Presidenten: Etter
ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer
av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Ingjerd Schou (H) [11:07:27 ] (ordfører for saken): I går
leverte Ukraina sin søknad om å bli tatt opp som medlem av EU. Dette
gjør et sterkt inntrykk. Er det noen som ønsker fred i dag, er det
befolkningen i Ukraina. Midt i den meningsløse og hensynsløse invasjonen som
Putins regime har satt i gang med russiske styrker, ser det ukrainske
folket mot Europa. Det er der de finner sin langsiktige frihetsgaranti.
For mange av oss
har EU som et frihets- og fredsprosjekt alltid vært tydelig, mens
andre har avvist dette. Til dem som ennå ikke ser dette, vil jeg
spørre: Hvor synes de at Ukraina heller skal henvende seg enn til
Europa? Vi, altså Norge, er også et land i en ytterkant av Europa, men
til vårt hell er det i en fredelig ytterkant. En slik privilegert
posisjon kan ikke andre land ta for gitt.
Som saksordfører
for denne saken mener jeg at dagens dramatiske situasjon forutsetter
at alle partier her redegjør for sine standpunkter i spørsmålet
om EU og Norges plass i Europa, spesielt partier som har vært motstandere
av europeisk integrasjon. Situasjonen har med ett blitt annerledes
enn da forslaget ble fremmet, og det påkaller en tydelig holdning.
For alle praktiske formål kan vi allerede nå slå fast at alenegang
ikke er en farbar vei. På kort sikt håper vi at verdenssamfunnet
gjør det som er nødvendig for å hjelpe det ukrainske folket. På
lengre sikt er dette tiden for å minne om hvor uvurderlig europeisk
samhold er, ikke bare for å sikre velstand og trygghet for innbyggerne
i Europa, men også for å holde ideen om fred og demokrati i hevd.
Representantforslaget
vi har til behandling, ble fremmet av Venstre før Putin sendte russiske
styrker over grensen til Ukraina. Det omhandler derfor mindre dramatiske
forhold som like fullt omhandler små deler av byggverket for europeisk
samarbeid. Vi støtter intensjonen i forslaget. Det er helt uvurderlig
for Norges plass i verden at vårt samarbeid med våre europeiske
partnere er tettest mulig. Høyre støtter også flere av delforslagene
og tar opp forslagene vi har fremmet sammen med Venstre i saken.
Presidenten: Representanten
Ingjerd Schou har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Åsmund Aukrust (A) [11:10:29 ] : Norges verdensdel er Europa.
Vi påvirker Europa, og alt som skjer i Europa, påvirker oss. Den
siste uken har vi virkelig sett hvor tett vi er – at vi er én verdensdel,
at vi står sammen når det trengs. Krigen i Ukraina har fått fram
det verste i oss – krig, undertrykkelse, lidelse og drap – men det
har også fått fram det beste i oss, som Europa. Man har vist samhold,
solidaritet og europeisk fellesskap. Vesten har stått sammen på
begge sider av Atlanterhavet – uavhengig av medlemskap i både EU
og NATO har man klart å stå sammen.
Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
vil føre en aktiv europapolitikk som ivaretar norske interesser, som
sikrer norske arbeidsplasser, rettigheter og velferd, og som er
en del av det europeiske fellesskapet for våre felles utfordringer.
De fleste utfordringene vi har som land, kan vi bare løse i fellesskap.
Det være seg den akutte sikkerhetshåndteringen som vi holder på
med nå, bekjempelse av pandemi og ikke minst det som vil være den
store saken i mange år framover: klimakrisen. Men hva en aktiv europapolitikk
er, er ikke et svar med to streker under – fordi vi har forskjellige
politiske mål her i denne salen, fordi Norge forandrer seg, og fordi
Europa forandrer seg. Derfor må vi hele tiden ha debatt om hva som
er vår europapolitikk, og hvordan vi best ivaretar norske interesser.
Det som synes
klart på tvers av blokkene og på tvers av ulike regjeringer de siste
30 årene, er at EØS-avtalen er vår tilknytning til Europa. Den nye
regjeringen vil gjennomføre en utredning av hvordan EØS-avtalen
har vært de siste ti årene, basert på hvordan EU har forandret seg og
hvordan vi har forandret oss, og basert på hvordan det handlingsrommet
vi har som et land utenfor EU, men som en del av EØS, kan brukes
på en bedre måte. Jeg ser fram til den utredningen fordi den vil
gi oss kunnskap som vil være nyttig for oss alle sammen. Den vil
vise hva EØS-avtalen er, og hva den ikke er.
Av og til ser
vi at EØS-avtalen brukes som et argument for egen politikk, selv
om det ikke er tilfellet. Vi har et større handlingsrom enn vi av
og til gir uttrykk for. Noen er redd for at en utredning skal sette
EØS-avtalen på spill. Jeg er helt uenig; jeg tror tvert imot at
en utredning vil styrke EØS-avtalen, og at mer kunnskap vil være positivt.
Så er det i saken
fremmet en rekke forslag – Arbeiderpartiet kommer til å stemme mot
alle sammen – hvor hovedpoenget vel er at vi skal diskutere norsk
EU-medlemskap. Det kan sikkert være en interessant diskusjon som
man har i de ulike partiene, men det er ikke et tema for den utredningen
som skal gi mer kunnskap om hvordan EØS-avtalen har påvirket oss
de siste ti årene.
Det er også fremmet
en rekke andre forslag. Flere av dem er i og for seg interessante
og gode, enten det er et industripartnerskap med EU eller det er
hvordan vi skal være bedre rustet for «Klar for 55»-pakken, men
vi mener at de hører hjemme i helt andre diskusjoner enn i en diskusjon
om EØS-utredningen. Derfor stemmer Arbeiderpartiet og Senterpartiet
mot alle forslagene.
Bengt Fasteraune (Sp) [11:14:20 ] : Det foregår i dag et tett
samarbeid mellom Norge og våre nordiske og europeiske partnere.
I en tid hvor autoritære krefter, nasjonalisme og fremmedfrykt er
på frammarsj, vil regjeringen og vi i Senterpartiet stå tydelig
opp for verdiene av et åpent og samarbeidende Europa. Vi ser tydelig viktigheten
av å stå sammen i dag når først og fremst NATO, men også FN slår
ring om et Europa i krig, der Russlands destruktive krefter har
vist seg fra sin verste side. Jeg tror også det er viktig at man
minner om FN som en organisasjon hvor alle er med. Og vi vet at
resolusjonen om krigen i Ukraina blir løftet fram i hovedforsamlingen
med votering forholdsvis snart. Det er en viktig presisering, ikke
minst også et klart og tydelig signal om hvor viktig FN mener det
er å få med resten av verdenssamfunnet.
Hurdalsplattformen
slår fast at EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold
til Europa. I denne plattformen tar regjeringen initiativ til en
utredning om erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste tiårene. Det
er svært viktig å klarlegge hvilke erfaringer andre nærstående land
utenfor EU har fra sin tilknytning til det europeiske samarbeidet,
og ikke minst gå detaljert inn i de erfaringer som bl.a. markedet
for energi har skapt den siste tiden. Her vil regjeringen bl.a.
gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av
bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke.
Den forrige utredningen
om EØS-samarbeidet ble lagt fram i 2012. «Utenfor og innenfor –
Norges avtale med EU» var navnet på den utredningen. Den er over
ti år gammel, og den er absolutt moden for en gjennomgang.
Slik det framgår
i Hurdalsplattformen, legger regjeringen EØS-avtalen til grunn for
Norges forhold til Europa. Altså vil ikke en vurdering av EU-medlemsalternativet
bli inkludert i utredningen, det har man vært tydelig på hele tiden.
Regjeringen skal
dernest jobbe mer aktivt for å fremme norske interesser innenfor
rammene av avtalen, og handlingsrom i EØS-avtalen skal tas i bruk
med særlig vekt på å sikre nasjonal kontroll på områder som norsk
arbeidsliv, energi og jernbane. For å sikre høy faglig kvalitet,
legitimitet og troverdighet vil også denne utredningen gjennomføres
av et forsknings- og kunnskapsbasert – og ikke minst bredt sammensatt
– utvalg. Det er svært viktig at sikring av norske interesser og
eierskap, og ikke minst muligheten for å utvikle norsk industri,
blir framtredende.
Klima og miljø
er viktig. Regjeringen ønsker også et tettere og mer strategisk
industrisamarbeid med mål om å kunne bidra til at et norsk næringsliv
skal kunne gripe nye muligheter for verdiskaping og eksport som åpner
seg gjennom den omstillingsgiven som vi generelt er inne i. Dette
kan skape arbeidsplasser i hele Norge.
Norge deltar allerede
i en rekke EU-programmer som er relevante for norsk industri, herunder
Horisont Europa og EUs innovasjonsfond, og deltar i kvotesystemet
ETS. Forslagene i «Klar for 55»-pakken behandles nå i EU. Her jobber
vi tett for å formidle norske synspunkter og posisjoner. EU, EØS-systemet
og EØS-avtalen er mulighetenes arena. Det er også svært viktig at
man sørger for å bruke det handlingsrommet som finnes, for å sikre
de interessene som vi er opptatt av i Norge. Her må man ha en god
dialog, jeg vil påstå at vi har en god dialog, men det kan godt
hende det er fornuftig at man går inn og ser på og definerer hva
handlingsrommet er. Handlingsrommet blir alltid definert ut fra
det politiske standpunkt til den til enhver tid sittende regjering.
Regjeringen sier
med dette nei, bl.a. er privatisering av jernbanen et eksempel på
noe vi ser på. Det er to forskjellige syn med to forskjellige regjeringer.
Det er klart at handlingsrommet må utfordres, og det er da en måte for
å sjekke om det er mulig å gjennomføre en annen type politikk innenfor
samme rammeverk.
Guri Melby (V) [11:19:22 ] : På vegne av forslagsstillerne
vil jeg gjerne takke medlemmene av utenriks- og forsvarskomiteen
og saksordføreren, Ingjerd Schou, for en samvittighetsfull saksbehandling.
Det føles som
vi var i en annen tidsalder da vi i oktober leverte dette forslaget
om mer europeisk samarbeid. Samtidig er tidspunktet for debatten
ganske passende, for det er nettopp europeisk samhold og samarbeid
vi trenger mer av for å håndtere de enorme utfordringene som Ukraina
og resten av Europa står i akkurat nå.
Utgangspunktet
for dette forslaget var vår forståelse av at dagens og framtidens
utfordringer er internasjonale, og at vi løser dem best i fellesskap
med våre europeiske venner og partnere, enten det handler om å kutte
klimagassutslipp samtidig som vi skaper nye, grønne arbeidsplasser,
å regulere tech-gigantene eller å stå sammen når diktaturer prøver
å true frihet og demokrati. Svaret for Norge ligger i Europa.
Jeg tror nesten
ikke det har gått en dag uten at nordmenn midt i denne krigen har
vært glad for at Norge har et så sterkt samarbeid på tvers av landegrenser,
enten det er samarbeidet med EU eller medlemskapet i NATO. Det er
knapt mulig å forestille seg hvordan vi hadde opplevd situasjonen
vi står i nå, uten koblingene til EU og NATO. Jeg vil gå så langt
som å si at det er umulig å være imot internasjonalt samarbeid i
den verden vi nå står med begge beina plantet i.
Da vi fremmet
dette forslaget, var det også som en reaksjon på en regjeringsplattform
som var fattig på konkret europapolitikk – bortsett fra på et par
områder: Regjeringen sa nei til kraftkabler til Europa, regjeringen ville
utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen bedre, og regjeringen ville
utrede alternativer til EØS-avtalen for å skaffe seg et bedre faktagrunnlag.
Jeg har gjentatte ganger spurt representanter fra regjeringspartiene
hvorfor det er viktig å innhente kunnskap fra land utenfor EØS, mens
det virker litt uinteressant å hente inn kunnskap fra nabolandene
våre, som Sverige, Danmark og Finland, som alle har lang erfaring
med mulighetene et land har som EU-medlem. Jeg har dessverre aldri
fått et godt svar på dette, annet enn en gjentakelse av at et faktagrunnlag
for land utenfor EØS er veldig viktig.
På en dag som
i dag, da Ukraina og flere banker på EUs dør for å slippe inn, er
det veldig spesielt at Norges regjering skal utrede alternativer
til EØS. For det er ikke sånn at det er rosenrødt i landene utenfor
EU og EØS. I Storbritannia viser det seg at stadig flere ønsker
seg tilbake til EU. Forholdet mellom Sveits og EU er på randen av
en kollaps etter årevis med stillstand og feilslåtte forhandlinger.
Så er det også
land som står ufrivillig utenfor EU og EØS eller liknende avtaler
– som Ukraina, Georgia, Bosnia og Moldova. Jeg antar at regjeringen
er mindre interessert i å utrede disse tilknytningsformene, men det
er uansett verdt å se på de erfaringene de har gjort seg med å stå
utenfor.
Statsministeren
skrev selv nylig om erfaringene sine fra lobbyen på hotellet Sofitel
i Brussel mens EUs statsledere møttes i EU-rådet. Det å sitte på
utsiden og se inn krever ganske mye, spesielt i disse dager. Vi
slutter oss til EUs sanksjoner, og det er jeg veldig glad for, men
vi har selv begrensede muligheter til å påvirke dem. EU lager et eget
fond for å støtte Ukrainas forsvarsevne. Vi kan først slutte oss
til dette etter at det er ferdig utformet.
Det er vanskelig
for meg å se for meg at Norges framtid skal ligge noe annet sted
enn i et veldig nært samarbeid med EU. Dagens EØS-avtale har tjent
næringslivet godt, men vi lever i en annen tidsalder – en avtale
fra 1994 er like lite egnet til å håndtere dagens utfordringer som
et vedtak fra 1959 er til å bestemme hvorvidt Norge skal støtte
Ukraina med våpenleveranser.
Det ligger mange
forslag i denne innstillingen, og det er med glede jeg tar opp samtlige
forslag, også dem jeg selv har fremmet i forbindelse med behandlingen
av saken i utenriks- og forsvarskomiteen. Det viktigste forslaget
gjelder imidlertid dette: Dersom regjeringen insisterer på å utrede
alternativer til EØS, må de også utrede erfaringene fra nabolandene
våre, som gikk inn i EU på 1990-tallet, og som siden ikke har sett
seg tilbake.
Det har aldri
vært så klart som nå hvor avhengig Norge er av EU, og hvor umulig
det er for Norge å løse komplekse internasjonale utfordringer alene.
Jeg håper dette kan være startskuddet for en større debatt om Norges
framtidige forhold til Europa, der unntak og handlingsrom erstattes
av samarbeid og mulighetsrom.
Presidenten: Representanten
Guri Melby har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:24:27 ] : Forslaget er –
og det tror jeg alle forstår – en ny omkamp for å få Norge inn i
EU. Den debatten har vi hatt mange ganger, og dette er en snikdebatt
eller snikinnmelding eller hva jeg skal kalle det. Det er i hvert
fall et forsøk på å få oss inn i EU eller å knytte oss enda nærmere
EU, slik at vi de facto blir EU-medlemmer.
Jeg vet ikke hvordan
representantene fra Venstre og Høyre opplever det, men jeg føler
ikke noe skrikende ønske der ute om norsk EU-medlemskap og mindre selvråderett.
Man kan si at man skal se bort fra det fordi vi skal heve oss over
folket og gjøre det vi mener er riktig, men det bør være en liten
miks her – også folket skal være med og vurdere dette.
Fremskrittspartiet
støtter EØS-avtalen, og vi støtter norsk medlemskap i NATO – NATO
for sikkerhet og EØS-avtalen for handel. Det har fungert godt. Representanten
Melby var opptatt av at vi skulle se på hvordan Finland, Sverige
og Danmark hadde tilsluttet seg EU, men jeg antar at representanten
Melby ikke vil se på hvordan det er for Finland og Sverige å ikke
være medlem av NATO, og utrede hvordan det ville være. Her er det
litt inkonsekvens i argumentasjonen.
Det er ikke sånn
at EØS-avtalen ikke fungerer. Det jeg forstår at regjeringen vil
gjøre, er å se om det finnes deler ved EØS-avtalen som vi kan gjøre
bedre, eller som kan være annerledes. Det er klart det er en utfordring
at vi sitter i Europautvalget og vedtar stadig nye forordninger
og ordninger fra EU uten at vi har en reell innflytelse på dem –
at vi ikke kan si nei, men må si ja. Det synes jeg er en utfordring,
og det synes også Fremskrittspartiet. Så å se på alternativer til
EØS bør ikke være noe problem. Det betyr jo ikke at man må se på
hvordan EU fungerer. Jeg tror de aller fleste har registrert hvordan
EU fungerer, og det er klart at hvis man ønsker å slutte seg til
EUs politikk på andre områder, må man gjerne argumentere for det,
men ikke med den snikinnmeldingen som vi er blitt enige om, og spurt
folket om, at vi ikke skal ha. Det er ikke det folket har sagt,
og da forholder vi oss til folket.
Man sier at det
var i 1994, og at man trenger å se på om avtalen ikke fungerer så
godt. Er det ikke derfor regjeringen kanskje skal se på hvor godt
den fungerer – men ikke definere at den ikke fungerer? Det er en
litt underlig måte å se dette på.
Fremskrittspartiet
ønsker ikke å støtte noen av disse forslagene, for vi ser dem som
en snikinnmelding i EU eller kanskje en måte å gå til sine egne
velgere på. Jeg vet ikke hvordan Venstres og Høyres velgere stiller
seg til dette, men den tilbakemeldingen jeg får fra våre velgere –
eller ellers i samfunnet – er i hvert fall ikke at det er behov
for å gi fra oss enda mer nasjonal selvråderett.
Utenriksminister Anniken Huitfeldt [11:27:32 ] : Denne diskusjonen
kommer i lys av noe annet, på bakgrunn av det vi ser i Ukraina.
Jeg vil bare redegjøre for hva som er vårt samarbeid med EU i denne
situasjonen, og det handler om at vi er veldig tett koordinert.
Husk at EU ikke har en avtale med noe annet område som er så omfattende
som det EU har gjennom EØS-avtalen, og Norge har heller ikke en
så omfattende avtale på noe område som det vi har med EU gjennom
EØS-avtalen.
Det er klart at
vi koordinerer oss veldig tett med EU. På samme måte er det slik
at Sverige og Finland er veldig koblet på det som skjer i NATO,
når vi står i en slik utenrikspolitisk krise som vi står i nå. Når
vi har Danmark, som er medlem av både NATO og EU, Norge og Island, som
er medlem av NATO, og Sverige og Finland, som er medlem av EU, er
vi veldig flinke til å holde jevnlig kontakt, oppdatere hverandre.
Så er det noen som sier at det kan være vanskelig å sitte på siden
og ikke delta sammen med EUs utenriksministre. Ja, det kan være
ulemper knyttet til det. Samtidig føler vi at vi har veldig nær
kontakt på alle mulige måter, og det er klart at etter at EU ble utvidet,
har kanskje Norden som et fellesskap blitt enda viktigere i koordineringen
av vårt arbeid.
Det er viktig
med en åpen europadebatt også. Det er fordeler og ulemper ved norsk
EU-medlemskap, og det er ulike oppfatninger i alle politiske partier
på Stortinget. Men jeg synes jevnt over at EØS-avtalen som nasjonalt
kompromiss har tjent Norge godt. Vi har fått ivaretatt våre interesser
godt, men på mange områder er vi avhengig av tett koordinering med
EU, spesielt i utenrikspolitikken. Det gjelder ikke minst forholdet
til Kina. Vi har understreket i regjeringsplattformen at vi ser
det som en fordel å være nær alliert og koordinert med EU, og spesielt
de nordiske landene, når det gjelder vårt forhold til Kina.
Med tanke på den
situasjonen vi ser i Ukraina, gikk vi fullt inn for sanksjonene
som EU vedtok i 2014, og også dem de har vedtatt nå.
Vi ønsker en utredning
som belyser hvilke nye utfordringer og muligheter EØS-avtalen har
gitt Norge de siste tiårene. Vi ønsker også å se på hvilke erfaringer
andre nærstående land utenfor EU har fra sin tilknytning til det
europeiske samarbeidet. Regjeringa legger EØS-avtalen til grunn
for Norges forhold til EU. Det vil derfor ikke være aktuelt å inkludere
en vurdering av EØS-medlemskapsalternativ i utredningen, slik representantene fra
Venstre og Høyre foreslår. Det får vi eventuelt ta en nasjonal debatt
om – der er det ulike politiske oppfatninger – og den må gå hele
tida. Det var heller ikke i mandatet for den forrige EØS-utredningen,
fra 2012, som het Utenfor eller innenfor – Norges avtaler med EU. Jeg
registrerer at regjeringa her har støtte fra et flertall av komiteens
medlemmer.
Vi er nå i ferd
med å etablere utvalget som skal foreta utredningen, og vi legger
opp til at arbeidet kan komme i gang i løpet av mars. Utvalget vil
legge fram sin rapport i form av en NOU i oktober 2023. Nå er det
klart at den utenrikspolitiske situasjonen har gjort at noe har blitt
satt på vent, men det er altså det som er hensikten, så fort som
overhodet mulig.
Sammenliknet med
EØS-utredningen i 2012 vil denne være mer avgrenset. Det er EØS-samarbeidet
som skal utredes, ikke alle Norges avtaler med EU. Utredningen avgrenses
også i tid, til erfaringer de siste tiårene. Utredningen bør vurdere
hvordan mulighetene i samarbeidet utnyttes, og hvordan avtalens
forpliktelser gjennomføres nasjonalt. Den vil særlig se på konsekvensene av
EØS-avtalen for norske borgere, norsk samfunnsliv, næringsliv og
økonomi, herunder betydningen for den norske arbeidslivsmodellen
og et anstendig arbeidsliv.
Så har også, som
jeg sa innledningsvis, EØS-avtalen en utenrikspolitisk dimensjon
som bør drøftes, særlig i lys av de geopolitiske utfordringene,
som er økende stormaktsrivalisering og nye sikkerhetstrusler. Det innebærer
at utredningen må vurdere grenseflatene mellom EØS-avtalen og tilknytningen
Norge har til EU på områder som i dag ligger utenfor EØS-avtalen.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Ingjerd Schou (H) [11:31:58 ] : Jeg skal bare følge opp noe
av det jeg ikke fikk omtalt i mitt første innlegg. Det jeg tenkte
jeg spesielt skulle trekke fram, er ett av forslagene. Det gjelder
at en eventuell utredning av alternativene til EØS-avtalen også
må inneholde synspunkter på hva et eventuelt norsk EU-medlemskap
vil innebære for norske borgere og norsk næringsliv. Da vil, som
representanten Christian Tybring-Gjedde sa, folk der ute kunne gjøre
seg opp sin egen kvalifiserte og opplyste mening om hva man ønsker.
Regjeringen har
skapt betydelig forvirring om sin europapolitikk og har ikke klart
å forklare hva de ønsker å oppnå med sin varslede utredning av EØS-avtalen.
Når jeg hører representanten Aukrust si at noen har skapt usikkerhet
om EØS og denne utredningen, må jeg si at det klarer regjeringen
utmerket selv. Det er det som er behovet her – at man får ryddet
opp i hva man egentlig vil med en EØS-utredning som ikke inkluderer
det som Ukraina nå har gjort, nemlig å be om medlemskap i EU. Tidligere
utredninger av EØS-avtalen har inneholdt en vurdering av fullt medlemskap,
og det er ikke mulig å belyse vårt forhold til EU uten å inkludere
medlemskap som et alternativ.
I den tiden vi
nå lever i, vil jeg hevde at en slik presisering er mer relevant
enn på lenge – ja, kanskje mer enn noen gang i den situasjonen vi
er i.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:34:00 ] : Dokument 8-framlegget
frå Venstre som her blir debattert, var eit viktig og relevant framlegg
då det blei lagt fram, og det har ikkje blitt mindre relevant og
aktuelt slik verda og Europa har utvikla seg dei siste vekene, for
ikkje å seie de siste dagane.
Eg gjer meg i
alle fall nokre tankar når eg høyrer representantar stå her i denne
salen og snakke mest om at EØS-avtalen står fast, at vårt forhold
til Europa og EU står fast og ligg fast slik det har gjort sidan
EØS-avtalen blei skipa i 1994. Formelt sett er det korrekt, men
i praksis er det ganske langt frå sanninga, for Europa og EU utviklar
seg med enorm fart. EU er no drivande innanfor i alle fall to av
dei aller største og viktigaste områda som skal og må prege norsk
politikk i åra framover. Det eine er handteringa av klima- og naturkrisa,
og det andre er sjølvsagt den tryggleikspolitiske situasjonen i
Europa. Begge desse områda er avgjerande for oss alle.
Eg trur vi alle
saman klarare og klarare har sett kor felles vår lagnad er i Europa,
om vi skal lykkast med å løyse og kome ut av desse utfordringane,
at det i historias lys vil stå i eit litt merkeleg skjær når det
viktigaste konkrete punktet i merknaden frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet
her er at vi skal prøve å søkje unntak frå delar av bestemmingane
i den fjerde jernbanepakka til EU. Då trur eg vi bokstaveleg tala
er inne på eit sidespor i historias store gang i Europa. Difor er
den debatten som Venstre har løfta med desse framlegga, viktig.
Eg kan òg roe
representanten Christian Tybring-Gjedde. Han meiner dette er snikinnmelding
– eg trur han brukte det omgrepet – i EU. Det er i alle fall tidenes dårlegaste
forsøk på ei snikinnmelding opent å fremje eit representantforslag
i landets nasjonalforsamling der ein ber om å få opna ein brei offentleg
diskusjon om vårt forhold til Europa som ikkje berre handlar om
korleis vi kan bli mindre kopla på, men òg om korleis vi kan bli tettare
og meir kopla på.
Ei snikinnmelding
er dette definitivt ikkje. Dette er eit forsøk på å starte ein brei,
offentleg debatt om korleis vi kan bli tettare knytt til den verdsdelen
lagnaden vår ugjenkalleleg høyrer i lag med.
Hårek Elvenes (H) [11:37:25 ] : Både pandemien og Russlands
invasjon i Ukraina har vist verdien av et samlet Europa og et Europa
som kan respondere raskt. Det som er bra for Europa, er også bra
for Norge. Det vet vi av historiske erfaringer. Det er vel ingen
overdrivelse å si at en utredning om EØS-avtalens muligheter og handlingsrom
ikke er særlig etterspurt. EØS-avtalen har tjent Norge veldig godt.
Vi er faktisk helt avhengig av den. Hver fjerde arbeidsplass i privat
sektor, dvs. norsk næringsliv, er eksportrettet og hviler på EØS-avtalens muligheter
i stor grad.
Det snakkes mye
om å erstatte EØS-avtalen med en mulig bedre avtale, men da må man
kanskje etterspørre realismen i det. Norges forhandlingsstyrke vis-à-vis
EU er ikke blitt sterkere etter at EØS-avtalen ble framforhandlet
i sin tid. Styrkeforholdet er forrykket i EUs favør.
Det beste man
kan si om en utredning, er vel at det er en form for avledningsmanøver,
og man skal kanskje ikke undervurdere verdien av avledningsmanøvrer. Hvis
en slik utredning kan bidra til at EØS-motstanden i Senterpartiet
og deler av fagbevegelsen tones ned og i beste fall forsvinner,
noe som kanskje er et litt urealistisk håp, kan man si at en slik
utredning kan tjene et visst formål. Men hvis det skal være en god
utredning – og det bør det jo være – bør den utrede alle alternativer,
og da er egentlig hovedalternativet norsk medlemskap i EU.
Før man går i
gang med en utredning, bør man kanskje ha studert nøye de utredningene
som allerede finnes. Det finnes et 900 siders flerbindsverk fra
2012 som utredet akkurat det som denne utredningen skal utrede på
nytt, nemlig EØS-avtalens muligheter og handlingsrom.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel