Stortinget - Møte onsdag den 9. juni 2021

Dato: 09.06.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 618 L (2020–2021), jf. Dokument 8:188 L (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [12:25:27]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen og Sylvi Listhaug om skjerpet straff ved flere grove integritetskrenkelser (Innst. 618 L (2020–2021), jf. Dokument 8:188 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Martin Henriksen (A) [] (ordfører for saken): Saken gjelder forslag fra Fremskrittspartiet om skjerpet straff ved flere grove integritetskrenkelser, og de fremmer flere lovforslag, bl.a. om økt strafferamme. Det er kun Fremskrittspartiet i komiteen som støtter disse forslagene.

Forslagsstillerne mener utgangspunktet burde være at man skal dømmes for hvert enkelt lovbrudd man gjør, når man begår flere lovbrudd – uavhengig av hvor lang fengselsstraff det vil kunne tilsi. Det er noen land som har valgt en slik løsning, at man får straff fullt ut for hvert enkelt lovbrudd og deretter legger det sammen til én straff. I Norge har vi valgt andre prinsipper, som gjør at det utmåles straff for det alvorligste lovbruddet, og at man legger øvrige lovbrudd oppå det, som straffeskjerpende.

La det ikke være noen tvil: Arbeiderpartiet mener alvorlig kriminalitet skal straffes hardt. Vi er ikke avvisende til å skjerpe straffene dersom det er behov for det, og dersom straffen har effekt. Men å finne de riktige avveiningene mellom straffenivå, allmennpreventive hensyn, rettferdighet og ivaretakelse av offeret krever en grundigere behandling med høringsrunder og skikkelig utredning – grundigere enn enkeltforslag som dette som blir lagt fram av Fremskrittspartiet.

Så er det altså slik at Stortinget for ikke lenge siden har avvist lignende forslag. I desember 2016 sendte Høyre–Fremskrittsparti-regjeringa ut et lignende forslag. I høringsrunden var flere aktører kritiske – Advokatforeningen, LO, Oslo statsadvokatembeter, Rettspolitisk forening og Riksadvokaten var kritiske. De viste bl.a. til at straffene for grove integritetskrenkelser relativt nylig var blitt skjerpet. Det forslaget ble nedstemt i Stortinget i 2017 av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne.

Alvorlig kriminalitet skal straffes hardt. Men jeg må påpeke at for Arbeiderpartiet er det aller mest alvorlige nå den realiteten at mange ofre for kriminalitet må stå i lange og uverdige køer, mens kriminelle gis strafferabatt fordi kapasiteten i straffesakskjeden er sprengt. I voldtektssaker er realiteten at mange opplever at gjerningspersonen går fri. Ofrenes rettssikkerhet er det viktigste, og her burde det vært satt i verk en langt større innsats, både fra regjeringa og fra Fremskrittspartiet. Det er viktigere å sørge for å få saker for retten, få gjerningsmenn dømt og å trygge sikkerheten til ofrene enn å fremme forslag som har en uklar effekt på antallet grove integritetskrenkelser.

Ingunn Foss (H) []: Lovbrytere som dømmes for mer enn ett lovbrudd i straffesaker, tildeles en felles straff for alle lovbrudd sett under ett.

Når gjerningsmannen har begått flere straffbare handlinger, omtales dette gjerne som sammenstøt av lovbrudd. Denne straffen vil normalt være strengere enn det det mest alvorlige lovbruddet ville kvalifisert til alene, men samtidig være lavere enn om man hadde lagt sammen straffene som ville være utmålt for hvert enkelt lovbrudd.

Høyre er enig med Fremskrittspartiet i at det i mange av disse tilfellene kan oppfattes som om straffen er for lav, og at det kan være i strid med den allmenne rettsoppfatning. Det kan også framstå betenkelig at ett drap har samme strafferamme som flere drap.

Regjeringen foreslo i 2017 at dersom en gjerningsperson har begått flere lovbrudd som har en strafferamme på fengsel i inntil 15 år eller mer, skal det kunne idømmes fengsel i inntil 26 år. Dette er en økning av dagens maksstraff på 21 år, og forslaget ble nedstemt i Stortinget.

Høyre støtter intensjonen i representantforslaget. Det er betenkelig at maksstraffens grense i noen tilfeller nås ved første integritetskrenkelse, og at de øvrige krenkelsene dermed ikke gjenspeiles tilstrekkelig i straffen.

Gjeldende regjeringsplattform åpner imidlertid ikke for endringer i strafferammene i denne perioden. Dette må vi forholde oss til. Høyre har vedtatt 26 års maksstraff for flere alvorlige straffbare handlinger i sitt stortingsvalgprogram for perioden 2021–2025 og går således til valg på det forslagsstillerne her foreslår.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Helt nylig falt det en dom i Oslo tingrett der seks unge menn ble dømt for å ha gruppevoldtatt et barn på 15 år og for å ha holdt henne nede mens de voldtok henne, ved to anledninger. De framsatte trusler om drap. Alt dette ble disse personene dømt for i Oslo tingrett. Det er ikke en rettskraftig dom, men straffeutmålingen er nesten så man ikke kan tro det er mulig. For disse svært alvorlige forbrytelsene fikk disse seks unge personene en dom på fra 420 timers samfunnstjeneste til 60 dagers fengsel. Det er straffenivået i Norge anno 2021.

Det er realitetene der ute. Jeg tar ikke stilling til den enkeltdommen, men jeg mener at det må være mulig å reise spørsmålet om man finner det rimelig at en type alvorlig kriminalitet som dette kan få så lav straffeutmåling – absolutt ikke dersom Fremskrittspartiet får lov til å bestemme. Vi er veldig tydelige på at vi vil skjerpe straffene betydelig, og vi vil øke maksimalstraffen til 50 års fengsel.

Det dokumentet som ligger på bordet her i dag, i motsetning til det saksordføreren påstår, er en relativt forsiktig endring. Det er en endring som er blitt godt utredet, for den var fremmet i 2017 av regjeringen Solberg, av Høyre og Fremskrittspartiet, og det er en relativt forsiktig innstramming. Jeg skjønner at Høyre er i litt vanskelig skvis her, for de kan ikke følge opp det de har i sitt eget program. Men selv det er det er ingen andre partier enn Fremskrittspartiet som støtter.

Det betyr at man aksepterer den type straffenivå som vi ser resultatene av i Oslo tingrett. Det betyr at man ikke ønsker å gjennomføre en straffelovgivning, ha strafferammer, som ivaretar det folk flest der ute oppfatter som rettferdig og riktig. Det er alvorlig, og det bidrar kun til å skape mistillit til rettsstaten.

Jeg vil gjerne ta opp vårt forslag.

Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har teke opp det forslaget han viste til.

Petter Eide (SV) []: Fremskrittspartiet har de siste årene lagt fram en hel serie med forslag om strengere straffer. De har drevet et ideologisk korstog med en grunnleggende idé om at jo strengere straffene er, jo mindre kriminalitet er det. De fikk ikke gjennomslag for dette i regjeringen – det bekreftet Per-Willy Amundsen nå nettopp i sitt innlegg – og de har heller ikke fått gjennomslag for noe av dette i Stortinget. Det er nemlig ikke slik at det er en automatisk sammenheng mellom strengere straffer og mindre kriminalitet; dette er mye mer komplekst. Veldig mye kriminalitet skjer i affekt eller i rus, og den som gjør dette, vurderer selvsagt ikke straffenivået når handlingen skjer. Det er heldigvis lav kriminalitet i Norge. Det er faktisk ganske få i fengsel, og kriminalitetsutviklingen i Norge er heller ikke veldig alarmerende, så man må virkelig spørre seg om det er nødvendig med denne typen forslag, som vi nå har sett en rekke av i Stortinget – alle har blitt avvist.

Hvis man kun fokuserer på straffenivå som bekjempelse av kriminalitet, er hovedutfordringen også med denne typen forslag at man kamuflerer en rekke andre forhold som også er viktige for å bekjempe kriminalitet, f.eks. sosiale forhold. Veldig mange unge lovbrytere er vokst opp i hjem med betydelige omsorgsutfordringer; nesten samtlige har vært under barnevernets vinger, og veldig mange vokser opp i fattigdom. Fremskrittspartiet viser ingen interesse for å se på slike bakenforliggende forhold, som også leder til kriminalitet. Årsakene til kriminalitet er svært sammensatte, og det handler selvsagt ikke kun om at det er et lavt straffenivå i Norge.

Når vi skal bekjempe kriminalitet, må vi gå løs på det med en stor meny av virkemidler. Ikke minst må lovforslag være grundig utredet, og vi må være helt sikre på at de virker. Når Fremskrittspartiet legger fram et konkret lovforslag i Stortinget, har de ingen dokumentasjon på at det virker, de har ikke lagt ved noen fakta, og de har overhodet ikke foretatt noen utredning. Det er veldig ansvarsløst å invitere Stortinget til denne typen debatt, og jeg mener også at det roter til forholdet mellom Stortingets oppgaver og regjeringens oppgaver.

Statsråd Monica Mæland []: Jeg skal gjøre dette relativt kort. Som flere har vært inne på, er det slik at regjeringen fremmet dette forslaget for litt over fire år siden, og det hadde likelydende innhold med det som nå fremmes av forslagsstillerne. Lovproposisjonen fulgte opp en justispolitisk målsetting i Sundvolden-plattformen mellom Høyre og Fremskrittspartiet om å heve straffenivået der det begås flere lovbrudd. Grunnen var at man mente at gjeldende straffeutmålingspraksis ikke la nok vekt på det enkelte lovbrudd i saker der gjerningspersonen hadde begått gjentatt eller omfattende kriminalitet. Ved flere grove integritetskrenkelser mente man at den enkelte krenkelse burde gi større utslag i den samlede straffen. Dette var ment å gi uttrykk for at samfunnet ser svært alvorlig på lovbrudd som innebærer grove integritetskrenkelser. Det er ingen tvil om at det er tale om overtredelser som har store skadevirkninger for både fornærmede, pårørende og samfunnet.

Regjeringens forslag ble som kjent ble avvist av Stortinget – det ble ikke vedtatt – og i den senere Granavolden-plattformen har regjeringspartiene gått inn for å beholde det generelle straffenivået i stortingsperioden. Dette forholder vi oss alle selvsagt til, og vi vil i tråd med det ikke gå inn for et slikt forslag nå.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Martin Henriksen (A) []: Det er kanskje litt merkelig at når representanten Amundsen og Fremskrittspartiet står her og kommenterer på at minstestraffene er for lave, er det i en sak der de har foreslått å gjøre noe med maksstraffen, altså ikke et forslag som vil gjøre noe med det Fremskrittspartiet faktisk tok opp her i salen.

Det jeg vil spørre statsråden om, er de politiske signalene fra Høyre, hva de vil prioritere i justissektoren hvis de får fortsette. I dag er det sånn at for mange ofre er realiteten at de må stå lenge i kø i domstolene, gjerningspersonene blir ofte ikke tatt eller dømt, og dette er en stor utfordring. I denne saken er Høyre tydelig på at de støtter intensjonene i forslaget. Kristelig Folkeparti og Venstre hindrer dem i å stemme for. Spørsmålet er signalet fra Høyre, hva de vil prioritere departementets ressurser på dersom de får fortsette: Er det denne typen forslag, eller er det å sørge for innsatsen for ofrenes rettssikkerhet, at gjerningspersoner blir tatt og dømt, som faktisk er det viktigste nå?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg skal ikke ta på meg noen partilederrolle for Høyre her i denne salen og i denne saken, men det jeg er helt sikker på, er at vi skal fortsette arbeidet på samme måte som vi har gjort til nå, med å styrke politiet, styrke påtalemyndigheten, styrke den høyere påtalemyndighet og styrke domstolene. Det handler om evnen til å prioritere det aller viktigste. Det vi vet, er at siden vi i denne perioden har styrket politiet med folk og kapasiteter og veldig mye mer ressurser, bruker man nå mest tid på de mest alvorlige sakene. Dette er blant de mest alvorlige. Så fra vår side er den prioriteten helt klar, og jeg legger nå siste hånd på verket både på en stortingsmelding om kriminalomsorg, der ofrenes stilling må styrkes, og på en handlingsplan om vold i nære relasjoner, der ofrenes rolle må styrkes. Det er ikke noen tvil om at mens gjerningspersonene soner og så kommer ut, så blir offeret aldri ferdig med grov kriminalitet.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg har stor respekt for maktfordelingsprinsippet og at vi skiller mellom lovgivende og dømmende makt. Men som en illustrasjon av norsk straffenivå valgte jeg i mitt innlegg å vise til en veldig grov voldtektssak av et barn her i hovedstaden, der personene – selvfølgelig fordi de er under 18 år, det er en del av norsk lovgivning at man får strafferabatt for det – gjentatte ganger har voldtatt det samme barnet og får en straff som varierer mellom 420 timers samfunnsstraff og 60 dagers fengsel.

Dommen er for så vidt ikke rettskraftig, og jeg forventer at den blir anket, men uavhengig av den saken: Mener justisministeren at vi kan være bekjent av en så lav straffeutmåling i Norge?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg skal overhodet ikke kommentere noen enkeltsak. Det finnes mange forferdelige historier om mennesker som er utsatt for grove overgrep, og det må vi ta på alvor. Det må straffeloven bære preg av, og det må straffenivået bære preg av.

Representanten viser til at den antatte gjerningspersonen i en del saker er under 18 år. Jeg er opptatt av at vi i tillegg til å se på straffenivået ser på innholdet i ungdomsstraffen. I dag må man velge mellom ungdomsplan, som handler om å gi ungdommer arbeid, utdanning og mulighet til å reetablere seg, og fengsel. Jeg tror en fleksibilitet på dette området er veldig viktig, og vi har hatt forslag knyttet til dette på høring.

Generelt ser vi gjerne på straffenivået. Det har vi gjort fortløpende i åtte år. Det gjør vi gjerne også de neste åtte årene.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: I motsetning til saksordførerens feilfremstilling av mitt innlegg og våre forslag er forslagene vi kommer med i salen, relevante for den konkrete saken. For det handler om den øvre strafferammen. I begge disse tilfellene er personene i saken jeg viste til, dømt etter straffeloven § 263, som har en øvre strafferamme på 21 års fengsel. Problemstillingen er at når man gjør den samme typen grove, intimitetskrenkende, kriminelle handling, får man såkalt strafferabatt. Man får mindre straff enn man ville ha fått for hvert enkelt tilfelle.

Jeg skjønner at statsråden har noen forpliktelser overfor småpartiene som sitter sammen med henne i regjering, men mener statsråden at Høyre – dersom det var mulig å danne et sånt politisk flertall – ville bidratt sammen med Fremskrittspartiet til at vi faktisk fikk flertall for det forslaget som ligger på bordet i dag?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg har ikke tenkt å spekulere i hva som ville skjedd hvis en helt annen konstellasjon var til stede. Jeg forholder meg til den jeg har. Jeg mener at Granavolden-plattformen også er veldig bra på justis- og beredskapsfeltet. Så er det slik at ulike partier i både storting og regjering kan ha ulike synspunkter på ulike deler av en plattform. Vi forholder oss til den plattformen vi har, og utover det kan jeg ikke spekulere i det.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Den konkrete saken jeg snakket om, har for øvrig ikke vært omtalt i norske medier. Det sier kanskje litt om norske medier at de ikke interesserer seg for saker som dette. De eneste som har omtalt denne saken, er document.no, som er et alternativt medium, som skrev om denne saken i flere runder, og som ble pålagt referatforbud og måtte trekke tilbake flere artikler som var publisert om saken.

Det fremstår for meg som svært problematisk at man ser ut til å ha en veldig lav terskel for å bruke referatforbudet, noe som betyr at offentligheten – media, journalister osv. – ikke får like mye innsyn og mulighet til å skrive om det som er viktige politiske saker, her nemlig straffenivået i Norge.

Mener statsråden at man bør se nærmere på å begrense bruken av rettens mulighet til å innføre referatforbud?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg tror bare jeg må være fryktelig ærlig med representanten og si at jeg mangler det faglige grunnlaget for å svare på spørsmålet. Jeg kjenner ikke saken. Jeg kjenner ikke begrunnelsen. Jeg kjenner ikke domstolens avgjørelse.

Men det er i denne sal man setter rammene for både straffeprosessloven og straffeloven, så man står fritt til å fremme forslag knyttet til dette, slik representanten har gjort i dag, og så blir det en politisk vurdering.

Når det gjelder å forvalte lovverket, er det domstolen som skal gjøre det med den begrunnelsen de har, og det skal ikke vi andre mene noe om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): Alvorleg kriminalitet skal straffast hardt, og den maksstraffkonkurransen som føregår mellom Høgre og Framstegspartiet, kunne det ha vore moro å delta i. Høgre seier dei går til val på strengare straffer, 26 år, Framstegspartiet vil ha 50 år. Arbeidarpartiet går til val på at folk skal få straffa si. Etter åtte år i justiskomiteen har eg fått så mange meldingar frå offer for kriminalitet som står i lange, uverdige køar, mens kriminelle får strafferabattar. Me får meldingar frå kvinner som er valdtekne, og som ikkje får levert politimeldinga si. Me veit om saker som har blitt lagde bort på grunn av kapasitet, og me kjenner til ei påtalekrise, som fører til endå lengre kø.

La det vere klinkande klart: Me avviser ikkje å diskutere straffenivå, men eg merkar meg at representantar frå dei partia som har styrt landet i åtte år, er meir interesserte i å snakke om straffenivået enn om innhaldet i politiarbeidet, det førebyggjande arbeidet, etterforskingsløftet, som ein ikkje har levert på, eller å løyse påtalekrisa. Det er berre å konstatere. Eg kan kanskje skjøne det, for ein har ikkje greidd å levere på mykje av det ein lovde då ein gjekk til val for åtte år sidan.

Så der Høgre og Framstegspartiet no kjem til å gå til val på strengare straffer og tek den debatten, går me til val på at offer for kriminalitet skal få ein styrkt rettstryggleik, og at dei som utfører kriminalitet, kan få straffa si.

Dette er den siste debatten i justiskomiteen i denne fireårsperioden. Eg vil takke komiteen for eit veldig godt samarbeid, diskusjonar, ueinigheit og einigheit. Eg vil særleg rette ein ekstra takk og seie lykke til til dei av medlemene i komiteen som ikkje tek attval til Stortinget, og som dermed kanskje òg har vore på talarstolen for siste gong i dag. Takk for samarbeidet.

Presidenten: Presidenten vil gjerne leggja til at denne komiteen viser god kollektiv sjølvjustis i sine debattar, for så vidt også statsråden.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg føler behov for å korrigere en del feil som har fremkommet under denne debatten. Saksordføreren og representanten Eide gjentar og påstår fra talerstolen at dette er uforsvarlig fordi det ikke er utredet. Vel, dette er et forslag som ble fremlagt av regjeringen i 2017, noe statsråden har bekreftet. Hvis ikke det er utredet, så vet ikke jeg. Det var selvfølgelig gjort en omfattende utredning i Justisdepartementet. Dette er et av de få representantforslagene som er fremmet i Stortinget som virkelig er grundig utredet – så de påstandene preller av.

Så registrerer jeg at representanten Vågslid mener at man får den straffen man får, og at hun ikke er så opptatt av strafferammen. Hun snakker heller om alt mulig annet. Noe av det kan jeg være enig i – nemlig at det ikke skal være køer, verken soningskøer, som de rød-grønne var mestre i, eller køer for å vente på at saker skal opp for domstolene. Det kan vi være enige om. Men hvis man bruker det som argument for å la være å diskutere kjernen i saken, nemlig at personer får samfunnsstraff i 420 timer for å ha voldtatt et barn – det er kjernen i denne saken, ikke køer for domstolene – da har man iallfall plassert Arbeiderpartiet i det politiske landskapet. Det gjelder for så vidt alle de andre partiene bortsett fra Fremskrittspartiet, for her står Fremskrittspartiet trygt alene – vi mener faktisk at folk skal få en rettferdig straff når de begår straffbare handlinger. Vi kan ikke ha et straffenivå som folk flest der ute rett og slett ikke kan akseptere. Det er realiteten i dag. Folk flest synes straffenivået – særlig i saker som den jeg brukte som eksempel – er altfor lavt, og det bør vi i denne salen ta inn over oss.

Så kan jeg godt følge opp den litt filosofiske diskusjonen som representanten Eide tok med hensyn til om straff virker, og sosioøkonomiske forhold – disse klassiske problemstillingene som venstresiden ofte kommer trekkende med. Det er mange grunner til kriminalitet. Men én ting kan vi iallfall være enige om – det tror jeg til og med representanten Eide kan være enig i – og det er at hvis man først sitter i fengsel, får man ikke begått så veldig mye ny kriminalitet før man slipper ut. Samfunnet blir vernet mot at det blir begått nye handlinger all den tid personer sitter i fengsel. Da virker fengsel bedre enn noen timer samfunnsstraff.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel