Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte
på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Rigmor Aasrud (A) [14:22:05 ] (ordfører for saken): Stortinget
gir i dag samtykke til ratifikasjon av ILO-konvensjon nr. 189 om
anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem. Konvensjonen
skal sikre en internasjonal standard som gir arbeidstakere i private
hjem grunnleggende rettigheter i et arbeidsforhold, og regulerer
de fleste sider av et arbeidsforhold som angår arbeidstakere i private
hjem.
Gjennomføring
av konvensjonen krever lovendringer, og for å kunne oppfylle konvensjonen
må virkeområdet til forskriftshjemmelen i arbeidsmiljøloven § 1-5
andre ledd utvides til å omfatte alt arbeid, ikke bare husarbeid,
tilsyn eller pleie. Flertallet i komiteen viser i den forbindelse
til Stortingets behandling av Prop. 154 L for 2020–2021. Flertallet
viser til at Arbeids- og sosialdepartementet vil fastsette en endret
forskrift om arbeid i private arbeidsgiveres hjem eller hushold
for sikre oppfyllelse av konvensjonen, og at endringene vil omfatte
styrkede rettigheter knyttet til diskriminering, permisjon, arbeidstid
og vern mot vold og trusler, samt adgang til å bringe inn saker
om bl.a. permisjonsrettigheter for Tvisteløsningsnemnda. Flertallet
slutter seg til at Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn
med forskriften, og vi imøteser snarlig oppfølging av dette.
I resten av innlegget
vil jeg snakke på vegne av Arbeiderpartiet, og jeg viser i den forbindelse
til merknader vi står sammen med SV og Senterpartiet om. Vi mener
at det i utforming av forskriften vil være viktig å inkludere alle
arbeidsforhold og tilknytningsformer til hjemmet som fører til utnytting
av personer som arbeider i hjemmet, samt å sikre at det gis tilstrekkelig
tilsynsmyndighet og bøter for brudd på forskrift.
Det mest oppsiktsvekkende
i denne saken er imidlertid at Fremskrittspartiet igjen fremmer
forslag om minstelønn. Det er en ordning som er veldig unorsk, og fjernt
fra det Arbeiderpartiet står for. Vi har lang tradisjon for at partene
i arbeidslivet har ansvaret for lønnsdannelsen i Norge, ikke politikerne.
Lønn skal ikke bestemmes i Stortinget, men gjennom forhandlinger
mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Politikerbestemt
lønn vil være en farlig vei å gå. En svekkelse av det kollektive
avtalesystemet med frontfagsmodellen vil sette norsk industri og
tusenvis av arbeidsplasser i fare og føre til økte forskjeller.
Minstelønn vil dessuten føre til et dårligere lønnsnivå, og heller
bli et tak enn et gulv for de lavtlønte.
Jeg er glad for
at fagbevegelsen og et overveldende flertall i norsk politikk, sammen
med de nordiske landene, kjemper hardt mot ideen om å innføre et
minstelønnsdirektiv i EU. Skulle det bli fremmet og vedtatt, vil det
bryte fundamentalt med den norske modellen for lønnsdannelser. I
så fall vil det være helt avgjørende at vi får unntak som gjør at
vi kan beholde vår modell. Det er derfor avgjørende viktig at regjeringen
følger prosessen i EU tett og orienterer Stortinget fortløpende.
Jeg vil med det
anbefale innstillingen.
Jon Georg Dale (FrP) [14:25:27 ] : For Framstegspartiet er
det viktig å bidra til ein politikk som sørgjer for at arbeidstakarar
har eit godt arbeidsvern, og at vi har generelt anstendige løns-
og arbeidsvilkår.
Når vi i dag
likevel fremjar alternative forslag til denne innstillinga, handlar
det om at vi meiner at det framleis er stor uklårheit rundt fleire
spørsmål ved dette direktivet. Kva er arbeid av «regelmessig karakter»?
Kva slags reell moglegheit har Arbeidstilsynet til å føre tilsyn i
private heimar, dels med arbeid som vert gjort når ein sjølv som
arbeidsgjevar ikkje nødvendigvis er heime i bustaden der arbeidet
skjer? Og kva slags verkeområde kan dette reelt sett anvendast på?
Vi fryktar at delar av dette gjev strenge krav og kan byråkratisere
det som i dag er mindre arbeid av sporadisk karakter, og vi synest ikkje
regjeringa på nokon god måte forklarar kvar avgrensingane vil vere
her. På bakgrunn av dette vil eg ta opp dei forslaga som Framstegspartiet
fremjar i innstillinga.
Ein liten kommentar
avslutningsvis likevel: Det er forunderleg at Arbeidarpartiet klarar
å prøve å framstille minsteløn – minsteløn – som eit tak på løn.
Det er nesten berre i Arbeidarpartiet ein slik logikk kan føre nokon
som helst veg. Norske arbeidsgjevarar betaler jo folk over løna
som er fastsett anten i tariffavtale eller i andre avtaler direkte
inngått, i ein heil drøss av tilfelle, sjølv om verken politikarar
eller partane har avtalt det, men fordi norske arbeidsgjevarar betaler
for ettertrakta kompetanse. Det dette spørsmålet regulerer, og som
er bakgrunnen for vårt forslag i dag, er minimumsstandarden. Ein
må nesten vere Arbeidarparti-politikar for å greie å gjere eit spørsmål
om minsteløn til eit forsøk på innføring av tak på løn i det norske
arbeidslivet.
Presidenten: Representanten
Jon Georg Dale har tatt opp de forslagene han refererte til.
Torill Selsvold Nyborg (KrF) [14:27:57 ] : ILO-konvensjonen
skal, som vi har høyrt, sikra ein internasjonal standard som gjev
arbeidstakarar i private heimar grunnleggjande rettar i eit arbeidstilhøve.
Ein brei ratifikasjon
av konvensjonen mellom medlemsstatane i ILO vil kunne bidra til
eit regulert arbeidsliv, med ordna tilhøve for denne gruppa på verdsbasis. Det
vil også styrkja stillinga til kvinner i arbeidslivet og vera positivt
i arbeidet mot menneskehandel og utnytting av barn.
I Noreg er talet
på tilsette i private heimar lågt, men likevel er saka viktig for
dei det gjeld. Vert arbeidet utført i regi av ei verksemd, fell
tilsetjingsvilkåra direkte inn under arbeidsmiljølova. Ratifikasjonen
vil difor ha betydning for dei tilfella der arbeidet skjer i privat
regi. Gjennomføringa vil krevja lovendring av verkeområdet, som
vert utvida til å gjelda alt arbeid som vert utført i heimen, ikkje
berre husarbeid, tilsyn og pleie.
Endringa vil
medføra styrking av rettar knytte til diskriminering, permisjon,
arbeidstid, vern mot vald og truslar og rett til å fremja sak for
tvisteløysingsnemnda. For private arbeidsgjevarar vil truleg endringa
kunna gje noko auka kostnader til betaling av overtidsarbeid.
Kristeleg Folkeparti
ynskjer endringane velkomne og ser det som positivt at arbeidstakarar
i private heimar får eit sterkare vern. Gruppa dette omfattar, er
anteken å gjelda mange kvinner, som kan ha vanskar med å nå fram
med krav som er normale elles i arbeidslivet. Oppgåver som reinhald
og barnepass er gjerne forbundne med dårlege lønsvilkår, og arbeidstakarane
er ofte utanlandske og manglar kanskje kunnskap om regulering av arbeidslivet
i Noreg.
Kristeleg Folkeparti
ser det difor som ein fordel at ratifikasjonen sikrar ein internasjonal
standard, som bidreg til eit meir anstendig arbeidstilhøve for alle
arbeidstakarar i private hushald. Vi i Kristeleg Folkeparti er difor
glade for at det vert tilslutning til dette forslaget.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:30:35 ] : Nå har egentlig
mye av dette blitt beskrevet, bl.a. av saksordføreren, på en god
måte, så jeg skal ikke gå gjennom alle delene av dette. Men ratifikasjon
av konvensjonen krever en lov- og forskriftsendring, og det er derfor
vi har saken til behandling i Stortinget i dag. En mindre endring
må gjøres i arbeidsmiljøloven for å gi Arbeids- og sosialdepartementet
en dekkende hjemmel for å fastsette de nødvendige forskriftshjemlene,
og de har allerede vært på høring.
I Norge antar
vi nok at konsekvensene av reguleringen av arbeid hjemme hos private
arbeidsgivere ikke vil bli så store, fordi antall arbeidstakere
antas å ligge lavt. Arbeid med barn og eldre og syke og lignende
omsorgsoppgaver utføres i Norge i stor utstrekning utenfor private
hjem. Der arbeidet utføres i private hjem, vil det ofte være en
virksomhet som er arbeidsgiver.
Det er viktig
å si at det å ratifisere konvensjonen fra ILO ikke bare handler
om våre egne regler i Norge på dette området – de er i all hovedsak
på samme nivå – men det er også et viktig bidrag i arbeidet med
å sikre arbeidstakeres rettigheter internasjonalt, gjennom at vi støtter
opp om og styrker ILOs arbeid.
Jeg er derfor
glad for at flertallet i komiteen støtter ratifikasjonen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Rigmor Aasrud (A) [14:31:57 ] : Jeg merket meg at statsråden
ikke kommenterte forslaget fra Fremskrittspartiet om minstelønn.
Jeg vil gjerne utfordre statsråden til å si noe om hva han mener
om minstelønn, og hva regjeringen gjør for å hindre at minstelønnsdirektivet
blir innført i Norge.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:32:19 ] : Minstelønn er en
veldig dårlig idé. Det betyr ikke automatisk at det er en dårlig
idé overalt, i alle land i verden. Men i Norge har vi organisert
arbeidslivet vårt slik at vi har høy organisasjonsgrad. Det betyr
at partene forhandler. Så har vi også den mekanismen at der vi mener
det er behov for en lovfestet minstelønn fordi vi ser at det har vært
utstrakt bruk av lønnsdumping f.eks., har vi allmenngjorte tariffer.
Det betyr at forslaget om minstelønn i et land som Norge i verste
fall vil være med på å underminere eller skade vår arbeidslivsmodell.
Derfor har regjeringen, både nå og tidligere, engasjert seg veldig
sterkt bl.a. opp mot forslag som kommer fra EU-kommisjonen om å
innføre minstelønn i EU, i den grad det skulle være EØS-relevant.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 20.
Votering, se voteringskapittel