Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Silje Hjemdal (FrP) [13:20:05 ] (ordfører for saken): Først
og fremst vil jeg takke representantene som har fremmet et forslag
som har skapt utrolig stort engasjement der ute. Det er tydelig
at digitale spill er i vinden. Komiteen har også jobbet godt i denne
saken, så jeg kommenterer først litt om komitéarbeidet og går så over
til Fremskrittspartiet.
I 2019 lanserte
regjeringen Solberg Norges første dataspillstrategi. Det var en
viktig begynnelse, og det å ha dataspill som en egen post på statsbudsjettet
var heller ingen selvfølge før. Representantforslaget redegjør for
at dataspill som aktivitet omfatter en stadig større andel av barn
og unge og inkluderer mange som ikke nødvendigvis fanges opp av
eller ønsker å holde på med tradisjonelle, organiserte fritidsaktiviteter.
Forslaget beskriver også utviklingen av en stadig større og organisert e-sportsektor,
og videre vises det til at dataspill synes å være lite helhetlig
behandlet i bl.a. skoleverket.
Komiteen har vurdert
flere av de konkrete forslagene, og under høringen 20. september
kom det veldig mange gode innspill fra ulike aktører og organisasjoner. Kulturdepartementet
har også varslet at de i løpet av 2022 ønsker å lage en ny strategi
for dataspillpolitikk – som allerede er påbegynt, etter hva jeg
forstår. Det er bra.
Som saksordfører
er jeg veldig glad for at komiteen klarte å bli enig om i hvert
fall ett av forslagene. Jeg hadde et stort håp om flere, for mange
er egentlig enige her, kunne det virke som. Men jeg synes det er
bra at hele komiteen kan stå bak i hvert fall ett forslag.
Imidlertid er
det slik at Fremskrittspartiet tidligere har fremmet et forslag
om en nasjonal esportstrategi. Det har vi også fremmet forslag om
i denne saken, men dessverre får vi ikke flertall for det. Det synes
jeg er trist når det bl.a. er Vestland fylkeskommune som kommer med
innspillet, der Arbeiderpartiet er med og styrer, som i sin tid
støttet forslaget fra Fremskrittspartiet der. Så dette synes jeg
er lite grann trist.
Ellers ønsker
jeg å ta opp de andre forslagene som Fremskrittspartiet er en del
av, og jeg vil også varsle at vi er medforslagsstiller til og støtter
det løse forslaget som blir fremmet av Høyre.
Presidenten: Representanten
Silje Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [13:23:25 ] : Dataspel er i dag noko
heilt anna enn då dei første konsollane kom på 1970-talet. Dette
er det mange barn og unge brukar store delar av kvardagen sin på,
og dataspel er òg ein arena kor dei lærer og møter venar. Gaming,
som det blir kalla, er den viktigaste fritidsaktiviteten for veldig mange
barn og unge.
Intensjonen i
dette representantforslaget er positiv, og eg er glad for at det
er ei brei politisk einigheit om at ein ønskjer å byggje opp alt
det positive ved den digitale spelkulturen. Likevel må eg seie at
eg stussar litt over dei partia som har styrt i åtte år, at dei
ventar til dei er i mindretal før dei engasjerer seg i dette.
Representantforslaget
sparkar òg inn opne dører, for ein del av tiltaka som blir føreslåtte,
er jo allereie sette i gang, og andre tiltak har regjeringa allereie
varsla. For Arbeidarpartiet er det ikkje noko nytt å anerkjenne dataspelkulturen.
Allereie i 2008 la dåverande kulturminister frå Arbeidarpartiet
fram det som kanskje var verdas første stortingsmelding om dataspel.
For første gong blei dataspel løfta som kultur og anerkjent som
næring, og sidan då har det vore ein del av vår politikk. Då dataspelstrategien
blei lagd fram i 2019, var det difor fint å sjå at han tok opp i
seg mange av dei forslaga som òg vårt landsmøte har stilt seg bak.
Dataspel er òg
kultur. Det blir òg i stadig større grad brukt i samband med læring.
I tillegg er e-sport ein veksande idrett, som regjeringa i Hurdalsplattforma
seier at ein ønskjer å leggje til rette for, i tråd med verdiane
i den norske idrettsmodellen.
Samtidig er det
viktig at vi jobbar med dei negative sidene ved dataspel, for vi
veit at det i nokre spel er element som liknar på lotteri og pengespel.
Dette tek vi på alvor og er glade for at regjeringa er så tydeleg
på at ein ønskjer å innføre eit reglement for lotterimekanismar òg
i dataspel. Eg vil i den samanhengen vise til behandlinga av den
nye pengespellova, som vi nettopp har debattert. Her peikar ein
samla komité på utfordringane som er knytte til regulering av lootbokser,
og føreset at regjeringa jobbar vidare med ei god regulering.
Barn og unge skal
føle seg trygge og inkluderte i møtet med dataspel og dataspelkultur.
Å heve kompetansen på dataspel og dataspelkultur meiner vi difor
er viktig, og det fokuserer vi allereie på.
Når det gjeld
skulen, veit vi at spel i stadig større grad blir brukt i undervisning.
Vi veit òg at ei rekkje vidaregåande skuler tilbyr e-sportlinje.
E-sport er i dag ikkje definert i den nasjonale tilbodsstrukturen,
men er ein del av programfaget Toppidrett. Med den fleksibiliteten som
i dag ligg i tilbodsstrukturen, står fylka fritt til å lage tilbod,
som me ser at mange allereie gjer. Dette er fylka sitt ansvar, og
vi vil sjølvsagt ikkje detaljstyre kva kommunane skal ha av tilbod.
Tage Pettersen (H) [13:26:39 ] (komiteens fung. leder): Solberg-regjeringen
lanserte i 2019 Norges første dataspillstrategi, Spillerom – Dataspillstrategi
2020–2022, for å løfte dataspill som selvstendig kulturuttrykk,
kunstform, næring og fritidsaktivitet. Vi som er forslagsstillere
i denne saken, viser til at det er viktig at tiltakene i strategien
følges opp og videreutvikles av den nye regjeringen.
Dataspill har
de siste årene utviklet seg til å bli en av de aller største fritidsinteressene
blant barn og unge. Derfor er det nødvendig at dataspill og e-sport
får den statusen det fortjener, på linje med mer tradisjonelle fritidsinteresser
og idretter. Det handler bl.a. om behovet for flere arenaer for
å drive med dataspill og e-sport ute i kommunene. I tillegg mener
vi at e-sport og dataspill bør inn i skolen som et verdifullt pedagogisk
verktøy i undervisningen. Høyre har programfestet en tydelig satsing
på dataspill og e-sport, som følges opp med dette representantforslaget.
Det ser ikke ut
til at det er uenighet i komiteen knyttet til viktigheten av dataspill
og e-sport, men fra vår side mener vi at regjeringen er for passiv
og i for stor grad lener seg på dagens tilskuddsordninger fra bl.a.
NFI, Norsk filminstitutt, og Frifond.
Når det gjelder
bruk av dataspill i skolen, viser de til at det er fylkeskommunen
som har ansvaret for videregående opplæring, og at det er opp til
fylkene selv å vurdere om man ønsker å innføre mer dataspillbasert
undervisning. Men vi kommer ikke utenom at rammene for innholdet
i skolen i stor grad besluttes nasjonalt.
En av de høyeste
tersklene for mange unge er tilgangen til lokaler og utstyr. Derfor
la Solberg-regjeringen i fjor fram veilederen Møteplasser for dataspill
og datakultur. Jeg er imidlertid litt skuffet over svaret fra kulturministeren
på akkurat dette forslaget. Hun viser i stor grad til bibliotekenes
rolle. Den er viktig, men jeg tror ikke den er tilstrekkelig. Se
til byer som f.eks. Sarpsborg, som har etablert et fantastisk tilbud
på Ungdommens Kulturhus, eller Spillhuset i Bærum som to gode foregangseksempler.
Det er rom for å være mer offensive enn det regjeringspartiene legger
opp til i denne saken.
Avslutningsvis
vil jeg uttrykke glede over at vi tross alt har funnet sammen i
komiteen og stiller oss bak forslaget om å følge opp veilederen
og vurdere hvordan man ytterligere kan bidra til å gjøre det enklere
for kommunene og andre der ute som ønsker å etablere inkluderende
møteplasser for denne gruppen.
Jeg tar med dette
opp de forslagene Høyre er en del av, inkludert forslag nr. 6, som
ved en inkurie hadde falt ut av innstillingen.
Presidenten: Representanten
Tage Pettersen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Margrethe Haarr (Sp) [13:29:26 ] : Som representantforslaget
understreker, har en stor andel av befolkningen et forhold til dataspill,
og dataspill er en viktig sport og fritidsinteresse for mange. Det
er derfor viktig at vi gjør grep for å løfte den digitale spillkulturen.
Jeg synes det er veldig bra at representantforslaget har løftet
engasjementet, og at vi har fått en god diskusjon i komiteen med
tanke på spill – selv om de fleste av forslagene som er kommet,
allerede er ivaretatt.
De siste årene
har Stortinget behandlet strategier og stortingsmeldinger som omhandler
tematikken, som det jobbes med, og som også skal bli fulgt opp videre. Det
er mange barn og unge som har dataspill som fritidsinteresse, og
utviklingen av møteplasser og sosiale arenaer også for dem som spiller
dataspill, vil være avgjørende. Oppfølgingen av veilederen Møteplasser
for dataspill og datakultur vil derfor være et viktig arbeid framover.
Statsråd Trettebergstuen
har gjennom sitt svar på representantforslaget godt svart ut det
arbeidet hennes departement gjør innenfor feltet, og gitt tydelige
kommentarer på de ulike forslagene, med gode innspill fra de andre
departementene. Som statsråden påpeker i sitt svar, følger regjeringen
allerede opp flere av forslagene, og andre er allerede dekket under
eksisterende ordninger. Det arbeides allerede med en ny strategi
for dataspillpolitikken, som vil være klar i løpet av året.
Jeg håper at statsråden
tar med seg det engasjementet og de innspillene som er kommet i
dette representantforslaget. Det er tydelig at tematikken opptar
ministeren, og det er godt å se at både ministeren og regjeringen
følger opp tematikken godt og allerede er i gang med flere av forslagene
som er lagt fram.
Himanshu Gulati (FrP) [13:31:26 ] : Jeg er veldig glad for
dette forslaget som Høyre har lagt fram, og jeg vil også vise til
Silje Hjemdals og mitt forslag på vegne av Fremskrittspartiet i
fjor om en nasjonal e-sportstrategi. Dette rakk dessverre ikke å
bli behandlet før forrige sesjon ble avsluttet.
E-sport har hatt
en eksplosiv vekst både globalt og nasjonalt de siste årene. E-sport
regnes som verdens fjerde største sport, og i Norge oppgir over
96 pst. av gutter og 63 pst. av jenter mellom 9 og 18 år at de spiller
dataspill jevnlig. Vi har sett en stor utbredelse av klubber, det organiserte
miljøet vokser kraftig, og antall seere øker også kraftig. Dette
er også en stor industri, og vi ser lag som investerer store millionbeløp
for å gjøre Norge til vertskap for lag i internasjonal esportsammenheng.
Det er også imponerende
å se de e-sportmiljøene som kommer fram ulike steder i landet. Flere
er blitt nevnt her allerede, og jeg kan nevne miljøene i Lier og Florø
som andre eksempler. Vi har også et e-sportforbund, som i dag er
lokalisert på Lillehammer, som jo også har et formalisert samarbeid
med Cyberforsvaret.
E-sport har nok
hatt et kanskje litt flåsete rykte som noe ungdommer driver med
på gutte- eller jenterommet, men det er blitt noe mye, mye større.
Grunnen til at vi ønsker en nasjonal esportstrategi, er at vi mener
Norge har potensial til å bli verdensledende både når det gjelder
rekruttering av talenter, og når det gjelder å være vertskap for
store internasjonale arrangementer, for internasjonale forbund og
for arbeidsplasser og lag som genererer store kroner til både e-sporten
og til fellesskapet. Vi tror Norge har alle forutsetninger for å
være verdensledende innen e-sport og digitale spill, men da må vi
også tørre å ha en offensiv strategi. Dette er kommet på plass utenom
det offentlige, men det er bra at også skolesystemet og andre følger
etter og tilbyr utdanninger og spesialiseringsmuligheter. Men vi
trenger også en strategi når det gjelder de andre sidene, ikke minst
de kommersielle, slik at vi kan gjøre Norge til verdens hovedstad
for både e-sport og digitale spill framover.
Kathy Lie (SV) [13:34:01 ] : Dataspill har hatt en rivende
utvikling de seneste tiårene, og nesten alle barn og ungdommer spiller
spill i en eller annen form. Som følge av dette har det vært behandlet
både meldinger, strategier og representantforslag om dataspill i
Stortinget flere ganger. Dataspill har til og med fått en egen post
på statsbudsjettet.
Dataspill har
vist seg å være en aktivitet som også inkluderer unge som ikke benytter
seg av tradisjonelle organiserte fritidsaktiviteter. For mange er
dette en viktig aktivitet og en aktivitet hvor de føler seg inkludert
og ikke diskriminert. Stadig flere idrettslag og fritidsklubber
har dataspill som tilbud, og det arrangeres treff og konkurranser
i stadig større omfang. I rapporten Møteplass Datakultur sier ungdom
at det er de samme behovene for møteplasser for dem som driver med
dataspill, som for dem som driver med andre aktiviteter. De ønsker
at disse møteplassene skal være samlokalisert med andre tilbud.
I min hjemkommune,
Lier, har man etablert et eget e-sporttilbud for barn og unge med
funksjonsnedsettelser. Dette har vist seg å være et spesielt viktig
tilbud til barn og unge som ikke så lett inkluderes i andre fritidsaktiviteter.
For SV har det
vært viktig å peke på at datautstyr er kostbart, og at det er viktig
å legge til rette for arenaer som har lav eller ingen deltakeravgift,
og som ikke krever at hver enkelt eier sitt eget utstyr, slik at
alle barn og unge har mulighet til å delta, uavhengig av familiens økonomi.
Det er viktig
at dataspilling og e-sport anerkjennes som et godt og inkluderende
fritidstilbud, og at ungdommen får trygge sosiale rammer og veiledning
og støtte fra trygge voksne med kompetanse på området. Det er viktig
at dette arbeidet følges opp gjennom den veilederen som er utarbeidet,
slik at det blir enklere for kommunene å utvikle gode, inkluderende
møteplasser for barn og unge som driver med dataspill, hvor de kan oppleve
å bli sett, inkludert og føle seg trygge, og samtidig oppleve mestring.
SV støtter derfor komiteens forslag, som ber regjeringen følge opp
veilederen Møteplasser for dataspill og datakultur.
SV er opptatt
av dataspill og e-sport som breddetilbud og inkluderingsarena, og
det er fint at sporten har suksess, mange følgere og store inntekter.
Men dette er ikke vårt hovedfokus. Vi har heller ikke vektlagt noe
mål om at Norge skal bli en stor, verdensledende hub. SV ønsker
ikke å bidra til at landets videregående skoler påtvinges å ta inn
e-sport som tilbud, og støtter fullt og helt opp om at det er opp
til fylkeskommunen å utarbeide og dimensjonere sitt skoletilbud.
Et slikt tilbud på flere videregående skoler vil sannsynligvis vokse
fram etter hvert som følge av den store interessen.
SV er usikker
på om dataspill som pedagogisk verktøy i skolen er rett medisin
for å løfte elever som ikke har klart læringsmålene. SV er opptatt
av en god skole, hvor lærernes pedagogiske kompetanse og metodefrihet
gjør at skolen er i stand til å velge den pedagogiske metoden som
best ivaretar hver enkelt elev, uten myndighetenes detaljstyring.
SV vil på denne
bakgrunn ikke støtte de konkrete forslagene fra Høyre, Venstre og
Fremskrittspartiet i saken, men vi er enig i at den digitale spillkulturen
må få den anerkjennelsen, støtten og statusen den fortjener, på
lik linje med mer tradisjonelle fritidsinteresser og idretter.
Sofie Høgestøl (V) [13:37:20 ] : Dataspill er den største fritidsinteressen
blant ungdom i dag, og den vokser raskt. Ifølge Medietilsynets undersøkelse
Barn og medier 2020 øker andelen barn og unge som spiller dataspill, år
for år. Hele 96 pst. av gutter og 76 pst. av jenter oppgir at de
spiller, og økningen er klart størst blant jenter. Dette er ikke
overraskende for meg – jeg var selv en ivrig gamer for en del år
siden. Jeg måtte dessverre legge det på hyllen da jeg begynte på
studiene og doktorgraden, men jeg håper å plukke det opp igjen om
ikke så lenge.
For mange unge
er dataspill en kilde til fellesskap og identitet. Nå er det på
høy tid at gamere får den støtten og statusen de fortjener, og at
den digitale spillkulturen anerkjennes på lik linje med mer tradisjonelle
fritidsinteresser og idretter.
Venstre mener
at det er viktig å skape møteplasser der ungdom kan møtes og spille
sammen med andre. Rapporten Møteplass Datakultur fra 2020 viser
at ungdommer som spiller dataspill, har de samme behovene for møteplasser
som de som driver med mer tradisjonelle fritidsinteresser. Ungdommen
oppgir også at de ønsker at disse møteplassene skal være samlokaliserte
med andre tilbud.
Venstre vil påpeke
at statsråden i sitt svarbrev til komiteen i all hovedsak viser
til bibliotekene som en aktuell arena. Flere kommuner samarbeider
i dag med fritidsklubber, lokale idrettslag eller andre frivillige
organisasjoner om å tilby lokaler og utstyr, slik at ungdommen kan
møtes og spille dataspill i kombinasjon med andre aktiviteter. I
Sarpsborg kommune har Ungdommens Kulturhus som en del av fritidsklubbens
team delt sin kompetanse med bibliotekene, kulturskolen, kommunikasjonsavdelingen
og barneskolene i kommunen. Slik har de skapt arenaer hvor de unges
kompetanse både kan vises fram og videreutvikles.
Venstre vil derfor
understreke at selv om bibliotekenes rolle som en arena for dataspilling
kan styrkes, handler det om langt flere aktører enn det. Også ungdomsarbeidere
i kommuner kan være viktige formidlere og bidragsytere i et samarbeid
om slike tilbud. For Venstre er det viktig at barn og unge får en
reell mulighet til å medvirke i utformingen av ulike tilbud.
Venstre vil understreke
at digital spillkultur og spillutvikling har en stor overføringsverdi
til andre sektorer i samfunnet. Dataspill blir stadig oftere benyttet
som et verdifullt pedagogisk verktøy i undervisning. Dette gir barn
og unge tilleggskompetanse som vil bli sterkt etterspurt framover.
Venstre vil forberede barn og unge på framtidens arbeidsmarked.
Vi mener at alle barn og unge skal bygge digital kompetanse på skolen.
Venstre vil ha en skole som er framtidsrettet og ruster elevene for
en digital hverdag og et digitalisert arbeidsliv. Dataspill gir
kompetanse som samarbeid og kommunikasjon, strategisk tenking, analyse
og gode språkkunnskaper. Dette er kompetanse som vil være sterkt
etterspurt i framtidens arbeidsmarked.
Venstre vil også
gi alle elever muligheten til å tilegne seg grunnleggende programmeringsferdigheter.
Det ligger fortsatt et uutnyttet potensial i dataspillbasert pedagogikk.
Dette vil være et veldig godt tilskudd til lærerens verktøykasse.
Det vil også kunne komme alle elever til gode og bidra til mestring
og motivasjon. Venstre ber regjeringen om å legge bedre til rette
for smart bruk av dataspillundervisning i skolen, og at det gis
støtte til utvikling av flere spillbaserte læremidler.
Statsråd Anette Trettebergstuen [13:40:39 ] : Ja, det er på
tide at gamerne og dataspillfeltet får et løft. Dette er et kultur-
og kunstuttrykk, et underholdningsprodukt, en fritidsaktivitet og
også en sport som har fått et betydelig løft de siste årene. Politikken
har blitt mer offensiv, det regionale og kommunale tilbudet har
blitt styrket, og idretten og frivilligheten bidrar med stadig nye
og gode initiativer for dataspillkulturen. Også den norske spillbransjen
har styrket seg.
Regjeringen og
Stortinget er gjennom målene i strategien Spillerom fra 2019 allerede
forpliktet til å jobbe for dataspillkulturen. Behovene og mulighetene
for feltet og bransjen er langt større enn hva dagens eksisterende
virkemidler kan bidra til. Nettopp derfor har regjeringen allerede
igangsatt arbeidet med en ny strategi for dataspillpolitikken, som
skal gjelde fra 2023. Det har vi begynt å jobbe med, og det er selvsagt
på tvers av departementer. Denne nye strategien skal løfte den digitale
spillkulturen videre. Jeg skal se på regjeringens virkemidler for
å styrke tilgjengelighet, trygghet og åpenhet i norsk dataspillkultur.
Vi må få på plass
flere fysiske arenaer, hvor kompetente fagpersoner og oppdatert
utstyr kan bidra til å styrke og utvikle dataspillkulturen og gjøre
den mer tilgjengelig. Slike arenaer kan være møteplasser for å fremme
både kreativitet, samspill, konkurranse og ikke minst glede over
nettopp dataspill.
Jeg tar med meg
forslag og innsikt jeg har fått gjennom merknader og debatten om
representantforslaget i dag, i det videre arbeidet med nettopp regjeringens kommende
dataspillstrategi. Det inkluderer også utfordringen knyttet til
såkalte lootbokser og andre lotterielementer i dataspill, som flere
har tatt opp i forbindelse med saken, og som jeg vil møte gjennom
et strengere regelverk. Jeg vil også varsle at vi vil benytte den
varslede strategien til å styrke kunnskapsgrunnlaget for nettopp å
kunne vurdere et slikt regelverk knyttet opp mot lotterimekanismer
i dataspill.
Jeg vil på tampen
også vise til regjeringens Handlingsplan mot spilleproblemer, som
ble lagt fram for en drøy uke siden. I den handlingsplanen legges
det også fram tiltak for regelmessig å kartlegge problemspill og spilleadferd.
Jeg ser fram til
et videre, godt samarbeid med komiteen, slik at vi sammen kan løfte
norsk dataspill som kultur, rekreasjon, underholdning, kreativitet,
samspill og idrett i årene som kommer.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tage Pettersen (H) [13:43:41 ] : Jeg tror statsråden og jeg
er langt mer enige i denne saken enn vi var i den forrige, og jeg
har lyst til å takke for et godt innlegg.
Jeg har lyst til
å ta utgangspunkt i det som har blitt en enstemmig tilråding fra
komiteen om å følge opp veilederen for å gjøre det enklere å utvikle
attraktive, tilgjengelige og inkluderende møteplasser. Statsråden
sa selv at noe av det viktige er å få på plass flere fysiske arenaer.
Og i debatten er også rapporten Møteplass Datakultur trukket fram,
hvor ungdommen selv nettopp sier at de ønsker at disse arenaene
skal integreres i større grad med arenaer for annen type aktivitet.
Spørsmålet til
statsråden blir om hun har vurdert eller vil komme til å vurdere
at denne type arenaer i større grad kan inkorporeres som deler av
krav for bl.a. å få statlige midler i forbindelse med utbygging
av idrettsanlegg, kulturhus eller andre steder hvor offentlige,
statlige penger bidrar.
Statsråd Anette Trettebergstuen [13:44:40 ] : Det å gjøre dataspill
tilgjengelig for flere, det at man kan samles og utøve fritidsaktiviteten
sin, hobbyen sin og kulturen sin, er viktig for meg, og derfor vil
den varslede strategien omhandle nye tiltak som skal sørge for det.
Så vil jeg bare
fortelle representanten at vi er godt i gang. Senest på fredag hadde
jeg et møte med KS og regioner og kommuner fra hele landet. Der
var nettopp det å få kommunene til å tilrettelegge for møteplasser der
folk kan møtes og spille, noe av det jeg tok opp med kommunene.
Så vil det selvsagt være svært aktuelt å se på hvordan eksisterende
tilskuddsordninger, tildelinger gjennom kulturrom osv. kan være
med på å tilrettelegge for fysiske møteplasser for dataspill ute
i kommunene.
Silje Hjemdal (FrP) [13:45:45 ] : Ministeren vet hvor glad
jeg er i å snakke om Bergen, så jeg lar selvfølgelig heller ikke
denne sjansen gå fra meg. Jeg skal ikke si at det var verdens første,
men det var i hvert fall Norges første e-sportlinje som – selvfølgelig
– ble etablert i Bergen, ved Garnes i Arna. Det var et stort og
viktig steg i riktig retning. Det var også oppstarten til det arbeidet som
bl.a. Fremskrittspartiet – og kanskje særskilt Frank Willy Djuvik
– tok initiativ til for at Vestland som fylke skulle få en egen
e-sportstrategi. Derfor hadde også ministerens egen kollega, som
er utvalgsleder i kultur, et innspill til oss om å få på plass en
nasjonal e-sportstrategi. Da lurer jeg litt på hvorfor ministeren
er så negativ til en nasjonal e-sportstrategi, som Fremskrittspartiet foreslår.
Er det bare fordi forslaget er fra Fremskrittspartiet?
Statsråd Anette Trettebergstuen [13:46:48 ] : Nei, e-sport
som idrettsgren er svært viktig, og vi vil selvfølgelig også være
med på å legge til rette for at e-sporten skal få utvikle seg i
Norge. Nå var det jo slik at Vestland ba om en dataspillstrategi
– rett skal være rett – men e-sport vil jo også bli omtalt i dataspillstrategien,
og vi er definitivt med på å legge til rette for utviklingen av
det. Men det er også viktig, når e-sport er som idrett å regne, at
det er E-sportforbundet som er i førersetet når det gjelder å utvikle
den sporten i Norge, og ikke nødvendigvis regjeringen.
Silje Hjemdal (FrP) [13:47:32 ] : Jeg synes det er veldig positivt
at ministeren var klar for en digital spillstrategi, men jeg hadde
jo håpet at man allikevel kunne gå for en egen e-sportstrategi,
nettopp av de årsakene som ministeren her selv påpeker, med forbundet
og den eksplosjonen i type aktivitet, men også det utrolige mulighetsrommet
som Norge har for å posisjonere seg tidlig for å befeste en rolle
her. Men er det sånn å forstå at ministeren allikevel vil vurdere
dette når man lager en plan for den digitale strategien?
Statsråd Anette Trettebergstuen [13:48:17 ] : Som jeg sa, vil
også e-sport være en del av den kommende dataspillstrategien, men
vi må også huske at e-sport bare er en liten del av det som er dataspillområdet,
og det er definert som idrett. Så vi må holde det klart for oss.
Men vi vil selvfølgelig være med på å legge til rette for at e-sporten
skal få best mulige rammer i Norge, at folk skal få lov til å delta
i e-sport, og at man også kan se store internasjonale e-sportarrangementer
i Norge.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Margret Hagerup (H) [13:49:10 ] : Det er gledelig at så mange
i denne salen nå er enige om at vi skal anerkjenne gaming som noe
mer enn noe som foregår på gutterom i mørke kjellere. Jeg er selv
en mor som har sett lyset. Fra å kjefte på ungene for at de spiller,
har jeg begynt å vise interesse for det de holder på med. Å se gleden
hos ungene når mor bryr seg om dataspill, kan ikke beskrives. De
hadde definitivt ikke ventet det. Det kan de takke min kollega Turid
Kristensen for. Det var hun som gjorde meg oppmerksom på at jeg
ble styrt av utdaterte holdninger. Det er kanskje ikke mer å vente fra
ei som er vokst opp med Super Mario og forstår lite av tempoet i
dagens spill, men det er ingen unnskyldning. For dataspill er, som
det har blitt sagt, den største fritidsinteressen blant ungdom i
dag, og det er også en raskt voksende sport over hele verden. Da
må vi heie på dette på lik linje med at vi står på fotballbanen
og brøler.
Gaming og e-sport
har også stor overføringsverdi til andre deler av samfunnet, og
flere skoler i Rogaland har tatt i bruk dataspillbasert pedagogikk
i undervisningen. På Vardheia ungdomsskule brukes dette aktivt,
og de har en egen spillpedagog og et eget rom for gaming. Skolen
legger opp til at alle grupper skal ha et spillbasert opplegg i
løpet av året i både språk og samfunnsfag. Rektor Eirik Jåtten viser
til i Utdanningsnytt at forskning viser at spill som metode kan
ha en effekt for læring, spesielt i språkfag, og han er tydelig
på at dette er kommet for å bli i skolen. Samtidig er han tydelig
på at spilling i skolen ikke er det samme som det som skjer på fritiden. Men
flere bør gjøre som Vardheia, for dette er bra for alle og kanskje
ekstra viktig for dem som trenger andre måter å lære på.
Men det trengs
også gode møteplasser for dem som vil game på fritiden. Hos Haven
esportsenter i Stavanger har de et tett samarbeid med skoler, idrettslag,
kommuner, bedrifter, Nav og en rekke andre aktører. Forrige uke
hadde de besøk av en skoleklasse med lærere som hadde spilling på
timeplanen. Haven åpner dørene inn til en verden som for mange har
vært fremmed. De stiller med lokaler, utstyr og kompetanse og kan
gi et unikt tilbud som treffer bredt. Satsingen som Haven holder
på med, er med på å løfte statusen til gaming, og mobbeombudet i
Viken ser en klar sammenheng mellom et tydelig fall i mobbetilfeller
for elleve år gamle gutter og den økte statusen gaming har fått.
Ved å benytte
dataspill i undervisning og aktivt ta del i spillmiljø kan ungdommen
bygge digitale ferdigheter og teknologisk forståelse for framtiden.
Dataspill gir kompetanser som vil være sterkt etterspurt i framtidens
arbeidsmarked. Det kan være alt fra samarbeid og kommunikasjon til
strategisk tenkning, analyse og gode språkkunnskaper.
Industrien rekrutterer
allerede gamere. Da må vi mødre og politikere følge med i utviklingen
og sørge for at ungdommen får gode miljøer for både samhandling og
læring. Det gleder meg at det er så mange i denne salen som i dag
er enige om det.
Aleksander Stokkebø (H) [13:52:15 ] : Game on! Få ting er som
en god spillkveld med naboen eller vennegjengen. Det er gøy, det
er sosialt, og felles lidenskap bygger fellesskap. Gaming er raskt
voksende, og derfor la vi på Høyres vakt fram Norges første dataspillstrategi,
som sparket i gang en ny æra for dataspill i Norge – som fritidsinteresse,
sport og næring.
For når vi vet
at så mange har det som hobby, må vår jobb være å legge til rette
for at flere kan få følge den interessen på trygge arenaer. På Haven
e-sportsenter i Rogaland har de fått det til – enten en bare vil
droppe innom for en sosial kveld, eller om en vil gjøre som min
navnebror, Alexander fra Stavanger, som nå er blitt utenlandsproff
i Italia: trene for å bli best. Haven samarbeider med idrettslag,
skoler, bedrifter og Nav, får folk fra gutterommet til sosiale samlingssteder,
inkluderer og gir folk grunnmuren på vei mot sin første jobb, bygger sosiale
fellesskap rundt en felles lidenskap. Jeg er veldig glad for at
vi nå får flertall for bedre tilrettelegging for flere sånne møteplasser
og e-sportsentre i hele landet.
Brukt rett er
dataspill en utømmelig kilde til læring. Jeg er stolt av min gamle
ungdomsskole, Revheim, som tidlig ansatte en egen spillpedagog for
smart bruk av dataspill i undervisningen. Det er bra at iallfall
Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet i salen i dag vil være konkrete på
at denne satsingen må styrkes. I et arbeidsmarked som blir stadig
mer digitalisert, har mange unge nå digitale ferdigheter og teknologisk
innsikt som andre bare kan drømme om. Språk og historie, samarbeid
og kommunikasjon, analyse og strategisk planlegging – listen er lang.
Når bemanningsselskaper ber ungdom sette gaming på cv-en, viser
det at noe er i ferd med å skje. Statusen øker, og mange unge får
en ny inngangsbillett til arbeidslivet, for de trengs. Hele bredden
av næringslivet etterspør nå kompetansen. Så er jo dette en veldig
spennende næring i seg selv, med muligheter for verdiskaping i jobben.
Så her er det bare én ting å si: Game on! Game on!
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel