Stortinget - Møte onsdag den 9. juni 2021

Dato: 09.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 607 L (2020–2021), jf. Prop. 152 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [11:24:21]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i politiloven (erstatning for skader som skyldes pålagt trening mv.) (Innst. 607 L (2020–2021), jf. Prop. 152 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ingunn Foss (H) [] (ordfører for saken): I dag er jeg stolt over at vi gir ansatte i politiet rett til full erstatning for skader som pådras under pålagt trening. Dette har vært en sak politiet har etterspurt, og som jeg er glad for at vi i dag leverer på.

Målet er å sikre polititjenestemenn og -kvinner en mer forutsigbar yrkesskadeordning som er bedre tilpasset utfordringene som følger av politiets hjelpeplikt og oppgaver som statens sivile maktapparat.

Omfattende opplæring, øvelse og realistisk trening er nødvendig for å sette politiets personell i stand til å håndtere risikofylte redningsoppdrag og maktutøvelse i form av f.eks. pågripelse, ransaking, innbringelse og framstilling. Utøvelsen av pålagt operativ trening kan være risikabel og medføre skader. Derfor er det viktig å sikre en anstendig yrkesskadeordning.

Politifolk er i likhet med andre arbeidstakere yrkesskadedekket under både tjeneste og trening. Erstatningsordningen som foreslås, skal derfor også være subsidiær i forhold til de ordinære yrkesskadereglene.

Erfaringsmessig har det likevel vist seg vanskelig for politiansatte å oppfylle det alminnelige vilkåret om arbeidsulykke når skader skyldes operativ trening. I relasjon til skader som oppstår under politioperativ trening, har problemstillingen typisk vært at skaden ikke anses oppstått som følge av en plutselig eller uventet hendelse og heller ikke anses å være usedvanlig i forhold til den politiansattes arbeid. Politiet har framholdt at gjeldende yrkesskaderegler ikke er tilpasset de utfordringer som følger av politiets spesielle arbeidsoppgaver og treningsbehov.

I arbeidet med å finne en løsning er regulering i særlov valgt for å unngå utilsiktede konsekvenser av å endre de universelle reglene i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven.

Behovet for å styrke yrkesskadevernet for politifolk som skades under operativ trening, har vært undersøkt og vurdert fra flere hold de senere årene og er etter departementets syn tilstrekkelig utredet til at det kan fremmes et lovforslag som løser et problem som er spesielt uttalt fra politietaten.

I saken er det pekt på andre yrkesgrupper som bør ha samme rett på erstatning som den som nå gis til politiet. På side 11 i proposisjonen står det at dette spørsmålet vurderes i departementet, og eventuelt er en sak en må komme tilbake til.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Det er god grunn til å være fornøyd med at politifolk nå endelig får denne ordningen på plass. Likevel er det forstemmende at ikke andre relevante yrkesgrupper får den samme muligheten. Arbeiderpartiet og undertegnede har ved flere anledninger løftet fram dette behovet, bl.a. når det gjelder ansatte i kriminalomsorgen. Vi var glad for at flere av Erna Solbergs justisministre har sagt seg villig til å vurdere det. Ja, de har til og med gitt uttrykk for å se urettferdigheten i denne forskjellsbehandlingen. Men med Solbergs siste justisminister i rekken stoppet altså både forståelsen og viljen til å behandle folk likt. Det er å håpe at tidligere justisministre som muligens befinner seg i salen, nå kjenner sin besøkelsestid.

Både LO og Advokatforeningen har pekt på at forslaget om en egen ordning for politiansatte i særlovgivningen synes å innebære en urimelig forskjellsbehandling av andre yrkesgrupper som må trene på realistiske, risikable scenarioer, som eksempelvis nærkamp, evakuering og frigjøring. En mer rettferdig endring i de generelle yrkesskadebestemmelsene i folketrygdloven og yrkedsskadeforsikringsloven hadde derfor vært en bedre vei å gå. At dette ville være mer tidkrevende, slik departementet argumenterer for i proposisjonen, virker som en ren ansvarsfraskrivelse. Erna Solbergs justisdepartement burde i aller høyeste grad evnet å gjennomføre dette, all den tid regjeringen har benyttet lang tid og opptil flere statsråder på å fremme saken for Stortinget.

Uretten i denne saken kommer tydelig fram i Kriminalomsorgsdirektoratets høringssvar, der det vises til at det nettopp er en ansatt fra kriminalomsorgen som nå har vært igjennom en sak i Eidsivating lagmannsrett tilknyttet denne problematikken. Direktoratet viser til at kriminalomsorgens ansatte også er i situasjoner hvor det av og til må utøves makt for å opprettholde ro, orden og sikkerhet. De ansatte må være skikket til å utøve makten på en forsvarlig måte og gjennomfører jevnlige øvelser i fysisk maktanvendelse og håndtering av kritiske situasjoner. KDI mener derfor at det åpenbart er behov for likebehandling av politiansatte og kriminalomsorgsansatte på dette området. Dersom lovendringen blir vedtatt og iverksatt for politiansatte uten at kriminalomsorgens ansatte også gis den samme forutsigbare ordningen, vil det etableres et regelverk der to ansatte i justissektoren har ulike rettigheter ved like hendelser. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund har også tydelig understreket at det ikke er akseptabelt med en slik forskjellsbehandling som regjeringen nå legger opp til. Det framstår rett og slett ikke som rimelig og rettferdig at regjeringen legger opp til en slik forskjellsbehandling.

Arbeiderpartiet registrerer Rødts løse forslag i saken. Det er ikke vanskelig å støtte intensjonen i det, men vi må sørge for at vi heller ikke her utelater grupper som bør med. Arbeiderpartiet ønsker derfor en mer helhetlig innretning.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Fremskrittspartiet støtter denne lovendringen, la det ikke være noen tvil. Vi har lenge ment at dette var en riktig endring. Politiet skal også få erstatning for skader som skyldes pålagt trening. Det er noe som har vært etterspurt av ansatte i politiet, og det er godt at Stortinget nå leverer på det. Det er en endring i politiloven, altså en særlov.

Jeg tror det er litt viktig å forstå at når vi ikke støtter forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, er det ikke fordi vi utelukker at vi på et senere tidspunkt også vil være med på å utvide lignende ordninger for andre yrkesgrupper. Men vi velger å lytte til departementet når de sier at man har det til vurdering. Statsråden sier at dette er til vurdering i departementet. Da mener jeg vi skal vente på de vurderingene, og det er ikke naturlig å knytte et slikt vedtak opp mot en endring i politiloven – særlig i og med at det er et relativt bastant forslag, som ikke åpner for tilpasninger. Derfor forbeholder vi oss retten til ikke å støtte det forslaget, men vi utelukker ikke at vi på et senere tidspunkt, når denne vurderingen er gjennomført, vil være med på å få utvidet tilsvarende ordninger for andre yrkesgrupper.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Jenny Klinge (Sp) []: Eg er glad for at Stortinget gjev si tilslutning til ei sak som har vore viktig for politifolk i fleire år. Det gjeld noko så elementært som at politifolk som blir skadde i samband med trening, skal få yrkesskadeerstatning viss det går gale.

Politiets Fellesforbund har kjempa for denne saka i lang tid. Innsatsen deira har vore viktig for at Stortinget i dag korrigerer det som har vore ei urettferdig ordning for politifolk i altfor lang tid.

Det er godt at dette no endeleg kjem på plass for politifolk, men vi har mange andre grupper i liknande yrke som ikkje blir omfatta av dagens endringar. Saman med Arbeidarpartiet og SV ønskjer Senterpartiet at også desse yrkesgruppene skal omfattast av ei liknande ordning. Både kriminalomsorga, ambulansetenesta og brannfolk øver på krevjande scenario og kan bli skadde i samband med dette. Mellom anna driv både politiet, brannvesenet og ambulansane med såkalla PLIVO-øvingar. LO, Advokatforeningen og Norges Fengsels- og Friomsorgsforbund peikar alle på det paradoksale med at berre politifolk skal få ei betre yrkesskadeerstatning, utan at dei andre naudetatane eller kriminalomsorga er omfatta av same regelverk.

Vi i Senterpartiet meiner, saman med Arbeidarpartiet og SV, at desse òg skal få tilgang til ei slik ordning som politifolk no får.

Når det gjeld det lause forslaget frå Raudt, utelukkar vi ikkje å gjere noko med dette seinare, men vi meiner dette temaet fortener ei grundig utgreiing først.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Dette er en sak jeg ble gjort oppmerksom på i et møte med politiet og Politiets Fellesforbund, sammen med også andre representanter for regjeringspartiene. De løftet troverdig fram en problemstilling som vekket politisk interesse. Jeg, som er sønn av en tidligere polititjenestemann, reagerte med undring. Vi vil da ha et politi som trener skarpt – og som i slike situasjoner med høy risiko kan pådra seg varige skader.

Jeg var da medlem i arbeids- og sosialkomiteen og kunne drøfte saken med daværende statsråd Anniken Hauglie. Saken har vært krevende å avgrense, og valg av rett departement ble en del av forhistorien – justis eller arbeids- og sosial? Nå er saken bearbeidet og klar for gjennomføring. Takk til kollegaene i Høyre og Venstre og komiteen, og en ekstra takk til nåværende justisminister, som har loset dette fram til realisering.

Dermed blir det en bedring av arbeidsvilkårene for vårt flotte politikorps, selv om dette forhåpentligvis vil gjelde færrest mulig. Politiet blir nå, i likhet med andre arbeidstakere, yrkesskadedekket, både i tjeneste og i trening. Erstatningsordningen som foreslås, blir subsidiær i forhold til de ordinære yrkesskadereglene, men erfaringsmessig har det i noen situasjoner vist seg vanskelig for politiansatte å oppfylle de alminnelige vilkårene om arbeidsulykke når skader skyldes pålagt operativ trening.

Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig. Under politiets myndighetsutøvelse kan maktanvendelse være påkrevd. Politiet utøver makt ved f.eks. pågripelse, ransaking, beslag, innbringelse og framstilling. For å håndtere slike situasjoner kreves opplæring, øvelse og trening. Enkelte politiansatte har under trening opplevd å få skader som ikke har blitt godkjent som yrkesskade etter tidligere regelverk.

Vi har og skal ha et av verdens beste politikorps. De påtar seg risikofylte oppdrag på vegne av storsamfunnet, og da må vi sørge for gode rammebetingelser. Men Kristelig Folkeparti vil for framtiden selvfølgelig være med og vurdere om andre yrkesgrupper kan ha et liknende behov.

Personlig er jeg svært tilfreds med at dette blir en av de siste sakene jeg har vært tett på, og som kommer til avgjørelse i Stortinget rett før jeg avslutter mitt stortingsarbeid. Jeg har skygget justis, og det har vært krevende ved siden av annet arbeid, men jeg vil takke regjeringspartiene for et godt samarbeid.

Med det vil jeg si at Kristelig Folkeparti støtter forslagene om endring i politiloven som her foreligger.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er veldig glad for at Stortinget behandler dette lovforslaget i dag, og at en samlet justiskomité slutter seg til forslaget om en ny erstatningsordning for politifolk som skades under pålagt trening.

Yrkesskadedekningen har lenge skapt utrygghet for politiansatte og for gjennomføringen av politiets nødvendige og risikoutsatte treningsopplegg. Den nye erstatningsordningen vil redusere usikkerhet og oppfølgingsbehov for dem som skader seg under politiets trening, typisk innsatspersonell. Det vil dermed også legge forholdene bedre til rette for realistisk trening på scenarioer som terror, alvorlig kriminalitet, væpnede operasjoner, livvakttjeneste og andre kritiske hendelser.

Lovforslaget sikrer full erstatning for skader som skyldes operativ trening, og som ikke dekkes etter de vanlige reglene i yrkesskadeforsikringsloven. Alle som pålegges å medvirke i politioperativ trening og kan komme til skade, enten som instruktør, utfører eller markør, vil være omfattet. Ordningen skal være effektiv og er begrenset til sakene der usikkerheten om dekningen og behovet for særskilt vern er størst. Med regulering i særlov unngår vi utilsiktede konsekvenser av å endre de universelle erstatningsreglene.

Med denne lovendringen sikrer vi politiet en mer forutsigbar erstatningsordning, bedre tilpasset de spesielle utfordringene som følger av politiets hjelpeplikt og oppgaver som statens sivile maktapparat.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Mener statsråden at det er store forskjeller mellom eksempelvis politiets og kriminalomsorgens øvelser i fysisk maktanvendelse og håndtering av kritiske situasjoner?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg mener at det kan være andre grupper som har behov for andre regler enn det vi har i dag. Den vurderingen vi har gjort nå, er knyttet til politiet og den treningsintensiteten som er økt de siste årene, de utfordringene man har sett og også de historiene man har fått. Jeg lovet i fjor å levere på dette i politimeldingen. Jeg er veldig glad for at jeg rekker det mens Stortinget fremdeles er samlet. Og så vil det være en vurdering som må gjøres når det gjelder andre grupper. Det må gjøres en grundig vurdering; den hører strengt tatt hjemme i Arbeids- og sosialdepartementet.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Når vi vet at departementet har tatt seg forholdsvis god tid i denne saken og signalene fra mange faginstanser, bl.a. Nav, kriminalomsorgen, Advokatforeningen og de ansattes forbund, har vært tydelige, gode og veiledende, hvorfor legger statsråden nå opp til denne forskjellsbehandlingen? Ville det virkelig ikke vært mulig nå å lage en rettferdig og god ordning tilpasset alle de yrkesgruppene som har dette behovet?

Statsråd Monica Mæland []: Tre ting: Jeg kjenner meg ikke igjen i beskyldningen om å ha brukt lang tid. Jeg leverte politimeldingen på rekordtid i et koronahalvår, vi hadde lovreglene på høring i høst, og nå presenterte vi dem og sendte dem til Stortinget før påske. Jeg mener vi har jobbet veldig raskt nettopp for å rekke å få behandlet dette forslaget.

Så oppfatter jeg at representanten setter et absolutt likhetstegn mellom ulike ansatte i justissektoren. Jeg mener det er mange likheter, men det er også mange forskjeller. Vi har i hvert fall et grunnlag for å fremme denne saken her i dag. Som jeg sier, hvis det er flere grupper som skal vurderes, og opposisjonen ønsker jo at mange grupper skal medtas – brann, helse, kriminalomsorg – hører det hjemme i Arbeids- og sosialdepartementet, som er ansvarlig for det lovverket.

Maria Aasen-Svensrud (A) []: Jeg skal korrigere meg. Det er ikke riktig at statsråd Mæland har brukt veldig lang tid, men Justisdepartementet som sådan, og med flere statsråder, har brukt veldig lang tid, og denne saken har jo vært til diskusjon med opptil flere av Erna Solbergs justisministre. Det var det jeg viste til.

Arbeiderpartiet mener som kjent at alle skal med og foreslår derfor i dag at alle relevante yrkesgrupper må behandles likt som det nå legges opp til for politiet. Mener statsråden at politifolks rettigheter er mer verdt enn f.eks. rettighetene til betjenter i kriminalomsorgen?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er veldig kjent med at Arbeiderpartiets slagord er at alle skal med. Det er til forskjell fra oss, som ønsker å invitere alle med.

Dette handler om veldig mye mer enn politiske slagord. Alle er ikke like, og selv om det er mange likhetstrekk, er det ikke slik at en jobb nødvendigvis er helt den samme som en annen jobb. Det er f.eks. slik i yrkesskadeforsikringsloven at brannfolk og forsvarsfolk har egne regler knyttet til når de blir kalt ut til hendelser. Det er slik at man må gå inn i hver enkeltgruppe, gjøre en vurdering av det. Vi presenterer her en sak som jeg er veldig glad for å presentere, og så skjønner jeg at Arbeiderpartiet ønsker fokus på andre grupper og andre saker. Men det hører konstitusjonelt hjemme – i hvert fall i den bredden som det presenteres i opposisjonens forslag – i Arbeids- og sosialdepartementet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Ingunn Foss (H) []: Til slutt i denne debatten finner jeg grunn til å sitere fra politiloven § 1:

«Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov for. (…)

Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.»

Politiet utfører oppgaver som beskrevet i politiloven § 1 hver eneste dag, hele året, og er samfunnets maktorgan i fredstid. Ingen andre yrkesgrupper er gitt tilsvarende oppdrag av staten. Samfunnsoppdraget innebærer stor grad av risiko for politiet og gir også staten et stort ansvar. I ytterste konsekvens er denne yrkesgruppen villig til å sette liv og helse på spill for å løse samfunnsoppdraget. Proposisjonen peker også på at behovet for særskilt vern synes størst i saker knyttet til politioperativ trening.

Jeg er veldig glad for at denne ordningen nå kommer på plass for politiet, og så får man – som tidligere sagt – eventuelt komme tilbake til behovet for endringer i annet lovverk.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel