Stortinget - Møte tirsdag den 1. mars 2022

Dato: 01.03.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 152 L (2021–2022), jf. Dokument 8:55L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [17:03:33]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Henrik Olsen, Gisle Meininger Saudland, Erlend Wiborg, Marius Arion Nilsen, Morten Wold, Sylvi Listhaug og Bård Hoksrud om å sikre sykepenger til pasienter som står i helsekø grunnet covid-19 (Innst. 152 L (2021–2022), jf. Dokument 8:55L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Torbjørn Vereide (A) [] (ordførar for saka): Som saksordførar ønskjer eg å begynne med å takke komiteen for eit godt og grundig arbeid i denne saka.

Dette representantforslaget handlar om å sikre sjukepengar til pasientar som står i helsekø som følgje av at behandlingane er utsette på grunn av covid-19. Det er dette som er utgangspunktet for forslaget, nemleg ei bekymring for at ulike folk opplever at dei som følgje av desse utsetjingane mistar retten til sjukepengar.

Eg ønskjer å leggje fram det som ein samstemt komité vil vise til, nemleg at i 2020 var den gjennomsnittlege ventetida til oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetenesta 63 dagar. For referansen si skuld: Dette er ein auke på fire dagar samanlikna med 2019. I andre tertial i 2021, derimot, var ventetida tilbake igjen til 59 dagar. Dette er noko som ein samla komité påpeikar. Det er likevel ei bekymring frå forslagsstillarane si side om at dei enkeltpersonane som opplever fråfall av sjukepengar, vil gå ned frå sjukeløn til det som er arbeidsavklaringspengar, som i staden dekkjer 66 pst. Det er ei bekymring som forslagsstillarane har gjort klart.

Men for fleirtalet i komiteen, som består av Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV, er det eit poeng at når ein samanliknar situasjonen før korona og den vi står i no, er det ingen forskjell i talet på ventedøgn. Det er verd å merke seg når vi skal ta stilling til dette forslaget.

Ein annan ting som er viktig, er at det er mange pasientar som står i helsekø på grunn av forhold som ikkje skuldast pandemien. Vidare er eit heilt sentralt element at det er utfordrande å skilje kva pasientar som står i helsekø på grunn av covid-19, eller ikkje. Nettopp difor er vi tydelege i vår stemmegjeving: Vi støttar ikkje forslaget, men vi forventar at ein følgjer opp helsefaglege grunnar for å prioritere alle som treng helsehjelp.

Aleksander Stokkebø (H) []: Pandemien har medført store ulemper for mange, og helsevesenet har vært under press. Det har ifølge statsrådens brev på et tidspunkt i pandemien vært en utfordring og en økning i gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten. Sammenliknet med 2019 økte ventetiden med fire dager i 2020, og det hadde helt klart en sammenheng med covid-19-utbruddet.

Samtidig opplyser statsråden i det samme brevet at det i andre tertial 2021 var en lavere gjennomsnittlig ventetid enn før pandemien. Disse tallene gir altså ikke grunnlag for å si at det har vært en sterk sammenheng og en gjennomsnittlig økning i ventetiden til oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Høyre mener derfor at det på grunnlag av den informasjonen vi har, ikke er nødvendig å endre sykelønnsordningen og etablere unntaksregler i denne på nåværende tidspunkt.

Det kan samtidig være nødvendig å framskaffe mer informasjon om hvor mange enkeltpasienter som har opplevd å få sin behandling utsatt på grunn av covid-19. Selv om gjennomsnittlig ventetid ikke har økt, er det ganske sannsynlig at flere har opplevd å måtte vente lenger, og da er det også en risiko for at noen av disse måtte gå over på arbeidsavklaringspenger fordi sykepengeperioden var over.

Høyre vil derfor foreslå at regjeringen snarest mulig kartlegger hvor mange pasienter som som følge av pandemien har fått utsatt operasjon og behandling i spesialisthelsetjenesten, og som dermed har måttet søke seg til arbeidsavklaringspenger. Jeg vil samtidig bemerke at jeg synes det er synd at verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV eller Rødt ser ut til å støtte et sånt forslag for å få mer fakta på bordet om enkeltmenneskers skjebne og pandemiens påvirkning på deres helsehjelp.

Jeg tar med det opp forslaget Høyre er en del av.

Presidenten: Representanten Aleksander Stokkebø har tatt opp det forslaget han refererte til.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: I disse tider, med det styret vi har rundt oss, kan dette synes som et lite problem, men ved flere av landets sykehus har det blitt overført kapasitet fra ordinær pasientbehandling til beredskap og til å håndtere pasienter med covid-19. Dette har fått betydelige konsekvenser for enkeltmenneskene som får sine behandlinger og operasjoner utsatt.

De som har fått sine behandlinger og operasjoner utsatt, opplever ikke bare helseutfordringer og alt det medfører, men også en betydelig økonomisk utfordring. Noen av pasientene har ventet så lenge på behandling at de rett og slett mister retten til sykepenger, som flere har påpekt, og da blir det å flytte dem over på arbeidsavklaringspenger. For de fleste som dette påvirker, gir det en betydelig økonomisk utfordring, da arbeidsavklaringspenger målt opp mot sykepenger fører til en reduksjon i inntekt på 36 pst.

Det er urimelig at den enkelte som venter på behandling, skal betale prisen for økt ventetid i helsevesenet. De fleste av disse ønsker å gå tilbake i ordinær jobb raskest mulig, men blir hindret fordi de ikke får den behandlingen de har behov for. Det er betenkelig at flertallet i denne salen tilsynelatende mener at det er rett at de som mister sykepenger og venter på behandling, skal bli tvunget til å gjøre store endringer i sitt liv for å få endene til å møtes, når det handler om årsaker som er utenfor deres kontroll.

Flertallet er mer opptatt av å vurdere gjennomsnittlig ventetid i behandlingene enn å ta inn over seg de problemene det medfører for dem som blir rammet. Det kan være ulike ventetider ved Sørlandet sykehus og Hammerfest sykehus, og det kan være utslaget som gjør at det nettopp ikke er noen stor forskjell på gjennomsnittet. Ekstra ille blir det for dem som rammes når de registrerer at det finnes ledig kapasitet hos private, men regjeringen ikke ønsker at disse skal brukes grunnet ideologiske standpunkt. Derfor blir ikke pasienten henvist videre til tjenester utenfor det offentlige.

Det er trist for dem det gjelder, at de blir rammet økonomisk av en pandemi, men det er enda tristere at flertallet istedenfor å hjelpe dem heller ønsker å ramme dem hardere, ved at de ikke får muligheten til å bli behandlet av private tjenester betalt av det offentlige.

Med dette er Fremskrittspartiets forslag tatt opp.

Presidenten: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Det er umiddelbart lett å få sympati for forslaget som er fremmet, og som er til behandling i dag. Det er vanskelig å ikke bli berørt av dem som måtte være i en situasjon der man ikke har fått helsehjelp så raskt som man kunne – om det ikke var for pandemien. Det er lite som tyder på at det er en veldig stor gruppe, og det er veldig bra. Men det er likevel alvorlig for dem det gjelder.

Det er det også for mennesker som av andre grunner venter lenge på å få den helsehjelpen de har behov for, enten det er fordi man har sammensatte, kompliserte lidelser det tar lang tid å utrede eller det er mangel på behandling for, og at ventetiden dermed er lang.

Det er derfor det er viktig å styrke fellesskapet og tryggheten som en helhet, framfor å gjøre store endringer for å hjelpe en gruppe her og en gruppe der. Det handler rett og slett om at det som skal være vår trygghet når helsen svikter, må være bygd på noe solid, noe forutsigbart, noe universelt. Det er derfor SV ønsker å styrke sykehusøkonomien, for vi vet at det er viktig å kunne ha gode tilbud og nok kapasitet på sykehus landet over. Nå er det ikke vår komité som behandler det, men prinsippet om at det offentlige helsevesenet er det som må styrkes, er noe som også kan nevnes i denne debatten. Det er derfor vi ønsker å ta et oppgjør med stykkprisfinansiering og heller ønsker en solid og forutsigbar rammefinansiering av helsevesenet.

Det er også viktig at de ordningene vi skal leve av når helsen svikter, er solide. Derfor synes jeg det er underlig at de samme partiene som synes det er helt greit, og som har stemt for å svekke arbeidsavklaringspengene, nå opplever det som ille at folk ikke kan leve av summen. Jeg vil heller invitere til å styrke fellesskapet, velferden, sykehusene og ikke minst det vi skal leve av når helsen svikter eller arbeidet går tapt, enn å løpe etter en og en meter for rettferdighet.

Statsråd Hadia Tajik []: Representantane frå Framstegspartiet føreslår at dei som har fått utsett operasjon eller behandling grunna koronapandemien, skal få rett til meir enn 248 dagar med sjukepengar. Etter reglane i folketrygdlova har ein rett til å få sjukepengar i det som då er opptil eitt år. Sjukepengane skal erstatta tapt inntekt, og dei skal svara til 100 pst. av tidlegare inntekt. Så er det òg sånn at med dei reglane me har, vil den same sjukdomsdiagnosen naturleg nok kunna føra til ulik grad av funksjonsnedsetjing, og det betyr òg at lengda på sjukepengeperioden ikkje er differensiert ut frå ulike sjukdomsdiagnosar eller forventa behandlingstid for dei ulike diagnosane.

Under koronapandemien har det vore sånn at fleire helseføretak har utsett operasjonar for å ha kapasitet og ressursar til å ta seg av alvorleg sjuke covid-19-pasientar. Det å få utsett ei behandling som har vore planlagd, er ei stor påkjenning for pasienten og ikkje minst òg for pårørande til pasienten. I nokre tilfelle har det likevel vore nødvendig å gjera det for at det skal vera nok helsepersonell til å ta seg av dei som kan koma til å trenga intensivbehandling i ei krevjande tid.

Helse- og omsorgsministeren har informert meg om at gjennomsnittleg ventetid til oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetenesta var 63 dagar i 2020. Som fleire representantar har vore inne på, betyr det ein auke på fire dagar frå 2019, og me ser at det skuldast pandemien. I andre tertial 2021 var den gjennomsnittlege ventetida 59 dagar, og det betyr altså éin dag mindre enn på same tidspunkt i 2019. Det er i dag for tidleg å seia korleis ventetidene vil verta påverka av auken i smitte og innlagde på sjukehus denne vinteren.

Som helse- og omsorgsministeren òg har informert om, har det ikkje vore ein sterk auke i den gjennomsnittlege ventetida til oppstart av helsehjelp i spesialisthelsetenesta. Det er grunnen til at eg meiner at me ikkje bør utvida perioden med rett til sjukepengar, som då altså er ei yting på 100 pst. dekning av tidlegare inntekt, og eg er glad for at eit fleirtal i arbeids- og sosialkomiteen er einig med meg i dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Aleksander Stokkebø (H) []: Statsråden viser i sitt svarbrev til den gjennomsnittlige ventetiden i spesialisthelsetjenesten før og under pandemien. Det er bra, men dette handler jo ikke gjennomsnitt; det handler om folk. Disse tallene sier oss ingenting om enkeltmenneskene, som helsetjenesten tross alt er til for. De sier oss ingenting om hvor mange som har falt utenfor sykepengeordningen, og som nå, som følge av pandemien, må over på arbeidsavklaringspenger. Regjeringen sier at det er vanskelig å finne ut – slik jeg forstår det – men der det er vilje, er det også vei.

Hvorfor vil ikke regjeringen støtte Høyres forslag om mer konkret å kartlegge og fange opp dem som måtte være rammet som følge av pandemien?

Statsråd Hadia Tajik []: Når det gjeld ventetidene i helsevesenet, ønskjer denne regjeringa å prioritera meir pengar til offentleg velferd. Det er eg sikker på at helse- og omsorgsministeren gjerne snakkar meir om, viss ho vert gjeve anledning til det. Eg har jo ansvaret for både sjukepengane og inntektssikringsordningar, og ikkje minst for arbeidsavklaringspengeordninga. Og noko av det eg allereie har sendt på høyring, er ikkje berre at ein skal fjerna det usosiale karensåret, som den tidlegare regjeringa innførte for dei som går på arbeidsavklaringspengar, men òg at ein skal gjennomføra ei evaluering som sikrar at ein har best mogleg informasjon om kva det er som bidreg til å få folk ut i arbeid, og at ein kan ha ei innretning på arbeidsavklaringspengeordninga som gjer at ein treffer dei som treng det, på ein betre måte enn ein gjer i dag. Det kjem denne regjeringa til å følgja opp.

Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg takker for svaret, men det besvarer jo ikke spørsmålet i denne konkrete saken. Her snakker vi om – på bakgrunn av dette forslaget – å finne ut om det er sårbare mennesker som har falt utenfor sykepengeordningen, og som nå er kommet over på arbeidsavklaringspenger. Jeg ser at statsråden viser til et gjennomsnitt, men jeg vil gjenta at dette ikke handler om gjennomsnitt, men om folk, enkeltmennesker, pasientenes helsetjeneste og ikke minst om å ha et sterkt sosialt sikkerhetsnett. Så jeg gjentar spørsmålet mitt:

Hvorfor vil ikke regjeringen bidra til mer fakta på bordet og støtte forslaget om konkret å kartlegge hvem dette gjelder, og fange opp dem som må være rammet?

Statsråd Hadia Tajik []: Eg tek ikkje imot den kritikken, om at denne regjeringa ikkje vil ha meir fakta på bordet, særleg ikkje når det er knytt til fakta om arbeidsavklaringspengeordninga. Er det noko som oppfølginga som denne regjeringa har hatt av arbeidsavklaringspengeordninga, har vist, er det at den førre regjeringa, som sat i åtte år, ikkje sikra nok informasjon knytt til dei som går på ordninga, og dei som har falt ut av ordninga på grunn av dei gjentekne usosiale kutta frå høyreregjeringa.

Me har allereie sendt på høyring eit forslag som bl.a. inneber at ein evaluerer heile ordninga, sørgjer for at me har meir fakta på bordet knytt til kven det er som går på ordninga, kva slags hjelp dei treng, og ikkje minst korleis ein kan følgja opp personar som er i ein sårbar situasjon, på ein betre måte enn i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tuva Moflag (A) []: Det er ingen flere som har bedt om replikk, men jeg må medgi at en av de tingene jeg savner med kommunepolitikken, er at debattene er litt mer dynamiske, nettopp med mulighet til å ta replikk på flere representanter enn bare statsråden. Jeg må innrømme at jeg ble veldig fristet til å trykke på nettopp replikknappen under representanten Dagfinn Henrik Olsens innlegg, men jeg benytter anledningen til å ta et innlegg i stedet.

Selv om jeg i likhet med representanten Kirsti Bergstø har stor sympati for det som er lagt fram her, og den utfordringen mange har havnet i på grunn av konsekvenser pandemien har ført til, lurer jeg på om representanten Dagfinn Henrik Olsen egentlig hørte sitt eget innlegg. For hva er det Fremskrittspartiet har gjort med folk som er på arbeidsavklaringspenger, som ikke er blitt ferdig utredet av det offentlige, som står helt uten skyld i at de ikke har fått hjelp fra det offentlige, og som ikke går ned fra 100 pst. til 66 pst., men som blir stående med null – som ikke får noen ting, som er blitt bedt om å selge unna bil og hus for å få sosialstønad?

Jeg synes det hadde vært interessant om representanten Dagfinn Henrik Olsen ville reflektere rundt det. Eventuelt er min anbefaling: Les innlegget på nytt. Sett inn arbeidsavklaringspenger. Sett inn null i stedet for 66 pst., og tenk etter hva det har betydd for folk de siste årene.

Presidenten: Presidenten vil minne om at det er komiteene selv som foreslår hvilket debattopplegg de vil ha. Om de vil ha replikker, er det full mulighet for det.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Votering, se torsdag 3. mars