Stortinget - Møte tirsdag den 28. mars 2023

Dato: 28.03.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 243 S (2022–2023), jf. Dokument 8:106 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [10:34:50]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Dag-Inge Ulstein om å utsette 1. klasse til fylte syv år og innføre førskole for seksåringene basert på læring gjennom lek i tråd med seksårsreformens intensjon (Innst. 243 S (2022–2023), jf. Dokument 8:106 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Maren Grøthe (Sp) [] (ordfører for saken): Som sakens ordfører vil jeg takke komiteen for et konstruktivt arbeid, hvor vi bl.a. har avholdt skriftlig høring i saken.

Så vil jeg gå over til å kommentere Senterpartiets standpunkter.

Fem- og seksåringer er ulike. Noen ivrer etter å lære å lese og skrive og starte på skolen, mens andre trives best i aktivitet og klarer ikke helt å sitte stille. Flesteparten er en kombinasjon av begge deler. Målet til Senterpartiet er at vi skal ha en skole som er tilpasset dette mangfoldet av elever og behov, hvor lekbasert og praktisk læring står sentralt.

Da seksåringene gjorde sitt inntog i skolen i 1997, var ikke det uten debatt. Skepsisen var stor, ikke bare i det politiske miljøet, men også i ulike fagmiljøer. Resultatet ble et kompromiss. Seksåringene skulle inn i skolen, men det første skoleåret skulle gi rom for mye lek og tid utenfor skolerommet, og det skulle være en glidende og myk overgang til den skolegangen som ventet på andre trinn.

Det tok imidlertid ikke lang tid før det endret seg. Med Kunnskapsløftet og PISA-inntoget ble mange av de gode intensjonene glemt og måtte vike for både leseopplæring og innføring av læringsmål, også for de aller yngste elevene. Det er ikke uproblematisk.

I september 2018 viste en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for VG at hele 84 pst. av lærerne på 1. trinn mente at skolen var for teoretisk for fem- og seksåringer. Derfor ivret Senterpartiet over mange år for en evaluering av seksårsreformen. Det fikk vi til slutt med oss et enstemmig storting på i 2018. Dessverre tok det over et år før regjeringen Solberg utlyste evalueringsoppdraget, og vi venter fortsatt på det kunnskapsgrunnlaget som vi nå ønsker å ha.

Den første delrapporten ble publisert i desember 2022, men sluttrapporten er klar i 2024. I forbindelse med en forskningsartikkel fra Fakultetet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Oslomet publiserte Elisabeth Bjørnestad, professoren som leder denne evalueringen, en kommentar. Der står det:

«En av intensjonene bak Reform 97 var at leken skulle prege førsteklasse. Førsteklasse skulle være et «førskoleår». Rapporten viser imidlertid tydelig at leken har mistet noe av sin posisjon. Den frie leken er tonet ned, og lærerstyrte aktiviteter har økt.»

Senterpartiet mener at dette bekrefter behovet vi har for en evaluering, og vi ser fram til at rapporten blir klar, slik at vi kan følge den opp i det videre arbeidet.

Hurdalsplattformen er tydelig: Regjeringen vil gi de yngste barna en bedre overgang fra barnehage til skole, med mer aktiv og lekbasert pedagogikk det første skoleåret, tilpasset behovene og utviklingen til elevene.

Lise Selnes (A) []: Å starte på skolen er spennende for skolestartere, og det er svært spennende også for oss som er foreldre. Vi har store forventninger til våre små håpefulle. Derfor er det veldig trist når jeg hører eksempler fra folk som jobber i skole, eller folk som er studenter på lærerutdanninger, der barn har sagt etter at de begynte på skolen: Mamma, kan du være så snill å melde meg av dette. Det er ganske betenkelig når noen sier det.

Det jeg er opptatt av, er at læring må skje gjennom mer lek i 1. klasse – ikke for at en ikke skal lære å lese og skrive, men 1. klasse må være en tid som er en god overgang mellom barnehage og skole. I barnehagen lærer også barna veldig mye, slik det er i dag. Når de kommer til skolen, er det for mange elever som detter av. Jeg har også hørt eksempler på at elever blir gitt opp allerede i november, fordi de ikke har lært seg bokstaver og lært seg å lese. Det var også en ganske betenkelig historie som venninnen min fortalte om førsteklassingen sin, fra første elevsamtale. Der satt de på snurrestoler. Det store problemet var at han datt av stolen 26 ganger i løpet av en skoletime. Da skjer det heller ikke mye læring.

For Arbeiderpartiet er det viktig at 1. klasse er en tid der det er en overgang mellom barnehage og skole, og der lek og læring er fundamentalt. Det er også viktig for meg å si at læring og lek også handler om å skape relasjoner. I norsk skole i dag er det veldig mange som sliter med psykisk uhelse. Flere og flere sliter utover i skoleløpet. Dette er ikke forskningsbasert fra representanten Selnes, men handler det om at vi bruker for lite tid på lek de første årene? Er det for mye læring? Derfor ser Arbeiderpartiet også fram til den videre evalueringen, slik at vi får et godt kompetansegrunnlag.

Uansett hvordan 1. klasse skal være, vil vi alle, uansett partifarge, at ungene gjennom norsk grunnskole skal få det beste utgangspunktet for livet sitt og læringen og etter hvert ute i arbeidslivet. Når vi ser at for mange sliter, og lærere er tydelige på at det har endret seg veldig fra intensjonene da seksårsreformen ble innført, må vi også ta grep. Derfor synes jeg det er viktig og bra at vi diskuterer dette i dag, og jeg ser fram til den neste rapporten, slik at 1. klasse blir en tid for både læring og lek, men også for å få god og trygg relasjonskompetanse i møte med resten av skoletiden.

Jan Tore Sanner (H) []: Det er 25 år siden seksårsreformen ble vedtatt, og mye har endret seg siden den gang – ikke bare i samfunnet, men også i barnehage og skole. I dag vet vi mer om barns utvikling, og mange tiltak er iverksatt i tråd med denne kunnskapen – i barnehagen, i overgangen mellom barnehage og skole og i skolen.

Barnehagen og skolen er vår viktigste felles arena, hvor grunnleggende verdier bygges og kunnskap og holdninger utvikles for at alle skal kunne mestre både livet og arbeidslivet. Både barnehage og skole må selvsagt tilpasses barns utvikling og modenhetsnivå. Skolehverdagen til de minste skal bestå av både frilek og lekbaserte aktiviteter og variert og utforskende undervisning. Lekens verdi fremkommer tydelig i overordnet del til fagfornyelsen:

«For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen som helhet gir lek?mulighet til kreativ og meningsfull læring.»

Det er ikke noen motsetning mellom skoleglede, bokstavlæring og lek. Gjennom fagfornyelsen er det gitt et større rom for å møte de yngste barnas behov for å lære gjennom lek, utforskning og praktisk tilnærming. Mange av læreplanene i grunnskolen har kompetansemål etter 2. og 4. trinn med vekt på dette. Som eksempel kan nevnes kompetansemål etter 2. trinn i norsk, hvor det står at eleven skal kunne «uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreative aktiviteter».

Det er viktig at læreren gis støtte i arbeidet med å bruke det rommet som fagfornyelsen har gitt for mer lekbasert læring.

Jeg vil også understreke at gode lese- og skriveferdigheter er avgjørende for all annen læring, og at nyere forskning viser at raskere bokstavlæring gjør at elevene lærer å lese bedre. Forskningsprosjektet «På sporet» viser til studier fra en rekke land som viser at elever som sliter med å komme i gang med lesing det første året på skolen, har høyere risiko for å streve med lesing senere i skoleløpet. I tillegg viser forskning at elever med lese- og skrivevansker har bedre utbytte av tidlige tiltak enn av senere tiltak.

Svaret er derfor ikke nå å gå 25 år tilbake og utsette skolestarten for alle barn, men å legge godt til rette for en god overgang fra barnehage til skole, hvor alle får oppleve både lek, mestring og skoleglede.

Silje Hjemdal (FrP) []: Fremskrittspartiet er imot å utsette skolestart for alle landets skolebarn. Vi mener likevel at det kan være fornuftig for noen å starte på skolen senere enn de gjør i dag. Alle barn er ulike. Noen modnes raskere enn andre, og det kan avhenge av ulike og mange faktorer, inkludert f.eks. når på året barnet er født. Vi mener imidlertid at det er foreldrene og familiene som kjenner barna sine best, og som er de som er best skikket til å avgjøre om deres sønn eller datter er moden nok og klar til å starte på skolen.

Fremskrittspartiet ønsker å gi foreldrene makt til å avgjøre når barna deres er klare til å begynne på skolen, og vi har derfor programfestet at vi ønsker en fleksibel alder for skolestart, med start senest det året man fyller syv år. Det er i god ånd med Fremskrittspartiets ideologi om mest mulig valgfrihet og makt til den enkelte, og ikke minst til familiene. Vi har derfor i denne saken fremmet et forslag om nettopp fleksibel skolestart, senest ved fylte syv år.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Silje Hjemdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Det er helt tydelig, basert på den første delrapporten i evalueringen av seksårsreformen, men også fra kunnskap vi har tidligere, at intensjonen om et år med myk skolestart – med fokus på lek og oppdagelse og ikke en for «skolsk» start på skolen – ikke har blitt innfridd i sterk nok grad.

SV er glad for at vi er i gang med en grundig evaluering av seksårsreformen, og vi ser naturligvis fram til den ferdige evalueringen i 2024. For SVs del mener vi at en del kunnskap allerede viser at man nok er klar til å jobbe for en skolestart som er mer preget av bl.a. læring gjennom lek. Men til spørsmålet om vi skal opprette et førskoleår og utsette skolestart, så vil det være en stor reform av norsk skole, og da er det klokt å avvente den endelige evalueringsrapporten før man eventuelt skulle ta den typen beslutninger.

Det vi vet allerede nå, er at testing, stillesitting og teorifokus må erstattes av læring gjennom lek, variert og praktisk undervisning og ikke minst også av mer fysisk aktivitet i alle småtrinnene, særlig i 1. klasse, som skal være den myke starten for de minste barna. Det kommer SV til å jobbe for videre, fram til den endelige evalueringen kommer.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder): I min jobb i barnehagen sendte jeg hver vår de største barna våre over veien – for å bli de minste på skolen. Det var tårefylt og emosjonelt å ta farvel etter kanskje hele første del av barndommen sammen – i lek og læring – men det var også en avskjed preget av framtidsalvor. Noen var så klare for å starte på skolen at sommeren framsto som et evighetshav. Andre klamret seg fast i gjerdestolpen og ville slett ikke over veien til de store, nye byggene, som vi hadde brukt et år på å prøve å bli kjent med. Noen kunne lese, skrive, lede leken, megle i konflikt og kle på seg selv. Andre trengte ofte en hånd å holde i og trøst når glidelåsen satte seg fast i ullgenseren.

Noen er nesten seks og et halvt år når de begynner på skolen, andre er fem og et halvt når klokka ringer i august. Felles er at de alle er veldig små.

Nå er det 25 år siden Reform 97 ble innført, og med den kom altså seksårsreformen, noe som førte til senket skolestart, fra syv til seks år. Motstanden forut for seksårsreformen var stor, fra både politisk og faglig hold, og uenighetene var mye preget av synet på barnet og barndommen. Den obligatoriske skolegangen ble økt fra ni til ti år, og det ble innført en ny læreplan, der det beste fra barnehagen og skolen skulle prege innholdet. Sånn ble det dessverre ikke. For å sitere pedagogikkprofessor Peder Haug:

«Første klasse skulle være det beste fra barnehagen og skolen, men i debatten om PISA og målbare resultater, forsvant leken.

Læringstrykk og et sterkt fokus på lesing erstattet barnehagedelen av reformen.»

Det pågår nå et evalueringsarbeid med seksårsreformen, og mange vil kanskje si at vi bør avvente den og se hva de kommer fram til, men noen resultater har kommet allerede, i en delrapport: Det er blitt mindre lek på barnas premisser, klasserommet er blitt mer lærerstyrt, lærerne legger mer vekt på at elevene skal lære seg bokstaver og grunnleggende regneferdigheter, og det er blitt betydelig færre barnehagelærere i skolen. Forskere er bekymret for at noe av den spontane, utforskende og kreative leken går tapt i dagens klasserom. De ser at fysiske begrensninger og et begrenset antall ansatte i klasserommet kan være blant årsakene til at lærerne tilrettelegger for en type lek som bevarer en viss ro i klasserommet.

Noen ganger skal man være langt framme i skoene, og det gjelder særlig når det handler om de minste i samfunnet. Denne gangen har Kristelig Folkeparti levert et forslag som samsvarer med Rødts primærpolitikk, og derfor vil Rødt støtte Kristelig Folkepartis forslag.

Abid Raja (V) []: Venstre ønsker en 1. klasse der elevene trives, lærer og opplever mestring og motivasjon. Lek skal fortsatt ha en stor plass i skolehverdagen til de minste elevene, ikke bare i 1. klasse.

I 2017 vedtok Stortinget å igangsette en ekstern evaluering av seksårsreformen, etter initiativ fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Vedtakene følges nå opp gjennom et evalueringsarbeid som Oslomet gjennomfører på vegne av Kunnskapsdepartementet. Første delrapport kom i desember i fjor, neste delrapport er ventet ved utgangen av 2023, og sluttrapport kommer i 2024. Det er derfor «konstigt» å be om at 1. klasse «snarest» erstattes av en førskole, som forslagsstillerne gjør, før kunnskapsinnhentingen og evalueringen er fullført. Beslutninger om endringer i 1. klasse bør basere seg på denne evalueringen og ikke på noen enkeltstudier. Venstre ønsker å lytte til kunnskap og vil derfor stemme mot forslaget.

Noen kommentarer til debatten om 1. klasse: Etter Venstres oppfatning forteller første delrapport i evalueringen av 1. klasse at det gjøres veldig mye godt arbeid på 1. trinn i skolen i dag. Ifølge rapporten er det mye bruk av blandingsinnredning, altså varierte klasserom, i 1. klasse. Timene er varierte og tilpasset elevene, og det er mye bruk av uteskole.

Rapporten sier videre at det er stor vekt på lekbasert læring, spesielt fra begynnelsen av, og at undervisningen er elevaktiv. Lærerne tilpasser undervisningen til elevenes motivasjon og dagsform, noe som er veldig bra. Det er ikke noen motsetning mellom lek og læring, og læring skjer både i elevinitiert og i lærerstyrt lek.

Når det gjelder leseopplæring, forteller rapporten at det legges stor vekt på bokstavlæring, og da med større vekt på høytlesning enn individuelt arbeid og nettbrett. Det fokuseres også på å bygge godt klassemiljø tidlig.

Venstre utelukker ikke at det kan være behov for å gjøre endringer i innholdet i 1. klasse. Blant annet viser første delrapport at bruken av lek avtar utover skoleåret, at matematikkundervisningen har blitt mindre praktisk orientert og lekbasert enn tidligere, og at byggelek i dag tar større plass enn rollelek. Endringer vil det i så fall være mest riktig å gjøre etter at sluttrapporten fra evalueringsarbeidet foreligger i 2024.

Jeg vil også understreke viktigheten av lærernes pedagogiske frihet. Venstre har tillit til at lærerne gjør kloke vurderinger av mengden læring i 1. klasse og bruk av pedagogiske metoder – herunder lekser – og at lærerne er best skikket og nærmest til å ta beslutninger om hva som passer sine elever innenfor rammen av fag- og timefordelingen og læreplanene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det er fantastisk å se seksåringene besøke skoler, se hvordan de elsker å lære og å få lov til å gå på skolen. Dette forslaget vi fremmer i dag, handler bare om hvordan vi skal gjøre det enda bedre. Jeg vet at selv om vi har noen forslag til hvordan innretningen kan være annerledes, gjøres det et fantastisk godt arbeid rundt om i skolene. Heldigvis har vi mange dyktige lærere som gjør en utrolig viktig jobb. Mye takket være Kristelig Folkepartis gjennomslag for lærernormen i Solberg-regjeringa i forrige periode, er det også flere tusen ekstra lærere i skolen som kan være med og se hver enkelt elev.

Kristelig Folkepartis utgangspunkt er at vi ønsker en kunnskapsbasert skole. Vi må se til den kunnskapen og forskningen vi har, og hva den sier om hva som gjør at ungene lærer best. Vi må framover! Hvis vi ser til kunnskapen og til f.eks. OECD, som jo ikke akkurat er en tenketank på venstresida – som jeg vil si til noen av mine venner her i salen – så sier de veldig tydelig at det ikke finnes forskning som sier at tidlig skolestart er det beste for ungene, kanskje heller tvert imot. De refererer til et eksempel fra New Zealand som jeg syns illustrerer det veldig godt. Der var det en gruppe elever som startet lese- og skriveundervisningen da de var fem år, og en annen gruppe som startet da de var sju år. Når de var elleve år, var de på samme nivå. De som startet da de var sju, hentet altså igjen dem som startet da de var fem. Men det er en vesentlig forskjell, og det er at de som startet da de var fem år, har mindre positive holdninger til å lese, og de har mindre leseforståelse.

Det er her kjernen i det er. Jeg hører representanter snakke om å starte tidligere, for da vil en lære å lese tidligere. Jeg er ikke i tvil om det, selvfølgelig vil en lese tidligere, men spørsmålet er hvordan det preger en senere i utdanningsløpet. Det samme gjelder lekbasert læring. Det er kjempefint og flott, men fri lek er noe annet, for da leker ungene på eget initiativ, de løser oppgaver på sitt nivå, de legger leken på sitt nivå, de har en rolleforståelse, og derfor er den så verdifull. Heldigvis er det mye av det i dag også, men vi ønsker at det skal prege skolen i enda større grad.

Evalueringen, som flere har referert til, viser at i 2021 brukte nesten alle lærerne mye tid på bokstavlæring. I 2001 brukte kun 39 pst. av lærerne mye tid på bokstavlæring. Åtte av ti lærere forventer at ungene i 1. klasse kan lese og skrive enkle ord allerede før jul.

Dette var ikke intensjonen med seksårsreformen. Intensjonen var vel i utgangspunktet at det skulle være en lærer og en barnehagelærer i hver klasse. Det er langt fra der vi er i dag.

Med stor frimodighet fremmer jeg Kristelig Folkepartis forslag om å innføre en førskoleklasse, sikre mer fri lek i skolen, sikre at vi får en skole som er enda mer bygd på den kunnskapen vi har, og som jeg tror vil gjøre overgangen bedre, men også videre utdanningsløp bedre for disse ungene.

Presidenten []: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Tonje Brenna []: Lek er en helt nødvendig del av barns liv. Leken har en verdi i seg selv, og den er viktig, både faglig og for sosial læring og utvikling. Jeg vil også understreke, som flere av representantene har vært inne på, at det er ingen motsetning nødvendigvis mellom lek og læring. Det skjer mye god læring gjennom lek, i tillegg til at lek jo er innmari artig.

Derfor er jeg glad for at det nye læreplanverket er helt tydelig på at lek, undring og utforsking skal ha en tydelig plass i de første skoleårene. Lek er nødvendig for trivsel og utvikling, spesielt for de yngste elevene våre. Det understrekes også at lærerne må følge elevenes utvikling og gi dem støtte tilpasset deres alder og deres modenhet og funksjonsnivå. Læreplanverket gir handlingsrom til dette. Jeg mener det er viktig at skoler og lærere får bruke det handlingsrommet læreplanverket gir dem, til å legge til rette for de yngste elevene våre.

Lærere og skoleledere må hver dag forholde seg til ulike forventninger og ta ulike hensyn når de vurderer hvordan skoledagen blir best mulig for sine elever. Vi må ha tillit til at de gjør dette med pedagogisk klokskap i møte med våre barn.

De nye læreplanene har blitt utviklet sammen med dem som jobber i skolen, gjennom bred involvering og mange innspillsrunder. Å innføre et nytt læreplanverk og få det til å virke i praksis skjer ikke over natten. Jeg mener vi må la skolene og lærerne få tid til å ta de nye læreplanene i bruk.

Jeg er også glad for at vi får mer kunnskap om de første årstrinnene. Delrapporten om seksårsreformen fra Oslomet, som vi fikk før jul, viser at det er rom for ulike former for lek i 1. klasse. De yngste elevene møter en variert skoledag, med både lek, læringsaktiviteter og fysisk aktivitet, og det er positivt at leken er til stede i norske klasserom, initiert både av lærere og av elevene selv. Det er også bra at rapporten viser at så mange skoler velger å bruke uteskole og turdager som en del av opplæringen. Det gir gode muligheter til fysisk aktivitet og bevegelse og er viktig for trivsel og læring.

Jeg er opptatt av at vi skal ha en fellesskole der alle elever trives, lærer og opplever mestring. Derfor er jeg glad for å høre at skolene legger vekt på å skape en god skolestart og trygge og gode skolemiljø. Rapporten peker også på at det er variasjon i lærernes tilnærming til lek. Noen lærere legger mer og noen mindre til rette for lek enn andre, og de legger ulik vekt på lek utover det første skoleåret. Kunnskapen vi har så langt, tegner altså et variert bilde av skolehverdagen til de yngste elevene våre. Vi vil få et mer utfyllende bilde av hvordan skoledagen er lagt opp for de yngste, i neste delrapport, som etter planen kommer i 2023. Sluttrapporten kommer i 2024. Jeg mener derfor det er for tidlig å konkludere rundt skoledagen for de yngste elevene våre, men jeg vil selvfølgelig fortsette å legge til rette for både kunnskapsdeling og meningsutveksling, slik jeg også gjorde da jeg inviterte bredt til overrekkelsen av delrapporten i det videre.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg er glad for at statsråden pekte på fagfornyelsen, som nettopp legger til rette for læring gjennom lek, frilek og læring, men jeg vil ta tak i den andre delen som statsråden pekte på. Hun var nemlig opptatt av at det også skal være kunnskap i skolen. Noe av det første statsråden gjorde, var å fjerne lærerspesialistordningen i begynneropplæring. Hensikten med lærerspesialistordningen i begynneropplæring var nettopp å utdanne lærere til bedre å kunne få til en myk overgang fra barnehage til skole og bidra til at flere elever kunne knekke lese-, skrive- og regnekoden. Da statsråden fjernet denne ordningen, førte det til sterke protester fra både elever, lærere og lærerorganisasjoner. Hvor smart mener statsråden i ettertid det var å fjerne lærerspesialistordningen?

Statsråd Tonje Brenna []: Lærerspesialistordningen hadde helt sikkert sine styrker, men det var også et midlertidig prosjekt som skulle avvikles, så jeg er usikker på om det er fullt så dramatisk som det representanten nå påstår.

Når det er sagt, er jeg opptatt av at vi gjør flere ting på en gang som både understøtter lærernes hverdag i klasserommet, og som kan bidra til mer lek og læring. Derfor er jeg opptatt av at vi utvider hvilke fag lærerne kan ta etter- og videreutdanning i, f.eks. mer praktiske og estetiske fag. Vi har nedsatt kvalitetsutvalget, som bl.a. skal se på hvordan det vi tester og måler i skolen, også kan trekke ressurser i den retning. Derfor er jeg opptatt av at vi skal sørge for å ha et etter- og videreutdanningssystem som vi får på plass i løpet av ikke altfor lang tid, som bidrar til å understøtte lærerens oppdrag i klasserommet. Jeg mener at det er viktig å tenke lek og praktisk læring i flere av skolens sfærer, ikke ene og alene gjennom lærerspesialistordningen.

Jan Tore Sanner (H) []: Statsråden svarte ikke på det jeg spurte om. Det er ikke slik at lærerspesialistordningen skulle avvikles, punktum. Tvert imot var det slik at den forrige regjeringen satte som mål at alle skoler skulle ha tilgang til en lærerspesialist i begynneropplæringen. Det tar tid å bygge opp den kompetansen. Flere universiteter brukte tid på å bygge opp kompetanse for å kunne utdanne lærere til å bli lærerspesialister i begynneropplæringen, nettopp fordi det er så viktig hvordan vi tar imot barna i 1. klasse, og at vi har kompetanse i skolen for å bidra til at flere knekker lese-, skrive- og regnekoden.

Jeg vet at statsråden har planer om å gjøre veldig mye annet, men det ligger mange år frem i tid, så jeg gjentar spørsmålet: Hvor smart var det å avvikle lærerspesialistordningen, særlig i begynneropplæringen?

Statsråd Tonje Brenna []: Det kan ikke være spesielt overraskende at en regjering som ikke består av Høyre, ikke lenger vil føre Høyre-politikk. Når det er sagt, mener jeg at ulike prosjekter vi har hatt til ulike tider som understøtter lærerens oppdrag i klasserommet, er bra. Det er viktig. Men hvordan denne debatten nå bærer av sted og går i retning av lesing og regning, viser kanskje hvorfor vi totalt sett har undervurdert lekens plass i skolen, særlig for de yngste elevene våre.

Jeg er opptatt av at alle unger skal kunne trives i skolen – enten de foretrekker å sitte med nesen dypt begravd i en bok, henge opp ned i et tre eller bruke skiftenøkkel eller lesebrett. Uansett skal det være rom for dem. Da er leken noe av det som binder de yngste årskullene sammen. Derfor mener jeg at å ha en god lærerutdanning, et godt etter- og videreutdanningstilbud og jobbe mer praktisk og variert i skolen, er viktige bidrag til nettopp det. Jeg vil advare mot å trekke opp en slags motsetning mellom lek og læring i skolen og det at vi har en lærerspesialistordning, som vi har sagt at vi skal erstatte med en partsforankret ordning som skal bidra til kompetanse, men som ikke helt er det representanten Sanner selv valgte.

Jan Tore Sanner (H) []: Jeg er glad for at vi er enige om at skolen skal være preget av både læring og læring gjennom lek og praktisk og variert undervisning. Dette er nedfelt både i overordnet del og i læreplanen gjennom fagfornyelsen, som jeg hadde gleden av å fastsette.

Så er det ikke slik at lærerspesialistordningen bare er Høyre-politikk. Jeg er glad for at den hadde et klart flertall i Stortinget da vi fikk det gjennomført, men jeg merket meg også at det var sterke reaksjoner på at statsråden fjernet lærerspesialistordningen. Det førte til reaksjoner blant elevene, lærerne og lærernes organisasjoner. Utdanningsforbundet reagerte på at statsråden fjernet lærerspesialistordningen.

La meg snu på spørsmålet: Hvor lenge skal vi vente til det kommer en ny ordning på plass med nye karriereveier, som legger vekt på begynneropplæring?

Statsråd Tonje Brenna []: Det spørsmålet har jeg svart på en rekke ganger fra denne talerstolen. Planen er å ha et nytt system for etter- og videreutdanning på plass i løpet av 2025.

Når det er sagt, mener jeg også at representanten Sanner må ta inn over seg at det er gjort en del grep i norsk skole de senere årene på hans vakt som ikke akkurat har bidratt til mer lek på de første trinnene. For eksempel mener jeg at en del av den testingen, målingen og kartleggingen som den borgerlige regjeringen sto for og innførte, bidrar til å trekke ressurser i retning av det vi tester. Da er det sånn at når vi f.eks. aldri tester sløyd – jeg er tilhenger av at vi ikke tester sløyd – vil også ressursene i mindre grad trekkes i retning sløyd. Når vi tester bare de teoretiske fagene, trekkes ressursene i retning de teoretiske fagene. Når vi bestemmer at vi skal teste hvor godt elevene leser på 2., 3., 4., og 5. trinn, preger det selvfølgelig også 1. trinn. Derfor mener jeg at det er altfor enkelt å si at dette handler om lærerspesialistordningen. Dette handler om en rekke beslutninger, tatt på Jan Tore Sanners vakt, som knytter seg til å øke presset på læring for de yngste elevene våre. Det må vi ha med oss – sammen med evalueringen fra Oslomet – når vi ser på hvordan vi kan gjøre de første årene i barneskolen mer barnevennlig og sørge for at leken ivaretas på en god måte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg er glad for mye av det statsråden sier, ikke minst også glad for merknadene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet i innstillingen. Jeg opplever for det første at de deler Kristelig Folkepartis intensjon med forslaget, og at de langt på vei peker på en endring. At de ønsker å vente på evalueringen, kan jeg for så vidt forstå.

Kan statsråden si noe om hvordan hun har tenkt å følge opp evalueringen? Hvis den kommer i 2024, er planen da å fremme noen saker for Stortinget våren 2025?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er glad for både forslaget og debatten vi får her, i lys av det. At vi 25 år etter en så stor og omfattende reform har en diskusjon om at intensjonen med reformen kanskje ikke er ivaretatt i dag, viser behovet for å gjøre dette på en helthetlig måte basert på kunnskap vi har om hvordan det står til i dagens skole. Vår felles ambisjon er jo å gjøre det bedre.

Det er litt tidlig for meg å si akkurat hvordan jeg kommer til å følge dette opp, men det jeg er helt sikker på, er både at dette vil skape engasjement i det videre – vi skal fortsette å diskutere det – og at formatet på oppfølgingen av rapporten avhenger litt av innholdet i den. Til nå ser bildet litt blandet ut. Det er ikke helt entydig hva som er tendensene. Kanskje får vi et tydeligere bilde av det når vi får den endelige rapporten. Jeg kan i hvert fall forsikre representanten om at jeg kommer til å følge opp dette, selvfølgelig også i dialog med Stortinget.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk for svaret. Jeg er en av dem som blir litt oppgitt over at en bare peker på at en skal tilbake til sånn det var før. Det er jo ikke det som er poenget. Mitt og Kristelig Folkepartis poeng er at vi selvfølgelig må se på evalueringen, men også se på den kunnskapen som finnes internasjonalt. Meg bekjent starter de vel i Finland når de er sju år, og Sverige og Danmark har en førskoleordning for seksåringer og sånn sett begynner i første klasse når de blir sju år. Det er vel Island og Norge som lar barna starte når de er seks år. De internasjonale anbefalingene, bl.a. fra OECD, er at en ikke nødvendigvis skal starte tidligere, at det ikke nødvendigvis er løsningen for å lykkes bedre i skolen.

Mitt spørsmål er, når det nå er 25 år siden seksåringene begynte på skolen: Er det noe som tilsier at det var en suksess, og at elevene gjør det bedre senere, i sammenliknende internasjonale studier? Hvordan opplever statsråden det grunnlaget vi har, hvis vi ser tilbake?

Statsråd Tonje Brenna []: Det er noe av utfordringen her, at vi ikke har et entydig bilde eller den klare konklusjonen på hvordan det egentlig har gått, for den første helhetlige evalueringen kommer først nå.

Representanten viser til en del andre land og annen forskning. Jeg vil understreke at det er én ting som skiller Norge vesentlig fra de andre landene. Det er at i Norge går barna i barnehage. I løpet av de 25 årene som har gått siden reformen ble vedtatt, har det skjedd en slags barnerevolusjon i dette landet, hvor barnehage har gått fra å være et tilbud til de få, og som har vært veldig dyrt for familiene, til å være et tilbud de aller fleste barn deltar i. Derfor er jeg stolt av at Arbeiderpartiet i regjering og gjennom to statsbudsjetter allerede har bidratt til å senke prisen på en barnehageplass vesentlig. Det er det motsatte av det den borgerlige regjeringen, som Kristelig Folkeparti selv var en del av, gjorde.

Jeg mener også at det er veldig kjærkomment å få en ny diskusjon om kontantstøtten, som er en av Kristelig Folkepartis hjertesaker, og som bidrar til å holde barn unna barnehagen. Barnehagen er en veldig viktig del av forberedelsene til både skole og det videre livet til barna våre. Det er en viktig grunn til at Norge skiller seg fra andre land på dette.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det var en interessant retorikk. Hvis kontantstøtten bidrar til å holde barna unna barnehagen, og man får kontantstøtte fram til barnet er 16 måneder, sier jo statsråden at det er veldig viktig at også 14 måneder gamle barn er i barnehagen. Ja, de kan trives veldig godt i barnehagen – det er mange som har det veldig godt der – men foreldrene må jo kunne velge noe annet. Det er Kristelig Folkepartis utgangspunkt: De skal kunne ha en trygg og god barnehageplass, men også ha mulighet til å være hjemme, hvis de ønsker det.

Det var en avsporing. Poenget som jeg deler, er at vi har fantastisk gode barnehager, som betyr veldig mye. En interessant ting fra undersøkelsene er at når en ser på sjette klasse, ser en at barn som har gått i mer akademiske barnehager, gjør det dårligere enn dem som gikk i barnehager som var preget av fri lek. Fri lek er gjennomgående svært viktig for barns utvikling og læring, både når de er bittesmå, og senere, når de begynner på skolen. Samfunnet er generelt sett mer organisert, med mer skjermbruk og annet som gjør at det blir mindre fri lek.

Spørsmålet er: Hva gjør statsråden for å sikre mer fri lek for disse barna?

Statsråd Tonje Brenna []: Statsråden skal ta imot denne rapporten, og gjennom det kommer vi til å få en diskusjon også om hvordan vi får mer fri lek. Spørsmålet om fri lek versus organisert lek har også en annen side, nemlig at jeg mistenker at våre lærere har blitt flinkere til å leke, og at det er et positivt bidrag for at også barn leker bedre – også i den delen av leken som er lærerinitiert.

Jeg vil ta representanten Ropstad med på en liten reise tilbake i tid, til den gangen Jens Stoltenberg var statsminister. Han satte i gang et prosjekt med å teste ut gratis kjernetid i barnehage i noen områder i Oslo, og så holdt man elevgruppene opp mot hverandre noen år senere. Det viste seg at de elevene som hadde vokst opp i de familiene med lavest inntekt og det laveste utdanningsnivået, hadde absolutt mest igjen for å ha gått i barnehage. Det forteller meg at de gruppene som i dag mottar kontantstøtte, er de mest sårbare for å utsette å sende barna sine tidlig i barnehage, samtidig som det er det barna trenger mest. Så skolestartdiskusjonen bør også preges av hvorvidt barn går i barnehage eller ikke, og i Norge gjør de heldigvis det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Aud Hove (Sp) []: Dette har vore ein interessant debatt, og eg kunne ikkje dy meg for å ta eit lite innlegg heilt til slutt. Sjølv om ein ikkje kan lese i løpet av 1. klasse, kan ein likevel gjere det er bra på skulen.

No begynner eg å bli vaksen; eg begynte i 1. klasse i 1977. Då var det ein gut i klassa som sleit noko valdsamt med dei fleste fag heile barneskulen. Han jobba på, og i løpet av ungdomsskulen rasa han forbi resten av klassa. Han måtte berre ha litt meir tid for å få ting på stell. Ei som begynte i 1. klasse i 2000, altså heilt i starten av seksårsreforma, kunne både lese, skrive og rekne og var fantastisk flink til å teikne, og teikna dagen lang både heime og på skulen. Etter kvart, etter det fyrste året, har ho nesten ikkje teikna fordi ho var klar for norsk, matte og engelsk og blei litt skuffa fordi det blei for mykje fokus på teikning.

Poenget mitt med dette: Det fyrste året på barneskulen må ta omsyn til alle elevar, som kan vere veldig ulike i modninga. Leik, kreativitet, nysgjerrigheit og lyst til å lære – kanskje dei til og med må kjenne på det å kjede seg innimellom for å måtte finne på noko sjølve. Det fyrste året på skulen kan brukast på mange måtar. Representanten Ropstad var inne på mykje eg er einig i, men dette kan det bli tilrettelagt for i 1. klasse slik det er i dag. Vi må ha ein både bere- og verekraftig skule for elevane våre.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel