange av de beskrivelsene som er gitt av frivilligheten her i dag, som en absolutt viktig bærebjelke i våre lokalsamfunn. Noe av det viktigste vi som politikere kan bidra med for å legge til rette for at frivilligheten kan være både sterk, uavhengig og selvstendig, er å sørge for at støtteordningene er enkle og ubyråkratiske, og at de kan bruke tiden sin på det de faktisk har valgt å være frivillige for.

Solberg-regjeringen la fram frivillighetsmeldingen og igangsatte arbeidet med en forenklingsreform for frivilligheten. Det handlet om mange ulike tiltak, bl.a. digitalisering, forenkling og en videreutvikling av Frivillighetsregisteret, som vi også snakker om her i dag. Solberg-regjeringen annonserte også oppstarten av arbeidet med en tilskuddsportal, som ville gi en samlet oversikt over statlige støtteordninger. Dette er ikke noe nytt som har kommet nå, men jeg er uansett veldig glad for at regjeringen følger opp dette arbeidet, for det lå mange flere gode forslag i frivillighetsmeldingen. Jeg vil gi en ekstra takk til SV, som har satt dette på dagsordenen, og som nå bidrar til at regjeringens arbeid vil bli styrket på dette området.

Det er likevel flere grep som må til for at vi skal kunne gi frivilligheten muligheten til å bruke mest mulig tid på den aktiviteten de ønsker. Det handler både om hvordan de offentlige støtteordningene er lagt opp, og hvordan vi kan støtte frivillighetens muligheter til å hente inntekter også utenfor det offentlige systemet, gi dem flere ben å stå på. Det vil sikre mer penger til frivilligheten og styrke deres uavhengighet.

Regjeringens omlegging av de navngitte tiltakene i statsbudsjettet kom svært overraskende på mange frivillige organisasjoner, og det har skapt til dels store utfordringer for flere. Arbeidet med et av forslagene som ligger på bordet her i dag, vil forhåpentligvis skape bedre ordninger og større forutsigbarhet. På tross av statsråd Trettebergstuens påstander om at man ønsker så mye frie midler til sektoren som mulig, har det vært redusert og vanskeliggjort hvordan frivilligheten har mulighet til å hente penger. Vi har hørt om skattefradragsordningen, gaveforsterkningsordningen. Det handler også om inntekter fra bingo og lotterier, som gir frivilligheten mer penger og større uavhengighet. Høyre er derfor med og fremmer forslag for å styrke frivillighetens mulighet nettopp til dette inntektsarbeidet.

Avslutningsvis har jeg lyst til å si noen ord om forslaget fra Kristelig Folkeparti, som vi har vært med på å fremme, om en redningspakke for frivilligheten. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å gi barn og ungdom en god og best mulig oppvekst, og da må vi sørge for at de får være en del av fellesskapet og får oppleve tilhørighet. Sånn er det ikke i dag. Jeg synes det er veldig synd at statsrådene i dag peker på at de ikke vil gi frivilligheten den samme formen for redningspakke som man har valgt å gi til idretten. Det fortjener også alle de andre frivillige organisasjonene som driver med teater, korps og kor osv. Jeg synes det er virkelig synd.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [13:02:32]: Eg må berre få påpeike at sjølv om vi behandlar eit representantforslag om betre støtteordning for organisasjonar og frivilligheita, vel altså Framstegspartiet å gå til angrep på frivilligheita og den viktigaste finansieringskjelda til idretten, Norsk Tipping. Tidlegare denne månaden føreslo partiet, i samband med meldinga frå regjeringa om eit meir aktivt statleg eigarskap, følgjande i forslag nr. 31:

«Stortinget ber regjeringen oppheve spillmonopolet og avvikle Norsk Tipping AS.»

Det blei heldigvis stemt ned.

I dagens behandling føreslår Framstegspartiet følgjande:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et forslag om å oppheve spillmonopolet og innføre en lisensordning som sørger for like konkurransevilkår for norske og internasjonale spillselskap.»

Med jamne mellomrom har det vore diskusjon om enkelte sider ved spelmonopolet, men kvar einaste gong har ein kome fram til at Norsk Tipping står seg godt, fordi formålet er å sikre at pengespel skjer i trygge og ansvarlege former. Både idretten og frivilligheita har støtta at vi skal halde fast ved det. Òg Solberg-regjeringas eige strategiutval for idrett, det såkalla Fjørtoft-utvalet, var krystallklart i si støtte til Norsk Tipping. Det same er organisasjonane som jobbar med speleavhengigheit.

Norsk Tipping har fungert i 75 år og har jubileum i år. I fjor blei dei heldigvis ønskte lykke til vidare av stortingsfleirtalet, då ny pengespellov blei vedteken. Norsk Tipping er etablert for å avgrense skadeverknadene frå pengespel, og heile overskotet går til aktivitet for barn og unge over heile landet, noko som òg gjer det mogleg no å bruke 100 mill. kr frå overskotet målretta for å inkludere fleire barn og unge i breiddeidretten.

Å legalisere utanlandske kommersielle selskap for pengespel, slik Framstegspartiet ønskjer seg, betyr meir reklame for pengespel, noko det verkeleg ikkje er mogleg å registrere etterspørsel etter. Det vil gje fleire speleproblem – som om ikkje mange nok har opplevd, og opplever i dag, konsekvensane av økonomiske problem, f.eks. å miste jobb, familie og heim. Vi mister moglegheita til å bruke overskotet slik vi gjer i dag, i all hovudsak til å skaffe areal, baner og rom for aktivitet for barn og unge, og dermed òg grunnlaget for gode og inkluderande lokalsamfunn i heile landet. At Framstegspartiet vil avvikle Norsk Tipping, er kanskje ikkje lenger overraskande, men det er krise for ein ansvarleg pengespelpolitikk og for barn og unge rundt om i heile landet.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [13:05:49]: I sakene om å styrke frivilligheten, både fordi de trenger å jobbe mer forenklet, og fordi de sliter med rekruttering nå, særlig etter pandemien, senest dokumentert med rapporten fra LNU, er partiene stort sett enige om de overordnede målene, men ikke om virkemidlene. Der bl.a. Høyre og Kristelig Folkeparti mener en fortsatt satsing på et nasjonalt fritidskort er en god idé, er ikke vi i regjeringspartiene av samme oppfatning. Vi har heller valgt å lytte til evalueringen av ordningen, som slo fast at den var veldig byråkratisk og ekstremt dyr versus hvor treffsikker den var overfor de barna og ungdommene som ordningen var tenkt å hjelpe. Både byer som Drammen og Skien, som var med i første fase av utrullingen, har pekt på dette, og sistnevnte by er heller mer fornøyd med hvordan de selv har utviklet sin egen kontingentkasse, som stadig fylles på av formannskapet for å sikre at barn og unge i deres kommune ikke skal stå utenfor idretten, og som de kan søke ekstra midler til via den økte potten til Bufdirs tilskuddsordning for barn og unge, som er på over 660 mill. kr.

Den 26. januar i år var også representanter for Oslo idrettskrets ute og sa nei takk til det nasjonale fritidskortet. Et sitat var:

«Fritidskort vil undergrave det vi jobber for hver eneste dag: – Idrettslag som kan gi tilbud til alle barn og unge i sitt nabolag, skape fellesskap og en tryggere oppvekst for alle.»

Det vil jeg si er et tydelig signal når det gjelder et nasjonalt fritidskort, og som forventet vet kommunene og den lokale frivilligheten og idretten best selv hvordan deres barn og unge i størst mulig grad kan sikres deltakelse. Det vil vi i regjeringspartiene skal være det førende prinsippet her, ikke én rigid nasjonal løsning, som høyreregjeringens fritidskort. Hadde det fortsatt vært gjeldende politikk, hadde mange av alle de skreddersydde og virkningsfulle lokale løsningene jeg har lært om i besøk rundt omkring i ulike kommuner det siste året, ikke fått rom på samme vis – som løsningen i Tønsberg, der de har svært gode resultater med sin aktivitetskasse med egen nettportal, hvor alt er organisert via helsetjenesten på skolen, noe som fører til at man fanger raskere opp de som har behov for støtte, og hvor taushetsplikt gjør at ingen vet hvem som har betalt for kontingenten, slik at stigmatisering hindres.

Tidligere i debatten har både statsrådene og regjeringspartiene vist til en rekke eksempler på hvordan man kan bruke skattekronene mye bedre på å sikre bedre deltakelse enn det byråkratiske og lite treffsikre fritidskortet som Kristelig Folkeparti og Høyre mimrer om. Selv om intensjonen i ordningen selvfølgelig er god – la det ikke være tvil om det – heier vi i Senterpartiet heller på de lokale variantene av slike fritidskort, som kommunene også kan søke om penger til via den styrkede tilskuddspotten til Bufdir, men som naturlig nok er ulikt utformet, nettopp fordi kommunene er ulike.

Kathy Lie (SV) [13:08:48]: Vi ser at mange barn og unge er utsatt etter pandemien, og det hjelper heller ikke at mange flere har fått dårligere råd. Foreldre sliter med å betale for barnas aktiviteter. Færre medlemmer betyr også mindre medlemskontingent inn i kassa, og kombinasjonen av mindre økonomiske og menneskelige ressurser er blitt en utfordring for flere organisasjoner. Det kommer bl.a. fram i den ferske rapporten fra LNU som er omtalt her tidligere.

LNU har spurt organisasjonene hva de tenker kan hjelpe dem akkurat nå. 8 av 23 svarer økonomi i form av midler til ansettelser, ressurser i form av lønn, grunnstøtte, penger og tillit, og frie midler. Den samme tilbakemeldingen får vi fra friluftslivsorganisasjonene, som opplevde en pandemi hvor det så ut som alle gikk på tur i skogen – men alle gikk ikke på tur. Mange medlemmer og frivillige forsvant og har ikke kommet tilbake. Det viste seg tydelig at organisasjonenes aktiviteter er spesielt viktig for dem som ikke har kunnskap og ressurser fra før. Dette er også viktig i et folkehelseperspektiv, siden mennesker i Norge er blitt mindre aktive enn før, noe som bl.a. vises av en undersøkelse hvor man har sett at barns utelek er redusert fra 41 pst. i 2015 til bare 18 pst. i 2022.

Vårt forslag handler ikke om å bevilge mer penger, selv om det også trengs, for det forhandler vi om i budsjettene. Vårt forslag handler om å gjøre de midlene som finnes, lettere tilgjengelig og enklere å søke om. Det handler om å slippe å lete etter alle søknadsportalene, men i stedet finne alt på ett sted. Det handler om å være registrert med alle nødvendige opplysninger i Frivillighetsregisteret, slik at man slipper å registrere alt på nytt hver gang, om raskere saksbehandling, om mulighet til å overføre ubrukte midler fra ett år til et annet, og om å tilrettelegge for forutsigbarhet gjennom flerårige tilskudd. Det handler rett og slett om en enklere hverdag, hvor organisasjoner og frivillighet kan bruke sine ressurser på det de er til for.

Det er ingen tvil om at organisasjonene ser positivt på forslaget vårt. Vi treffer spikeren på hodet, sier de. Det at organisasjonene kan bruke alle sine krefter nå på å rekruttere og skape aktivitet, er viktig av flere grunner. De er viktige samfunnsbyggere og en viktig grunnmur for demokratiet. Mange barn og unge får sine første erfaringer med demokratiske prosesser gjennom deltagelse i aktivitetene som skapes i fellesskap.

Samtidig handler ikke forslaget vårt bare om barn og unge. Det handler om et stort mangfold av interesseorganisasjoner på mange felter, f.eks. innen helse, kunsthåndverk, seniorklubber, kulturminner og likestillingsorganisasjoner. Det handler rett og slett om hele det brede sivilsamfunnet som gir livet aktivitet og mening, fra vugge til grav.

Silje Hjemdal (FrP) [13:11:58]: Det er alltid kjekt når noen prøver å fyre opp debatten også i denne salen, og det gjelder selvfølgelig innlegget fra representanten i Arbeiderpartiet, som omtaler Fremskrittspartiets spillpolitikk som veldig ond og fæl. Jeg har imidlertid ikke fått noen begrunnelse fra partiet eller representanten for hvorfor den norske modellen er så unik – når Norge er omtrent det eneste landet i verden, ikke minst Europa, som står på spillmonopolet. Her kunne man tatt til seg noen av de andre forslagene, om f.eks. forskrifter om lotterier, bingo osv., som vi også fikk høringsinnspill om. Det er heller ikke kommentert hvorfor man ikke støtter noen av de forslagene, selv om frivilligheten ber om disse tiltakene selv.

Vi i Fremskrittspartiet tar ansvar, vi går foran, og vi fremmer det. Heldigvis får vi støtte fra Høyre og Venstre på i hvert fall noe av det, men det er skuffende at regjeringen ikke er villig til å lytte til noen av signalene som kommer fra frivilligheten selv. Jeg synes også det er litt merkelig med den sterke motstanden mot en lisensmodell, når man vet at man sender enormt med penger ut av landet hvert eneste år – masse penger som Arbeiderpartiet, som er veldig glad i skatter og avgifter, kunne fått inn til nettopp idrett og frivillighet.

La meg oppklare det. I innlegget til representanten fra Arbeiderpartiet kan man oppfatte det som om Fremskrittspartiet skal avskaffe Norsk Tipping og ikke gi penger til verken frivillighet, kultur eller idrett. Det er snarere tvert imot: Vårt forslag vil gi mer penger der ute hvor det trengs. Det kunne ha vært fristende å bruke ord som «fake news» fra Arbeiderpartiet, men det er kanskje å dra det litt langt, ettersom jeg tror representanten først og fremst prøver å villede dem som sitter hjemme og følger debatten.

Ellers kan jeg anbefale representanten fra Arbeiderpartiet å lese svaret fra statsråden på mitt skriftlige spørsmål om hun støtter idrettspresident Berit Kjøll i at særforbund innen idrett skal selge visningsrettigheter på internett til utlandet, og på den måten sikre finanser til idrett.

Turid Kristensen (H) [13:15:11]: Jeg følte også et behov for å knytte noen kommentarer til representanten Bakkes innlegg om Norsk Tipping og norsk spillmodell. Høyre står bak enerettsmodellen, selv om det forsøkes å skape et bilde av noe annet, men vi ønsker å styrke organisasjonenes muligheter til å likebehandles mer med det Norsk Tipping gjør, øke deres muligheter til å få digitale lotterier, som et enstemmig storting har sagt at de skal ha, og styrke de store humanitære organisasjonenes muligheter til å drive sitt arbeid.

En ting som representanten ikke var inne på, er noe vi debatterte litt tidligere i forbindelse med budsjettet: Norsk Tipping gjør mye bra, men Norsk Tipping har også et enormt budsjett. I budsjettbehandlingen pekte Høyre på at reklameforbudene, betalingsforbudene og de tiltakene som er satt inn, burde tilsi at også Norsk Tipping – og for så vidt Norsk Rikstoto – må kutte sin reklamevirksomhet, profileringsvirksomhet og bruk av konsulenter, f.eks., for i pengespilloven står det at man kun skal drive med den type reklame og profilering i den grad det er nødvendig for å kanalisere spillene inn til seg. Da fikk vi beskjed om at dette skulle vi ikke legge oss opp i i det hele tatt, dette kunne de selv finne ut av på best mulig måte. Det er likevel slik at når staten eier Norsk Tipping, må man også ha noen forventninger.

Det interessante er hva Lotteri- og stiftelsestilsynet nylig konkluderte med, etter at de hadde henvendt seg til Norsk Tipping og Norsk Rikstoto for å høre hvilke planer de hadde for nettopp å kutte i utgifter til reklame. Deres klare anbefaling var at Norsk Tipping burde kutte sine reklamebudsjetter med 60 mill. kr, så det er altså rom for å kutte det. Det er ikke bare for å kutte, men fordi det er penger som faktisk kan gå til å styrke idrett, frivillighet og samfunnsnyttige formål. Det synes jeg det er verdt at vi gjør og har noen klare forventninger om.

Avslutningsvis har jeg lyst til å komme med en kommentar til representanten Sem-Jacobsens påstand om Høyres higen etter å få tilbake fritidskortet. Vi har vel vært rimelig klare på at vi ønsker et fritidskort, men ikke nødvendigvis det fritidskortet vi hadde. Det fungerte veldig bra mange steder, men det hadde noen utfordringer. Det er heller ikke slik at det var det eneste vi hadde. Vi hadde også penger til kommunene, til inkludering og til tiltak. Jeg synes det er litt underlig å høre at når familier selv får disse pengene direkte, er det en rigid ordning, men hvis de må gå via kommunen og kommunens politikere, handler det plutselig om mer frihet, selv om man da tar denne friheten bort fra den enkelte familie og legger den i kommunepolitikernes hånd. Jeg synes det er bedre at familiene får styre det selv, men kommunene må gjerne ha midler til rådighet.

Åse Kristin Ask Bakke (A) [13:18:34]: Noreg er eit litt anna land, som har ei fantastisk frivilligheit og ein idrettsbevegelse. Lat det vere klinkande klart: Arbeidarpartiet lyttar til idretten og frivilligheita når det gjeld pengespelpolitikken, og vernar om Norsk Tipping, som har vore ei suksesshistorie både for å redusere spelproblem og for å vareta idretten, kulturen og frivilligheita.

Så vil eg kort nemne debatten som har vore om fritidskortet, der Kristeleg Folkeparti tek omkamp om ei ordning som er feilslått. Arbeidarpartiet prioriterer heller momskompensasjon til alle lag og organisasjonar og prioriterer Frifond og tilskot til barne- og ungdomsorganisasjonar, som gjev frie midlar ut til det breie lag, i staden for eit kort som viste seg å vere feilslått.

Grunde Almeland (V) [13:19:45]: Etter det litt friske innlegget fra representanten Ask Bakke så også jeg et behov for å redegjøre for Venstres syn når det gjelder pengespill. Presidenten kan kanskje spørre seg hvorfor i alle dager vi nå plutselig har begynt å diskutere pengespill og ikke det som kanskje var utgangspunktet for denne debatten, men da er det verdt å merke seg at store deler av inntektene fra frivilligheten kommer nettopp fra pengespill. Derfor er også dette en veldig viktig sammenheng, og det er helt riktig at det debatteres samlet her i dag.

Jeg vil si at enerettsmodellen og tydelig regulering av pengespill har tjent frivilligheten godt. Det står Venstre bak historisk, og også nå. Samtidig ser vi at store deler av regelverket er utdatert. Da er det litt spesielt å høre representanten Ask Bakke si at de lytter til frivilligheten, når den samme frivilligheten er klar og tydelig på at flere av disse reglene må oppdateres og endres. Det er det mange av de forslagene i denne saken som Venstre står inne i, går på, nemlig at man skal ha et oppdatert regelverk som også er konkurransedyktig mot det massive trykket som kommer fra bl.a. utenlandske selskap, som samme representant også er ganske redd for. Da handler det om digitalisering av lotterier og en rekke ulike ordninger som på ingen måte truer enerettsmodellen, og det hadde jeg håpet at også regjeringspartiene etter hvert ville være med på.

Vi må heller ikke ha blind tro på at alt kommer til å være likt som nå, uavhengig av hva som skjer i verden rundt oss. Derfor er Venstre også med på å evaluere spillmonopolet, nettopp for å sikre oss nødvendig kunnskap for å ta riktige beslutninger også i tiden framover. Det betyr ikke at vi for Venstres del går inn for å skrote enerettsmodellen, men det betyr at Venstre er opptatt av at vi skal ha oppdatert kunnskap, og også kunne se hvordan andre land gjør det, og hvordan andre lands ordninger treffer. Det tror jeg egentlig ikke regjeringspartiene heller synes er så veldig skummelt. Jeg hadde håpet at vi også etter hvert kunne sørge for å få gode gjennomganger og gode evalueringer av de ordningene vi har.

Statsråd Anette Trettebergstuen [13:22:19]: Jeg vil anbefale høyresiden i komiteen faktisk å ta inn over seg den kunnskapen som allerede finnes. Det finnes enormt mange evalueringer av den norske pengespillmodellen der ute hvis man ønsker den type kunnskap.

Pengespilloven, som representanten fra Venstre nettopp omtalte som utdatert, var det faktisk Venstres egen statsråd som la fram for Stortinget for ikke veldig lang tid siden. Da var den visstnok helt ok.

Den norske spillmodellen har først og fremst som formål å forhindre spillproblemer. Den skal sørge for en ansvarlig pengespillpolitikk, som gjør at folk ikke spiller seg fra gård og grunn og inn i problemer. Det fantastiske tillegget til det er at alt overskuddet fra Norsk Tipping og Norsk Rikstoto går nettopp til kultur, idrett og frivillighet over hele landet.

Når det dreier seg om den interne pengebruken hos Norsk Tipping, hvordan de klarer kanaliseringsoppdraget sitt med å være så attraktive med å markedsføre seg slik at folk spiller hos Norsk Tipping og ikke hos de utenlandske bettingselskapene, så er det ikke komiteene i Stortinget eller enkeltpersoner ellers som avgjør det. Det er det Lotteri- og stiftelsestilsynet som hele tiden følger med på, og fordi den norske spillmodellen er et monopol, har vi også muligheten til å gå inn og regulere denne typen ting. Det gjorde man ikke minst under pandemien, da man så at nå sitter folk mer hjemme. Da justerte man tapsgrensene, og man justerte på markedsføringen, så det gjøres hele veien.

Det er altså ikke slik at man kan si, enten man kommer fra Venstre eller Høyre – Fremskrittspartiet er i det minste ærlige og sier at de vil avskaffe hele monopolet – at man er for spillmonopolet og spillmodellen samtidig som man hele veien ønsker å plukke fra hverandre enkeltdeler som utgjør det fine maskineriet som dette er. Vi vet at dette er en modell som står seg godt, men som også er utfordret opp mot EØS-systemet, og som hele tiden utfordres av de store utenlandske spillselskapene, som vil denne modellen til livs. De vil den til livs fordi de ønsker å tjene mer penger på det norske markedet.

Ingen erfaring med innføring av lisensmodeller viser at markedet med ulovlige pengespillselskaper forsvinner. Nei, for det er jo ikke slik at disse store, utenlandske bettingselskapene ønsker å underlegge seg den type ansvarlighetsregime som Norsk Tipping har, eller gi alt overskuddet sitt tilbake til frivilligheten. Det er selvsagt.

Når det gjelder spørsmålet om gaveforsterkning og fritidskortet, blir det faktisk bare musepiss i havet i forhold til hva den norske enerettsmodellen betyr for frivilligheten, og den står regjeringen bak.