Presidenten: Etter
ynske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei talarane som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Marianne Haukland (H) [18:17:26 ] (ordfører for saken): Samiske
kulturminner er spor etter samisk bruk og tilstedeværelse i landskapet.
Det kan f.eks. være gammetufter, ildsteder, hus, stabbur, kirkegårder,
offersteder, hellige fjell og innsjøer, sennagressteder, lekeplasser
for barn, muntlige fortellinger og joik knyttet til bestemte plasser.
Komiteen har
behandlet et forslag fra representanten Per Espen Stoknes fra Miljøpartiet
De Grønne om en særskilt verneprosess for utvalgte hellige fjell
i samisk kultur. I denne saken er det også fremmet to forslag fra SV.
Intensjonen i
forslaget er god, men det er, slik jeg og flertallet i komiteen
ser det, ikke behov for en ny ordning eller en særskilt prosess.
Samiske kulturminner har i dag et særskilt vern, der samiske kulturminner
som er eldre enn 100 år, er automatisk fredet, og flere samiske kulturminner
er nevnt i Meld. St. 16 for 2019–2020, Nye mål i kulturmiljøpolitikken.
Dette er en kulturarv vi er stolte av, og som vi ønsker å ta vare
på.
Vi viser i våre
merknader til at det blant mange viktige samiske kulturminner er
registrert et hellig fjell i Askeladden, Riksantikvarens database.
Vi tar dette til inntekt for at ordningen fungerer. Så må jeg si
at regjeringen allerede har foreslått å forbedre sine registre over
kulturmiljødata, og i kapittel 11.5.1, Askeladden, i stortingsmeldingen
om nye mål i kulturmiljøpolitikken beskrives det en plan om videreutvikling
av Askeladden som sentralt kulturminneregister som også skal kunne
innhente data fra rapporter, oversikter, artikler og registre som
eies og deles av andre aktører. Dette omfatter bl.a. data fra fylkeskommunene,
Sametinget, kommunene, de arkeologiske forvaltningsmuseene, Kartverket,
Arkivverket og andre aktører som eier og forvalter relevant informasjon
om kulturmiljøer i Norge.
Nå nylig kom
Sametinget med en melding om samiske kulturminner, der dette om
samiske fjell er omtalt i kapittel 5. Sametinget etterlyser her
en forbedring av registreringen av hellige fjell. De etterlyser
en forbedring av registre som vi allerede har varslet skal forbedres,
så dette er en god dag på jobben.
Dette er et innspill
som jeg regner med at Riksantikvaren tar til etterretning. Jeg regner
med at Sametinget velger å benytte muligheten for å dele relevant
informasjon om kulturmiljøer som de sitter på, slik at vi får et fullverdig
og godt register også i framtiden.
Hanne Dyveke Søttar (FrP) [18:20:26 ] : Når jeg leser det som
står i selve representantforslaget, synes jeg rett og slett at forslaget
har en helt annen vektlegging enn det man skulle tro basert på overskriften.
I overskriften står det «verneprosess for utvalgte hellige fjell
i samisk kultur». Men hvis man leser bakgrunnen for forslaget, begrunnes
dette med f.eks. økt tilrettelegging av gruvedrift, kommersiell
turisme, vann- og vindkraft, OL i Tromsø, kraftutbygging ved Kjerringtinden
og annen infrastruktur. Det står også at utbyggingsinteresser i
naturområder går foran kulturminnevern og religiøse praksiser knyttet
til f.eks. reindrift.
At Miljøpartiet
De Grønne er imot all utvikling i Nord-Norge, har lenge vært kjent,
og senest i dag tidlig fikk man høre at flere lokallag av Miljøpartiet
De Grønne vil ha Nord-Norge-banen fjernet fra Miljøpartiet De Grønnes
partiprogram. Som representant fra Nord-Norge synes jeg det hadde
vært mer redelig hvis Miljøpartiet De Grønne hadde sagt det de egentlig
mente, og ikke skyver samer og samiske interesser foran seg for, indirekte,
å legge ned hele Nord-Norge.
Statsråd Sveinung Rotevatn [18:22:14 ] : Som eg viste til i
svaret mitt til familie- og kulturkomiteen i brev av 6. januar,
er moglegheitene for å ta vare på heilage fjell og naturstader i
samisk kultur allereie gode. Vidare sa eg at eg ikkje ser nokon
grunn til å greie ut modellar for bevaring av heilage fjell og naturstader
når det er mogleg å ta vare på dei kulturhistoriske verdiane i dei ordningane
vi allereie har, eller vurdere ein særskild verneprosess etter modell
av dei svenske kulturreservata når eg oppfattar at dette allereie
er teke vare på i norsk lovgjeving.
Det er kulturminnelova
som gjev heimel for å verne stader det er knytt tru og tradisjon
til. Etter lova kan fjell, steinar og annan geologi med kulturhistorisk
verdi også vernast. Det kan også takast omsyn til slike verdiar
i vern etter naturmangfaldlova. Kulturminnelova har føresegner som
kan gje vern til større område. Kulturmiljøfredinga av den samiske
kyrkja og kyrkjegarden i Neiden i Sør-Varanger er eitt døme på korleis
kulturminnelova har vorte teken i bruk for å verne viktige kulturmiljø
i ein større samanheng. Områdefredinga på Mortensnes i Nesseby kommune
er også eit døme på eit større, heilskapleg område med mange viktige
kulturminne knytte bl.a. til tru og tradisjon.
Kulturmiljøforvaltninga
er også involvert i prosessar som har til formål å identifisere
viktige landskapsverdiar med kulturhistorisk innhald, bl.a. i Riksantikvarens prosjekt
Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, og i nasjonalparkplanane.
Eg meiner difor at det naturlege er at det er Sametinget sjølv som
ansvarleg myndigheit som tek initiativ til slike prosessar eller
gjev innspel i andre, pågåande prosessar. Difor meiner eg nok også
at det andre forslaget i representantforslaget bør falle bort. Eg
ser ikkje nokon grunn til å greie ut modellar for bevaring av heilage
fjell og naturstader når det er mogleg å ta vare på dei kulturhistoriske
verdiane i dei ordningane vi har.
Så forstår eg
at Miljøpartiet Dei Grøne har eit stort hjarte for dei religiøse
praksisane som vert utøvde i heilage landskap. Eg skjønar òg at
representanten Stoknes, som fremjar forslaget, er uroa for at kraftutbygging og
andre inngrep i naturen skal svekkje dei moglegheitene. Eg kan for
så vidt dele representanten sitt behov for å anerkjenne vern og
støtte desse stadene og den store betydninga og verdien dei har.
Eg er nok likevel ikkje einig i at verken Grunnlova, kulturminnelova
eller kulturmiljøpolitikken ikkje anerkjenner heilage fjell i samisk
kultur, slik det vert framstilt i representantforslaget. Difor er
eg altså heller ikkje einig i at det er behov for å greie ut nye
modellar knytte til dette.
Stortinget handsama
og gav si tilslutning til kulturmiljømeldinga som regjeringa la
fram for om lag eit år sidan. Eg er no oppteken av at vi saman skal
følgje opp den nye politikken og alle dei nye tiltaka som fekk brei tilslutning
her i salen. Blant anna er det varsla at det vil verte sett i gang
eit arbeid med sikte på å leggje fram eit forslag til ny kulturmiljølov.
Det er eit stort og viktig arbeid, og viss ein meiner at det er
manglande heimlar og lovverktøy i dag, kan det vere ein arena for
å melde inn det.
Kari Henriksen (A) [18:25:36 ] : Jeg skal bare kort komme med
vår begrunnelse for å stemme imot dette. Det er ikke fordi vi ikke
er opptatt av det som betyr noe for den samiske befolkningen i Sápmi,
det er fordi vi mener at så viktige saker bør initieres av Sametinget, slik
saksordføreren redegjorde for i sitt innlegg. Det er en viktig sak.
Regjeringa er i gang med et arbeid med en kulturmiljølov, og der
er det varslet at dette vil kunne være et tema. Da har Sametinget
og Finnmarks befolkning god anledning til å komme med sine synspunkter
i den saken.
Seher Aydar (R) [18:26:33 ] : Det samiske folket er urfolket
i Norge. Samisk språk, næringsliv, kultur og levemåte er under sterkt
press. Samisk språk er sterkt svekket over det meste av Sápmi, det
står sterkt bare i de samiske majoritetsområdene i Indre Finnmark.
Det er et resultat av statlig undertrykking og en fornorskingspolitikk
som var offisiell politikk overfor samene fram til slutten av 1960-tallet.
Senvirkningene av denne politikken er bl.a. at flere av samene i
Norge i dag vokser opp uten å lære morsmålet sitt.
Rødt vil ha et
samfunn der samiske rettigheter ivaretas og samisk kultur får sin
rettmessige plass. Vi ser fremdeles store virkninger av fornorskingspolitikken.
Én av dem er å snakke om det
samiske folket og ikke med dem. Regjeringen har
foreslått at samiske rettigheter og plikten til å konsultere Sametinget
skal lovfestes, men det endrer ikke dagens praksis med at man konsulterer
Sametinget og ikke tar innspillene til etterretning.
De økonomiske
overføringene til Sametinget i dag er for små. Samiske barn har
ikke lovfestet rett til læremidler på sitt eget språk. Staten går
til sak mot samiske reindriftsutøvere for å tvangsredusere reinflokkene
på Finnmarksvidda selv om det er usikkerhet i forskningen om det
faktisk er overbeite på vidda. Selv om Sametinget sier nei til store
naturinngrep som f.eks. gruvedumping i Repparfjorden, sier staten
ja. Det tas ikke hensyn til hva Sametinget mener. Det er bare noen
eksempler på undertrykkingen den norske staten utøver overfor samene
i dag.
Rødt vil styrke
samisk selvbestemmelse og Sametingets suverenitet. Vi vil stanse
vindkraftutbygginger også der det er gitt konsesjon i områder for
reindrift. Vi vil styrke lokal kontroll med naturressursene i samiske
områder både på land og i sjøen, gi samisk vetorett mot naturinngrep
i samiske områder og endre Nordisk samekonvensjon til å inkludere
samiske rettigheter til naturressursene.
Rødt støtter
mindretallets forslag om å samarbeide med Sametinget om å begynne
å sikre samiske hellige natursteder. Det virkelige vernet av hellige
natursteder kommer ikke før vi gir samene reell selvbestemmelse
og ikke bare en konsultasjonsplikt på papiret.
Freddy André Øvstegård (SV) [18:29:26 ] : Jeg skal bare ta
ordet for å fremme de to forslagene som SV har i saken, og kort
forklare tenkningen bak dem.
I utgangspunktet
er dette viktige forslag fra Miljøpartiet De Grønne. Vi ser at det
er en forskjell når det gjelder kulturminner og vern på disse og
andre områder. Men så har det kommet viktige innspill i saken fra
Sametinget om akkurat hvordan dette bør settes opp. Derfor har vi
lyttet til de innspillene og justert forslagene fra Miljøpartiet
De Grønne til en viss grad og fremmet dem her i saken.
Jeg mener det
er viktig å lytte til Sametinget i dette. Dette er viktige natursteder
for samisk kultur, og i altfor mange saker blir områder som er viktige
for samisk kultur og samisk levegrunnlag i det hele tatt, satt til
side i møte med andre interesser. Vi ser det i flere utbyggingssaker
som er aktuelle nå, og derfor mener jeg dette er en god tid for
å sende et signal om at her lytter vi til Sametinget, som vi gjør
i denne saken.
Da fremmer jeg
de to forslagene.
Presidenten: Representanten
Freddy André Øvstegård har teke opp dei forslaga han refererte til.
Per Espen Stoknes (MDG) [18:31:15 ] : Stadig flere land anerkjenner
hellige steder i landskapet som verneverdige fordi de har hatt,
og har i dag, en viktig funksjon i samfunnet.
I Norge har vi
mange spesielle steder med tusenårige tradisjoner og religiøse praksiser
som ikke bare er avhengige av hus eller grunnmurer. Disse bør anses
som verneverdige med særskilt krav på beskyttelse. Både Sverige
og Australia og en rekke andre land har innført ordninger for visse
fjell. I Norge har vi fortsatt ingen hellige fjell som har oppnådd
en slik status, til tross for at de samiske kulturtradisjonene er
godt dokumentert.
Vårt forslag
ønsker å anerkjenne, verne og støtte hellige steder med religiøs,
kulturell og sosial betydning, som har en stor verdi også for framtidige
generasjoner.
Nyere forskning
og arkeologiske funn dokumenterer levende religiøse praksiser rundt
hellige fjell, innsjøer, skog, steiner og andre naturformasjoner.
Disse hellige fjellene er selve grunnlaget for samenes tradisjonelle åndelige
praksis og besitter en åndelig kraft i naturen, som samene har brukt
til alle tider.
På 1700-tallet
ble imidlertid samisk språk og kultur sett på som et onde for både
stat og kirke. Samisk kultur ble etter hvert ulovlig og strengt
straffet. Alt fra språkbruken til sangen, dansen og tradisjonelle
feiringer skulle erstattes med vestlig kultur. De samiske tradisjonene
i det offentlige rom forsvant gradvis og ble forbeholdt de få i
familien, små grupper, enkeltpersoner og kanskje også bare bestemte
anledninger. Reindrift og duodji, samisk håndverk, har vært sentralt
for overlevelsen av samiske religiøse tradisjoner. Stedsnavn som
Sáivu, Bassi, Áiles, Háldi og Áahka forteller at dette er hellige
fjell, og at de finnes i alle samiske områder.
Disse praksisene
er nå kritisk truet. Mange samer føler i dag på en sterk avmakt
når de ser at deres hellige fjell gradvis endres og bygges ned gjennom
storsamfunnets grep. Dette er fordi disse kulturelle og kanskje
mykere naturverdiene så lett overses i møte med økonomiske hensyn
for storsamfunnet. Økt tilrettelegging for vindkraft, turisme, gruvedrift,
vannkraft og annen infrastruktur fører til at disse tradisjonelle
praksisene knyttet til naturen stadig svekkes.
Nå er problemstillingen
aktualisert gjennom planer for vindkraftutbygging ved mange hellige
fjell, bl.a. Rásttigáisá og Aahkansnjurtjie i Hattfjelldal.
På tross av Grunnloven,
utredninger, kulturminnelov og kulturminnepolitikk følger Norge
i praksis ikke opp sine forpliktelser overfor samene. Vi støtter
derfor SVs reviderte forslag i saken, om at Sametinget skal være tett
involvert hele veien.
Marianne Haukland (H) [18:34:44 ] : Denne saken kom veldig
«plums» på, så alle var ikke til stede da jeg som saksordfører holdt
mitt innledende innlegg her. Men det jeg ønsket å påpeke, er at
vi allerede har gode verneordninger, og at de ordningene som eksisterer
i dag, også tar opp i seg samiske hellige fjell og samiske hellige
steder. Da tok jeg fram eksempelet med at mange av disse stedene
allerede er registrert i databasen Askeladden. Der er det allerede
registrert et hellig fjell, og det begrenser ikke muligheten for
at man kan registrere flere i framtiden.
Samtidig sier
regjeringen i Meld. St. 16 for 2019–2020, Nye mål i kulturmiljøpolitikken,
at man også skal utvide dette registeret, slik at flere som eier
informasjon om kulturmiljøer og kulturområder, skal kunne få lov
til å delta og gå inn og registrere disse kulturminnene i det registeret.
Dette gjelder bl.a. Sametinget, som jeg oppfatter som en part man
lytter til. Nå har Sametinget etablert sin egen kulturminnemelding,
som de nylig har vedtatt. Jeg regner med at den vil bli oversendt
Riksantikvaren, slik at den også blir gjort kjent i departementet. Der
tar de opp dette med hellige fjell.
Da vi behandlet
stortingsmeldingen om nye mål i kulturmiljøpolitikken, ble det i
innspillet fra Sametinget ikke nevnt noe om hellige fjell, men det
er veldig mange bilder og eksempler fra bl.a. samiske helligsteder
i den meldingen. Så jeg oppfatter virkelig at man snakker med og ikke
bare om den
samiske befolkningen.
Så vil jeg bare
påpeke at det som ble sagt her fra talerstolen av bl.a. Rødt, om
at samiske barn ikke har rett på undervisning på eget språk, ikke
stemmer. Jeg oppfatter egentlig at samene har veldig stor rett til
reell selvbestemmelse, og spesielt i de samiske områdene. Derfor vil
jeg si at Stortinget bør være forsiktig med å gå inn og vedta noe
før man kan ha en debatt om det i de områdene det faktisk gjelder.
Det er ikke nødvendigvis sånn at det bare er de samiske interessene
i de samiske områdene som er viktige å lytte til, det kan også gjelde
dem som bor der og ønsker å ha et næringsliv og et godt liv der man
bor, og da kan det oppstå gnisninger mellom interesser.
Jeg har selv
uttalt meg negativt om vindkraft, bl.a. på et hellig fjell, men
også fordi jeg mente det var viktig at man ikke bygde ned viktig
natur. Jeg tror det er viktig at vi alle klarer å se de forskjellige
perspektivene, og at Stortinget ikke er så hardhaus og bombastisk
at man vedtar ting uten å tenke seg nøye om.
Per Espen Stoknes (MDG) [18:37:51 ] : Det er fint at regjeringen
varsler at det skal utarbeides en ny kulturmiljølov, og bra at Sametinget
skal være tett involvert. Men så lenge man bare utreder, frykter
vi at dette vil føre til ytterligere utsettelser – på samme måte
som så mye som tidligere har vært lovet, men ikke blitt fulgt opp
i praksis.
I og med at dette
ser ut til å bli dagens kanskje siste innlegg, skal jeg avrunde
med noen ord fra Nils-Aslak Valkeapää som går til essensen i dette:
«Hører du livets lyder
i elvebruset
i suset fra vinden
Det
er alt jeg vil si
Det er alt»
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 23.
Dermed er dagens
kart ferdigbehandla. Ber nokon om ordet før møtet vert heva? – Det
er ikkje sett, og møtet er heva.
Votering, se torsdag 25. mars