Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Peter Frølich (H) [11:14:08 ] (ordfører for saken): Vi har
et av verdens fremste og beste rettssystemer, men vi har likevel
relativt lang og omfattende saksbehandling på særlig store straffesaker.
Når en sak tar tid, fortrenges andre saker. Saker på vent betyr
ofte liv på vent, og i ytterste konsekvens kan tidsbruk også gi
unødvendig strafferabatt. Derfor er det veldig god politikk å sørge for
at verdens beste rettssystem også blir et litt mer effektivt rettssystem,
og det gjør Stortinget i dag. Nøkkelordene våre er god saksforberedelse
og aktiv dommerstyring.
I dag vedtar vi
en rekke kloke tiltak som ikke går på bekostning av viktige prinsipper,
kvaliteten i straffeprosessen eller rettssikkerheten. På noen felter
styrkes til og med rettssikkerheten uttrykkelig, f.eks. ved en innskjerping
av fristen for framstilling av personer for varetektsfengsling,
eller ved at vi lovfester listen over de sentrale henleggelsesgrunnene.
Vi legger også opp til en mer effektiv og vidtrekkende bevisavskjæringshjemmel.
Det foreslås en skriftlig behandling av rettens prosessavgjørelser,
og det er også en klarere begrensning i adgangen til å overprøve
prosessavgjørelsene.
Et annet viktig
forslag er å spisse bistandsadvokatordningen og sørge for at bistanden
konsentreres til det fornærmede og etterlatte faktisk har behov
for, og det tror jeg er bra. Vi stiller også strengere krav til
bevisoppgaven, slik at retten får bedre oversikt over saken og kan
sette seg inn i den. Her er det noe uenighet i komiteen, men vi
har landet på at de foreslåtte reglene er nødvendige og godt nok
rammet inn til at det ikke utfordrer bevisumiddelbarhetsprinsippet
og adgangen til kontradiksjon.
Underveis i justiskomiteens
behandling har vi lyttet til partene. Vi har aktivt oppsøkt Dommerforeningen,
vi har snakket med påtalejurister og politijurister, og vi har snakket
veldig godt med Advokatforeningen. Proposisjonen er derfor justert
på noen punkter. Vi gjør en justering i lovteksten slik at retten
ikke kan pålegge påtalemyndigheten og forsvarerne å inngi sluttinnlegg.
Vi mener det er tilstrekkelig at retten oppfordrer sterkt til dette.
Dersom forsvareren ikke vil etterkomme en slik oppfordring av hensyn
til siktedes taushetsrett eller vernet mot selvinkriminering, må
det selvsagt respekteres.
Vi understreker
også at manglende bidrag til tilsvar eller sluttinnlegg ikke skal
holdes mot tiltalte. Det mener vi er viktig av hensyn til uskyldspresumpsjonen.
Med det tar jeg
opp forslagene fra Høyre og vil takke komiteen for et godt samarbeid
i denne saken.
Presidenten: Representanten
Peter Frølich har tatt opp de forslagene han refererte til.
Martin Henriksen (A) [11:17:04 ] : Jeg vil takke komiteen for
et godt og ryddig samarbeid i saken. Så vil jeg bare si at jeg i
mitt innlegg tar opp det som både Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV sier i våre merknader, så dette er et slags fellesinnlegg.
Først vil jeg
påpeke at dette er den andre proposisjonen i løpet av ett år som
endrer prosessen i domstolene uten at regjeringa kommer med den
helhetlige gjennomgangen av regelverket, som noen har sagt, og vi
mener at det er uheldig.
Når det gjelder
innholdet i proposisjonen, støtter både Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV hoveddelen av forslagene som legges fram. Vi mener imidlertid
at det er problematiske sider ved tre av endringene i loven. Det
ene er forslaget til ny § 265 om utvidet opplysningsplikt for siktedes
forsvarere i forkant av rettssaken. Det mener vi at går for langt
i retning av å utfordre viktige rettssikkerhetsprinsipper, og vi
mener at den endringen ikke vil gi den ønskede effektiviteten som
er lagt til grunn. Det kan også fungere byråkratiserende for forsvarerne
og ta av deres tilmålte ressurser.
§ 274 c, om å
kunne pålegge at det utarbeides ferdige sluttinnlegg fra partene
før rettssaken er påbegynt, mener vi kan være uheldig. Det kan være
uheldig at det avkreves et standpunkt om sakens rettslige og faktiske sider
før bevisene er ført i retten. Det er, slik vi ser det, selve bevisførselen
i retten som skal danne grunnlaget for påtalemyndighetens påstand,
og det er flere høringsinstanser som peker på at forslaget kan føre
til at det legges press på siktede og forsvareren om å avklare deres
posisjon, og at det kan være skadelig for siktedes forsvar.
Når det gjelder
§ 274 a om å gi retten ubegrenset tilgang til sakens dokumenter,
er vi kritiske til den endringen, fordi vi mener det kan bryte med
prinsippet om bevisumiddelbarhet – altså at retten skal treffe sin
avgjørelse basert kun på de bevis som føres i retten – og med kontradiksjonsprinsippet.
Det kan være slik at politidokumenter vil være påvirket av politiets
og påtalemyndighetenes syn på saken, og at en fri tilgang på disse
dokumentene kan skape en ubalanse. Vi ser imidlertid at det i større
saker kan være grunn til at en forberedende dommer bør kunne ha
tilgang til sakens viktigste dokumenter, og vi har derfor fremmet
et forslag om en ny § 274 a, som ligger i tilrådingen.
Til slutt vil
jeg si at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet støtter Høyres forslag
subsidiært.
Per-Willy Amundsen (FrP) [11:20:10 ] : Dette er viktige, nødvendige
lovendringer for nettopp – som flere har vært inne på – å oppnå
en mer effektiv og rettssikker straffesaksbehandling.
Jeg skal være
tilbakeholden med å beskrive hvordan situasjonen kanskje kan være
til tider, men av og til fremstår det litt sånn at en del saker
som går for retten, er mer tilpasset – skal vi si – pressens medlemmer
enn at det handler om å ivareta rettssikkerheten til den som er tiltalt.
Det å sikre en
effektiv straffesaksbehandling er særdeles viktig. Derfor støtter
Fremskrittspartiet proposisjonen i sin helhet, med de korrigeringene
det er et bredt flertall for.
Jeg skylder å
gjøre oppmerksom på at det er en feil i innstillingen på bakgrunn
av en inkurie. Det er rett og slett ikke korrekt at Fremskrittspartiet
står sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
hva gjelder § 274 c. Vi står sammen med Høyre og støtter alle de
tre forslagene Høyre har fremmet. Vi står for øvrig sammen med komiteen
der komiteen er samlet. Jeg håper det blir ivaretatt under voteringen.
Presidenten: Det
er behørig notert.
Statsråd Monica Mæland [11:22:03 ] : Regjeringen er opptatt
av at reglene for behandling av norske straffesaker skal være gode
og tilpasset kriminaliteten vi har i dag.
Straffeprosessutvalget
foretok i sin tid en full gjennomgang av hvordan vi behandler straffesakene,
med forslag til en ny lov. Mange av de grunnleggende rammene og
prinsippene ble imidlertid foreslått videreført. Samtidig er det
behov for enkelte endringer. Særlig gjelder dette saksbehandlingen
i de omfattende sakene. Jeg har derfor nå lagt fram et forslag til
endringer i gjeldende straffeprosesslov, som vil bidra til å styrke
effektiviteten og også rettssikkerheten i norsk straffesaksbehandling.
Et viktig grep
som foreslås, er at god saksforberedelse og aktiv dommerstyring
skal tillegges større betydning i straffesakene.
Retten skal etter
forslaget tilpasse saksforberedelsen til den aktuelle saken, med
sikte på å oppnå en effektiv og forsvarlig behandling. En aktiv
og tydelig ledelse er viktig i omfattende straffesaker, slik at
hovedforhandlingen kan konsentreres om de sentrale tema og gjennomføres
på kortere tid. Det legges til rette for dette gjennom å styrke
rettens faktiske grunnlag for saksstyring og ved å gi retten mer
effektive styringsverktøy.
Et annet viktig
forslag er innskjerping av fristen for framstilling av personer
for varetektsfengsling. Vi foreslår også endringer som vil gi større
fleksibilitet mellom nivåene i påtalemyndigheten, bedre verktøy
for å styre ressursene samt høyere kvalitet og mer fagledelse.
Det foreslås også
enkelte endringer av bistandsadvokatordningen, at retten skal kunne
avgrense bistandsadvokatens oppdrag ved oppnevningen samt en uttrykkelig
hjemmel for oppnevning av felles bistandsadvokat. I tillegg til
enkelte andre mindre endringer foreslås det at ordningen med private
straffesaker avvikles.
Jeg er glad for
at en samlet justiskomité i hovedsak er positiv til endringene regjeringen
har lagt fram. Komiteens mindretall har foreslått enkelte tillegg
i bestemmelsene som gjelder utvidet tilsvar og sluttinnlegg, for
å understreke tiltaltes rett til å forholde seg taus. Dette kan
selvsagt gjerne presiseres i loven.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel