Stortinget - Møte tirsdag den 23. mars 2021

Dato: 23.03.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Fra representanten Bjørnar Moxnes foreligger søknad om velferdspermisjon i tiden fra og med 23. mars kl. 16 til og med 25. mars.

Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:

  1. Søknaden behandles straks og innvilges.

  2. Vararepresentanten Seher Aydar innkalles for å møte i permisjonstiden.

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene fra mandag 22. mars, dagsorden nr. 60.

Votering i sak nr. 1, debattert 22. mars 2021

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven) (Innst. 290 L (2020–2021), jf. Prop. 69 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 1, mandag 22. mars

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om gjennomføring av internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven)

§ 1 Fullmakt til å gjennomføre bindende FN-vedtak

Kongen kan gi forskrift med nødvendige bestemmelser til gjennomføring av bindende vedtak av De forente nasjoners sikkerhetsråd etter FN-paktens artikkel 41.

Kongen avgjør hvorvidt et vedtak av Sikkerhetsrådet er bindende.

§ 2 Fullmakt til å gjennomføre internasjonale ikke-militære tiltak

Kongen kan gi forskrift med nødvendige bestemmelser for at Norge kan gjennomføre sanksjoner eller restriktive tiltak som er vedtatt i mellomstatlige organisasjoner, eller som ellers har bred internasjonal oppslutning, og som har som formål å opprettholde fred og sikkerhet eller sikre respekt for demokrati og rettsstat, menneskerettigheter eller folkeretten for øvrig.

Forskrifter etter første ledd kan gjelde

  • a) forbud mot eller restriksjoner på handel, tjenester og økonomiske eller finansielle transaksjoner

  • b) forbud mot eller restriksjoner på vitenskapelig, teknologisk og kulturelt samarbeid

  • c) økonomiske sanksjoner rettet mot fysiske eller juridiske personer

  • d) reiserestriksjoner

  • e) andre tiltak som har som formål å opprettholde fred og sikkerhet eller sikre respekt for demokrati og rettsstat, menneskerettigheter eller folkeretten for øvrig.

Forskrifter etter første ledd gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten eller av avtale med fremmed stat.

§ 3 Lovens virkeområde

Loven gjelder

  • a) på norsk territorium, inkludert norsk luftrom

  • b) om bord på alle fartøy, også luftfartøy, boreplattformer og andre lignende flyttbare innretninger under norsk jurisdiksjon

  • c) for alle norske statsborgere og personer med bosted i Norge

  • d) for alle foretak registrert i Foretaksregisteret

  • e) for alle foretak med hensyn til forretningsvirksomhet de driver helt eller delvis i Norge.

Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse for de norske bilandene.

Kongen kan gi forskrift om avvikende virkeområde for tiltak gjennomført med hjemmel i denne loven.

§ 4 Straff for overtredelser av bestemmelser gitt i medhold av loven

Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lovens §§ 1 og 2, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år eller begge deler.

Den som uaktsomt overtrer bestemmelser som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder eller begge deler.

§ 5 Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak gjelder ikke for vedtak truffet etter eller med hjemmel i denne loven om å gjennomføre internasjonale sanksjoner mot fysiske eller juridiske personer.

§ 6 Rett til å anmode om at en listeføring blir endret eller opphevet

En fysisk eller juridisk person som er gjenstand for sanksjoner eller restriktive tiltak som er gjennomført i norsk rett, kan anmode Utenriksdepartementet om å endre eller oppheve listeføringen av vedkommende, dersom vedkommende mener seg uriktig listeført og

  • a) er norsk statsborger

  • b) har bosted i Norge

  • c) er et foretak registrert i Norge

  • d) er blitt listeført på initiativ fra Norge, eller

  • e) Norges gjennomføring av internasjonale sanksjoner medfører reelle inngrep i vedkommendes rettigheter.

I den grad den listeførte er gjenstand for folkerettslig bindende FN-sanksjoner, kan anmodningen bare gå ut på at Utenriksdepartementet etter beste evne skal sikre at den listeførte fjernes fra den relevante FN-listen av FNs sikkerhetsråd eller av et av FNs sikkerhetsråds underordnede organer.

En anmodning etter første ledd skal fremsettes skriftlig og være begrunnet. Anmodningen behandles etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven kapittel IV og V.

Hvis Utenriksdepartementet ikke tar anmodningen til følge, kan listeføringen klages inn for Kongen i statsråd etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI.

Kongen kan gi forskrift om saksbehandlingen av anmodninger om å endre eller oppheve listeføringer etter denne bestemmelsen.

§ 7 Domstolsbehandling av søksmål om gyldigheten av listeføringer

For søksmål om gyldigheten av listeføringer i medhold av lovens §§ 1 og 2 gjelder tvisteloven når ikke annet følger av regler gitt i eller i medhold av loven her.

Som vilkår for at det føres bevis om forhold som ellers kan holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet eller forholdet til fremmed stat, jf. tvisteloven § 22-1, kan Kongen bestemme at opplysningene bare skal gjøres kjent for en særskilt advokat som oppnevnes for den listeførte. Den særskilte advokaten oppnevnes av retten så snart som mulig etter at det er truffet en slik beslutning, og skal ha godtgjørelse av staten.

Når det er truffet beslutning som nevnt i andre ledd, gjelder statsborgerloven § 31 c tredje og fjerde ledd og §§ 31 d til 31 h, med unntak av § 31 g første ledd, tilsvarende for domstolens behandling av saken.

Kongen kan gi forskrift om oppnevning av særskilt advokat etter andre ledd.

§ 8 Ikrafttredelse mv.

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Fra den tiden loven trer i kraft, oppheves følgende lover:

  • a) lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd

  • b) lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler

  • c) lov 27. juni 2003 nr. 58 om særlige tiltak mot Republikken Zimbabwe

  • d) lov 6. juni 1980 nr. 18 om gjennomføring av sanksjoner mot Iran

  • e) lov 25. juni 1999 nr. 43 om særlige tiltak mot Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ)

  • f) lov 16. april 1937 om fullmakt for Kongen, eller den han gjev fullmakt, til å forby at norske skip blir nytta til å føra folk som eslar seg i krig, våpen, loty, fly eller partar derav til framandland.

Forskrifter gitt i medhold av lovene nevnt i andre ledd bokstav a, b og c gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.

§ 9 Endringer i andre lover

Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

  • 1. I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet skal § 17 b første ledd nr. 4 lyde:

4. overtredelser av bestemmelser i eller i medhold av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. og sanksjonsloven og

  • 2. I lov 28. mai 2004 nr. 29 om register over opplysninger om valutaveksling og overføring av betalingsmidler inn og ut av Norge skal § 1 andre ledd lyde:

Opplysningene i registeret skal også kunne brukes til ivaretakelse av Norges Banks oppgaver etter sentralbankloven, Finanstilsynets oppgaver etter finanstilsynsloven og i forbindelse med kontroll av gjennomføring av internasjonale sanksjoner etter sanksjonsloven.

3. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff skal § 5 første ledd nr. 11, 12 og nytt nr. 13 lyde:

  • 11. anses som oppfordring til en straffbar handling etter straffeloven § 183 eller innebærer fremsettelse av en hatefull ytring etter straffeloven § 185,

  • 12. anses som korrupsjon eller påvirkningshandel etter §§ 387 til 389, eller

  • 13. rammes av sanksjonsloven § 4.

  • 4. I lov 18. desember 1987 nr. 93 om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

Kongen kan bestemme at varer og teknologi som kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militært bruk eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne, samt varer og teknologi som kan benyttes til å utøve terrorhandlinger, jf. straffeloven § 131, ikke må utføres fra Norge uten særskilt tillatelse.

§ 1 nytt tredje ledd skal lyde:

Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse for de norske bilandene.

Nåværende § 1 tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 70 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.21)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Fremskrittspartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 69 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.42)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Sak nr. 2 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 3, debattert 22. mars 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall (Innst. 293 S (2020–2021), jf. Meld. St. 8 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 3, mandag 22. mars

Presidenten: Under debatten har Terje Aasland satt frem to forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for gjennomføring av dekommisjoneringen fra av norske atomanlegg.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for næringsutvikling og økt verdiskaping basert på kompetanse innen dekommisjonering og håndtering av avfall fra den nukleære virksomheten.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.24)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen legge til grunn i det videre arbeidet med oppryddingen knyttet til IFEs nukleære virksomhet at staten tar det fulle og hele ansvaret for oppryddingen og dekker alle nødvendige kostnader forbundet med dette. Det at Stortinget nå slår fast dette prinsippet, skal imidlertid ikke danne presedens for eventuelle andre oppryddinger hvor staten har hatt en initierende rolle.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.46)

Videre var innstilt:

II

Meld. St. 8 (2020–2021) – Trygg nedbygging av norske atomanlegg og håndtering av atomavfall – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 4, debattert 22. mars 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad, Silje Hjemdal, Morten Ørsal Johansen, Kjell-Børge Freiberg og Jon Georg Dale om utflytting av det sammenslåtte GIEK og Eksportkreditt til Ålesund og Bergen (Innst. 292 S (2020–2021), jf. Dokument 8:89 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 4, mandag 22. mars

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt ni forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Geir Pollestad på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 4, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 5, fra Sivert Bjørnstad på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 6–8, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet

  • forslag nr. 9, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en fremtidig lokalisering av Eksportfinansiering Norge, hvor både fortsatt lokalisering i Oslo og alternativer utenfor Oslo utredes. Utredningen skal også inneholde en vurdering av en ny struktur med flere lokale kontorer basert i viktige eksportregioner i landet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 78 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.45)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avvente sammenslåingen av GIEK og Eksportkreditt Norge til det ansees forsvarlig ut fra koronakrisen å velge en løsning for lokalisering av hovedkontor utenfor Oslo i tråd med lokalisering av statlige arbeidsplasser.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for å lokalisere 200 andre statlige arbeidsplasser som i dag fins i Oslo, til Groruddalen. En slik relokalisering skal skje parallelt med omorganisering og utflytting av GIEK og Eksportkreditt Norge.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 78 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen behandle sammenslåingen av GIEK og Eksportkreditt Norge i tråd med de statlige retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser og flytte aktiviteten ut av Oslo gjennom å legge hovedkontor og avdelingskontor til henholdsvis Ålesund og Bergen.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 70 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og velge en modell og lokalisering på Vestlandet for Eksportfinansiering Norge som best tjener eksportmiljøene langs kysten og i landet for øvrig.»

Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 64 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.40)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som styrker regionenes rolle i næringsutviklingen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 53 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.25)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan tilstedeværelsen av det statlige virkemiddelapparatet for næringslivet i hele landet kan styrkes.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å utvide mandatet til Eksportfinansiering Norge. Utvidelsen skal særlig legge til rette for at det etableres gode eksportfinansieringsordninger for grønn omstilling, kommersialisering, oppskalering og internasjonalisering.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som gjør virkemiddelapparatet for næringslivet mer næringsnært og kundeorientert, særlig tiltak som kan forenkle og tilgjengeliggjøre virkemiddelapparatet for små og mellomstore bedrifter.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.49)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen utrede en sterkere regional tilstedeværelse for Eksportfinansiering Norge ut fra en målsetting om sterkere regional tilstedeværelse i viktige eksportregioner, og komme tilbake til Stortinget med saken.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til tilrådingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5, debattert 22. mars 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 105/2020 14. juli 2020 om innlemmelse av forordning (EU) 2019/515 i EØS-avtalen (Innst. 295 S (2020–2021), jf. Prop. 71 LS (2020–2021))

Debatt i sak nr. 5, mandag 22. mars

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 105/2020 av 14. juli 2020 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/515 av 19. mars 2019 om gjensidig godkjenning av varer som omsettes lovlig i en annen medlemsstat, og om oppheving av forordning (EF) nr. 764/2008.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6, debattert 22. mars 2021

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i EØS-vareloven (gjensidig godkjenning av varer) mv. (Innst. 294 L (2020–2021), jf. Prop. 71 LS (2020–2021))

Debatt i sak nr. 6, mandag 22. mars

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i EØS-vareloven (gjensidig godkjenning av varer mv.)

I

I lov 12. april 2013 nr. 13 om det frie varebytte i EØS gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:
§ 1 Håndheving av tekniske regler på varer fra annen EØS-stat

EØS-avtalen vedlegg II kapittel XIX nr. 3u (forordning (EU) 2019/515 om gjensidig godkjenning av varer som omsettes lovlig i en annen medlemsstat, og om oppheving av forordning (EF) 764/2008) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Ny § 5 skal lyde:
§ 5 Forskriftshjemmel

Departementet kan gi forskrift om gjennomføring av utfyllende regelverk som vedtas med hjemmel i forordning (EU) 2019/515 artikkel 11 nr. 2.

Nåværende § 5 blir ny § 6.

II

I lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m. gjøres følgende endringer:

§ 2 annet ledd skal lyde:

Bortsett fra § 13 gjelder loven heller ikke tekniske regler om investeringstjenester i forbindelse med verdipapirer, som etter sitt innhold er identiske med direktiv 2004/39/EF, eller om markeder eller organer som utfører oppgaver i forbindelse med oppgjør for slike markeder.

§ 3 nr. 5 skal lyde:

  • 5. Med informasjonssamfunnstjenester menes enhver tjeneste som vanligvis ytes mot vederlag og som formidles elektronisk over avstand og etter individuell anmodning fra en tjenestemottaker, jf. den veiledende listen i direktiv (EU) 2015/1535 vedlegg I.

§ 5 fjerde ledd skal lyde:

Dersom forslaget særlig tar sikte på å begrense omsetning eller anvendelse av et kjemisk stoff, preparat eller produkt for å beskytte folkehelsen, miljøet eller forbrukerne, skal meldingen også gi opplysninger som nevnt i direktiv (EU) 2015/1535 artikkel 5 nr. 1 fjerde ledd.

§ 12 første ledd skal lyde:

Tekniske regler som kunngjøres, skal inneholde en henvisning til direktiv (EU) 2015/1535, og denne loven.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 7, debattert 22. mars 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Finansiering og utbygging av E18 på strekninga Tvedestrand-Dørdal i kommunane Bamble, Kragerø, Gjerstad, Vegårdshei, Risør og Tvedestrand i Vestfold og Telemark og Agder (Innst. 281 S (2020–2021), jf. Prop. 70 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7, mandag 22. mars

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Bård Hoksrud på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Arne Nævra på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget sender Prop. 70 S (2020–2021) Finansiering og utbygging av E18 på strekninga Tvedestrand–Dørdal i kommunane Bamble, Kragerø, Gjerstad, Vegårdshei, Risør og Tvedestrand i Vestfold og Telemark og Agder tilbake til regjeringen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til revidert prosjekt for E18 Dørdal–Tvedestrand der dagens to- og trefelts vei inngår i ny utbygging av E18 på gjeldende strekning.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget godkjenner utbygging av E18 på strekningen Tvedestrand–Dørdal som beskrevet i Prop. 70 S (2020–2021), men slik at det legges til grunn statlig fullfinansiering av veiutbyggingen.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.49)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får tillatelse til å ta opp lån og kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av utbyggingen av E18 på strekningen Tvedestrand–Dørdal i Vestfold og Telemark og Agder. Vilkårene fremgår av Prop. 70 S (2020–2021).

II

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen. Denne fullmakten kan Samferdselsdepartementet delegere til Vegdirektoratet og Nye Veier AS.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 62 mot 23 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.12)

Votering i sak nr. 8, debattert 22. mars 2021

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Freddy André Øvstegård, Karin Andersen, Lars Haltbrekken og Arne Nævra om å utarbeide en KVU for ny jernbane Oslo–Stockholm og utrede nye statlige finansieringsmodeller for jernbaneutbygginger i Norge (Innst. 305 S (2020–2021), jf. Dokument 8:99 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8, mandag 22. mars

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Sverre Myrli på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Sverre Myrli på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Arne Nævra på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for den norske delen av en ny togstrekning mellom Oslo og Stockholm, der målet er reisetid på under tre timer mellom de to hovedstedene. KVU-en skal sees i sammenheng med den svenske åtgjerdsvalstudien som ble ferdigstilt av det svenske Trafikverket i november 2017, og konseptene til de to private selskapene i Norge og Sverige som arbeider for samme mål. KVU-en skal også ha med Kongsvingerbanen som et av traséalternativene og utrede ulike løsninger for statlig finansiering gjennom låneopptak eller annet.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen lage en bred utredning av mulighetene for alternative statlige modeller for finansiering og organisering av jernbaneutbygginger i Norge.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.09)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med svenske myndigheter, ta nødvendige initiativ for å komme i gang med planarbeid for et togtilbud med reisetid på under tre timer mellom Oslo og Stockholm.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.29)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå ansvarsforholdene mellom Jernbanedirektoratet, Bane NOR og Samferdselsdepartementet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp KVU-en fra Jernbanedirektoratet om Kongsvingerbanen og iverksette opprustning av denne både for gods- og persontransport.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.50)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en mulighetsstudie for å avklare trasévalg og mulig finansieringsmodell for prosjektet Oslo–Stockholm 2.55 i Norge.

Presidenten: Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.40)

Videre var innstilt:

II

Dokument 8:99 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Freddy André Øvstegård, Karin Andersen, Lars Haltbrekken og Arne Nævra om å utarbeide en KVU for ny jernbane Oslo–Stockholm og utrede nye statlige finansieringsmodeller for jernbaneutbygginger i Norge – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 7 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.18)

Votering i sak nr. 9, debattert 22. mars 2021

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i arbeidsmiljøloven (lovens anvendelse for yrkesdykking og losing) (Innst. 282 L (2020–2021), jf. Prop. 68 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9, mandag 22. mars

Presidenten: Under debatten har Jon Georg Dale satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag som gir rom for at mannskap på skip som har dykking som en avgrenset del av sin stilling, fortsatt kan være omfattet av skipssikkerhetsloven og skipsarbeiderloven.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.50)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om endringer i arbeidsmiljøloven (lovens anvendelse for yrkesdykking og losing)

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. skal § 1-2 andre ledd bokstav a lyde:

  • a) sjøfart, fangst og fiske, herunder bearbeiding av fangsten ombord i skip, men likevel slik at dykkeoperasjoner og losing er omfattet av loven

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

B.
I

Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for Arbeidstilsynets oppfølging av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a samt vurdere om det kan være hensiktsmessig å gjøre bestemmelser og rettigheter, som sykepengeregler, som i dag følger av skipsarbeidsloven, gjeldende for de aktuelle arbeidstakerne.

II

Stortinget ber regjeringen ha tett dialog med partene i arbeidslivet for fortløpende å evaluere virkningene av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a og eventuelt vurdere justeringer i regelverket, herunder sikre at kapteinens ansvarsforhold når dykking gjennomføres avklares, samt at bestemmelsene knyttet til arbeids- og hviletid i forbindelse med dykkeoperasjoner til sjøs klargjøres.

III

Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av en forskrift med krav til arbeids- og hviletid for selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere som driver yrkesdykking fra skip i virksomhet. Forskriften skal gi samme vern for selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere som for arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 69 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.14.31)

Votering i sak nr. 10, debattert 22. mars 2021

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Redegjørelse gitt i Stortinget 13. oktober 2020 av arbeids- og sosialministeren om Granskingsutvalgets rapport om EØS-saken, NOU 2020: 9 (Innst. 278 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10, mandag 22. mars

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Eva Kristin Hansen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 2, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Det oppnevnes en granskingskommisjon som skal sikre at håndteringen av feilpraktisering av folketrygdloven blir tilstrekkelig opplyst til at Stortinget kan bedømme ansvarsforhold og gi grunnlag for reform og endelig forsoning i saken. Stortinget ber presidentskapet i dialog med de parlamentariske lederne vurdere om det skal opprettes særskilt komité til formålet, eller om den skal behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 79 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til instrukser og rutiner for departementenes arbeid som sikrer at opplysningsplikten til Stortinget overholdes.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.36)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en endelig avklaring av forholdet mellom folketrygdlovens bestemmelser og trygdeforordning 883/2004 som vil ligge til grunn for håndteringen av tidligere saker, senest ved framleggelse av sine vurderinger av lovutvalget som skal gjennomgå trygdelovgivningen og forholdet til internasjonale avtaler.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

II

Redegjørelse gitt i Stortinget 13. oktober 2020 av arbeids- og sosialministeren om Granskingsutvalgets rapport om EØS-saken, NOU 2020: 9 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 11, debattert 22. mars 2021

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Kvalitet og pasientsikkerhet 2019 (Innst. 288 S (2020–2021), jf. Meld. St. 11 (2020–2021))

Debatt i sak nr. 11, mandag 22. mars

Presidenten: Under debatten er det satt frem tre forslag. Det er forslagene nr. 1–3, fra Tuva Moflag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en ny, overordnet stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenestene, med konkrete mål og tiltak som følges opp med årlige statusmeldinger.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om en lavterskel, sanksjonsfri meldeordning i hele helsetjenesten med det formål å lære på tvers, også av nesten-hendelser, etter modell av meldeordningen hjemlet i § 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven, som ble avviklet i 2018.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i revidert statsbudsjett for 2021 fremlegge en plan for økt intensivkapasitet i Norge.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 45 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.33)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 11 (2020–2021) – Kvalitet og pasientsikkerhet 2019 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene nr. 1–15 på dagens kart.

Votering i sakene nr. 1–5, debattert 23. mars 2021

Presidenten: Sakene nr. 1–5 er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 76–80.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overenstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 6, debattert 23. mars 2021

Presidenten: Sak nr. 6 var redegjørelse av justis- og beredskapsministeren om planlagt salg av Bergen Engines AS.

Presidenten foreslår at redegjørelsen sendes utenriks- og forsvarskomiteen. – Det anses vedtatt.

Votering i sak nr. 7, debattert 23. mars 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i skadeserstatningsloven (kapitaliseringsrente ved utmåling av personskadeerstatning) (Innst. 280 L (2020-2021), jf. Prop. 73 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i skadeserstatningsloven (kapitaliseringsrente ved utmåling av personskadeerstatning)

I

I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning gjøres følgende endringer:

§ 3-9 overskriften skal lyde:
§ 3-9 (engangserstatning eller terminvise beløp, kapitaliseringsrente)
§ 3-9 nytt annet ledd skal lyde:

Kongen kan i forskrift fastsette en kapitaliseringsrente (realrente) som skal anvendes for å komme frem til nåverdien av fremtidig tap når erstatningen fastsettes til en engangssum. Hvis særlige hensyn tilsier det, kan retten anvende en annen rente enn den som følger av forskrift gitt i medhold av første punktum. Kongen kan fastsette en egen kapitaliseringsrente (realrente) som kan anvendes i tilfeller der erstatningen fullt ut eller delvis skal plasseres som bankinnskudd etter vergemålsloven § 51 første ledd.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 8, debattert 23. mars 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i konkursloven og panteloven mv. (registrering av konkursåpning og legalpant for boomkostninger) (Innst. 283 L (2020–2021), jf. Prop. 74 L (2020–2021))

Debatt i sak nr. 8

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i konkursloven og panteloven mv. (registrering av konkursåpning og legalpant for boomkostninger)

I

I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres følgende endringer:

§ 4-10 tredje ledd første punktum skal lyde:

Bestemmelsene i § 3-5, § 4-4 tredje ledd, § 4-6, § 47 og § 4-8 gjelder tilsvarende for avtale etter nærværende paragraf.

§ 6-4 første ledd annet punktum oppheves.

Tredje til femte punktum blir annet til fjerde punktum.

II

I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs gjøres følgende endringer:

§ 79 skal lyde:
§ 79 Melding om og registrering mv. av at konkurs er åpnet.

Retten skal sørge for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, registreres i Konkursregisteret.

Føreren av Konkursregisteret sørger for at melding om at konkurs er åpnet i skyldnerens bo, tinglyses eller registreres i grunnboken og andre registre, og sender melding om konkursåpningen til finansforetak hvor skyldneren kan ha innskudd eller lignende. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvem det kan eller skal sendes meldinger til etter første punktum. Føreren av Konkursregisteret sender melding også til skattekontoret i samsvar med skatteforvaltningsloven § 8-13 tredje ledd. Oppgavene etter første til tredje punktum kan i stedet utføres av bostyreren eller retten.

Konkursregisteret kan sende automatisk melding til registre og finansforetak som nevnt i annet ledd. Slike registre og finansforetak kan gjennom en digital plattform gi opplysninger til bostyreren om skyldneren har eiendeler i registre som nevnt i annet ledd eller innskudd eller lignende i finansforetak som mottar melding etter annet ledd. Føreren av Konkursregisteret kan innhente og formidle disse opplysningene til bostyreren.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fremsetting av meldinger etter annet og tredje ledd og om det er føreren av Konkursregisteret, bostyreren eller retten som skal sende meldingen. I forskriften kan det også gis nærmere regler om hvilke opplysninger mottakerne av slike meldinger plikter å oppgi.

Blir en eiendel abandonert etter § 117 b, skal bostyreren sørge for at melding som nevnt i annet ledd slettes for så vidt gjelder de abandonerte eiendeler. Videre skal det gis melding til skattekontoret dersom abandoneringen gjelder formuesgoder som vil kunne medføre krav på merverdiavgift ved salg fra skyldnerens side.

§ 138 skal lyde:
§ 138 Sletting av tidligere meldinger mv.

Når konkursen er endelig avsluttet, skal retten sørge for at dette anmerkes i Konkursregisteret. Er konkursen endelig avsluttet ved sluttutlodning etter § 128, er det likevel bostyreren som skal sørge for slik anmerkning. Føreren av Konkursregisteret skal sørge for sletting av meldinger og registreringer etter § 79 annet ledd. Videre skal føreren av Konkursregisteret gi melding til skattekontoret i samsvar med skatteforvaltningsloven § 8-13 tredje ledd. Er skyldneren en stiftelse eller en sammenslutning med begrenset ansvar, og bobehandlingen er endelig avsluttet i henhold til §§ 128 og 135, skal føreren av Konkursregisteret samtidig anmode om sletting av sammenslutningen i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Oppgavene etter tredje og fjerde punktum kan i stedet utføres av bostyreren eller retten.

§ 79 tredje ledd første punktum gjelder tilsvarende. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om slettinger og meldinger etter første ledd og om det er føreren av Konkursregisteret, bostyreren eller retten som skal utføre oppgavene.

§ 142 femte ledd skal lyde:

Med selskap i tredje og fjerde ledd menes aksjeselskap, allmennaksjeselskap, forretningsavdeling av utenlandsk selskap, stiftelse, boligbyggelag, borettslag, samvirkeforetak, gjensidig forsikringsselskap og statsforetak.

III

I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett gjøres følgende endringer:

§ 9-4 første ledd nr. 4 skal lyde:

4) fordring på trygdeavgift til folketrygden.

§ 9-4 første ledd nr. 5 oppheves.
§ 9-4 annet ledd annet punktum oppheves. Nåværende tredje til femte punktum blir annet til fjerde punktum.

IV

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning skal § 8-13 tredje ledd lyde:

(3) Den som er utpekt etter regler i eller i medhold av konkursloven §§ 79 og 138, skal levere melding om åpning og avslutning av behandlingen av konkursboet til en registrert skattepliktig.

V

I lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. skal § 8-3 første ledd nr. 3 annet punktum lyde:

Føreren av Konkursregisteret, retten, bostyrer og leder av gjeldsnemnd som er oppnevnt av retten, har rett til å få alle opplysninger som er registrert om en konkursskyldner eller en skyldner som er under gjeldsforhandling, eller om en avdød ved skifte av insolvent dødsbo, herunder alle opplysninger om finansielle instrumenter som er innført i verdipapirsentralen.

VI

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Endringen i del I av lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 6-4 gjelder for konkursåpninger som finner sted etter ikrafttredelsen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 9, debattert 23. mars 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Trygve Slagsvold Vedum, Sigbjørn Gjelsvik og Jenny Klinge om en nasjonal gjengenhet ved Kripos for å styrke og koordinere kampen mot organisert kriminalitet på tvers av politidistrikter og landegrenser (Innst. 287 S (2020–2021), jf. Dokument 8:55 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten har Per-Willy Amundsen satt frem i alt sju forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Det voteres over forslagene nr. 1– 6, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en egen gjengenhet i politiet, basert på Kripos, som skal jobbe med å avdekke gjengenes nettverk og strukturer i hele landet og internasjonalt, i samarbeid med de berørte politidistriktene.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ved opprettelse av en gjengenhet i Kripos sikres nok spaningskapasitet, informantbehandlere, datakyndige mannskaper osv. til å kunne følge kriminelle nettverk og gjenger kontinuerlig 24/7/365.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ved opprettelsen av en gjengenhet i Kripos inngår tilstrekkelig med etterforskere, politijurister og påtaleressurser i enheten, samt en tilknyttet statsadvokat, slik at enheten selv kan føre sakene fram til rettslig behandling.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ved opprettelsen av en gjengenhet i Kripos sikres opplæring og utstyr slik at gjengenheten kan avdekke gjengenes avanserte kommunikasjon og ta i bruk nye verktøy som Stortinget har gitt politiet gjennom lovendringer om adgang til dataavlesning mv.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en gjengenhet i Kripos, for å unngå hevnspiraler og selvjustis i gjengmiljøene, vil prioritere å få sakene mot gjengmedlemmer raskt fram for retten og søke å bruke straffeloven § 79 første ledd bokstav c («org.krim-paragrafen») som kan gi strengere straffer.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidet mot organisert kriminalitet og gjenger må prioriteres og tilføres ressurser i alle politidistriktene, slik at de blir i stand til å gjøre sin del av jobben.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 62 mot 24 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med politiet og Riksadvokaten snarest mulig finne fram til en løsning hvor man unngår at politiets etterforskning stanser opp og erstatter det midlertidige direktivet etter EMD-dommen 17. desember 2020.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble bifalt med 49 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:55 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Trygve Slagsvold Vedum, Sigbjørn Gjelsvik og Jenny Klinge om en nasjonal gjengenhet ved Kripos for å styrke og koordinere kampen mot organisert kriminalitet på tvers av politidistrikter og landegrenser – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 62 mot 24 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.48)

Votering i sak nr. 10, debattert 23. mars 2021

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl, Jenny Klinge og Marit Knutsdatter Strand om å digitalisere søknad om våpen og andre prosesser i våpenforvaltningen (Innst. 286 S (2020–2021), jf. Dokument 8:67 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 10

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om digitalisering av søknad om tillatelse for samt lagerføring og innførsel av våpen, herunder en konkret fremdriftsplan for prosjektet, senest i revidert statsbudsjett for 2021.

Presidenten: Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.24)

Presidenten: Sak nr. 11 var interpellasjon.

Votering i sak nr. 12, debattert 23. mars 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Ghana for å unngå dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt, undertegnet i Accra den 20. november 2020 (Innst. 256 S (2020–2021), jf. Prop. 58 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 12

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Ghana for å unngå dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue, undertegnet i Accra den 20. november 2020.

Presidenten: Under debatten er forslaget til vedtak endret og lyder nå:

Stortinget samtykker til å sette i kraft en skatteavtale mellom Norge og Ghana for å unngå dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt, undertegnet i Accra den 20. november 2020.

Votering:

Komiteens innstilling – med den foretatte endring – ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 13, debattert 23. mars 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Espen Barth Eide, Eigil Knutsen, Kari Elisabeth Kaski og Per Espen Stoknes om å innføre bedre måltall for et grønt, smart og nyskapende Norge i tråd med OECDs indikatorsett for grønn vekst (Innst. 284 S (2020–2021), jf. Dokument 8:78 S (2020–2021))

Debatt i sak nr. 13

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Svein Roald Hansen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Svein Roald Hansen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta i bruk utvalgte grønn vekst-indikatorer som langsiktig styringsverktøy for norsk økonomi som førende ved utforming av strategiske mål for energi-, miljø- og næringspolitikken, slik at forbedringen i karbonproduktiviteten i norsk økonomi som minimum skal ligge over det gjennomsnitt som den vitenskapelige konsensus anbefaler, altså over 5 prosent per år.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en provenynøytral skattemodell for grønn vekst. Denne skal gi skatteincentiver til virksomheter som over tid omstiller seg til reell grønn vekst (forbedrer sin karbonproduktivitet relativt til utgangspunktet), og balanseres med tilsvarende skatteøkning til øvrige virksomheter.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 53 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.37)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:78 S (2020–2021) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Espen Barth Eide, Eigil Knutsen, Kari Elisabeth Kaski og Per Espen Stoknes om å innføre bedre måltall for et grønt, smart og nyskapende Norge i tråd med OECDs indikatorsett for grønn vekst – vedtas ikke.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppgi samme sett av årlig oppdaterte hovedindikatorer for grønn vekst som i dag rapporteres til OECDs Green Growth Indicators i hvert forslag til statsbudsjett.»

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble innstillingen bifalt med 54 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.27)

Votering i sak nr. 14, debattert 23. mars 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 305/2019 av 13. desember 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/2399 (Innst. 302 S (2020–2021), jf. Prop. 57 LS (2020–2021), S-delen)

Debatt i sak nr. 14

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 305/2019 av 13. desember 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/2399.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 15, debattert 23. mars 2021

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i finansforetaksloven mv. (verdipapirisering og kreditorhierarki) (Innst. 301 L (2020–2021), jf. Prop. 57 LS (2020–2021), L-delen)

Debatt i sak nr. 15

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i finansforetaksloven mv. (verdipapirisering og kreditorhierarki)

I

I lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern gjøres følgende endringer:

Kapittel 11 nytt avsnitt III med §§ 11-16 til 11-20 skal lyde:

III. Verdipapirisering

§ 11-16 Verdipapiriseringsforordningen

(1) EØS-avtalen vedlegg IX forordning (EU) 2017/2402 om en generell ramme for verdipapirisering og om opprettelse av en spesifikk ramme for enkel, transparent og standardisert verdipapirisering (verdipapiriseringsforordningen) gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX til avtalen, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler til utfylling av bestemmelsene i første ledd, herunder regler om

  • a) risikotilbakeholdelse,

  • b) transparenskrav,

  • c) adgang til at verdipapiriseringer omfatter reverdipapiriseringer,

  • d) søknad om registrering som verdipapiriseringsregister,

  • e) krav til enkelhet, transparens og standardisering i STS-verdipapiriseringer,

  • f) utforming av melding til tilsynsmyndigheter om STS-verdipapiriseringer,

  • g) opplysninger som må fremlegges for tilsynsmyndigheten for å få tillatelse til å utføre tredjepartskontroll av STS-verdipapiriseringer,

  • h) krav til skille mellom spesialforetakets forpliktelser og forpliktelsene til verdipapiriserer og opprinnelig långiver, og

  • i) krav til vesentlig risikooverføring.

(3) Departementet kan gjøre endringer i, herunder fastsette unntak fra, bestemmelsene gjennomført etter første ledd til gjennomføring av Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

§ 11-17 Spesialforetak

Spesialforetak for verdipapirisering som definert i verdipapiriseringsforordningen, er unntatt fra krav til konsesjon som kredittforetak eller finansieringsforetak. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere vilkår for unntaket fra konsesjonsplikt.

§ 11-18 Administrasjonsforetak

(1) Når foretak som verdipapiriserer er finansforetak, skal administrasjonsforetaket som definert i verdipapiriseringsforordningen, være bank, kredittforetak eller finansieringsforetak. Departementet kan i forskrift fastsette utfyllende regler om bruken av og virksomheten til administrasjonsforetak.

(2) Administrasjonsforetaket skal treffe de tiltak som er nødvendig for å ivareta kredittkundens rettigheter og interesser og sikre at kredittkunden ikke behandles på annen måte enn hvis fordringen var overdratt til et finansforetak. Departementet kan i forskrift fastsette utfyllende regler om hvilke tiltak som må treffes etter første punktum.

(3) Administrasjonsforetaket skal gjøre gjeldsopplysninger knyttet til verdipapiriserte lån tilgjengelige for gjeldsinformasjonsforetak i samsvar med gjeldsinformasjonsloven § 10.

(4) Administrasjonsforetaket skal representere spesialforetaket i saker som behandles av utenrettslig tvisteløsningsordning godkjent i medhold av lov.

§ 11-19 Låntakers rettigheter

(1) Før foretak overdrar lån til spesialforetak for verdipapirisering, skal foretaket informere låntaker om hvilket foretak som skal være spesialforetak, hvilket foretak som skal være administrasjonsforetak, og hvilke plikter og rettigheter spesialforetaket og administrasjonsforetaket vil ha overfor låntaker. Informasjonen skal gis senest tre uker før overdragelsen.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette utfyllende regler om hvilken informasjon som skal gis, og om hvordan informasjonen skal gis til låntaker.

(3) Overdragelser som nevnt i første ledd, er unntatt fra kravet om samtykke etter finansavtaleloven § 45 første ledd.

§ 11-20 Tilsyn

(1) Finanstilsynet er tilsynsmyndighet som nevnt i verdipapiriseringsforordningen artikkel 29.

(2) Finanstilsynet kan kreve gebyrer til dekning av sine kostnader ved tilsyn med foretak som ikke inngår i utlikningen etter finanstilsynsloven § 9.

§ 20-9 annet ledd skal lyde:

(2) Finanstilsynet kan ved fastsettelsen av minstekravet etter første ledd beslutte at kravet delvis skal oppfylles med gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn annen gjeld som oppfyller vilkårene i § 20-32 første ledd nr. 4.

§ 20-14 første ledd annet punktum skal lyde:

Dersom departementet gir sitt samtykke til det, skal Finanstilsynet på grunnlag av verdivurderingen treffe vedtak om nedskriving og konvertering av ansvarlig kapital etter prioritesreglene i § 20-32.

Etter § 20-31 skal nytt avsnitt VI A lyde:

VI A. Rekkefølgen for dekning av fordringer (prioritetsreglene)

§ 20-32 skal lyde:
§ 20-32 Prioritetsrekkefølge ved krisehåndtering eller avvikling

Etter at fordringer som nevnt i dekningsloven §§ 9-2 til 9-4 er dekket, skal følgende fordringer på foretak nevnt i § 20-1 første ledd dekkes i følgende rekkefølge, idet fordringer nevnt under samme nummer har innbyrdes lik rett:

  • 1. innskudd som er garantert etter finansforetaksloven § 19-4 og gjeld til innskuddsgarantiordningen etter finansforetaksloven § 19-12

  • 2. innskudd fra fysiske personer og små og mellomstore bedrifter som overstiger garantibeløpene i § 19-4

  • 3. alminnelig usikret gjeld uten særskilt prioritet samt innskudd fra store bedrifter som overstiger garantibeløpene i § 19-4

  • 4. gjeldsinstrumenter som oppfyller følgende vilkår:

    • a. opprinnelig kontraktsfestet løpetid er minst ett år

    • b. avtalevilkårene og prospekt utarbeidet i forbindelse med utstedelse angir lånets prioritet etter denne bestemmelsen

    • c. instrumentene skal ikke være derivater eller inneholde innebygde derivater.

      Instrumenter med variabel rente avledet fra referanserente og gjeld notert i utenlandsk valuta skal ikke anses som innebygde derivater forutsatt at hovedstol, avdrag og rentebetalinger er notert i samme valuta.

  • 5. kapitalinstrumenter som oppfyller vilkårene til tilleggskapital og kapitalinstrumenter omfattet av § 14-1 annet ledd

  • 6. kapitalinstrumenter som oppfyller vilkårene til annen godkjent kjernekapital og kapitalinstrumenter omfattet av § 14-1 annet ledd

  • 7. ren kjernekapital etter § 14-1 annet ledd.

§ 21-15 annet ledd annet punktum skal lyde:

Forslag til nedsettelse av krav, herunder krav som gjelder ansvarlig lånekapital, skal utarbeides i samsvar med dekningsloven og § 20-32.

II

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel skal § 17-1 første ledd lyde:

(1) EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31bc (forordning (EU) nr. 648/2012) om OTC-derivater, sentrale motparter og transaksjonsregistre (EMIR), som endret ved direktiv (EU) 2015/849 og forordning (EU) 2017/2402, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

III

I lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer skal § 1 lyde:

§ 1 EØS-regler om kredittvurderingsbyråer

EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31eb (forordning (EF) nr. 1060/2009) om kredittvurderingsbyråer (kredittvurderingsbyråforordningen) som endret ved forordning (EU) nr. 513/2011, direktiv 2011/61/EU, forordning (EU) nr. 462/2013 og forordning (EU) 2017/2402, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg IX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

IV

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Departementet kan gi overgangsregler.

Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 69 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.50)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 69 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.34)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Forrige kapittel