Presidenten: Etter
ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Elin Rodum Agdestein (H) [13:44:53 ] (ordfører for sakene):
Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken.
I denne proposisjonen
foreslås det å innlemme to EØS-relevante regelverk i norsk rett,
nærmere bestemt i finansforetaksloven. Det gjelder EØS-verdipapiriseringsforordning,
med tillegg av noen supplerende nasjonale regler, og endringer i
EUs krisehåndteringsdirektiv som angår kreditorhierarki, dvs. hvilken
prioritet ulike kreditorer skal ha dersom en bank går over ende. For
sistnevnte ber Stortinget om å samtykke til EØS-komiteens beslutning
om innlemmelse av de nye kreditorreglene i EØS-avtalen.
Formålet med det
oppdaterte regelverket om verdipapirisering er å sikre forsvarlige
rammer for konvertering av banklån til omsettelige verdipapirer.
I tillegg til å redusere risiko knyttet til slik konvertering, som
jo ble avdekket i forbindelse med den internasjonale finanskrisen,
står godt forbrukervern sentralt i det supplerende nasjonale regelverket.
Som kjent forbød
jo Norge i 2016 verdipapirisering i påvente av et nytt og forbedret
europeisk regelverk, som altså nå er på plass. Det er viktig å merke
seg at komplekse pakker som kan øke risikoen i finansmarkedene, fortsatt
vil være forbudt.
Verdipapiriseringsforordningen
forventes å bli tatt inn i EØS-avtalen i løpet av året, og når det
skjer, vil Stortinget motta samtykkeanmodning. Ved å ta dette inn
i norsk lov nå sikrer vi en raskest mulig ikrafttredelse av reglene
og at markedsaktørene får tid til å forberede seg.
Det er Finanstilsynet
som har ledet utredningsarbeidet som proposisjonen er basert på.
Det er lagt vekt på bred involvering av finansnæringen, og forslagene
er dermed sikret både relevans og bred støtte i næringen.
Norsk næringsliv
vil ha et betydelig kapitalbehov framover. Derfor er det viktig
å legge til rette for et kapitalmarked som kan ivareta det behovet,
samt at norske finansaktører får like konkurransevilkår som resten
av markedene i EU.
Fra finansnæringen
er det uttrykt bekymring for at dagens løsninger med gebyrer for
tinglysninger i Løsøreregistret vil være til hinder for gjennomføring
av verdipapirisering. Det er imidlertid igangsatt en prosess med
å etablere en gebyrløsning for massetinglysning i Løsøreregisteret.
Det er viktig at arbeidet med massetinglysning og tilhørende gebyrløsning
foregår parallelt med gjennomføringen av verdipapiriseringsforordningen
i norsk rett, slik at det som angår tinglysning, ikke blir et forsinkende
element for iverksettelse av lovendringene. Dette kan sikkert finansministeren
bekrefte vil skje.
Svein Roald Hansen (A) [13:48:00 ] : Saksordføreren har redegjort
godt for innholdet i innstillingen, så bare noen momenter fra min
side.
Det viktigste
i denne saken er at den gir et nytt og bedre regelverk rundt verdipapirisering.
Det har vært et instrument som har hatt et for dårlig regelverk
tidligere, noe som bl.a. førte til en uforsvarlig og tilslørt utlånsvirksomhet
i USA og således bidro til finanskrisen i 2008. Våre egne regler
ble opphevet i 2016, for heller ikke de ble vurdert å være gode
nok.
En viktig del
av det nye regelverket består derfor av regler som reduserer risiko
for misbruk, og som skal gi en langt mer forsvarlig bruk av dette
instrumentet. Nå pekes det i proposisjonen på at dette er et verktøy
som neppe vil få stor betydning hos oss, fordi vi brukte erfaringene
fra bankkrisen på 1990-tallet til å utvikle en solid finansnæring
og god kontroll gjennom et styrket finanstilsyn.
Dette nye regelverket
er innført i EU fra 1. januar 2019. Det er en del av det omfattende
regelverket som er utviklet i EU-landene etter finanskrisen for
å styrke finansinstitusjonene, og ikke minst styrke regelverket,
risikostyringen og kontrollen. Det siste er jo det viktigste også
i dette nye regelverket for verdipapirisering.
Selv om dette
er et verktøy som neppe blir brukt i noe stort omfang i Norge, er
det likevel viktig at norske banker har samme mulighet som utenlandske.
Få næringer står i en så internasjonal konkurranse som finansnæringen.
Det er et instrument som bidrar til å øke bankenes utlånskapasitet.
Og selv om norske banker har rimelig god utlånskapasitet, står vi
foran en gjenoppbygging etter pandemien og et grønt skifte som vil
kreve nye investeringer. Da bør ikke utlånskapasitet være en flaskehals.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:50:28 ] : Det er særdeles viktig
å ha et velfungerende og strengt regulert kapitalmarked, for både
folk og næringsliv i hele Norge. Det man må sette spørsmålstegn
ved når man skal gå inn og behandle en sak som denne, er hvorfor
en skal gjøre slike endringer i norsk lov – hva som er behovet,
og hva som er de store utfordringene knyttet til det. Jeg lurer oppriktig
på om det er slik at Stortinget hadde kommet til å gjøre en slik
endring hvis det var på selvstendig basis, hvis det ikke var fordi
det nå kommer en forordning fra EU som flertallet ser seg nødt til
å implementere.
Jeg må si at etter
å ha hørt representanten Hansen rett før her, blir jeg en smule
bekymret. Norske banker er solide og har god utlånskapasitet, både
overfor folk og bedrifter – der er vi enige – men hvis det er slik
at verdipapirisering skal brukes som en strategi i oppbyggingsfasen
etter den krisen og den pandemien vi nå står i, da er jeg virkelig
bekymret for hva slags strategi Arbeiderpartiet ser for seg framover,
når en vet hva slags utfordringer verdipapirisering kan ha. Verdipapirisering
var jo en del av den utløsende faktor i forbindelse med finanskrisen
i USA.
Så er det vist
til i denne saken at det er en rekke risikoreduserende tiltak. Ja,
det er helt riktig, det er jo primært det regelverket handler om.
Men da må en jo stille seg spørsmålet i utgangspunktet: Er dette
et regelverk som vi har behov for i Norge, eller skal vi si at vi
ikke skal ha åpning for verdipapirisering i Norge? Det er det som er
det grunnleggende utgangspunktet, og spesielt i en situasjon der
en har høy gjeldsvekst, en har høy boligprisvekst, og en er inne
i en pandemi med stor usikkerhet for både folk og bedrifter. Er
det dette vi skal legge på bordet som en del av strategien for framtiden?
Vi mener at det
hadde vært mye bedre å tenke seg grundig om og hatt en grundigere
behandling, og i hvert fall før en inkluderer en EU-forordning i
norsk rett som må implementeres ord for ord i norsk lovgivning.
Vi mener det er uklokt. Vi mener det forslaget ikke burde ha vært
fremmet fra regjeringens side, og jeg må si jeg er overrasket over
Arbeiderpartiet, at de velger en slik tilnærming til denne saken.
Det er mulig det er fordi det står de tre bokstavene «EØS» knyttet
til den. Jeg hadde håpet på at en kunne hatt en selvstendig vurdering
av hva slags type regulering som er viktig for å sikre et velfungerende,
men også strengt regulert kapitalmarked for framtiden i Norge.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:53:44 ] : Heller ikke jeg forstår
bakgrunnen for at vi behandler denne saken i dag. Og det går egentlig
ikke særlig godt fram av proposisjonen heller, det står tvert imot
at kredittmarkedet fungerer godt, og at det i så måte ikke er behov
for å tillate verdipapirisering i Norge. Men det er åpenbart at her
har det vært et press fra finansnæringen, fra NHO, for å få dette
lovverket igjennom.
Jeg må gi uttrykk
for både overraskelse og skuffelse over at Arbeiderpartiet er med
på det. Det er grunn til å minne om at verdipapirisering var den
utløsende faktoren bak finanskrisen. Det er tydelig, som jeg var
inne på, at det ikke er behov for det i Norge, vi har et velfungerende
kredittmarked, og det vil øke den systemiske risikoen i norske finansmarkeder
i en tid der vi står i det mest alvorlige økonomiske tilbakeslaget
siden annen verdenskrig. Og da er det for meg fullstendig uforståelig
hvorfor dette blir dratt igjennom – ved helt uordinær praksis –
i Stortinget. Her skal vi altså gjøre et lovvedtak uten at det foreligger
noe utkast til beslutning i EØS-komiteen. Det i seg selv er utrolig
uvanlig. Det er en kombinert lov- og samtykkeproposisjon, men der
bare deler av regelverket er utkast til samtykkevedtak. I proposisjonen
og i flertallsmerknadene ligger det tydelige føringer om at dette
er implementering av EØS-regelverket, men det innebærer også at
det i praksis vil være uaktuelt å gjøre særskilte tilpasninger i
selve EØS-vedtaket. Da må loven opp til behandling igjen.
Jeg klarer altså
ikke å se den saklige begrunnelsen for at vi nå ikke kunne ha tatt
oss bedre tid, som også Senterpartiet har vært inne på, behandlet
dette grundigere. Dersom det har vært et sterkt press fra næringen for
å få dette på plass, er det for så vidt en ærlig sak at man lytter
til finansnæringen, men det forklarer ikke den helt uortodokse behandlingsmåten
ved gjennomføringen av dette i Stortinget.
Hans Andreas Limi (FrP) [13:56:12 ] : Jeg har egentlig ikke
sett noe behov for å ta ordet i denne saken, for det vi behandler
og skal vedta i dag, er en helt naturlig oppfølging av det vi har
behandlet og vedtatt tidligere. Men de to foregående talerne trigget
meg til å si noen ord i sakens anledning.
Verdipapirisering
ble stoppet i Norge i 2016. Begrunnelsen for at det ble stoppet,
var nettopp i påvente av felles europeiske regler. Det regelverket
som gjaldt den gangen, var ikke tilstrekkelig, og det var et ønske
om å få et felles regelverk som skulle gjelde for hele Europa. Det
har vi nå fått, og det regelverket ble innført 1. januar 2019. Det
betyr at for norske aktører i finansmarkedet er det om ikke veldig
presserende å få tilgang til verdipapirisering, veldig viktig å
være en del av det regelverket som gjelder for Europa for øvrig.
Den gangen dette
ble stoppet i Norge i 2016, var det hovedsakelig én aktør som benyttet
seg fullt ut av verdipapirisering. Sannsynligvis kommer ikke dette
til å bli veldig utbredt i Norge, men vi trenger et regelverk, og
vi trenger et felles regelverk med Europa for øvrig. Det er helt
riktig når det henvises til hva som utløste finanskrisen i USA –
det var hemningsløs bruk av verdipapirisering, bl.a. Men det var
ikke det som utløste finanskrisen i Europa, for i Europa har det
vært benyttet i svært liten grad.
Men det som lå
bak det som skjedde i USA, var jo nettopp et mangelfullt regelverk.
Nå får vi på plass et regelverk som er tilfredsstillende, i hvert
fall etter Fremskrittspartiets oppfatning. Vi er også fornøyd med
at det er Finanstilsynet som skal være tilsynsmyndighet, og vi ber
regjeringen følge nøye med hvis dette skulle ta av i større grad
enn det er grunn til å tro.
Ola Elvestuen (V) [13:58:55 ] : Jeg skal også si noen ord,
for jeg synes innleggene fra både Senterpartiet og SV virket veldig
alarmerende. Det er, som det også står i saken, bred støtte for
hovedlinjene i forslaget, og det er en endring av forordningen som
er etterspurt av norsk finansnæring. Det er, som Limi også sier,
en forordning om verdipapirisering som har virket i EU fra 1. januar 2019.
Og det er riktig at historien fra USA har vært en medvirkende årsak
til den finanskrisen som vi hadde, men jeg synes også det er viktig
at vi er for dette, for det er som det står i innstillingen, «et
prioritert tiltak i EU fordi det kan bidra til økt utlånskapasitet,
særlig i land der banksystemet ble alvorlig svekket etter den internasjonale
finanskrisen».
Jeg ser på dette
som en naturlig del av det samarbeidet vi har med EU, som en naturlig
del av EØS-samarbeidet. Det vil alltid være en utvikling av et regelverk
som skal favne alle land i samarbeidet. Da vil det alltid være sånn
at noe vil være mer eller mindre relevant for oss, men også i denne
saken er fordelene for Europa som helhet, og for land med et banksystem
som har blitt alvorlig svekket, mye større enn den ulempen det eventuelt
skulle være her. Og som det også står i innstillingen, vil det neppe
ha stor betydning i Norge.
For meg og for
Venstre er dette en naturlig del av det samarbeidet vi har store
fordeler av, og vi har en sterk egeninteresse av å ha et tett samarbeid
med EU. Det er ingen grunn til å gå bort fra det i denne saken.
Den kritikken jeg hører fra Senterpartiet og SV, minner også mer
om den generelle uenigheten om EØS-avtalen og samarbeidet med EU
– mer enn at man er veldig bekymret for akkurat denne saken.
Statsråd Jan Tore Sanner [14:01:33 ] : Forslaget som Stortinget
har til behandling i dag, innebærer gjennomføring i norsk rett av
to EU-regelverk, verdipapiriseringsforordningen og kreditorhierarkidirektivet.
Forslaget om verdipapirisering er basert på utredningsarbeid ledet
av Finanstilsynet som også Norges Bank og Finansdepartementet har
deltatt i. I høringen har det vært bred støtte til hovedlinjene
i forslaget.
Verdipapiriseringforordningen
er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, men ventes innlemmet i
2021. For å legge til rette for raskest mulig ikrafttredelse av
reglene og for at markedsaktørene skal få tid til å forberede seg, fremmer
regjeringen likevel forslag om gjennomføring av forordningen. Regjeringen
vil så snart som mulig komme tilbake til Stortinget og be om samtykke
til EØS-innlemmelse av forordningen. Norske regler som gjennomfører
forordningen, kan deretter settes i kraft.
Det siste vil
jeg gjerne understreke, siden det har vært en liten debatt også
her om fremgangsmåten i denne saken. Selv om Stortinget nå vedtar
de nødvendige lovendringer, vil ikke disse bli iverksatt før Stortinget har
gitt sitt samtykke til innlemmelse av verdipapiriseringsforordningen.
Kreditorhierarkidirektivet er allerede innlemmet i EØS-avtalen,
og jeg ber i proposisjonen om Stortingets samtykke til innlemmelse.
Verdipapirisering innebærer konvertering av banklån til omsettelige
verdipapirer. Formålet med EUs regelverk er å bidra til et mer diversifisert
finanssystem, bl.a. slik at mindre bedrifter kan få indirekte lånetilgang
i verdipapirmarkedet.
Mange av reglene
har til hensikt å begrense risiko. Regjeringen har lagt særlig vekt
på å supplere regler som skal sikre godt forbrukervern. Reglene
om kreditorhierarki omhandler hvilken prioritet de ulike kreditorene skal
ha når banken går over ende. Harmonisering av disse reglene bidrar
til å sikre forutsigbarhet for kreditorer og til å lette krisehåndteringer.
Lovforslaget om
verdipapirisering skal bidra til mer fleksibilitet i finanssystemet
innenfor forsvarlige rammer. Reglene gir norske banker de samme
mulighetene som banker ellers i Europa.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:04:22 ] : Etter denne debatten så
langt, og også etter statsrådens innlegg, gjenstår jo fortsatt spørsmålet
om hvorfor det er så avgjørende viktig å gjennomføre dette regelverket,
og i det tempoet som en også foreslår å gjøre vedtak om det i Stortinget.
Nå sa statsråden nettopp at en ikke skal iverksette Stortingets
vedtak før samtykkeproposisjonen også er behandlet, men hvorfor
venter en ikke da og tar det samlet, og bevilger seg mer tid? Og
når vi står i en stor nasjonal pandemi, med store konsekvenser også
for den finansielle siden, hvorfor sørger en ikke da for å ha en
mer forsvarlig behandling, veier fordeler og ulemper mot hverandre
og får en samlet behandling, der også samtykkeproposisjonen behandles
samtidig?
Statsråd Jan Tore Sanner [14:05:08 ] : Forsvarlig behandling?
Dette er altså en utredning som er foretatt av Finanstilsynet, med
Norges Bank og Finansdepartementet som deltakere. Det har vært en
høring med bred tilslutning. Representanten sier at man trenger mer
tid. Nei, vi trenger ikke mer tid. Vi mener at saken er utredet.
Vi mener at det er en styrke at vi har felles europeiske regler
på dette området, og er det ett område hvor vi virkelig har behov
for felles regler, er det innenfor finansmarkedet.
Jeg tror at vi
i dagens krise skal være glad for at EU har tatt grep i finansmarkedspolitikken,
at man stiller økte krav, at man har fått på plass tilsynsorganer,
og at man også utvikler regler som gjør at man balanserer risiko
og muligheter. Vi mener at det er en fornuftig tilnærming som vi
nå gjør, og det bidrar jo også til at norske aktører får mulighet
til å tilpasse seg regelverket inntil Stortinget har hatt den endelige
behandlingen.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:06:11 ] : Dette handler jo ikke
om hva slags regelverk EU skal ha. Det er det EU som avgjør. Det
vi skal ta stilling til, er om det tjener Norges interesser å være
en del av det regelverket, om det vil bidra til en strammere og
bedre regulering av det norske finansmarkedet. Enkelte talere her
– og finansministeren var litt inne på det selv også – har gitt
inntrykk av at verdipapirisering egentlig ikke er så relevant i
Norge, at det ikke kommer til å bli brukt i noen særlig grad. Men
hvorfor skal en åpne opp for verdipapirisering når en ser de store
konsekvensene det har hatt i andre land, og når en også vet om den
ustabiliteten som blir påpekt i deler av det norske finansmarkedet?
Hvorfor skal en åpne opp for det? Ser finansministeren for seg at
dette vil bli brukt i særlig grad, og hva mener han i så fall det
vil føre til framover?
Statsråd Jan Tore Sanner [14:07:01 ] : I denne saken går det
virkelig an å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg er for et felles
europeisk rammeverk innenfor finansmarkedet, og jeg mener det tjener
Norge og norske interesser. Vi stiller også særnorske krav, og i
tillegg har det norske finanstilsynet en helt spesiell rolle, og
skal ivareta det norske systemet.
Men her er vi
også en del av et globalt finansmarked, og det at EU har tatt grep,
stiller krav og har gode tilsynsordninger, det tjener europeiske
interesser, og det tjener norske interesser. Vi foretar våre selvstendige
vurderinger, og vi mener at her er det riktig å gå frem i det tempoet
vi har gjort, slik at vi også gir muligheten for norske aktører
til å tilpasse seg – inntil Stortinget har tatt sin endelige vurdering.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:08:12 ] : Jeg tror ingen her
i salen betviler at Høyre og finansministeren ønsker mest mulig
felles regelverk med EU. Svarene som finansministeren ga til representanten
Gjelsvik, er likevel ikke særlig tydelige på hva som er grunnen
til at man her avviker fra tidligere praksis, at man går bort fra det
man bruker å gjøre – at det først kommer en proposisjon, og deretter
kan vi gjøre lovvedtak. Her er det motsatt, men det er ingen god
forklaring på hvorfor man gjør det, og mitt spørsmål til finansministeren
er: Hva er begrunnelsen for det, og er dette den nye rekkefølgen
og den nye praksisen denne regjeringen har tenkt å legge seg på?
Statsråd Jan Tore Sanner [14:08:50 ] : Det må vurderes i hver
enkelt sak. Men vi mener at saken er godt utredet. Det er Finanstilsynet
som har sittet i førersetet. Norges Bank og Finansdepartementet
har deltatt, og det er et flertall i Stortinget som er enig i både
regjeringens vurderinger og i at vi nå kan vedta dette i påvente av
den endelige beslutningen som vi kommer tilbake til Stortinget med.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:09:21 ] : Det er riktig at det
er et flertall, men som mindretall forbeholder jeg meg retten til
å påpeke at det er svært ekstraordinært, det som skjer her.
Over til et spørsmål
som knytter seg til forbrukervernet. Det som ligger i proposisjonen,
er at kunden selv kun kan gi et passivt samtykke til at hans eller
hennes lån blir verdipapirisert. Det har fra flere vært påpekt, bl.a.
fra Forbrukerrådet, at dette burde være et aktivt samtykke, at du
aktivt selv skal samtykke til at lånet ditt skal verdipapiriseres.
Hva er bakgrunnen
for at man har endt med at det ikke skal være aktivt, men passivt,
samtykke? Ser man ikke her at man er i ferd med å svekke forbrukerrettighetene?
Statsråd Jan Tore Sanner [14:10:03 ] : Her støtter jeg meg
til de faglige rådene som er gitt både av Finanstilsynet og de andre
fagmyndighetene, som mener at dette er tilstrekkelig. Jeg mener
også det er viktig at det er Finanstilsynet som fører tilsyn på
dette området. Jeg kan også forsikre representanten Kaski om at
vi kommer til å følge godt med videre, både i utviklingen på området og
hvordan det blir praktisert.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:10:52 ] : Jeg må si det er ganske
vanskelig å få grep på hva det er flertallet her egentlig ser for
seg som viktig med å implementere dette regelverket. Er det slik
som eksempelvis representanten Limi framhevet, at verdipapirisering
ikke kommer til å bli noen relevant tematikk i Norge, det er bare
fordi vi skal ha et felles regelverk med EU at vi skal gjøre det? Tilsvarende
sier representanten Elvestuen at vi nærmest i solidaritet med EU
skal implementere det samme regelverket som EU-land har. Vi i Norge
må jo gjøre en selvstendig vurdering av om det tjener norske interesser
å implementere dette regelverket eller ikke.
Det er klare erfaringer
med konsekvenser av verdipapirisering, ikke minst i USA, der det
ikke bare var en medvirkende, men en utløsende årsak til finanskrisen. Da
en presenterte dette regelverket og forslaget fra Finansdepartementet,
erkjente en for det første at en har solide banker i Norge med god
utlånskapasitet, men dernest at dette regelverket ville gi økt kompleksitet.
Da er spørsmålet:
I Norge har man en situasjon med både høy gjeldsvekst og høy boligprisvekst.
Som representanten Kaski også var inne på når det gjelder hvordan
en har innrettet oppfølgingen av regelverkene, kan man heller ikke
som forbruker gi et aktivt samtykke til hvorvidt lånet blir verdipapirisert.
Det er en rekke problemstillinger her, og så gjennomfører en det
altså på en måte der vi nå skal ta stilling til denne saken her
uten at det foreligger en samtykkeproposisjon? Det er en både svært
uvanlig og svært uklok framgangsmåte.
Helt til slutt,
til representanten Elvestuen, som sier at dette er på grunn av en
generell motstand mot EØS-avtalen fra Senterpartiets side: Vel,
Senterpartiet er for at vi skal ha bedre avtaler med EU enn EØS-avtalen,
avtaler som sikrer både bedre markedsadgang enn i dag og bedre vilkår
for vårt demokrati, men vi tar en selvstendig vurdering av enkeltdirektiv.
Mange direktiv går gjennom i Stortinget uten at det er debatt rundt
dem i det hele tatt, men vi ser på innholdet i dem, og dette er
et regelverk det er gode grunner til å se nøye gjennom og ha kritiske
merknader til. Dessverre gjør stortingsflertallet nok en gang det
samme når det gjelder EU-direktiv: En feier det gjennom og bare
glatter over de store problematiske sidene som er knyttet til det.
Det er dypt problematisk.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [14:14:08 ] : Jeg synes nesten å
merke en form for irritasjon her fra flertallet over at Senterpartiet
og SV stiller spørsmål ved denne saken. Med respekt å melde: Det
flertallet gjør her, er at man åpner for de samme produktene i Norge
som var den utløsende faktoren til finanskrisen i 2008. Det krever
faktisk god behandling, mye diskusjon og gode begrunnelser. Jeg
sliter med å få tak på begrunnelsene her. Som representanten Gjelsvik
sier, er de i hvert fall høyst varierende ut fra hvem som snakker.
Hvis det kun er
en henvisning til at vi trenger et felles regelverk med Europa og
med EU, er det altså verdt å minne om at det vi gjør her nå, er
en innstramning i EU, men en liberalisering i Norge. Vi har god
praksis i Norge for å ha strengere regler når det gjelder regulering
av finans og kreditt enn det man har i EU, på grunn av dyrekjøpte
erfaringer vi har gjort oss her i Norge. Da er det i hvert fall
gode grunner til å lese grundig i proposisjonen hva som er bakgrunnen
for den liberaliseringen, men det får man heller ikke noen ordentlige
gode svar på i proposisjonen. Der nevnes det bl.a. bedre kredittilbud, men
samtidig påpekes det at kredittilbudet allerede er svært godt i
Norge. Det påpekes også at høy gjeld og gjeldsvekst allerede utgjør
en risiko for norsk økonomi.
Spørsmålet er:
Hvorfor, på hvilket grunnlag og med hvilken begrunnelse skal vi
øke den risikoen i Norge, samtidig som vi er i en situasjon med
enorm boligpris- og gjeldsvekst? Når det eneste svaret da er at
enkelte land i Europa ikke har så gode kapitalmarkeder, og derfor
vil det være store fordeler med å åpne for dette, som representanten
Elvestuen sier, gir altså ikke det noen god begrunnelse for hvorfor
vi i Norge skal liberalisere vårt regelverk på dette området.
Når det gjelder
hvorvidt dette handler om en generell uenighet om EØS-avtalen, er
det fristende å stille spørsmålet tilbake, for flertallet her framstår
mer som at de er så for EØS-avtalen at man ikke klarer å se det
som er innholdet i det som blir lagt fram her, og i alle fall begrunne
det ut fra saklige argumenter knyttet til sakens kjerne, framfor
at det er viktig at vi har et felles regelverk med EU – og så punktum.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 14 og 15.
Sakene nr. 16
og 17 behandles under ett.
Votering, se voteringskapittel