Stortinget - Møte tirsdag den 25. mai 2021

Dato: 25.05.2021
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 487 S (2020–2021), jf. Dokument 8:220 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [11:22:06]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen om å sikre at ALS-syke, demenspasienter og andre med alvorlige diagnoser får en «right to try» (Innst. 487 S (2020–2021), jf. Dokument 8:220 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Larsen (H) [] (ordfører for saken): Representantforslaget fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Kari Kjønaas Kjos og Morten Stordalen fra Fremskrittspartiet handler om å sikre at ALS-syke, demenspasienter og andre med alvorlige diagnoser skal få en «right to try». «Right to try» betyr at ALS-pasienter og pasienter med alvorlige diagnoser skal få tilgang til eksperimentelle medisiner som ikke er godkjent. ALS er forkortelsen på en nervesykdom som angriper motoriske nerveceller i ryggmargen og i hjernen. ALS er foreløpig uhelbredelig, men det er å håpe at forskerne klarer å finne helbredende legemidler. 300–400 nordmenn blir rammet av ALS hvert år. Dette er en brutal sykdom hvor pasientene har en gjennomsnittlig levetid på bare tre år. Livskvaliteten til pasienter og pårørende blir sterkt svekket av mangel på helbredende behandling og mangel på håp.

Intensjonen bak «right to try» er veldig god, men komiteens flertall, dvs. alle andre partier enn forslagsstillerne, mener ordningen blir oppfylt via andre tilbud det norske helsevesenet allerede har, eller er i ferd med å innføre.

I 2018 ble Ekspertpanelet for spesialisthelsetjenesten opprettet. Deres oppgave er å vurdere om pasienter med begrenset levetid kan tilbys en ny behandlingsmulighet. Ordningen er til evaluering, og det er vurdert å inkludere pasienter med ALS. I 2019 ble det første nasjonale forskningssenteret for klinisk behandling etablert, og ALS er blant de prioriterte sykdommen Neuro-SysMed forsker på. I 2020 åpnet NO-ALS-studien for å ta imot deltakere til en studie som undersøker om legemidlene nikotinamid ribosid og pterostilbene kan forsinke sykdomsutviklingen hos pasienter med ALS.

I januar i år la regjeringen fram den første nasjonale handlingsplanen for kliniske studier. Kliniske studier er det viktigste virkemiddelet vi har for å kunne tilby pasienter ny og utprøvende behandling. Det skal legges bedre til rette for at norske pasienter med bl.a. ALS skal få delta i kliniske studier i utlandet. Legemidler som ikke har markedsføringstillatelse, kan brukes gjennom «compassionate use»-programmer. Enkelte pasienter kan få ny behandling som ennå ikke er godkjent for bruk gjennom kliniske studier.

Til slutt vil jeg nevne at nettsiden medhjelper.com ble etablert for en uke siden. Den skal gjøre det enklere for nordmenn å teste eksperimentell behandling gjennom internasjonale kliniske studier. I sum mener jeg alle disse tiltakene fyller intensjonen i «right to try», med unntak av at de nevnte tilbudene er forskningsbaserte. Forskningsresultatene vil gi ny og varig kunnskap. Samtidig, med de nevnte tilbudene, er det viktig at vi intensiverer forskning på hjernehelse. Komiteens flertall, dvs. alle andre partier enn forslagsstillerne, innstiller derfor på at forslaget om å innføre «right to try» ikke vedtas.

Ingvild Kjerkol (A) []: Sykdommer som ALS og demens er svært alvorlige sykdommer for dem som rammes, og det er krevende for deres pårørende. Kun de som faktisk rammes av ALS, kan forstå hvor nådeløs denne sykdommen er. Den er omtalt som en av de aller mest alvorlige sykdommene vi har, med tap av alle kroppens viktigste funksjoner og manglende effektiv behandling, og dermed også tynt håp for dem som rammes.

Vi skal la oss inspirere av andre land når det er god grunn til det, men innføringen av «right to try» i USA er kanskje ikke riktig eksempel med de ordningene vi har i Norge. Den 20. mars hadde to norske overleger en kronikk på trykk i VG, der de reagerer på at det skapes et inntrykk av at det finnes effektiv behandling mot ALS, og at det er den hjerteløse helsetjenesten i Norge som holder tilbake, et inntrykk av at legene i Norge ikke bryr seg nok til å ville hjelpe. Sannheten er ikke sånn. Det finnes dessverre ikke god nok og effektiv nok behandling mot ALS i dag, og ytterst få pasienter har i USA fått tilgang til behandling. Også Hjernerådet påpeker at «right to try» har en rekke svakheter.

Vi må bruke alle våre krefter på konstruktive veier mot en mer effektiv behandling for disse pasientene, mennesker med demens og andre alvorlige sykdomsgrupper. Et reelt håp om bedre behandling må heller sikres gjennom en økning i kliniske studier som kan være med på å finne fram til en god behandling. Her har regjeringen dessverre ikke sørget for at utviklingen går i riktig retning. Antallet kliniske studier har nemlig blitt halvert siden år 2000. Riksrevisjonens ferske undersøkelse har også tydelig sagt at altfor få pasienter får tilgang til kliniske studier i Norge i dag.

Arbeiderpartiet er en del av flertallet i innstillingens forslag til vedtak, som saksordføreren nettopp anbefalte. Og til de såkalt løse forslagene som kommer til å bli fremmet i debatten, vil jeg signalisere at vi kommer til å stemme for forslagene nr. 3 og 5, fra Senterpartiet.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Fremskrittspartiet har etter oppfordring fra enkeltpersoner som lider av dødelige sykdommer som det ikke finnes noen kur for, fremmet forslag om at de skal få tilgang til medisiner som har fullført fase I-testing, men som ikke ennå er godkjent – en såkalt «right to try»-ordning. Forslaget støttes også av organisasjonen ALS, samtidig som det de siste dagene har vært en underskriftskampanje for å få forslaget vedtatt.

Det er ingen uenighet rundt viktigheten av å forske mer på hjernehelse og tilrettelegge for at ALS-pasienter og andre alvorlig syke pasienter får delta i utprøvende behandling når det er mulig, og når det finnes lovende medikamenter, herunder gjennom kliniske studier. Det skal også legges bedre til rette for at norske pasienter med bl.a. ALS og demens skal kunne få delta i kliniske studier i utlandet. Men mange mener dette ikke er nok og ønsker seg mer – derfor dette forslaget.

Amyotrofisk lateral sklerose, ALS, er en sjelden nervesykdom der nerveceller i hjernen og ryggmargen svinner hen og blir borte. Dette medfører gradvis økende lammelser og muskelsvinn, og per i dag finnes det ingen behandling som kan stanse sykdomsutviklingen eller reparere nervecellene. Den eneste medisinen som er tilgjengelig, ble tilgjengelig og godkjent i 1995 og er antatt å være livsforlengende med få måneder.

Utviklingen av medisiner til de ALS-rammede er nedslående og gir null håp for dem som allerede lever med sykdommen. I USA kan man få en rett til å prøve ut medisiner som kun har fullført fase I-testing, og som ikke er godkjent. Fremskrittspartiet ønsker det samme i Norge, ikke kun for ALS-syke, men også andre grupper bør inkluderes. Personer med demensdiagnose, som dag for dag taper kontroll over hverdagen sin, vil kunne få både håp og livsglede ved å få prøve ut nye medisiner, selv om disse ikke har gått igjennom alle utprøvingsfasene. Det foregår forskning og medikamentutvikling mange steder, men norske demenspasienter får ikke anledning til å delta, til tross for at mange av dem har et sterkt ønske om å bidra.

Jeg registrerer at alle de andre partiene viser til at det ikke finnes lovende medikamenter tilgjengelig i USA for ALS, og at et fåtall pasienter har gått i gang med eksperimentell behandling for ALS etter innføringen av «right to try». De peker videre på at ordningen kan skape falske håp, og at fagfolk knyttet til stiftelsen ALS Norge er sterkt kritiske til forslaget.

Til det vil jeg si: Det finnes ikke noe verre enn å ikke ha noe håp i det hele tatt. At noen i USA har benyttet ordningen, gir håp. At noen fagfolk er kritiske, bør ikke overstyre enkeltmenneskers rett til å bestemme over sin egen kropp.

Jeg ser at jeg må be om ordet en gang til.

Nils T. Bjørke hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Vil representanten ta opp forslag?

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: Jeg vil ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har teke opp det forslaget ho refererte til.

Kjersti Toppe (Sp) []: Framstegspartiet fremjar forslag om å innføra ein «right to try» for ALS-sjuke, demenspasientar og andre med alvorlege diagnosar. Dette er ei lov som tillèt at pasientar med alvorleg sjukdom eller sjukdom der alle behandlingsalternativ er prøvde, men som ikkje kan delta i kliniske studiar, kan få tilgang til utprøvande behandling.

Gjennom komitébehandlinga av forslaget har det kome fram at denne ordninga er kritisert og ikkje har fungert etter intensjonen i USA, som innførte eit slikt krav i 2018. Eg har som dei andre som har hatt ordet, stor forståing for at personar med demenssjukdom eller ALS og deira pårørande er i ein veldig vanskeleg situasjon. ALS er ein svært alvorleg sjukdom, og det er behov for meir kunnskap for å gi god helsehjelp og omsorg til personar med ALS. Senterpartiet meiner vi må gjera endå meir for å styrkja forskinga på hjernesjukdomar som ALS, MS og demens. Senterpartiet meiner òg at vi må sikra at ALS- pasientar som ønskjer det, får moglegheit til å delta i utprøvande behandling på ein måte som er sikker for pasientane. Utprøvande behandling skal som hovudregel givast som kliniske studiar og føreset at det er vurdert at behandlinga er fagleg forsvarleg og ikkje skader pasienten. Senterpartiet støttar fleirtalet i komiteen i at kliniske studiar er det viktigaste verkemiddelet vi har for å kunne tilby pasientane ny og utprøvande behandling.

Regjeringa har lagt fram ein ny nasjonal handlingsplan for kliniske studiar, men vi i Senterpartiet er langt frå sikre på at det automatisk fører til ei slik dobling av kliniske studiar i sjukehus som det er sett mål om, og visjonen om at klinisk forsking skal verta ein integrert del av all klinisk praksis og pasientbehandling i 2025, om det vert ein realitet. Handlingsplanen må følgjast opp. Slik det er no, er ansvaret for oppfølginga av planen lagd til helseføretaka.

I 2019 fremja Helsedirektoratet rapporten «Bedre kvalitet og sammenheng i tjenestene til personer som får ALS-diagnose». Rapporten peiker på ulike tiltak og aktuelle verkemiddel som kan gi betre kvalitet og samanheng i tenestene til personar med ALS. På bakgrunn av rapporten vart Helsedirektoratet bedt om å konkretisera tiltak som kan gjennomførast på kort og på lengre sikt. Blant tiltaka som er føreslått, er utarbeiding av nasjonale faglege råd i helse- og omsorgstenestene og opplæringsmateriell om ALS til tilsette og avgjerdstakarar i tenestene.

Vi fremjar i dag forslag om at denne rapporten må følgjast opp gjennom ein plan med tiltak på både kort og lang sikt. Vi fremjar òg forslag om at pasientar med ALS må få moglegheit til å kunna delta i kliniske behandlingsstudiar og til å få ei vurdering hos Ekspertpanelet for spesialisthelsetenesta, og vi har òg eit forslag om auka finansiering av klinisk forsking på alvorlege sjukdomar som rammar sentralnervesystemet, slik som ALS, MS og demens.

Dermed tar eg opp forslaga frå Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Denne sykdommen, ALS, er en helt forferdelig sykdom. Jeg har hatt mange viktige samtaler med folk som er medlemmer i Alltid Litt Sterkere. De har endret synspunktet mitt. Disse pasientene har ikke tid. Forskning og kliniske studier er bra, men det vil ikke hjelpe dem som har ALS i dag. Derfor har SV fremmet et forslag – med noen språkendringer – om at Stortinget ber regjeringen foreta en ny vurdering av å innføre «right to try» i Norge for ALS-syke.

SV vil ikke støtte forslaget fra Fremskrittspartiet om enda flere grupper, og vi trenger en ordning som kan virke godt i Norge, ikke bare kopiert fra USA, som har hatt det. Derfor må vi ha en ny vurdering. Jeg vet at regjeringen er imot i den første vurderingen, men hvis det er flertall på Stortinget, vet de at det vil være flertall for en ny ordning for disse pasientene. Hvis ikke må SV vurdere å stemme for den amerikanske ordningen, men jeg håper vi får flertall for at regjeringen vil se på et nytt system.

«Right to try» er ikke et svar alene. Det er forskning, utprøving og testing som kan gi medisiner som kan behandle godt. Men det vil ta tid, noe disse pasientene ikke har. Jeg kan ikke si fra talerstolen at ordningen vil redde folk, men den kan gi håp. Håp er den eneste medisinen ALS-syke kan få.

SV stemmer helhjertet for Senterpartiets forslag om at flere ALS-pasienter kan få delta i kliniske behandlingsstudier, flere tiltak for ALS-pasienter og mer finansering av klinisk forskning på alvorlige sykdommer, som ALS.

Jeg fremmer det løse forslaget som jeg snakket om.

Presidenten: Då har representanten Nicholas Wilkinson teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Bent Høie []: Jeg har stor forståelse for at mange pasienter med ALS og demens er fortvilte over mangelen på effektiv behandling. For noen av disse kan utprøvende behandling være et alternativ. Det forutsetter at en slik behandling er tilgjengelig, faglig forsvarlig, og at den ikke gir økt risiko for å forverre livskvaliteten til pasienten vesentlig.

Jeg mener at hensikten med den amerikanske «right to try»-ordningen allerede oppfylles gjennom de ordningene vi har for å gi pasientene økt tilgang til utprøvende behandling i Norge. Hvis dagens ordninger oppleves som for snevre eller strenge, er det bedre å gjøre justeringer i dagens ordninger framfor å innføre nye, særlig når den foreslåtte ordningen, ordningen «right to try», er kritisert, lite brukt og finnes i et helsesystem som ikke er veldig enkelt å sammenligne med vårt. Ordningen gir ikke pasienten noen rett til utprøvende behandling, og leger, legemiddelfirmaer og forsikringsselskaper har heller ingen plikt til å tilby en slik behandling.

Vi har flere gode ordninger som nettopp skal legge til rette for at flere pasienter får tilgang til utprøvende behandling. Flere av disse ordningene vurderes for eventuelle justeringer, slik at de i enda større grad kan møte behovene til pasientene. Det er faglig og politisk enighet om at utprøvende behandling som hovedregel skal tilbys gjennom kliniske studier. Regjeringens nasjonale handlingsplan er godt tatt imot av både tjenesten, helsenæringen og pasientorganisasjonene, og jeg har sterk tro på at vi vil se en endring i tilgjengelighet av gode kliniske studier for norske pasienter.

Helseregionene og helsenæringen forhandler nå om vilkårene i avtalen mellom partene om bruk av legemidler uten markedsføringstillatelse. Jeg er informert om at det nå er bevegelse i saken, og at aktørene vil kunne enes om en løsning.

Helseregionene har fått i oppdrag å evaluere Ekspertpanelet for spesialisthelsetjenesten og vurdere mandatet, slik at også pasienter med f.eks. ALS i større grad kan omfattes av ordningen. Målet er at flere pasienter kan få en ny vurdering av sine behandlingsmuligheter.

Jeg mener den nasjonale politikken for utprøvende behandling står seg, og at rammene vi har lagt for pasienters tilgang til utprøvende behandling i Norge, er gode, men alltid kan bli bedre. Regjeringens mål er at flere pasienter skal få delta i utprøvende behandling, og at dette skal nås gjennom å klargjøre rammene for utprøvende behandling og at man har en offensiv politikk for flere kliniske studier.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) []: I Akersposten den 22. mai kan vi lese om ALS-syke Cathrine Nordstrand. Den artikkelen viser hva dette forslaget egentlig handler om. Til avisen sier hun:

«Når de sier til meg; «tenk om medisinene gir deg alvorlige bivirkninger», får jeg lyst til å brøle! Jeg sitter jo uansett her og råtner bort.»

Det er dessverre slik at mange pasientgrupper i dag står helt uten behandlingsalternativ, og norske pasienter med dødelige sykdommer får i mindre grad enn pasienter i mange andre land anledning til å delta i utprøving av nye medisiner under utvikling. Det kan vi gjøre noe med. Men jeg registrerer at selv om komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet understreker viktigheten av at mennesker med alvorlige diagnoser får mer håp og et bedre liv, stemmer de likevel imot vårt forslag i dag. Det samme gjør regjeringspartiene.

Den nevnte artikkelen avsluttes med at Cathrine Nordstrand uttaler:

«Det er visst bare Frp som ønsker å gi oss dødssyke denne muligheten. Jeg er så skuffet.»

Jeg er også veldig skuffet fordi vi i dag ikke er villige til å gi mennesker som lever med en dødsdom, en liten flik av håp.

Så er det kommet inn noen løse forslag. SV har et løst forslag som egentlig handler om at regjeringen skal ta en ny vurdering. Jeg er usikker på om det har noen verdi, men vi støtter det sekundært. Så har Senterpartiet tre forslag. Her er det også veldig mye å slå inn åpne dører, men vi har ikke noe imot dem, så vi kommer til å støtte alle tre.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se voteringskapittel