Presidenten
[10:31:50 ]: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Peter Frølich (H) [10:32:21 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Riksrevisjonen følger normalt opp forvaltningsrevisjoner
tre år etter at de er behandlet i Stortinget. Denne gangen gjelder
det oppfølging av 14 forvaltningsrevisjoner. Riksrevisjonen har
besluttet å følge én sak videre, mens 13 ikke blir fulgt videre.
Den saken som
følges videre, er Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet
og kvalitet i eldreomsorgen. Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering
av at denne saken bør følges opp videre. Riksrevisjonens arbeid
viser med all tydelighet hvilke utfordringer vi står overfor på
dette området. Man trenger ikke gjøre annet enn å skru på den siste
Brennpunkt-dokumentaren for dessverre å få de samme sterke inntrykk
av problemene vi står overfor, så det er helt på sin plass at dette
følges opp.
I en av oppfølgingssakene
har Riksrevisjonen også valgt å uttrykke ny kritikk, og det gjelder
Riksrevisjonens undersøkelse av fregattene og deres operative evne.
Riksrevisjonen sier at det er svært alvorlig at det fortsatt er
vesentlige utfordringer med fregattvåpenets operative evne. Det
gjelder utfordringer med vedlikehold, reservedeler, ammunisjon,
personell, osv. Dette er forhold som har vært kjent i lang tid,
og som har vært tema på denne talerstolen mang en gang.
Komiteen har sluttet
seg til Riksrevisjonens kritikk. Vi merker oss samtidig at Riksrevisjonen
ikke finner det hensiktsmessig å følge opp saken videre på grunn
av fartøyenes alder, osv., men det er en enstemmig komité som understreker
betydningen av at nødvendige tiltak iverksettes og følges opp. Jeg
merker meg at det er planlagt omfattende oppgraderinger fra 2024
for å styrke den operative evnen på dagens fregatter, og det er
gledelig.
Lubna Boby Jaffery (A) [10:34:44 ] : Jeg ønsker i dette innlegget
å fokusere på den delen av rapporten som tar for seg forvaltningsrevisjonen
av fregattvåpenet, som ble foretatt tilbake i 2016. Den avdekket
alvorlige mangler ved fregattene, og hovedkonklusjonen var at fregattvåpenet
ikke hadde den operative evnen som Stortinget hadde forutsatt. Hovedårsaken
var etterslep på vedlikehold og utfordringer med reservedeler, ammunisjon
og personell.
I etterkant av
undersøkelsen i 2016 ble det fra departementets side iverksatt en
rekke viktige tiltak. Likevel har vi mange av de samme utfordringene
i dag som da. Det er utfordringer på kompetanse, det er utfordringer
på bemanning, det er også vedlikeholdsetterslep, og tilgangen på
reservedeler og ammunisjon er fortsatt krevende.
Jeg har selv vært
og besøkt verkstedarbeiderne på Haakonsvern. De bekrefter det alvorlige
i at det er svært krevende å få tilgang på reservedeler. Dette fører
med seg den såkalte kannibaliseringen, som er nevnt i rapporten,
dvs. at man plukker deler fra ett fartøy for å bruke på et annet.
Departementet svarer at de mener bemanningen på fregattene er tilfredsstillende
i dag, sett opp mot de kravene som blir stilt, men gitt dagens operasjonsmønster
har Sjøforsvaret en bemanningssituasjon som er marginal for å dekke
behov knyttet til daglig drift. Vi ser at det er vakanser, og vi
ser også at det er manglende kompetanse i sentrale stillinger. Dette
fører til høy belastning på det personellet som er en del av Sjøforsvaret.
Departementet
viser til at det er stilt hjemler til rådighet for oppbygging av
en femte fregattbesetning, og disse midlene ble ikke trukket tilbake
etter havariet av «Helge Ingstad», noe som har resultert i at en
av fregattene i dag har dobbel besetning. Jeg ser fram til hvilke
erfaringer Sjøforsvaret kommer til å trekke av å kunne kjøre dobbel
besetning på en av fregattene sine.
Vi vet at det
er høy turnover og vakanser i flere stillinger i Forsvaret, også
i Sjøforsvaret. Begrunnelsen for dette er sammensatt og kompleks,
men lange vakter og at man er borte i lange perioder, bl.a. seiler
langt vekk i flere måneder, gjør at f.eks. familieliv kan bli lite
forutsigbart og også vanskelig å etablere. Forsvaret må tilpasse
seg den tiden vi lever i, og det kan hende at dobbel besetning med
to skift kan være en løsning.
Riksrevisjonen
mener at det ikke er hensiktsmessig å følge opp undersøkelsen videre
på grunn av fartøyenes alder.
Vi kommer til
å få framlagt en ny langtidsplan, og siden statsråden er til stede,
er det kanskje lov å komme med noen ønsker. Jeg mener det er viktig
at man ser på flåtestrukturen i Marinen, og at det blir et sentralt
tema i den nye langtidsplanen. Vår operative evne er helt avhengig
av at vi har et sterkt sjøforsvar, og jeg tror det er viktig at
vi tar lærdom av anskaffelsen av de fregattene vi har i dag, med
tanke på anskaffelser i den nye flåtestrukturen som vi kommer til
å trenge i framtiden.
Tor Inge Eidesen (Sp) [10:38:20 ] : Jeg ønsker å kommentere
myndighetenes satsing på bioenergi for å redusere utslipp av klimagasser.
Denne undersøkelsen er for øvrig avsluttet. Riksrevisjonen har i
tidligere undersøkelser konstatert at det er liten vekst i forbruket
av bioenergi. Det betyr at klimabidraget har vært mindre enn det
ressursgrunnlaget i Norge gir mulighet til. Det ble pekt på at virkemidlene
har gitt svake resultater, og at det ikke har vært tilstrekkelig
samordning av mål og strategier for å øke produksjonen av bioenergi.
Ressursgrunnlaget
for bioenergi er alltid resultatet av naturens aller viktigste prosess:
fotosyntesen – det naturlige kretsløpet der CO2 og vann omdannes til sukker
og oksygen, grunnlaget for alt liv slik vi kjenner det.
En del av disse
ressursene kommer på avveier og bidrar til unødvendige klimagassutslipp.
Det er derfor utrolig viktig at disse ressursene kan utnyttes. Regjeringen
har i Hurdalserklæringen lagt til grunn en økt satsing på bioenergi.
Den skal:
«Etablere en storstilt satsing på
norsk bioenergi og avansert biodrivstoff i transportsektoren, og
legge frem en plan for en helhetlig og industriell verdikjede for
bruk av norske bioressurser. Planen skal vise hvor mye som kan høstes
på bærekraftig vis, uten at det svekker naturens opptak og lagring
av CO2 , samt hvor bruken
av knappe bioressurser skal prioriteres for å sikre effektive utslippskutt.
Økt bruk av biodrivstoff skal utelukke biodrivstoff med høy avskogingsrisiko.»
Med andre ord:
Ambisjonen er høy. Produksjonen av biodrivstoff må økes. Teknologien
er i stadig utvikling, og vi må ta en aktiv rolle for å bygge en
industriell verdikjede i Norge. Her mener jeg at regjeringen er
på ballen.
Enova har så langt
bidratt til etablering av fyllstasjoner, og en har nå lansert Bionova,
en viktig satsing for Senterpartiet og regjeringen. Bionova er en
del av Innovasjon Norge og skal være et verktøy som bidrar til å
nå Norges klimamål for 2030 og å bli et lavutslippssamfunn i 2050.
Bionova skal samtidig bidra til innovasjon og verdiskaping innen
bioøkonomi knyttet til jordbruks-, skogbruks- og havbruksnæringene.
Hva må så til
for at vi skal få fart på bruken av bioenergi? Etter min mening
er det som alltid to sentrale faktorer som må være til stede: Det
må være et marked, og myndighetene kan stille krav.
Jeg vil i den
forbindelse nevne et eksempel fra min hjemkommune, Haugesund. Vi
er midt oppe i et større byggeprosjekt i kommunal regi. Der har
vi satt krav til entreprenørene om at det skal være en såkalt fossilfri byggeplass.
Det innebærer bl.a. at en bruker biodiesel istedenfor vanlig diesel
på anleggsmaskinene. Vi fikk inn flere anbud i anbudsprosessen,
og kontrakter ble inngått. Med andre ord: Det er et marked, og det
fungerer når en stiller krav. At noen går foran og stiller krav,
er viktig, og det vil også styrke mulighetene for dem som ønsker
å satse på neste generasjons teknologi for produksjon av bioenergi.
Til slutt:
«Riksrevisjonen har merket seg at
regjeringen i Hurdalplattformen varsler en storstilt satsing på norsk
bioenergi og avansert drivstoff i transportsektoren, og vil understreke
viktigheten av at departementene følger opp klimasatsingen.»
Ifølge det jeg
nå har referert, opplever jeg at regjeringen allerede har en offensiv
strategi, og jeg gleder meg til fortsettelsen.
Carl I. Hagen (FrP) [10:42:30 ] : Jeg vil også først og fremst
se på den undersøkelsen som følges videre. Som det ble sagt, omhandler
årets melding 14 rapporter, og 13 blir avsluttet. Det er én som
skal følges videre, og da er det kanskje litt overraskende at den
ansvarlige statsråd, helse- og omsorgsministeren, ikke er til stede.
Riksrevisjonen
gjennomførte en grundig undersøkelse for en god del år siden og
la frem Dokument 3:5 for 2018–2019. Det er det som nå følges videre.
Den har altså ligget fast i flere år, og dette dreier seg om eldreomsorgen
i Norge. Det er også slik at den faktisk har dukket opp i nyhetene
i tiden forut for vår debatt her i dag. Dessverre er det fortsatt
graverende forhold i eldreomsorgen som avdekkes av mediene.
Jeg er glad for
at Riksrevisjonen følger dette videre, for dette er noe man må gjøre
noe med. Som Riksrevisjonen påpeker, har ikke departementet svart
på hvordan de sørger for å ha god informasjon om hvordan kommunene
forbereder seg på konsekvensene av den forventede økningen i antall
eldre. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var 12,4 pst. av Norges
befolkning over 70 år i 2020, mens andelen vil stige til 22,4 pst.
i 2060. Det er altså nesten en dobling frem til 2060, og det er
en formidabel utfordring når vi allerede har problemer.
Jeg har også lyst
til å nevne at én av tingene man da bør vurdere i regjering, er
systemet med at det er kommunene som har ansvaret for eldreomsorgen,
også det finansielle. Er det noe vi kan fortsette med, når vi stadig får
påpekninger av problemer? Staten har en del ordninger som er basert
på overslagsbevilgninger og behovsvurderinger. Når mennesker blir
erklært uføre av leger, får de automatisk uføretrygd. Når man fyller
et visst antall år og velger å gå av med pensjon, får man sin pensjon.
Det er ingen som sier at kassen er tom, som kommunedirektørene ofte
sier i november og desember til dem som vurderer søknader om sykehjemsplass, praktisk
bistand og hjemmesykepleie.
Jeg tror det hadde
vært nødvendig å få en ordning der pengene kommer automatisk gjennom
en overslagsbevilgning over statsbudsjettet der hvor eldre – selvsagt
etter en grundig behandling av det offentlige – erklæres å ha et
reelt behov, og det fattes vedtak om at de skal ha hjemmehjelp,
hjemmesykepleie, sykehjemsplass, Omsorg+ eller noe annet. Da hadde
man i hvert fall ikke hatt den problemstillingen at det hele tiden
er pengene som styrer hvilke tjenester som tildeles, og hvilke som
ikke tildeles.
Jeg har også lyst
til å nevne at en konsekvens av medienes omtale og påpekning av
mangler, som vi nå har hatt i en del uker, er at dette i seg selv
reduserer livskvaliteten til eldre. Som Stortingets eldste har jeg
litt mer peiling på det enn de øvrige her. Det er klart det reduserer
livskvaliteten hvis man skal gå rundt og være nervøs for at dersom
man virkelig blir veldig dårlig og dement, så får man ikke den nødvendige
hjelp, og det vil gå ut over de pårørende, eventuelt ektefelle og
barn.
Som en eldre kvinne
fortalte John Alvheim for mange år siden, håpet hun at hun ville
dø, for hun hadde lest gang på gang i lokalavisen at de eldre var
en stor utgiftspost for kommunen, noe som derved gikk ut over andre formål
kommunen hadde. Bare det å vite at man i realiteten omtales som
en belastning – det er jo mange som snakker om eldrebølgen som noe
meget farlig, mens det burde være en glede at folk blir eldre enn
de ble for en del år siden – gjør at livskvaliteten reduseres. Når
det er mangler i eldreomsorgen, blir man selv nervøs både for å
bli en belastning for pårørende og for at man ikke skal få den nødvendige
hjelp.
Seher Aydar (R) [10:47:49 ] : Jeg skal også fokusere på den
delen av undersøkelsene som handler om fregatt, og det er også der
vi har et forslag liggende.
Norge er en sjøfartsnasjon.
Vi har en kystlinje som er lengre enn USAs. Vi rår over havområder
som rommer store fiskeressurser, og olje og gass som hele Europa er
avhengig av. Ressursene til havs er en viktig forutsetning for samfunnet
vårt. Da må havet vernes, og Norge må kunne hevde våre suverene
rettigheter over det. Da må vi også ha evnen til å patruljere langt
til havs. Derfor bestemte Stortinget at Norge skal ha et sjøforsvar,
og at Sjøforsvaret skal ha en marine, at ryggraden i Marinen skulle
være fregattvåpenet. I år 2000 vedtok Stortinget å skifte ut den
gamle Oslo-klassen med fem nye, moderne fregatter, i det som fikk
navnet Nansen-klassen. Stortinget bevilget en ramme på 14 mrd. kr
til dette og flere milliarder til nye helikoptre som fregattene
trengte for å gjøre jobben sin. Så kom flere milliarder til i overskridelser
og utsettelser før fregattene ble levert. Det var det største investeringsprosjektet
i Forsvaret noen gang, inntil kampflyene.
Riksrevisjonen
undersøkte i 2015 hva som hadde skjedd med fregattvåpenet vårt,
og Riksrevisjonen har fulgt opp den undersøkelsen, som er det vi
behandler i dag. Det er egentlig ikke en hyggelig lesning. Da Riksrevisjonen
la fram rapporten, sa riksrevisoren:
«Konsekvensen er at vi ikke har
og ikke har hatt et fregattvåpen som fungerer slik Stortinget opprinnelig
forutsatte. Det er det ikke sikkert vi får heller med tanke på fartøyenes
alder og de utfordringene som fortsatt ikke er løst».
Riksrevisjonen
slår fast at det sentrale problemet de fant for sju år siden, som
de informerte Forsvarsdepartementet og Stortinget om, fortsatt er
der. Fregattene har ikke den operative evnen de skulle ha. Det kan
gå ut over rikets sikkerhet, det kan gå ut over beredskapen vår,
og det kan gå ut over evnen til å beskytte ressursene som er viktige
for samfunnet vårt. På noen punkter er situasjonen også blitt verre
siden Riksrevisjonens opprinnelige rapport. En fregatt sank, og
helikopteret man skulle ha, fungerte aldri og er nå blitt kansellert.
Jeg vil framheve
en ting som er spesielt alvorlig, og det er reservedelssituasjonen.
Forsvarsdepartementet forteller til Riksrevisjonen at reservedeler
til fregattene har gått ut av produksjon. Vi får ikke tak i flere.
Det betyr at man må pelle deler av et skip for å holde et annet
skip på sjøen. Dette sto det om i avisene for ti år siden, og det er
pinlig at det fortsatt er tilfellet.
Jeg trenger ikke
å minne denne salen om situasjonens alvor. En militær stormakt vi
er nabo med til lands og til havs, har invadert sitt naboland. Gassrør
i Østersjøen er blitt slått ut av sabotasje. Norge har bedt andre land
om å sende sine fregatter for å beskytte våre egne anlegg til havs.
Fregattene skulle
ha en levetid på 35 år. Når det nå ikke går an å kjøpe reservedeler
bare tolv år etter at det siste fartøyet ble levert, er det rett
å stille spørsmål om hvilke krav som ble stilt om tilgang til reservedeler
i kontrakten med leverandøren. Forsvaret er i ferd med å gjøre en
rekke store investeringer, og vi må unngå at vi setter oss i samme
situasjon igjen. Vi trenger å vite hvordan forsvarsministeren planlegger
å unngå kannibalisering av fregatter for å få deler, og jeg håper
at forsvarsministeren vil ta ordet og si noe om det.
Jeg vil også fremme
Rødt og SVs forslag i saken:
«Stortinget ber regjeringen redegjøre
for hvilke krav som ble stilt for reservedelstilgang ved anskaffelse
av fregattene i Nansen-klassen, samt hvordan regjeringen vil sikre
tilgang på reservedeler som trengs for å opprettholde fregattenes
operative evne.»
Presidenten
[10:51:50 ]: Representanten Seher Aydar har tatt opp det forslaget
som hun refererte.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel