Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Heidi Nordby Lunde (H) [17:25:34 ] (ordfører for saken): Forslaget
fra Kristelig Folkeparti om å innføre fritak for merverdiavgift
for varer som gis til veldedige formål, har gode intensjoner om
å redusere kasting og destruering av brukbare varer. Derfor har
hele komiteen stilt seg bak et forslag om at regjeringen må se på
om dagens regler er for rigide eller skaper barrierer mot sirkulære
verdikjeder. Komiteen mener også at dette er noe som f.eks. regjeringens
skatteutvalg skal kunne se på. Det er med andre ord enighet om at
destruksjon av fullt brukbare varer er et problem som fører til
overforbruk av ressurser, noe som verken er bærekraftig økonomisk
eller i et miljøperspektiv. Likevel er det ikke flertall for flere
forslag i denne omgang, for slik jeg oppfatter flertallet, er det
et ønske om en mer helhetlig tilnærming.
Det kan virke
rigid at momsfritak for frivillige gjenbruksbutikker kun gjelder
dersom alle som jobber der, er frivillige, og at alt som selges,
er fritatt for moms. Men dette er ikke bare begrunnet i at et effektivt
skattesystem forutsetter brede skatte- og avgiftsgrunnlag og lave
satser. Derfor bør ikke merverdiavgiften ha så mange fritak eller
varierte satser. Det er også uheldig om unntak for noen fører til
konkurransevridninger i disfavør av andre eller undergraver etableringene
av velfungerende sirkulære forretningsmodeller og verdikjeder. I
tillegg kan fritak for merverdiavgift på alle varer til veldedige
formål svekke kontrollfunksjonen mot svart omsetning, som da kan
bortforklares med at varer er gitt som gaver.
Da regjeringen
Solberg innførte fritak for mat og drikkevarer som gis til veldedige
formål, var det fordi matvarer ofte ikke kan videreselges på grunn
av f.eks. holdbarhetstid eller skadd emballasje. Likevel måtte produsenter
og leverandører betale avgifter dersom de ga bort matvarer framfor
å destruere dem. Ved destruksjon bortfalt avgiftsplikten. Dermed
ble det økonomiske insentivet å kaste framfor å gi bort. Fritak
ble derfor innført for å redusere matsvinn. Men selv om det i noen
tilfeller kan være hensiktsmessig med unntak i hovedregelen, er
det ikke gitt at dette er hensiktsmessig for andre tilfeller.
Så selv om det
ikke er flertall for flere forslag, er det et generelt ønske i komiteen
om at skatter og avgifter ikke skal skape utilsiktede barrierer
mot effektiv ressursbruk. Dette er jo et godt markedsøkonomisk prinsipp.
Effektiv ressursutnyttelse lønner seg for næringslivet, gir generelt
bedre produkter og tjenester til vanlige folk og er god samfunnsøkonomi.
Et godt utformet skatte- og avgiftssystem som priser innsatsfaktorene
riktig, bidrar til en mer effektiv ressursutnyttelse som kan hindre
overproduksjon og sløsing av ressurser.
Jeg vet at representanten
Kjell Ingolf Ropstad hadde et ønske om å delta i debatten her i
dag, men har vært forhindret. Men jeg har lyst til å benytte anledningen
til å takke både ham, som forslagsstiller, og Kristelig Folkeparti
for å reise debatten, og jeg er helt sikker på at vi kommer til
å få dette fulgt opp videre, bl.a. gjennom forslaget som hele komiteen
har stilt seg bak, og som jeg redegjorde for tidligere.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [17:28:53 ] : Jeg vil gjerne også
takke for at vi får dette forslaget, og for å få satt tekstilbransjen
og dens store miljøbelastning på dagsordenen. De nyeste rapportene
på feltet anslår at klær er ansvarlig for 6,7 pst. av de globale
menneskeskapte CO2 -utslippene,
mens sko står for 1,3 pst. Tekstilproduksjonen har også et stort
forbruk av vann og energi, samtidig som den bruker land som kunne
blitt brukt til matproduksjon. Produksjonen og forbruket av klær
er ute av kontroll, og det fører også til en avfallskrise i land
i sør. Vi vet også at 87 pst. av alle brukte tekstiler globalt går
til forbrenning eller havner på søppeldynge, og siden klærne ofte
er syntetiske, altså mye plast, gir det også enormt mye forurensing
av mikroplast.
Vi nordmenn ligger
på toppen når det gjelder bruk og kast av klær i Europa. Hver og
en av oss kaster 23 kg tekstiler hvert år. Hvis vi ser litt utenfor
Norges grenser, kjøper folk i Europa over dobbelt så mange klær
i dag som for 15 år siden, og bruker dem også bare halvparten så
lenge. Skal vi klare å gjøre noe med denne enorme sløsingen med
ressurser, kan ikke ansvaret alene ligge på hver enkelt av oss.
Vi trenger også reguleringer og tiltak som reduserer sløsingen og
miljøbelastningen fra moteindustrien. De viktigste kleskjedene kan
gjøre mer for å bli mer miljøvennlig, og det viktigste da er å produsere færre
klær og sørge for at klærne som blir produsert, er av god kvalitet
og har lang levetid.
SV, sammen med
flere av partiene her i salen i dag, mener derfor i behandlingen
av dette forslaget at produsentansvar kan være et viktig virkemiddel
for å sikre økt innsamling av tekstiler for ombruk og sikre at en
større del av tekstilavfallet blir materialgjenvunnet. Miljødirektoratet
fikk i 2020 i oppdrag å gjennomgå og foreslå forbedringer av produsentansvarsordningen
i Norge. Å utrede et mulig nytt produsentansvar for tekstiler falt imidlertid
utenfor mandatet. Frankrike har innført produsentansvar for tekstiler,
Nederland har også varslet innføring, og i Sverige har man hatt
forslag om produsentansvar på høring. Produsentene er nødt til å
ansvarliggjøres i større grad for å få ned volumet av overskuddsvarer,
sørge for ansvarlig avhending og donasjon, forlenge levetiden på
produktene og tilby bruktsalg og reparasjon samt sørge for mer gjenbruk,
redesign, klespleie og resirkulering. Det blir ikke flertall for
det her i dag, men jeg er sikker på at vi gjennom behandlingen nå har
kommet oss et skritt framover for å forandre klesindustrien. Signalene
er sterke fra mange partier på Stortinget om å sikre at forbrukeren
kan velge mer miljøvennlig.
Med det tar jeg
opp forslagene SV er med på.
Kari Henriksen hadde her
tatt over presidentplassen.
Presidenten: Representanten
Kari Elisabeth Kaski har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [17:32:08 ] : Jeg ser at Kristelig
Folkeparti ikke har hatt mulighet til å delta i debatten. Sånn er
det noen ganger. Jeg har likevel lyst til å skryte litt av Kristelig
Folkeparti, som har tatt initiativ til dette Dokument 8-forslaget,
og av tidligere partileder Knut Arild Hareide, som egentlig er pådriveren
for at man fikk det avgiftsfritaket som man har når det gjelder
matsvinn, og for at man klarte å få unntak fra det generelle avgiftsregelverket
når det gjelder næringsmidler. Det kom egentlig etter at Knut Arild Hareide
deltok i programmet «Sløsesjokket» og dro i gang en stor debatt,
og da klarte å få med seg forrige regjering på det. Selvfølgelig
har også Stortinget den samme målsettingen som det Knut Arild Hareide
dro opp. Så det er et veldig godt formål.
Jeg ser også
at det forslaget som ligger her, bare har gode hensikter og gode
intensjoner. Men jeg mener at det man gjorde i forrige stortingsperiode,
med at man klarte å målrette det mot matsvinn, var en mye lettere innramming.
Næringsmidler er en egen kategori, og det er, som også saksordfører
Heidi Nordby Lunde redegjorde for, enklere å ha kontroll på datostempling.
Det er også lettere å unngå det vi er redd for, f.eks. at man kan bruke
den typen unntak som Kristelig Folkeparti her foreslår – i den aller,
aller beste hensikt – til skatteunndragelse, svart omsetning og
ting man ikke ønsker.
Nå har vi satt
ned et skatteutvalg, og de får gå gjennom og se på om det er ting
man kan gjøre for å styrke gjenbruk, eller det vi i politisk sammenheng
kaller sirkulærøkonomi – folk flest kaller det gjenbruk – og mindre bruk
og kast. Vi får se på hvilke forslag de kommer med, og så får vi
over tid se på hvordan det unntaket som Knut Arild Hareide klarte
å få inn, vil virke – om det faktisk reduserer matsvinn, noe vi
håper på.
Så jeg har egentlig
bare lyst til, siden Kristelig Folkeparti ikke er her, å takke for
at de gjorde den jobben de gjorde. Jeg mener at vi får la dette
virke, og så får vi se om det har ønsket effekt.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [17:34:26 ] : Vi får bidra til å
ha litt debatt, selv om det ikke var mange som tok ordet.
Jeg takker for
innlegget fra statsråden. I denne saken har flere av partiene stilt
seg positive til å få på plass en utvidet produsentansvarsordning
for klesbransjen, men regjeringspartiene er ennå ikke med på det.
Mitt spørsmål til finansministeren er om dette er noe regjeringen vil
være villig til å vurdere – også i lys av at Miljødirektoratet skal
gjennomgå produsentansvarsordningen og der også kan se på om en
kan inkludere klesbransjen i det.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [17:35:12 ] : Det som er Stortingets
store frihet, og som jeg er veldig glad for at Stortinget har frihet
til, er at man selv om dette er en avgiftssak, løfter inn ulike
ting. Men jeg kjenner ikke godt nok til detaljene rundt det arbeidet,
så derfor må det også stilles til klima- og miljøministeren, som
jobber med det til daglig. Jeg kjenner ham som en særdeles engasjert
minister som helt sikkert er mer enn interessert i å diskutere det
med Kari Elisabeth Kaski.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [17:35:39 ] : Jeg takker for det.
Vi skal absolutt fortsette å følge dette opp overfor miljøministeren,
men også overfor statsråden som har ansvar for forbruk, for jeg
tenker at det også er en viktig del av dette.
Finansministeren
var i innlegget sitt inne på viktigheten av nettopp den gjennomgangen
som komiteen ber om. Betyr det at regjeringen vil følge opp, og
at vi nå får en gjennomgang av skatte- og avgiftssystemet for å tilrettelegge
for mer sirkulærøkonomi og tilrettelegge for mer gjenbruk, og i
hvert fall sørge for at det ikke er til hinder for det, slik det
er i dag?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [17:36:17 ] : Vi mener at skatteutvalget
allerede skal se på det i sitt arbeid, og at det er det også Stortinget
ønsker. Når det da blir et nytt anmodningsforslag, må vi selvfølgelig
følge opp det. Men vi mener at hovedoppfølgingen skjer gjennom det
skatteutvalget vi har, for der skal det være en bred gjennomgang
av skattesystemet, og så vil det da komme til behandling i Stortinget
etter hvert. Det er naturlig – når man ønsker at det skal bli mindre
bruk og kast, og hvis det er tilpasninger man kan gjøre i skattesystemet
for å få det til – at det kommer gjennom den gjennomgangen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, se torsdag 3. mars