Presidenten: Etter
ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
ikkje verta gjeve anledning til replikkar, og dei som måtte teikna
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid
på inntil 3 minutt.
Emilie Enger Mehl (Sp) [16:35:04 ] (ordfører for saken): Jeg
vil takke komiteen for et godt samarbeid i saken. Det er en enstemmig
komité som slutter seg til regjeringens forslag om en ny lov om
Norges kontinentalsokkel og dermed samle definisjonen av kontinentalsokkelen
i én lov. Det vil bidra til å bekrefte det rettslige grunnlaget
for ressursutnyttelse på kontinentalsokkelen. Jeg vil vise til innstillingen
og har for øvrig ingen merknader.
Martin Kolberg (A) [16:35:49 ] : Jeg viser til saksordførerens
innlegg og støtter det og komiteens innstilling til vedtak. Når
jeg tar ordet, er det ikke for å si det – for det er en ganske selvfølgelig
ting å si – men jeg har lyst til å si i relasjon til dette at det
i dag er 50 år siden Ekofisk åpnet; det er det relevant å nevne
i denne sammenhengen. Jeg har også lyst til å si – president og
gode storting – at jeg etter et langt politisk liv har opplevd for mange
ganger at viktige store vedtak kan gå gjennom nesten uten at noen
registrerer det. Dette er et sånt vedtak, for denne saken føyer
seg inn i et langt, viktig handlingsmønster som Arbeiderpartiet
har stått for, og som også hele Stortinget mange ganger har stått
for. For den politiske kuriositetens skyld har jeg funnet fram hva
Einar Gerhardsen sa om tilsvarende forhold 31. mai i 1963. Da ble
det nemlig bestemt følgende:
«Havbunnen og undergrunnen i de
undersjøiske områder utenfor kysten av Kongeriket Norge er undergitt
norsk statshøyhet for så vidt angår utnyttelse og utforsking av
naturforekomster, så langt havets dybde tillater utnyttelse av naturforekomstene,
uten hensyn til de ellers gjeldende sjøgrenser, likevel ikke ut
over midtlinjen i forhold til andre stater.»
Det var i 1963.
Så fikk vi hele prosessen som Nordli-regjeringen og Jens Evensen
sto i spissen for i utviklingen av havretten, som har gitt oss veldig
mange juridiske fundamenter å stå på med hensyn til spørsmålet vi
behandler her. Jeg vil også nevne den innsatsen som Jonas Gahr Støre
gjorde på 1980-tallet for å kartlegge og dokumentere og få anerkjent
den norske kontinentalsokkelen og selvfølgelig delelinjen mot Russland.
Når vi leser
innstillingen fra den nåværende regjeringen, ser vi at de sier noe
av det samme:
«Formålet med loven er å definere
Norges kontinentalsokkel i tråd med havretten og legge til rette for
at Kongen kan fastsette de nøyaktige grensene for denne.»
Det regjeringen
foreslår her, faller altså inn i den historisk linjen, noe jeg synes
det er verdt å merke seg når vi vedtar en sånn viktig lov og samler
lovene på en effektiv og riktig måte. Derfor uttrykker jeg i likhet
med saksordføreren full tilslutning til det som foreslås fra regjeringens
side.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [16:39:00 ] : Jeg er glad
for at både saksordføreren og representanten Kolberg tok ordet,
og jeg kan også slutte meg til alt som ble sagt. For å bruke litt
store ord for anledningen så er det egentlig sjelden at en regjering
fremmer et lovforslag med et såpass historisk sus som det er over
denne loven. For dette handler til syvende og sist om hvor grensene
for hva som er landet vårt, skal trekkes.
«Man kan ikke
se den grense under vann», tror jeg vi alle kan huske fra sketsjer
på 1980-tallet. Men sagt på en litt mer formell måte er formålet
med denne loven nettopp å definere Norges kontinentalsokkel i tråd
med havretten og legge til rette for at Kongen kan fastsette de nøyaktige
grensene for denne. Så om man ikke kan se «den grense under vann»,
er det desto viktigere å vite hvor den går.
Bakgrunnen for
lovforslaget som ligger til behandling i Stortinget i dag, er at
alle kyststaters kontinentalsokkel strekker seg uten videre ut til
200 nautiske mil fra grunnlinjene. Men det er mange kyststater,
Norge inkludert, som har sokler som strekker seg utover 200 nautiske
mil. I de tilfellene må sokkelens yttergrense mot de internasjonale
havbunnsområdene utenfor dokumenteres for kontinentalsokkelkommisjonen
i New York. Basert på faglige kriterier som stilles opp i havrettskommisjonen,
vurderer kommisjonen kyststatenes dokumentasjon og gir sin anbefaling
på hvor yttergrensene bør trekkes.
Vi dokumenterte
yttergrensen for kontinentalsokkelen utenfor fastlandet, Svalbard
og Jan Mayen for kontinentalsokkelkommisjonen i 2006, og dokumentasjonen
for norsk sokkel utenfor Bouvetøya og Dronning Maud Land ble levert
til kommisjonen i 2009. Vi har også avgrensningsavtaler med alle
våre naboland. Med dagens lov gis det altså fullmakt til å fastsette
disse koordinatene og avgrensningslinjene. Loven vil imidlertid ikke
regulere ressursutnyttelse eller vitenskapelig utforskning på Norges
kontinentalsokkel; det vil følge av særlover. En lov om Norges kontinentalsokkel
vil bekrefte det rettslige grunnlaget for denne ressursutnyttelsen
på sokkelen ved at yttergrensene mot det internasjonale havbunnsområdet
og avgrensningslinjene mot nabolands kontinentalsokler kan fastsettes
i medhold av loven.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 15.
Votering, se torsdag 10. juni